Presidenten: Etter
ynskje frå energi- og miljøkomiteen vil presidenten ordna debatten
slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlem av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve høve til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Ole André Myhrvold (Sp) [12:54:12 ] (ordfører for saken):
Først vil jeg takke komiteen for samarbeidet i en sak med høy aktualitet,
avrenning av næringssalter til kystfarvann. Høyt nitrogeninnhold
og dårlig vannkvalitet får dramatiske konsekvenser for folk, dyr
og livet i både ferskvann og saltvann. Avrenning kommer først og
fremst av menneskelig aktivitet, som avløp fra bolig og industri,
moderne landbruk, akvakultur og fritidsaktiviteter.
Vannforskriften
skal sikre god vannkvalitet og god økologisk tilstand. Gjennom mange
år har norske kommuner nå jobbet i samarbeid med næringsorganisasjoner
og staten for å bedre vannkvaliteten. Det har vært et systematisk
arbeid for å oppnå såkalt god vannkvalitet. Særlig har arbeidet
pågått med stor kraft i området rundt Oslofjorden. Likevel er situasjonen
nettopp her svært alvorlig.
OECD har vurdert
Norges vannforvaltning, og de finner mye bra, særlig knyttet til
nettopp dette med medvirkning, organisering og gjennomføring. Derimot peker
de på at Norges andel av avløpsrenseanlegg med avansert rensing
er blant de laveste i OECD-området. Mange kommuner har avløpsrenseanlegg
som ikke oppfyller krav i verken regelverk eller tillatelser. Det
haster med å oppgradere Norges aldrende avløpsinfrastruktur.
Vannarbeidet preges
også av målkonflikter. Særlig gjelder det knyttet til landbruk og
matproduksjon. Målet om økt matproduksjon og selvforsyning kan stå
i konflikt med målene i vannforskriften, fordi tiltakene som ofte
kreves, vil begrense areal og gjødselbruk.
Skal vi nå målet
om god økologisk vannkvalitet, kommer det med en kostnad, enten
for oss som husholdninger, i kraft av høyere vann- og avløpsgebyrer,
eller for landbruket, i form av lavere produksjon og derigjennom
lavere inntjening, som eksempler. For båtfolk, industri og fiskerinæring
vil andre tiltak og konsekvenser være aktuelle.
Det er derfor
viktig at de tiltak som iverksettes, og som er nødvendige, oppleves
som forholdsmessige. Det betinger at vi hele tiden forsker og følger
med på om tiltakene som iverksettes, har den nødvendige effekt.
Tiltak som iverksettes og ikke har effekt, vil oppleves negativt
og miste oppslutning og derigjennom svekke tilliten til systemet.
Et eksempel her
er at landbruket gjennom det arbeidet som har vært gjort de siste
årene, i større grad enn f.eks. kommunene opplever å ha blitt pålagt
en rekke tiltak. Det er derfor viktig at staten styrker oppfølgingen
av kommunene, slik at etterslepet innenfor vann og avløp tettes.
Regjeringen fremmer
nå nye tiltak for Oslofjorden, fordi det er her situasjonen akkurat
nå er mest akutt, men det er viktig at også resten av landet følges
opp for å sikre god vannkvalitet i hele landet – eller for å si
det som en ikke-herværende statsråd sikkert ville sagt det: for
å sikre det såkalte vannet vi alle er så glad i.
Bård Ludvig Thorheim (H) [12:57:36 ] : Jeg får fortsette med
å snakke om vannkvaliteten langs hele kysten, som vi alle er så
glad i. Oslofjorden er likevel spesiell. Det bor rundt 1,6 millioner
mennesker i dette natur- og rekreasjonsområdet, og mange, fra alle
kanter av landet, kommer på ferie for å nyte noen av strendene og
naturen man har å by på rundt Oslofjorden. Det er et veldig tett
bebygd område, men det er også et av de mest artsrike marine områdene
i Norge.
