Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 305 S (2021–2022), jf. Dokument 8:156 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 15 [10:02:14]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Kjell Ingolf Ropstad, Olaug Vervik Bollestad og Dag-Inge Ulstein om å frita husholdningene fra nettleie (Innst. 305 S (2021–2022), jf. Dokument 8:156 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) [] (ordfører for saken): De skyhøye strømprisene gir gode grunner til å stille spørsmål ved hvordan vi finansierer strømnettet, slik Kristelig Folkeparti gjør i og med representantforslaget vi behandler i dag. Jeg vil takke Kristelig Folkeparti for at de reiser denne debatten.

I en tid der både Statnett og kraftselskapene tjener enorme summer, i form av enten flaskehalsinntekter eller høye strømpriser, spør folk seg hvorfor nettleien skal være så høy. Til dels følger også nettleien markedsprisen på strøm. Det såkalte nettapet beregnes deretter, dvs. at selv om selve tapet ikke har blitt større, blir det større i kroner og øre for forbrukerne når prisene stiger.

En annen faktor som svekker legitimiteten til dagens nettleiemodell, er det faktum at den delen av nettleien som skal gå til energieffektivisering gjennom Enova, ikke har kommet husholdningene til gode. Akkurat denne problemstillingen har vært gjenstand for debatt i Stortinget og komiteen før, ikke minst i forbindelse med behandlingen av tillegget til energimeldingen, som vi skal diskutere mer på torsdag.

En samlet komité viser i denne saken til hvordan dagens nettleie er innrettet. Selskapene har monopol på sine tjenester innenfor sitt område og avgjør selv hvilke investeringer de tar, ut fra en vurdering av nytte og kostnad, mens Reguleringsmyndigheten for energi, RME, regulerer nettselskapene. RME har f.eks. tillatt økte inntekter som følge av nettapet, som altså følger markedsprisen.

Komiteen understreker også at både geografiske avstander og topografiske forhold påvirker nettleien. Videre består nettleien av et fastledd, og innretningen skal endres fra og med 1. juli, altså etter at saksordførermerknaden ble skrevet. En samlet komité påpeker at fastleddet i dag er likt for alle husholdninger innenfor et selskap, uavhengig av betalingsevnen. Dette er fortsatt et problem, selv med de endringene som trer i kraft i juli.

Jeg oppfatter at dette også er utgangspunktet for representantforslaget, og jeg deler forslagsstillerens bekymring over at nettleien er innrettet på en måte som ikke tar hensyn til betalingsevne. Dermed risikerer vi at noen husholdninger belastes uforholdsmessig.

Utbygging av nettet krever betydelige investeringer, og det er også politisk uenighet om hvilke prosjekter som bør prioriteres. Det er planlagt en rekke store, nye overføringslinjer internt i Norge de kommende årene, og dette kan få usosiale konsekvenser om det fordeles over dagens nettleiemodell. Selv om noe nedbetales ved hjelp av flaskehalsinntekter, utgjør nettleien den finansielle sikkerheten for slike utbygginger, uten at det automatisk kommer husholdninger og industri til gode.

Med dette fremmer jeg forslaget Rødt er med på i saken, og takker for samarbeidet i komiteen.

Presidenten: Representanten Sofie Marhaug har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Hadia Tajik (A) []: Bak denne saka ligg det gode intensjonar om å letta på den økonomiske byrda til mange familiar ved å frita dei for kostnader knytte til nettleige. Den Arbeidarparti-leia regjeringa har vore oppteken av det same føremålet, men gjennom andre verkemiddel. Me har bl.a. kutta i inntektsskatten for inntekter under 750 000 kr. Me har føreslått å dobla fagforeiningsfrådraget. Me har auka bustøtta. Og gjennom pandemien og i opptakten til straumkrisa har me både gjenoppretta og nyoppretta heilt konkrete ordningar for å letta på den økonomiske byrden til folk og familiar.

