Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 318 S (2021–2022), jf. Dokument 8:216 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 16 [10:40:05]

Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Sofie Marhaug og Geir Jørgensen om jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning ved bygging av sentralnett (Innst. 318 S (2021–2022), jf. Dokument 8:216 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Terje Halleland (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først takke komiteen for et ryddig og godt samarbeid i saken.

Vi behandler et forslag fra Rødt om å øke bruken av jord- og sjøkabel som alternativ til luftledning ved bygging av sentralnettet, men dette er vel også en sak som er en direkte oppfølging av søknad om ny 420 kV-forbindelse mellom Blåfalli og Gismarvik, som er til behandling i Norges vassdrags- og energidirektorat i disse dager.

Dette er en typisk sak hvor natur settes opp mot verdiskaping og arbeidsplasser, og om hvor mye en kan kompromisse i økte kostnader og tap av framdrift. Alternativer til kraftlinjer i luftspenn ser vi at det er mange som nå tar til orde for, og det er et ønske om å utrede jord- og sjøkabel i større grad. Det er i dag NVE som gjennomfører søknader om konsesjon, og som er ansvarlig for at søknadene er godt opplyst. I forbindelse med søknad om utbygging skal det gis konsesjon der samfunnsnytten er positiv, og det skal tas hensyn til andre miljø- og samfunnsinteresser. Konsesjonsbehandlingen bygger på prinsipper som er vedtatt av Stortinget, og som hovedregel for transmisjonsnettet skal det bygges som luftledning.

Kabler og kraftledninger er betydelige arealforbrukere og kan få relativt store visuelle og landskapsmessige konsekvenser, men det er ikke sånn at legging av jordkabel eller sjøkabel ikke medfører store inngrep. Det gjør de både i sjøbunnen og på land, og sjøkabel fører til naturinngrep i et økosystem som tidligere er lite påvirket av menneskelig aktivitet.

Flertallet i komiteen er opptatt av å følge Stortingets føringer for utbygging av viktige infrastrukturprosjekter og advarer mot å endre spillereglene underveis i prosessen. Det er viktig å ta med seg, spesielt i disse tider med svært høye kraftpriser, at mindretallsforslaget som behandles i dag, krever store tilleggsinvesteringer i strømnettet og innebærer betydelige kostnader som brukerne av nettet må betale. I tillegg vil man lokalt på Haugalandet skape stor usikkerhet om videre framdrift på tilgang på kraft, noe som igjen kan utfordre store verdier og tusenvis av arbeidsplasser.

Det er i dag en stor etterspørsel etter kraft nesten over hele landet, og dette vil kreve store investeringer. Når produksjon og forbruk ofte er på ulike plasser, krever det at vi må få flyttet kraft og etablert kraftlinjer. Alle vil ha kraft, alle vil ha arbeidsplasser, og det vil ikke være mulig uten at det vil koste inngrep i naturen.

Hadia Tajik (A) []: Det er ingen tvil om at auka elektrifisering gjer at det oppstår nye konfliktar om bruk av areal og diskusjonar om konsekvensane som det kan få for natur og miljø. Men sjølv om konfliktane kan vera nye, er avvegingane ganske kjende. Søknad om kraftleidningar vert behandla av NVE, som sørgjer for at sakene vert tilstrekkeleg opplyste, og det er òg ei saksbehandling som skal leggja til rette for medverknad.

