Presidenten: Etter
ønske frå finanskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt
til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.
Vidare vil det
– innanfor den fordelte taletida – verta gjeve anledning til replikkar
med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte
teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei
taletid på inntil 3 minutt.
Lise Christoffersen (A) [17:03:15 ] (ordfører for saken):
Saken gjelder et representantforslag fra Miljøpartiet De Grønne
om opprettelse av et solidaritetsfond for Ukraina. Fondet er foreslått
øremerket hjelp i den pågående krigen og støtte til gjenoppbygging
når den tida måtte komme. I kjølvannet av krigen står vi dessuten overfor
en humanitær krise, antakelig langt utover Ukrainas grenser. Krigen
forsterker i tillegg den pågående energikrisen i Europa.
Jeg vil takke
forslagsstillerne for å reise en viktig sak og komiteen for et godt
samarbeid. Når komiteens flertall – Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Kristelig
Folkeparti – innstiller på at forslaget ikke vedtas, er det to grunner
til det.
Russlands brutale
angrepskrig mot nabolandet Ukraina har allerede vært gjenstand for
en rekke saker i Stortinget, helt siden krigen startet. Det har
vært redegjørelser fra ulike medlemmer av regjeringa, herunder statsministeren,
ekstraordinære bevilgningssaker og andre saker. Ukrainas president
har talt til Stortinget. Alt dette viser sakens alvor. Regjeringa
følger utviklingen av situasjonen fra dag til dag. Vi har garantert
ikke hatt siste sak i Stortinget om nødvendige bevilgninger for
å avdempe de alvorlige konsekvensene av Russlands aggressive krigføring.
Den andre grunnen
til at flertallet innstiller på at forslaget ikke vedtas, er det
som også statsråden understreker i sitt brev til komiteen, nemlig
at forslaget om et solidaritetsfond, slik det er utformet, bryter
med prinsippene for budsjettstyring, handlingsregel og Stortingets
løpende kontroll med vår samlede pengebruk. Når gode formål skal
prioriteres, bør det skje i en åpen og helhetlig budsjettprosess,
ikke ved å endre lovverket knyttet til Statens pensjonsfond utland
slik at ekstraordinært høye inntekter fra olje og gass kan overføres
direkte og unntatt fra handlingsregelen, uansett hvor godt formålet
i seg selv måtte være.
På UDs hjemmesider
oppdateres løpende en oversikt over Norges støtte til Ukraina og
Ukrainas naboland. Der framgår det at midler så langt er fordelt
via EU, via FN, til Verdens matvareprogram, til humanitære organisasjoner
og som direkte budsjettstøtte til den ukrainske stat, slik at de
kan betale lønninger og løpende pensjoner. Ukrainske bønder har
fått direkte støtte, m.m.
Det foreligger
tre mindretallsforslag i saken, som jeg regner med at forslagsstillerne
selv tar opp.
Heidi Nordby Lunde (H) [17:06:16 ] : Takk til saksordføreren
for et godt arbeid og en god redegjørelse. Jeg tror vi alle er enige
om at Norge aktivt skal bistå Ukraina i landets kamp for frihet
og selvstendighet, men også i gjenoppbyggingen av et fritt, selvstendig
og demokratisk robust land. Det er også bred enighet om at Norge selvsagt
skal hjelpe verdens fattige, som også blir berørt av krisen og krigen
i Ukraina. Dette har Norge alltid gjort, og det vil vi fortsette
med gjennom ordinære budsjettprosesser og prioriteringer i Stortinget.
Krigen og krisene
som oppstår i kjølvannet av den, gjør inntrykk og berører oss alle.
Et fond som skissert i forslaget ville blitt finansiert fullt ut
gjennom lavere innskudd til Statens pensjonsfond utland. Dette undergraver
finanspolitiske prinsipper som har tjent oss godt i flere tiår,
der statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten skal overføres
til Statens pensjonsfond utland i sin helhet og kun overføres til
statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget og i henhold til handlingsregelen.
Det er grunn til å tro at innskuddene i SPU forvaltes bedre av det
høykompetente investormiljøet i Oljefondet, og at de vil ha større
avkastning der enn i et solidaritetsfond.