Når det gjeld dette forslaget, er me ikkje overtydde om at det er eigna til å oppnå det føremålet som det skal. Det viktige framover no er å få opp tempoet i nettutviklinga. Me kjem til å trenga meir kraft, og me kjem til å trenga eit straumnett som klarer å bera krafta ut der ho skal.

Den finansieringsmodellen me har i dag, er meir føreseieleg for nettselskapa, slik at dei kan gjennomføra vedlikehald og investeringar. På mange måtar er jo nettleiga i stor grad òg ei betaling på etterskot for investeringar som er gjorde. Det betyr at ordninga som forslagsstillarane har kome med, inneber at me må finansiera nettleiga over statsbudsjettet, noko som òg kan bety at lokale nettinvesteringar må prioriterast opp mot andre føremål i ein sentralisert budsjettprosess, og det er ikkje gjeve at det på ein tilfredstillande måte vil klara å vareta lokale omsyn.

Den førre regjeringa, som forslagsstillarane var ein del av, sette ned straumnettutvalet i fjor sommar. Det vil vera fornuftig å sjå forslag knytte til nettleige i samanheng med den heilskapen straumnettutvalet er bedt om å sjå på, og som dei legg fram si vurdering av om snaue sju dagar.

Det er òg mange teknologiske moglegheiter som denne regjeringa vil det skal verta lagt betre til rette for. Når studiar viser at nettet normalt har plass til 25 pst. meir straum enn det nettleigarane bruker, inneber det òg at kapasiteten kan verta utnytta betre med f.eks. meir bruk av sensorteknologi. Det kan òg bidra til mindre nettinvesteringar enn det det elles ville ha vore behov for.

I innstillinga er Heimdall Power nemnt. Eg vil òg gjerne nemna «start-up»-selskapet Easee, frå Rogaland, som leverer smarte ladeløysingar for elbil, slik at det er mogleg å fordela straum meir effektivt og utnytta eksisterande nettkapasitet på ein betre måte enn i dag. Det er viktig for Noreg at den typen «start-up»-ar finst, at dei lykkast med innovasjonen sin. Det skaper verdiar, det sparer natur og miljø for belastning, og saman med andre verkemiddel kan det bidra til å få ned kostnadene knytte til straumbruk.

Bård Ludvig Thorheim (H) []: Gjennom behandlingen av denne saken har det blitt stadfestet en relativt bred enighet om at vi har en ordning med nettleie som fungerer godt etter det som er hensikten med nettleien. Jeg tror at når det gjelder formålet med å gjøre strømregningen billigere for folk, er det andre virkemidler enn nettleien man må se på. Der er vi i god gang med å foreslå hvordan vi kan få en raskere kraftutbygging, og rapporten fra strømnettutvalget nå i juni vil også bli viktig.

For Høyre er det særlig to områder som er viktige når vi tenker på nettleien. Det ene er at vi nå har en unik mulighet til å digitalisere, modernisere og effektivisere bruken av nettet med ny teknologi. Her finnes det mange løsninger, bl.a. sanntidsmåling av strøm som går i nettet. Vi må få disse teknologiske løsningene til å kunne bli brukervennlige for forbrukerne, sånn at vi kan ha en bedre kontroll med bruken av strøm og dermed også med nettbelastningen. På den måten kan vi bruke det nettet vi har, mye mer effektivt.

Det andre er selvfølgelig at vi trenger en nettleiemodell, som regjeringen har jobbet mye med, som sikrer prinsippet om at det skal lønne seg å bruke strøm når det ikke er så stor belastning på nettet, og omvendt. Det er noe som er samfunnsøkonomisk klokt å gjøre, og det er et prinsipp som også vi i Høyre støtter.

Siv Mossleth (Sp) []: Vi har hatt en høst og en vinter med ekstremt høye strømpriser i Sør-Norge. For å avhjelpe situasjonen har regjeringa levert kortsiktige tiltak i form av strømstøtteordningen. Samtidig skal det følges opp med langsiktige grep, og man vil komme tilbake til dette både i statsbudsjettet til høsten og i oppfølgingen av energikommisjonen, som leverer sin utredning i desember.