Når me har eit prinsipp om ein hovudregel om luftleidningar for transmisjonsnettet, er ikkje det noko som er fritt for vanskelege avvegingar. Forslagsstillarane har heilt rett i at det bl.a. kan innebera ein konflikt med kulturlandskap og friluftsområde, men det er viktig å understreka at det kan jord- og sjøkablar òg ha. Det inneber som regel eit naturinngrep i eit økosystem som er lite påverka av menneskeleg aktivitet. Sjølv om det ikkje er like synleg for oss som det luftleidningar er, kan konsekvensane av jord- og sjøkabel for natur og miljø i nokre samanhengar til og med vera større. I tillegg er det ein økonomisk dimensjon ved avvegingane som me ikkje kan sjå heilt bort frå, sidan investeringane i straumnettet òg inneber betydelege kostnader som brukarane av nettet må betala. Dette er heilskaplege avvegingar som ein gjer best i forbindelse med ei konsesjonsbehandling, der nettopp lokale, regionale og sentrale myndigheiter er involverte.

Straumnettutvalet vart nemnt allereie i førre sak, men det er òg relevant her. Dei er også bedne om å sjå på og vurdera utviklinga av straumnettet og gje anbefalingar. I Arbeidarpartiet er me opptekne av å finna langsiktige og gode løysingar på det aukande kraftbehovet som Noreg har, og korleis me kan sikra produksjon og forflytting av kraft på best mogleg måte framover. Det er noko som må vurderast og behandlast på ein heilskapleg måte. Det vil oppfølging av straumnettutvalet gje oss anledning til å kunna gjera.

I tillegg er den konkrete saka om forbindelse mellom Blåfalli og Gismarvik til behandling i NVE. Det er òg omtalt i representantforslaget. Det er ikkje naturleg at me føregrip den saka frå Stortinget si side, sjølv om mange av oss, særleg me ifrå Rogaland, følgjer saka med stor interesse og er opptekne av løysingar for kraft og arbeidsplassar der.

Ove Trellevik (H) []: Takk til saksordføraren for fine og gode merknadar. Høgre støttar at luftleidning skal vera hovudprinsippet. Me deler argumentasjonen til Arbeidarpartiet på alle punkt, men eg trur me i framtida vil oppleva at tidsaspektet kjem til å verta viktigare og viktigare.

I samband med energimeldinga som me skal behandla om eit par dagar her i salen, kjem me til å vedta at me skal ha hurtigspor for industrietableringar, altså at det skal gå fortare å byggja ut nett. Eg tenkjer at det på kysten, der eg kjem frå, er eit svært nødvendig grep for å koma vidare. Ute på kysten har me enormt store kraftbehov i forbindelse med elektrifiseringa som skal skje i samfunnet, ikkje minst ute på sokkelen, og me har òg svært mange nyetableringar av bedrifter. Krafta vert produsert inne i fjordane våre, og me har behov for krafta utmed kysten.

Statnett indikerer at det vil ta 10–12 år å få ei ny kraftlinje på plass frå f.eks. Modalen og ut til Kollsnes. Det tek berre eit par år å byggja linja, men altså 8–10 år i saksbehandling. Me bør kanskje erkjenna at det er for lang tid. Me tapar både konkurransekraft og ei rekkje investeringar som ønskjer å koma som ein konsekvens av f.eks. Northern Lights-prosjektet. Me bør kunna klara å byggja nett mykje raskare enn det me har gjort til no. Då kan det kanskje vera eit argument å bruka jord- og sjøkabel enkelte plassar, ikkje minst der det bur ein masse menneske som ønskjer å leggja det i ein kabel gjennom tettbygde strøk, gjennom byar og liknande. Eg trur det kan vera viktig for å få framdrift og fortgang i desse sakene.

