Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 377 L (2021–2022), jf. Prop. 109 L (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 35 [17:46:44]

Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringslova og friskolelova for å avhjelpe konsekvenser av utbrudd av covid-19 (forlengelse) (Innst. 377 L (2021–2022), jf. Prop. 109 L (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ynske frå komiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til inntil seks replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Hege Bae Nyholt (R) [] (komiteens leder og ordfører for saken): Jeg vil begynne med å takke komiteen for godt arbeid. Koronapandemien rammet skjevt, i verden og i Norge. Hjemmeskole er mer utfordrende når man bor trangt, hjemmebarnehage er om mulig enda mer utfordrende når man bor trangt, og hjemmekontor med hjemmebarnehage og hjemmeskole er nærmest umulig. Det var en anbefaling om å flytte arbeidsdagen til etter leggetid.

Noen var permittert i flere og lange perioder, andre tjente på pandemien. Pandemien avslørte også at vi har store hull i vårt felles sikkerhetsnett, velferdsstaten, hvor barnehage og skole spiller viktige roller. Barnehagene og skolene stengte aldri helt ned under pandemien, men ble holdt åpne for de barna som hadde behov for tilbudet, og de barna som hadde foreldre som hadde såkalt samfunnskritiske jobber og måtte på jobb.

Det har blitt gjort en utrolig jobb landet over i barnehager og skoler. Man gikk fra å være bare barnehageansatt eller bare lærer til plutselig å være smittevernekspert, renholder, tidvis fastlege og kohort-leder. Alle som har prøvd å ha en hel dag i grovgarderoben med fire smårollinger og en halv kasse med leker, vet at det kan være utfordrende. Det har blitt gjort en ekstraordinær jobb i landets barnehager og skoler, men det har også kostet. Det har kostet å stå i en pandemi og en krise over tid, og vi har sett at sykefraværet har gått opp i ettertid.

Nå er det ikke lenger pandemi, og det er tid for å normalisere hverdagen. Derfor støtter ikke Rødt forslaget om at unntaksreglene skal videreføres. Men vi vil samtidig understreke at det er nødvendig å dra lærdom av pandemien. Vi kan ikke i vår iver etter normalisering glemme det vi lærte og så under pandemien. En del av vår felles beredskap må være å styrke skoler og barnehager gjennom å satse på økt bemanning og sikre faste vikarer ved sykdom.

Elise Waagen (A) []: Jeg stiller meg bak de gode ordene fra forrige taler til alle dem som har stått i førstelinjen i møte med pandemien – enten det har vært barnehageansatte, lærere, renholdsarbeidere eller mammaer og pappaer som har tatt et ekstra tak for å få hverdagen til å gå rundt hjemme. For vi vet at dette har vært tøffe år. De siste to årene har vist oss at smittesituasjonen kan snu raskt. Det er gledelig at smitteverntiltakene nå er opphevet, og at vi på mange måter er i en normalsituasjon, men det historien har vist oss, er dessverre at dette kan snu raskt.

Arbeiderpartiet mener det er viktig at vi ikke setter oss i den situasjonen at dersom det skulle bli behov for lokale smitteverntiltak, står vi uten de nødvendige verktøyene for å håndtere situasjonen. For som vi ser i proposisjonen, skriver departementet at det ikke kan utelukkes at det etter 30. juni vil være en situasjon der det kan bli nødvendig med vedtak om lokale eller nasjonale smitteverntiltak som påvirker skole- eller barnehagedriften. Arbeiderpartiet mener det er riktig å forlenge den midlertidige loven om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe konsekvensene av utbrudd av covid-19.

Hele formålet med den midlertidige loven er å sørge for at barn blir best mulig ivaretatt, og at vi minimerer konsekvensene av utbruddet mest mulig, for ja, vi er i en normalsituasjon, men vi kan ikke utelukke at vi kan komme dit at det kan være lokale nødvendigheter som gjør at vi igjen må ha smitteverntiltak.

Som vi hørte foregående taler si, er det partier i denne salen som mener at vi ikke skal ha en forlengelse av denne loven. Men historien har lært oss at situasjonen kan snu raskt, og all erfaring tilsier at vi bør ha en viss beredskap fortsatt. Det er nettopp derfor det er viktig å understreke at loven kun åpner for tilpasninger som er nødvendige som følge av smittevernloven. Med andre ord er loven kun aktuell dersom det skulle bli et reelt behov – at man igjen kommer i en situasjon der det er lokale utbrudd. Derfor mener jeg og Arbeiderpartiet at det er forsvarlig å videreføre den midlertidige loven fram til 31. desember 2022, som regjeringen anbefaler.

