Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 372 S (2021–2022), jf. Dokument 8:192 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 31 [16:51:28]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Andreas Limi, May Helen Hetland Ervik, Sivert Bjørnstad, Terje Hansen, Himanshu Gulati, Frank Edvard Sve og Helge André Njåstad om å fjerne forskjellsbehandling som favoriserer utenlandsk eierskap i norsk næringsliv (Innst. 372 S (2021–2022), jf. Dokument 8:192 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringa.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til replikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringa, og de som måtte tegne seg på talerlista utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Helge Orten (H) [] (ordfører for saken): Det fremmes to forslag i denne saken. Det ene er at man «ber regjeringen utarbeide en strategi for økonomisk likestilling av norsk og utenlandsk eierskap av norske bedrifter», og det andre er å lage en oversikt over særnorske skatter og avgifter, med en plan for avvikling av disse over tid. Jeg regner med at forslagsstillerne fra Fremskrittspartiet selv redegjør for forslagene de har fremmet i saken.

Det er tilsynelatende stor enighet i komiteen om at det er viktig å legge til rette for et betydelig norsk eierskap av bedrifter. Samtidig vet vi at det er stor politisk uenighet om hvordan dette kan skje. Nivået på og innretningen av skatter og avgifter er en av flere faktorer som påvirker en slik beslutning, og som det er betydelig politisk uenighet om.

Det er nå nedsatt et eget skatteutvalg som skal gjennomgå skatte- og avgiftssystemet og foreslå eventuelle endringer. De skal legge fram sin rapport allerede i november. Det er naturlig at de problemstillingene som reises i representantforslaget, blir behandlet av utvalget, og at det skal danne grunnlaget for det videre arbeidet med utformingen av et framtidig skattesystem for norske bedrifter og norsk eierskap.

Det er viktig at vi har et skattesystem som både er rettferdig og gjør det attraktivt å investere i norsk næringsliv. Det er også et viktig moment, som forslagsstillerne tar opp, at skatte- og avgiftssystemet er innrettet slik at det heller ikke skaper unødige konkurranseulemper for norskeide bedrifter sammenliknet med utenlandskeide bedrifter.

Solberg-regjeringa reduserte selskapsskatten til 22 pst. i løpet av sin regjeringsperiode. Det var nødvendig for at Norge skulle ha en konkurransedyktig bedriftsbeskatning og legge til rette for investeringer i norsk næringsliv. Samtidig har det vært viktig å redusere skatten på norsk eierskap, og det ble løst ved at aksjerabatten ble økt til 50 pst. av Solberg-regjeringa, og ved at skattesatsen over tid ble redusert til 0,85 pst. Dagens regjering, sammen med SV, går i motsatt retning og øker skattleggingen av norsk eierskap betydelig ved å redusere aksjerabatten og øke satsene. En norskeid bedrift vil dermed ha en lavere avkastning sammenliknet med den utenlandskeide konkurrenten. Det er åpenbart en konkurranseulempe.

Vi vil komme tilbake til skatte- og avgiftsspørsmålene i forbindelse med de ordinære budsjettene og oppfølgingen av skatteutvalgets arbeid. Vi ser det derfor ikke som hensiktsmessig at regjeringa nå skal utarbeide en egen strategi på dette området.

Hans Andreas Limi (FrP) []: Gode ønsker og intensjoner om norsk eierskap er vel og bra, men det hjelper ingen når realitetene er at regjeringspartiene med støtte fra SV gjennomfører betydelige skatteskjerpelser som treffer norske eiere og bedrifter. I tillegg til at formuesskatten på arbeidende kapital øker kraftig, har vi snart den høyeste marginalskatten på utbytte i Europa, bare slått av Irland og Danmark. I OECD-sammenheng er vi på full fart mot toppen når det gjelder samlet eierbeskatning, altså overskuddsbeskatning pluss utbytteskatt. Så det går feil vei, og signalene fra regjeringens støtteparti SV er at dette bare bør fortsette.

Norsk næringsliv består av små og mellomstore bedrifter. Hele 99 pst. av bedriftene kan defineres som små og mellomstore, og de representerer 47 pst. av de ansatte i privat sektor. Svært mange av disse bedriftene har lokalt eierskap og bidrar til positive ringvirkninger i sitt nærmiljø langt utover arbeidsplasser, som selvfølgelig også er svært viktig. Lokalt norsk eierskap har betydning, men det krever rammebetingelser som gjør det mulig å drive lønnsomt og reinvestere.

Jeg registrerer at finansministeren i sin uttalelse til komiteen mener at det ikke er behov for en strategi for skattemessig likebehandling av norske og utenlandske eiere, og leser dette som at finansministeren er fornøyd med dagens situasjon, og at vi ikke kan forvente en forbedring, men snarere en forverring, i tråd med det som er levert så langt. Fremskrittspartiet er veldig uenig med finansministeren og mener det er svært nødvendig med en strategi for likestilling av norsk og utenlandsk eierskap av norske bedrifter. Det er fordi norsk eierskap har en egenverdi, og som et minimum må norske eiere få like gode betingelser som utenlandske.

Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten: Representanten Hans Andreas Limi har tatt opp de forslagene han refererte til.

Kari Elisabeth Kaski (SV) []: Det er noen premisser som blir framsatt i disse debattene og i merknadene som ligger fra Fremskrittspartiet, som jeg tenker at det er grunn til å svare på. For det er viktig, når vi har disse debattene, å ha med seg at skattenivået på formue og på kapital ikke er særlig høyt i Norge. Snittet i OECD-landene for de totale skatteinntektene på formue er 5,7 pst. I Norge er det 3,4 pst.

Vi vet at Norge er et godt land både å bli rik i og å drive næringsvirksomhet i. Det viser de internasjonale gjennomgangene som er gjennomført på feltet. Vi har som sagt lavere skattlegging i sum på formue og kapital, og argumentet om at bl.a. formuesskatten er en særnorsk skatt, holder ikke vann. Vi vet også at formuesskatten ikke er skadelig for norsk næringsliv. Ingen av studiene som er gjennomført på det feltet, viser det. Derfor anbefalte den siste skatteutredningen at formuesskatten skulle bestå, og den slo også fast at det er vanskelig og uheldig å frita såkalt arbeidende kapital, altså stort sett aksjeformue, for den skatten.

Vi vet også at faglige råd internasjonalt og her hjemme foreslår at man skal kutte i inntektsskatten og heller øke skatt på formue og kapital. Det er altså ikke bare noe SV sier; det er i tråd med den internasjonale forskningen og anbefalingene, og det er det som også bl.a. SV legger til grunn for vår politikk. Og jeg må si at jeg har fortsatt, også i dag, til gode å se at Fremskrittspartiet legger på bordet forskning og empiri som bygger opp under deres argumentasjon når man ser på formue og kapitalbeskatning.

Så vet vi også, om formuesskatten, at det er eierne av de mest solide bedriftene som betaler formuesskatt. Det finnes få eksempler på bedrifter med så store likviditetsutfordringer at de må tappe bedriften sin, altså ta ut mer utbytte enn overskudd for å betale den skatten. De eierne som betaler formuesskatt, er nettopp de eierne som er best på å stå imot de dårlige tidene. Det er heller ikke eierne det er særlig synd på. Det å sette av midler til å betale utgifter, enten det er moms, formuesskatt eller å nedbetale lån, er ikke urimelig. Det klarer de fleste personer og de fleste velfungerende bedrifter.

Så er det sikkert mange som heller skulle ønske at de slapp disse utgiftene og kunne bruke pengene på akkurat det de selv vil, men det er ikke i seg selv et bevis på at formuesskatten slår uheldig ut eller er skadelig for norsk økonomi. Tvert imot er det stadig grunn til å fastslå at den er bra for norsk økonomi og treffsikker.

Nils T. Bjørke hadde her teke over presidentplassen.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Skattesystemet er utformet på en måte som gjør at vi alle skal bidra for å kunne ta del i en del av de velferdsgodene vi alle tar som en selvfølge. All skatt har en kostnad. Det har også en kostnad for folk som betaler inntektsskatt, og også formuesskatt har selvfølgelig en kostnad for dem som betaler den skatten.

Men så bør vi lage et helhetlig skatte- og avgiftssystem som bidrar til flere samfunnsformål. Det ene er geografisk og sosial utjevning, og regjeringen er opptatt av at vi skal ha et skattesystem som bidrar til det. Så bør vi ha et skattesystem som gjør at vi kan finansiere fellesgoder. Det er jo hele primærformålet med at vi har et skattesystem, at det gjør at vi klarer å ta inn de skatteinntektene vi trenger til å finansiere det spleiselaget vi skal ha. Og så må vi ha et skattesystem som gjør at det er lønnsomt og klokt å satse og drive med næringsvirksomhet i Norge.

Når vi da, hvert eneste år, skal utforme våre skatte- og avgiftsvedtak, må vi klare å balansere de tingene som gjør at det er lønnsomt, at folk er villige til å satse, og at en kan få gode overskudd og en forutsigbarhet med tanke på å skape verdier, og den balansen ser man at man får til i Norge. Selv om vi har et høyt velferdsnivå, med store fellesytelser, og dermed også må ha skatter som kan finansiere det, er det mange som klarer å drive lønnsom og god næringsvirksomhet og ha store overskudd.

Derfor mener vi at den balansen vi har – med den forutsigbarheten vi hadde også i skatteforliket fra 2016, der vi sa at vi skulle sette ned bedriftsbeskatningen til 22 pst., og der man også rammet inn formuesbeskatningen på tvers av partiskillelinjene – gir en trygghet og forutsigbarhet for norske næringsdrivende, som gjør at det er mulig både å satse og tjene store penger og sikre det nasjonale eierskapet i Norge. Vi støtter derfor ikke de forslagene som ligger i representantforslaget.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 31.

Votering, se onsdag 8. juni