Presidenten: Etter
ønske fra næringskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Jenny Klinge (Sp) [15:40:01 ] (ordførar for saka): Det representantforslaget
vi debatterer i dag, er fremja av Miljøpartiet Dei Grøne og inneheld
fleire ulike forslag til tiltak for å ta vare på matjorda. Behandlinga
av saka i komiteen viser nok at bevisstheita kring at vi hegnar om
dyrkamarka, har vorte sterkare blant partia på Stortinget enn før.
Eit tverrpolitisk engasjement for å ta vare på matjorda er ikkje
berre viktig, det er avgjerande viss vi skal sikre verdifulle areal
for matdyrking for framtida.
Eg har liggjande
ei gamal bok frå 1950, som heiter «Det blæs over gamle grender».
Der skriv forfattar Jørgen Vikør om garden Sanvik. Oldefaren på
garden seier til odelsguten:
«Såleis kjende vi det, oldemor
di og eg: at alt det vi sleit og sveitta i bakkane her, det gjorde
vi for etterkomarane våre meir enn for oss sjølve. Og det har eg
sett, at sveittedropane våre, har vorte til gullkorn åt dykk som
no sit på garden.»
Dette er ei vakker
og – med dagens debatt om å ta vare på matjorda vår i mente – også
ei sørgjeleg skildring av det arbeidet og slitet som ligg attom
det kulturlandskapet vi enno ser rundt oss i dag, og som snart kan
bli borte mange plassar. Vi kan ikkje tillate at krattet og deretter
skogane breier om seg att på dei flekkane som forfedrane våre dyrka
opp med svært mykje strev, heller ikkje at dei blir bygde ned.
Komiteen er einig
om at det er viktig med eit sterkt jordvern både med tanke på beredskapen
og ut frå eit klimaperspektiv. Vi meiner det er bra at det i 2021
vart bygd ned matjord i eit omfang som er under det målet Stortinget
har sett om maks 3 000 dekar matjord per år. Det er snakk om det
lågaste nivået på nedbygging på mange år.
Samtidig er det
ingen tvil om at måla må skjerpast, og at tiltaka må bli meir målretta
og effektive for å unngå nedbygging av dyrka mark. Derfor er eg
glad for at landbruksministeren har varsla at det vil kome eit forsterka mål
for å ta vare på meir dyrka mark. Det er også viktig at ho saman
med kommunal- og distriktsministeren har kome med klare tilrådingar
til kommunane og fylkeskommunane om at dei må ta godt vare på matjorda
når dei driv arealplanlegging.
Det er viktig
å understreke frå regjeringspartia si side at vi har ei offensiv
haldning til dette spørsmålet, og at vi ikkje stemmer ned forslag
frå opposisjonen fordi vi er mot føremålet. Som i mange andre saker
er det ulike måtar å påverke og forme politikken på, alt etter kva
rolle ein har. Til dømes har vi ei fersk sak frå Trøndelag, der kommunen
ville byggje ned 15 dekar matjord, og der staten, ved Kommunaldepartementet,
no har sett foten ned i ei klagebehandling. Dette er viktig både
i den enkelte saka og som eit signal overfor andre kommunar.
Eg reknar med
at forslagsstillarane gjer nærare greie for eigne forslag sjølve.
Olve Grotle (H) [15:43:08 ] : Sidan den andre verdskrigen har
det både grodd igjen og blitt bygd ned mykje matjord. Det har mange
uheldige konsekvensar, og heile komiteen har i saka framheva at
det er svært viktig å ta vare på matjorda. Etter innføringa av det
digitale kartsystemet har det registrerte jordbruksarealet likevel
vore relativt stabilt, med ein nedgang på 0,2 pst. frå 2014 til
2021. I 2020 blei over 21 500 dekar godkjend nydyrka.
Som kjent blir
noko jordbruksareal kvart år omdisponert til andre føremål, f.eks.
bustadområde, industri og samferdselsprosjekt. I 2016 sette Stortinget
eit mål om at omdisponeringa innan 2020 skulle avgrensast til maksimalt
4 000 dekar per år, og frå 2021 er målet redusert til 3 000 dekar
per år. I 2018 blei det omdisponert om lag 3 600 dekar med dyrka
jord, medan talet i 2021 var nede i 2 900. Det er noko av det lågaste
nivået på nedbygging av matjord på mange år.