Når vi diskuterer strømregningen til folk, er det to elementer som er sentrale, strømpris og nettleie, og i denne saken diskuterer vi sistnevnte. Vi vet at mange strømregninger er uoversiktlige, og mange tenker nok ikke over forskjellen mellom strømpris og nettleie. Men nettleien har flere viktige funksjoner, og derfor mener Senterpartiet at forslaget i denne saken er uklokt.

Først og fremst dekker nettleien drift, vedlikehold og investeringer i strømnettet og gir nettselskapene mulighet til en rimelig avkastning på investert kapital ved effektiv drift. Selskapene har monopol på sine tjenester innenfor sitt område og avgjør selv hvilke investeringer de tar, ut fra en vurdering av nytte og kostnad. Hvert år settes det en tillatt inntekt for hvert enkelt nettselskap.

Man kan se på strømnettet som en motorvei. Det må dimensjoneres etter den timen i året som det er mest trafikk, og da er det klokt å prøve å fordele trafikken mer, heller enn bare å bygge nye filer.

Det er vanskelig å se hvordan en ordning med finansiering over statsbudsjettet, der lokale nettinvesteringer vil måtte prioriteres opp mot andre formål i en sentral budsjettprosess, vil kunne gi nettselskapene nødvendig forutsigbarhet til å sikre dette bedre enn i dagens modell. Derfor synes Senterpartiet at forslagene som fremmes, er ukloke.

Jeg vil til slutt understreke at jeg ser fram til strømnettutvalgets utredning, som skal presenteres innen 15. juni. Utredningen kommer til å være sentral i den videre nettpolitikken. Det står også i Hurdalsplattformen at regjeringa vil innføre en utjevningsordning som bidrar til jevnere nettleie i hele landet. Det er et viktig arbeid som er nødvendig å gjøre, og som dessverre har vært nedprioritert i en årrekke.

Lars Haltbrekken (SV) []: Strid rundt nettutbygging er ikke av ny dato. En av de største naturverndemonstrasjonene i Norge fant sted bare et par steinkast herfra, i november 1946. Da var det 30 000–40 000 mennesker som møtte opp i borggården utenfor Oslo rådhus, for å protestere mot bygging av kraftlinjene gjennom Oslomarka. I dag – ganske mange år etter – gjør effektivisering av strømnettet det mulig å rive en av de linjene som det den gangen ble protestert mot, og tilbakeføre området til naturen.

Utbygging av nett koster både natur og penger. Derfor er det viktig å sikre best mulig utnyttelse av nettet, sånn at vi sparer både natur og penger. Det er i den sammenhengen også viktig at nettleien bidrar til å redusere energiforbruket hos folk flest. Derfor var den modellen for nettleie som holdt på å bli innført fra 1. januar, så viktig å få stoppet. Det var en modell som dessverre ville gjort det mer ulønnsomt å energieffektivisere i de tusen hjem. Vi er glad for at regjeringen nå endrer denne modellen og sikrer at energileddet får en større vekt og en større andel av regningen, i stedet for at det er det faste leddet som er det største.

Så til Kristelig Folkepartis forslag her i dag, om å gjøre nettleien til en del av statsbudsjettet. Vi tror det er et veldig uklokt forslag som kan gå ut over effektivisering av nettet. Det vil også kunne føre til at vi får større forskjeller i landet knyttet til satsingen på den nettoppgraderingen som er nødt til å gjøres. Vi fremmer i stedet, sammen med Rødt, et forslag hvor vi ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med en ordning som sikrer bedre geografisk og sosial utjevning når det gjelder nettleien.

