Stortinget - Møte onsdag den 8. juni 2022

Dato: 08.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 325 S (2021–2022), jf. Dokument 8:196 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 4 [10:30:26]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Mona Fagerås, Kari Elisabeth Kaski, Lars Haltbrekken, Ingrid Fiskaa og Audun Lysbakken om mer og bedre kollektivtransport (Innst. 325 S (2021–2022), jf. Dokument 8:196 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Morten Stordalen (FrP) [] (ordfører for saken): La meg først og fremst takke komiteen for et godt samarbeid. Representantforslaget tar opp bedre kollektivtransport. Det er komiteen enig i, men det er nok forskjell på forslagsstillerne og flertallet. Man bør ikke sette vei og bane opp mot hverandre, men gjøre begge deler. Videre får partiene redegjøre for sitt synspunkt.

For Fremskrittspartiet er det viktig at vi kan gjøre begge deler. For mange år siden diskuterte man veldig ofte enten–eller, særlig rundt de store byene. Ved innpendling til de store byene var det liksom enten vei eller bane. Der er vi ikke lenger. Nå snakker vi om begge deler for å ha en kombinert mobilitet. For Fremskrittspartiet er det ikke noen god idé å avlyse vei for å prioritere bare kollektiv. Vi må ha begge deler.

Kirsti Leirtrø (A) []: Kollektivtrafikken vår har hatt tøffe tider under pandemien når det gjelder utfordringen med å sørge for at folk som trenger det, skal komme seg trygt fram på jobb, mens man begrenser smitte og samtidig tilpasser tilbudet etter redusert behov. Vi har mange uløste problemstillinger og avklaringer som må gjøres videre også. Det er flere byer som ønsker seg byvekstavtale. Jernbanen må utvikles til å ta en enda større del av kollektivtilbudet i og rundt de store byene våre, med flere og oftere tog. Det er et skrikende behov for flere bussjåfører, og det er et betydelig større behov for et kollektivtilbud bedre tilpasset distriktene.

I Hurdalsplattformen er Senterpartiet og Arbeiderpartiet enige om å tilby å øke det statlige bidraget til 70 pst. i de store kollektivprosjektene. I tillegg ønsker vi, i motsetning til Høyre og Fremskrittspartiet, at avtalepartene selv skal bestemme hvordan midlene best brukes til å nå våre nullvekstmål. Vi vil ikke, som dem, at midlene skal økes fra 50 pst. til 66 pst. mens man samtidig sier at en forutsetning for å få de siste 16 pst., er at de skal brukes til å redusere bompenger og kollektivsatser. Det må bli opp til hvert enkelt byvekstavtaleområde å vurdere dette og hva som gir best effekt og det beste kollektivtilbudet.

Vi kan heller ikke være med på SVs forslag om å øke andelen til 80 pst., slik situasjonen er nå. Økt offentlig pengebruk i en situasjon med høy aktivitet i økonomien og mangel på tilgjengelige ressurser vil forsterke presset på priser og lønninger. Vi må i tillegg til målrettet satsing og prioritering holde igjen og vise ansvarlighet i pengebruken.

Erlend Larsen (H) []: Koronaen ga bruken av kollektivtrafikk et tilbakeslag. Smittefrykten flyttet passasjerene delvis over til biler, med alle de uønskede effektene det gir. Vi ønsker at alle som kan, bruker kollektivtransport – samtidig som det skal være mulig å bruke bil, motorsykkel eller andre transportmidler for dem som ønsker det eller har behov for det.

Vi skal nå våre klimamål og må føre en politikk som motiverer for å nå disse målene. Politikken skal så langt som mulig føres med gulrot og ikke med pisk. Det må være en ambisjon å øke kollektivandelen slik at den blir høyere enn hva den var før pandemien. Gode kollektivtilbud er en viktig gulrot. Busser, rutebåter, trikk og tog må ha så mange avganger som kundegrunnlaget tillater, og prisene for kollektivreiser må være på et fornuftig nivå.

I regjering økte vi statens andel til kollektivtrafikk fra 50 pst. til 58 pst. I tillegg økte vi med 8 pst. for å redusere bompengesatsene. En kan tenke seg at staten ideelt sett burde finansiere hele kollektivsatsingen, men det er greit å minne om at fylkene og andre som har kollektivansvar, får billettinntekter på kollektivtilbudene. Vi betaler tross alt billetter for å få reise, og dette er inntekter som må tas med i regnestykket.

Arbeiderpartiet i opposisjon kritiserte oss for ikke å øke den statlige andelen, for de skulle øke sin innsats til 70 pst. I saken ser vi at Arbeiderpartiet i posisjon ikke makter det de lovte i opposisjon. Realiteten om budsjettansvar har innhentet dem. Jo da, krigen i Ukraina koster budsjettene våre mye, og vi må vise hensyn til de ekstraordinære kostnadene krigen medfører. Så vidt jeg vet, har støtteordningene til korona kostet landet vårt langt mer.

SV vil på sin side øke kollektivsatsingen til 80 pst. Det er fint tenkt, men vi mener det er feil prioritering i en tid hvor økt offentlig pengebruk vil forsterke presset på priser og lønninger. Bruker staten for mye penger, får innbyggerne regningen gjennom høyere skatter og økt rente på huslånet, med høyere lønnskrav som resultat. Da er den negative økonomiske spiralen i gang igjen.

Å øke det statlige bidraget vil ramme andre områder og sette finansieringen av kollektivtransport opp mot motorvei. Det vil ramme andre deler av landet.

Det er ingen tvil om at det må satses på kollektivprosjektene rundt byene. Dagens statlige andel satser på økt kollektivtrafikk. Derfor støtter vi komiteens innstilling om å avvise forslaget fra SV.

Erling Sande (Sp) [] (leiar i komiteen): Senterpartiet deler målet om at fleire skal løyse transportbehova sine gjennom bruk av kollektivtrafikk. Felles transport på hjul, på skjener, på kjøl og på vengjer gjev folk god framkomst og er for mange heilt nødvendig for å kome seg til arbeid, på butikken eller for å besøkje slekt og vener. Når ein reiser saman, sparar ein miljøet og ein frigjer kapasitet til vegnettet for næringstransport og andre som ikkje har høve til å bruke kollektivtrafikken. For mange er av ulike grunnar privatbilen ikkje noko alternativ, og dermed er ein avhengig av ein velfungerande kollektivtransport.