For å sikre matproduksjon
er det viktig med eit sterkt jordvern, kombinert med betre utnytting
av tilgjengelege jordbruksareal. Jordvern er òg viktig av beredskapsomsyn
og av omsyn til klimaet vårt. Samtidig må jordvernet balanserast
mot andre samfunnsbehov. Framtidas utfordringar krev difor ein heilskapleg
jordvernstrategi, og denne må ha eit større og breiare vurderingstema
enn berre strenge krav til omdisponering. Dette vil òg vere i samsvar
med § 9 i jordlova, som gjeld bruk av dyrka og dyrkbar jord.
Eg vil her peike
på eit tema som høyrer med i bildet, men som ofte ikkje blir nemnt.
Når aktive jordbruksareal går ut av drift, kjem svært mykje av det
av attgroing og fråflytting, ikkje omdisponering. Det er faktisk
slik at attgroing i mange kommunar kan utgjere 80–90 pst. av tapet
av aktive jordbruksareal. For å unngå attgroing og for å auke sjansane
for å få til generasjonsskifte i landbruket må vi gjere fleire ting.
Ein av dei er å arbeide for å utvikle og byggje attraktive tettstader
og små og mindre byar, som både kan gje varierte tilbod og hindre
sentralisering. Eit for strengt regime knytt til omdisponering av
jordbruksareal på slike stader kan difor få motsett effekt av det
ein ønskjer.
Solberg-regjeringa
sette seg ambisiøse mål, og fleire av desse måla blei nådde. Vi
er opptekne av den gode utviklinga som jordvernet og nydyrkinga
har hatt, og vil følgje med på utviklinga framover.
Bengt Rune Strifeldt (FrP) [15:46:06 ] : Vi behandler i dag
et representantforslag med formål om å ta vare på matjord i Norge
og hindre at matjord i utlandet blir beslaglagt til produksjon av
biodrivstoff.
Det er viktig
å ta vare på matjorda. I Norge finnes det bare 3 pst. dyrket og
dyrkbar mark. Matjord har både grodd igjen og blitt nedbygd siden
andre verdenskrig, og med tanke på matberedskapen kan den utviklingen ikke
fortsette.
Norge har lite
jordbruksareal sammenliknet med mange andre land, og jordvern er
viktig av beredskapshensyn og ut ifra et klimaperspektiv. Samtidig
må jordvern balanseres mot andre samfunnsbehov. Årlig omdisponeres
noe jordbruksareal til andre formål, f.eks. boligområder, industri
og samferdselsprosjekter. Omdisponeringen har heldigvis sunket de
senere årene. I 2021 var tallet nede i 2 900 dekar, som er det laveste
nivået på nedbygging av matjord på mange år.
Etter innføringen
av det digitale kartsystemet har det registrerte jordbruksarealet
vært relativt stabilt, med en nedgang på bare 0,2 pst. fra 2014
til 2021. Samtidig ble det i 2020 godkjent nydyrkede arealer på
over 21 500 dekar. Det er viktig å ta vare på matjorda, og med Fremskrittspartiet
i regjering gikk omdisponeringen av dyrket mark ned.
For Fremskrittspartiet
er dette representantforslaget for vidtgående til at vi kan støtte
det, men Fremskrittspartiet vil fortsette å føre en politikk som
ivaretar behovet for jordbruksareal, samtidig som jordvern balanseres
mot andre samfunnsbehov.
Per Vidar Kjølmoen (A) [15:48:20 ] : Det er beklagelig å komme
i veien for Miljøpartiet De Grønne. Arbeiderpartiet skal prøve å
unngå at det blir en vane.