Ola Elvestuen (V) []: Vi har i dag et system for finansiering og utvikling av nettet, og det fungerer. Nettkundene betaler for nettutviklingen, og Reguleringsmyndigheten for energi setter inntektsrammen og dermed også den overordnede prisingen av nettet. Som flere har påpekt, er det også store muligheter til å utnytte det nettet vi har mer effektivt. Det er også en merknad i saken som viser til Heimdall Power og utviklingen av deres sensor som én mulighet, og det er masse utvikling og nytenkning i den sektoren. Det er en merknad som jeg ser Venstre ikke er en del av, men det burde vi selvfølgelig vært, så jeg får si det herfra.

Venstre støtter ikke forslaget fra Kristelig Folkeparti om at man skal ta hele nettleien over statsbudsjettet. Likevel har også vi, med de ekstraordinære kraftinntektene som staten har hatt i vinter, vært for å tilføre noe midler til Statnett for å lette den investeringen og utbyggingen av nettet som vi kommer til å ha og måtte ha i årene framover.

Så venter vi – som andre – spent på strømnettutvalgets utredning. Det er et utvalg som det var viktig å nedsette, av forrige regjering, og den kommer på helt riktig tidspunkt. Så er jeg også glad for ny nettleiemodell. Den kommer nå fra 1. juli, men har fått en overgangsperiode på to år innen energileddet, som maksimalt kan være på 50 pst. av nettleien.

På bakgrunn av strømnettutvalgets utredning og for å påse at vi oppnår alt det vi ønsker med nettleien, nemlig både å jevne ut strømforbruket og stimulere til energiøkonomisering og egenproduksjon av strøm, særlig med solenergi, håper jeg at man – i de to årene – fortsatt vurderer hvordan innretningen på nettleien skal være.

Så er det et poeng, som for så vidt også Kristelig Folkeparti har, at vi i en situasjon hvor produsentene tjener så mye på kraftproduksjonen som de gjør nå, allikevel har et system der det bare er kundene som betaler transportkostnadene ved å sende den strømmen ut. På bakgrunn av strømnettutvalgets utredning mener jeg og Venstre at dette er et paradoks – og kanskje også en ny situasjon – og det trengs å vurderes nærmere om fordelingen burde være annerledes framover.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Jeg vil starte med å takke for gode innlegg. Selv om det ikke er støtte for Kristelig Folkepartis forslag, synes jeg det er en god debatt. La meg også være den første til å si at jeg synes modellen som er for nettleie i dag, har fungert godt. Det jeg mener er hovedproblemet med den – og særlig etter at utfordringene med den ble forsterket i vinter – er at den er veldig usosial, fordi vi betaler like mye i nettleie, uavhengig av økonomi. Det er ikke sånn at alle tiltak i samfunnet skal rettes inn for å være mest mulig sosiale, men jeg mener at nettleien faktisk er noe en kan se på. Derfor vil jeg også si veldig tydelig at jeg ser fram til den debatten som kommer når strømnettutvalget kommer med sin rapport nå om en uke eller to, fordi jeg tror at det er mye som kommer til å endre seg.

Kristelig Folkepartis forslag ville gjort noe med det usosiale aspektet ved nettleien. Vi kunne finansiert alt over statsbudsjettet, f.eks. skattefinansiert det eller på andre måter klart å finne penger. Det ville gjort at de som har sterkest rygg, hadde båret mer. Vi gjorde det med NRK-lisensen – med stor suksess, vil jeg si. Det kan ikke sammenlignes helt, det er jeg helt enig i, men det førte til at folk, som f.eks. en del av minstepensjonistene som ikke engang betalte skatt, slapp helt unna NRK-lisensen. Det er sosialt og bra innrettet.