Me skal ikkje gå på akkord med naturverdiane. Eg ser sjølvsagt at det kan vera viktige naturverdiar som vert ofra når ein skal bruka både jord- og sjøkabel, men at ein i større grad vil måtta vurdera dette, er eg heilt overtydd om. Eg håpar at me kan koma tilbake til det spørsmålet i ein annan samanheng, anten det gjeld som oppfølging av straumnettutvalet eller som oppfølging av energimeldinga, når me har behandla den. Det vert for oss feil å gå på dette i forbindelse med eit konkret forslag om Blåfalli og Gismarvik. Det er me heilt imot at me skal vedta i ein slik samanheng.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Dette er andre saka der spørsmål om sentral nettutbygging og alternativ til luftlinje kjem til Stortinget berre dette året. Det er med andre ord eit stort engasjement i sivilsamfunnet i Noreg for at ein skal setje dei negative konsekvensane av dei største overføringslinjene høgare på agendaen. Det at andre land sin energipolitikk får store konsekvensar for nettinvesteringar også i Noreg, gjer ikkje spørsmåla mindre brennbare i den aktuelle debatten. Prinsippvedtaket i samband med Meld. St. 14 for 2011–2012 om at transmisjonsnettet i hovudsak skal byggjast som luftleidning, blir med andre ord utfordra igjen og igjen av dei vi er sette til å representere – folket som bur i dette landet.

Det er kanskje ikkje tilfeldig at det er særleg stor uro rundt bygginga av den nye høgspentleidninga på Sør-Vestlandet, der det har vore ofra mykje natur til vindkraft, og der dei store, nye utanlandskablane har sine utspring. Elektrifisering vil utan tvil bety behov for meir nettutbygging, men ny produksjon og meir eksport er også faktorar som fører til meir nettutbygging. Kanskje nærmar vi oss rett og slett ei grense for aksept for naturtap i somme område.

Det er regionalt og tverrpolitisk engasjement mot å byggje denne nødvendige leidningstraseen i luftspenn frå Blåfalli gjennom Etne og Vindafjord til Gismarvik. Luftleidninga kjem i konflikt med natur og raudlista artar så vel som kulturlandskap og viktige friluftsområde. Den Norske Turistforenings Gullruta i Etnefjellet går t.d. langs delar av den planlagde traseen. Det at Etne kommune, næringsalliansen i Vestland og til og med Vestland fylkesting har fatta eit samrøystes vedtak der dei ber om at jord- og sjøkabel skal greiast ut som eit reelt alternativ på lik linje med luftspenn, synest eg bør vege tungt.

Vi er i ei brytingstid der vi er i ferd med å innsjå at naturverdiar må verdsetjast høgare. Vi kan ikkje lenger sjå på natur som gratis i utbyggingssaker. Det gjeld også for utbygging av sentralnettet. Eg meiner at siste ledd i føremålsparagrafen i energilova, som seier at det skal takast omsyn til allmenne og private interesser, må vere reelt. Det betyr at det store tverrpolitiske engasjementet i denne og fleire andre saker er signal frå private og allmenne interesser som bør lyttast til.

Difor støttar SV dei to mindretalsforslaga fremja av Raudt i denne saka. I det fyrste ber ein regjeringa kome tilbake med ei sak der prinsippet for bygging av sentralnett blir oppdatert med kriterium for betre varetaking av natur, jordvern og kultur. (Presidenten klubbar.) Vi støttar desse to forslaga, og eg tek dei med dette opp.

Presidenten: Representanten Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Siv Mossleth (Sp) []: Kraftledninger kan kun bygges, eies og drives i medhold av en konsesjon etter energiloven. Søknader om bygging og drift av kraftledninger behandles av NVE, som gjennomfører en konsesjonsbehandling og sørger for at saken er tilstrekkelig opplyst. Denne behandlingen er omfattende, med offentlige høringer og møter med berørte interesser. Videre skal saksbehandlingsreglene ivareta hensynet til medvirkning.

Transmisjonsnettet, gjerne kalt sentralnettet, er hovedveiene i kraftsystemet og forbinder produsenter og forbrukere i ulike deler av landet med hverandre. Prinsippet for konsesjonsbehandlingen bygger på prinsipper som er vedtatt i Stortinget, og som hovedregel skal transmisjonsnettet bygges som luftledning.