Eit godt kollektivtilbod er også ein viktig føresetnad for at vi skal redusere klimagassutsleppa våre og nå dei offensive klimamåla som vi har sett oss. Forslagsstillarane har her stort fokus på kollektivtransporten i byane og tilbodet der. Der det bur mest folk, er effekten av kollektivtransport størst, men for Senterpartiet er det samtidig viktig å peike på at ein lyt ha eit godt tilbod over heile landet. Mange plassar dekkjer ikkje kollektivtilbodet det reelle behovet til innbyggjarane som bur der, og det er neppe realistisk at ein skal ha eit like godt tilbod over heile landet. Ikkje desto mindre er det viktig å hugse at landet ser ulikt ut frå plass til plass, og utfordringane varierer. I alle delar av landet finst det menneske som er avhengige av kollektivtransport. Det er difor viktig at vi ser heile landet når vi drøftar kollektivtransport.

Senterpartiet og Arbeidarpartiet har offensive målsetnader i arbeidet med å styrkje kollektivtilbodet. Statsråden peikar i sitt svar til komiteen på at regjeringa i denne omgang prioriterer å innføre auka fleksibilitet i tilskotsordninga og dermed moglegheit for større bidrag til kollektivtransporten, framfor å tilby statlege bidrag på 70 pst. no. Politikk handlar om å prioritere, og situasjonen med høgkonjunktur og fare for aukande løns- og prisvekst gjer at vi må vise varsemd med offentleg pengebruk. På denne bakgrunn kan vi heller ikkje stø framlegget om 80 pst. bidrag, slik forslagsstillarane legg opp til.

La meg til slutt leggje til: Senterpartiet og Arbeidarpartiet gjorde i budsjettet for 2022 viktige grep i lag med SV, der vi bl.a. styrkte den kommunale og den fylkeskommunale økonomien. Styrkt økonomi bidreg bl.a. til fylkeskommunen sin moglegheit til å styrkje kollektivtransporten dersom dei prioriterer det innafor sitt område.

Mona Fagerås (SV) []: I dag er det mange byer som sliter med å finansiere viktige kollektivløsninger. Disse kollektivprosjektene er avgjørende for at Norge skal nå sitt klimamål. Det er bred enighet om at vi ikke bare skal bruke pisk i klimapolitikken, og derfor er en bedre kollektivtrafikk et utrolig viktig tiltak for å nå klimamålene. Det er godt kjent at kvaliteten på kollektivtilbudet er det aller viktigste for at folk skal reise kollektivt. Derfor er det viktig å forbedre kollektivtilbudet for å nå klimamålene, men for å få fortgang i utviklingen må staten bidra mer.

Vi i SV mener at staten må øke sin finansiering av store kollektivprosjekter til 80 pst. for å få den kollektivsatsingen som dette landet trenger. I teorien skal staten finansiere 66 pst. av store kollektivprosjekter i dag, men man ser at det ikke skjer i praksis. 8 pst. av statens bidrag går til reduserte bompenger, noe som betyr at det faktiske statlige bidraget til store kollektivsatsinger bare er på 58 pst. I tillegg tar staten ingenting av eventuelle kostnadsøkninger etter avtaleinngåelse.

Det er også en del andre kostnader ved kollektivprosjektene staten ikke vil bidra til å dekke. Det ser vi i forbindelse med Fornebubanen i Oslo, hvor det f.eks. er trukket fra 1 mrd. kr hvor staten ikke bidrar i det hele tatt. Sånne eksempler finner man også i andre byer. Det haster med å sørge for mer midler til kollektivtransport. Mange kommuner står i en vanskelig økonomisk situasjon, og det haster å løse klimakrisen. Derfor mener vi i SV at bevilgningene til store kollektivprosjekter skal gå uavkortet til faktiske kollektivinvesteringer – det skulle bare mangle.

I tillegg mener vi at staten må ta en større del av regningen for store kollektivprosjekter for å sikre at Norge når klimamålene landet har satt seg. SV mener at pengene bør omfordeles fra miljøfiendtlige motorveier til noe som ytterligere vil forsterke klimaeffekten av forslaget. Vi mener dette forslaget kunne fått stor betydning for mange viktige kollektivprosjekter i dette landet.

Jeg tar dermed opp de forslagene SV står bak.

Presidenten: Da har representanten Mona Fagerås tatt opp de forslagene hun refererte til.

Ola Elvestuen (V) []: Det har vært en enorm utvikling i satsingen på kollektivtrafikk i Norge de siste ti årene. Før jeg havnet på Stortinget i 2013, var jeg byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Den gangen, med rød-grønn regjering, fikk Oslo null i støtte fra staten – ikke én krone, ikke til drift, ikke til investeringer. Da vi bygde Løren-banen, var det null statlig støtte. Det kom riktignok litt det siste året, fordi det var en avtale herfra i forbindelse med klimaforliket, som Venstre var en del av.

I 2013 gikk vi til valg på å øke støtten til de store kollektivtiltakene til 50 pst. Det kom på plass gjennom forhandlinger, jeg tror det var i 2016. I 2019 forhandlet vi en bompengeavtale, og da økte vi det til 66 pst. – 66 pst. I dag har vi lagt inn et forslag – som jeg tar opp her – om at vi må øke dette videre, til 70 pst. Staten har altså tatt en større og større andel, og vi har fått et kollektivtilbud i de store byene i Norge som er noe vi bør være stolt av, også når vi sammenligner oss med det internasjonalt. Bare i år, med 66 pst. på de store tiltakene, er det vel nå i tillegg 3,8 mrd. kr inn i byvekstavtalene og belønningsordninger.