Representanten Siv Mossleth fra Senterpartiet nevnte veibygging, og jeg synes faktisk en også kan trekke en parallell til veibygging. For en kunne sagt: La oss bygge alle veier i Norge med bompenger, det er brukerne som betaler alt sammen, og i tillegg er det førstemann til å søke som får lov til å bygge veien. Det er satt litt på spissen, men det er litt sånn nett bygges i Norge. Det finansieres av brukerne, og en betaler for den strømmen en bruker. Og så er det førstemann til å sende en søknad som får lov til å bygge, f.eks. en batterifabrikk, som det er stor konkurranse om i disse dager. Det betyr at sånn systemet har fungert til nå, har det fungert veldig bra. Jeg er veldig for at man skal presse monopolselskap til å være mest mulig effektive. Så modellen har fungert bra. Men nå er vi inne i en ny tid; det er en revolusjon på nettsiden.

Jeg har hørt mange av innleggene til statsråden som jeg synes er gode også om dette. Det kommer til å skje enormt mye. Vi bygger på mange måter landet på nytt, og et eksempel fra mitt hjemdistrikt, er Agder Energi Nett. De sier at på den kaldeste dagen i februar 2020 brukte en 1 250 MW i Agder. 1 250 MW – det er liksom toppen. Nå er det søkt om iallfall 1 800 MW ny kapasitet som skal bygges ut i nettet. Det er en enorm utbygging som kommer til å skje de neste årene. Når en da har forslag om å skjerpe dagens modell, slik at det blir enda mindre lønnsomt å være proaktiv som nettselskap og bygge ut – for bruker du penger og bygger nytt nett, straffes du økonomisk – så slår det feil ut.

Jeg erkjenner at vi ikke får flertall for Kristelig Folkepartis forslag i dag, men jeg er helt sikker på at det må en debatt til om hvordan nettleien skal innrettes i tiden framover. Derfor ser jeg fram til den diskusjonen som kommer til å komme i etterkant av strømnettutvalget nå om en uke eller to.

Presidenten: Representanten tar opp eget forslag?

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Det gjør jeg.

Presidenten: Dermed har representanten Kjell Ingolf Ropstad tatt opp det forslaget han refererte til.

Marius Arion Nilsen (FrP) []: Samfunnet skal elektrifiseres, og ifølge noen partier skal alt elektrifiseres. Det vil kreve enormt med kraft, det vil kreve et enormt kraftig og fleksibelt og vesentlig utbygd nett. Hvem som skal betale for alt nettet, behøves å avklares. Dagens modell for inntektsrammer, investeringer, nettinntekter og da modellen som beregner om man driver kostnadseffektivt i forhold til andre selskaper, er ikke optimal. Den belønner primært nettselskaper som kun foredler og drifter nettet, framfor å utvikle og utbygge det. Det er ikke gunstig, og det bør justeres sånn at nødvendige investeringer og riktig takt sikres framover.

Nettselskapene har i flere møter med meg fortalt at dagens nettleie- og finansieringsmodell ikke møter framtidens samfunns krav og behov for rask nettutbygging. Hvis man mener alvor med å elektrifisere samfunnet, hvis man mener alvor med at man skal møte morgendagens utvikling, må man se på en modell som treffer bedre enn det dagens gjør. Det planlegges en enorm omstilling av samfunnet, men virkemidlene henger ikke på greip.

Vi i Fremskrittspartiet ser nostalgisk på den tiden hvor man klagde over høy nettleie. Nettleien har jo druknet i klagene over de høye strømprisene, så det er en selvfølge at man må tak i dem også. Vi må se på en ny og bedre modell. Vi må se på en modell hvor investeringsrammene optimaliseres sånn at det er insentiver for å investere for framtidig forbruk. Det kan ikke være en bremsekloss. Det kan ikke være sånn at investeringer får et selskap til å framstå som mindre effektivt. Vi må se på en modell hvor parameterne justeres sånn at kostnaden tas i en kombinasjon av staten og kundene som brukere.

I tillegg til høye strømpriser, som jeg allerede har nevnt, har man moms på høye strømpriser, og som en annen også nevnte her, har man et nettap som skal dekkes inn med en spotpris. Det er en absurd situasjon at nettselskapene ikke har en fastpris, en systempris som kunne sikret at man får en lavere kostnad til nettselskapene, som igjen overføres til strømkundene.