Både kabler og kraftledninger er betydelige arealforbrukere. Denne typen anlegg får derved relativt store visuelle landskapsmessige konsekvenser og andre miljøkonsekvenser. Legging av 420 kV som jordkabel og sjøkabel medfører store inngrep både i sjøbunnen og på land. Legging av sjøkabel fører som regel til et naturinngrep i et økosystem som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. Kabeltraseene vil helst følge de dypeste partiene til fjordene, hvor det er minst fare for ras og sideveis utglidning av kabelen.

Senterpartiet mener det er klokt å følge Stortingets føringer for utbygging av viktige infrastrukturprosjekter, og at det vil bli kostbart for samfunnet både økonomisk og av hensyn til avveiningen av natur- og miljøhensyn om man skal endre spillereglene underveis i lokale prosjekter uten å se helheten.

Investeringer i strømnettet innebærer betydelige kostnader som brukerne av nettet må betale. Strømnettutvalget skal vurdere bruken av strømnettet, og utvalget skal levere sin innstilling i juni. Det er viktig å understreke at vi har store investeringer foran oss i forbindelse med elektrifiseringen av samfunnet, og at det vil være stor etterspørsel etter kraft framover. Derfor må vi finne langsiktige og gode løsninger for hvordan det moderne Norge – med økende kraftbehov og hvor produksjon og forbruk ofte er på ulike steder – krever at vi forflytter kraft. Derfor må det gjøres grundige kostnytte-avveininger sammen med avveininger av viktige natur- og miljøhensyn.

Senterpartiet ser ikke noen grunn til å endre prinsippet for bygging av sentralnettet nå. Vi mener også at det er lite hensiktsmessig at Stortinget behandler enkeltstrekninger når det er fagetatene, som NVE og Olje- og energidepartementet, som sitter på den nødvendige kompetansen for å gjøre det.

Sofie Marhaug (R) []: I 2011 var jeg i Hardanger og demonstrerte mot monstermastene som skulle skjære tvers gjennom landskapet. Lokalbefolkningen protesterte; de var glad i naturen sin. Naturen hadde og har fortsatt en egenverdi. I går gikk lokalbefolkningen en politisk protesttur i Etne-fjellene. De vet at vi behandler denne saken i dag. Heller ikke de ønsker at naturen skal ødelegges. Høyspentledninger i luft er et større inngrep enn jord- og sjøkabler. Etter mitt syn har Norge råd til å ta større hensyn til naturen vår og ta vare på den. Vi har et demokratisk ansvar for å lytte til protester fra innbyggerne våre.

Det er behov for å oppgradere eksisterende nett og til dels også å bygge ut nytt. I Norge har vi en hovedregel – som helt sikkert er mest økonomisk, som i billigst – om at sentralnettet skal bygges som luftledning. Dette prinsippet kan komme i konflikt med en rekke viktige hensyn. Nylig har et flertall på Stortinget bedt om alternativer mellom Oslo og Bærum fordi det dreier seg om et tettbebygd strøk. På strekningen fra Blåfalli i Kvinnherad gjennom Etne og Vindafjord til Gismarvik i Tysvær på Haugalandet er det natur- og kulturlandskap som blir skadelidende.

At vi skal fortsette å bygge som før uten å ta større hensyn til alt fra bebyggelse til urørt natur, er en gåte for meg. I en tid der staten håver inn enorme summer i form av både flaskehalsinntekter til Statnett og kraftinntekter til kraftprodusentene, skal vi altså velge det billigste og minst skånsomme alternativet for eget nett. Det står ikke til troende.

Vi har bygget verdens lengste undersjøiske kraftkabel fra Kvilldal i Rogaland til Blyth i England, og ingen fra verken Arbeiderpartiet eller Høyre snakket og advarte om konsekvensene det fikk for økosystemet i havbunnen. Denne kraftkabelen tapper magasinene for kraft og vann når prisene er høye, og gir inntekter til Statnett som det er vanskelig i det hele tatt å forestille seg. Samtidig får vi beskjed om at det er vanskelig med jord- eller sjøkabel her hjemme. Forstå det den som kan.