Og så ser vi det: Igjen har vi fått et rød-grønt flertall, og da stopper satsingen umiddelbart. Nå er vi tilbake til der vi var før 2013. Staten viser ingen vilje til å øke støtten for å ta tak i de tiltakene som trengs der det nå er problemer. Nå er det Fornebubanen som står og faller på at både staten, Oslo og Viken må strekke seg for å få til en løsning. Så ser vi at Arbeiderpartiet holder et internseminar. Det er altså det samme partiet som sitter i regjering og skal forhandle med SV, som sitter i byrådet i Oslo og har forhandlinger med SV også i Viken, og ikke klarer å finne fram til en enighet – ikke engang en foreløpig enighet så vi er sikre på at prosjektet føres videre.

Det internseminaret må ta slutt, og dette partiet som benevner seg selv som et styringsparti, avslører i denne saken at om det er noe de ikke klarer så langt, er det å styre. Og til SV: Det er ingen som bryr seg om hva SV mener. SV sitter nå i en maktposisjon, nå må de klare å levere.

Vi har klart å levere på kollektivtransport, både til drift og gjennomføring, gjennom åtte år, med enorm suksess. Nå må SV gjennom forhandlinger klare å levere også Fornebubanen.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Under pandemien endret vi reisevanene våre, og det var selvfølgelig på grunn av de strenge smitteverntiltakene. Vi fulgte i stor grad oppfordringene om å ikke benytte oss av kollektivtransporten. Samlet sett reiste vi mindre, og mange reiste på andre måter enn det de pleide å gjøre. Det er fortsatt usikkert hva som blir den varige eller nye hverdagen i kollektivtransporten etter pandemien. Så langt ser vi at kollektivtransporten har mistet konkurransekraft overfor privatbilen.

Det har vært en målrettet og sterk innsats på kollektivtransport over flere år gjennom byvekstavtalene. Store, kapasitetssterke kollektivløsninger er nå under bygging flere steder i landet og skal gjøre kollektivtilbudet mer attraktivt framover. I 2022 er det satt av 6 mrd. kr til statlige bidrag i byvekstavtalene. Store deler av dette beløpet er statlige tilskudd til kollektivtransporten. Dermed prioriterer denne regjeringen kollektivtransporten svært høyt, men jeg mener det ikke er nok med en ensidig satsing på kollektivtilbudet. Vi må fortsette å tilrettelegge for syklende og gående og gjøre det mindre attraktivt å velge bilen som alternativ transportform.

Vi må også ta hensyn til at det økonomiske handlingsrommet har blitt mindre. Regjeringen har nylig gjort grep som gjør det mulig for lokale myndigheter å styrke finansieringen av kollektivtransporten og øke bompengetakstene. Vi har også bedt Statens vegvesen om å vurdere bruksfordelene for elbiler i byområdene, knyttet til både bompenger, parkering og bruk av kollektivfelt. Jeg vil få Statens vegvesen sine anbefalinger før sommeren, og vi vil komme til Stortinget på egnet måte i denne saken.

Endringene vi har gjort nylig, er å innføre fleksibilitet for tilskuddsordningene som er knyttet til bompengenivået. Jeg er enig med representanten fra SV i at det ikke er en god løsning å kreve at deler av tilskuddet skal gå til reduserte bompenger, slik den forrige regjeringen gjorde. Det vil nå være frivillig for byene om de ønsker å bruke tilskuddet til å redusere bompengene, eller til å bedre kollektivtransporten.

Så er det ambisjonen rundt 70/30, som ligger i Hurdalsplattformen. Det kommer ikke regjeringen med nå, men det vi gjør, er å myke opp denne ordningen, slik at man kan bruke 66 pst. til kollektivprosjekter dersom byene ønsker det.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Statsråden snakka om at kollektiv skal imøtekome klimamåla og leggje til rette for gåande og syklande. Korleis heng det då i hop at ein i Møre og Romsdal planlegg å byggje Møreaksen, snart 400 meter under fjorden, og ny europaveg gjennom Molde by, der ein ikkje i det heile kan verken sykle eller gå? Dei som i dag reiser gratis med nullutsleppsferje – mange hundre pendlarar – skal ha eit kollektilbod i denne gigantiske miljøverstinga av eit prosjekt som folk ikkje vil ha. Spørsmålet mitt er: Korleis kan statsråden meine at ein legg til rette for eit kollektivtilbod som skal imøtekome klimamåla, når det faktisk ikkje vil gjere det i denne klimaverstinga av ein tunnel? Korleis er det mogleg å leggje til rette for gåande og syklande i eit sånt prosjekt, med kryssing 400 meter under Romsdalsfjorden?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg må berømme representanten Sve for å klare å putte Møreaksen inn i denne debatten. Dette er en debatt om de store byene. Uten forkleinelse for verken Ålesund eller Molde er ikke de i den kategorien. Dette handler om byvekstavtaler i Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger.

Det må gå an å ha flere tanker i hodet på en gang. Vi satser selvfølgelig på gange, sykkel og kollektiv. Det betyr ikke at det på alle hovedferdselsårene våre vil være gange, sykkel og kollektiv som får forrang for bilen. Det trodde jeg egentlig var et gjenkjennelig budskap, i alle fall for Fremskrittspartiet, så jeg er litt overrasket over at denne varme omfavnelsen av gange, sykkel og kollektiv fra Fremskrittspartiet nå kommer på den typen veistrekninger. Det skal bli interessant å følge det også på andre prosjekter rundt omkring i Norge – om gange, sykkel og kollektiv får så stor tyngde.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Det er liten tvil om at ein må satse på trafikktrygging. Gang- og sykkelvegar er viktige for trafikktrygging også i distrikta. Kollektiv er sjølvsagt viktig i byane og eigentleg over heile landet, men mitt poeng var at det verkar veldig rart når ein gjer stikk motsett i det prosjektet eg nemnde. Spørsmålet mitt er meir til det med kollektivsatsinga i byane og i byvekstavtalane. Der ser vi at det er bilistane ein skal flå. Det er bilistane som skal betale. Her er jo parti som ønskjer bilistane ein viss plass, og det er rart at det ein eigentleg ønskjer å fjerne, skal finansiere kollektivsatsinga i byane. Spørsmålet er regelrett kven det er som skal finansiere dette, viss ein oppnår målet om å fjerne bilane. Då er det jo nokon som må betale det. Er det ikkje snart på tide at dei som brukar tenestene, faktisk betalar, og ikkje at ein flår bilistane for slike tilbod?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det bildet er vel noe mer komplisert enn representanten Sve nå skisserer. For det første er ikke bilist en egen rase. De fleste av oss er enten bilister, syklister eller gående i løpet av en dag, eller i hvert fall i løpet av noen uker. Hvis vi bygger ut kollektivtransporten, blir det mer kapasitet i veinettet for dem som må kjøre, så her henger alt sammen med alt. Det er slik at den modellen vi har valgt oss i Norge for å finansiere store prosjekter, er at vi har bompengefinansiering, og det er dette Stortinget positiv til. Denne regjeringen har vært positiv til det, og den foregående regjeringen, med samferdselsministre fra Fremskrittspartiet, har også vært veldig positiv til det.

Fagerås (SV) []: Kommer vi til å nå klimamålene våre? I dag har det kommet fram nye tall; det ser ikke veldig bra ut. Det haster å gjøre mer for å løse klimakrisen. Vi i SV er svært kritiske til at staten ikke tar noe av regningen for kostnadsøkningen etter avtaleinngåelse. Mange byer sitter i dag igjen med hele regningen for prisøkningen som følge av f.eks. koronaen eller krigen i Ukraina – til tross for at det er kostnadsøkninger helt utenfor deres kontroll. Bør ikke pengene omfordeles fra miljøfiendtlige motorveier? Og er det ikke nødvendig for å forbedre tallene vi fikk i dag?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi skal nå klimamålene våre, det må vi være helt enige om i denne salen. Det betyr ikke at vi kan nærme oss dette på den måten som SV nå gjør. Staten skal ikke dekke kostnadsoverskridelsene i prosjektene; det har staten en tydelig politikk på. Vi forholder oss til KS2, og vi forholder oss da til å gå inn i prosjektet, men med 66 pst. Statens bidrag justeres årlig i henhold til SSBs prisindeks, så det er en viss justering av beløpene under hele prosessen med disse prosjektene.

Staten bidrar tungt i de store kollektivprosjektene, og det kommer altså gode kollektivprosjekter ut av det som bidrar til at vi når klimamålene i den andre enden av politikken.

Ola Elvestuen (V) []: Oslopakke 3 er et samarbeid med staten, Oslo og Viken. Nå er det problemer med framdrift i Fornebubanen, eller det er et enkelt vedtak i Oslo og Viken – etter avtalen vil framdriften føres framover, men det er usikkerhet på finansieringen over tid. Da blir mitt spørsmål: Vil statsråden engasjere seg for å finne en løsning for at Fornebubanen bygges og gjennomføres, eller er det noe statsråden ikke egentlig bryr seg om?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det siste er i alle fall feil. Som representanten vet, er staten inne med betydelige beløp og har allerede benyttet og brukt betydelige beløp i det som er under bygging, så det er klart i vår interesse at de pengene kommer samfunnet til nytte.

Når det er sagt, er statens tilnærming til dette at vi har byvekstavtale med Oslo og Viken, og dette er et fylkeskommunalt prosjekt som de styrer og har råderett over. Jeg antar at det nå pågår en prosess mellom partene for å forsøke å finne en løsning fram mot bystyrebehandling og fylkestingsbehandling.

Ola Elvestuen (V) []: Det er ikke første gangen det har oppstått problemer i prosjekter. Også t-baneringen – nå begynner det å bli en stund siden – skulle stoppe på Storo fordi det ikke var midler. Den gang fant man en enighet med daværende samferdselsminister. Da var det Torild Skogsholm. Man fant en løsning for at det kunne gjennomføres og bygges.

Spørsmålet er ikke om staten bidrar. Det gjør den, men det er ikke på grunn av vedtak statsråden har tatt initiativ til, det er på grunn av det tidligere flertall fram til sist valg har gjort. Det statsråden har gjort, er egentlig bare å si at nå skal fordelen for elbilister ikke være der. Greit nok, men det er fortsatt ikke tilstrekkelig.

Spørsmålet blir igjen: For å bygge Fornebubanen må både private gårdeiere, Oslo, Viken og staten strekke seg, ellers går det ikke. Vil statsråden være med og strekke seg for å finne en løsning for at Fornebubanen bygges?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Virkelighetsbeskrivelsen til representanten Elvestuen er ikke korrekt. Han glemmer tydeligvis at hans parti inngikk et bompengeforlik som innebar at man skulle bruke 8 pst. av disse tilskuddene på å redusere bompenger. Det har vi nå lagt til rette for å endre. Det betyr at med alt annet ellers likt kan Oslo og Viken bruke ca. 2,6 mrd. kr mer til Fornebubanen. Det er et betydelig beløp.

Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.

Kirsti Leirtrø (A) []: Jeg fikk et veldig behov for å korrigere historiefortellingen til representanten Elvestuen. Det er riktig at Venstre startet med belønningsmidler for byene allerede i 2003. Men jeg kommer fra Trøndelag. Der startet Miljøpakke Trondheim opp i 2009. Det ble da av Stoltenberg-regjeringen videreført prosjekt, og det var også kollektivinvesteringer før det. I 2009 skjedde det en stor endring, og det var at miljøpakkene ikke lenger var avhengig av hvert års budsjett, men fikk en flerårig avtale. Det var under Stoltenberg-regjeringen. Også belønningsmidlene ble betydelig økt.

Så er det historien om Fornebubanen. Vi er kjent med at det er store overskridelser. Vi på Stortinget, og også regjeringen, bør vente til partene har diskutert hva som vil gi det beste kollektivtilbudet for denne regionen, før en diskuterer, for det er ikke noen tvil om at en så stor overskridelse også vil gå ut over andre typer prosjekter.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Min gode og dyktige kollega Leirtrø hadde jo mange gode poenger i innlegget her og litt respons til Elvestuen.

Jeg ønsker også å gi en betraktning som er litt viktig økonomisk i den situasjonen vi er i nå, for det virker som om debatten om press i norsk økonomi ikke egentlig er fullt ut forstått. For både Venstre, på sin side, og Fremskrittspartiet kan si at ja, vi har penger til alt, og det er for så vidt riktig, men det er jo ikke tilgangen på penger som er spørsmålet i debatten om press i norsk økonomi. Det handler egentlig om hva vi skal prioritere folk og ressursene til for å unngå at prisene drives oppover. Det er jo åpenbart at et styringsparti, som Arbeiderpartiet er, må ta hensyn til at en får en milliardsprekk av en annen dimensjon, som er en av de største milliardsprekkene på et av de største fastlands-investeringsprosjektene som noen gang skal gjennomføres – potensielt – i norsk historie. Å ikke vurdere det seriøst ville jo være totalt useriøst.

Det er sånn at næringslivet vårt i Norge nå, enten det er industribedrifter eller annen type næringsliv som trenger kompetanse på maskiner og mekanikk, har faktisk litt utfordringer med å få tak i ungdom. Enten vi bygger firefelts motorveier eller Fornebubanen, må jo noen folk gjøre oppgaven, og det er det debatten om press i økonomien egentlig handler om. Det er noe som få nevner her, eller som media egentlig tar inn over seg. Vi må prioritere folkene der de trengs, og vi vet også at det er mindre tilgang på arbeidskraft utenfra, og da er spørsmålet: Hva får vi mest ut av å bygge velferd og verdiskaping for framtiden, og hvor sender vi ungdommene våre, i hvilke retninger?

Det er klart at den type prosjekter krever mye innsats. Jeg er også litt overrasket over at Elvestuen – og for så vidt også de andre regjeringspartiene fra forrige periode – i så liten grad nevner det veldig gode ekspertutvalget som var satt ned, nettopp for å se på hvordan vi får mer ut av pengene, for å skape bedre mobilitet. For prestisjeprosjekter er jo ikke et mål i seg selv; målet er at folk og varer skal komme trygt fram, og kanskje at vi i enda større grad faktisk utvikler teknologi og verdiskaping som Norge kan eksportere.

For er det én ting som er sikkert, er det at Erna Solberg gikk på et av de største løftebruddene som er gjort noen gang i norsk politisk historie. Underskuddet til fastlandsøkonomien vår ble doblet med Erna Solberg som statsminister, som såkalt skulle omstille økonomien. Ådne Cappelen i SSB sa det veldig godt, at hvis dette var en såkalt omstilling, så var det omstilling til mer oljeavhengighet. Vi må klare å ha et mer framtidsrettet syn på transportpolitikken, der vi faktisk bygger landet vårt for framtiden, for ungdommen og for verdiskapningen.

Mona Fagerås (SV) []: Jeg har merket meg at representanten Elvestuen stadig utfordrer SV som forhandlingspartner, og at han forherliger alt det Venstre fikk igjennom med Fremskrittspartiets ulike samferdselsstatsråder. Jeg er ikke så sikker på at representanten Elvestuen har så mye å skryte av. Jeg tenker at de signalene den nye regjeringen har sendt med hensyn til at man skal se på både veinormaler og innretningen til Nye Veier, og at vi har fått tydelige signaler om at gigantiske motorveiprosjekt skal nedskaleres, er en helt annen retning enn det regjeringen til Venstre og regjeringen med Venstre som støtteparti sto for.

Vi i SV er selvfølgelig ikke fornøyd med alt regjeringen gjør, og overraskelsen var stor da revidert nasjonalbudsjett nylig ble lagt fram, der kuttet til kollektivtrafikk var større enn kuttet til vei. Men jeg forbeholder meg likevel retten til å tro at det er lettere for SV å forhandle med en Arbeiderparti–Senterparti-regjering enn det var for Venstre å forhandle med Fremskrittspartiet og deres ulike samferdselsstatsråder.

Det som er viktigst for SV i denne saken, er at kvaliteten på kollektivtilbudet er det aller viktigste når folk skal velge om de vil reise kollektivt. Derfor er det viktig – og det vil jeg gjerne gjenta – å forbedre kollektivtilbudet for at vi skal nå klimamålene våre. Vi er nødt til å få fortgang i den utviklingen, og da må staten bidra mer. Det kommer til å bli en viktig oppgave for oss når vi forhandler.

Ola Elvestuen (V) []: Det jeg forventer av SV, er at de er harde i forhandlinger og leverer resultater. SV skal måles på de resultatene, akkurat som vi andre. Venstre har levert det, enten det er på metrobuss, «busway», Bybanen i Bergen eller kollektivsatsingen i Oslo.

Den historien jeg hadde i stad, er ikke feil. Jeg var byråd i Oslo. Oslo fikk ingen statlige midler fra staten. Selv om det var byvekstavtaler, ble de levert til de andre store byene, hvor Arbeiderpartiet og SV også hadde flertall. I Oslo var det ingenting før i 2013.

Det eneste jeg hører når jeg hører på Arbeiderpartiet, er begrunnelser for ikke å gjøre noe. Det er argumenter for å stå helt stille. Fra statsrådens side handler det om at man skal tilpasse seg nye reisevaner. Hadde vi hatt den holdningen tilbake i 2009, 2010, 2011, 2012 og 2013, hadde vi ikke hatt den utbyggingen av kollektivsystemet og den veksten vi har hatt de siste årene. Hadde vi hatt holdningen at kollektivtransport handler om å tilpasse seg de reisendes behov der og da, får man ikke den satsingen vi har hatt de siste ti årene. Det har vært en enorm satsing – med et borgerlig flertall. Nå må de rød-grønne vise at de også har et snev av vilje på dette.