Det er hyggelig
å høre på debatten og høre at en samlet komité er opptatt av å trygge
jordvernet i Norge. Støre-regjeringen slo allerede i Hurdalsplattformen
fast en mer restriktiv jordvernpolitikk. Det ble satt et nytt, langsiktig
mål om omdisponering av maksimalt 2 000 dekar dyrket jord årlig,
en reduksjon fra 3 000 dekar i dag. Det er en ambisiøs målsetting
for å styrke jordvernet. Det er også bra at det ser ut til å være
et bredt flertall på Stortinget for å trygge jordvernet i Norge.
Politikk handler
om å gjøre de riktige vedtakene, som gjør at man får den effekten
man ønsker, uten at man får sideeffekter som man ikke ønsker. Det
gjør det vanskelig for Arbeiderpartiet å støtte de forslagene som ligger
i denne saken, akkurat her i dag. Arbeiderpartiet støtter for så
vidt intensjonen med alle forslagene, men utfordringen med både
et nasjonalt moratorium og at det kun er nasjonal planmyndighet
som kan sikre dispensasjon, støter imot bl.a. det lokale selvstyret.
Hvis man først skal ha et lokalt selvstyre i Norge, er det viktig at
det lokale selvstyret også har mulighet til å gjøre fornuftige beslutninger.
Hvis man skal ha et absolutt forbud mot å bygge ned matjord, vil
det f.eks. være vanskelig å bygge veier her i landet. Det er kanskje
ikke et like stort problem for alle partier, men Arbeiderpartiet
ønsker ikke å gi opp samferdselspolitikken i Norge.
Igjen: Det er
bra at et bredt flertall på Stortinget er opptatt av jordvern. Det
gir et godt utgangspunkt for å ha en god politikk på området.
Rasmus Hansson (MDG) [15:50:50 ] : Ingen har tall på hvor mange
politikere som har insistert på å bevare norsk matjord, her i salen
og andre steder, men nedbyggingen fortsetter, selv om den avtar.
Det blir mindre og mindre matjord i Norge. I vår satte statsforvalteren ned
foten for Indre Fosen, som ville bygge ned 15 dekar matjord. Kommunen
klaget, men Kommunal- og distriktsdepartementet slo fast at det
kreves bedre begrunnelser enn tidligere for å bygge ned matjord,
fordi jordvern er en nasjonal interesse.
Til statsråden:
Det er strålende, men det bekrefter altså nødvendigheten av statlig
oppfølging av jordvernet. Noen nasjonale hensyn er rett og slett
for vanskelige å ivareta lokalt. Det er veldig mye bra med kommunalt selvstyre,
men det er også et faktum at for mange kommuner er for dårlige til
å verne matjord. Derfor foreslår Miljøpartiet De Grønne at dispensasjon
fra vernet av matjord kun kan gis av en nasjonal planmyndighet,
og det og et moratorium er altså for sterk kost for flertallet av
partiene her i salen. Men det er også et faktum at det finnes bare
én måte å slutte å bygge ned matjord på, og det er å slutte å bygge
ned matjord. Spørsmålet er når vi gjør det.
Det er bra at
regjeringen har oppfordret kommunene til å ta ut områder fra arealplanene,
men det er ikke nok. I de gjeldende kommunale arealplanene er 83 000 dekar
matjord foreslått satt av til andre formål. I tillegg beregner Samferdselsdepartementet
nedbygging av rundt 1 000 dekar per år de neste årene, hovedsakelig
til vei, og det er tall som er totalt uforenlige med regjeringens
mål om at omdisponeringen av matjord skal ned til 2 000 dekar per
år. Det viser at regjeringen har en stor jobb foran seg før de har
kontroll på sin egen matjordpolitikk og gjør det som må til for
å nå sine egne matjordmål.
Derfor ber vi,
sammen med Venstre, SV og Rødt, regjeringen om å stramme inn på
dispensasjonsmulighetene fra jordvernet i jordlova, og Miljøpartiet
De Grønne og SV foreslår et moratorium mot nedbygging av matjord.