Det er ikke mangel
på gode saker man kan bruke oljeinntektene til. Det er bl.a. derfor
Statens pensjonsfond og handlingsregelen ble opprettet i sin tid
– for å skape avstand mellom velmenende politikere og pensjonssikringsfondet
til barna våre. Det har vært like bred enighet om å beskytte fondet
som det er bred enighet om å støtte Ukraina. Norge skal og vil bidra
i gjenoppbyggingen av Ukraina, og gjennom bistand skal vi også avhjelpe
følgekriser i kjølvannet av krigen. Det skal skje gjennom en normal
budsjettprosess, og Høyre vil selvsagt bidra til dette.
Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) [17:08:24 ]: Vi er alle sterkt
preget av lidelsene ukrainerne blir påført gjennom den brutale angrepskrigen
fra vår russiske nabo. Invasjonen av Ukraina har ført til store
sivile tap, lidelser og ødeleggelse av grunnleggende infrastruktur.
Krisen øker i omfang for hver dag som går, og det meldes om store
utfordringer med matsituasjonen. Nær seks millioner mennesker har
flyktet til naboland, og i tillegg er det nær åtte millioner som
er drevet på flukt internt i Ukraina.
Krigen kom ekstra
nært på oss da Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj talte direkte
til oss her i salen via videolink. Talen ga oss en nærhet til lidelsene
som krigen påfører befolkningen i Ukraina, og vi kjente alle på
det dystre alvoret som omsluttet de ordene han framførte. Presidenten
ba i sin tale til oss innstendig om at Norge skulle bidra med både
humanitær og militær hjelp og med hjelp til å bygge opp landet igjen
etter krigen. Det skal vi gjøre.
Senterpartiet
er helt enig med forslagstillerne i at Norge skal bidra med sine
ressurser til å hjelpe Ukraina og dem som blir rammet av matvaremangel
som følge av krigen. Og som det framgår av innstillingen, har norske
myndigheter allerede bidratt betydelig med både penger og utstyr
helt siden invasjonen. Regjering, storting og det norske folk har
stått samlet under denne krisen, og vi er klare til å stille opp
for det ukrainske folk og andre som rammes av krigen, så lenge krigen
varer. Og når krigen tar slutt, vil vi selvfølgelig bidra i gjenoppbyggingen
av landet etter de massive ødeleggelsene.
Senterpartiet
er altså enig med forslagsstillerne om hva slags handling som kreves
av oss som nasjon. Men i likhet med flertallet i komiteen mener
vi at bevilgningene må skje gjennom de ordinære budsjettprosessene
og innenfor det finanspolitiske rammeverket. Vi vil derfor stemme
imot forslagene i representantforslaget.
Lan Marie Nguyen Berg (MDG) [17:10:30 ] : Russlands invasjon
av Ukraina har skapt en humanitær katastrofe, med ødeleggelser og
flyktningstrømmer som vi ikke har sett i Europa siden annen verdenskrig. Krigen
har også enorme konsekvenser for verdens fattigste land. Mennesker
som allerede er på randen av hungersnød, ser nå matvareprisene øke
dramatisk. Behovene for internasjonal bistand og humanitær hjelp er
enorme.
Den internasjonale
responsen på krigen har vært epokegjørende. Vestlige land sender
stadig tyngre våpen til Ukraina og vedtar økonomiske sanksjoner
mot Russland som vi tidligere ikke hadde kunnet forestille oss.
Europeiske land som kjempet med høye energipriser alt før krigen,
må nå håndtere enda høyere priser på fossil energi, samtidig som
Europa skal gjennom en rekordrask utfasing av russisk olje og gass.
Samtidig er Norge
et av få land som tjener store penger som følge av krigen. Det er
ikke vår skyld, men det er vårt valg hva vi velger å gjøre med de
pengene vi tjener. Derfor har Miljøpartiet De Grønne fremmet forslaget om
å sette de ekstraordinære inntektene inn på et eget solidaritetsfond.
Forslaget vårt er at det skal brukes til gjenoppbygging av Ukraina,
til humanitær hjelp, til mer internasjonal bistand og nødhjelp og
til å hjelpe oss selv og Europa gjennom den enorme energiomstillingen
vi nå skal gjennom.
Det hjelper ikke
å sitte stille og late som ingenting. Europa legger merke til at
Norge tjener seg rikt for deres regning. Etter initiativ fra Slovenia
vedtok de europeiske grønne i helgen å gå inn for at alle ekstraordinære
inntekter fra statlige oljeselskaper skal gå til energisikkerhet
i Europa og til gjenoppbygging av Ukraina, ikke så ulikt det forslaget
som behandles her i dag.