Det viktigste
vi kan gjøre for raskt å få en bedre vannkvalitet i Oslofjorden,
er å følge opp den planen som Solberg-regjeringen la fram i 2021
for en rik og ren Oslofjord. Der ligger alle verktøyene, og det
er heller et spørsmål om prioritering og tid for å følge dette opp raskt,
for det er en svært dramatisk og kritisk situasjon for det marine
miljøet i Oslofjorden. Det er da opp til regjeringen å følge det
opp.
Dette representantforslaget
uttrykker også bekymring for vannkvaliteten og nitrogenutslipp langs
resten av kysten. Da er det også viktig å være klar over at Havforskningsinstituttet
sier at det er en helt klar forskjell, for nitrogenutslipp langs
den øvrige kysten har ikke en påvist negativ effekt, sånn som det
gjøres i dag, men det er også viktig å følge med på. Vi skal ha
en god vannkvalitet langs hele kysten.
I forbindelse
med behandlingen av og voteringen over dette representantforslaget
har jeg et håp om at forslag nr. 4, fra Venstre og Høyre, kan få
flertall. Jeg vil innstendig be både regjeringspartier og opposisjonspartier
om å tenke over om man ikke kan støtte dette forslaget. Ved å vedta
det vil vi allerede i høst få en god oppdatering fra regjeringen
på hvor man står i arbeidet med å følge opp den planen som er lagt
for Oslofjorden, men også for vannkvaliteten langs kysten. I tillegg
ber man regjeringen om å legge fram forslag til hvordan arbeidet
kan forseres. Det er det signalet jeg håper at Stortinget gir i
dag. Det vil være samlende og bra for oppfølgningen av Oslofjorden.
Jeg tar opp det
nevnte forslaget.
Presidenten: Representanten
Bård Ludvig Thorheim har teke opp det forslaget han refererte til.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:00:57 ] : Reint vatn er grunnleggjande,
og gjødsel og næring er viktig, men for mykje gjødsel og næring
er gift. Førre veke hadde vi ei sak der vi diskuterte dumping av
gruveavfall i fjordane. Vi ønskjer å stanse det. Søndag 5. juni
var det verdas miljøverndag, og vi blei minte om at det er kode
raud for miljøet. Natur og klima toler ikkje forbruksnivået vårt,
og vi bruker og belastar naturen altfor mykje, også livet i vatnet.
Havforskingsinstituttet
melder at fisken i Oslofjorden sym rundt med mangelsjukdomar og
store sår, og ein fryktar at det er eit resultat av endringane som
skjer når mikrolivet på botnen og i vatnet blir endra av overgjødsling
og menneskeleg påverknad.
Ja, vi har vassforvaltningsplanane,
og det er eit viktig steg. Men det går ikkje fort nok å ta grep.
Det er kode raud for naturen, og vassmiljøet er ikkje eit unntak. Tvert
imot, det må takast grep, og det fort.
Når ein ser statistikken
over utslepp, trengst det at ei meir systematisk overvaking blir
sett i verk, og det trengst tiltak for å beskytte vassmiljøet i
fjordane våre langs kysten. Når nitrogen- og fosforgjødsling frå
fiskeoppdrett har sjudobla seg dei siste 30 åra, og utsleppa har
gått frå 1,5 millioner tonn i 1990 til nesten 12 millioner tonn
i 2020, nesten ti gonger meir enn utslepp frå avløp, og nesten 15
gonger meir enn frå jordbruket, er det på tide å stanse opp og spørje
seg kva som er på veg.
Det er så mykje
dyrare å reparere enn å førebyggje. Om det skal skje via vassforvaltingsplanane
eller på anna vis, er eg ikkje mest oppteken av, men vi må ha betre
overvaking av vassmiljøet og ei meir heilskapleg forståing av korleis
vi skal ta betre vare på det. Det er eg heilt overtydd om. Målet
må vere å bringe vasskvaliteten innanfor krava til god tilstand
eller betre, jf. krava i vassforskrifta § 4, innan 2027.