Freddy André Øvstegård (SV) []: Pandemien har rammet skjevt, den har rammet barn og unge, elever i skolen og barn i barnehagen spesielt, og det har ikke minst vært utrolig krevende for de ansatte over lang, lang tid.

SV har forståelse for regjeringens ønske om å forlenge den midlertidige loven for skolesektoren, men vi går likevel imot det i dag. Det er det flere grunner til. For det første bør det prinsipielt være en veldig høy terskel for midlertidige lover av denne typen. SV har generelt uttrykt skepsis til de store fullmaktene stortingssalen har gitt etter smittevernloven, og vi har flere ganger stilt spørsmål ved de midlertidige lovene som er blitt innført.

Nå står vi i en situasjon uten smittevernrestriksjoner, og da er vi uenig i begrunnelsen for å ha denne typen midlertidige lover som beredskap for sikkerhets skyld, føre var. Det kan ikke begrunne smittevernrestriksjoner etter smittevernloven. Det er en god skranke smittevernloven har, og den bør vi tilstrebe også for disse midlertidige såkalte koronalovene vi har på de andre feltene.

Så er det sant, som representanten Waagen sa, at historien har vist at ting kan forandre seg kjapt. Men det historien også har vist, er at Stortinget har hatt evne og vilje til raskt å kunne håndtere de situasjoner som måtte oppstå, og som har oppstått. Stortinget har vist at denne salen kan ta ansvar og raskt vedta de endringer som trengs. Nå vet vi jo allerede hva slags lov og formuleringer som trengs, og da, med den historien i mente, ser ikke SV noe behov for å ha loven midlertidig fram til den eventuelt må brukes igjen.

SV ønsker å uttrykke en prinsipiell skepsis, samtidig som vi har forståelse for behovet. Da lander vi på å si nei denne gangen.

Statsråd Tonje Brenna []: Det kan kjennes lenge siden omikron, delta, smittesporing, kohorter og testing var noe som preget hverdagen vår. Likevel er det ikke lenger siden enn at vi må være forberedt på at oppblomstring av smitte kan komme.

Under pandemien har det i lange perioder ikke vært mulig for barnehager og skoler å drive som normalt. Stortinget har derfor vedtatt en midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Varigheten for loven er nå 30. juni 2022.

Slik smittesituasjonen er nå, kan barnehager og skoler ha åpent og drive helt som normalt. Regler og råd om testing, karantene og isolasjon er opphevet. Det er allikevel usikkert hvordan situasjonen vil utvikle seg, og det kan ikke utelukkes at det også etter 30. juni vil være situasjoner der det kan bli nødvendig med vedtak om lokale eller nasjonale smitteverntiltak som påvirker skole- og barnehagedriften. Kommuner må derfor være forberedt på å fatte slike vedtak raskt ved behov.

Dersom og der dette skjer, vil det midlertidige regelverket være viktig. Det vil gi elevene rett til hjemmeopplæring dersom skoler i perioder har redusert tilstedeværelse på grunn av smitteverntiltak, og gi regler for hva som i slike tilfeller skjer med foreldrebetaling i barnehage og skolefritidsordning.

Jeg vil likevel understreke at reglene i den midlertidige loven i seg selv ikke innebærer innskrenkninger i rettigheter etter barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven. Reglene i loven kommer bare til anvendelse dersom det fattes nasjonale eller lokale vedtak etter smittevernloven som påvirker skole- og barnehagedriften. En forlengelse av loven vil dermed ikke føre til noen større tilpasninger av reglene enn det smittevernsituasjonen til enhver tid tilsier.

Jeg foreslår derfor å videreføre den midlertidige loven om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven til 31. desember 2022.

Det er mange som har gjort, og fortsatt gjør, en enorm innsats for å ivareta barn og unge i denne vanskelige perioden. Jeg er i likhet med tidligere talere her imponert over hva barnehager og skoler har fått til i en krevende tid. Jeg håper og tror at forlengelsen av de midlertidige reglene gir stabile rammer og nok fleksibilitet til at det gode arbeidet kan fortsette. Og det er spesielt å legge fram lovforslag jeg oppriktig håper ikke vil måtte komme til anvendelse, fordi pandemien forhåpentligvis er over.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 35.

Votering, se onsdag 8. juni