I Danmark går de i motsatt retning. Et politisk flertall i det danske folketing ble høsten 2020 enig om nye retningslinjer for utbygging samt endringer av eksisterende kraftnett. De nye retningslinjene innebærer at langt flere høyspentledninger skal legges i bakken. Bakgrunnen for denne enigheten var å redusere antallet luftledninger, sånn at utbyggingen av el-infrastruktur blir skånsom og god for folk og natur. Jeg håper norske politikere vil gå i samme retning og anbefaler med dette Rødts forslag i saken. Og så vil jeg minne om at siste ord ikke er sagt: Strømnettutvalget kommer med sin innstilling 15. juni.

Ola Elvestuen (V) []: Det er nok mye av Rødts energipolitikk Venstre ikke er enig i, men akkurat i denne saken er vi helt enige. Venstre står også bak de to mindretallsforslagene i saken.

I 2011/2012 ble det vedtatt at sentralnettet som hovedregel skal bygges som luftledning – et vedtak som ble gjort samtidig som striden var på sitt høyeste om ny kraftledning og luftledninger i Hardanger, noe Venstre sloss imot den gangen. Vi mente, og mener fortsatt, at man der burde hatt en fullverdig utredning av en sjøkabel.

Når vi ser framover, og når vi vet at vi må bygge ut mye mer av kraftnettet vårt, er det én ting som nå trengs å mykes opp, eller oppheves, og det er nettopp prinsippvedtaket om at kraftnettet som hovedregel skal bygges som luftledning. Det vil i framtiden komme flere saker hvor det vil være strid mellom ulike naturinteresser og landskapsvernhensyn. Derfor trenger vi å ha fullverdige utredninger hvor vi også ser på jord- eller sjøkabler der det kan være aktuelt.

Det er riktig, som det sies, at det også er naturinngrep. Nettopp derfor trenger vi å vurdere disse opp mot hverandre, og mange steder vil sjøkabler kunne være et riktig alternativ. Det er et paradoks at der Statnett nå har oppgradert sjøkabler og strømnett de siste årene, har vært i Oslofjorden, mens det altså ikke er aktuelt andre steder. Som det ble nevnt tidligere, har vi i komiteen også hatt oppe ønske om en jordkabel gjennom tettbygde strøk mellom Oslo og Bærum. Komiteen har vært på studietur i Sverige og der fått høre om hvordan de legger jordkabler og store nettkabler under bakken i Stockholm.

Så til den aktuelle saken, som illustrerer det større bildet, som er ny linje mellom Blåfalli og Gismarvik: Der er det opplagt at det nye nettet gir store naturinngrep. Det går utover kulturlandskapet. Det vil påvirke viktige friluftsområder veldig negativt, f.eks. DNTs Gullruta i Etnefjellet. Det er ingen tvil om at vi her bør ha en utredning som også ser på alternativene for sjø- og jordkabel. Ikke minst for at vi skal kunne ta beslutningen, må vi vite hva det innebærer, hvilke kostnader det har – og så tar vi den riktige beslutningen.

Statsråd Terje Aasland []: Ved behandlingen av nettmeldingen i 2012 sluttet Stortinget seg til prinsippet for når jord- og sjøkabel kan vurderes som alternativ til luftledning. På de høyere spenningsnivåene innebærer bruk av jord- og sjøkabel høyere kostnader, egentlig vesentlig høyere kostnader enn luftledninger.

Bruk av kabel er hovedprinsippet i distribusjonsnettet, og terskelen for bruk av jord- eller sjøkabel øker med høyere spenningsnivå i nettet. Hovedhensikten er å begrense kostnadene for strømkundene – som vi diskuterte i forrige sak – og som betaler for byggingen og driften av strømnettet vårt, samt å få mest mulig kabling ut av hver investerte krone. For transmisjonsnettet er hovedregelen at nye forbindelser skal bygges som luftledning. Jord- eller sjøkabel kan unntaksvis vurderes.