Det er ikkje nemnt
i merknadene frå komiteen at vi får tilført store mengder nitrogen
og fosfor med straumen frå både Austersjøen og dei folkerike og
intensivt drivne jordbruksområda rundt Nordsjøen, i tillegg til våre
eigne utslepp. I og med at det er særleg havbruk som har hatt vekst
og den næringa ikkje har krav om utsleppsløyve, meiner vi at det
bør gjerast eit arbeid for å implementere vasskvalitet i trafikklyssystemet
på ein systematisk måte. Vi må sørgje for å få fortgang i investeringar
i reinseanlegg i fjordsystema, som er mest belasta.
Eg tek opp forslaga
SV er ein del av.
Ingrid Fiskaa hadde
her teke over presidentplassen.
Presidenten: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Ola Elvestuen (V) [13:04:20 ] : Jeg vil takke forslagstilleren
for et viktig forslag om å beskytte norsk kystnatur mot nitrogenforurensning.
Venstre tok i
sin tid initiativ til å få på plass en helhetlig tiltaksplan for
Oslofjorden, og forrige regjering leverte den. Når en sånn tiltaksplan
er levert, ligger mange av svarene på hva vi må gjøre, i tiltaksplanen,
men som på andre områder: Ingenting er gjort før tiltakene er gjennomført,
og her må det holdes et trykk over lang tid.
Flere har nevnt
Oslofjorden. Da er det er viktig å ta med at når vi sier Oslofjorden,
er det området fra svenskegrensen til Agder. Det er et stort område
som tiltaksplanen skal gjelde for. Hovedproblemet i ytre deler av fjorden
er kommunale avløp, og det er utslipp og avrenning fra landbruket.
Det er de to største problemene. Det er viktig å huske på at vi
ikke må gjøre feil, for i Oslofjorden ble situasjonen vesentlig
forverret i 2012 da daværende landbruksminister Trygve Slagsvold
Vedum opphevet forbudet mot høstpløying. Så har det siden da, fordi
statsforvalteren har myndighet til å stille strengere krav, blitt
gradvis litt bedre igjen. Men situasjonen ble vesentlig verre fra
2012. Så feil må ikke gjøres.
Så må vi gjøre
de riktige tingene. Vi trenger å få på plass en ny gjødselvareforskrift.
Den skal nærmest være klar til å kunne vedtas. Den må på plass.
Og vi trenger også å få på plass regelverket for å ha et eget gebyr
for overvann, sånn at overvannshåndteringen kan få en helt annen
systematikk framover. Det vi trenger, er etter hvert å få et regenerativt
landbruk som binder mer karbon og mer næringsstoffer enn det slipper
ut.
Så tar forslaget
også opp problemene omkring oppdrettsnæringen. Det er klart at den
største nitrogenforurensningen kommer fra Rogaland til Finnmark.
Det forslaget ser på, er at vi må ha en mye bedre overvåking, sånn
at det kan settes inn tiltak i de fjordene hvor de største problemene
er, for å unngå at det blir en overgjødsling. Da er det ikke tvil
om at det er mer bruk av lukkede anlegg som kommer til å være løsningen.
Så helt til slutt:
Venstre støtter også at vi innfører en nitrogenrensing, senest innen
2027, der det er helt nødvendig. Vi må få på plass nitrogenrensing
i de verste områdene i de ytre delene av Oslofjorden, og da bør
Stortinget fatte et vedtak om det.
Rasmus Hansson (MDG) [13:07:39 ] : Oslofjordens økosystem er
nesten ødelagt. Den største trusselen mot det lille økosystemet
vi har igjen, er for mye nitrogen fra avløp og jordbruk, i tillegg
til økt temperatur.
Det finnes ingen
enkle måter å redde økosystemer på, derfor trenger Oslofjorden virkelig
en samlet plan – nasjonal – for en gjenoppbygging som stopper alle
negative faktorer, som MDG har foreslått. Og flertallet sier det
samme: Redningen for Oslofjorden er å kreve en bred innsats på tvers
av ulike ansvarsområder. Men stortingsflertallet nøler fortsatt
med å omsette denne erkjennelsen i handling.