Det er oppsiktsvekkende
at det ikke er noen andre enn Venstre som vil støtte Miljøpartiet
De Grønne i dette. Komiteens flertall mener det ikke bør vedtas
fordi vi allerede har et ambisiøst bistandsprogram. Samtidig støtter
de store partiene i denne salen at mottak av ukrainske flyktninger
skal gå på bekostning av øvrig bistand. Det er dypt uansvarlig.
Det er i krisetid
vi viser hvem vi egentlig er. Evner vi å se ut over oss selv? Klarer
vi å avse noe til de mange som har så vanvittig mye mindre enn oss?
Klarer vi å tenke lenger fram enn bare til neste krise?
Det er galt å
tjene penger på denne krigen og så beholde dem selv. Med det tar
jeg opp forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.
Presidenten: Representanten
Lan Marie Nguyen Berg har teke opp dei forslaga ho refererte til.
Statsråd Trygve Slagsvold Vedum [17:13:31 ] : Alle i denne
salen som har holdt innlegg til nå, ser hvilken forferdelig humanitær
katastrofe vi står overfor i Ukraina, og hvilket ansvar vi som demokrati
har for å bidra på en rekke ulike måter for å klare å dempe konsekvensene
av den forferdelige krigen vi ser, på best mulig måte.
Verdensbanken
anslår, ifølge de siste tallene jeg har sett i mediene, at den ukrainske
økonomien skal svekkes med 45,1 pst. i 2022. Det høres veldig kaldt
ut når man trekker fram de økonomiske størrelsene sammenliknet med
de menneskelige lidelsene, men man kan jo se for seg hvilken enorm
endring det utgjør i folks liv når nesten halvparten av økonomien
blir borte. Så den katastrofen vi ser i Ukraina, har veldig mange
konsekvenser.
Det som er viktig
for Norge, er at vi må bidra bredt og på ulike vis. Vi må samarbeide
med andre europeiske land og i andre internasjonale organisasjoner
for å se hvordan vi kan bidra. Når det gjelder klassisk bistand, gjorde
regjeringen det med en gang, tidlig i vinter, da vi varslet at vi
ville bruke 2 mrd. kr mer i bistand rettet mot Ukraina. Vi var også
tidlig ute for å vise vei. Vi var tidlig og raskt ute med å se på
hvordan vi kunne bidra ved å ta imot ukrainske flyktninger. Jeg
ser at noen problematiserer at man kaller det bistand, men det er
klassisk bistand å hjelpe mennesker på flukt. Derfor har det vært viktig
for regjeringen helt fra starten av å ta imot dem som kommer, men
også å signalisere overfor andre europeiske land at Norge kan ta
imot ulike grupper av flyktninger fra Ukraina. Vi har også bidratt
på den mer tunge siden, med våpenbistand for å styrke Ukrainas mulighet
til å forsvare seg selv mot en angriper.
Vi bidrar på
en rekke områder og kommer til å bidra på en rekke områder også
framover. Vi kommer til å ha mange debatter i Stortinget, og jeg
håper at vi da også kan ha god dialog mellom posisjon og opposisjon
om hvordan vi over tid kan være en stabil og god støttespiller for
Ukraina og ikke minst folk der.
Når det gjelder
alt vi bruker av ulike fondsstrukturer og slikt, som ligger i dette
forslaget, kan man ha ulike ideer, og jeg tror vi kan diskutere
det sammen også. Men vi har ikke noen gratispenger. Når vi prioriterer
penger til noe, prioriterer vi penger bort fra noe annet. Jeg mener
vi skal ha tunge bistandsbudsjetter framover – regjeringen mener
det er riktig for Norge å gjøre det – men det er viktig at hvis
vi skal sette av f.eks. strukturer til Ukraina, er det noe annet
vi må prioritere ned. Det er en del av det å drive med politikk
– det finnes ikke noen penger som ligger helt ved siden av. Derfor
er det viktig at vi klarer å opprettholde støtten til et tungt bistandsbudsjett
over tid, der vi ligger på 1 pst. Klarer vi det, kan vi være en
stabil og god partner for Ukraina i årene som kommer.
Presidenten: Fleire
har ikkje bedt om ordet til sak nr. 32.
Votering, se onsdag 8. juni