Selv om vi ikke stemmer for dette forslaget, mener vi at dagens modell ikke er optimal, og vi mener at det bør ses på en ny og bedre løsning. Fremskrittspartiet kommer ikke med noen egne forslag akkurat her og nå, men i dialog med flere nettselskaper, strømkunder og andre ser vi på mulige løsninger for framtidig utvikling og framtidig nettutbygging som vil sikre at vi har tilgang på grønn og god kraft i lang tid framover.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg vil også starte med å takke for gode innlegg i en veldig viktig debatt.

Strømnettet i Norge er en viktig pulsåre og grunnlaget for et velfungerende samfunn på alle måter, og det er også grunnlaget for at vi skal kunne klare å lykkes med å ta tak i de nye utfordringene som ligger framfor oss. Om det er økte industriinvesteringer, eller om det er klimagassutslipp som skal kuttes og samfunnet som skal elektrifiseres, så er det sånn at det er strømnettet som er utgangspunktet for veldig mange av tiltakene og endringene som kommer til å skje – samtidig som vi som samfunn vil bli påført store tap dersom det er utfall i strømnettet. Så det at vi har et godt utbygd strømnett i hele landet, er forutsetningen for et velfungerende samfunn.

Bruk og utvikling av strømnettet finansieres i dag av alle nettets kunder. Nettleien er prisen som kunden betaler for tilknytning til og bruk av nettet. Nettselskapene er underlagt en omfattende konsesjonsprosess og reguleringer som skal sørge for at de utfører sine oppgaver på en effektiv måte, slik at nettleien til husholdninger og andre kunder ikke blir høyere enn nødvendig, og at berørte parter blir hørt også når vi skal bygge ut og videreutvikle nettet. Det er altså et nullsumspill som i utgangspunktet gjelder for nettselskapene, med et lite påslag.

I tiden framover vil vi stå oppe i et behov for å øke tempoet i utviklingen av nettet. Dagens finansieringsmodell gir nettselskapene stor grad av forutsigbarhet til å planlegge nødvendig vedlikehold av investeringene, men samtidig ser vi at det går for sent. Sånn sett er jeg også enig i at strømnettutvalgets rapport kommer til å bli viktig å diskutere videre, men kanskje først og fremst med tanke på hvordan vi skal få opp tempoet i nettutbygging, sånn at vi kan legge til rette for industriutvikling, sånn at vi kan legge til rette for fornuftige tiltak som bringer klimagassutslippene ned.

Når representantforslaget har til hensikt å foreslå en finansieringsordning der dette flyttes over på statsbudsjettet, skjønner jeg intensjonen, men jeg støtter ikke forslaget, for jeg tror det er krevende og vanskelig og kanskje ikke etter hensikten. Etter mitt syn er det vanskelig å se hvordan lokale nettinvesteringer skal prioriteres i en sentral budsjettprosess. Skulle nødvendig investering i nettet ikke bli gjennomført, vil nettselskapet enten måtte si nei til nye kunder eller akseptere at forsyningssikkerheten reduseres. Som samfunn tror jeg ikke vi vil akseptere det, fordi det er så store kostnader knyttet til det hvis ikke forsyningssikkerheten opprettholdes. Jeg ser heller ikke helt for meg hvordan en skal kunne gjøre disse prioriteringene på en god og samfunnsmessig riktig måte i tilknytning til statsbudsjettet. Jeg mener at vi må gi nettkundene riktige prissignaler om kostnadene i strømnettet, og at vi ivaretar og videreutvikler den modellen som allerede ligger der i dag.