Jeg mener kriteriene som er rammet inn tilbake i 2012, egentlig står seg godt den dag i dag. Der står det veldig tydelig:

  • der luftledning er teknisk vanskelig eller umulig, som for eksempel i byer og ved krysninger av større sjøområder

  • dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenlignet med luftledning og/eller en begrenset strekning med kabling kan gi en vesentlig bedre totalløsning alle hensyn tatt i betraktning

Så det er åpning for å vurdere det allerede, og jeg mener de rammene som er lagt, i utgangspunktet er tydelige, gode og samfunnsmessig riktige.

Konsesjonsbehandlingen etter energiloven skal sikre at utbygging av kraftproduksjon og nett skjer på en samfunnsmessig, rasjonell og god måte, og at det tas hensyn til berørte interesser. Konsesjon gis til nettanlegg som er samfunnsmessig rasjonelle. Ved vurdering av om kabling er et samfunnsmessig rasjonelt tiltak, må den eventuelle gevinsten i reduserte eller endrede naturinngrep veies opp mot de økte kostnadene, eventuell svekket forsyningssikkerhet og andre ulemper ved bruk av kabel og hva det innebærer.

Det gjennomføres omfattende utredninger basert på de konsesjonssøknadene som foreligger nå, og høringer av større nettiltak. Høringsuttalelser fra lokale interesser og virkninger for natur, kultur og andre berørte interesser blir grundig vurdert og avveid i dagens konsesjonsbehandling. Så jeg mener vi har en veldig god ramme for det.

Som vi var innom i forrige debatt, vil strømnettutvalget kanskje utfordre noen av prinsippene, og jeg imøteser den debatten. Når det gjelder Blåfalli og Gismarvik, er den saken til behandling, og jeg kan ikke forskuttere behandlingen. Jeg må vente til den eventuelt kommer på mitt bord for behandling der.

Så mener jeg til slutt at med utgangspunkt i diskusjonen i foregående sak, hvor Stortinget er veldig opptatt av å få ned kostnadene og begrense kostnadene for nettutbygging, er det noe underlig at en i denne sammenhengen bruker ord som at en har råd til å legge ting i kabel. Det er vesentlig dyrere å gjøre det, det er mindre håndterbart med hensyn til systemdrift, og det vil også være betydelige naturinngrep knyttet til kabling. Det er ingen grunn til å undervurdere nettopp de konsekvensene av kabling.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: For mange år sidan blei det eit stort kraftunderskot i Møre og Romsdal, bl.a. på grunn av etablering og flytting av kraftkrevjande industri. Det førte til enorme investeringar i straumnettet for å føre fram straumen – ein nærmast flytta straumen etter bedriftene.

Vil statsråden gjere noko for å leggje føringar for kvar det nye, store forbruket skal liggje i framtida, slik at ein skal kunne spare natur og samfunn for store investeringar som kanskje er unødvendige viss ein jobbar meir med lokalisering av industri?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg tror det er vanskelig å styre industriinvesteringer på den måten som representanten Kjerstad tar til orde for, men å sette nettutbyggingen inn en større sammenheng er særdeles viktig, og det er Statnetts oppgave i dag når det gjelder transmisjonsnettet. Det legges også et grunnlag for det gjennom konsesjonsbehandlingene som gjennomføres. Det å redusere konsekvensene for natur, miljø og samfunn er viktig, og det er en del av konsesjonsprosessene som gjennomføres.

Når det gjelder spørsmålet om man i større grad bør prøve å påvirke forbruket der hvor det allerede er et stort forbruk, og hvor infrastrukturen legger til rette for det, er det for en stor del allerede nedfelt i de industrietableringene som i hvert fall har gitt seg til kjenne i Norge så langt. Ofte er det i tilknytning til eksisterende industriområder, hvor mye av infrastrukturen er på plass, men der en kanskje trenger oppgraderinger for å få nok effektkapasitet inn til de industrielle formålene.