Nitrogenproblemet
er globalt. I Norge kommer ikke det problemet bare fra jordbruk
og kommuner, det kommer også fra oppdrettsanlegg som tilfører kysten
så mye næringssalter at Havforskningsinstituttet advarer. Det er
derfor MDG nå har foreslått en nasjonal plan for styring og begrensning
av avrenning fra næringssalter til kystfarvann, slik at vannkvaliteten
møter kravet til god økologisk tilstand – eller bedre – jf. vannforskriften
§ 4. Dette foreslår vi fordi vi nå har visst dette lenge uten å klare
å ta tak i det, og at de tiltakene som foreløpig er foreslått fra
forrige og denne regjering, sannsynligvis ikke vil gjøre jobben
godt nok. Det er bra at miljøministeren har varslet krav om nitrogenrensing
for kommuner rundt Oslofjorden, og den største jobben må selvsagt
gjøres av kommunene – prinsippet om at forurenser betaler er viktig.
Men nitrogenforurensing er også et resultat av statlig politikk.
Erfaringen viser at kommunene hver for seg ikke har penger og nok
politisk vilje til å oppgradere egne renseanlegg og få kontroll på
spredte avløp, økt avrenning fra jordbruk og annet areal – etter
hvert fra oppdrettsanlegg. Derfor kan ikke hele ansvaret og hele
regningen bare dyttes over på kommunene. Det er likevel dessverre
det det ser ut til at regjeringen gjør.
Grunnloven § 112
slår fast:
«Enhver har rett til et miljø som
sikrer helsen, og til en natur der produksjonsevne og mangfold bevares.»
Flertallet på
Stortinget mener tydeligvis at denne bestemmelsen betyr lite. Men
man trenger ikke sitte i kontroll- og konstitusjonskomiteen for
å skjønne at Oslofjordens miljøtilstand er i strid Grunnloven § 112,
og at det er regjeringens plikt å løse det problemet. Om 20 år får
vi se om regjeringen Støre har redusert nitrogenforurensingen nok
i Oslofjorden – og har snudd Oslofjordens økosystem tilstrekkelig.
Jeg håper regjeringen får rett i at deres politikk virker. Erfaringen
tilsier at MDG får rett.
Vi stemmer for
forslag nr. 4, fra Høyre og Venstre, i tillegg til forslagene vi
er medforslagsstillere til i innstillingen.
Statsråd Espen Barth Eide [13:11:05 ] : Dette er en sak jeg
virkelig brenner for, og jeg er glad for å kunne si at det er bredt
engasjement i regjeringen, akkurat som det er i denne sal, for at
vi nå må gjøre om på flere tiår med unnlatelsessynder. Alt som har
vært sagt her om Oslofjordens tilstand, er helt riktig. Det er svært
alvorlig. Det er et produkt av menneskeskapt aktivitet, og vi har
altså entropi, eller overgroing av at de gale tingene vokser opp
og fortrenger det livet vi vil ha. Vi vet nå med sikker kunnskap
hva som er de viktigste kildene til det. Det er mange, men de to
viktigste er avløp fra mennesker og avrenning fra landbruket, og
så er det en serie andre ting i tillegg.
Alle disse spørsmålene
er faktisk godt adressert i den helhetlige planen for Oslofjorden
som allerede ligger der. Det vi trenger nå, er ikke en ny plan,
men å gjennomføre den planen som allerede finnes. Det er også bygget
gode institusjoner rundt det, nemlig Oslofjordrådet, der staten,
statsforvalterne, fylkene, kommunene og andre interessenter møtes
og samarbeider om dette. Det neste møtet i det rådet skal være i
september, og det skal rapporteres på tilstanden og hvor vi ligger
an allerede før det møtet, faktisk nå i juni. Ønsket om at det skal
rapporteres i høst, har jeg altså ingenting imot, men vi kommer
til å rapportere tidligere enn det, om svært kort tid, og dette
er arbeid som er godt i gang. Jeg kan med en gang si at vi har et
kjempestort arbeid å gjøre, for her har det som sagt vært flere
tiår med unnlatelsessynder.
Når det gjelder
avløp, er det ingen tvil om at det er en av de viktigste kildene,
og da må man gjøre minst to ting. Man må selvfølgelig rense nitrogen
i alle de delene av nedbørsområdet som ender i Oslofjorden. Det
berører altså kommuner ikke bare i Oslo, Viken og Vestfold og Telemark,
men også oppover i Innlandet. De har fått klar og tydelig beskjed
om at her kommer det strengere krav. Noen har gjort en god jobb,
andre har ikke gjort det.
Spørsmålet er
ikke bare hva man gjør inne i renseanlegget, men også hvordan man
får avløpet til renseanlegget på en god måte. Vi har også tatt klare
grep med hensyn til landbruket, og det kommer nå, bl.a. fra Statsforvalteren
i Oslo og Viken, en rekke kloke innstramninger som jeg tror vil
spre seg til tilstøtende områder, knyttet til nye regler for både
høstpløying, overvintring i stubb, kantsoner og en rekke andre tiltak
som reduserer avrenninger fra landbruket. Mitt hovedpoeng er at
det vi mangler nå, er ikke en plan, men handling, og den handlingen
er vi klar til og i gang med å gjennomføre.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:14:27 ] : Det er bra at arbeidet
følges opp med den helhetlige planen, og det er fint at det også
skjer ting gjennom sommeren, men det å legge fram noe i forbindelse
med statsbudsjettet, er noe annet enn det å rapportere til Stortinget.
Jeg antar at statsråden kommer til å følge opp det.
Så vil jeg spørre
om gjødselvareforskriften, som er helt sentral. Vi har gitt uttrykk
for at regjeringen må komme tilbake til Stortinget med den. Hva
er status for det arbeidet?
Statsråd Espen Barth Eide [13:15:01 ] : Til det første vil
jeg si at vi skal rapportere allerede i juni, men jeg ser ingen
grunn til at vi ikke også kan rapportere på egnet måte til Stortinget.
Det vil jo være offentlig i begge tilfeller. I hvert fall for min
del gjør vi det gjerne også i forbindelse med statsbudsjettet, men
man trenger altså ikke vente til statsbudsjettet, for det kommer
en orientering før det.
Gjødselvareforskriften
står veldig høyt på regjeringens agenda. Det er helt riktig at det
er en viktig del av svaret for både Oslofjorden og de andre områdene
hvor vi har overgroing og dårlig vannkvalitet. Der vil vi sende ut
forslaget vårt på høring allerede i høst, sannsynligvis i august,
men i hvert fall tidlig i høst, og der kommer det altså nye regler,
som etter høring også blir framlagt for Stortinget.
Bård Ludvig Thorheim (H) [13:15:54 ] : Siden statsråden vektlegger
at arbeidet med å revidere gjødselvareforskriften er så viktig,
vil statsråden også kunne se til at det blir en rask høringsprosess,
slik at det kommer raskt til Stortinget? Når vil vi kunne forvente
det? Og kan statsråden forsikre om at regjeringen er samstemt i ønsket
om å få en gjødselvareforskrift som er til beste for Oslofjordens
marine miljø, som er i en så kritisk tilstand, som statsråden har
gitt uttrykk for?
Statsråd Espen Barth Eide [13:16:32 ] : Jeg kan med glede slå
fast at regjeringen er samlet i både at det nå kommer en gjødselvareforskrift,
og at den skal bidra til å bedre vannkvaliteten bl.a. i Oslofjorden.
Det går både på bruk av gjødsel, lagring av gjødsel, sammensetting og
overgang til mer presisjonsgjødsling, f.eks. Det er en rekke ting
som ligger der, som er både spennende og viktige, og som vi samarbeider
godt med ikke minst landbruksministeren om.
Når det er spørsmål
om tid, snakker vi om i løpet av høsten, og jeg vil selvfølgelig
bidra til at høringsprosessen blir så rask som mulig, samtidig som
de som bør bli hørt, selvfølgelig også skal få tid til å bli hørt.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:17:24 ] : Statsråden snakka
mykje om Oslofjorden. Eg er frå ein annan del av landet, men bekymrar
meg også for fjordsystema andre stader. Eg lurer på: Kva slags system
er det for overvaking med kva som skjer med nitrogenmengda i vatnet
i fjordane der det er mykje oppdrett?
Statsråd Espen Barth Eide [13:17:49 ] : Dette er et viktig
og alvorlig spørsmål. Det er helt riktig, som representanten sier,
at det ikke er bare Oslofjorden som er preget av dårlig naturtilstand,
selv om vi har sett ekstreme utslag i fjorden. Dette er egentlig
spørsmål som ligger innenfor det som heter vannforskriften, og hvor
forurensningsmyndigheten, altså statsforvalterne, allerede har en
plikt til å følge med på f.eks. forholdet mellom oppdrett og vannkvalitet.
Den plikten ligger der. Det som er riktig, er at vi må sørge for
at den tas på enda større alvor, og der er det også igangsatt gode
dialoger for å løfte hele tematikken med menneskeskapt nitrogenavrenning
og tilsig til alle fjordene. Så det arbeidet som gjøres i Oslofjorden,
gjelder ikke bare Oslofjorden, men også andre områder hvor det vi
kaller resipienten, f.eks. en del av en fjord, er utsatt for dårligere
vannkvalitet enn det vi ønsker.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [13:18:56 ] : Kan statsråden gå
meir inn på om det er konkrete planar for ei systematisk overvaking?
Statsråden snakkar om ein dialog, men er det snakk om at ein gjer
det heilt systematisk og overordna, slik som vi går inn for i forslaget
her?
Statsråd Espen Barth Eide [13:19:10 ] : Svaret på det er ja.
Dette er det nå veldig stort søkelys på, og det er veldig stort
søkelys fra regjeringens side på å understreke overfor de berørte
forurensningsmyndighetene, altså statsforvalterne, at de både har
det ansvaret og må ta det ansvaret – og deling av informasjon. For
når det gjelder kunnskap, vil jeg si det slik at det er blitt større faglig
enighet om hvor problemene er. Det har ikke vært noen tvil om at
det er et problem, men det jeg føler at det har blitt bredere enighet
om de siste årene, er hva som forårsaker problemet, hva som er hierarkiet
mellom ulike kilder. Og det er ofte behov for lokale tilpasninger,
for det som er årsaken i én fjord, kan være forskjellig fra det
som er årsaken i en annen fjord. Noen steder kan det være knyttet
til oppdrett, andre steder kan det være knyttet til landbruk. Så
det vi trenger, er en systematisk gjennomgang av dette i hele landet. Men
hvilke svar man velger, er avhengig av hva som er det lokale problemet.
Ola Elvestuen (V) [13:20:27 ] : Det er mange ting som må gjøres
samtidig. Innretningen på jordbruksoppgjøret er viktig, gjødselvareforskriften
og å få nitrogenrensing av avløpsvannet er viktig, men også det med
overvann og bedre overvannshåndtering vil gjøre det enklere for
kommuner å unngå forurensning.
Mitt spørsmål
går på noe jeg har vært involvert i selv, og det er overvannsgebyret,
altså å få et eget overvannsgebyr, som ble foreslått i en NOU om
overvann tilbake i 2015. Kan statsråden si noe om framdriften i
det, og om vi kunne få det på plass så kommunene får et virkemiddel
for å styrke overvannshåndteringen framover?
Statsråd Espen Barth Eide [13:21:16 ] : Det det i hvert fall
ikke må være noen tvil om, er at vi kommer til å få et stadig økende
behov for å håndtere overvann, ikke bare med tanke på de problemstillingene
vi her snakker om, som definitivt henger sammen med overvannshåndtering,
men også med tanke på at man i store deler av landet må forberede
seg på mye mer nedbør og mye mer nedbør på samme tid. Det kan høres
dramatisk ut i et land der det regner mye, men det vil altså regne
enda mer i Bergen, mer konsentrert i framtiden, og ikke bare der.
Det krever en helhetlig tilnærming til klimatilpasning. Regjeringen
har derfor sagt at vi kommer med den første meldingen på ti år for
klimatilpasning, hvor bl.a. disse spørsmålene vil inngå som en naturlig
del.
Når det gjelder
de spesifikke spørsmålene her, er det jo å understreke forurenser
betaler-prinsippet, om at kommunene har et ansvar for å rense i
tråd med forurensningsloven og i tråd med forholdet mellom utslipp og
resipientens tilstand.
Rasmus Hansson (MDG) [13:22:35 ] : Kommunenes forpliktelse
til å rense har vært der lenge, problemet er at det ikke har skjedd.
Nå får vi håpe at den nye politiske oppmerksomheten rundt nitrogenforurensning
i Oslofjorden og andre steder fører til at det faktisk skjer noe.
Problemet har vært at man veldig lenge har visst konsekvensen av
for høy nitrogentilførsel, man har visst at nitrogentilførselen
var for høy, og man har sittet og sett på til man var helt sikker
på at skadene ble veldig store. Det samme har skjedd med torsk,
blåskjell osv., og det har ført til at noe som var et veldig rikt
økosystem, nå er blitt et økosystem som er ekstremt fattig og slitent.
Målet må være
å bygge opp økosystemet, ikke bare fikse nitrogenproblemet. Hvilke
planer kommer regjeringen til å legge fram for å bygge opp igjen
Oslofjordens økosystem til det nivået og den rikdommen det økosystemet
naturlig har, og som det hadde for 20–30–40 år siden?
Statsråd Espen Barth Eide [13:23:35 ] : Jeg har vært mye ved
og i Oslofjorden i mitt liv, med bolig i Oslo og hytte på Hvaler,
som dekker det meste av fjorden, og har selv sett forverringen.
Jeg kjenner det igjen. På fredag var statsministeren og jeg og dykket
utenfor Nesodden og kunne med selvsyn se f.eks. framveksten av det som
heter lurv, som altså fortrenger andre vekster vi gjerne skulle
hatt i stedet. Tilstanden er rett og slett svært dårlig, og det
er summen av mange unnlatelsessynder.
Vi har en tiltaksplan
for Oslofjorden som ikke bare går på hva man skal stoppe med, men
også har en rekke tiltak for hva man skal begynne med. Jeg mener
det er en god plan, og mitt ønske er å gjennomføre den planen hele
veien, i samarbeid med alle interessenter rundt – kommuner, fylkeskommuner
og andre. Det vi må begynne med, er å stoppe de verste kildene,
og det er fokuset i aller første omgang, men det vil også gå på
f.eks. forvaltning av fiske og tilsvarende.
Rasmus Hansson (MDG) [13:24:41 ] : Jeg takker for svaret. Det
er godt at alle er enige om at ting må gjøres, så kan vi diskutere
hvor stor tro vi har på at de eksisterende planene kommer til å
levere. Det vi vel også må være enige om, er at det ikke er satt
noe konkret og klart mål om hvordan det økosystemet vi skal bygge
opp igjen i Oslofjorden, skal se ut. Det er først når vi får en nasjonal
plan som sier at dette er målet, sånn ser det ut, at vi kan begynne
å identifisere alle tiltakene som må til for å nå det målet. Kommer
vi til å få en nasjonal plan som beskriver hvilken økosystemtilstand
Oslofjorden skal få igjen, og som er ledsaget av de tiltakene som
må til for å levere det økosystemet Oslofjorden må bygges tilbake
igjen til å være?
Statsråd Espen Barth Eide [13:25:33 ] : Jeg er helt enig i
spørsmålet. Det er et utmerket spørsmål. Jeg mener svaret ligger
i at vi må få tilstanden tilbake til det som kalles god tilstand,
slik det er uttrykt i både vannforskriften, vanndirektivet og den
mange ganger nevnte tiltaksplanen for Oslofjorden. Det betyr at
man så langt som overhodet mulig, gjenskaper den naturlige grunntilstanden
som var i Oslofjorden.
Den gode nyheten
er at selv om tilstanden nå er skikkelig dårlig, er det mulig å
gjenopprette natur. Dette er forskjellig fra andre spørsmål, som
når vi diskuterer å begrense oppvarmingen av kloden, som rett og
slett er å gjøre problemet mindre ille. Her snakker vi om en utfordring
som faktisk kan snus. Vi har erfaringer. Vi har hatt en Mjøs-aksjon,
og vi har også erfaringer fra Østersjøen med at når nettopp de tiltakene
vi her snakker om, gjennomføres, så bedres vannkvaliteten. Landene
rundt oss ligger foran oss. Sverige, Danmark og Tyskland har gjort mye
av dette, med det resultat at vannkvaliteten i deres kystnære strøk
er betydelig bedre enn den er i Oslofjorden.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane som
heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.
Ole André Myhrvold (Sp) [13:26:58 ] : Dette ble i hovedsak
en debatt om tilstanden i Oslofjorden, selv om jeg hørte at representanten
Hansson nå vil ha en nasjonal plan for Oslofjorden. Det var sikkert
bare en sammenblanding.
Vi har en helhetlig
tiltaksplan for Oslofjorden allerede. Det er kanskje ikke så rart
all den tid tilstanden i Oslofjorden er alvorlig truet – den er
kritisk. Da er det gode nyheter, som også statsråden var inne på
med noen eksempler, at det er mulig å gjenopprette en økologisk
god tilstand i disse områdene. En sidefjord til Oslofjorden som
på 1970-tallet var økologisk død, Iddefjorden, syder i dag av liv
etter at tiltak ble iverksatt på 1980- og 1990-tallet, og må i dag
karakteriseres som en sunn og god fjord.
Så tror jeg det
er viktig at de tiltakene som iverksettes, har oppslutning hos dem
det gjelder. Det betyr at vi må fortsette å involvere brukergruppene.
Oslofjorden ligger altså i landets tettest befolkede område, med
de konsekvenser det har. Oslofjorden ligger også omkranset av landets
beste landbruksområder, med de konsekvenser det har. Og det er stor
fritidsaktivitet på fjorden, med de konsekvenser det har. Så vi
må sørge for å ha tiltak som virker, men som også er forholdsmessige.
Som nevnt har
det vært stor politisk tilslutning til den tiltaksplanen som foreligger
for Oslofjorden, og jeg vil da vise til statsrådens svar om at det
kommer nye tiltak nå snart. Regjeringspartiene vil med det varsle
at vi kommer til å stemme for forslag nr. 4, fra Høyre og Venstre,
når vi kommer til avstemning i denne saken.
Statsråd Espen Barth Eide [13:29:07 ] : Det er alltid dumt
å si at man ikke vil forlenge debatten når man faktisk forlenger
debatten. Men det er to spørsmål som var oppe, som jeg føler vi
kanskje ikke svarte på.
Det ene er å understreke
at når det gjelder landbruket, kommer det altså tydeligere krav,
men de ledsages av penger, for jordbruksoppgjøret, som var historisk høyt
av veldig gode grunner, også har tydelige føringer på dette. 70 mill. kr
går spesielt til vannmiljøtiltak i Oslofjorden, men også andre tiltak
innenfor det som heter regionale miljøtiltak og SMIL, særskilte
miljøtiltak i landbruket, vil være bra for de spørsmålene vi her
snakker om. Her stiller staten krav, og staten stiller også opp for
gjennomføring.
Jeg har også lyst
til å understreke at vi definitivt vil samarbeide og støtte opp
om kommuner i og rundt Oslofjorden som ønsker å bidra til bedre
avløpsrensing, men vi vil understreke at det er et viktig forurenser
betaler-prinsipp som sier at hovedtyngden av det skal bæres av brukerne,
for det er ofte slik at der det er størst problem, er også der det
er mange mennesker, og der det er mange mennesker, er det også flere
å dele kostnadene på. Så det at man er et tilvekstområde som folk
flytter til, gir en rekke fordeler for arbeidsmarkedet og sånn,
men det gir også noen utfordringer som man må være med på å betale
– utfordringer som en del småkommuner og fraflyttingskommuner ikke
har på samme måte. Så jeg kommer til å forsvare at det er et grunnprinsipp,
men så mener jeg at staten og statsforvalterne har en viktig jobb å
gjøre i å legge til rette for rådgivning, samordningstiltak og utredninger,
slik at dette kan gjøres så effektivt og så lønnsomt som mulig.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 20.
Votering, se voteringskapittel