Så til slutt:
Når verdens største hveteeksportør angriper den femte største, svekkes
global matforsyning. Nå er det avgjørende at alle land utnytter
alle ressurser til å produsere mat. Det er fint at komiteens flertall
erkjenner dette, men jeg er derfor også litt forundret over at ingen
av våre forslag får flertall i innstillingen.
I en situasjon
der matsikkerhet blir akutt viktig, kan vi ikke dyrke jord til annet
enn mat heller. Derfor må vi gjøre noe med drivstoff- og biodrivstoffbruken
i Norge, og vi foreslår derfor i tillegg å be regjeringen om å legge fram
en plan for utfasing av konvensjonelt biodrivstoff.
Med dette tar
jeg opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne er en del av.
Presidenten: Representanten
Rasmus Hansson har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Sandra Borch [15:54:13 ] : Først vil jeg takke forslagsstillerne
for at de retter oppmerksomheten mot et svært viktig tema, både
for Norge og for hele verden. Dessverre er matsikkerhet og jordvern
blitt temaer som er viktigere enn på lenge, og som folk flest i
hele verden er blitt opptatt av nå. Den norske matsikkerheten er
per i dag god, men i den situasjonen verden står i nå, er det viktig
å legge til rette for å produsere så mye mat i Norge som mulig.
Kommunal- og
distriktsministeren og jeg sendte derfor nylig ut et brev til alle
landets kommuner og fylkeskommuner om at de må ta godt vare på matjorda
i kommunenes arealplanlegging og begrunnelser for dette.
Det kommer også
klart fram i Hurdalsplattformen at regjeringen vil føre en mer restriktiv
jordvernpolitikk. Plattformen sier bl.a. at det skal settes et nytt
langsiktig mål om omdisponering av maksimalt 2 000 dekar dyrket
jord årlig, ned fra 3 000 dekar i den nylig oppdaterte jordvernstrategien.
Det står også at vi skal sikre at jordvern blir et overordnet hensyn
i all arealforvaltning, og at vi vil gå gjennom konkrete nedbyggingsprosjekter
for å vurdere om mengden prosjekter er forenlig med de fastsatte
jordvernmålene.
Det foregår i
dag en kamp om arealene mellom sterke utbyggingsinteresser, jordvern
og andre verneinteresser. Siden jordbruksarealer har lite kortsiktig
verdi sammenlignet med utbyggingsverdien, tapes ofte kampen mot
utbyggingsinteressene. Andre hensyn er i større grad sikret gjennom
vern eller andre sterke restriksjoner. Min vurdering er at jordvernet
ofte ikke ivaretas godt nok i denne avveiingen. Vi er derfor nå
i gang med å oppdatere den nasjonale jordvernstrategien ut fra de signalene
som vi har gitt i Hurdalsplattformen. Et av tiltakene i strategien
er å etablere en tilskuddsordning for kommuner som utarbeider kommunale
jordvernstrategier. Det er satt av 1 mill. kr til ordningen i år,
og midlene er nå lyst ut av direktoratet.
Kommunene er
den viktigste forvalteren av jordbruksarealer, både som planmyndighet
og som myndighet etter jordloven. Det er derfor helt avgjørende
at kommunene har god kjennskap til jordbruksarealene i sin kommune
og tar hensyn til dem i arealplanlegging og i behandlingen av enkeltsaker.
Tilgangen til
jord, mat og vann er også i ferd med å stramme seg til, ifølge FNs
klimapanel. Verden står overfor store utfordringer med å forvalte
og fordele disse ressursene. Ikke minst må verdens matproduksjon
kanskje øke med 50 pst. innen 2050. FNs klimapanel har slått fast
at alle land må ta i bruk de ressursene de har til å produsere mat.
Den jobben er regjeringen i gang med.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Rasmus Hansson (MDG) [15:57:33 ] : Hurdalsplattformens varslede
mål om et tak for omdisponering av matjord på 2 000 dekar er lovende,
og den jordvernstrategien som statsråden nevner, er spennende. Spørsmålene
jeg har, er for det første: Når vil statsråden gjøre 2 000dekarstaket
til en realitet? Og for det andre: Hvordan vil brudd på jordvernmål
i kommunene bli fulgt opp fra statsrådens side?