Til slutt vil jeg påpeke at også regjeringen er opptatt av prisene på strøm og har gjort mange tiltak for å redusere disse.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Vi diskuterer for så vidt dette forslaget i en litt spesiell tid. Energimeldinga skal diskuteres på torsdag, og ikke minst skal strømnettutvalget komme med sin rapport den 15. juni. Likevel vil jeg utfordre statsråden, for vi deler mye av det samme synet på utviklingen framover. Jeg har forståelse for at regjeringa ikke ønsker å gå inn på endringer av finansieringsmodellen når det nå kommer en rapport rett rundt hjørnet, men utfordringen blir at hvis en skal gjennomføre så enorme utbygginger som det kan se ut til at en vil trenge, vil det i stor grad skyves over på kundene. En endring som er vedtatt at skal gjennomføres, er jo denne norm-andelen, som skal økes fra 60 pst. til 70 pst. for selskapene, altså at det straffer seg enda mer å bygge ut mye nett. Det skulle egentlig innføres fra 1. januar 2021, og så ble det utsatt til 1. januar 2023. Burde ikke den vært utsatt enda lenger i påvente av å se helheten i det strømnettutvalget foreslår?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først: Jeg tror vi har en i utgangspunktet god modell som har gjort at vi har klart å utnytte de investeringene som er gjort i strømnettet, samtidig som vi egentlig har klart å opprettholde et godt og samfunnsmessig sikkert og trygt strømnett i hele landet – som er et viktig grunnlag.

Jeg er opptatt av at når vi får strømnettutvalgets rapport, skal vi kunne ha gode diskusjoner om oppfølgingen av den. Der er kanskje hovedutfordringen å få opp tempoet i nettutbyggingen, sånn at vi klarer å legge til rette for industriutvikling – som jeg vet representanten er svært opptatt av i Agder-regionen, egentlig i hele landet – og samtidig sørge for at vi klarer å gjennomføre de utslippsreduksjonene vi skal legge til rette for ved å elektrifisere samfunnet i størst mulig grad, nettopp for å ivareta våre klimaforpliktelser. Jeg tror det kan komme veldig interessante og viktige debatter. Jeg vil ikke forhåndskonkludere på dette tidspunktet, men imøteser strømnettutvalgets rapport.

Kjell Ingolf Ropstad (KrF) []: Takk for svaret.

Samtidig er forhåndskonklusjonen på en måte at endringen skjer fra 1. januar 2023. Det er det som er litt spesielt når en ser den situasjonen en er kommet i. Jeg er enig med statsråden i at den kanskje største utfordringen er å få bygd ut nett og kapasitet så raskt som en ønsker. Hvis ikke må selskap etablere seg i andre land fordi en ikke har lyktes i Norge. Når en da har vedtatt at det skal straffe seg enda mer for selskapene å bygge ut nytt nett, med den finansieringsmodellen som er i dag, er ikke statsråden da enig i at en kanskje bør legge dette på is og avvente den gjennomføringen?

Jeg mener at man burde gått motsatt vei, at det i større grad skulle lønne seg for selskapene å være proaktive. Utfordringen med det er monopolselskap. Vi vil jo at de skal premieres for å drive mest mulig effektivt. Men i den fasen vi er i nå, må det jo lønne seg å investere i nytt nett.

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er særdeles viktig at en utnytter den infrastrukturen som det allerede er investert i, og at en har veldig tydelige effektivitetskrav gjennom nettleiesystemet. Det å utnytte nettinfrastrukturen på en god måte er helt avgjørende for at en ikke skal få uheldig økte nettleiekostnader som følge av det. Når vi kommer tilbake til strømnettutvalget, hvordan vi skal bygge ut nett raskere, er det aktuelt å diskutere f.eks. investeringsinsentivene som ligger i nettleiemodellen vi har i dag. Da er det naturlig å se alt dette i en litt større sammenheng, nettopp for å se om det er mulig å få til andre elementer som gjør at en kan bygge ut nett raskere, for det tror jeg er en nøkkelfaktor i utviklingen av samfunnet i fortsettelsen.