Ja, det er riktig at det er press i økonomien, men regjeringen har ikke akkurat lagt vekt på det på andre områder. På deres egne satsingsområder legges det inn penger, enten det er jordbruksoppgjøret eller andre områder. Dette presset i økonomien er ikke fra i år. Når vi skal betale ut for å ha Fornebubanen, er det utbetalinger fram til 2028. Man kan ikke ta de strategiske beslutningene ut fra en situasjonsbeskrivelse akkurat i dag. Dette handler om å ta en stor beslutning for å få på plass det viktigste kollektivtiltaket i Oslo nå. Det vil være med på å bygge oppunder hele kollektivsystemet. Det bedrer kapasiteten på T-banen, også i Groruddalen, det frigjør kapasitet for busstilbudet i sentrum, og det gir også muligheter for trikkeforbindelser, som vil få en helt annen effekt i årene framover.

Det er det valget Arbeiderpartiet nå må ta. Er dette noe Arbeiderpartiet skal ha ansvar for at ikke gjennomføres, eller skal man strekke seg for å få det på plass, akkurat på samme måte som vi på borgerlig side har klart i de periodene hvor Bybanen i Bergen var i problemer, eller med T-baneringen i Oslo, som jeg nevnte tidligere? Arbeiderpartiet sitter i posisjon til å kunne gjøre det. Nå må vi se at de faktisk har en styringsvilje for å få det på plass, og SV har et hovedansvar for å forhandle det inn.

Trond Helleland (H) []: Vi har vel ti–tolv saker til behandling, og hvis vi skal ta den store samferdselsdebatten i hver sak, kan det bli en lang dag. Representanten Sandtrøen møtte jeg i en debatt senest i går kveld, og han dro det samme resonnementet nå, nemlig et slags makroøkonomisk filosofisk resonnement om at nå må gutter og jenter slutte å kjøre gravemaskin og anleggsmaskin, og så må de begynne å jobbe på fabrikk med mekanikk.

Jeg sier det på en litt mer folkelig måte, fordi det er det Sandtrøen egentlig sier. Det er noen tenkte nye industriarbeidsplasser som er mye viktigere enn å få mobilitet i samfunnet, få logistikk og flyt, hvis det er det som er tankegangen til regjeringen. Jeg ser at statsråd Vestre er veldig aktiv ute og lover veldig mye, men samferdselsministeren lover veldig lite. Det er mulig det er sånn det er prioriteringsmessig i denne regjeringen – mekanikk i stedet for logistikk. Det må være det nye slagordet til regjeringen, for det eneste samferdselsministeren kan love oss bilister, er at han skal påføre bilistene i Oslo-regionen en ekstra regning på 2,6 mrd. kr ved å gi Oslo kommune, som jo vil suge til seg der de kan, muligheten til å fjerne den bompengereduseringen som lå inne i vårt kompromiss om bompengeavtalen.

Vi har økt samferdselsbevilgningene med det dobbelte. Vi har doblet dem. Vi har hatt en fantastisk balanse mellom jernbane, kollektivtrafikk og veiutbygging. Nå virker det som balansepunktet er et nullpunkt. Det er ikke snakk om noe satsing lenger. Det er mer en advarsel om at nå går det så bra at vi må spare. Ja, det går fantastisk bra i norsk økonomi, og jeg er enig i at vi skal holde renten under kontroll, og at vi ikke skal bevilge mer enn vi må. Men det er som Ola Elvestuen sier, at de vedtak som vi gjør her i dag, eller skal kunne gjøre her i dag, får kanskje effekt om fem–sju år. Det tar lang tid å bygge, det tar lang tid å planlegge samferdsel, og vi kan ikke nå slutte å bygge samfunnet videre fordi vi er i en ekstraordinær situasjon våren 2022 på grunn av krig og slutten på en pandemi. Vi må ha litt mer langsiktige tanker. Derfor synes jeg det er et flott initiativ fra SV om å sette seg et mål, men denne regjeringen har lovet 70 pst., og de kan ikke innfri det engang. Så de forhandlingene Mona Fagerås viste til, er jeg spent på å se resultatet av i revidert. Det ser ikke ut som det går så bra å forhandle med regjeringspartiene.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kva næringsliv er det Sandtrøen skal utvikle og byggje? Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa har sørgt for skyhøge straumprisar og drivstoffprisar. Det er ingen som tør å starte næringsverksemd i Noreg fordi det er sånne kostnadsdrivarar. Det einaste Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa kan love, er kutt – kutt i infrastrukturbygging som eventuelle nye bedrifter er heilt avhengige av for å kunne få varene sine rundt omkring i Noreg og ut av landet. Viss ein ønskjer å vere bakpå og ikkje byggje landet, kan jo det vere ei løysing, men det er ikkje ei løysing for Noreg å byggje ned transportnæringa, byggje- og anleggsbransjen, der det er fleire hundre tusen årsverk i direkte næring og i binæringar rundt. Å stoppe utbygging av viktige vegprosjekt og infrastruktur har enorme konsekvensar for arbeidsmarknaden generelt.

Så til bompengar, for ein vil jo gjerne auke bompengeandelane for ytterlegare å loppe både vanlege folk og transportnæringa i dei byavtalane der ein skal finansiere nye kollektivløysingar. Det er sikkert veldig bra for fiskerinæringa på Vestlandet, som skal køyre laksen sin gjennom Gudbrandsdalen via Oslo og til utlandet, og slik får endå dyrare og endå dårlegare konkurransevilkår i utlandet.

Det einaste dagens regjering kan love, er å stoppe utviklinga av Noreg. Det einaste dei har bevist, er å gjere det ved å kutte i overføringane – eller i alle fall å varsle det for dei 19 mrd. kr dei skulle byggje veg for. I ein situasjon der ein tek inn over 350 mrd. kr i bil- og bilrelaterte avgifter, skal ein altså kutte i vegbygging – desse enorme, gigantiske motorvegane som Sosialistisk Venstreparti snakkar om. Det er jo dei tryggaste vegane. Det er ikkje der vi ser dei dødsulykkene som faktisk rir landet no – det er på dårlege vegar. Det å byggje fleire motorvegar – trygge, sikre vegar – er faktisk bra for alle, også for kollektivnæringa, som kan ferdast på trygge vegar dei også.

Det er ein sånn motpolitikk – som er stikk motsett når det gjeld både trafikktrygging og å byggje landet for å kunne utvikle samfunnet – Arbeidarparti–Senterparti-regjeringa fører. Eg forstår rett og slett ikkje at det er mogleg å ha ein politikk der ein har som mål å ikkje levere noko som helst, men gå bakover inn i framtida.

Nils Kristen Sandtrøen (A) []: Representanten Helleland har helt rett når han sier at det går fantastisk bra i norsk økonomi. Det går faktisk så bra at det aldri har vært flere nordmenn i arbeid enn det er per dags dato. Tenk på det! Aldri har det vært flere nordmenn som står opp om morgenen og går på jobb, enn det er nå. Snakk om resultater! Dette er noe annet enn det som skjedde i foregående periode, da det var en stor, synkende andel av folket i arbeid over store deler av perioden. For oss som er fra et parti som er tuftet på arbeid til alle, er dette selvfølgelig en gladhistorie, noe vi skal bygge videre på og må hegne om. Da må vi som styringsparti ta kloke avgjørelser og nettopp å se den praktiske makroøkonomien i sammenheng.

Så er det en annen ting. Når man hører Høyre-representanter og Fremskrittsparti-representanter som forsøker å tegne en litt udefinert fortelling om hva som skjer nå, la dem svare på de konkrete prioriteringene. Se i Agder på Batteriveien, hva vi gjør der nå. Det er en konkret investering på praktisk infrastruktur for industrien. Den siste tiden har vi hatt en lang rekke eksempler med ras – Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge. I Suldal har debatten surret og gått i mange år. Så kom Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV i budsjettet. Pang, der satt pengene, og saken blir effektuert. Sånn skal det gjøres. Det er handlekraft. Høyre og Fremskrittspartiet bør svare for de konkrete sakene, ikke bare komme opp med sånne udefinerte fortellinger.

Så til det regionale arbeidslivet. Ja, vi har en annen politikk. Vi prioriterer norske, lokale og regionale entreprenører, helt i motsetning til det Høyre og Fremskrittspartiet drev på med. Bare tenk på Sotrasambandet. 17 mrd. kr, og det er ikke sikkert at det er en eneste norsk entreprenør eller en lærling lokalt som får nytte av det. Selv om vi har mye penger i dette landet, kan vi ikke holde på sånn. Det får være grenser. Derfor skal vi virkelig sette politikken inn på et bedre spor, der ting henger sammen for folk, land og ungdom og for verdiskaping i framtiden.

Når man hører på Elvestuen, er det som om han later som at koronaperioden ikke hadde noen betydning. Det er åpenbart at det hadde betydning. Det sier også Ruter-sjefen selv. Blant annet det at vi har fått flere som nå bruker hjemmekontor, ville kommet uansett. Koronaen var egentlig bare en kickstart som gjorde at det kom på et litt tidligere tidspunkt enn det ellers ville ha skjedd. Derfor er det klokt å sitere den britiske økonomen John Maynard Keynes. Han sa: «When the facts change, I change my mind. What about you, sir?» Det virker som Elvestuen hopper bukk over noen av de store driverne i det som påvirker økonomien vår nå.

Presidenten: Representanten Ola Elvestuen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Ola Elvestuen (V) []: Nå kom Sandtrøen, helt på slutten av innlegget sitt, faktisk inn på kollektivtransport og ikke andre prosjekter. Men det eneste jeg hører, er igjen en begrunnelse for ikke å gjøre noen ting – at vi skal tilpasse til et nytt reisemønster, som jo innebærer at vi skal kutte i rutetilbudet. Da blir det mer biltrafikk. Folk kommer til å reise også framover, men de kommer kanskje til å reise på litt andre tider. Det vi må gjøre, er å ha et like godt tilbud etter pandemien som vi hadde før pandemien, og vi må bygge et kollektivnett framover som er framtidsrettet, for at folk skal reise mer. Det er næringspolitikk, og det er miljøpolitikk. Det er også et godt tilpasset tilbud for dem som allerede reiser i dag. Det er det ansvaret Arbeiderpartiet må ta, og det er det dette handler om: økt statlig støtte for de store kollektivtiltakene. Nå er det Fornebubanen det står om. Det er Arbeiderpartiet som nå må flytte seg.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Når eg høyrer på representanten frå Arbeidarpartiet, Sandtrøen, tenkjer eg på eit ordtak som seier at sjølvskryt kjem frå hjartet. Det er greitt viss det hadde vore tilfellet at ein kunne skryte av det ein har gjort. Det er då verkeleg slik at alle arbeidsplassane og arbeidsmarknader, at folk er i jobb, er resultatet etter åtte år med borgarleg regjering som ein no ser effekten av. Det er ikkje arbeidsplassar som starta i oktober, november, desember eller januar. Det eg høyrer ute på bygdene og i byane, er det stikk motsette, at dagens regjering byggjer ned moglegheitene for å skape nye arbeidsplassar, med skyhøge straumutgifter, der ein støttar både landbruket og innbyggjarane, men ikkje éi krone til næringslivet. Dei må betale tigangen i straumutgifter i dei store bedriftene i Norge.

Er det å byggje arbeidsplassar? Drivstoffprisane er gått til himmels og er oppe i 26, 27, 28 kr per liter. Er det å byggje arbeidsplassar? Definitivt er det ikkje det i distrikta. At det er mogleg å vere så – eg veit ikkje heilt kva ordtak eller uttrykk eg skal bruke, så eg trur kanskje eg skal la vere – men at ein prøver å ta æra for å ha skapt alle dei arbeidsplassane og skapt den situasjonen då regjeringa frå Arbeidarpartiet og Senterpartiet kom inn i kontora i oktober 2021 – det er nesten ikkje mogleg å forstå at det går an å seie det.

Så er eg veldig einig i det Elvestuen sa. Det einaste vi kan sjå av dagens regjering, er eit argument for ikkje å gjere noko som helst. Det heng veldig dårleg i hop med det å slå seg på brystet og seie at ein har skapt så enormt mange nye arbeidsplassar, når det einaste ein jobbar for, er å ikkje gjere noko som helst.

Presidenten: Representanten Kirsti Leirtrø har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Kirsti Leirtrø (A) []: Det kan bli en lang dag. Jeg vil tilbake til representanten Elvestuens historiebeskrivelse. Vis meg budsjettet ditt, så skal jeg fortelle hvem du er. I 2013 ble Nasjonal transportplan vedtatt av Stoltenberg-regjeringen. Der la Arbeiderpartiet inn 70 pst. til Oslo, 10 mrd. kr. Venstre i regjering leverte 50 pst. og betydelig færre milliarder. Det er virkeligheten. I dag styrer vi fortsatt under Solberg-regjeringens budsjett med noen endringer. Så vi får se på de budsjettene som kommer framover, men vi har hatt en pandemi som har utfordret, hvor vi også har gitt milliarder i støtte for å holde kollektivtrafikken gående, og det har vært nødvendig.

Erling Sande (Sp) []: Eg skal prøve å ikkje forlengje debatten unødvendig, men historiebeskrivinga til Framstegspartiet og representanten Sve er så drøy at det kan ikkje stå uimotsagt. Her presterer Framstegspartiet frå denne talarstolen å seie at når det gjeld sysselsetjinga, har den noverande regjering ingen del av æra. Derimot når det gjeld det auken i drivstoffprisar og i straumprisar, har den sitjande regjeringa alt ansvaret for det, trass i at Framstegspartiet har vore styrande i dette kongeriket i åtte år. Eg lar det vere med berre å nemne det.

Grunnen til at eg tok ordet, er den skarpe kontrasten det er mellom representanten Sve og Framstegspartiet sine innlegg her i salen, der dei angrip Senterpartiet og Arbeidarpartiet, og den etter måten gode og nøkterne beskrivinga representanten Larsen frå Høgre hadde kring norsk økonomi, der han i stor grad førte same argumentasjon som regjeringspartia gjer i denne saka. Faktum er at i denne sal er Framstegspartiet heilt, heilt aleine om dramatisk å auke den offentlege pengebruken i norsk økonomi i dag. Det er eit faktum.

Presidenten: Representanten Frank Edvard Sve har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Frank Edvard Sve (FrP) []: Kva for ein pengebruk? Regjeringa sin pengebruk, som skal gå til klimatiltak, vindmøller og andre klimatiltak, betyr ingenting, men viss vi ønskjer å bruke pengar på å kutte avgiftene på drivstoff eller å kutte kostnadene på straum, er det heilt umogleg. Då er vi uansvarlege, då er vi dei einaste som er aleine. Realiteten er sånn: Når ein ser på Senterpartiet og Arbeidarpartiet i regjering. er dei opptekne av at dei ikkje skal bruke pengar på det dei sjølve ikkje ønskjer, men det dei andre partia ønskjer å bruke pengar på, er uansvarleg. Slik er det ikkje. Det er faktisk ulike prioriteringar, og når ein ser på den totale framlegginga når det gjeld pengebruk, er ikkje vi noko annleis enn regjeringspartia. Det er også eit faktum.

Presidenten: Representanten Mona Fagerås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Mona Fagerås (SV) []: Dette ble litt av en debatt. Jeg har lyst til å si til slutt hva forslaget fra SV egentlig handler om.

Dette forslaget kunne fått stor betydning for viktige kollektivprosjekter i dette landet. I Oslo kunne det føre til en nødvendig finansiering av Fornebubanen. For folk i Bergen kunne dette forslaget ha betydd at man sikrer finansiering til å bygge bybane i Åsane. På Nord-Jæren i Rogaland planlegges Europas lengste bussvei, og prosjektet skal knytte Sandnes, Stavanger og Sola sammen til ett effektivt kollektivsystem. I Trondheim ville dette forslaget kunne ha realisert utvidelse av metrobussen. Det er det dette forslaget handler om, men det forslaget vil ikke flertallet i denne salen støtte.

Geir Adelsten Iversen (Sp) []: Jeg har sittet og fulgt lite grann med på showet, og jeg må ærlig talt si at jeg kjenner meg ikke helt igjen. Nå har ikke jeg hele historien med meg, som mange av representantene har. Jeg har bare vært her i fire år. Mange har vært her mye lenger.

Det som jeg har fått med meg, er bl.a.: I en debatt vi hadde forrige uke, må det ha vært, om at man skulle bygge firefelts veier i hele Norge, spurte jeg: Hvor skal de veiene gå i Finnmark? Da fikk jeg klar beskjed om at de skulle gå til Steinkjer. Der stoppet det. Jeg bor nå tilfeldigvis litt lenger nord enn Steinkjer, og litt lenger nord for Steinkjer må det også være veier. Jeg regner med at Fremskrittspartiet kommer til å korrigere hvis det svaret som jeg fikk sist, er feil oppfattet.

Skal vi få vekst, er vi nødt til å ha veier i hele landet, også i nord. Vi er nødt til å få en blomstring der. For å få det til er vi nødt til å se på disse prosjektene som har vært, og de prosjektene har kostet vanvittig mye penger. Vi har ikke tog nord for Bodø. 50 pst. av det som er av midler, går til tog. Jeg bare sier det. Nå må vi begynne å se lite grann på det. Det er nesten ikke 5 øre til havner og farleder, og det må også komme inn. Det er mye fraflytting. Jeg kommer fra Finnmark, og vi ser hvordan det har gått der, hvor det har vært manglende satsing. Vi hadde nettopp en bru i Badderen som gikk over ende, og det skulle gå 14 dager før den skulle komme opp å gå. Det var ikke mye snakk om at vi må sette alle kluter til. Jeg hadde forventet at det skulle være krisemøter osv., men det var det ikke. Alt var helt rolig. Det kommer nok. Sågar fikk jeg beskjed om at det kanskje var det like greit at den gikk bare en vei – sørover, men jeg ønsker at det skal gå begge veier, at vi skal få ut produktene, og at vi skal få inn varene våre. Så jeg ønsker meg en litt annen debatt enn den vi har hatt til nå.

Svein Harberg hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.

Forrige kapittel
Neste kapittel