Stortinget - Møte tirsdag den 7. juni 2022

Dato: 07.06.2022
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 369 S (2021–2022), jf. Dokument 8:194 S (2021–2022))

Søk

Innhold

Sak nr. 32 [17:02:23]

Innstilling fra finanskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Une Bastholm, Lan Marie Nguyen Berg og Rasmus Hansson om opprettelse av et solidaritetsfond for hjelp, gjenoppbygging og å motvirke matvare- og energikrisen som følge av Russlands invasjon av Ukraina (Innst. 369 S (2021–2022), jf. Dokument 8:194 S (2021–2022))

Talere

Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det – innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Lise Christoffersen (A) [] (ordfører for saken): Saken gjelder et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne om opprettelse av et solidaritetsfond for Ukraina. Fondet er foreslått øremerket hjelp i den pågående krigen og støtte til gjenoppbygging når den tida måtte komme. I kjølvannet av krigen står vi dessuten overfor en humanitær krise, antakelig langt utover Ukrainas grenser. Krigen forsterker i tillegg den pågående energikrisen i Europa.

Jeg vil takke forslagsstillerne for å reise en viktig sak og komiteen for et godt samarbeid. Når komiteens flertall – Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig Folkeparti – innstiller på at forslaget ikke vedtas, er det to grunner til det.

Russlands brutale angrepskrig mot nabolandet Ukraina har allerede vært gjenstand for en rekke saker i Stortinget, helt siden krigen startet. Det har vært redegjørelser fra ulike medlemmer av regjeringa, herunder statsministeren, ekstraordinære bevilgningssaker og andre saker. Ukrainas president har talt til Stortinget. Alt dette viser sakens alvor. Regjeringa følger utviklingen av situasjonen fra dag til dag. Vi har garantert ikke hatt siste sak i Stortinget om nødvendige bevilgninger for å avdempe de alvorlige konsekvensene av Russlands aggressive krigføring.

Den andre grunnen til at flertallet innstiller på at forslaget ikke vedtas, er det som også statsråden understreker i sitt brev til komiteen, nemlig at forslaget om et solidaritetsfond, slik det er utformet, bryter med prinsippene for budsjettstyring, handlingsregel og Stortingets løpende kontroll med vår samlede pengebruk. Når gode formål skal prioriteres, bør det skje i en åpen og helhetlig budsjettprosess, ikke ved å endre lovverket knyttet til Statens pensjonsfond utland slik at ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass kan overføres direkte og unntatt fra handlingsregelen, uansett hvor godt formålet i seg selv måtte være.

På UDs hjemmesider oppdateres løpende en oversikt over Norges støtte til Ukraina og Ukrainas naboland. Der framgår det at midler så langt er fordelt via EU, via FN, til Verdens matvareprogram, til humanitære organisasjoner og som direkte budsjettstøtte til den ukrainske stat, slik at de kan betale lønninger og løpende pensjoner. Ukrainske bønder har fått direkte støtte, m.m.

Det foreligger tre mindretallsforslag i saken, som jeg regner med at forslagsstillerne selv tar opp.

Heidi Nordby Lunde (H) []: Takk til saksordføreren for et godt arbeid og en god redegjørelse. Jeg tror vi alle er enige om at Norge aktivt skal bistå Ukraina i landets kamp for frihet og selvstendighet, men også i gjenoppbyggingen av et fritt, selvstendig og demokratisk robust land. Det er også bred enighet om at Norge selvsagt skal hjelpe verdens fattige, som også blir berørt av krisen og krigen i Ukraina. Dette har Norge alltid gjort, og det vil vi fortsette med gjennom ordinære budsjettprosesser og prioriteringer i Stortinget.

Krigen og krisene som oppstår i kjølvannet av den, gjør inntrykk og berører oss alle. Et fond som skissert i forslaget ville blitt finansiert fullt ut gjennom lavere innskudd til Statens pensjonsfond utland. Dette undergraver finanspolitiske prinsipper som har tjent oss godt i flere tiår, der statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal overføres til Statens pensjonsfond utland i sin helhet og kun overføres til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget og i henhold til handlingsregelen. Det er grunn til å tro at innskuddene i SPU forvaltes bedre av det høykompetente investormiljøet i Oljefondet, og at de vil ha større avkastning der enn i et solidaritetsfond.