Ola Elvestuen (V) []: Nå fikk jeg litt svar i det siste svaret. Men én ting er jo hvordan vi skal finansiere utviklingen av bygging av nye nett. En annen side er hvilke insentiver vi har for å unngå å bygge unødvendig nytt nett. Der er den nye nettleiemodellen sentral. Det var strid om den før jul, og innføringen med økt effektdel ble utsatt til 1. juli. I vinter var det 29 organisasjoner, energiselskap, som ble enige om hvordan en ny nettleiemodell kunne se ut, og statsråden har delvis tatt disse til følge.

Da blir mitt spørsmål: Er statsråden – særlig når en får strømnettutvalgets rapport – fortsatt villig til å se på hvordan vi skal oppnå alle tre tingene når det gjelder nettleien? Det er at man skal ha en fordeling av forbruket gjennom døgnet, at man har insentiver for energiøkonomisering og insentiver for mer bruk av solenergi.

Statsråd Terje Aasland []: Det å utnytte nettet og den investerte infrastrukturen, som allerede er gjort, er særdeles viktig. Jeg husker veldig godt innføringen av energiloven. Jeg var selv energimontør da. Da fikk vi starten på det som handler om å utnytte allerede foretatte investeringer i strømnettet på en bedre måte enn det som er i dag. Det å fortsette med det er særdeles viktig for å holde kostnadene nede.

Jeg vil ikke forskuttere hvordan en framtidig nettleiemodell skal se ut. Det ligger til RME og myndighetene å håndtere det innenfor det som er viktig. Men jeg tror at det er en bra intensjon å opprettholde de insentivene som ligger til utnyttelsen av nett, til energieffektivisering og til det å få opp mer lokal energiproduksjon som viktige forutsetninger for å lykkes i tiden framover. Så jeg deler intensjonen. Om alt skal gå inn i nettleiesystemet, er jeg mer usikker på, men f.eks. det å motivere til mer lokal energiproduksjon er særdeles viktig.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Sofie Marhaug (R) []: Jeg vil si litt mer om Rødts politikk, for jeg synes det er mange som har sagt at dagens modell har fungert godt fram til nå. Det tror jeg egentlig det er litt større uenighet om enn det som kommer til uttrykk i denne debatten. Rødt mener f.eks. at det var feil å prioritere utenlandskabler som NorNed, NordLink og North Sea Link, som også forbrukere til dels har betalt for. I retur har de fått skyhøye strømpriser. Jeg får i alle fall mange e-poster daglig fra folk som ikke er spesielt fornøyd med nettleien, og som ikke synes det har fungert spesielt godt.

Det er heller ikke riktig at dagens finansieringsmodell nødvendigvis gir de aller beste prioriteringene. Nå kommer det et press for å bygge nord og sør tettere sammen. Det kan det finnes gode argumenter for, men akkurat nå kommer det presset først og fremst av en prissituasjon som ikke er spesielt bra, og som ikke vil tjene Nord-Norge og Midt-Norge bra, og som ikke vil tjene forbrukerne bra. Så her er det en stor avstand mellom hva som er lønnsomt for Statnett og kraftprodusentene, og hva som er lønnsomt for forbrukerne. Da vil jeg si at kanskje den største urettferdigheten akkurat nå er knyttet til nett-tapet, som altså følger markedspris – noe for så vidt også representanten fra Fremskrittspartiet var inne på, og som jeg var inne på i mitt første innlegg – som gjør at forbrukerne betaler dobbelt opp for høye strømpriser: først i form av høy spotpris, hvis de har det, og så i form av økt nettleie som følge av markedspris. Det er på mange måter et ganske dysfunksjonelt system. Det er ikke gitt at det vil bli mer eller mindre effektivt med den modellen som Kristelig Folkeparti skisserer. Nettopp derfor er det så viktig at vi diskuterer dette litt grundigere enn vi har gjort før, for den utviklingen vi har sett de siste årene, har vært at vi har bygd flere utenlandskabler mens vi har et stort vedlikeholdsetterslep på vårt eget kraftnett. Jeg vil ikke si at det er en modell som har fungert spesielt godt.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel