Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 440 L (2021–2022), jf. Prop. 88 LS (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 30 [16:13:42]

Innstilling fra finanskomiteen om omlegging av særskatten for petroleumsvirksomhet til en kontantstrømskatt (endringer i petroleumsskatteloven og skattebetalingsloven) (Innst. 440 L (2021–2022), jf. Prop. 88 LS (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Pollestad (Sp) [] (ordførar for begge sakene): Dette er ei viktig sak for landet, og det er ei viktig sak for olje- og gassnæringa. For regjeringspartia er det eit mål å utvikla petroleumsnæringa, ikkje avvikla. Petroleumsnæringa er ei svært lønsam næring, som sikrar verdiskaping, arbeidsplassar og eksportinntekter til landet.

Det er viktig med føreseielege rammevilkår. Føreseielege rammevilkår må ikkje forvekslast med statiske rammevilkår, men er rammevilkår som tilpassar seg verkelegheita og er kunnskapsbaserte.

Hovudgrepet i denne saka er at ein går over til ein kontantstraumskatt. Konsekvensen av det vil i korte trekk bety at staten får meir inn i skatt, mens selskapa får nyttiggjera seg skattefordelen direkte av pengar dei investerer. Ein kan sjå på dette som at staten nærmast går inn som ein medinvestor i prosjekta, og eit formål med dette er at skatten ikkje påverkar lønsemda i prosjekta. Prosjekt som er lønsame før skatt, er òg lønsame etter skatt.

Det har kome nokre innspel under høyringa. Det er bl.a. stilt spørsmål om skattefrådraget for fjerningskostander. Der seier fleirtalet i komiteen at ein skal evaluera effekten av omlegginga for det som gjeld fjerningskostnader.

Eit anna innspel som har kome, er om den endringa som skjedde frå Solberg-regjeringa til dagens regjering, at det vart gjeve ein tilgang til å pantsetja. Det er reist spørsmål om kva rett staten har til å krevja å få refundert urettkomen refusjon frå panthavar, regulert i skattebetalingslova § 1-3 andre ledd. Det er grunn til å tru at det er naturleg at den risikoen ligg på bankane og ikkje på staten, og at dette framleis vil vera ein attraktiv marknad for bankane.

Det har vore hevda at ein på Stortinget er lette å påverka frå noko så grusamt som oljelobbyistar. Då er det godt å sjå at det har vore mange lobbyistar inne og hatt meiningar om denne saka, men komiteen har stått støtt på det som har vore forslaget til regjeringa. Dette er òg eit lovforslag som næringa i all hovudsak støttar opp om, og det er brei einigheit i komiteen.

Eg vil takka komiteen for samarbeidet og for at hovudprinsippet har brei tilslutnad. Så reknar eg med at Framstegspartiet, Miljøpartiet Dei Grøne og Raudt, som ikkje støttar omlegginga, vil gjera greie for bakgrunnen for det.

Frode Jacobsen (A) []: Historien om hvordan Norge de siste femti årene har forvaltet ressursene naturen har gitt oss gjennom olje og gass, er en suksesshistorie vi skal være både stolte av og takknemlige for. Kloke kvinner og menn i tidligere regjeringer og storting har gjort gode vedtak som har tjent oss som nasjon meget vel. Viktigst av alt var selvsagt å sørge for at naturressursene skulle være vårt felles eie, men også å sikre et system som gjør at staten får størstedelen av inntektene fra olje og gass, gjennom bl.a. et skattesystem som gir selskapene insentiver til å lete og utvinne. Og da har jeg ennå ikke snakket om plasseringen av de store inntektene i vårt felles pensjonsfond, men den debatten får vi ta i neste uke.

Det har vært et bredt flertall i Stortinget om de store veivalgene i forvaltningen av skattleggingen av olje- og gassressursene. Det har vært viktig og gitt forutsigbarhet for næringene og selskapene som har gjort, og som fortsatt gjør, en viktig jobb for fellesskapet. Men det har også vært viktig for fellesskapet med forutsigbarhet for å forvalte naturressursene på en langsiktig og bærekraftig måte som sikrer fellesskapet inntekter vi kan bruke på gode velferdstjenester til våre innbyggere. Derfor er det bra at et stort flertall også i dag er med på å vedta en historisk omlegging av petroleumsbeskatningen. Jeg gir den forrige regjeringen honnør for å ha tatt tak i dette og fått et gjennomarbeidet forslag på høring i fjor høst. Den nye regjeringen har fulgt opp og lagt fram et forslag som i dag altså får et stort flertall i denne sal. Et så bredt flertall for den nye petroleumsskatten er vel et tegn på at omleggingen kommer i rett tid, og at innholdet er godt.

Vi får nå en omlegging av oljeskatten til en nøytral kontantstrømskatt. De nye reglene er enklere og vil skape forutsigbarhet om hvilke regler som gjelder i framtiden. Nå blir det bedre samsvar mellom selskapenes og statens vurderinger av lønnsomhet. Investeringskostnadene trekkes fra med en gang i stedet for å bli avskrevet over år. Særskatten blir nøytral, dermed vil alle investeringer som er lønnsomme før særskatt, også være det etter særskatt. Tilsvarende vil alle investeringer som er ulønnsomme før særskatt, forbli ulønnsomme etter særskatt. Vi får nå et system som ligner mer på systemet vi har for grunnrenteskatt, som bl.a. gjelder for forvaltningen av vannkraften vår.

Olje- og gassressursene har tjent oss vel. Med dette nye skatteregimet gir Stortinget nok et bidrag, som gjør at vi kan bygge en ny framtidsrettet og grønn industri på skuldrene av den olje- og gassindustrien vi har hatt i over femti år. Vi kan bygge en ny æra med den kompetansen vi har, og som har gitt oss både arbeidsplasser, skatteinntekter, velferd og et oljefond vi alle kan være stolte av og glade for.

Tina Bru (H) []: Den 30. august 2021 la Solberg-regjeringen frem forslaget om et nytt petroleumsskattesystem. Timingen var riktig, for i år starter utfasingen av de midlertidige endringene som vi gjorde i petroleumsskatten i 2020 – i møte med koronapandemien og fallet i oljeprisen. Alternativet til de midlertidige reglene ville vært å gå tilbake til de ordinære reglene, men norsk sokkel er på vei inn i en ny tid. Sokkelen er moden, og verden rundt oss er i endring.

Det gamle petroleumsskattesystemet var gjenstand for mye diskusjon og uenighet, noe som i seg selv ga en usikkerhet verken staten eller næringen var tjent med, etter mitt syn. Derfor la regjeringen Solberg frem et forslag for et langsiktig og forutsigbart, men også noe strammere, petroleumsskattesystem, et system som vil være godt tilpasset situasjonen på norsk sokkel i årene fremover, og et system som legger til rette for lønnsomme investeringer.

Petroleumsskattens viktigste oppgave er å sikre fellesskapet en stor del av grunnrenten i næringen. Derfor betaler oljeselskapene en særskatt på 56 pst., i tillegg til vanlig selskapsskatt på 22 pst. – samlet 78 pst. I det nåværende systemet er særskatten en overskuddsskatt, der selskapene får fradrag for investeringene sine over tid gjennom avskrivninger og friinntekt. Men med det vi nå vedtar i Stortinget, vil dagens regler for avskrivning og friinntekt i særskatten fra og med neste år bli erstattet med en kontantstrømskatt med umiddelbart fradrag for investeringskostnader. Med det fjerner vi også grunnlaget for uenigheten om hvor høye de samlede investeringsbaserte fradragene over tid bør være for at alle lønnsomme investeringer besluttes, og at ulønnsomme ikke besluttes. Og med det vil også diskusjoner om leterefusjonsordningen bli uvesentlig, fordi den blir overflødig i et system som det vi nå får. Det tror jeg vil gi en ro og en forutsigbarhet som næringen vil være tjent med.

Dette forslaget ble godt mottatt av næringen selv, og flere partier var også raskt ute og uttalte at de mente en slik omlegging kunne være fornuftig. Da vi la frem dette forslaget i vår regjering, var det vårt håp at det vil danne grunnlag for en bred politisk enighet om et skattesystem for petroleumsnæringen som kan stå seg gjennom den neste fasen på norsk sokkel. Når et bredt flertall nå vedtar dette, må man kunne si at vi lykkes med det. Jeg er svært glad for at Støre-regjeringen fulgte opp vårt forslag og fremmet denne lovendringen for Stortinget. Hovedtrekkene i forslaget vi la frem, ligger fortsatt fast med noen små justeringer basert på høringsinnspill som vi også støtter.

Olje- og gassvirksomheten er fortsatt Norges største og viktigste næring, og den kommer til å forbli det i mange år fremover. Nå får den også et skattesystem som er tilpasset den fremtiden.

Roy Steffensen (FrP) []: For to år siden blinket varsellampene for Norges viktigste næring. Med grepene som ble gjort i denne sal, sikret vi titusenvis av industriarbeidsplasser på land, i leverandørindustrien, hos verft og rederier, som alle sto i fare for masseoppsigelser og konkurser, men som nå har en jobb å gå til som gir vanvittig mye tilbake til samfunnet.

Jeg er stolt av at det på grunn av politisk klokskap den gang nå blir realisert flere verdifulle prosjekter, som NOAKA, som vil skape 50 000 årsverk, Wisting, som vil gi 28 000 årsverk – på steder som Stord, Verdal og Hammerfest. Dette er selskaper som skal investere hundrevis av milliarder som vil føre til skatteinntekter, arbeidsplasser og pålitelige og demokratiske leveranser av olje og gass til et Europa som nå forsøker å løsrive seg fra Putins jerngrep.

Jeg er fornøyd med at et flertall i denne salen støtter videreføring av de midlertidige reglene som ble vedtatt av Stortinget i juni 2020. Men saken i dag handler først og fremst om framtidig innretning. Olje- og gassnæringen er vår viktigste næring, som bidrar til vekst, velferd og arbeidsplasser over hele landet. Fremskrittspartiet mener næringen må ha rammebetingelser som fremmer videreutvikling, som fremmer leting etter nye ressurser, og som legger til rette for et mangfold av aktører på norsk sokkel, både store og små virksomheter.

Fremskrittspartiet er uenig i premisset om at rammebetingelsene for petroleumsnæringen skal tilpasse seg en moden fase for sokkelen, der aktiviteten etter hvert skal bygges ned. Man trenger bare å kikke utenfor landets grenser for å erkjenne at aktiviteten tvert imot bør bygges opp, i takt med økt etterspørsel. Energibehovet i verden er økende, den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa tilsier et stort behov for norsk olje og gass i tiden som kommer. I denne situasjonen må Norge opptre ansvarlig og produsere så mye olje og gass som mulig samt videreutvikle våre ressurser. Dette er viktig for verdens energisituasjon, for utviklingen av Norge og for mange lokalsamfunn langs hele kysten.

Vår oppfatning er at forslaget til petroleumsskatt vil svekke rammebetingelsene for små aktører. Bortfall av leterefusjonsordningen vil gi mindre leteaktivitet på norsk sokkel. Vi har derfor sagt at vi ikke kan støtter regjeringens forslag til ny petroleumsskatt. Vi erkjenner imidlertid at det er et flertall i denne sal som vil endre loven, og i den anledning har vi noen forslag vi ønsker å fremme. Det er forslag hvor vi tar til orde for at selskapsskatten bør omfattes av omleggingen, at det skal være full sikkerhet for fradrag for fjerningskostnader, og en forbedret pantsettelsesordning. Dette er innspill som har kommet i høringen, men også fra flere mindre leteselskaper nå helt i slutten av komitéarbeidet.

Vi er som nevnt sterkt bekymret for at konsekvensen av dagens flertallsvedtak vil bli til mindre mangfold på sektoren, med påfølgende mindre leting, mindre aktivitet, som i sin tur vil ramme mange distriktssamfunn som er avhengige av den aktiviteten oljenæringen bidrar med.

Presidenten: Da har representanten Roy Steffensen tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Norge er et av få land som gjennom koronakrisen har gått i feil retning, i gråere retning. Der de andre landene har brukt kriseår og krisepakker til å sette fart på grønn omstilling, har Norge økt subsidiene til olje- og gassindustrien. Stortingsflertallet har de siste to årene gjort Norge mer oljeavhengig.

I dag behandler vi regjeringens forslag til kontantstrømbeskatning på sokkelen. Det er et forslag som er helt i tråd med hva SV foreslo da Stortinget behandlet det midlertidige petroleumsskatteregimet, og jeg er glad for at resten av Stortinget nå kommer etter.

Men enn så lenge, og i mange år framover, vil det være det midlertidige regimet som er viktigst. I saken vi behandler i dag, vil flertallet videreføre dette regimet, og det er særdeles uklokt. Da Stortinget behandlet de såkalt midlertidige skatteendringene i 2020, skrev SV bl.a. at

«de endringene i skatteregimet flertallet nå tar til orde for, både i omfang og varighet, går langt ut over å være en midlertidig ordning (…) endringene vil ha varighet til slutten av 2020-tallet. (…) det vil være en historisk dårlig og hastig beslutning å endre petroleumskatteregimet mange år frem i tid på bakgrunn av en akutt og muligens forbigående problemstilling, uten noen form for utredning og med så kort saksbehandling. På bare få uker har Stortinget satt til side et skatteregime og en oljepolitikk som har vært møysommelig bygget opp over tid, uten i det hele tatt å vurdere hvorvidt disse endringene er i tråd med våre klimamålsettinger eller konsekvensene med tanke på oljeavhengigheten i norsk økonomi».

Og videre:

«de midlertidige endringene vil gi alvorlige feilinsentiver for investeringer i oljeindustrien vis-a-vis investeringer i grønne næringer og fastlandsindustri».

Nå har vi altså fasiten, for det er et skyhøyt investeringsnivå i oljeindustrien. Vi vet at det får konsekvenser. Norges Bank skriver i sin siste pengepolitiske rapport at olje- og gassprisene og investeringsnivået trekker rentebanen opp.

Hvis man er bekymret for aktivitetsnivået i norsk økonomi og økte renter, bør vi bremse oljen. Den høye aktiviteten på norsk sokkel fortrenger også satsingen på flytende havvind. Hvis vi er bekymret for at landene rundt oss nå løper forbi oss i sin satsing på havvind, eller for kraftmangel framover eller hva vi skal leve av, bør vi bremse oljen.

Det er lett å være etterpåklok, og vi ser jo også fasiten. «Midlertidige endringer» har så langt en pris på 11 mrd. kr for det norske samfunnet. Anslagene er at det kan bli flere titalls milliarder.

Samtidig vet vi at vi er nødt til å omstille oss framover, en omstilling som har blitt langt verre som følge av disse midlertidige endringene. Framover vet vi at det kommer til å bli endringer og potensielt lavere oljepriser. Da kommer oljeselskapene til å banke på døra her igjen. I 2020 besto ikke stortingsflertallet testen. Jeg håper de gjør det neste gang.

Med dette tar jeg opp forslagene SV er med på.

Presidenten: Representanten Kari Elisabeth Kaski har tatt opp de forslagene hun refererte til

Marie Sneve Martinussen (R) []: Først en stemmeforklaring til saksordføreren. Rødts primærstandpunkt er å beholde det gamle skattesystemet, men å fjerne friinntekten og leterefusjonsordningen fra det. Hvis det forslaget mot formodning ikke skulle få flertall, skriver vi i vår merknad at vi mener regjeringens forslag da er å foretrekke. Videre er det to elementer i regjeringens forslag som vi er imot. Det ene er utbetalingen av skatteverdien for underskudd, som vi mener er en slags videreføring av leterefusjonsordningen, og vi er også imot pantsettelsesordningen – så er det helt på det rene.

Men selv om loven er det vi diskuterer, er det ikrafttredelsestidspunktet, det vil si hva den skal gjelde for, som egentlig er den viktigste debatten i salen, for per nå er det dette såkalte midlertidige skattesystemet som gjelder både nå og resten av året og for investeringer som kommer langt fram i tid. Den siste tiden har det vært en del offentlig debatt om hvordan denne oljeskattepakken kom til, og hva den består av. Vi har hørt Høyres partileder, Erna Solberg, si at det var nok kanskje en feil. Vi har også hørt representanten Pollestad si at det ikke er noen vits med etterpåklokskap.

Jeg vet ikke helt hvordan man bruker det begrepet sørpå, men der jeg kommer fra, er etterpåklokskap når man dagen etterpå tenker at man ikke burde drukket mer øl kvelden før. Men vi er jo ikke på slutten av kvelden. Dette midlertidige skattesystemet er noe som skal gjelde ut året i år, og det er derfor flere partier, blant dem Rødt, foreslår å ikke være etterpåklok i denne saken, men gjøre noen valg nå som kan forandre framtiden – nettopp å si at dette midlertidige systemet skal slutte å gjelde, snarere at det skal gå over til det forslaget som regjeringen nå fremmer, og som et flertall i Stortinget kommer til å vedta.

Det mener jeg er fornuftig, åpenbart av hensyn til klima. Jeg gidder ikke bruke mer tid på det, for jeg tror man skjønner hva jeg mener med «klima». Men det er også fornuftig av hensyn til norsk økonomi, for en av de viktigste grunnene bak forvaltningen av petroleumsressursene i Norge har vært å unngå det som kalles for hollandsk syke, at vi som en liten nasjon skal bli avhengig av inntektene fra en ikke-fornybar energikilde.

Men så finnes det også en annen type avhengighet man kan få. Den handler ikke om kroneinntekten til statskassen, men om arbeidsplasser i industrien. Det jeg er bekymret for, er at den store aktivitetstoppen som kommer nå, de investeringene som kommer på litt feil tidspunkt framover, kommer til å drive både inflasjonen, renten og også kronekursen opp, som er et problem for konkurransevilkårene til resten av fastlandsindustrien, som er den industrien som vi vet at vi kan leve av lenger.

Med det tar jeg opp det forslaget Rødt har fremmet sammen med Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Da har representanten Marie Sneve Martinussen tatt opp det forslaget hun refererte til.

Sveinung Rotevatn (V) []: Det er ikkje lenger så ofte eg har gleda av å behandle forslag i salen som eg sjølv har lagt fram, men det er nokre etternølarar igjen, og dette er eitt av dei, og eit viktig eitt. Dei endringane som vart føreslått i petroleumsskatteregimet frå Solberg-regjeringa i fjor, og som i all hovudsak her er føreslått gjennomført av Støre-regjeringa, er viktige. Dei er viktige, for det er viktig ikkje berre når det gjeld petroleum, men generelt, at vi har eit mest mogleg nøytralt skattesystem.

Det vert av og til hevda at oljenæringa er ei subsidiert næring. Det er sjølvsagt ikkje riktig, i den forstand at det er ei svært lønsam næring, der det aller meste er lønsamt – også i ekstrem grad lønsamt. Men det er likevel slik at det skattesystemet ein har hatt, ikkje har vore nøytralt, og det har kunna føre til at på marginen vil prosjekt som eigentleg ikkje er lønsame samfunnsøkonomisk, likevel verte gjennomførte, fordi skattesystemet gjer det lønsamt for bedriftene. Det er ikkje bra.

No er det ei endring av det vi behandlar, og som saksordføraren sa: Det vil føre til at skattesystemet ikkje påverkar lønsemda i prosjekta. Ein annan måte å seie det på er at det gamle skattesystemet har påverka lønsemda i prosjekta, og det er det godt at eit meir eller mindre samla storting no går vekk frå. Ein kan sjølvsagt reflektere litt over at dette har vorte påpeika i mange år, og at mange har jobba for å gjere endringar, men det har langt på veg vorte avvist – både med at det ikkje stemmer at systemet ikkje er nøytralt, og punkt to, at ein må ha føreseielege rammevilkår. No gjer ein endringar – heldigvis – og det er det all grunn til å vere glad for.

Så er det ei anna side av den saka som vi behandlar i dag, og det er det mellombelse skatteregimet, som vart gjennomført i hui og hast då koronapandemien ramma. Då vart det lagt fram eit forslag frå regjeringa Solberg som var – eg vil seie – rimeleg nøkternt. Så vart det i betydeleg grad eskalert på Stortinget, og ein enda til slutt opp med ei oljeskattepakke som har betydelege subsidieelement, og som, som det heilt riktig har vorte påpeikt, Noregs Bank no seier vil bidra til å presse opp rentenivået.

Det vart vedteke i ein spesiell situasjon – ein situasjon då det var eit ønske om breie forlik på Stortinget og handling. Venstre var også med på det forliket. Men vi meiner at i den grad det nokon gong var rett å gjere dette, er det i alle fall ikkje rett no – fordi situasjonen er snudd totalt på hovudet. Der det då var låg olje- og gasspris, er det no rekordhøg oljepris, og særleg gasspris. Det betyr at vi står inne i forslag i dag som eg vil oppfordre Stortinget til å stemme for, som gjer at ein avsluttar denne ekstraordinære støtteordninga til oljenæringa før tida. Det burde Stortinget gjennomføre. Med det nye nøytrale skatteregimet som heldigvis vert vedteke, vil det i sum leggje opp til eit meir berekraftig investeringsnivå og eit nøytralt nivå for staten og for samfunnet, og det vil vere eit gode.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Vi i Miljøpartiet De Grønne mener at regjeringens forslag til ny oljeskatt er dårlig og lite tilpasset en tid med høy inflasjon og stigende renter. Ikke minst er det oppsiktsvekkende at forslaget ser bort fra at vi lever i en klimakrise, hvor vi raskt må vekk fra fossil energi.

Miljøpartiet De Grønne stemmer imot forslaget og fremmer i stedet vårt alternativ. Med vårt forslag unngår vi den oljeboomen som regjeringen med sitt forslag legger opp til at vi vil få de neste årene. Isteden gjør vi investering i olje og gass mindre lønnsomt og flytter penger og kompetanse fra olje og gass og over til grønne næringer.

Jeg har merket meg at finansministeren er høyt og lavt om dagen og advarer folk mot økt pengebruk, inflasjon og høyere renter. Han maner vanlige folk til moderasjon. Samtidig går altså Senterpartiet, Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet inn for å pumpe 45 mrd. kr inn i norsk økonomi gjennom endringene de nå foreslår i oljeskatten. Det er det stikk motsatte av det FNs klimapanel sier vi trenger å gjøre, og grovt uansvarlig med tanke på den økonomiske situasjonen Norge står i. For hvem er den store vinneren av det nye skattesystemet? Jo, Kjell Inge Røkke – som kan vente seg en kraftig redusert skatteregning i år, samtidig som selskapene hans går så det griner. Hadde jeg vært en næringsdrivende som prøvde å skape nye, grønne arbeidsplasser i dette landet, ville jeg blitt opprørt.

Jeg skjønner godt at mange i oljebransjen er urolige for framtiden. Jeg har selv møtt oljearbeidere som er bekymret både for klimakrisen og for jobbene sine. Men løsningen er å satse på nye, grønne næringer, som kan skape tusenvis av nye jobber, ikke å kaste penger etter Røkke og andre oljetopper.

Vi i Miljøpartiet De Grønne vil ikke la oljearbeiderne stå alene i omstillingen og har som eneste parti lagt fram en plan for å ta Norge trygt ut av oljealderen. Vi foreslår å fjerne særfordelene til oljenæringen og innføre en omstillingsavgift som gjør det mindre lønnsomt å investere i olje og gass, og som gir oss penger til å investere i havvind, karbonfangst og -lagring og andre grønne jobber.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Petroleumsskattens viktigste oppgave er å sikre fellesskapet en stor andel av grunnrenten i næringen. Derfor betaler oljeselskapene en grunnrenteskatt, eller særskatt, på 56 pst., i tillegg til en vanlig overskuddsskatt på 22 pst. I disse dager, med svært høye priser på både olje og gass, ser vi betydningen av en høy lønnsomhetsbasert petroleumsskatt. Norge som energinasjon tjener stort på de høye prisene. Sammen med statens direkte eierandeler, SDØE, sikrer petroleumsskatten at de ekstraordinære inntektene kommer hele befolkningen til gode, og ikke minst kommer de barna og barnebarna våre til gode.

Bare i 2022 anslås inntektene fra petroleumsskatten til over 500 mrd. kr, eller nesten en tredjedel av statens samlede skatteinntekter. Inntektene fra petroleumsskatten overføres til Statens pensjonsfond utland og påvirker derfor ikke statsbudsjettet for 2022, men vil være der for kommende generasjoner og andre folkevalgte, også etter oss.

Med en så høy og innbringende petroleumsskatt er det viktig at skatten er godt utformet. Regjeringen foreslår at særskatten legges om til en såkalt kontantstrømskatt fra og med 2022. Det betyr at investeringskostnadene kan trekkes fra umiddelbart i stedet for å trekkes fra over tid gjennom avskrivninger og friinntekt. Omleggingen til kontantstrømskatt vil gjøre særskatten nøytral. Det betyr at investeringer som var lønnsomme før særskatt, også vil være lønnsomme etter særskatt. Tilsvarende vil ulønnsomme investeringer før særskatt bli ulønnsomme etter særskatt.

Med forslaget vil særskatten for petroleum ligne mye på grunnrenteskatten for vannkraft, som ble lagt om til en kontantstrømskatt i fjor. Regjeringen er opptatt av at skattereglene for petroleumsnæringen skal være stabile. En nøytral særskatt legger til rette for et stabilt og forutsigbart system.

Forslaget er en oppfølging av den forrige regjeringens forslag fra i fjor høst, som ble sendt på høring. I høringen var de fleste instansene positive til omleggingen, og regjeringen har heller ikke gjort store endringer i høringsforslaget. Det nye er at vi har foreslått en pantsettelsesordning for underskudd, som gjør at også selskaper med underskudd kan dra nytte av investeringsfradraget så raskt som mulig. Dette mener vi er et klokt og godt grep.

Jeg ser at tiden er i ferd med å løpe ut. Da vil jeg avslutte med å si at det er en god norsk tradisjon i Stortinget at vi i disse sakene har brede, solide flertall. Det har gitt store inntekter til fellesskapet og mye næring rundt omkring i hele landet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Roy Steffensen (FrP) []: Regjeringen legger til grunn framtidig økte inntekter som følge av skatteendringene, men statsråden skriver selv til Stortinget at dette er en statistisk beregning som ikke tar hensyn til eventuelle atferdsendringer, f.eks. endringer i selskapenes investeringsatferd. En sørger altså for at risikoen for selskapene blir større, men forventer samtidig at de vil oppføre seg helt likt, at de skal ta nøyaktig de samme vurderingene, nøyaktig de samme beslutningene, som de ville ha tatt om risikoen var lavere.

Jeg mener det er grunn til å tro at skatteforslaget vil gi færre investeringer og mindre aktivitet på norsk sokkel, når risikoen for selskapene blir større. Jeg er oppriktig nysgjerrig på: Hvorfor har regjeringen valgt å ikke vurdere om skatteforslaget vil føre til endringer i investeringsatferden?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Erfaringene med den omleggingen man gjorde på skattlegging av vannkraft for et år siden, som også Fremskrittspartiet var med på i Stortinget, har vært gode. Vi opplever også at det har vært mye positive tilbakemeldinger fra næringens side på den omleggingen vi her gjør. Dette vil legge til rette for et høyt skattenivå, men det gir også den store fordelen at en får utgiftene betalt ut direkte i det investeringsåret en gjør dem. Så det er en balansert og god løsning som vi mener kommer til å legge til rette for store og tunge investeringer i norsk olje og gass også framover, og det skaper forutsigbarhet når det er et så bredt flertall som vi nå har i Stortinget.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Alle som har forholdt seg til oljeindustrien og oljebransjen i Norge, vet at man gjerne sier at oljebransjen er en syklisk industri. Oljeprisen går opp og ned, og den er vanskelig å spå.

I de månedene da Stortinget i 2020 behandlet det midlertidige oljeskatteregimet, utviklet oljeprisen seg fra rundt 20 til 50 dollar fatet. Nå er oljeprisen igjen på et ekstremt høyt nivå, og vi er i en særstilling hvor Norge har enormt høye inntekter både som følge av den høye oljeprisen i seg selv og også den ekstremt høye etterspørselen på det tidspunktet vi står i nå. Samtidig har oljeselskapene en enormt lukrativ pakke på bordet, det midlertidige oljeskatteregimet, som gjør at også tapene for den norske stat vil bli større som følge av det regimet kontra et mer nøytralt regime.

Hva skal til for at regjeringen vil se på endringer i det midlertidige oljeskatteregimet?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Våren 2020 hadde vi mange ulike pakker i Stortinget for å skape både trygghet for næringsvirksomhet og inntektssikring for enkeltpersoner. Norges Bank gjorde kraftfulle grep i rentepolitikken, og ikke minst hadde vi en pakke for å sikre verftsindustrien og aktivitet langs kysten.

Dette forslaget legger nettopp opp til at man etter planen skal fase ut det midlertidige oljeskatteregimet, sånn som det var planlagt. Da er det forutsigbart, og det er mulig for de enkelte aktørene i bransjen å stole på det når Stortinget har brede forlik. Vi som samfunn har også store inntekter av at vi har en stabilitet rundt olje- og gassnæringen, at de tør å investere fordi de stoler på de rammevilkårene norske politikere over tid har gitt, og at det har vært forutsigbarhet rundt de investeringene de har tatt.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er nettopp den store forskjellen her som er interessant, for man var villig til å kaste den forutsigbarheten på båten da oljeindustrien kom og banket på dørene bare fordi oljeprisen på det tidspunktet var lav. Den har vært på det nivået tidligere også, men de øynet en mulighet med det klimaet som var på Stortinget i 2020.

Selv om partileder Trygve Slagsvold Vedum kanskje ikke vil innrømme at oljeskattepakken ble for raus, kan kanskje finansminister Vedum medgi at dette er uklok økonomisk politikk, ikke bare fordi subsidienivået blir for høyt for oljeselskapene, men også fordi det skaper et uhensiktsmessig høyt aktivitetsnivå i norsk økonomi.

Om regjeringen ikke vil vurdere å begrense oljeskattepakken, vil man da vurdere å innføre en ekstraskatt, som andre land nå gjør for sin olje- og gassindustri, for å ta unna noe av den ekstraordinære profitten som er i de selskapene?

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det er jo det som er så fint med det norske skattesystemet, at vi nettopp har en særskatt som gjør at vi får den grunnrenten til fellesskapet. Det er noe av suksesshistorien rundt hvordan vi forvalter norske naturressurser, både vannkraftressursene, som gir enorme verdier til oss som fellesskap, og også olje- og gassressursene. Vi har et skattesystem som gjør at når det kommer den type løft i olje- og gassprisen som vi ser nå, går hovedandelen av de inntektene tilbake igjen til deg og meg, til fellesskapet vårt og til kommende generasjoner.

Dette vi nå opplever, med veldig høye olje- og gasspriser, viser hvor viktig det er å ha et godt skattesystem som sikrer at når det er en ekstrem meravkastning fordi man høster av en naturressurs, og en ikke-fornybar naturressurs som olje og gass, er det fellesskapet som får det, ikke enkelteiere eller enkeltpersoner.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Jeg lurer på om statsråden kan bekrefte at det å gi en redusert skatteregning på 45 mrd. kr i 2022 for olje- og gassnæringen vil virke ekspansivt for norsk økonomi og bidra til økt press på priser og renter.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Takk for spørsmålet – og takk også for innlegget. Jeg vet ikke om jeg er høyt eller lavt akkurat nå – jeg var høyt i stad og lavt nå, jeg er ikke sikker.

Jeg kan bekrefte at i omleggingen vil olje- og gasselskapene få utbetalt sin skatteverdi, så det vil i omleggingen være en utbetaling til olje- og gasselskap i år. Men summen av de tiltakene man gjør her, gjør at de totale skatteinntektene for olje- og gassektoren vil gå opp og ikke ned.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Takk for svaret.

Da lurer jeg på om statsråden mener at det er rimelig, samtidig som vanlige folk oppfordres til moderasjon.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Det som er viktig å huske på her, er at selv om det er en teknisk konsekvens av en omlegging vi nå gjør, som gjør at vi skal sikre mer inntekter til fellesskapet, ikke mindre, ser man – og det så man også i proposisjonen – at de samlede skatteinntektene vil øke, ikke bli redusert. Når man diskuterer en så stor, omfattende og viktig næring som olje- og gassnæringen er, og som regjeringen både tror og håper kommer til å være en viktig næring for Norge i mange år framover, er det viktig at vi gjør skattegrep som vi mener kan sikre inntekter i størst mulig grad. Når representanten tar ut det ene regnestykket, kan jeg skjønne at det isolert sett framstår som raust, men hvis hun tar med hele regnestykket, blir regningen for olje- og gasselskapene høyere, ikke lavere.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 29 og 30.

Votering, se onsdag 8. juni