Det er ikke mangel på gode saker man kan bruke oljeinntektene til. Det er bl.a. derfor Statens pensjonsfond og handlingsregelen ble opprettet i sin tid – for å skape avstand mellom velmenende politikere og pensjonssikringsfondet til barna våre. Det har vært like bred enighet om å beskytte fondet som det er bred enighet om å støtte Ukraina. Norge skal og vil bidra i gjenoppbyggingen av Ukraina, og gjennom bistand skal vi også avhjelpe følgekriser i kjølvannet av krigen. Det skal skje gjennom en normal budsjettprosess, og Høyre vil selvsagt bidra til dette.

Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) []: Vi er alle sterkt preget av lidelsene ukrainerne blir påført gjennom den brutale angrepskrigen fra vår russiske nabo. Invasjonen av Ukraina har ført til store sivile tap, lidelser og ødeleggelse av grunnleggende infrastruktur. Krisen øker i omfang for hver dag som går, og det meldes om store utfordringer med matsituasjonen. Nær seks millioner mennesker har flyktet til naboland, og i tillegg er det nær åtte millioner som er drevet på flukt internt i Ukraina.

Krigen kom ekstra nært på oss da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte direkte til oss her i salen via videolink. Talen ga oss en nærhet til lidelsene som krigen påfører befolkningen i Ukraina, og vi kjente alle på det dystre alvoret som omsluttet de ordene han framførte. Presidenten ba i sin tale til oss innstendig om at Norge skulle bidra med både humanitær og militær hjelp og med hjelp til å bygge opp landet igjen etter krigen. Det skal vi gjøre.

Senterpartiet er helt enig med forslagstillerne i at Norge skal bidra med sine ressurser til å hjelpe Ukraina og dem som blir rammet av matvaremangel som følge av krigen. Og som det framgår av innstillingen, har norske myndigheter allerede bidratt betydelig med både penger og utstyr helt siden invasjonen. Regjering, storting og det norske folk har stått samlet under denne krisen, og vi er klare til å stille opp for det ukrainske folk og andre som rammes av krigen, så lenge krigen varer. Og når krigen tar slutt, vil vi selvfølgelig bidra i gjenoppbyggingen av landet etter de massive ødeleggelsene.

Senterpartiet er altså enig med forslagsstillerne om hva slags handling som kreves av oss som nasjon. Men i likhet med flertallet i komiteen mener vi at bevilgningene må skje gjennom de ordinære budsjettprosessene og innenfor det finanspolitiske rammeverket. Vi vil derfor stemme imot forslagene i representantforslaget.

Lan Marie Nguyen Berg (MDG) []: Russlands invasjon av Ukraina har skapt en humanitær katastrofe, med ødeleggelser og flyktningstrømmer som vi ikke har sett i Europa siden annen verdenskrig. Krigen har også enorme konsekvenser for verdens fattigste land. Mennesker som allerede er på randen av hungersnød, ser nå matvareprisene øke dramatisk. Behovene for internasjonal bistand og humanitær hjelp er enorme.

Den internasjonale responsen på krigen har vært epokegjørende. Vestlige land sender stadig tyngre våpen til Ukraina og vedtar økonomiske sanksjoner mot Russland som vi tidligere ikke hadde kunnet forestille oss. Europeiske land som kjempet med høye energipriser alt før krigen, må nå håndtere enda høyere priser på fossil energi, samtidig som Europa skal gjennom en rekordrask utfasing av russisk olje og gass.

Samtidig er Norge et av få land som tjener store penger som følge av krigen. Det er ikke vår skyld, men det er vårt valg hva vi velger å gjøre med de pengene vi tjener. Derfor har Miljøpartiet De Grønne fremmet forslaget om å sette de ekstraordinære inntektene inn på et eget solidaritetsfond. Forslaget vårt er at det skal brukes til gjenoppbygging av Ukraina, til humanitær hjelp, til mer internasjonal bistand og nødhjelp og til å hjelpe oss selv og Europa gjennom den enorme energiomstillingen vi nå skal gjennom.