Statsråd Sandra Borch [15:58:24 ] : Som sagt er regjeringen
i gang med å revidere jordvernstrategien, jeg kan ikke gi noen dato
på det. Det er heller ikke lenge siden forrige jordvernstrategi
ble vedtatt. Det er en klar ambisjon fra regjeringen om å levere
så raskt som mulig. Gitt den tiden vi er inne i nå, hvor vi ser
at matsikkerhet og matberedskap er så utrolig viktig, er det også viktig
for meg å si at en jevn matproduksjon året rundt er det viktigste
vi gjør for beredskap. Da er vi nødt til å ta vare på den dyrkede
marken vi har, men vi er også nødt til å bidra til å satse mer på
nydyrking for å få tilgang på viktige og gode matarealer.
Kari Henriksen hadde her
overtatt presidentplassen.
Rasmus Hansson (MDG) [15:59:10 ] : Det har veldig lenge vært
et uttalt mål fra regjeringer og politikere at det ikke skal bygges
ned matjord, og det blir bygget ned matjord – av all verdens grunner.
En av årsakene til at det kan fortsette, er at konsekvensene av
å gjøre det ikke har vært negative nok til at man har sluttet. Det
er fra statsrådens side selvfølgelig ikke ønskelig å bruke for mye
pisk overfor kommunene, men et eller annet virkemiddel for å sette
ned foten må til – det er helt åpenbart. Da gjentar jeg spørsmålet:
Hvilke virkemidler vil statsråden bruke for å sørge for at et mye
lavere mål for tap av matjord faktisk blir fulgt opp og blir en
realitet?
Statsråd Sandra Borch [16:00:09 ] : La meg slå fast at avgjørelsesmyndigheten
i disse sakene etter min mening i hovedsak fortsatt bør ligge til
kommunene. Det innebærer at kommunene blir gitt både ansvar og virkemidler
for å regulere arealbruken lokalt. Et av tiltakene vi har igangsatt
nå, er at det er satt av midler, slik at kommunene kan søke om midler
fra direktoratet for å oppdatere sine arealplaner.
Som jeg nevnte
i innledningen min, har kommunal- og distriktsministeren og jeg
sendt ut et brev til kommuner som vi ser blir tatt på alvor. Vi
ser at kommunene også tar dette oppdraget på største alvor, og vi
ser at det er en rekke saker som er stoppet i kommunal regi. Så
jeg har fortsatt troen, og jeg har tillit til at kommunene også i
framtiden vil legge vekt på jordvernhensyn. Regjeringen må bidra
med virkemidler, og det er vi i gang med.
Rasmus Hansson (MDG) [16:01:08 ] : Det målet som etter hvert
skal bli operativt for et tak på 2 000 dekar matjordtap årlig, hvor
forpliktende vil det være for regjeringen? Og hva slags svar vil
regjeringen ha dersom man ikke klarer å komme ned på et matjordtap
på maksimalt 2 000 dekar per år?
Statsråd Sandra Borch [16:01:42 ] : Det er ingen tvil om at
det målet regjeringen har satt seg, er ambisiøst. Nettopp derfor
er det viktig å komme raskt i gang. Vi har nå satt i gang revidering
av jordvernstrategien. Det kommer til å bli et viktig arbeid som
regjeringen kommer til å legge energi i. Det kommer også til å bli
viktig for videre oppfølging for å nå de målene som er satt. De siste
årene har vi sett at jordvern er blitt et mye viktigere hensyn også
hos kommunene, og det er viktig for meg igjen å understreke at jeg
har tillit til at kommunene klarer å gjøre den jobben. Nå bidrar
vi med virkemidler; det er noe kommunene har savnet for å gjennomføre
sine arealplanlegginger.
Votering, se onsdag 8. juni
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 24.
Sakene nr. 25
og 26 vil bli behandlet under ett.