Birgit Oline Kjerstad (SV) []: Føremålsparagrafen til energilova er vesentleg i dette. Han seier at det skal takast omsyn til allmenne og private interesser i vurderinga av samfunnsnytta. I den konkrete saka som vi har diskutert, og som eg forstår at statsråden ikkje kan seie noko konkret om, må eg likevel spørje reint prinsipielt: Når fylkeskommunen, næringsforeiningar og kommunane ber om ei utgreiing – når er det nok for at ein skal kunne seie at desse interessene skal vurderast i desse sakene?

Statsråd Terje Aasland []: Aller først tror jeg det er klokt at en følger opp det som Stortinget har sagt, og Stortinget har vært veldig tydelig i hvordan en skal tilnærme seg utbyggingen av transmisjonsnettet, og hvilke hensyn en der skal ta. At det er stort engasjement og ulike vurderinger som ligger til grunn i disse sakene, er jeg fullstendig klar over. Når jeg eventuelt skal behandle den søknaden, vil jeg selvfølgelig få belyst alle sider av den og sette meg grundig inn i saken før jeg fatter en konklusjon.

Tilbake til energiloven: Den sier også at det skal være en samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av energiinfrastrukturen. Det mener jeg også er et begrep som må vektlegges i forbindelse med behandlingen, at en får en total behandling og en grundig konsesjonsbehandling, slik at en er helt trygg på at en fatter riktig vedtak.

Sofie Marhaug (R) []: Statsråden må ha misforstått mitt poeng både i denne og i forrige debatt. Da jeg klaget over høy nettleie, var det for kundene. Det er fortsatt ingen tvil om at f.eks. Statnett håver inn milliarder. Allerede i mars hadde Statnett en inntekt på 4,5 mrd. kr. Dersom de tjener mer enn 35 pst. over den tillatte inntekten, som er på 9,5 mrd. kr, som de ligger an til å gjøre i år, må Statnett betale en strafferente. Det har Statnett nå søkt om å få slippe. Dette endrer ikke på at kundene må betale mer i form av økt nettleie på grunn av det økte nettapet, som følger markedsprisen.

Kan statsråden fortsatt stå inne for at det ikke er noen i dette systemet som tjener gode penger akkurat nå?

Statsråd Terje Aasland (A) []: Nettselskapene har en inntektsramme som er tydelig regulert og fastsatt. De skal ikke kunne drive med stor fortjeneste. Det er veldig tydelige begrensninger i hva de kan ha som avkastning på investert kapital. Det er fordi en ønsker å ha kontroll med nettkostnadene ut mot sluttbrukerne. Jeg mener at det systemet vi har i dag, ivaretar dette.

Når det gjelder flaskehalsinntektene til Statnett, kommer de tilbake til nettet og reduserer slik sett nettleien for strømkundene i Norge. Det synes jeg er en god ordning. Vi kan godt diskutere utenlandsforbindelsene og konsekvensene av disse, men når det gjelder systemet som system, med flaskehalsinntektene til Statnett, går de tilbake i form av investeringer og eventuelt reduksjoner i nettleien i Norge. Det synes jeg er en veldig ok måte å gjøre det på.

Sofie Marhaug (R) []: Det er jo dette Statnett ikke har klart å gjøre. De tjener jo for mye. Det er derfor denne strafferenten slår inn. De har ikke klart å senke nettleien tilstrekkelig ut fra de inntektene de får. Derfor mener jeg at jeg har mine ord i behold når jeg sier at vi tjener gode penger, og at tiden nå er inne for å gjøre investeringer i kraftnettet, som kanskje koster litt mer enn det ellers ville ha gjort. Mitt oppfølgingsspørsmål er fortsatt: Mener statsråden at Statnetts forvaltning av flaskehalsinntektene fungerer etter intensjonen?