Det hjelper ikke å sitte stille og late som ingenting. Europa legger merke til at Norge tjener seg rikt for deres regning. Etter initiativ fra Slovenia vedtok de europeiske grønne i helgen å gå inn for at alle ekstraordinære inntekter fra statlige oljeselskaper skal gå til energisikkerhet i Europa og til gjenoppbygging av Ukraina, ikke så ulikt det forslaget som behandles her i dag.

Det er oppsiktsvekkende at det ikke er noen andre enn Venstre som vil støtte Miljøpartiet De Grønne i dette. Komiteens flertall mener det ikke bør vedtas fordi vi allerede har et ambisiøst bistandsprogram. Samtidig støtter de store partiene i denne salen at mottak av ukrainske flyktninger skal gå på bekostning av øvrig bistand. Det er dypt uansvarlig.

Det er i krisetid vi viser hvem vi egentlig er. Evner vi å se ut over oss selv? Klarer vi å avse noe til de mange som har så vanvittig mye mindre enn oss? Klarer vi å tenke lenger fram enn bare til neste krise?

Det er galt å tjene penger på denne krigen og så beholde dem selv. Med det tar jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Presidenten: Representanten Lan Marie Nguyen Berg har teke opp dei forslaga ho refererte til.

Statsråd Trygve Slagsvold Vedum []: Alle i denne salen som har holdt innlegg til nå, ser hvilken forferdelig humanitær katastrofe vi står overfor i Ukraina, og hvilket ansvar vi som demokrati har for å bidra på en rekke ulike måter for å klare å dempe konsekvensene av den forferdelige krigen vi ser, på best mulig måte.

Verdensbanken anslår, ifølge de siste tallene jeg har sett i mediene, at den ukrainske økonomien skal svekkes med 45,1 pst. i 2022. Det høres veldig kaldt ut når man trekker fram de økonomiske størrelsene sammenliknet med de menneskelige lidelsene, men man kan jo se for seg hvilken enorm endring det utgjør i folks liv når nesten halvparten av økonomien blir borte. Så den katastrofen vi ser i Ukraina, har veldig mange konsekvenser.

Det som er viktig for Norge, er at vi må bidra bredt og på ulike vis. Vi må samarbeide med andre europeiske land og i andre internasjonale organisasjoner for å se hvordan vi kan bidra. Når det gjelder klassisk bistand, gjorde regjeringen det med en gang, tidlig i vinter, da vi varslet at vi ville bruke 2 mrd. kr mer i bistand rettet mot Ukraina. Vi var også tidlig ute for å vise vei. Vi var tidlig og raskt ute med å se på hvordan vi kunne bidra ved å ta imot ukrainske flyktninger. Jeg ser at noen problematiserer at man kaller det bistand, men det er klassisk bistand å hjelpe mennesker på flukt. Derfor har det vært viktig for regjeringen helt fra starten av å ta imot dem som kommer, men også å signalisere overfor andre europeiske land at Norge kan ta imot ulike grupper av flyktninger fra Ukraina. Vi har også bidratt på den mer tunge siden, med våpenbistand for å styrke Ukrainas mulighet til å forsvare seg selv mot en angriper.

Vi bidrar på en rekke områder og kommer til å bidra på en rekke områder også framover. Vi kommer til å ha mange debatter i Stortinget, og jeg håper at vi da også kan ha god dialog mellom posisjon og opposisjon om hvordan vi over tid kan være en stabil og god støttespiller for Ukraina og ikke minst folk der.

Når det gjelder alt vi bruker av ulike fondsstrukturer og slikt, som ligger i dette forslaget, kan man ha ulike ideer, og jeg tror vi kan diskutere det sammen også. Men vi har ikke noen gratispenger. Når vi prioriterer penger til noe, prioriterer vi penger bort fra noe annet. Jeg mener vi skal ha tunge bistandsbudsjetter framover – regjeringen mener det er riktig for Norge å gjøre det – men det er viktig at hvis vi skal sette av f.eks. strukturer til Ukraina, er det noe annet vi må prioritere ned. Det er en del av det å drive med politikk – det finnes ikke noen penger som ligger helt ved siden av. Derfor er det viktig at vi klarer å opprettholde støtten til et tungt bistandsbudsjett over tid, der vi ligger på 1 pst. Klarer vi det, kan vi være en stabil og god partner for Ukraina i årene som kommer.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 32.

Votering, se onsdag 8. juni