Jeg vil gjerne også utfordre statsråden på hva han vil svare Statnett på deres søknad om fritak fra strafferente, som de har sendt i et brev til statsråden.

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder strafferenten og diskusjonen om Statnett, tror jeg at jeg skal svare Statnett og det systemet på det.

Når det gjelder det å tjene gode penger akkurat nå på grunn av situasjonen med høye flaskehalsinntekter osv., er det inntekter som kommer strømnettet i Norge til gode, enten det kommer i år eller senere år. Dette er inntekter som går til investeringer i nettet, og som er med på å redusere nettkostnadene over tid. Så jeg mener fremdeles at systemet kan forsvares fullt ut. Selv om inntektene nå er store, er det inntekter som går til å sikre en infrastruktur som er en av de viktigste infrastrukturene i samfunnet vårt.

Ola Elvestuen (V) []: Mellom Blåfalli og Gismarvik bør definitivt jord- og sjøkabel utredes. Jeg mener vel også at det bør bygges.

Statsråden legger vekt på å følge opp stortingsvedtaket fra 2011/2012 i forbindelse med stortingsmeldingen og på at man skal ha en rasjonell utbygging av sentralnettet. Da er det viktig å påpeke at naturen har verdi, kulturlandskapet har verdi, og det er også andre samfunnsverdier som kan bli skadelidende ved en ensidig bygging av luftnett for sentralnettet.

Så mitt spørsmål er: Vil statsråden kun legge til grunn prinsippene fra Stortinget og den rasjonelle byggingen av sentralnettet, eller vil han vurdere og sørge for at også de andre verdiene ivaretas ved at det legges føringer for jord- og sjøkabel – og utredning av disse?

Statsråd Terje Aasland []: Når det gjelder sakene som eventuelt måtte havne på mitt bord som følge av ankebehandlinger osv., skal jeg sørge for at de blir ordentlig belyst – og at man går grundig inn i dem. Jeg mener grunnlaget for det som representanten tar opp i sitt spørsmål, særlig dette med miljøgevinster, allerede er tatt inn i ett av de unntakene som ligger her. Det står veldig tydelig at dersom ekstrakostnaden for kabling av en begrenset delstrekning kan forsvares med at det gir særlige miljøgevinster sammenlignet med luftledning, kan man legge kabel. Så jeg mener at det allerede er åpning for det gjennom det Stortinget har vedtatt.

Jeg mener det er viktig å følge opp det Stortinget har sagt når det gjelder kabelpolitikken – og faktisk forholde seg til det.

Ola Elvestuen (V) []: Samtidig kan jo statsråden ta initiativ til endringer og forslag overfor Stortinget.

Vi vet at så lenge føringen ligger der, om at det som hovedregel skal legges som luftledning, er det de forslagene som kommer. Så sier statsråden at han kun vil se på andre utredninger når enkeltsakene dukker opp. Mitt spørsmål er: Vil statsråden være villig til å sette i gang prosesser for å få endringer i de grunnlagene som er der, for oftere å få vurderinger av natur- og kulturlandskap og bruk av jord- og sjøkabler, og at det kommer inn i et system hvor dette skjer oftere og legges til grunn for arbeidet, eller er statsrådens holdning at her skal vi ikke gjøre noe, systemet fungerer?

Statsråd Terje Aasland []: Jeg mener at vi har et godt konsesjonssystem, og at man følger opp de ulike hensynene som skal avveies ved den konsesjonsbehandlingen som foreligger i dag. Når det gjelder tiden framover, får vi dette strømnettutvalget, som vi har vært innom flere ganger nå. Eventuelle temaer det tar opp, vil jeg drøfte videre – grundig – for å se om det er behov for å ta noen nye initiativ når det gjelder konsesjonsbehandling og hvordan man vurderer denne situasjonen.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel