Presidenten: Etter
ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne
debatten på følgende måte: 5 minutter til hver partigruppe og 5
minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fire replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere
og seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen.
De som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
Roy Steffensen (FrP) [13:16:01 ] (komiteens leder): Hver eneste
høst begynner titusenvis i barnehage, på barneskole, ungdomsskole,
videregående, som lærling eller de går i gang med høyere studier
på fagskoler, høyskoler eller universiteter. Vårt mål som politikere
er å sørge for at flest mulig av disse kommer seg gjennom barnehagen
og utdanningsløpet på en god måte, at de får seg en jobb, og at
de får muligheten til å fungere godt i samfunnet. For å klare dette
er vi avhengig av innsatsen til alle de ansatte som jobber i sektoren
vi har ansvar for. Det er de som får hverdagen til å gå rundt, enten
de jobber som lærere, skoleledere, renholdere, vaktmestre, assistenter
eller annet. Dette er folk som fortjener skryt, og som spesielt
fortjener det i koronaåret 2020, så tusen takk for jobben dere gjør.
Fremskrittspartiet
gikk i vinter ut av regjering. Vi har med det vært med i regjering
i over seks år, og vi er stolte av mye av det vi har fått til på
utdanningsfeltet. Det er blitt satt i gang et yrkesfagløft, hvor
vi har satset på rekruttering av flere lærebedrifter, økt lærlingtilskuddene,
yrkesrettet fellesfagene og endret tilbudsstrukturen sånn at det
samsvarer bedre med arbeidslivets behov, for å nevne noe. Konsekvensen
er at vi år etter år har satt rekord i antall lærekontrakter.
I vår regjeringsperiode
har vi også vært med og styrket innsatsen mot mobbing, vi har innført
fraværsgrense, innført lærerløft, sendt rekordmange lærere på etter- og
videreutdanning og økt antall lærere på de første trinnene. Resultatene
viser at elevene er mer til stede, de lærer mer, færre faller fra,
karakterene blir bedre, og mobbetallene er aldri blitt målt lavere.
På utdanningsfeltet
gikk ting i rett retning med Fremskrittspartiet i regjering, og
mye av det regjeringen har lagt opp til i sitt forslag til budsjett,
er ting Fremskrittspartiet kan nikke anerkjennende til. Men det
er forskjell på partiene, og derfor har vi laget vårt alternative
budsjett.
Før valget i 2013
ble partiene utfordret av flere medier på hva de ville gjøre for
studenter. Fremskrittspartiets tre mål var å øke byggetakten til
2 000 studentboliger i året, innføre 11 måneders studiestøtte samt
koble studiestøtten til grunnbeløpet. Fasiten etter vår tid i regjering
er at 11 måneders studiestøtte er innført, og en student får nå
utbetalt nesten 15 000 kr mer i året. Mens snittet for bygging av
studentboliger var på 900 under de rød-grønne, var snittet på 2 200
i året den perioden Fremskrittspartiet var i regjering. Vi ser at
ambisjonsnivået er senket litt etter at vi gikk ut, og at det nå
blir lagt opp til 1 650 studentboliger i året. Fremskrittspartiet
vil øke dette, og i vårt alternative budsjett foreslår vi 225 nye.
Av målene vi nevnte
før valget i 2013, gjenstår det for oss å knytte studiestøtten til
grunnbeløpet. I vårt alternative budsjett foreslo vi konkret at
studiestøtten skal knyttes opp til G og på sikt økes til 1,5G. Dessverre vant
vi ikke fram med det, men vi gir oss ikke.
I Fremskrittspartiet
var vi ikke bare fornøyd med hva regjeringen la fram. Vi ble sjokkert
over det som handlet om private barnehager. Jeg satt i salen, og
jeg så at det var finansminister Jan Tore Sanner som la det fram,
men budskapet som kom ut, kunne vært skrevet av venstresiden. I
høst har regjeringen målrettet angrepet de private barnehagene med
forslag om kutt i pensjonstilskudd, kutt i kapitaltilskudd og forslag
om å endre regelverket for lån i Husbanken.
Kuttforslagene
vekket et engasjement fra foreldre og ansatte som var stort å være
vitne til. 1 000 barnehager hadde morgenaksjon og protesterte mot
kuttene. De fryktet for kvaliteten, at dette ville føre til et dårligere
tilbud til ungene, færre innkjøp av leker og mat, mindre vedlikehold,
færre vikarer, ny og dårligere pensjon for de ansatte og i verste
fall at barnehager ville måtte stenge ned, og at titusenvis av barnehagebarn
ville stå uten barnehageplass.
Heldigvis vant
Fremskrittspartiet fram med sitt krav om å reversere disse kuttene,
og nå kan foreldrene trekke pusten.
Alf Prøysen har
en strofe som handler om at
«Du ska få en dag i mårå som rein
og ubrukt står
med blanke ark og farjestifter tel,
og da kæin du rette oppatt æille
feil ifrå i går (…)»
Fremskrittspartiet
har nå gitt regjeringen muligheten til å starte på 2021 med blanke
ark. La oss håpe at de ikke gjentar sine feil fra i går og kommer
med nye forsøk på å forverre hverdagen for private barnehager.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Jorodd Asphjell (A) [13:21:03 ] : Høyere yrkesfaglig utdanning
er viktig for å heve kompetansenivået ytterligere til fagarbeidere
i privat og offentlig sektor. Det å gi disse yrkesgruppene nye utviklingsmuligheter
og karriereveier er viktige kompetansetiltak for den enkelte fagarbeider,
bedrift og organisasjon.
Fagskoletilbudet
er utarbeidet i tett kontakt med arbeidslivet, og fagskolene opplever
økte søkertall. Arbeiderpartiet trenger ikke å vente lenge for å
vite at Norge trenger kompetansen som fagskolene tilbyr, og vi vil
levere på opptrappingsplanen Stortinget har vedtatt, med tusen nye
fagskoleplasser i 2021.
Hvorfor vil ikke
Fremskrittspartiet og representanten Roy Steffensen lenger stå ved
stortingsflertallet, som de var en del av?
Roy Steffensen (FrP) [13:21:53 ] : Fremskrittspartiet var veldig
fornøyd med det forliket vi inngikk med Arbeiderpartiet og Senterpartiet
om å få en opptrappingsplan for høyere yrkesfaglig utdanning. I
vårt alternative statsbudsjett hadde vi lagt opp til at det skulle
komme tusen nye fagskoleplasser. Dessverre registrerte vi før sommeren,
i forhandlingene med regjeringen om revidert nasjonalbudsjett, at
de ikke ønsket å følge opp Stortingets vedtak, og at de heller ikke
fulgte opp Stortingets vedtak nå i høst ved å legge inn det som
Stortinget hadde bedt om. Det synes vi er veldig beklagelig, men
når vi har sittet i forhandlinger med regjeringspartiene, har vi
ikke vunnet fram med vårt krav om tusen ekstra studieplasser til
fagskolene. Men vi har ikke gitt oss, og vi håper at vi klarer å
komme i mål med det på et senere tidspunkt.
Jorodd Asphjell (A) [13:22:44 ] : Jeg registrerer da at Fremskrittspartiet
ikke står ved det flertallet de var en del av, og at de har prioritert
lavere avgifter på alkohol, snus og tobakk osv. framfor å gi fagarbeidere
en mulighet til å ta høyere yrkesfaglig utdannelse. Er det sånn
at Fremskrittspartiet har prioritert det foran det vedtaket som
Stortinget fattet, og som Fremskrittspartiet var med på tidligere?
Roy Steffensen (FrP) [13:23:10 ] : Jeg skjønner at det kan
være fristende bare å plukke ut enkeltelementer og framheve det,
men da kunne vi like godt sagt at vi har prioritert å sikre at titusenvis
av ansatte i barnehagesektoren beholder jobbene sine. Vi har jobbet
for å sikre nettolønnsordningen i maritim sektor, sånn at titusenvis
skal få beholde jobbene sine i den sektoren, som også er viktig
for fagskolesektoren. Vi har sett på en helhet i forhandlingene,
akseptert det som lå der, men vi skulle veldig gjerne sett at det
vi hadde forhandlet fram med Arbeiderpartiet og Senterpartiet om
studieplasser i fagskolene, lå inne.
Det er som Alf
Prøysen sa, at «over regnbuen der er himmelen blå». Vi søker mot
de blå når vi forhandler, men akkurat på dette feltet er vi nok
mest enig med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.
Marit Arnstad (Sp) [13:24:15 ] : «Du skal få en dag i mårå»
– jeg tror nok det var det Fremskrittspartiet følte da de gikk ut
av regjering i januar i år. Det brukte de til å inngå forlik om
fagskolene og skape forventninger sammen med oss, som de dessverre
ikke var i stand til å følge opp. Det er synd.
Men så har også
Fremskrittspartiet i løpet av høsten falt inn i folden igjen og
blitt det støttepartiet til regjeringen som de egentlig alltid har
vært, og inngikk til slutt et budsjettforlik for en rekke områder,
bl.a. utdanning. De har bl.a. økt det såkalte ABE-kuttet som rammer
norske universiteter og høgskoler sterkt, og som gjør at de får
mindre rom til å drive med det viktige arbeidet de gjør innenfor
undervisning og forskning.
Foretok en noen
som helst vurdering av hva det å øke ABE-kuttet ville bety for det
enkelte universitet og høgskole? Hadde en noen dialog med universitetssektoren
om dette, eller var det bare en ren salderingspost i budsjettforhandlingene?
Roy Steffensen (FrP) [13:25:16 ] : Generelt i de årene som
har gått siden Fremskrittspartiet kom i regjering, er sektoren blitt
vesentlig styrket med midler, vesentlig mer enn det som er blitt
kutt og reduksjoner i ABE-reformen. Men så er det sånn at da Fremskrittspartiet
var med i forhandlingene, hadde vi alternative forslag til kutt.
Vi ønsket f.eks. å kutte på lærerspesialistordningen, og vi ønsket
å innføre studieavgift for utenlandske studenter, noe som deler
av Senterpartiet har vært veldig opptatt av tidligere. Vi bruker
milliardbeløp på å tilby gratis utdanning for utenlandske studenter
i Norge. Vi ønsket å ta inn noe penger fra dem ved å innføre en studieavgift.
Men det var noe regjeringen ikke ønsket, og vi var nødt til å se
på regjeringens forslag til salderinger.
Mona Fagerås (SV) [13:26:17 ] : Representanten Steffensens
partifelle og kollega i komiteen, representanten Søttar, har ved
flere anledninger vært i Kabelvåg og gått i demonstrasjonstog for
å bevare Nordland kunst- og filmfagskole. Denne skolen er viktig
for Lofoten. Det er dessuten god distriktspolitikk å ha gode utdanningstilbud
lokalt. Men først og fremst gir Nordland kunst- og filmfagskole
en strålende utdanning og tilbyr et unikt kunstfaglig tilbud til
filmproduksjon og er et tilbud med internasjonalt renommé.
Jeg vil skryte
av Fremskrittspartiet, som tok dette inn i sitt alternative statsbudsjett.
Problemet var at heller ikke dette var en stor nok sak for regjeringspartiene
i budsjettforhandlingene. Hva mener representanten nå må til for
at skolen skal få ta opp studenter til høsten? Er det håp, og hva
vil Fremskrittspartiet gjøre i sakens anledning? Slik saken står
nå, går skolen en mørk framtid i møte.
Roy Steffensen (FrP) [13:27:20 ] : Det er korrekt som representanten
sier, at vi har lagt det inn i vårt alternative statsbudsjett. Vi
har kjempet for Nordland kunst- og filmfagskole både gjennom merknader
i fjor, og også ved at vi la det inn i vårt alternative statsbudsjett.
Hvordan veien
videre blir nå, er ikke jeg den rette til å svare på. Her må Nordland
fylkeskommune gå i dialog med departementet og forskjellige universiteter
for å se om det er muligheter for å få på plass en intensjonsavtale,
og slik sett kanskje få midler på sikt. Jeg håper de lykkes, for
det har vist seg å være en skole som gir et godt studietilbud, og
som har skapt enormt engasjement i regionen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:28:18 ] : Det er alvor ute i
norske skoler og barnehager. Det enorme skippertaket fra i vår har
blitt erstattet av et endeløst arbeidspress gjennom hele høsten.
Dugnaden er avlyst. Høyreregjeringa møtte ikke opp.
For å si det med
ordene til lærer Johan Falkenberg fra Bergen: «Jeg blir gal.» Han
jobber døgnet rundt for at elevene skal få det tilbudet de har krav
på.
Jeg får stadig
flere alvorlige meldinger om koronautmattelse fra skoler og barnehager
over hele landet. Ansatte melder om høyt arbeidspress, økende sykefravær, mangel
på vikarbudsjetter og usikkerhet rundt smittevern. Utgifter til
ekstra vask, vikarer, overtid og annet koronarelatert må skolen
selv fikse. Budsjettene til skoler og barnehager er sulteforet.
Milliardene satt løst for næringslivet, men barnehagene og skolene
ble glemt.
Det som bekymrer
meg mest, er konsekvensene dette nå får, at koronautmattelsen forsterker
de dramatiske trendene i skolen etter syv år med høyreregjering: en
økende lærermangel, rekordmange ukvalifiserte som underviser, og
fallende rekruttering og søkning til lærerstudiet, noe Elin Måge,
norsklærer fra Bærum, bekrefter med sin tydelige beskjed: Etter
nyttår forlater hun læreryrket etter femten år. Den beskjeden er
ikke et enkelttilfelle, en ny undersøkelse viser at 53 pst. av landets
lærere har søkt eller vurderer å søke en annen jobb de to siste
årene. Sykefraværet blant ansatte i barnehagene har økt dramatisk
etter sommeren, og mange barnehager har ikke penger til vikarer.
Koronakrisen blir
langvarig, og det er behov for å gi allerede slitne ansatte bedre
svar på hvordan hverdagen skal være framover til våren. Det er regjeringa
som har ansvaret for å gi svar, men de skyver det heller nedover til
kommuner og fylker. Regjeringa har laget sitt eget bakvendtland,
der vi alle er like tøysete og rare, og der samtlige statsråder
synger en sang de ikke kan.
Koronautmattelsen
i skoler og barnehager kunne ha blitt løst. Den eneste medisinen
er bedre smittevern, mer penger og flere folk. Derfor er jeg glad
for at Arbeiderpartiet i sitt budsjett setter av de pengene som
trengs til skoler og barnehager. Dette er en tid da vi burde satse ekstra
på utdanning, ikke kutte.
Det vakreste med
den norske fellesskolen er at alle barn uansett bakgrunn, om en
er Jørgen hattemaker eller kong Salomo, får den samme muligheten
til å gå på den samme gode offentlige skolen. Og når vi vet at det
å møte en kvalifisert lærer er det viktigste for elevenes læring,
er det alvorlig at koronautmattelsen legger seg på toppen av flere
dramatiske trender, som en økende lærermangel, rekordmange ukvalifiserte
og fallende rekruttering. Det får konsekvenser for elevene, spesielt
de mest sårbare.
Som VG i høst
avslørte: 14 000 elever har mistet spesialundervisningen sin. Det
kan vi ikke godta. Det er derfor skole og barnehage er en av de
største satsingene i Arbeiderpartiets budsjett. Vi vil ansette,
rekruttere og utdanne flere kvalifiserte lærere, som har bedre tid,
og i budsjettet for 2021 vil vi gi kommunene rom for å ansette 1 000
flere lærere. Vi vil innføre en lese-, skrive- og regnegaranti og
opprette innsatsteam for å bygge et sterkere lag rundt elevene i
1.– 4. klasse. Vi lanserer et nytt program for å rekruttere utdannede
lærere tilbake i skolen, og vi starter innføringen av gratis SFO
for alle førsteklassinger.
Arbeiderpartiet
vil ha en aktiv, praktisk og framtidsrettet skole, der elever lærer
bedre, og der de skal få kvalifiserte lærere uansett hvor i landet
de bor.
Vi ser at høyrepartienes
budsjett har andre prioriteringer. Det er mer til dem som har mye
fra før. Kong Salomo skal bli enda rikere, mens Jørgen hattemaker
må leve med et utrygt arbeidsliv og privatisering av velferden.
Derfor er jeg glad for at Arbeiderpartiet viser en annen retning.
Arbeiderpartiet vil ikke gi mer i skattekutt til de rike. Vi vil
heller bruke pengene på å få folk i jobb, satse på kompetanse og
prioritere skole og barnehage. Det er slutt på pengegavene til dem
som har mest fra før; nå er det vanlige arbeidsfolks tur. Derfor
prioriterer vi bedre og billigere barnehager, som gjør at en vanlig
familie ville fått 2 800 kr mindre i barnehageregning i året.
Nå er det nok
av Høyres bakvendtland, det er på tide med en sosialdemokratisk
sang alle kan.
Jeg tar med dette
opp de forslag som Arbeiderpartiet står bak.
Presidenten: Representanten
Torstein Tvedt Solberg har tatt opp de forslagene han refererte
til.
Det blir replikkordskifte.
Kent Gudmundsen (H) [13:33:29 ] : Jeg vil bare bemerke at KS
samarbeider med kommunene og regjeringen for å dekke inn alle kostnader
knyttet til korona, så det burde ligge på plass. Men er det én ting
som er ekstra verdt å merke seg, er det at Arbeiderpartiet styrer flesteparten
av de kommunene som representanten trakk fram i sitt innlegg. Så
det handler egentlig ganske enkelt om prioritering. Arbeiderpartiet
har f.eks. gått til valg på å få på plass en fritidsreform eller
innføre heldagsskole, men i det alternative statsbudsjettet finner vi
ikke en krone til disse formålene. Finansdepartementet har beregnet
at Arbeiderpartiets fritidsreform vil koste oss 22 mrd. kr, noe
som gjør at man er milevis unna å kunne levere på egen politikk
med mindre man har tenkt å øke skattene betydelig mer enn 7 mrd. kr. Mye
tyder derfor på at man egentlig bare har tenkt å gå bort fra egne
valgløfter. Kan Arbeiderpartiet i dag bekrefte at deres lovnad om
heltidsskole og fritidsreform er skrotet?
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:34:29 ] : Jeg er helt enig med
representanten Gudmundsen i at dette handler om prioriteringer.
Derfor er jeg veldig stolt av at vårt alternative budsjett gir en
tydelig annen retning i skolepolitikken enn det de syv siste årene
med Høyre i regjering har gitt oss. Og så synes jeg det er like
fascinerende hver gang Høyres folk i Finansdepartementet skal regne
på vår politikk. Jeg kan med en gang slå fast at regnestykket Gudmundsen
viser til, ikke stemmer, og han sparer mye penger ved bare å få
med seg at vi ikke har gått til valg på noen heldagsskole – hvis
jeg har forstått regnestykket riktig, så sparer man nesten 21 mrd. kr bare
på det. Våre prioriteringer ligger tydelig inne i vårt alternative
statsbudsjett. Det handler om å ansette 1 000 flere lærere, starte
innføringen av gratis SFO for alle førsteklassinger og satse på
bedre og billigere barnehage.
Roy Steffensen (FrP) [13:35:48 ] : Arbeiderpartiet er med på
en merknad på side 74 i innstillingen, der de kritiserer regjeringens
forslag til kutt i pensjonstilskudd og skriver at de går imot det
foreslåtte kuttet. Men i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett
er det ikke lagt inn 215,8 mill. kr for å reversere det kuttet,
tvert imot er det foreslått et ytterligere kutt på 147 mill. kr.
Jeg lurer på hva Arbeiderpartiet mener – er det det som står i innstillingen,
eller er det det som står i alternativt statsbudsjett? Er Arbeiderpartiet
for å kutte i de private barnehagene uavhengig av en helhetlig gjennomgang,
eller ønsker de en helhetlig gjennomgang og at det de har foreslått
i alternativt statsbudsjett, er feil?
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:36:41 ] : Tusen takk for spørsmålet
og muligheten til å oppklare dette. Det er mye som har vært diskutert
rundt barnehage, og jeg har forstått at noen har villet misforstå
det Arbeiderpartiet har stått for. Vi har vært kritiske til regjeringens forslag
om pensjonstilskudd. Arbeiderpartiets politikk har vært at vi vil
ha en helhetlig gjennomgang av finansieringssystemet. Det vi derimot
har gjort i vårt alternative budsjett, er å legge inn et kutt i
de kommersielle barnehagene. Det er fordi vi mener, uavhengig av
diskusjonen om pensjon og finansieringssystem, at en skal få likt
tilskudd ved å gi likt tilbud. Alle de pengene, øre for øre, som
vi kutter i de kommersielle, gir vi til de små ideelle private for
å styrke overføringene til bemanningsnormen. Så isolert sett er
det ikke et kutt for de private.
Mona Fagerås (SV) [13:37:50 ] : Som representanten sikkert
har sett, løfter vi i SV nå SFO opp på et nivå som fvi har kalt
en ny velferdsreform for barn, etter mal av to byer hvor Arbeiderpartiet
og SV samarbeider svært godt. Det er fordi vi mener at alle barn
fortjener å være med på leken, uavhengig av foreldrenes lommebok.
Er dette ambisjoner
Arbeiderpartiet deler nasjonalt? Vil Arbeiderpartiet være med på
en reform som både sier noe om innholdet og om at gratisprinsippet skal
etterleves, og mener de det er grunn til å få alle med på leken
i SFO, etter mal fra Stavanger, som representanten jo kjenner godt,
og det vi har i Oslo?
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:38:38 ] : Ja, her tror jeg vi
er veldig enige. Det er på høy tid med en kraftig satsing på SFO,
og jeg synes det er gøy å se at så mange byer nå, spesielt de som
er styrt av Arbeiderpartiet og SV, innfører gratis SFO, og de resultatene
det gir. I Stavanger har det vist seg å føre til at en nå får alle
med, at de som har stått utenfor SFO-tilbudet, får lov til å ta del
i det viktige tilbudet det er, samtidig som en også har klart å
satse på kvalitet. Og det tenker jeg er det viktige – at en klarer
å gjøre de tingene samtidig.
Derfor er jeg
helt enig i at det bør være et stort løft og en stor ambisjon for
en ny regjering at en både kan sikre alle et godt tilbud som er
gratis, få løftet kvaliteten og ikke minst prioritert kvalifiserte
ansatte, noe jeg tror vi står sammen om i et forslag i dag.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [13:39:39 ] : Retten til å etablere
og drive friskoler er nedfelt i FNs menneskerettighetserklæring
og er en viktig rettighet for et mindretall i et demokrati. Jeg
vil hevde at det er en kvalitet ved et demokrati at et mindretall
med statlig støtte skal ha rett til å kunne etablere og drive friskoler
basert på enten alternativ pedagogikk eller et definert verdigrunnlag.
Kristelig Folkeparti
inngikk et kompromiss med Arbeiderpartiet under den rød-grønne perioden
om at dette skulle være en rettighet, selvfølgelig såfremt norsk lov
og læreplaner ble fulgt, uavhengig av beliggenheten i landet. Nå
ser vi at Arbeiderpartiet tar til orde for å innføre en vetorett
for kommuner og fylkesting som skal gi dem rett til å nekte etablering.
Hvordan vil Arbeiderpartiet
forsvare den prinsipielle foreldreretten, slik den er nedfelt i
menneskerettighetserklæringen, og samtidig gjøre den avhengig av
et skiftende flertall i de ulike kommunestyrer og fylkesting landet
rundt?
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:40:41 ] : Det var jo Kristelig
Folkeparti som i første runde sprang fra friskoleforliket. Det kunne
ha stått seg nå også, men en inngikk et forlik med den sittende
regjeringen som jeg mener ikke er like bra. Det er det Arbeiderpartiet
nå er tydelig på. Vi ønsker oss sånn sett tilbake til det som var, der
en var tydeligere på krav både i loven og om læreplaner.
Jeg mener svakheten
ved det forliket Kristelig Folkeparti var med på å inngå med denne
regjeringen, er at det ikke finnes noe lokalt handlingsrom. Der
er vi i Arbeiderpartiet krystallklare på at en lokalt vet best,
kjenner sin skolestruktur best og derfor bør ha muligheten til å
bestemme det selv.
Vi vil innføre
et strengere og tydeligere regelverk for de private skolene, der
vi også sikrer et lokalt handlingsrom over egen skolestruktur.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Kent Gudmundsen (H) [13:41:58 ] : Selv om vi i dag skal ha
en budsjettdebatt, vil jeg starte med å slå fast at for Høyre er
ikke dette en talldebatt, men en debatt om hva skolen skal bidra
med for den enkelte. For som noen har påpekt så klokt, litt omskrevet:
Selv om solen skinner på deg, og skyggen faller på meg, kan skolen gjøre
graset grønt for alle.
Det handler om
like muligheter for alle. Selv om vi nå står i en krevende tid med
koronakrise, der jeg vil berømme alle lærere og dem som jobber i
utdanningssektoren, for å strekke seg langt, så skal vi også gjøre
det. Vi har gjort det gjennom ekstra ressurser, for det er ikke pengene
det skal stå på. Samarbeidet opp mot kommunesektoren er godt. Vi
har allerede gitt veldig mange milliarder.
Men det er også
viktig å trekke de lange linjene, og siden dette er periodens siste
budsjettdebatt, kan det være greit å se nettopp på dem. Selv om
budsjettet for 2021 er viktig, er det retning og prioritering over
tid som virkelig viser om politikken fungerer, om vi lykkes med å
skape en trygg og god oppvekst for alle barn, at vi lykkes med å
gi mestringsfølelse og skape læringsglede hos det enkelte barn,
at vi bidrar til å gi flere barn mulighet til å bryte ut, skape
sosial mobilitet, skape en framtid og fullføre og bestå utdanningen
sin.
Selv om «nettene
blir lange og kulda setter inn», finner vi på borgerlig side sammen
om de store og viktige linjene i politikken og leverer vårt åttende
budsjett. Vi viser også denne gangen at vi står sammen for et bedre utdanningsbudsjett.
Den enigheten vi har landet på utdanningsfeltet, finner vi ikke
på rød-grønn side. Valgåret 2021 er derfor på mange måter et skjebneår
for hele utdanningssektoren.
Det er ingen tvil
om at mye fortsatt er ugjort, men jeg er stolt over at vi kan slå
fast at mye har blitt bedre i norsk skole etter at Høyre kom i regjering.
Elevene lærer mer og er mer til stede i timene, flere fullfører
skoleløpet, flere barn får en tettere oppfølging i barnehagene,
flere får undervisning av en lærer med fordypning, flere velger
yrkesfag og får læreplass, flere har fått mulighet til yrkesfaglig
høyere utdanning, mange tusen flere kan studere og med bedre økonomi
og boforhold, og vi slår stadig rekorder innenfor forskning og høyere
utdanning. Nå får vi faktisk mer tilbake enn vi putter inn i vårt
samarbeid med Europa, og da har jeg ikke engang snakket om de enorme
ringvirkningene det gir for samfunnet og for næringslivet at vi
deltar i og har tilgang til dette enorme forskernettverket.
Budsjettet for
2021 har mange nye satsinger, og vi fortsetter kursen, for det er
fortsatt store utfordringer vi må løse. Kravet til fullført utdanning
og kompetanse øker stadig i samfunnet. Det er problematisk at mange elever
ikke får med seg de grunnleggende ferdighetene som er nødvendig
for å klare seg videre i livet. Fortsatt betyr elevenes bakgrunn
for mye for sjansen for å lykkes i skolen, og forskjellen mellom
kommunene og skolene er urovekkende stor.
Å starte tidlig
står helt sentralt. En god barnehage med læring gjennom lek er viktig
for Høyre. Gode overganger til barneskolen, et løft for tidlig innsats,
det å få på plass begynnerspesialister og god, tilpasset undervisning
med dyktige lærere er også viktig og en del av neste års budsjett.
Sammen med fagfornyelsen og lærerløftet, som bl.a. startet storsatsingen
på videreutdanning, masterlærere, lærerspesialister og mye annet,
bidrar vi målrettet til en bedre skole.
Utdanningsløftet
2020, som vi har startet på, bygger opp under våre ambisjoner for
Kunnskaps-Norge. Særlig blir satsingen på yrkesutdanningene viktig,
noe også NHO og bedriftene selv har pekt på som viktig. Enten man
vil bli Jørgen Hattemaker, forskalingssnekker eller ta utdanning
som elektriker og jobbe med avionikk på fly, har man en lys framtid
når man ser på behovene for dyktige fagarbeidere. Særlig gjennom
satsingen på fagskolene, både på antall studieplasser, kvalitetsløft
og status, har mulighetene åpnet seg enda mer.
Fagskolene, som
den uslipte edelsteinen de er, har et enormt potensial i Utdannings-Norge.
Nettopp derfor har det vært viktig for oss å få til balansen mellom
flere studieplasser og utviklingsmidler som løfter kvaliteten i hele
sektoren. Sånn lykkes vi med å løfte dette utdanningsvalget blant
ungdom og voksne. Med studiepoengene gir vi stadig flere mulighet
for gode overganger og kombinasjoner som vil kunne gi oss svært
spennende fagutdanninger i tiden som kommer. Utdanningsløftet bidrar
også til mange tusen flere studieplasser ved universiteter og høyskoler.
Forskningen får
også sin vekst i neste års budsjett, og pilene peker oppover for
våre resultater. Det handler om å gjøre samfunnet og den enkelte
klar for morgendagens utfordringer og muligheter, og vi viser at
vi kan.
I sum er det lett
å se at utdanning og forskning har stått sentralt for Høyre og de
borgerlige partiene, men vi har større ambisjoner. Valget neste
år blir derfor avgjørende for om kursen skal fortsette, eller om
vi igjen skal oppleve et rød-grønt hvileskjær innen høyere utdanning
og fokus bort fra kunnskap og innhold i skolen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) [13:47:12 ] : Hvis Høyre er så positiv
til hattemakerutdanningen, håper jeg regjeringspartiene kan støtte
Arbeiderpartiets forslag om nettopp tradisjonshåndverksfagene i
dag.
Men noe av det
som bekymrer meg, som jeg også sa i innlegget mitt, er at den koronautmattelsen
vi ser i skoler og barnehager, forsterker en del av de ganske dramatiske
trendene vi har sett i skolen etter åtte år med Høyre i regjering.
Vi har nå en økende lærermangel, rekordmange ukvalifiserte som underviser
i norske klasserom, og fallende rekruttering og søkning til lærerstudiet.
I forrige uke ble det presentert en ny undersøkelse blant Utdanningsforbundets
medlemmer, som viser at 53 pst. av landets lærere i løpet av de
to siste årene har søkt eller vurdert å søke seg en annen jobb.
Lærerne vil altså bort. Er dette en trend Høyre er fornøyd med?
Kent Gudmundsen (H) [13:48:08 ] : Jeg vil peke på at det har
kommet langt flere, flere tusen, lærere i norsk skole med faglig
fordypning. Vi har etter- og videreutdannet 40 000 lærere, så det
undervises nå mer i norsk skole av lærere med fordypning, godt faglig
funderte lærere.
Det er ingen tvil
om at vi er nødt til å fortsette jobben med rekruttering. Vi har
aktive kampanjer gående i universitets- og høyskolesektoren på det.
Blant annet i min egen hjemby, Tromsø, har Universitetet i Tromsø gjort
en fabelaktig innsats på det feltet. Vi ser faktisk historisk sett
et veldig høyt nivå på antall søkere til lærerutdanningen, og vi
har fått på plass penger til en mentorordning og oppfølging av det.
I sum mener jeg at vi har mye som peker i riktig retning. Vi er
på ingen måte i mål, men jeg føler at balansen mellom de tiltakene
vi setter inn, og den situasjonen vi står i, gjør at vi er på rett kurs
– og vi har høye ambisjoner på dette feltet.
Roy Steffensen (FrP) [13:49:18 ] : Det er ingen hemmelighet
at jeg er fornøyd med at vi fikk gjennomslag for å reversere kuttforslagene
til regjeringspartiene i det som handlet om private barnehager.
Jeg skal gjøre dette veldig kort: Jeg leste et intervju med statssekretær Grunde
Almeland fra Venstre på barnehage.no 3. desember. Han fikk spørsmålet
– enkelt og greit: Mener du fremdeles det vil være riktig å kutte
i barnehagers pensjonstilskudd? Svaret var ja.
Er det en oppfatning
som Høyre deler – at det er riktig å kutte i pensjonstilskuddet
for private barnehager?
Kent Gudmundsen (H) [13:49:57 ] : Jeg føler at vi har hatt
et veldig godt samarbeid med Fremskrittspartiet knyttet til å lage
gode rammevilkår for private barnehager. Det mener jeg at vi fortsatt
har et godt grunnlag for.
Vi vet at det
har vært stilt spørsmål ved hvordan finansieringen av sektoren har
vært over tid, og det er klart at skal vi greie å skape en politisk
bredde i Stortinget som står seg, sånn at de som driver private
barnehager, vil kunne ha en forutsigbarhet for sin virksomhet, uansett
hvem som sitter med flertallet, tror jeg det er viktig at vi adresserer
noen av de spørsmålene som har vært krevende.
Fra Høyres ståsted
er det viktig at når vi nå skal ha en helhetlig gjennomgang av barnehageloven
og se på finansiering av barnehagesektoren, skal det være sånn at vi
har et godt grunnlag for drift. Det skal være fullt mulig å ha en
mangfoldig sektor, og det skal være mulig å ha et overskudd som
gjør at man kan satse og investere i framtidens private barnehager.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:51:05 ] : Dagsavisen har
i flere oppslag omtalt smilefjeskartleggingen Udir har satt i gang,
sist i et omfattende oppslag 21. november. I dag omtaler Dagsavisen,
NTB og Utdanningsnytt skjemaet brukt i det nasjonale læringsmiljøprosjektet
regjeringen Solberg satte i gang allerede høsten 2013. Gunn Imsen
er skoleforsker og kritisk til «systematisk angiveri», og sier at
skjemaet i seg selv kan være mobbing.
Jeg lurer på om
Høyre setter i gang slike undersøkelser for egen del – eller hvilken
nytte har disse skjemaene og kartleggingene for elever og lærere?
Kent Gudmundsen (H) [13:51:46 ] : For Høyre er det viktig at
vi har god kunnskap om både innholdet og situasjonen i barnehagene
og i skolen for at vi skal kunne målrette innsatsen og ressursene,
noe som gjør at vi får et bedre tilbud til ungene våre gjennom hele
oppvekstløpet.
Hvordan man kartlegger,
hvordan spørsmålene utformes, og innholdet i dette er først og fremst
et faglig spørsmål, ikke et politisk spørsmål. For mitt vedkommende
er jeg mer opptatt av prinsippet, at man skal ha kunnskap om barnehagene
og om skolene, enn nøyaktig hvordan innretningen på disse spørsmålene
og den forskningen skal være. Det mener jeg at forskerne fint kan
diskutere seg imellom og påpeke svakheter og styrker ved de ulike
metodene. Og så skal jeg lytte til den debatten. Men i motsetning
til representanten er jeg langt mer positivt innstilt til å ha denne
kunnskapen, noe jeg registrerer at Senterpartiet har jobbet iherdig
imot. De ønsker egentlig å styre denne sektoren uten den kunnskapen
i det hele tatt.
Mona Fagerås (SV) [13:52:53 ] : Vi har en regjering som ikke
leverer det de har lovet når det gjelder studentboliger. Forleden
år ble bare litt over 40 pst. av studentboligene som regjeringen
lovet de skulle bygge, bygd, og i år er ambisjonsnivået senket til
det jeg vil kalle et minimum. Dette er rett og slett altfor dårlig.
Hvert år står tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart, og
samtidig som regjeringen øker antall studieplasser, står studentboligbyggingen
stille.
SV har i sitt
alternative budsjett bevilget penger til 4 000 nye studentboliger
neste år. Er regjeringen og Høyre bare ute etter å fø et allerede
mettet og altfor dyrt privat boligmarked? Hva har Høyre tenkt å
gjøre for å få en helt annen fart på studentboligbyggingen?
Jeg ber om at
representanten ikke legger skylden over på noen andre, for dette
er vitterlig regjeringens ansvar.
Kent Gudmundsen (H) [13:53:55 ] : Jeg vil, med respekt å melde,
minne om at det var det flertallet vi har i dag, som virkelig satte
fart i studentboligbyggingen i Norge. Vi har fått flere tusen studentboliger
under de årene vi har prioritert dette på statsbudsjettet. Årsaken til
at man har justert tallene som ligger i budsjettet, er først og
fremst de innrapporterte ferdige prosjektene som studentskipnadene
har greid å få på plass.
Dermed er det
et faktum at spørsmål som regulering og annet som man får til ute
i kommunene, som for øvrig SV styrer ganske mange av, sammen med
Arbeiderpartiet, er litt av proppen i systemet. Jeg vil kanskje
anbefale representanten Fagerås i stedet for å ta papirstudentboliger
på et statsbudsjett, å få til en prioritering av disse prosjektene
ute i Kommune-Norge, så man får regulert, gjort prosjektene klare,
så Studentskipnaden kan søke og få realisert penger over statsbudsjettet.
Vi er villige til også å justere de tallene hvis behovet øker.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [13:55:21 ] : Senterpartiet ønsker
gode tjenester nær folk i hele landet. En god oppvekst starter for
de fleste ungene i barnehagen. Vi mener det må være god barnehagedekning
i hele landet, med mulighet til å gå i en barnehage nær seg. Derfor
prioriterer vi økt kommuneramme og reversering av kuttet i pensjonstilskuddet
til barnehageansatte fra regjeringen i statsbudsjettet.
Senterpartiet
ønsker videre en mer praktisk og aktiv skole, med større involvering
av elevene og lærerne og mindre byråkratisk overstyring. Ungdomsskolen
må ha rom til praktiske valgfag og hospitering som gir elevene et
godt grunnlag for å velge videre utdanning. I videregående må yrkesfag
ha utstyr og lærlingtid som ruster elevene for arbeidslivet, og
studiespesialiserende må ha valgfag og muligheter som ruster elevene
for studier. Lærerne må bli involvert og hørt på, på samme måte
som lærerne må ha tid og tillit til å høre og involvere elevene i
skolehverdagen.
Testing og kartlegging
skal ha en merverdi for elever, lærere og skoleledere samt kommuner
og fylkeskommuner, der de folkevalgte sitter med det lovpålagte
ansvaret. Stress og press må endres til motivasjon og muligheter.
Senterpartiet mener en viktig del av dette er god fysisk og psykisk
helse med skolemat og fysisk aktivitet, utformet lokalt – likeverd
mellom målformer også. Elevene må få mest mulig like muligheter,
fra sitt utgangspunkt.
Barnehage og skole
er noe av det viktigste kommunene og fylkeskommunene har ansvar
for. Det har gjennom mange år vært et stort sprik mellom krav og
forventninger stilt av nasjonale myndigheter og de ressursene som
regjeringen stiller til rådighet. Senterpartiet mener regjeringens
budsjettforslag for 2021 setter barnehager og skoler i en ytterligere
vanskelig situasjon. En sterkt svekket kommuneøkonomi og store merutgifter som
følge av koronasituasjonen gir røde tall i barnehage- og skolebudsjettene.
Det er oppsiktsvekkende at en regjering som i overskrifter snakker
om kvalitet i skolen, ikke tar ansvar for den økonomiske situasjonen,
men isteden dytter ansvaret over på de lokale barnehage- og skolemyndighetene.
Resultatet blir svekket kvalitet i tilbudet til ungene og vanskeligere
arbeidsforhold for de ansatte. I tillegg setter det både barnehage-
og nærskolestrukturen under ytterligere press. Med innføring av nye
læreplaner kombinert med et krevende smittevern risikerer vi at
det hele blir et eneste stort mageplask.
Økt kompetanse
og forskning er nøkkelen til den langsiktige omstillingen av Norge.
Derfor må muligheten til å lære hele livet inkludere folk i hele
landet.
Senterpartiet
har i mange år arbeidet for en opptrappingsplan for å øke antall
studieplasser i fagskolene i tråd med arbeidslivets behov for høyere
yrkesfaglig kompetanse. Som følge av covid-19-pandemien har behovet
for omstilling og kompetanseheving i både næringslivet og offentlig
sektor økt enda mer. Dette gjelder både behovet for kortere kurs,
egne moduler og ordinære fagskoleutdanninger. Våren 2020 fikk Senterpartiet endelig
gjennomslag for en opptrapping av fagskoleplasser i forbindelse
med behandlingen av kompetansereformen. Regjeringen har imidlertid
ikke fulgt opp stortingsvedtaket i sitt forslag til statsbudsjett
for 2021. I vårt alternative budsjettforslag foreslår Senterpartiet derfor
1 000 fagskoleplasser mer enn regjeringen for 2021. Videre satser
vi på utvikling av skolene og et eget studentombud for fagskolestudentene.
Norges største
og viktigste ressurs er utvilsomt befolkningens kompetanse og arbeidskraft.
Kompetanseutvikling har stor verdi for den enkelte og er en nødvendighet
i et arbeidsliv i endring. Kompetansepåfyll og å tette gapet mellom
arbeidstakernes faktiske kompetanse og hva arbeidslivet trenger
av kompetanse, trengs. For å tilføre sårt tiltrengt kompetanse foreslår
Senterpartiet 2 000 nye studieplasser innen bl.a. medisin, sykepleie
og IKT. Kiropraktorutdanning vil også i framtiden gi bedre helsetjenester
for folk med rygg- og skjelettplager.
Senterpartiet
foreslår et eget tilskudd for å stimulere UH-institusjonene til
å utvikle skreddersydde tilbud som kan imøtekomme arbeidslivets
behov for kompetanse, den enkeltes kompetanseheving og regionale
behov. Vi foreslår også et tilskudd til institusjoner med flere
studiesteder. Samlet sett vil vi øke bevilgningen til UH-sektoren
med 322 mill. kr. Dette inkluderer en økning i basisfinansieringen.
To offentlige
utvalg, ledet av henholdsvis Brandtzæg og Norman, påpeker behovet
for utdanning i hele landet. Det understreker Senterpartiets politikk.
Nina Sandberg (A) [14:00:47 ] : «Jeg kjenner to som er gode
venner. Og begge to bor i Norges land.»
Arbeiderpartiet
er glad for at Senterpartiet står sammen med oss i kritikken av
regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform. Som
følge av pandemien og andre store samfunnsutfordringer må Norge gjennom
betydelig omstilling framover. Vi i Arbeiderpartiet ser høyere utdanning
og forskning som helt nødvendig for å få til den omstillingen. Derfor
har vi i vårt budsjett for 2021 valgt å tilbakeføre nærmere halvparten
av regjeringens ABE-kutt, altså 97 mill. kr. Vi har sagt at i regjeringsposisjon
vil vi stanse ABE-kuttene helt og erstatte ostehøvelen med en tillitsreform.
Så jeg leste med interesse Senterpartiets budsjettforslag, men der framsto
det ikke så tydelig for meg.
Spørsmålet mitt
er derfor: Hvordan følger Senterpartiet opp sin kritikk av ABE-kuttene
med faktiske prioriteringer i budsjettet?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:01:48 ] : Ja, det er et viktig
poeng som representanten Sandberg tar opp. ABE-kuttene har uten
tvil påført sektoren store økonomiske utfordringer. Det går nå konkret
ut over aktiviteten, det er de tilbakemeldingene vi får. Senterpartiet satte
seg derfor mål om å prøve å omprioritere midler på den måten at
vi klarte å tilbakeføre regjeringens ABE-kutt, og det gjorde vi.
Som jeg avsluttet med i innlegget mitt her: Med 322 mill. kr i omprioritering
for høyere utdanning mener vi at vi da tilbakefører ABE-kuttet.
Vi ble også egentlig overrasket da regjeringen og Fremskrittspartiet
i sitt budsjettforlik innførte enda mer ABE-kutt for inndekning
av sine påplussinger. Så dette er en retning vi vil bort fra, og
vi håper å jobbe godt med Arbeiderpartiet mot en potensiell ny regjering
fra høsten 2021.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:02:55 ] : Når vi har tall som
viser at det er store læringsforskjeller mellom skoler og kommuner,
er Senterpartiets svar å hemmeligholde og melde oss ut av nasjonale
prøver. Når vi får en PISA-undersøkelse eller en TIMSS-undersøkelse som
sier noe verdifullt om hvorvidt elevene våre lærer å lese og hvorvidt
de lærer å regne, er Senterpartiets svar å melde oss ut av internasjonal
forskning som PISA og TIMSS. Når vi vet at en god lærer er det viktigste
for at alle elever lærer, er Senterpartiets svar å fjerne krav om at
lærere skal fordype seg i matte, norsk og engelsk. Senterpartiets
skolepolitikk er altså en litt artig blanding av å senke kravene
til at lærerne skal være faglig oppdatert, og så fjerne åpenhet
om hvorvidt elevene faktisk lærer å lese og regne – og attpåtil
kalle det tillit.
Så mitt spørsmål
til Senterpartiet er: Hvis de skal fjerne nasjonale prøver og melde
oss ut av internasjonal forskning, hva er svaret deres til en mor
eller far som lurer på hvordan det går på skolen der de skal sende
barna sine i ti år?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:03:56 ] : Jeg ser for meg
at foreldre når de har elever i skolen, ikke forventer å få svar
på hvordan eleven gjør det i skolen, fra nasjonale utdanningspolitikere
som kommer fra Høyre. Senterpartiet forventer at det er lærere som
har tid og kapasitet til å følge opp elevene tettere og enda mer aktivt,
for det er det lærerne vil, heller enn å bruke tid på f.eks. PISA,
som er omdiskutert, og som man ikke ser har noen direkte nytteverdi
for elever og lærere. Det kan jo være et spørsmål for Høyre: Hva
slags direkte nytteverdi er det for elever og lærere? Jeg synes
det er fascinerende når Høyre prater om at de er så opptatt av lærerne,
for lærerne har jo på ingen måte etterspurt verken kompetansekrav
med tilbakevirkende kraft, firerkrav ved opptak til lærerutdanning
eller at man skal ha enda tøffere kår for å gjennomføre lærerutdanningen. De
ønsker etter- og videreutdanning, sterkere profesjonsfellesskap
og tid og tillit til å gjøre den jobben de ønsker å gjøre, nemlig
følge opp elevene.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:04:57 ] : Mitt spørsmål til
representanten Knutsdatter Strand var: Hva er det man skal si til
foreldrene? For man kan ikke vedta at foreldre skal ha tillit til
skolen i sitt lokalsamfunn, og man kan heller ikke vedta at foreldre
skal ha tillit til at skolepolitikere eller kommunepolitikere fra Senterpartiet
gjør sin jobb som skolemyndighet. Det må faktisk bygges stein for
stein. Det å ha åpenhet om hvordan det går i skolen, er nettopp
grunnsteinen for å ha tillit over tid.
Så er det slik
at Senterpartiet ikke bare skal melde Norge ut av internasjonal
forskning og fjerne nasjonale prøver, men de har også tenkt å melde
Norge ut av EØS-samarbeidet og dermed også ut av viktige europeiske forskningsprogram
som Horizon 2020. Horizon 2020 har ført til at vi har fått et stort
forskningsnettverk i Europa som er med på å løfte norsk forskning.
I tillegg får vi nå mer tilbake per krone enn vi putter inn. Brexit
har vist at det ikke er slik at man bare kan melde seg ut og plutselig
få en mye bedre handelsavtale i fanget.
Så mitt siste
spørsmål er: Hvorfor er Senterpartiet villig til å ofre forskningssamarbeidet
og nettverket som våre forskere får gjennom Horizon 2020?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:06:00 ] : Det er åpenbart
at representanten Tybring-Gjedde ikke hører etter når jeg svarer,
for jeg mener at de foresatte kan gå i dialog og prate med lærerne
og dem som jobber med skolene lokalt, i stedet for nasjonale skolepolitikere
fra Høyre. Det er mitt svar til hva vi skal si til de foresatte, for
det er der den dialogen skole–hjem foregår, ikke her i Stortinget.
Senterpartiet
er for informasjon om skolen, men vi mener det må til mye sterkere
involvering av lærerprofesjonen og ikke minst også gjerne elevmedvirkning
der det er rom for det, for å gi et utbytte og en merverdi for dem
vi faktisk ønsker å nå her. Læringen er ikke bare tall på papir,
slik det virker som om Høyre framstiller det, det handler faktisk
om en merverdi, en utvikling. Den er ikke lineær, den varierer fra
elev til elev og fra klasserom til klasserom. Det må skolen ha handlingsrom
og mulighet til å legge til rette for, og det gjør man ikke gjennom standardiserte
kartlegginger og Høyres nasjonale enkelttenkning.
Solveig Schytz (V) [14:07:13 ] : Senterpartiet foreslår å fjerne
lærerspesialistordningen og kutter 229 mill. kr. Da er spørsmålet:
Hvordan skal vi få mer rekruttering til læreryrket når de kutter
i karrieremulighetene? Når Senterpartiet både er mot nye karriereveier
i skolen, mot å stille kompetansekrav til lærere, mot skjerpede karakterkrav
for å komme inn på lærerutdanningen, svekker vi statusen til læreryrket,
og da legger vi også hinder i veien for sterkere faglig fellesskap
i skolene.
Så spørsmålet
er: Hvordan skal vi greie å rekruttere flere gode lærere når vi
svekker og Senterpartiet fjerner karrieremulighetene på den måten
de gjør med lærerspesialistordningen?
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:07:54 ] : Senterpartiet står
støtt i det å kutte lærerspesialistordningen fordi vi mener at det
er en omprioritering fra en ordning som er dårlig forankret i profesjonen
og hos partene, og som i mye større grad burde gå til midler til
etter- og videreutdanning for lærere som de har interesse og utbytte
av.
Vi er for karriereveier
og for at man skal ha muligheter til å utvikle seg også som en lærer
som står i yrket i mange, mange år, men Senterpartiet ser mye mer
alvorlig på den voksende lærermangelen som er flere steder i Norge,
særlig i Nord-Norge. Den opplever vi ikke at regjeringen tar nok
på alvor. Vi ønsker oss en overordnet stortingsmelding om dette
fordi vi mener det er en omfattende utfordring, og at man ikke kan
klatte på dette stykkevis og delt, men man må se lærerprofesjonen
som den store, viktige yrkesgruppen det er, og samle tiltak og muligheter
for denne yrkesgruppen i en stortingsmelding.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Mona Fagerås (SV) [14:09:08 ] : Alle barn skal være med på
leken. Barnehagen skal ivareta barns behov for omsorg og lek og
er første skritt på veien til livslang læring og dannelse. Vi i
SV ønsker å styrke kvaliteten i barnehagen og gi alle barn mulighet
til å ta del i den. Derfor vil SV redusere maksprisen i barnehagen,
heller enn behovsprøving, som både er byråkratisk og stigmatiserende.
Vi vil at barnehagen skal være billigst mulig for alle.
Dessverre ser
vi at maksprisen har økt under denne regjeringen – siden 2013 har
den økt med 17,2 pst. Med denne regjeringen blir det dyrere å sende
barna sine i barnehage, og da hjelper det lite med økt barnetrygd hvis
den går direkte til å dekke dyrere barnehage.
SV gjennomførte
den største velferds- og utdanningsreformen, barnehageløftet, under
den rød-grønne regjeringen. Nå er det på tide med en ny velferdsreform for
barn, nemlig gratis SFO. Når dagens regjering har penger til å gi
milliarder – milliarder – i skattelette til landets rike – For i
Erna-land «der kan alt gå an, der er de like tøysete og rare alle
mann» – sier heller vi i SV at vi vil bruke de store pengene på
de små barna.
I dag går åtte
av ti førsteklassinger på SFO. De får være med på leken og læringen
i det fellesskapet SFO jo er. Samtidig er det noen barn som står
på utsiden av gjerdet og ser inn. Når skolen er over, får ikke disse
barna det trygge stedet å være med voksne som gir tilsyn og omsorg.
De får ikke være med på tilbudet om lek, kultur- og fritidsaktiviteter.
En tredjedel av
dem som ikke sender barna sine på SFO, oppgir at pris er årsaken.
Ingen barn bør holdes ute på grunn av foreldrenes lommebok. SFO
skal ikke være en kilde til utenforskap og økte forskjeller, men
en viktig del av den inkluderende og utjevnende fellesskolen.
Derfor løfter
vi i SV nå SFO til alle landets førsteklassinger inn i vårt alternative
budsjett, og vi går til valg på gratis SFO for alle 1.–4.-klassinger.
Med SVs budsjett vil folk flest komme bedre ut av det, og ikke bare
de som har nok fra før. Derfor ville en familie med barn i SFO spart over
13 000 kr i året med gratis SFO.
Vi ser at i kommuner
der SV er med og styrer, er dette allerede innført, som i Oslo og
Stavanger. Resultatene kan ikke overses, ikke engang fra motstanderne
våre i regjeringen. I Oslo er deltakelsen på AKS høyest i landet, 94 pst.,
og alle bydeler har fått høyere deltakelse etter at det har blitt
gratis deltidsplass. På Tøyen skole gikk deltakelsen opp fra 27 pst.
til 100 pst. etter at tilbudet ble gratis.
Men SFO skal ikke
bare være gratis, den skal også bli bedre. Flere ansatte og god
oppfølging av barna hever kvaliteten på SFO. Barn må få muligheten
til å delta på flere aktiviteter gjennom SFO med lek, fysisk aktivitet
og ikke minst kultur. Dette må gjøres i samarbeid med idrett, kultur
og frivillighet.
At barna våre
skal være ferdig med sin «arbeidsdag» når SFO er ferdig, har lenge
vært et viktig prinsipp for SV. Derfor må vi inkludere lekser og
leksehjelp i en del av SFO-tilbudet, slik at alle barn skal være
ferdige med arbeidet sitt når de kommer hjem. Det vil gi bedre tid
til familien og en mindre stresset hverdag for barnefamiliene.
SFO er viktig
for vennskap, lek og læring. Det er viktig for familier for å få
tiden til å gå opp. Men mest av alt er SFO viktig for barna våre
– derfor er SFO viktig for SV. Nå skal endelig alle barn få være
med på leken.
Jeg tar med det
opp forslagene fra SV.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kent Gudmundsen (H) [14:14:05 ] : SV underfinansierer løftene
sine stort innenfor utdanning i sitt alternative budsjett. Dersom
man summerer alle løftene om heldagsskole, gratis skolemat og SFO,
en times fysisk aktivitet for alle elever hver dag, så vil det altså
koste 37 mrd. kr i helårseffekt. Dette er ikke noe vi i Høyre har regnet
på, det er byråkratene i Finansdepartementet som har kommet fram
til tallene.
SV har i sitt
forslag lagt inn under 1,2 mrd. kr, og selv med en firedobling av
satsene er det bare drøyt 10 pst. av det løftene vil koste. I Høyre
vil vi prioritere flere og bedre lærere i skolen og sikre økt kvalitet
og tidlig innsats i oppfølging av elevene. Men selv om hovedspørsmålet burde
vært hvorfor SV ikke satser på læreren og prioriterer kunnskap og
kvalitet i skolen, er det likevel flere enn meg som jeg tror lurer
på hvorfor SV, dersom de faktisk mener dette, ikke prioriterer skolen.
Hvordan skal de levere på løftene de gir til velgerne? De legger
bare inn en brøkdel av det som er nødvendig.
Mona Fagerås (SV) [14:15:06 ] : Dette må være noe av den frekkeste
beskyldningen jeg har fått i hele mitt liv. Jeg har brukt hele taletiden
min på å snakke om SVs alternative budsjett, der vi bruker 1 mrd. kr
på å gjøre SFO gratis samtidig som vi ønsker å forbedre innholdet i
SFO. Jeg skjønner at Høyre kan bli litt misunnelig på SV, vi bruker
over 500 mill. kr mer på utdanningsbudsjettet enn det regjeringen
gjør, i tillegg har vi et historisk høyt kommunebudsjett.
Så sier representanten
Gudmundsen – det var mye her – at vi ikke satser på lærere. Om et
par dager kommer vi i SV sammen med våre samarbeidspartnere i Senterpartiet
og Arbeiderpartiet med et representantforslag for å flere lærere
i norsk skole. Det er kritisk det dere har levert de siste sju årene.
(Presidenten klubber.) I gjennomsnitt går alle norske barn (presidenten
klubber igjen) på skolen et helt år (presidenten klubber igjen) uten
en kvalifisert (presidenten klubber igjen) lærer, og da blir det
(presidenten klubber igjen) litt pussig å ….
Presidenten: Taletiden
er over for lenge siden! Her må man følge klokken.
Kent Gudmundsen (H) [14:16:22 ] : Jeg synes det svaret som
kommer her, er ganske oppsiktsvekkende. Det er altså Finansdepartementet
som på budsjettspørsmål fra Stortinget og fra SVs stortingsgruppe
har lagt fram beregninger på de ulike løftene som SV selv har prioritert
– gjennom media og gjennom sine utspill – så dette er ikke noe jeg
står her og bare finner på. Det er et uomtvistelig faktum at kostnadene
beløper seg til 37 mrd. kr. Og når man da ser at man legger inn
drøyt 10 pst. av dette beløpet i sitt alternativer budsjett, er
det klart at spørsmålet melder seg: Hva er det av løfter man ønsker
å avlyse, eller er den skatteøkningen på flere titalls milliarder,
egentlig en bløff? Snakker vi egentlig om vesentlig flere milliarder
som velgerne kan forvente seg å få i skatteøkninger? Dette mener
jeg vi burde få avklart. En av disse tingene må kanselleres, fordi
det går rett og slett ikke i hop, dette regnestykket.
Mona Fagerås (SV) [14:17:23 ] : Jeg regner med at Høyre velger
å tolke det som de vil. Vi bruker ekstra penger på skolemat, vi
bruker ekstra penger på leksehjelp, vi bruker ekstra penger på fysisk
aktivitet. At Høyre ikke synes det er nok, som ikke bruker en krone på
disse tiltakene, synes jeg bare er pussig, og jeg tenker at da har
jeg ikke noe annet og bedre svar enn at dette satser vi i SV på.
Vi ønsker en skole som skal ha tid til lek og fysisk aktivitet,
vi ønsker en skole med flere lærere som har tid til hver enkelt
elev, og vi ønsker en skole som er mer praktisk og variert, og det
er noe helt annet enn det Høyre har vist gjennom syv år i regjering.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [14:18:21 ] : Vi hørte nettopp en
lang liste fra SV over hva de skal bruke penger på, men de ønsker
også gratis barnehage og gratis SFO, og alle ungene skal være med.
Ergo, det som SV vil ha, er en utvidet heldagsskole, der staten
skal ta ansvaret for ungene fra morgen til kveld. De vil altså frata
foreldrene valgfriheten, ved at alle ungene skal være med på dette.
Så mitt spørsmål er egentlig ganske kort: Mener SV at foreldrene
faktisk ikke er i stand til å velge selv om ungene skal gå i barnehage
eller SFO?
Mona Fagerås (SV) [14:18:55 ] : En av de tingene som uroer
meg mest i norsk skole, er at norsk skole reproduserer sosiale forskjeller.
Kommer det en familie med små ressurser, kan man være ganske sikker
på at barn her heller ikke har de største mulighetene i norsk skole.
Dette er det ikke SV som sier, dette er det forskning som viser.
Da tenker jeg at det er denne sal og alle stortingsrepresentantenes
fordømte plikt hver dag å gå på jobb og jobbe for lik rett til utdanning.
Jeg er ganske sikker på det som vi gjør i vår SV-skole, nemlig å ha
penger til nok lærere, sånn at hver enkelt elev blir sett og fulgt
opp på sitt nivå, en skole som er praktisk og variert, hvor alle
får muligheten til å være med og delta, en skole som har tid til
lek og fysisk aktivitet, og som til og med hjelper ungene med leksene
– for dem som ikke har mulighet til å få den hjelpen hjemme.
Presidenten: Neste
replikant er Marit Knutsdatter Strand.
Presidenten vil
understreke, før Knutsdatter Strand får ordet, at selv om det blir
litt temperatur, bruker man ikke uttrykk av typen «fordømte plikt»
o.l. Man må være litt forsiktig med ordbruken, selv om man blir
litt varm.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:20:22 ] : Det er godt å høre
at det er rom for å bli varm.
Senterpartiet
vil ha en politikk som hegner om familien – råderett over egen hverdag
og familiesituasjon – og selv om vi ikke har «børi ved» og «sett
opp fuggelband» ennå, oppfatter vi at SV vil jobbe for en heldagsskole.
Hvorfor er det bedre med en heldagsskole enn en hverdag der elever
og deres familier avgjør hva tiden skal gå til?
Mona Fagerås (SV) [14:20:52 ] : Som jeg var inne på i mitt
forrige innlegg, er jeg opptatt av at vi skal gjøre alt vi kan i
denne salen for å forhindre sosiale forskjeller. Da tror jeg vi
må ha en innretning på vår nasjonale politikk som gjør at alle elever
får like muligheter. Vi vet at skolen reproduserer forskjeller.
Det kan vi ikke sitte stille og se på, og da tror jeg det er viktig
det vi gjør i løftet vårt, når vi sier at alle barn skal få gratis
SFO. Ikke bare skal alle barn være med på leken, i tillegg skal
alle barn få være med på de aktivitetene som inngår i heldagsskolen
i SFO. Det tror jeg vil være et løft. Det vil være en velferdsreform,
og jeg er veldig glad for at det er vi i SV som står i spissen for
den nye velferdsreformen for norske barn.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Solveig Schytz (V) [14:22:09 ] : Barn som mestrer, som mestrer
å lese, å regne, å opptre foran en forsamling og å få fyr på et
bål, er noe av det sterkeste og viktigste som er. Jeg har sett det,
både som mor til tre barn og gjennom engasjement i frivillig arbeid
for barn og unge gjennom mange år.
Jeg er utrolig
takknemlig for alle lærere, fordi de gjør verdens viktigste jobb.
En god skole handler om at alle barn skal få like muligheter til
å lære, til å mestre og til å bygge en grunnvoll for sitt eget liv.
Alle skal ikke gjøre det samme, men alle elever skal få dyrke sine
talenter og interesser.
Da Venstre og
Johan Sverdrup innførte folkeskoleloven i 1889, var det radikalt.
Det la grunnlaget for en felles skole for alle barn. For Venstre
handler det fortsatt om å gi alle barn og unge frihet og like muligheter.
Ikke alle barn har en mamma eller pappa som tar imot når de kommer
hjem med «sin første løvetann» eller der «saligheta» er «et bessmorfang».
For disse barna er barnehagen og skolen enda viktigere. Barnehage
og skole er de viktigste fellesskapsinstitusjonene vi har i samfunnet, og
Venstre vil at alle barn skal ha mulighet til å gå i barnehagen
og i skolefritidsordning.
I 1889 handlet
det om at husmannsdatteren skulle få sitte på samme skolebenk som
direktørsønnen. I dag handler det om at gutten fra asylmottaket
skal få sitte i samme klasserom som professordatteren, det handler om
at barna som har ekstra utfordringer skal få ekstra oppfølging i
skolen så tidlig som mulig, og det handler om at barn som har mor
eller far som av ulike grunner er utenfor arbeidslivet eller sliter
med sykdom, også skal få gå i barnehagen, så også disse foreldrene
skal få se glansen i øynene til sine barn, som mestrer. Det er dette
vi prioriterer, også i dette budsjettet, også denne gangen.
Venstre er veldig
glad for dette budsjettet. Vi er glad for å se hva vi har fått til
i samarbeid med regjeringen, og i regjering, de sju siste årene.
Aldri har det vært flere lærere i norsk skole, aldri har flere lærere
fått mer etter- og videreutdanning, og aldri har det vært flere
kvalifiserte lærere i norsk skole.
Vi vet at den
enkeltfaktoren som betyr aller mest for en god skole, er gode lærere.
Vi har vært opptatt av å gi lærerne muligheter til å skape enda
større faglig og pedagogisk trygghet i norske klasserom. Dette er
noe vi vil se positive virkninger av i norsk skole i lang tid framover.
Gjennom et krevende
år i 2020 der mye har vært stengt ned på grunn av covid-19-situasjonen,
har det vært viktig for regjeringen å holde mest mulig på det normale
i barnehager, i skoler og på høyskoler og universiteter. Jeg vil
rette en særskilt takk til ansatte i barnehage, lærere på skolene
og dem som arbeider i høyere utdanning. Uten dem ville ikke dette
vært mulig. Mange har strukket seg langt i denne situasjonen. Likevel
vet vi at for noen barn og unge har ikke oppfølgingen vært god nok,
og vi vet at for mange studenter har det vært, og er, svært krevende.
For 2021 er vi
opptatt av å videreføre de gode ordningene innenfor barnehage, skole
og høyere utdanning. En større satsing på kunnskap i skolen, flere
studieplasser, forskning og integrering er avgjørende for at man
ikke skal stå varig utenfor arbeidsmarkedet. Vi må få flere i jobb,
og da må de ha tilgang til oppdatert kompetanse og utdanning, og
flere må få sjansen til å lære norsk.
Jeg er særlig
glad for at regjeringen med dette budsjettet viderefører Utdanningsløftet
med en bevilgning på flere milliarder. Dette er særlig viktig for
dem som er uten arbeid eller permitterte for at de skal kunne ta
utdanning, omstille seg og få den kompetansen de trenger. Vår satsing
på tusenvis av studieplasser ved universiteter og høyskoler, mer
midler til bransjeprogram, økt lærlingtilskudd og nye midler til
fagbrev, er helt avgjørende.
Regjeringens
bevilgning for at flere permitterte og ledige kan fullføre videregående
opplæring, vil føre til at flere står på tryggere grunn i trygg
jobb. Samtidig settes det av penger for at avgangselever med hull
i vitnemålet får mulighet til å fullføre.
Hele dette budsjettet
er en massiv satsing på kunnskap og utdanning, fra de 430 mill.
kr til kompetanse og kvalitet i barnehagene og løftene i spesialpedagogikk
til regjeringens satsing å sårbare elever i skolen etter virkninger
av koronapandemien, og videre til satsingen på lærerspesialistordningen,
som vil kunne øke antallet lærerspesialister fra 1 500 til 2 300
fra høsten 2021. Det er satt av ekstra penger til læremidler, utjevning
av digitale forskjeller mellom kommunene, inntektsgradert foreldrebetaling
til også å gjelde tredje og fjerde trinn ved SFO og gratis SFO for
lavinntektsfamilier i utvalgte kommuner.
Denne store satsingen
på kompetansepolitikk bygger samfunn, verdier og trygghet for framtiden.
Det får fram mestringen i norske barns skoledag, hver eneste dag.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [14:27:15 ] : Venstre framstiller seg selv
som et liberalt parti, ikke minst på vegne av lokaldemokratiet.
Sterke, selvstyrte regioner var selve hovedbegrunnelsen for den
regionreformen Venstre ivret for. Da den reformen ble vedtatt med
borgerlig flertall, sa Venstres kommunalpolitiske talsperson og
saksordføreren for reformen: «Dette er viktig for de som tror på
maktspredning og et levende distrikts-Norge». Regionreformen skulle
altså skape «større og mer robuste regioner som kan få flere oppgaver
og mer ansvar», sa han.
Videregående
opplæring er den klart viktigste og største oppgaven fylkeskommunene
har, men for denne oppgaven tiltror altså ikke Venstre fylkeskommunene verken
ansvar eller selvstyre. Hvorfor overstyrer Venstre nasjonalt fylkeskommunenes
klare ønske om selv å velge den opptaksmodellen som passer best
lokalt?
Solveig Schytz (V) [14:28:19 ] : Venstre ønsker at elevene
skal ha større valgfrihet når det gjelder videregående skole. Det
er ikke å overstyre fylkeskommunen, men det er å sette rammer for
at elevene skal ha en opptaksordning som gir dem frihet. Fylkeskommunene skal
fortsatt kunne fastsette gode ordninger for inntaksordning til videregående
skole, men vi mener at det er et nasjonalt ansvar å sikre elevenes
rettigheter, slik at de har større frihet i sine valg. Da mener
vi det er riktig å lage en nasjonal retningslinje og rammer for
det som fylkeskommunene kan lage gode ordninger innenfor.
Roy Steffensen (FrP) [14:29:02 ] : Jeg skal gjøre dette veldig
enkelt. Jeg stilte spørsmål til representanten Gudmundsen om oppslag
i barnehage.no 3. desember. Representanten Gudmundsen har et velutviklet
talent for å si mange ord på kort tid, men han svarte verken ja eller
nei, så jeg spør i stedet representanten Schytz om hun deler oppfatningen
til statssekretær Almeland, om at det er riktig å kutte i barnehagers
pensjonstilskudd.
Solveig Schytz (V) [14:29:33 ] : I regjeringens forslag til
statsbudsjett var det lagt inn et kutt på 250 mill. kr av det som
da var en overregulering av pensjonstilskuddet til de private barnehagene.
Det var ut fra et regnestykke og en forståelse av at her så det
ut som de private barnehagene hadde fått for mye utbetalt over lang
tid. Samtidig var man veldig tydelig på at det ikke skulle gå ut over
de selvstendige og små private barnehagene. De skulle skånes, og
det skulle inn en overgangsordning som gjorde at det ikke gikk ut
over dem.
Så har vi senere
fått en avtale med Fremskrittspartiet om statsbudsjettet som gjør
at vi ikke har det kuttet, og det er en avtale jeg er glad for.
Nils T. Bjørke hadde her
teke over presidentplassen.
Marit Arnstad (Sp) [14:30:28 ] : Ja, Fremskrittspartiet reddet
nok Venstre når det gjaldt det private pensjonstilskuddet for de
private barnehagene, og godt var det for dem.
Men det er også
slik at vi har gjennomført reformer innenfor barnehagesektoren som
er sterkt underfinansiert. Det mangler kanskje over en halv milliard
for å fullfinansiere den bemanningsnormen som er innført i barnehagene,
og det i en tid da barnehageansatte har det utrolig tøft, dekker
opp for kollegaer som er syke eller i karantene, gjør en kjempegod
jobb. Takken er da fortsatt en betydelig underfinansiering av bemanningsreformen.
Hvilken betydning
tror Venstre det vil ha for kvaliteten i barnehagene at en ikke
fullfinansierer den reformen vi alle er enige om? Er Venstre også
bekymret for at dette kan f.eks. resultere i et konkursras i de
små private barnehagene?
Solveig Schytz (V) [14:31:30 ] : Kompetanse i barnehagene er
viktig. Det er også Venstre enig i. Skal vi lykkes med å få dette
på plass, må det prioriteres både nasjonalt og lokalt. Det er ikke
minst avhengig av at kommunene faktisk prioriterer barnehagene i
sine budsjetter. Så må vi også nasjonalt ta innover oss at her er
det behov for kompetanse i barnehagene som vi må ta vår del av ansvaret
for.
Marit Arnstad (Sp) [14:31:58 ] : Jeg syns det er litt for enkelt
av representanten Schytz å skyve ballen tilbake til kommunene og
si at dette skal kommunene finansiere. Det er et samlet storting
som har vedtatt at vi skal ha en bemanningsnorm i barnehagene. Da
må vi også ta ansvaret for at den blir fullfinansiert.
Det er staten
som nå ikke har lagt inn tilstrekkelig med midler i reformen. Det
er det som kan komme til å gå ut over kvaliteten i barnehagesektoren.
Senterpartiet er også sterkt bekymret for at dette kan føre til
at mange små og enkeltstående private barnehager vil ha store vanskeligheter
i tida framover, og at vi kan oppleve at de ikke klarer seg. Det
vil være et tap for hele barnehagesektoren om de små private ikke
skulle klare seg.
Solveig Schytz (V) [14:32:40 ] : Jeg er helt enig med representanten
Arnstad i at det ville være et stort tap for barnehagesektoren hvis
små og selvstendige private barnehager ikke klarer seg. Derfor er
regjeringen opptatt av at de skal ha gode vilkår, og det må man
lykkes med sammen med kommunene hvis det skal virke.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:33:15 ] : Landets lærere har
i år byttet ut klasserom og daglig samvær med elevene med mye og
nytt digitalt undervisningsopplegg. Norsk skole fikk over natten
den største endringen noen gang i hvordan drive undervisning, kastet
i fanget. Likevel var det for mange elever på plass gode opplegg allerede
dagen etter stengingen i vår. Jeg vil her fra Stortingets talerstol
takke lærerne. Dere kastet dere rundt. Takk for alt dere gjør når
dere holder framtiden til landet vårt i deres hender. Og takk for
at vi har et samfunn som har så stor tillit til lærerne at de kan
oppleve støtte i de valg de må ta hver dag for å sikre at barna
våre blir sett og får den kunnskapen de skal ha, selv om mer – for mange
– nå fortsatt foregår gjennom digitale løsninger.
Barnehagen skal
være et trygt og godt sted for små barn å være – et sted der barna
får utvikle seg gjennom lek, samspill og kreativ utfoldelse. Dette
har vært krevende å levere på fra barnehageansatte i en pandemisituasjon.
Både kohorter, reduserte åpningstider og mye sykefravær har preget
hverdagen. Takk for den jobben dere gjør, og takk for at dere setter
omsorgen for våre aller minste i fokus i en tid som dette.
Det aller viktigste
for barnehagen er de voksne som jobber der, og for å få kvalitet
på barnehagetilbudet trenger vi nok voksne med rett kompetanse.
Derfor er vi i Kristelig Folkeparti fornøyd med gjennomslagene på bemanningsnorm
og økt pedagogtetthet i barnehagen. Men de private barnehagene trenger
også trygge, forutsigbare økonomiske rammer. Derfor jobbes det nå
med et nytt tilskuddssystem for private barnehager, som både skal
sikre transparens og åpenhet og forutsigbare, gode økonomiske forhold.
For Kristelig Folkeparti er mangfold i barnehagesektoren viktig.
Vi mener derfor de små barnehagene må tilgodeses spesielt i utformingen
av tilskuddssystemet.
I overgangen
mellom barnehage og skole mener Kristelig Folkeparti det er et åpenbart
behov for mer kunnskap om hvordan seksåringer opplever skolestarten.
Da skolealderen ble senket fra sju til seks, ble barna våre lovet
en hverdag med mer lek som læringsmetode. Overgangen til skolebenken
skulle gjøres så god som mulig, med små elevgrupper og gode lærerressurser. «Sola
skin på deg, så skuggen fell på meg, men graset» må være «grønt
for æille», også for seksåringene. Vi er derfor utålmodige på resultatene
fra evalueringen av seksårsreformen og ser fram til å la disse også
være veiledende for framtidig utdanningspolitikk.
En lærer må ha
tid til å se og støtte hver enkelt elev. Høyere lærertetthet gir
mer tid til hver elev og bedre mulighet til å tilpasse opplæringen.
Derfor har Kristelig Folkeparti konsekvent prioritert flere lærere
gjennom flere år, og jeg er glad for gjennomslaget om en nasjonal lærernorm
på skolenivå. «Jeg er en gammel teddybjørn så snill som bare det»,
men med lærernormen måtte jeg brumme litt «for å få det te»! (Munterhet
i salen.) Med en historisk satsing på en lovfestet lærernorm sikrer
denne regjeringen nå at alle elever får lik tilgang til skolens
viktigste ressurs, nemlig læreren, og da kan en gammel teddybjørn
bare le fornøyd av hva han har fått til – ja, faktisk har vi økt
med 4 400 nye lærerårsverk siden 2013. Historisk sett er ikke dette
bare en storsatsing. Ja, det har vært veldig viktig under pandemien,
men vi må følge dette nøye videre, vi må øke rekrutteringen, og
vi må få ned antallet ukvalifiserte lærere ytterligere.
Yrkesfaglig utdanning
handler om å koble sammen teori og praksis på en måte som forbereder
eleven på det yrket en har valgt. Men vi har også troen på et større
fokus på sosiale ferdigheter i yrkesutdanningen. Arbeidsmarkedet
en skal ut i, har gått fra å være rene instruksjonsoppgaver til
prosjekter. Da trengs også gode kommunikasjonsevner, sosiale evner
og evner til å løse problemer og utfordringer.
Vi har i dette
budsjettet økt kapitaltilskuddet til friskolene og sørget for en
enighet om en mer rettferdig godtgjørelse for spesialundervisning
i disse skolene. Det kan ikke være slik at dekningsgraden på spesialundervisning
etter vedtak fra den enkelte kommune skal være både vilkårlig og
ofte underfinansiert. I år har vi et budsjett som tar på alvor friskolenes
viktige supplement til den offentlige skolen.
Men mest av alt
handler dette budsjettet om et land i krise og vårt ansvar for å
ta oss trygt gjennom denne. Det mener jeg dette budsjettet leverer
på.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Jorodd Asphjell (A) [14:38:25 ] : Da Kristelig Folkeparti ikke
var en del av høyreregjeringen, inngikk man en avtale med opposisjonen
om å innføre en time fysisk aktivitet i skolen for alle. Når en
nå er en del av regjeringen, har en gått bort fra denne avtalen
og prioritert lavere avgifter på snus, tobakk, alkohol og sukkerholdige
varer.
Ja, «har de loff med sirup på,
blir lærer’n veldig gla’,
og skriver i anmerkningsboka pluss
og meget bra!
For i bakvendtland, der kan alt
gå an.»
Forstår representanten
Grøvan at Nasjonalforeningen for folkehelsen, Norges idrettsforbund,
Kreftforeningen og alle organisasjoner som er opptatt av fysisk aktivitet,
folkehelse og god læring, er skuffet over Kristelig Folkepartis
helomvending i denne saken?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:39:12 ] : For Kristelig Folkeparti
– og jeg vil også si for regjeringspartiene – er det viktig at vi
tilrettelegger for mer fysisk aktivitet, og vi vet at det gjøres
veldig mye bra. Vi har flere kommuner og skoler som har gjort gode
utprøvinger, som har gitt flere elever muligheten til å være mer
aktive i løpet av en forholdsvis teoritung skoledag. Det ønsker
vi å stimulere videre til. Derfor lages det nå veiledningshefter, metodehefter,
som skal gi hjelp til skolen og til den enkelte lærer for å få dette
til.
Det vi mener
er viktig i denne sammenhengen, er måten dette innføres på. Vi tror
ikke på en lovfesting av dette, men vi tror på læreren, vi tror
på lærerens metodefrihet. Vi tror på at legger man godt til rette
for dette, vil en også kunne få til gode resultater, men la læreren også
få lov til å bruke sin metodiske frihet til å kunne gjøre dette
på sin måte, noe også Utdanningsforbundet støtter godt opp om.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [14:40:24 ] : Siden opposisjonspartiene
var interessert i hverandres tanker i dag, tenkte jeg det var innafor
at jeg også kunne dele min interesse for Kristelig Folkeparti sine
tanker. Høyre og Kristelig Folkeparti har begge vært for flere lærere, og
sammen har vi fått over 4 000 flere kvalifiserte lærere. Men så
var vi uenige om lærernorm, og der kom vi fram til et kompromiss
om at vi beholder storsatsingen på videreutdanning, vi beholder
kompetansekravene, men så innfører vi en lærernorm som en del av
et stort lærerløft.
Vi er ikke helt
i mål. Det er fortsatt mange ukvalifiserte lærere i skolen, det
er fortsatt lærere som ikke har fordypning, og det er også fortsatt
forskjell mellom kommuner i andelen f.eks. ukvalifiserte lærere.
Så jeg vil egentlig spørre Kristelig Folkeparti: Hva mener Kristelig Folkeparti
vi bør gjøre framover for fortsatt å sikre et stort lærerløft?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:41:13 ] : Jeg tror dette er et
av de viktige spørsmålene framover med tanke på å utvikle en god
skole. Dyktige, kvalifiserte lærere er noe av den beste og største
og viktigste ressursen vi har å sette inn for å gi elevene det de
har krav på, og det vi skal gi dem.
Jeg tror det
er flere tiltak her som absolutt kan være viktige å se på. Noen
av dem er vi allerede i gang med. Det ene er dette med desentralisert
utdanning. Vi har sett at det rekrutterer en annen masse av mennesker enn
det de vanlige høyskolene og universitetene gjør, fordi folk er
mer bofaste, og de kan gjerne ta utdanning kombinert med jobb. Stipend
til folk som ønsker å bli lærere, tror jeg er en annen viktig faktor.
Vi har også gode ordninger for å redusere gjeld, gjennom Statens
Lånekasse. Et tiltak er å utvikle mer av det, men jeg tror kanskje
først og fremst desentralisert utdanning er et av de viktigste tiltakene.
Roy Steffensen (FrP) [14:42:21 ] : Jeg vil fortsette den føljetongen
jeg har hatt med både Høyre og Venstre og vise til intervjuet i
barnehage.no den 3. desember, hvor statssekretær Almeland sier at
det fremdeles vil være riktig å kutte i barnehagers pensjonstilskudd.
Ut fra Høyres svar forsto jeg at de er glad for en helhetlig gjennomgang,
og Venstre er glad for at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag i
forhandlingene. Så da lurer jeg på: Er det Kristelig Folkeparti
som har vært pådriveren for disse kuttene, eller er Kristelig Folkeparti
også glad for at Fremskrittspartiet fikk gjennomslag?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:42:58 ] : Rett før jul er vi
vel alle veldig glade, som regel. Jeg må si at jeg tror Almeland
for så vidt har rett i det han uttalte på det tidspunktet representanten
henviser til. Det er en del barnehager som får mer i pensjonstilskudd
enn de har krav på. Samtidig vet vi at pensjonstilskudd er en del
av den helhetlige finansieringen. Vi er opptatt av at når vi nå
skal se på den helhetlige finansieringen, kan vi ikke ta ut ett
og ett ledd, for vi tror det gir et feil bilde. Vi har nok sett
på de reaksjonene som vi har fått, at den reverseringen som kom
gjennom forliket med Fremskrittspartiet, var et riktig resultat
av de forhandlingene vi hadde på akkurat dette området. Det kan
være med på å gi en større forutsigbarhet, og samtidig gir det barnehagene
en mulighet til å drive uten å måtte nedbemanne i en tid hvor de
skal sikre barna på en god måte – ikke minst i preget av koronatid.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:44:10 ] : Som representanten
Asphjell var innom, var Kristelig Folkeparti i desember 2017 med
og dannet flertall i Stortinget, med bl.a. Senterpartiet, for én
time fysisk aktivitet i skolen. Det var en seier for fysisk og psykisk
helse. Nå parkerer regjeringen, som Kristelig Folkeparti er en del av,
dette vedtaket og sier rett ut at det blir omkamp. Da vi inngikk
det vedtaket, skulle det ikke gå på metodefriheten, og jeg skjønner
ikke hvorfor det skulle gjøre det nå. Så jeg lurer rett og slett
på: Hvorfor vil Kristelig Folkeparti at elevenes helse må ut på
en ny politisk rundtur, som «hompetitten, hompetatten, hompetutten teia»?
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:44:56 ] : Dette bør ikke være
en diskusjon om hvorvidt det er positivt med mer fysisk aktivitet
for barn og unge. Dette er en diskusjon som handler om hvordan man
gjør dette. Vi vet at skolen i dag har mange gode, kreative forsøk
og framstøt, både fra kommuner og fra enkeltskoler som får dette
til i praksis. Det lages nå et veiledningshefte med masse gode forslag
og ideer til hvordan dette skal la seg gjennomføre. Men vi tror
at dette gjøres best ved at den enkelte skole finner ut måten å
gjøre det på, uten at det skal være gjennom et lovpålegg fra sentralt
hold.
Så vår holdning
til dette er ja til mer fysisk aktivitet, men vi lar den enkelte
skole få muligheten til å finne måten å gjøre dette på selv, uten
at det skal komme som et pålegg. Det trodde vi også var god senterpartipolitikk.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Statsråd Guri Melby [14:46:15 ] : En god utdanning er nøkkelen
for å lykkes. Dersom folk får utnyttet sine evner og ferdigheter
på en god måte, får de både frihet og mulighet til å realisere sine
ønsker og ambisjoner. Å fullføre skolen er også noe av det viktigste
for barns mulighet til å skape seg et bedre og friere liv uavhengig
av bakgrunn. Det er derfor avgjørende å sørge for at de møter en
barnehage og skole av høy kvalitet.
Vi vet ikke hvilke
utfordringer de som vokser opp i dag, skal være nødt til å løse
i framtiden, men vi vet at uansett hva spørsmålet er, er svaret
mer kunnskap.
For det er en
usikker tid vi lever i – en tid som er svært krevende for mange.
Jeg er virkelig stolt over at lærere og ansatte i skoler og barnehager
gjør sitt ytterste for å sikre våre barn og unge en så normal utdanning som
mulig i en veldig unormal tid. Verden settes kanskje på vent, men
det gjør heldigvis ikke barns oppvekst.
En god skole
er det viktigste vi som samfunn gir ungene våre for å sikre at alle
får like muligheter, uavhengig av bakgrunn. Spesielt viktig er det
for de mest sårbare, som vi må sikre at får den hjelpen de trenger
og har krav på. Derfor er jeg glad for at vi i budsjettet viderefører
et viktig tiltak rettet mot sårbare barn som har tapt undervisning
å ta igjen.
Den økonomiske
krisen som følger av koronapandemien, har ført til høy arbeidsledighet
og mange permitteringer. De som fra før mangler utdanning, rammes ekstra
hardt. Som en del av rekordsatsingen Utdanningsløftet 2020 ble det
i vår bevilget nær 850 mill. kr for å la flere fullføre videregående
opplæring og gi flere læreplass. Regjeringen fortsetter denne satsingen
i 2021-budsjettet med bl.a. 150 mill. kr for at avgangselever som
går ut med hull i vitnemålet, skal få mulighet til å fullføre, 150 mill. kr
som legger til rette for et utvidet tilbud i skolen for elever som
ikke får læreplass – «fagbrev som elev». I tillegg foreslår regjeringen
å videreføre den ekstraordinære økningen av lærlingtilskuddet i
høst til våren 2021.
Dette er satsinger
som ikke bare er viktige i situasjonen vi står i nå, men også i
tiden framover. Utdanningsløftet vil også bidra til å nå regjeringens
mål om at ni av ti elever skal fullføre videregående opplæring i
2030. Det er også et viktig bidrag for å sikre at vi får flere fagarbeidere
i framtiden, sånn at ikke alle høye ambisjoner om flotte julegaver
ender i spekefjøl, slik det gjorde for lille Jensemann.
Alle barn skal
kunne delta i fellesskapet, uavhengig av hvilken bakgrunn de har.
Derfor viderefører vi ordningen med gratis kjernetid for barn i
alderen to–fem år fra familier med lav inntekt. Regjeringen foreslår
også å bevilge 8,3 mill. kr i helårseffekt for å dekke heltidsplass for
ett-, to- og treåringer i asylmottak – et lite, men kjempeviktig
tiltak og et ledd i arbeidet med å gi rett til barnehageplass for
barn i mottak.
Videre vil vi
utvide den eksisterende nasjonale ordningen med inntektsgradert
foreldrebetaling til tredje og fjerde trinn fra høsten 2021 og bevilge
15,2 mill. kr til gratis SFO for lavinntektsfamilier i utvalgte
kommuner.
Vi må utjevne
kvalitetsforskjellene i skolen og legge til rette for at hver enkelt
elev ses og løftes. Derfor er jeg også glad for at regjeringen fortsatt
har en solid satsing på barnehage ved å bevilge 430 mill. kr til
tiltak for å fremme kvalitet og kompetanse i barnehagene. Samtidig
foreslår vi å styrke kompetanseløftet i spesialpedagogikk og inkluderende
praksis fra 25 mill. kr til 50 mill. kr i både barnehage og skole.
Denne regjeringens
omfattende satsing på kvalifisering av og videreutdanning for lærere
og skoleledere fortsetter også i dette budsjettet. Vi har tredoblet
antallet lærere som får tilbud om videreutdanning, sammenlignet
med de rød-grønne. Siden 2014 har vi gitt rundt 40 000 lærere tilbud
om videreutdanning. I fjor fikk mer enn fem ganger så mange lærere
tilbud om videreutdanning i norsk, matematikk og engelsk som i 2013.
Med vårt høye
tempo har vi ambisjoner om også å gi 40 000 lærere tilbud om videreutdanning
i disse fagene før 2025. Det er mer enn 31 000 flere enn ambisjonsnivået
forrige regjering la seg på i 2013. Denne opptrappingen må fortsette,
og det vil regjeringen prioritere også framover. Det vil gi oss
enda mer kompetente og inspirerte lærere og gjøre skolehverdagen
bedre og læringsutbyttet større for elevene.
Vi er nødt til
å holde på de gode lærerne i skolen. Da må klasserommet være et
utviklende og interessant arbeidssted gjennom hele karrieren. Derfor
har vi åpnet for å gi lærerne flere karriereveier og mulighet til
å spesialisere seg. Jeg slutter aldri å undre meg over hvorfor opposisjonen
er imot ordningen med lærerspesialister, som både styrker sentrale
fag, og som gir lærere karriereveier og utviklingsmuligheter.
Håndteringen
av pandemien krever mye av oss. Samtidig må vi også evne å levere
politikk som kan ta oss styrket videre. Selv om situasjonen nå har
gjort det vanskelig for mange, er jobben som gjøres i barnehager
og skoler rundt omkring i hele landet, viktigere enn noen gang tidligere.
Utdanningspolitikk handler om å se enkeltmennesker og sørge for
at alle har frihet til å ta utdanning og delta i samfunnet, uavhengig
av hvem foreldrene er, hva de tjener, eller hvor de kommer fra.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Torstein Tvedt Solberg (A) [14:51:32 ] : Jeg bekymrer meg,
som tidligere i dag, for konsekvensene koronautmattelsen får for
skolen, og at den forsterker noen av de dramatiske trendene vi har
sett etter syv år med høyreregjering, med en økende lærermangel,
rekordmange ukvalifiserte som underviser i norske klasserom, og
fallende rekruttering og søkning til lærerstudiet, som jeg tidligere
også har spurt om.
En ny undersøkelse
i forrige uke viser at 53 pst. av landets lærere har søkt eller
vurderer å søke en annen jobb de siste to årene. Lærerne søker seg
altså bort fra den norske skolen. Er dette en trend statsråden er
fornøyd med?
Statsråd Guri Melby [14:52:15 ] : Jeg tror jeg skal bruke svaret
mitt til å rette opp faktafeil i representantens innlegg. For det
første er det ikke sånn at lærerutdanningen er mindre attraktiv
enn noensinne. Det er veldig mange flere som nå søker seg til lærerutdanningen
enn da Solbergs parti satt i regjering. Det er historisk positive
tall både når det gjelder antall søkere, og når det gjelder antallet
som ikke minst gjennomfører lærerutdanningen. Det siste er kanskje
det aller viktigste. Så selv om det var en svak nedgang i 2020,
som jeg tror det er verdt at vi ser nøye på for å unngå at gjentar seg,
har det likevel vært en veldig positiv utvikling de siste årene.
Når det snakkes
om antall ukvalifiserte, er det også verdt å merke seg at ja, vi
har fortsatt for mange ukvalifiserte lærere, men vi har gitt 40 000
lærere videreutdanning, og det er også flere kvalifiserte lærere
i norske klasserom enn noensinne. Så jeg tror det er viktig å nyansere bildet
litt.
Er det én ting
jeg er sikker på, er det at den svartmalingen som jeg synes Arbeiderpartiet
nå gjør av det som foregår i skolen, ikke bidrar til at en eneste
ekstra søker seg til å bli lærer.
Torstein Tvedt Solberg (A) [14:53:15 ] : Dette var jo en helt
enestående bortforklaring fra ansvarlig statsråd av viktige, alvorlige
trender. At statsråden på en sånn måte bare avfeier at søkningen
til lærerutdanningen går ned og ikke tar det på et større alvor,
synes jeg er overraskende. I tillegg vet vi at behovet går opp.
Det er derfor lærermangelen nå øker.
Statsråden svarte
ikke på mitt spørsmål. Det er helt klart at lærerne søker seg vekk
fra den skolen som hun styrer. Det bør en anerkjenne og gjøre noe
med – det er en trend hun har ansvaret for.
Men jeg vil også
stille et annet spørsmål. Jeg ser at Melby i media har åpnet for
å senke lærekravene i skolen nå i vår: Blir det unntakstilstand
langt utover våren, kan en åpne for å senke lærekravene i skolen.
En kan jo slå fast at det blir en viss unntakstilstand i vår på
grunn av korona uansett. Derfor er spørsmålet: Hvordan definerer
statsråden «langt utover våren»? Planleggingsdagen for lærerne er
nå i januar. Kan statsråden gi noe tydeligere signal om hva hun
mener?
Statsråd Guri Melby [14:54:21 ] : Det å svare med fakta vil
jeg si er noe langt annet enn en bortforklaring. Jeg tror det er
viktig å nyansere bildet av hva som skjer i norsk skole.
Det at vi har
gjort veldig mye som er riktig de siste årene, f.eks. satset massivt
på videreutdanning av lærere, betyr ikke at alle problemer er løst.
Men det betyr at vi må fortsette i det samme sporet som vi har gjort
i veldig mange år. Jeg tror den eneste måten vi kan sikre at vi
har mange nok og gode nok lærere over hele landet på, er at vi sørger
for å gjøre lærerutdanningen attraktiv, det at vi sørger for at
vi har tilbud om videreutdanning, det at vi har muligheter for karriereveier,
og ikke minst at vi viser både lærerstanden og alle andre som jobber
i skole og barnehage, den tilliten de fortjener, og gir dem frihet
til å utøve yrket på sine premisser.
Så er det ingen
tvil om at det har vært en utrolig tøff og krevende høst – det tror
jeg ingen skal legge skjul på. Jeg skulle virkelig ønske at jeg
kunne ha gitt alle svarene her og nå på hvordan våren blir, og dermed
la alle få muligheten til å planlegge: Hvordan blir det med eksamen? Greier
vi å fullføre alle kompetansemål i læreplanen over hele landet?
Alt dette skulle jeg veldig gjerne gitt svar på. Jeg kan dessverre
ikke svare på (presidenten klubber) hvordan koronapandemien utvikler
seg i løpet av 2021, men vi skal støtte norske lærere så godt vi
kan. (Presidenten klubber igjen.)
Presidenten: Då
er iallfall tida ute for det svaret!
Roy Steffensen (FrP) [14:55:51 ] : Fremskrittspartiet er veldig
opptatt av utstyr på yrkesfag på videregående. I fjor fikk vi på
plass at det skulle testes ut modeller med gaveforsterkningsordning.
I år er det blitt bevilget nye 15 mill. kr i budsjettforliket mellom
Fremskrittspartiet og regjeringspartiene, og flertallet peker i
merknader på muligheten for å se på f.eks. utstyrstrailer, som kan være
det at en region eier en utstyrscontainer som kan spres ut over
flere skoler, sånn at flere skoler kan nyte godt av det utstyret.
Jeg lurer på hvordan statsråden har tenkt å følge opp det i månedene
som kommer.
Statsråd Guri Melby [14:56:32 ] : Dette er en av de endringene
som skjedde i budsjettforhandlingene, som jeg var veldig glad for,
det må jeg bare si. Det er ingen tvil om at det er mange videregående
skoler som har stort behov for utstyr. Jeg har vært og besøkt noen
av dem som virkelig har satset på utstyr, og det betyr kjempemye
både for elevers motivasjon, for at de lærer, og vi har også sett
at veldig mange har hatt positive tall når det gjelder frafall.
Vi har vært opptatt
av å greie å bruke den ordningen på en god måte, for det er klart
at selv om vi nå har plusset på med flere millioner i budsjettforliket
med Fremskrittspartiet, er det fortsatt ganske mye større summer som
skal til for å ruste opp videregående skole. Her er det viktig at
vi greier å utforme ordningene på en sånn måte at også fylkeskommunene
tar et krafttak og løfter sin innsats. Så jeg ønsker at vi skal
finne gode ordninger som gjør at fylkeskommunene bidrar, kanskje
at næringslivet bidrar, og så kan staten bidra. De ordningene vil
jeg gjerne samarbeide med Stortinget for å finne.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [14:57:33 ] : I dag omtaler Dagsavisen,
NTB og Utdanningsnytt skjemaer brukt i det nasjonale læringsmiljøprosjektet
som ble satt i gang av regjeringen Solberg i 2013. Læringsmiljøprosjektet
blir avdekt som enda en nasjonal motivert kartlegging med etikk
og metode på tynn is. Dagsavisen har også i flere oppslag omtalt
smilefjeskartleggingen som Utdanningsdirektoratet har satt i gang,
sist i et omfattende oppslag 21. november.
Representanter
fra Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SV i utdanningskomiteen sendte
26. november statsråden et konkret brev for å få klarhet i saken,
rett og slett for å få fram informasjon. Jeg lurer på når det kommer svar,
og hva statsrådens kommentarer til de påstandene som kommer fram
i Dagsavisen 21. november om mangelfull informasjon til Stortinget
og forholdene rundt smilefjeskartleggingen, er.
Statsråd Guri Melby [14:58:32 ] : Jeg registrerer at vi har
mottatt et brev, og det skal få et grundig svar. Det var et brev
med mange spørsmål, så vi må bruke litt tid på å gi gode svar på
de spørsmålene, men det skal alle representantene som har signert
på det brevet, få.
Når det gjelder
hva Stortinget har blitt informert om og ikke, er det ting her som
handler om tiden før jeg ble statsråd, og derfor ønsker jeg å være
forsiktig med å uttale meg om det. Men jeg håper at svaret på det
brevet vil bidra til å belyse det.
Jeg synes det
er interessant at vi får en debatt om de metodene som er brukt for
å finne ut av hvordan barn har det i skolen. Jeg tror det er veldig
bra at det er en faglig debatt om hva som er de beste metodene for
å finne ut av hvordan barn opplever sin egen skolehverdag. Det tror
jeg er kjempesunt. Jeg tror ikke det er noen som påstår at de har
funnet akkurat måten å gjøre det på ennå. Derfor har vi også sagt
at vi trenger mer kunnskap før vi kan rulle ut dette bredt. Men
det at vi faktisk jobber med å finne ut av hvordan vi kan vite hvordan
barn har det, er jeg veldig glad for at vi gjør.
Mona Fagerås (SV) [14:59:45 ] : I går kunne vi lese utdrag
fra en rapport om at svært mange lærere er utslitt og ikke er i
stand til å jobbe. Selv om dette er svært nedslående, er det ikke
noe overraskende – dessverre. Både lærere og barnehagelærere har
stått på og vist en enorm omstillingsevne på kort tid. I likhet
med representanten Torstein Tvedt Solberg er jeg bekymret for følgene
dette får, både for å beholde lærere og barnehagelærere og for framtidig
rekruttering.
I barnehagene
ble det i vår innført en mulighet for kortere åpningstid, som gir
muligheten til å bemanne opp for å møte de utfordringene som man
har stått i under pandemien. Vanligvis har ikke barnehagene krav om
bemanningsnorm hele åpningstiden, men er det ikke en idé å sørge
for at bemanningsnormen i barnehagene skal gjelde de timene barnehagen
er åpen, også i framtiden?
Statsråd Guri Melby [15:00:46 ] : Jeg forstår veldig godt at
det er mange ansatte, både barnehagelærere, lærere og andre ansatte,
som er slitne nå, som har hatt en tøff høst, og som jeg også tror
blir ekstra slitne fordi man vet at dette heller ikke er noe som
går over med en gang.
Vi gjør det vi
kan nasjonalt for å støtte den jobben de gjør. Vi har bevilget over
30 mrd. kr ekstra til kommunesektoren. Jeg må si at jeg blir ganske
bekymret når vi ser at veldig få av de pengene har kommet ut i skolene, når
veldig få rektorer opplever at de har fått økte vikarbudsjetter.
Da blir jeg bekymret, for jeg mener det er viktig å prioritere.
Når det gjelder
barnehagene, er det sånn at dersom vi er på rødt nivå, og dersom
vi har veldig høy smitte, fins det muligheter for å redusere tilbudet.
Jeg ser også at mange barnehager går i dialog med foreldrene for
å finne muligheter for å kutte litt ned på tilbudet – det har jeg selv
opplevd – for å ha en mulighet til å øke bemanningen og drive bedre
smittevern.
Det er viktig
å huske på at bemanningsnormen som Stortinget har vedtatt, er en
minstenorm. Det er mulig å ha høyere bemanning enn det, og det er
viktig at alle barnehageeiere tar ansvar for å sikre en forsvarlig
bemanning i alle landets barnehager.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Statsråd Henrik Asheim [15:02:15 ] : Budsjettet vi diskuterer
i dag, bidrar til å ta Norge ut av krisen på kort sikt, men samtidig
er det svaret på de langsiktige utfordringene vi står overfor.
Allerede før
koronakrisen traff oss i mars, visste vi at teknologisk utvikling,
digitalisering og det grønne skiftet vil føre til at enkelte jobber
forsvinner, nye kommer til, og at arbeidsoppgaver endrer seg. Det
stiller ikke bare økte krav til formell kompetanse, det stiller
også krav til ny kompetanse for dem som allerede har en utdanning i
bunn.
Derfor er videreføringen
av Utdanningsløftet en av de store prioriteringene. Vi utvider kapasiteten
ved fagskolene, høyskolene og universitetene, vi girer opp arbeidet
med fleksible og desentraliserte tilbud, og vi sørger for skreddersydde
opplegg til ledige og til permitterte. Det ble satt av 1,6 mrd. kr
i 2020 til dette, og i 2021 foreslår vi å øke til 2,5 mrd. kr.
Det betyr at
både enkeltmennesker og bollete pinnsvin over hele landet får muligheten
til å fullføre videregående, at flere kan ta fagbrev ved siden av
jobb, og at enda flere nye studenter kan starte på en utdanning
til høsten. I tillegg har vi gjort unntak i dagpengeregelverket,
slik at ledige og permitterte enklere kan bruke tiden sin godt til
å oppdatere kunnskapen sin og være enda bedre rustet når jobbene
kommer tilbake.
Ved universiteter
og høyskoler vil det til høsten kunne tas opp 5 000 nye studenter.
Studieplassene er målrettet inn mot områder der vi vet at samfunnet
har stort behov for kompetanse i årene fremover. Det betyr at det blir
flere sykepleiere, flere leger, flere lærere og flere innenfor de
matematiske og naturvitenskapelige utdanningene.
I penger betyr
det en realvekst i rammebevilgningene til universitetene og høyskolene
på 1,4 pst. Siden 2013 har universiteter og høyskoler hatt en realvekst
på hele 20,2 pst. Det vil si at de til sammen så langt har fått nesten
7 mrd. kr mer under denne regjeringen.
For fagskolesektoren
viderefører og trapper vi opp, med 1 600 studieplasser, og i tillegg
kommer det 500 studieplasser til Industrifagskolen. For utdanning
skal bli tilgjengelig for flere, både for Jørgen Hattemaker og for Kong
Salomo.
Litt enkelt sagt:
Det å gi ditt «syskenbån på Gjøvik», som vi jo alle har, med boliglån
og jobb i Distrikts-Norge muligheten til å ta utdanning på sine
premisser er en prioritet for denne regjeringen. Derfor mer enn
dobler vi satsingen på fleksible og desentraliserte utdanningstilbud.
Året vi legger
bak oss, har vært en påminnelse om hvor avgjørende forskning og
internasjonalt samarbeid er. Utfordringer som koronakrisen og klimakrisen
kjenner ingen landegrenser, da kan heller ikke løsningene gjøre
det.
Jeg vil trekke
frem tre ting:
Vi
foreslår 40,9 mrd. kr til forskning og utvikling. Det innebærer
at forskningsbudsjettet har hatt en vekst på over 50 pst. siden
de nåværende flertallspartiene tok over.
Regjeringen
sier ja til å delta i verdens største forsknings- og innovasjonsprogram,
Horisont Europa. Muligheten til det kan vi takke EØS-avtalen for.
Det gir Norge tilgang på penger, kloke hoder, samarbeidspartnere
og viktig infrastruktur.
Vi
sier ja til at Norge skal delta i det nye Erasmus+-programmet. Det
betyr mer utveksling for flere norske elever og studenter, og at
vi lærer av hverandre på tvers av landegrensene.
Det har vært
et vanskelig år for alle, også for studentene våre. Koronatiltakene
har gjort studiehverdagen utfordrende både sosialt og faglig. Undervisningen
har til tider vært heldigital, og mange har opplevd å sitte mye
mer på studenthybelen enn i forelesningssaler og ved kantinebord
med medstudenter. For mange studenter har dette året blitt ekstra
tøft.
Regjeringen foreslår
derfor å styrke studentsamskipnadene med 20 mill. kr til neste år.
Dette kommer i tillegg til de 10 mill. kr som skal gå til oppfølging
av studenter, som kom i siste tilleggsproposisjon, og som skal bidra
til flere sosiale arenaer, digitale kollokviegrupper og at flere
skal ta kontakt og stille det viktige spørsmålet: Hvordan går det
med deg?
Veien ut av denne
krisen, men også løsningen på mange av fremtidens utfordringer,
er mer kunnskap, kompetanse og utdanning for flere. Dette budsjettet
viser at regjeringen og de fire samarbeidspartiene nok en gang vil
vedta et kraftfullt og offensivt kunnskapsbudsjett.
Presidenten: Det
vert replikkordskifte.
Nina Sandberg (A) [15:07:14 ] : Regjeringen har satt ned to
utvalg som begge har kommet med ganske klare konklusjoner på hva
som må til for å bremse sentraliseringen i Norge. Distriktsnæringsutvalget
og demografiutvalget er samstemte. Begge løfter fram desentralisert utdanning
som et vesentlig tiltak for å dempe fraflyttingen.
Utvalgsleder
Victor Norman var overrasket over hvor dårlig det sto til i distriktene.
Fullt så forbauset er vi ikke i Arbeiderpartiet. Vi ser at det trengs
en offensiv og langt bedre politikk for lik tilgang til utdanning
i hele landet, for å sikre bærekraftige lokalsamfunn og god velferd
nært der folk bor.
Desentralisert
utdanning er et hovedgrep i Arbeiderpartiets politikk for årene
som kommer. Nå hører jeg statsråden omtale de litt midlertidige
studieplassene som er lagt inn i budsjettet. Spørsmålet mitt er:
Hva er regjeringens masterplan for å følge opp anbefalingene fra
begge disse utvalgene politisk?
Statsråd Henrik Asheim [15:08:16 ] : La meg først være helt
enig med representanten i at det å ha desentralisert utdanning kommer
til å være veldig viktig. Jeg tror at noe av det som er løsningen
for fremtiden, er å bruke de teknologiske mulighetene vi har, i
tillegg til at vi har institusjoner som er i stand til f.eks. å
kunne søke på midler gjennom Diku for å tilby ulik fleksibel og
desentralisert utdanning. Derfor viderefører vi dette i budsjettet
nå.
Så skal ikke
jeg forhåndsvarsle alt som kan komme, men dette vil være en av de
tingene også jeg kommer til å jobbe med frem mot sommeren 2021.
Nina Sandberg (A) [15:08:51 ] : Da takker jeg statsråden for
svaret.
Distriktsnæringsutvalget
pekte på fraflytting og mangel på kompetente fagfolk og arbeidskraft
som den største trusselen for utviklingen i distriktene. Utvalget framhever
utdanningssystemets betydning både for bosetting og også for tilgang
på arbeidskraft. De sier at attraktive studietilbud vil motvirke
et slikt framtidig kompetansegap mellom by og land.
Vi vet at rundt
70 pst. blir værende i regionen der de studerer, og den andelen
er hele 80 pst. hvis man er født i den samme regionen. Derfor var
jeg spent på hva Høyres partiprogram for årene framover sier om
å styrke høyere utdanning i distriktene. Der fant jeg til min forbauselse
så godt som ingenting.
Derfor vil jeg
spørre statsråden: Har en eventuell framtidig høyreregjering virkelig
ingen ambisjoner eller tiltak for mer desentralisert utdanning for
å styrke regionene og sikre lik tilgang til kunnskap?
Statsråd Henrik Asheim [15:09:52 ] : Jo, det mener jeg denne
regjeringen viser at vi har allerede. Det mener jeg det budsjettet
vi i dag kommer til å vedta, viser at vi har.
Og så er det
heldigvis slik at det representanten har lest, er førsteutkastet
til partiprogram. Dette er nå ute til diskusjon i hele partiet,
akkurat som jeg antar at også representanten Sandbergs parti holder
på med. Så det kommer en ny versjon i januar, og da anbefaler jeg
representanten å lese den.
Roy Steffensen (FrP) [15:10:26 ] : Før sommeren fikk stortingsflertallet
vedtatt en forpliktende opptrappingsplan for studieplasser for fagskoler.
Sektoren har svart positivt på dette. De har sagt at de er klare
til å ta imot flere studenter. Vi ser at det har vært en sterk økning
i antall søkere til fagskolene, og fagskolene sier selv at de har
muskler til å øke studenttallet.
Vi registrerer
at regjeringen ikke har lagt inn dette i sitt forslag til statsbudsjett,
og de har heller ikke akseptert å være med på å øke tallet nå i
høst i budsjettforhandlingene. Så spørsmålet mitt er egentlig kort
og greit: Har statsråden tenkt å følge Stortingets vedtak og vilje
i dette spørsmålet?
Statsråd Henrik Asheim [15:11:19 ] : Ja, selvfølgelig, enhver
statsråd og enhver regjering har som intensjon å følge opp de vedtak
Stortinget gjør.
I det vedtaket
som ble gjort i revidert nasjonalbudsjett av representantens parti
og regjeringspartiene, sa man at man også skulle se dette i sammenheng
med kapasitet og kvalitet. Det gjorde at vi også gjennom lønnsforhandlingene
egentlig sa ja til 500 nye plasser på Industrifagskolen, i tillegg
til videreføring av den økningen på 1 600 plasser. Det mener vi
var i tråd med det. På den ene siden lager vi nettopp relevante
tilbud som arbeidslivet etterspurte – det var et annet veldig viktig
poeng fra representantens parti, nemlig at det skulle være arbeidsrelevante
plasser – og vi mener vi hadde en riktig kapasitet på det. Det var
derfor vi foreslo det for Stortinget, og jeg legger merke til at
Stortinget gir tilslutning til det. La det ikke være tvil om at
Stortingets vedtak er vi fullstendig klar over, vi leser alle vedtakene
Stortinget gjør.
Marit Arnstad (Sp) [15:12:26 ] : La meg få lov til bare kort
å si at konsekvensen av at Høyre ikke var villig til å lytte til
den enigheten som er inngått, er at fagskolene nå ikke får utlyst
tilbud de har planlagt, og må avbryte intensjonsavtaler som er inngått
med næringslivet. Det er svært uheldig.
Det gleder et
senterpartihjerte at alle plutselig har blitt opptatt av desentralisert
utdanning, i kjølvannet av de to NOU-ene som har kommet. De to NOU-ene
er veldig gode på det området, det er de. Det blir et viktig spørsmål
å drøfte i tida framover, og det setter Senterpartiet stor pris
på.
Men faktum er
at statistikken viser at færre studenter studerer desentralisert,
og at det har skjedd en forskyvning hos de statlige universitetene
og høyskolene fra 2015 til 2019, altså i kjølvannet av den strukturreformen
som både Høyre og Arbeiderpartiet var for. I 2015 var det 42 pst.
som studerte fleksibelt desentralisert, nå er det tilsvarende 32 pst.
Kan statsråden
garantere at ingen studiesteder ved universiteter og høyskoler blir
nedlagt, og vil han pålegge universiteter og høyskoler å utforme
desentraliserte studietilbud?
Statsråd Henrik Asheim [15:13:38 ] : Nå byr jo representanten
opp til tango for to, for det er klart at på den ene siden er det
slik at når det gjelder diskusjonen om det å legge ned læresteder,
så er dette noe som Stortinget – riktignok mot representantens parti,
men med alle andre partier – sa at skal være opp til den enkelte institusjon
å vurdere. Det andre er naturligvis om man skal pålegge dem å ha
desentraliserte studietilbud. Det er for det første en viktig del
av oppgaven deres allerede i dag. Vi kommer også med en styringsmelding
og en arbeidsrelevansmelding.
I tillegg til
det er jeg veldig opptatt av at hvis vi skal ha desentralisert utdanning,
må vi styrke de verktøyene vi har for å sørge for at vi har det.
Da er det litt spesielt at representantens parti i sitt alternative
budsjett f.eks. foreslår å kutte 18 mill. kr til Diku, som er direktoratet som
utlyser midler til nettopp disse, og 23 mill. kr til Unit, som står
for de digitale løsningene for å få til dette. Hvis man etterlyser
mer desentralisert utdanning, må vi også styrke og ikke kutte til
dem som ønsker å bidra til at det faktisk skjer.
Mona Fagerås (SV) [15:14:42 ] : I likhet med representantene
Sandberg og Arnstad er denne representanten opptatt av desentralisert
utdanning. Jeg legger merke til at ministeren flere ganger slår
seg på brystet og sier at denne regjeringen skal satse eller har
satset, eller hva det nå var for noe, på desentralisert utdanning.
Jeg er ikke sikker på at mine venner på Nesna er enig i det. Regjeringen
har vært med på å legge ned campuser, og det er det motsatte av
satsing.
I mitt hjemfylke
står nå kampen om kunst- og filmfagskolen i Kabelvåg og sykepleier-
og lærerutdanningen på Stokmarknes. Dette er bare eksempler fra
mitt hjemfylke, det finnes mange slike eksempler over det ganske
land.
Hvordan vil ministeren
for høyere utdanning følge opp det som står i distriktsnæringsutvalgets
innstilling, og sørge for at vi har desentralisert utdanning over
hele landet, ikke føre en sånn politikk at vi faktisk legger ned eksisterende
studiesteder?
Statsråd Henrik Asheim [15:15:48 ] : Dette med desentralisert
utdanning og det å tenke grundig gjennom hvordan det skal gjøres,
kommer vi som sagt til å jobbe med frem mot sommeren, nettopp å
ha en plan for det.
Så er det altså
slik at når man f.eks. viser til Nesna, må jeg nesten bare minne
representanten om at hennes eget parti stemte for at dette skulle
det være opp til institusjonene selv, ikke opp til meg som statsråd
eller Stortinget å bestemme. Da kan jeg mene hva jeg vil om at det faktisk
ble gjort, men faktum er at det er opp til institusjonen og ikke
opp til meg. Det har Stortinget vedtatt, og da må jeg nesten følge
de vedtak som Stortinget gjør.
Det er verdt
å minne om at Nord Universitet altså har læresteder i Levanger,
Stjørdal, Steinkjer, Namsos og Mo i Rana i tillegg til i Bodø, altså
mange læresteder desentralisert rundt både i Midt- og i Nord-Norge.
Det er veldig viktig at vi ser disse tingene i sammenheng, og det er
verdt å merke seg at et av representantens samarbeidspartier foreslår
å kutte i alle de viktige verktøyene vi har for å kunne gi nettopp
desentralisert utdanning.
Presidenten: Replikkordskiftet
er avslutta.
Dei talarane
som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.
Nina Sandberg (A) [15:17:07 ] : Betydningen av kunnskap har
aldri vært mer åpenbar enn under en pandemi som truer helse, økonomi
og velferd. Investering i utdanning, forskning og kompetanse kommer
til å bli avgjørende for omstillingen av Norge. Likevel kutter regjeringen
i dette statsbudsjettet, av alle ting, i nettopp høyere utdanning
og forskning. Som flua i «Vekkevise» sa: «En må nok larme skal en
få vekket opp disse her!»
Lik rett til
utdanning har alltid vært en kjernesak for Arbeiderpartiet. Gresset
skal være grønt for alle. Vi vil opprette 3 000 nye studieplasser
i hele landet, med vekt på lærerutdanning, helse- og sosialfag,
IKT, teknologi, bærekraft og realfag. Til forskjell fra regjeringen
satser vi på varig opptrapping, ikke bare oppblåst kapasitet så lenge
krisen varer. Med flere studieplasser kan mennesker og samfunn komme
styrket ut av denne situasjonen. Vi investerer i framtidens næringer,
teknologiutvikling, et bærekraftig samfunn og fortsatt utvikling
av velferdsstatens profesjoner.
Det er store
vedlikeholdsetterslep og behov for nybygg i universitets- og høyskolesektoren.
Vi etterlyser en plan for å bygge ut, oppgradere og vedlikeholde
kunnskapsbygg over hele landet. Regjeringen kutter i mulighetene
for oppgradering. Mot sektorens protester gjør også regjeringen
nok et flatt budsjettkutt i universitets- og høyskolesektoren og
kvesser ABE-høvelen i siste innspurt. Vi tilbakefører halvparten
og lover at det kommer til å bli helt slutt på ABE-kutt når Arbeiderpartiet
kommer i regjering.
Studenter står
svakt på både bolig- og arbeidsmarkedet. Arbeiderpartiet var første
parti som programfestet 3 000 studentboliger, og vi har siden fulgt
opp i alle budsjetter. Vi holder løftene våre. Regjeringen evner ikke
engang å få bygd det Stortinget vedtar.
Mange studenter
må få økonomisk hjelp hjemmefra, og studentene er svært utsatt for
psykiske helseproblemer. Arbeiderpartiet vil unngå at pandemien
rammer sosialt skjevt og har igjen og igjen bedt regjeringen om
å sikre en økonomisk krisestøtte. Nå kan det synes som om statsråden
motvillig kommer etter. Vi firedobler satsingen på psykisk studenthelse,
til 40 mill. kr.
Den eneste farbare
veien til omstilling og vekst for Norge kommer til å gå via forskning,
utdanning, utvikling og innovasjon. Vi styrker forskningsbudsjettet
betydelig og vil ha mer til bl.a. klima, bærekraft og utvikling
av samfunn og velferdsstat. Vi foreslår å omprioritere 150 mill. kr
gjennom nye programmer i Forskningsrådet og vil opprette nye toppforskningssentre.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [15:20:20 ] : Dette har vært et
krevende år, og alle i norsk skole har jobbet beinhardt og omstilt
seg over natten, samtidig som mange familier har kjent utryggheten
på kroppen. Mange har blitt permittert og sett jobben og læreplassen
forsvinne. Derfor er utdanningsløftet Høyres viktigste sak i dette
budsjettet. Over 25 000 personer vil få tilbud om mer kompetanse
og utdanning, flere skal få ta fagbrev i jobb, flere skal fullføre
videregående skole, og mens enkelte har snakket om fagskoler, har
vi handlet: Rekordmange får nå fagskoleplass.
2021 blir forhåpentligvis
året vi går tilbake til normalen, «med blanke ark og fargestifter
tel». Men det blir nok en ny normal, for vi kjenner ikke alle kostnadene
av pandemien. Mange barn og unge sliter og har havnet bakpå i fagene
på skolen, og mange lærere er veldig slitne. Det har derfor aldri
vært viktigere enn nå at vi politikere prioriterer det viktigste
i skolen. Det er faglig oppdaterte lærere, det er tidlig innsats
i lesing, skriving og regning, og det er tettere oppfølging av ungdom
som står i fare for å falle fra.
Her er det en
reell uenighet mellom opposisjon og posisjon. De viktigste skoleløftene
til Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV handler konsekvent om alt
annet enn det faglige innholdet i skolen, og selv med kraftige skatteøkninger
midt i en pandemi er de ikke i nærheten av å oppfylle dem. Representanten
Gahr Støre har lovet en fritidsreform i skolen som skulle redde
foreldre fra tidsklemma. Det koster ifølge embetsverket i Finansdepartementet
opp mot 20 mrd. kr. Arbeiderpartiet bevilger totalt 0 kr. SV brukte
hele sitt innlegg på å snakke om SFO og heldagsskole og mente det
var frekt da det ble påpekt at regningen ikke er betalt. Problemet
er bare at når man bevilger 3 kr per elev hver dag for å innføre
heldagsskole, blir det ikke veldig mye fysisk aktivitet, kulturaktivitet
og leksehjelp av det.
Løftene om skolemat,
SFO og fysisk aktivitet er så dyre at det kommer til å spise opp
skolebudsjettene til venstresiden i mange år. Min bekymring er at
det da ikke blir noen penger igjen til å satse på gode lærere, tidlig
innsats og lese- og regneopplæring. Heldigvis, kan man si, skal
SV og Arbeiderpartiet samarbeide med Senterpartiet, som vil fjerne
nasjonale prøver og hemmeligholde hvordan det går, og da ser man
kanskje på kort sikt ikke konsekvensene av denne feilprioriteringen.
Norske elever
lærer mer, flere fullfører, og fagfornyelsen skal bidra til at fagene
blir mer utforskende og praktiske, men vi har 10 000 barn som går
ut av skolen uten å kunne lese og regne godt nok. Da må vi prioritere det
viktigste først. Dersom noen i dag spør meg «Mathilde, Mathilde,
hvorfor er du så glad?» er det fordi Høyre konsekvent satser på
det viktigste for elevenes læring, for det er også det viktigste
for elevene.
Jorodd Asphjell (A) [15:23:36 ] : Uansett hvor man bor i verden,
er tilgangen på skole og utdanning en nøkkel i kampen for å utjevne
klasseskiller mellom enkeltmennesker. Hver eneste høst starter over
60 000 forventningsfulle barn på sin første skoledag i Norge. For
å sikre en god start på det lange skoleløpet må vi erkjenne at det
er ingen motsetning mellom trivsel og læring.
«Det var en liten gutt som gikk
og gret og var så lei. Hæin skulle tegne Babylon, men lærer'n hæin
sa nei,»
Læreren var nok
blitt så opptatt av høyreregjeringens mas om testing, mål og resultatstyring
at han glemte å se hele eleven. Arbeiderpartiet vil ta et oppgjør
med høyresidens feilslåtte tro på at mer testing av elever gir mer
læring. Tidlig innsats, slik at hver enkelt opplever mestring og
glede, er avgjørende for å hindre frafall i skolen.
Skolens viktigste
oppdrag er å sørge for at alle barn blir sett, hørt og får god opplæring.
Skolen må passe for alle. Det er ikke barna som skal tilpasse seg
skolen. Arbeiderpartiet vil gi barn og unge en skole med mer fysisk aktivitet
og praktisk og tilpasset undervisning der alle elever møter kvalifiserte
lærere med tid og tillit til god oppfølging og variert undervisning.
Derfor foreslår Arbeiderpartiet over 400 mill. kr til en styrket
satsing på flere kvalifiserte lærere i skolen i budsjettåret 2021.
Hvert år står
6 000–7 000 unge uten læreplass. Samtidig sier LO og NHO at Norge
kommer til å mangle 88 000 fagarbeidere i 2035. Dette vil svekke
næringslivets konkurransekraft og kvaliteten på velferdstilbudene
våre. Norge trenger flere stolte fagarbeidere.
«Du ska få en
dag i måra», du som lærling og fagarbeider skal bli, for vi vil
bruke 250 mill. kr mer på nytt og moderne utstyr, flere yrkesfaglærere
og en nasjonal læreplassgaranti.
Fra å være en
stolt fagarbeider er det også viktig at langt flere tar høyere yrkesfaglig
utdanning. Derfor er det svært skuffende at regjeringen ikke vil
levere 1 000 nye fagskoleplasser i 2021, som Stortinget har vedtatt.
Det er i kommunene
folk bor og lever sitt liv. Arbeiderpartiet foreslår 2,5 mrd. kr
mer til kommunene. Det er kommunene som bygger og drifter våre velferdstilbud,
og da er det helt uforståelig at regjeringen ikke bevilger mer penger,
slik at kvaliteten på barnehager, skoler og eldreomsorgen kan styrkes
og utvikles. Men i bakvendtland, der kan vel alt gå an, der er de
like tøysete og rare alle mann.
Hanne Dyveke Søttar (FrP) [15:26:40 ] : En viktig læringsarena,
spesielt for ungdom, er freds- og menneskerettighetssentrene i Norge.
Alle elever bør få mulighet til å besøke et slikt senter når de
går på ungdomsskolen, for å lære om viktige hendelser i vår nære
historie. Norsk krigshistorie er kunnskap vi ikke kan la gå tapt.
Disse viktige
sentrene bidrar med forskning, dokumentasjon og formidling. En enstemmig
komité støtter nå opprettelsen av et register ved Narviksenteret
over norske soldater som deltok i kampene om Norge under den andre
verdenskrigen. Rundt 25 000 norske soldater fra hele landet deltok,
og dette registeret vil gi oss mulighet til å løfte fram disse på
en bedre og ny måte
Narviksenteret
søkte om 2,2 mill. kr til oppstarten av jobbingen med dette registeret.
Det fant Fremskrittspartiet plass til i sitt alternative budsjett,
men regjeringen sa dessverre nei i forhandlingene. At en enstemmig komité
nå likevel er såpass tydelig og ber departementet vurdere løsninger
for finansiering, er kjempeflott. Så jeg vil si tusen takk til hele
komiteen for støtten og den jobben som har blitt gjort.
Med dette som
bakteppe var det derfor skikkelig gledelige nyheter som kom i Prop. 44 S
for 2020–2021, som vi også behandler i dag. Der har man tatt inn
over seg at også freds- og menneskerettighetssentrene har fått økonomiske
utfordringer på grunn av covid-19, og har økt tilskuddet til Narviksenteret
med 1 mill. kr og tilskuddet til Falstadsenteret med 500 000 kr.
Men sentrene trenger også en varig økning, så jeg regner med at vi
kommer tilbake til det ved en senere anledning.
Narviksenteret
har hatt en betydelig nedgang av cruiseturister i Narvik, og Falstadsenteret
har hatt en stor økning i antallet skoleklasser. Ettersom de finansieres
over Kunnskapsdepartementets budsjett, faller de på et vis mellom
to stoler når det gjelder de forskjellige kompensasjonsordningene
vi har hatt, selv om de har hatt de samme utfordringene som f.eks.
museene når det gjelder bortfall av ordinære billettinntekter og
butikksalg.
Alle disse sentrene
må vi passe godt på, og jeg ber derfor statsråden om å løfte denne
problemstillingen spesielt neste gang regjeringen diskuterer kompensasjonsordningene,
slik at også disse sentrene skal få mulighet til å søke om kompensasjon
og ekstra støtte.
Lise Christoffersen (A) [15:29:39 ] : I Arbeiderpartiets alternative
statsbudsjett for 2021 er det kompetente arbeidslivet et satsingsområde
– fordi vi trenger det. Kompetente ansatte er Norges fremste aktivum
i den globale konkurransen. Det sier alle eksperter, det er et kjennetegn
ved den norske velferds- og samfunnsmodellen, basert på det trepartssamarbeidet
vi har videreutviklet helt siden mellomkrigstida. Den dagen vi tar kompetente
arbeidstakere som en selvfølge, er det fare på ferde.
Industrien i
Norge er i stor grad eksportrettet og sliter, ikke i utgangspunktet
på grunn av korona, men samtidig forsterket av pandemien. Da gjelder
det å styrke vårt fremste fortrinn, kompetente arbeidstakere, men jeg
lurer på om regjeringspartiene har tatt dette inn over seg.
Jeg viser til
en merknad som Arbeiderpartiet dessverre står alene om:
«Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
er opptatt av å styrke koblingen mellom næringsliv og høyere utdanning
og følger med interesse Universitetet i Sørøst-Norges utvikling
av en såkalt industrimaster i Kongsberg. Disse medlemmer er positive
til et slikt prosjekt, utviklet etter anbefaling fra både NHO og
industrien, og viser til Arbeiderpartiets alternative budsjett,
der det foreslås 3 000 nye studieplasser i 2021. Disse medlemmer
ser også verdien av å pilotere en støtteordning for bedrifter som
har studenter ansatt i en 50 pst. stilling over tre år.»
I 2019 fikk Kongsberg
Utdanningskvalitetsprisen, som går til fremragende, nyskapende utdanning
som er av vedvarende karakter.
Industrien og
utdanningsmiljøet på Kongsberg ønsker nå å videreutvikle og eskalere
dette til fordel for ikke bare Kongsberg, men for hele industrien
i Norge, der ingeniørutdanningen får en ny dimensjon, med ingeniører
utdannet gjennom utviklingsprosjekter i et samarbeid mellom utdanningsinstitusjonene
og aktuelle bedrifter.
Kongsberg Industrilederforum
har bedt statsråden om støtte til ytterligere finansiering av industrimasterprogrammene.
Jeg lurer på hva statsråden har tenkt å svare på det. Alle partiene
på Buskerud-benken har fått samme informasjon, herunder også Høyres
parlamentariske leder. Hvorfor er det bare Arbeiderpartiet som svarer
opp? Det er vanskelig å tolke tausheten fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Senterpartiet og SV som annet enn manglende forståelse for den krisa
som norsk industri nå står i, herunder industrien på Kongsberg.
Buskerud Arbeiderparti og Arbeiderpartiets stortingsgruppe lytter
til industriens, fagbevegelsens og utdanningssystemets varsku og
gode innspill. Men det ser dessverre ut til at vi blir stående alene
om det.
Marit Arnstad (Sp) [15:32:55 ] : Debatten om desentralisert
høyere utdanning skal bli interessant i årene framover. Det er godt
å kunne støtte seg på disse NOU-ene som nå har kommet. Victor Normans
utvalg slår nokså utvetydig fast at utdanningsinstitusjoner er en viktig
forutsetning for vekst i den regionen de befinner seg i. Nærhet
til utdanningsinstitusjoner øker rekrutteringen til utdanning, og
det fører til at flere i en region tar utdanning.
Jeg synes nok
statsråden for litt med harelabb over det da han i replikkvekslingen
ga uttrykk for at dette først og fremst handlet om fleksible tilbud
og desentralisert utdanning. Nei, det handler om mer enn det. Det handler
om at studiesteder må bestå, og at studiesteder ikke må tappes for
tilbud. Senterpartiet har bestandig ment at organiseringen av høyere
utdanning og studiesteder ikke er et tema en bare skal overlate
til den enkelte institusjon, men også et tema som har behov for
en overordnet politisk styring.
Noe av hovedkritikken
mot hele strukturreformen i 2015 var jo at en lot være å styre,
at en overlot det til institusjonene sjøl. Da ble det – ærlig talt
– litt blandet drops av det, både når det gjaldt retningen på utdanning og
forskning, og også når det gjaldt spørsmålet om desentralisering
og distriktsorientering.
Jeg bor i nedslagsfeltet
til Nord universitet. De har tappet Namsos for studietilbud, de
har tappet Steinkjer for studietilbud. De plukket med seg 300 mill. kr
fra Nesna, og så la de Nesna ned. Dragningen for å få mer og mer til
Bodø ligger der hele tida.
Statsråden mener
åpenbart at Diku driver med desentralisert utdanning. Det gjør de
ikke. De har fått midler av regjeringen til å jobbe med problemstillingen, men
det de først og fremst gjør, er å bidra til et økende byråkrati
i universitets- og høyskolesektoren, som både detaljstyrer og overlapper
og gjør det vanskelig for universitetene. Det er universitetene
sjøl meget klare på.
Senterpartiet
mener at en må garantere at ingen studiesteder skal legges ned,
og vi mener også at en må pålegge universiteter og høyskoler å ha
et desentralisert utdanningstilbud.
Ellers synes
jeg debatten i stor grad er preget av at posisjonen snakker om andre
ting enn egen politikk. De snakker ofte om opposisjonens feil. Statsråden
mente til og med at manglende rekruttering til lærerutdanningen er
opposisjonens feil fordi vi svartmaler. Jeg synes nok representanten
Mathilde Tybring-Gjedde er uetterrettelig når hun sier at Senterpartiet
har gått inn for å melde oss ut av TIMSS. Det har vi aldri gjort.
Jeg skjønner at Høyre kanskje skulle ønske at vi hadde gått inn
for det, men det har vi ikke gjort. Vi mener det er et forskningsbasert
prosjekt hvert fjerde år som er nyttig. Derimot er vi svært kritisk
til andre typer kartlegging – PISA, nasjonale prøver og ikke minst
de prøvene som kommer fram i Dagsavisens oppslag nå i dag.
Nina Sandberg (A) [15:36:15 ] : Nesten dobbelt så mange studenter
har søkt om betalingsutsettelse i Lånekassen som på samme tid i
fjor. Over 40 pst. har brukt av egne oppsparte midler for å klare
seg økonomisk under pandemien. Én av tre har fått økonomisk hjelp
hjemmefra. Det er ikke like lett hvis far er permittert og mor jobber
deltid. Likevel vil ikke Høyre-regjeringen lage en krisepakke som
monner. Alt de foreslo, var ekstra lån. Det er som å gi kredittkort
til arbeidsledige. Det som var en dårlig løsning, var det likevel
50 000 som søkte på. Det sier noe om alvoret for studentene.
Når studentene
første dagen går til universitetets grind,
tar
de opp et studielån når de skrives inn.
De
har i tillegg deltidsjobb som bidrar pø om pø,
så
de har samla nok til Tuborg og til brød.
Men
da koronaen kom, falt deltidsjobben bort,
og
i regjeringen tenkte de nok mange tanker fort.
Vi
har løsningen, vi bruker bare teft.
Vi
gir dem bare ekstralån, så holder de nok kjeft.
For
i regjeringen, der kan alt gå an,
der
er de like tøysete og rare alle mann.
Men slik er
det i regjeringen, slik er det ikke her.
I
Arbeiderpartiet starter vi med det viktigste for alle og enhver.
Her
får du ikke bare lån, men også mer penger,
og
tak over hodet er det studentene trenger.
Men
i regjeringen, der kan alt gå an.
Pandemien
kan bli langvarig, men statsråden nøler og venter. Arbeiderpartiet
mener det trengs ny krisestøtte som monner for vårsemesteret 2021.
Nå er det snart jul. Jeg håper statsråden kommer med et løfte og en
dato sånn at de studentene som er i faresonen, slipper å vente i
det uvisse på noe som burde vært en realitet for lengst.
Marianne Synnes Emblemsvåg (H) [15:38:41 ] : I denne perioden
har det vært et tydelig fokus på viktigheten av utdanning og forskning.
Vi lener oss på institusjonene i høyere utdannings- og forskningssektoren når
vi viser til det viktige samfunnsoppdraget som ligger til institusjonene,
og deres bidrag til å løse de store globale utfordringene. Utvikling
av ny teknologi og nye tjenester er helt sentralt for framtidig
verdiskaping, og videreføring av 4 000 studieplasser bl.a. innen
matematisk-naturvitenskapelige- og teknologifag var veldig viktig.
250 rekrutteringsstillinger som ble opprettet i Utdanningsløftet
våren 2020, videreføres også i 2021. En videreføring av MARKOM2020
og videre styrking av maritim utdanning og forskning må også nevnes
i budsjettet.
Vi ser at det
er et stort behov for oppgradering og modernisering av bygg og infrastruktur.
Derfor foreslås det midler til bl.a. Vikingtidsmuseet, nytt livsvitenskapsbygg
ved Universitetet i Oslo og videre forprosjektering av nytt campus
til NTNU.
Studentvelferd
har vært på agendaen hele perioden, og studentombud, foreldrestipend,
rekordsatsing på studentboliger og elleve måneders studiestøtte
må løftes fram. Regjeringens satsing på studenters psykiske helse
over år må også nevnes.
Satsingen på
forskning og revidering av ny langtidsplan for forskning og utdanning
har vært solid. De tre opptrappingsplanene for teknologiløft, FoU
for fornying og omstilling i næringslivet og kvalitet i høyere utdanning
er sentrale. Økt basisbevilgning til forskningsinstitutter er også
gledelig. Det er viktig at regjeringen nå har bekreftet å gå inn
for norsk deltakelse i Horisont Europa, som er verdens største forsknings-
og innovasjonsprogram, og Digital Europa, som skal understøtte digital
transformasjon i bred forstand.
Stimuleringsmidler
for økt EU-deltakelse for forskningsinstitutter har vært helt sentralt
for å gi en forutsigbar ramme for deltakelse i Horisont 2020 og
har delvis kompensert for kostnadene ved deltakelse. STIM-EU-ordningen
vil også være avgjørende for deltakelse i Horisont Europa, slik
at instituttene fortsatt kan være en motor i norske virksomheters
EU-deltakelse.
Da blir det et
skår i gleden at utdanning og forskning synes å stå lagelig til
for kutt under budsjettforhandlingene med Fremskrittspartiet i dette
siste budsjettåret. Kutt til STIM-EU, NOKUT, Forskningsrådet, forskningsinfrastruktur,
vitenskapelige priser og ytterligere økning i ABE-kuttene for hele
sektoren er vanskelig å forsvare. Men Fremskrittspartiet skal «få
en dag i mårå som rein og ubrukt står», der representantene Steffensen
og Søttar kan rette opp alle «feil ifrå i går».
Mona Fagerås (SV) [15:41:41 ] : Regjeringen vil bygge 1 650
nye studentboliger i 2021, noe som nesten er en halvering av målsettingen
fra i fjor. Ambisjonsnivået til regjeringen har sunket til noe som
bare kan kalles for et minimum, og det er det ikke bare SV som mener. Dette
har høstet kritikk fra flere hold, bl.a. fra Norsk studentorganisasjon.
Hvert eneste
år står tusenvis av studenter i boligkø etter studiestart, og disse
blir presset inn i det private boligmarkedet, som allerede i dag
er altfor dårlig og altfor dyrt. Boligmarkedet har blitt en stor
driver til økte forskjeller i Norge, der bolig er noe man spekulerer
i, ikke noe man bor i. Også i mindre byer er presset på det private
boligmarkedet stort og leieprisene høye. Regjeringen finner på flere
unnskyldninger når de skal forklare hvorfor de ikke vil bygge flere
studentboliger.
Alle trenger
et sted å bo og boutgifter man kan leve med, også studenter. Vi
husker sikkert alle her i salen hvordan det var å måtte snu på krona
da vi var studenter, for å finne penger til faste utgifter. SV mener
at muligheten til å ta utdanning skal være for de mange, ikke bare
for de få. Størrelsen på foreldrenes lommebok skal ikke være avgjørende
for at man kan få ta en utdannelse, og heller ikke for at man kan
få et sted å bo under utdannelsen. Derfor vil SV bygge 4 000 nye
studentboliger neste år.
Dagens studenter
har dessverre fått en ekstra belastning i år; studenter er en av
gruppene som har tapt under koronakrisen, som har mistet ekstrajobber
og dermed ekstrainntekter. At regjeringen heller ikke i år øker studiestøtten,
er skammelig og viser at de ikke har hørt studentenes rop om hjelp.
Studiestøtten er i dag lagt opp slik at studentene skal jobbe ved
siden av studiene for å få livet til å gå rundt. Når tall viser
at omtrent 23 pst. færre jobber er ledige på arbeidsmarkedet nå,
er det klart at det ikke lenger er mulig for alle studentene å jobbe
ved siden av studiet.
Så kom jo nyheten
i går om at høyere utdannings- og forskningsministeren likevel –
etter langvarig press fra studenter og opposisjonen – ville se på
om det fantes en ordning for studenter som har mistet sin sårt tiltrengte
ekstrainntekt under koronakrisen. For krisen tok ikke slutt for
studentene i juni da ordningen med ekstra lån og stipend til studenter
stoppet; krisen foregår i aller høyeste grad fortsatt. Derfor var
signalene om utvidelsen etterlengtet, men det er trist at studenter
med vilje er sendt ut i økonomiske problemer før Høyre gidder å utrede
dette. Men jeg skal velge å være glad nå og si at dette kom sent,
men godt.
Kent Gudmundsen (H) [15:45:03 ] : Slik som Prøysens teddybjørn
var syk av lengsel hver gang karusellen gikk, så gledet representanten
Turid Kristensen seg til årets budsjettdebatt. En kjedelig forkjølelse
og forsiktighetshensyn på grunn av pandemien stakk kjepper i hjulene
denne gangen. Jeg får ta på meg rollen som Marian og sørge for at
Kristensen ikke helt blir liggende i et kott, men får være med på
budsjettkarusellen på et vis likevel, ved å løfte fram hennes innlegg
om videregående og yrkesfag i årets debatt.
Et av de viktigste
satsingsområdene for Høyre og regjeringen er å sørge for at flere
elever fullfører videregående skole, og at flere elever fullfører
med et fag- eller svennebrev. Koronapandemien har hatt sine konsekvenser
også for elevene i videregående skole. Heldigvis har ikke Høyre
og regjeringen bare dratt krakken «bortåt glaset» og satt seg for
å se. I stedet var regjeringen raskt på banen med en kraftfull tiltakspakke
for å sørge for at også elever i videregående fikk hjelp til å fullføre. Hele
2,5 mrd. kr ble satt av til Utdanningsløftet 2020. Tiltak i budsjettet
skal sikre at flere får muligheten til å fullføre, får seg en læreplass
og får muligheten til å ta et fagbrev, og det er tiltak som ivaretar
permitterte lærlinger.
Jeg har registrert
at flere uttrykker bekymring for at et av tiltakene, fagbrev i skolen,
skal bli en hvilepute og erstatte jobben for at alle kvalifiserte
elever skal kunne få seg en læreplass, og jeg kan forsikre om at
dette ikke er hensikten. Læreplass skal fremdeles være målet, ikke gjennom
en nasjonal læreplassgaranti, som Arbeiderpartiet og SV tar til
orde for – selv om dette ble både utredet og forkastet som en løsning
under Stoltenberg-regjeringen – for læreplasser kan ikke vedtas,
de må skapes. Og Høyre og regjeringens politikk legger til rette
for nettopp det, gjennom gode og forutsigbare rammevilkår for bedriftene
våre, gjennom satsing på yrkesfagene.
Men vi skylder
dem som ikke har fått en læreplass, et tilbud som er så godt som
mulig. Fagbrev i skolen er nettopp det, et tiltak som skal bidra
til at bedriftene kan involveres mer, f.eks. som instruktører i
Vg3 gjennom praksisplasser. Vi vet av erfaring at elever som får
møte bedriftene i løpet av Vg3, har større sannsynlighet for å få
en læreplass i løpet av året og ta fatt på et ordinært lærlingløp.
Høyre har store
ambisjoner for den varslede stortingsmeldingen for videregående
skole som kommer til våren, og som vil være et viktig bidrag for
å styrke videregående skole generelt, og yrkesfag spesielt.
Jeg vil avslutningsvis
gi ungdommen vår honnør for måten de har taklet denne pandemien
på. De har ofret mye, men de skal vite at vi skal komme oss gjennom
dette, og at de «ska’ få en dag i mårå som rein og ubrukt står».
Selv om det «homper og domper i ruta vår» akkurat nå, så skal dette
gå bra.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [15:48:05 ] : Noen ord om studentene
våre: Smittefaren gjør at vi holder avstand til hverandre, og den
nye pandemien har for mange skapt mer ensomhet. Vi holder ut så
godt vi kan gjennom digitale møter, men vi savner berøring, ansiktsuttrykk
og alle de små tingene som skaper nærhet og forståelse i de fysiske
møtene mellom mennesker. Ensomheten har endret status hos hvermannsen,
fra å bli definert som et personlig problem til nå å handle om samfunnet
og hvordan vi velger å organisere det.
Jeg er bekymret
for studentene våre. Jeg er bekymret for at helt nødvendige smitteverntiltak
over lang tid gjør at mange studenter føler seg ensomme og sliter
med motivasjonen. I dette budsjettet foreslår regjeringen å øke
midlene til studentsamskipnadene med 20 mill. kr for å styrke velferdstilbudet
til studentene, f.eks. det psykiske helsetilbudet. Samlet blir det
tildelt en ramme på 104,8 mill. kr, og det er viktige kroner og
ører.
Våren og høsten
har vært krevende for denne gruppen, og vi ser at de må leve videre
med smitteverntiltakene en god stund til. Dette betyr at vi må legge
planer for hvordan vi skal følge opp studentene på kort og lengre
sikt for å ta vare på deres psykiske helse, og at de ikke faller
fra utdanningen og mister motivasjonen. I dette arbeidet er studentsamskipnadene
særlig viktige. Det mente også ekspertgruppen som så på dette nå
i høst. De vurderte ulike modeller som kunne gjøre at studentene
kunne følges opp på en best mulig egnet måte, med tiltak som f.eks.
å etablere arenaer for samarbeid mellom institusjonene, studentsamskipnadene
og studentene hvor de sammen planlegger hvordan de best kan følge
opp studentene, ved å tilby alternative treningstilbud til studentene
i samarbeid med andre aktører, som studentidrett og lokale turlag,
og ved å gi god tilgang til psykisk helsehjelp i samarbeid med kommunen.
I regjeringens siste krisepakke kom det derfor en bevilgning på
10 mill. kr til nettopp å skape lavterskeltilbud for å bedre studentenes
psykiske helse.
Men ikke alt
kan løses med penger. Vi må også tørre å være medmennesker for hverandre.
Et smil og en samtale kan også være noe av medisinen mot økt ensomhet blant
studenter. Jeg vil gi honnør til statsråden for raskt å nedsette
denne ekspertgruppen, som kunne komme opp med gode og helt nødvendige
tiltak for å avhjelpe en del av de akutte utfordringene mange studenter
har møtt på under pandemien. Først kommer jula, og på julekvelden
skal også studenter «være glad». Men snart er det faktisk sommer,
og da håper jeg virkelig at «graset er grønt for æille».
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [15:51:16 ] : Senterpartiet har
i sin hundreårige eksistens kjempet for folkestyre, imot embetsveldet,
for arbeidsfolka i førstelinje og imot byråkratiet.
Regjeringen Solberg
har ivret for ABE-kutt. Men hva er den reelle stoda etter sju år?
Senterpartiet har spurt Finansdepartementet. Jo, det viser seg nemlig
at samtidig som regjeringen har innført et akkumulert kutt til universiteter
og høyskoler på 1,5 mrd. kr, vokser byråkratiet. I Kunnskapsdepartementet
ser det ut til å være 10 pst. flere ansatte nå enn i 2013, i Utdanningsdirektoratet
ser det ut til at det er så mye som 30 pst. flere ansatte, mens
i NOKUT er det nesten dobbelt så mange, samtidig som konsulentbruken
er nærmest doblet – basert på prognosene vi har fått fra Finansdepartementet.
Dette er mildt sagt umusikalsk når universiteter og høyskoler kutter
så det går på fag og helse løs.
Jeg må kommentere
et poeng ifra debatten. Høyre sier fra talerstolen at de nærmest
var alene om å handle i saken for fagskolene. Det er direkte feil.
Stortingsflertallet påførte regjeringen nederlag da vi i opposisjonen
sikret flertall og vedtok opptrapping av fagskoleplasser med 1 000
nye de neste årene i forbindelse med Kompetansereformen.
Til slutt: Senterpartiet
mener det trengs en ny regjering fra neste høst for å sikre gode
vilkår for oppvekst og utdanning i hele landet. For hvis regjeringen
ikke leverer, vil Senterpartiet stille opp og si som Nøtteliten:
«Og hopp og sprett og tjo og hei, og fire kvister deler seg», så sitter
vi på stubben og sier: «Her er jeg». For det er nettopp Senterpartiet
som jobber for en bedre sosial og geografisk utjevning, med gode
tjenester nær folk, bl.a. sikret med desentralisert utdanning og
en styrket kommuneøkonomi som gjør at den satsingen vi ønsker for
barnehage og for skole, skal være mulig i hele landet.
Torstein Tvedt Solberg (A) [15:53:53 ] : Jeg vil starte med
to ganske konkrete utfordringer til statsråd Asheim. Det første
handler om fagskoler. For regjeringa har lagt seg på at behov er
avgjørende for friske midler og plasser til fagskolene. Fagskolerådet
er nå tydelig på at det er meldt inn et større behov enn plasser
i 2021, som representanten Arnstad viste til. En må nå si opp intensjonsavtaler.
Betyr det da at en kan garantere at det kommer penger i revidert
når det er et behov?
Det andre er
denne studentkrisepakken. Det er like alvorlig for studentene nå
som det var i vår, og bare dager etter at de 600 millionene som
var avsatt til studenter, forsvant, sier statsråden at det nå muligens
kommer en ny ordning. Jeg er glad for bevegelse, men det er ikke
godt nok, og jeg håper statsråden kan gi noen tydeligere svar før
jul på hva som kan komme. Det er ikke satt av noen penger til dette.
Å klare dette uten penger høres litt ut som et løfte som raskt kan
ende opp med å bli en liten spekefjøl.
Så ble jeg ganske
sjokkert da jeg hørte statsråd Melbys svar på utfordringene i skolen.
Denne regjeringa sier at en skal fortsette i det samme sporet. Det
er det sporet som målrettet har økt lærermangelen med avskilting med
tilbakevirkende kraft, som har svekket rekrutteringen med et rigid
firerkrav i matematikk på lærerutdanningen, som har sultefôret skoleøkonomien,
og som har åpnet bakdøren for ukvalifiserte inn i norske klasserom. Dette
viser at vi har en regjering som lever i bakvendtland, langt fra
virkeligheten ute i skolene.
Så vil jeg si
til representanten Tybring-Gjedde at hun kanskje bør ønske seg en
ny kalkulator til jul, for hadde hun lest vårt budsjett og program
bedre, hadde hun kanskje spart seg både for tid og ikke minst en
del penger. Hovedsatsingene i Arbeiderpartiets alternative budsjett
er både bedre og billigere barnehager. Det er en av våre store satsinger,
sammen med bedre og billigere SFO. Og en av de største satsingene
er tusen flere lærere enn regjeringa – en målrettet satsing på det
som er det viktigste for barns læring. At Høyre har lyst til å snakke om
helt andre ting, er merkelig.
Til slutt vil
jeg også minne representantene Tybring-Gjedde og Gudmundsen, som
refererer til budsjettspørsmål i denne debatten, om at statsråden
svarer Stortinget, ikke byråkratene, og at vi ber regjeringa gjøre
beregninger om kostnader før vi ser på hva vi skal legge inn i våre
alternative budsjett. Og hvis en snur det litt rundt, tror jeg regjeringspartiene
skal være veldig glad for at Stortinget forholder seg til regjeringas
framlagte budsjett og ikke til alle beregningene bak. Det bør en
tenke på når en refererer så uklokt som en gjør.
Jorodd Asphjell (A) [15:57:12 ] : I Arbeiderpartiets alternative
budsjett for 2021 foreslår vi hele 1,7 mrd. kr mer til barnehage
og skole enn det hele regjeringen gjør. Det sier alt om manglende
prioritering av utdanningsfeltet fra Høyre, Kristelig Folkeparti,
Fremskrittspartiet og Venstre. Arbeiderpartiet mener at vår viktigste
investering er å satse på barn og unges oppvekst slik at de får
en god start på livet.
Arbeiderpartiet
vil ha sløydbenken tilbake og foreslår et utstyrsløft i ungdomsskolen
for mer praktisk læring, flere skoleverksteder og moderne utstyr
og å gi elevene en mer praktisk læring fra 1. klasse, slik at barn og
unge får lære mer med både hode og hender i ulike fag. Derfor vil
vi gi lærerne bedre tid og mer penger til praktisk, aktiv og lekende
læring. Arbeiderpartiet vil ha et utstyrsløft for ungdomsskolen
og foreslår 50 millioner, som kan bidra til lokale investeringer
i flere skoleverksteder, nye sløydbenker og å fylle naturfagrommet
med utstyr igjen.
Skolen er for
stillesittende, og regjeringen er mer passiv enn elevene. Det varierer
hvor mye fysisk aktivitet elevene får i løpet av skolegangen. Derfor
har et stortingsflertall vedtatt at det skal komme en ordning som sikrer
elever fra 1. til 10. trinn minst 1 time fysisk aktivitet hver dag
innenfor dagens timetall. Det skremmer meg at høyreregjeringen og
Venstre fortsatt er like passive. De foreslår like godt å oppheve
vedtaket i statsbudsjettet for 2021. Det har gjort at Idrettsforbundet,
Kreftforeningen og tolv andre helse- og idrettsorganisasjoner har
kastet seg inn i kampen for en mer aktiv opplæring.
Barn som er aktive,
trives bedre og lærer bedre. En skole som skal se alle, må også
lytte til elevene som gang på gang tar opp at skolen er for teoretisk,
for stillesittende, med mye undervisning bak pulten – når det er
rom for så mye mer.
Som folkevalgte
møter vi ofte skoler som virkelig får det til, selv om den nasjonale
politikken henger langt etter.
Det som overrasker
meg mest, er at Kristelig Folkeparti har snudd etter at de fikk
plass rundt Kongens bord, og ikke lenger vil gjennomføre egen politikk.
Kristelig Folkeparti er plutselig opptatt av å ha lokale bestemmelser
knyttet til dette med skole. Men i forbindelse med karakterbasert
opptak på videregående skole har de gått bort fra lokal forankring.
Da slutter dette med den lokale handlefriheten.
Ved å fjerne
nærskoleprinsippet risikerer mange unge elever å få en ekstra lang
skolevei på nedslitte, svingete og rasfarlige veier i Kommune-Norge.
«Men vegen er hompete, hei hvor det går, det homper og domper i ruta
vår. Å hompetitten, hompetatten, hompetutten teia» – så galt kan
det gå etter sju år med ulike statsråder.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:00:06 ] : Jeg tenkte jeg skulle
benytte taletiden til på en måte å betrygge representanten Tvedt
Solberg om to ting.
Det ene er at
jeg har blitt ganske god til å prioritere tiden min, og i dette
tilfellet, da jeg skulle se på hvor mye løftene til Arbeiderpartiet
koster når det gjelder skole, gikk jeg inn på finansdepartementet.no,
og der er det faglig utredning av hvor mye det koster. Med andre
ord: Det er ikke Guri Melby eller Asheim som har gått inn og lagt
på en ekstra null, det er faglige utredninger fra Finansdepartementet.
De kom fram til at f.eks. løftet om å utvide skoledagen og plassere
fritidsaktiviteter inn i skolen koster opp mot 21 mrd. kr. Det koster
i hvert fall ikke 0 kr, som Arbeiderpartiet har satt av i sitt budsjett.
Hvis man skal innføre gratis SFO for alle førsteklassinger, koster
det 1,9 mrd. kr, det koster ikke 300 mill. kr.
Grunnen til at
jeg tar det opp, er ikke at jeg er så opptatt av tall, jeg heller,
men når man skal prioritere i norsk skole, mener jeg man skal prioritere
det viktigste. Det jeg blir redd for når man mangler så mange milliarder
kroner for å oppfylle sine løfter, er at enten blir det brutte løfter,
og det fortjener ikke velgerne, eller så blir det at man nedprioriterer
faglig dyktige lærere, og det fortjener ikke elevene. Det er nettopp
derfor vi snakker om prioriteringer – 4 000 flere kvalifiserte lærere
i skolen skyldes knallharde prioriteringer. At over 40 000 lærere har
fått videreutdanning skyldes knallharde prioriteringer. Vi ser rundt
omkring i byene nå, f.eks. i Oslo, hvor man skal kutte 500 mill. kr
til skolen i årene framover, at det går ut over tidlig innsats,
det går ut over faglig oppdaterte lærere.
I Trondheim har
det vært et foreldreopprør de siste årene, ikke på grunn av korona,
men fordi man over tid har nedprioritert skole og kuttet i lærerstillinger.
Hvis man spør foreldre og elever i Oslo, i Trondheim, i Bodø og
i Tromsø, tror jeg de vil foretrekke en satsing på gode lærere og
innhold i undervisningen i stedet for nye løfter om skolemat og
heldagsskole.
Én ting er kroner
og øre, men det som gjør meg enda mer bekymret, er at Senterpartiet
vil fjerne åpenhet om hvordan det går i skolen. Det er flott at
de ikke vil fjerne TIMSS, men PISA ønsker man å fjerne, selv om
det egentlig ikke er noen forskjell på de to, det er internasjonal
forskning og de samme nasjonale prøver. Det man i realiteten sier,
er at man kaller det tillit når Senterparti-styrte kommuner skal
få lov til å hemmeligholde hvordan det går i skolene deres, samtidig
som man ikke har tillit til at lærerne skal kunne velge undervisningsopplegg
selv, for der skal man detaljstyre dem om 60 minutter fysisk aktive
oppgaver, og så bevilger man totalt 100 kr per lærer for å gjennomføre
det neste år. Det er Senterpartiets svar til lærerne ute i skolen.
Jeg kaller ikke det tillit, jeg mener at det er en nedprioritering av
kunnskap som gjør det verre for skoler å lære av hverandre, og det
kommer ikke elevene til gode. Det er elevene vi må tenke på hver
gang vi prioriterer en krone på dette budsjettet.
Ingjerd Schou hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Henrik Asheim [16:03:21 ] : La meg først adressere
noen av de direkte spørsmålene jeg har fått i løpet av debatten.
Det var to spørsmål
fra representanten Torstein Tvedt Solberg. Det ene var om studentøkonomi.
Det er verdt å minne om at da vi stengte ned 12. mars, betød det
stor arbeidsledighet, men også at mange studenter jobbet i sektorer
som ble stengt ned, f.eks. i barnehagesektoren. Det første vi gjorde,
var 15. april å betale ut hele restbeløpet på studielånet, nettopp
for å gi sikkerhet om at det kommer penger, det skal være mulig
å betale husleien sin også neste måned, osv. Så laget vi dette tilleggslånet,
som Stortinget bevilget ytterligere en milliard til å omgjøre til
stipend, som var mulig å søke på fra mai. Det betød 26 000 kr, den
12. og 13. måneden med studiestøtte, inkludert anslått inntekt ved
jobb ved siden av.
Dette var en
ordning som vi så utvidet søknadsfristen på, fordi vi så at få søkte,
så vi utvidet den til 30. juni. Allikevel var det bare søkere nok
til at 400 av millionene ble brukt. Da er det slik, som det har
vært med mange ulike krisepakker, at de pengene som ikke blir brukt
på en pakke, flyttes over til noe annet. Det var grunnen til at denne
tidsbegrensede ordningen da gikk tilbake som den gjorde. Jeg registrerer
at jeg av representanten er blitt kalt «Grinchen» i VG. Det er jeg
dypt uenig i, og jeg tror ikke man mener det om noen annen krisepakke som
er underforbrukt.
Når det er sagt,
er det slik at denne høsten har man hatt en helt annen situasjon,
når det gjelder både arbeidsmarkedet og ikke minst smittesituasjonen.
Den har vært veldig fordelt på den måten at noen steder lokalt,
f.eks. i de store byene, har det vært mye smitte og nedstenging,
men andre steder ikke. Derfor jobber vi nå – og vi skal også ha
et møte med studentene om det – med hvordan vi kan målrette en pakke
som både gir et svar som de ønsker, og som treffer bedre enn det
ordningen gjorde den gangen.
Så må jeg bare
si til Senterpartiet, som for det første bruker mye tid på å snakke
om ABE-reformen: Man kan gjerne være mot ABE-reformen – jeg er veldig
for ABE-reformen, for det er en forutsigbar effektivisering – men hvordan
kommer man på å kutte 2 mill. kr i Kompetanse Norge i 2021, slik
Senterpartiet foreslår, og med det altså kutter i kompetansepolitikk
på etter- og videreutdanning? Hvordan kommer man på å kutte 18 mill. kr
i Diku, som bevilger penger til fagskoler, høyere utdanning, for
fleksible utdanninger, i et år hvor landet er i krise? Hvordan kommer
man på å kutte 23 mill. kr til Unit, som står for de digitale løsningene,
i en tid da vi vet at veldig mye av undervisningen skjer digitalt?
Vi har jo nå sett baksiden av medaljen, og man må gjerne være mot ABE-reformen,
men da må man også forklare hvor man ellers kutter, og dette er
målrettet med kirurgisk presisjon på noen av de områdene som vi
kommer til å trenge mest.
Derfor mener
jeg det er mye bedre å sørge for at man har effektivisering sammen
med budsjettøkninger. Siden 2013 har budsjettene til UH-sektoren
altså økt med 7 mrd. kr, og også neste år, etter ABE-kutt, er det
en reell vekst i bevilgninger til sektoren.
Statsråd Guri Melby [16:06:35 ] : Jeg er ganske trygg på at
alle som sitter her i salen, deler oppfatningen om at det er noen
utfordringer i norske skoler og norske barnehager. Det er fortsatt
for mange elever som møter lærere som ikke har fått fullført utdanningen
sin, som kanskje ikke har studiepoeng i det faget de underviser
i, og som kanskje ikke har fått verken påfyll eller grunnutdanning
i det de underviser i. Det er altfor mange barn som ikke lærer seg
å lese, skrive og regne, og som ikke har de digitale ferdighetene
de trenger, og det er altfor mange som ikke greier å fullføre utdanningen.
Likevel synes
jeg det er viktig å presisere at det er veldig mye som går bra i
norsk skole. Det skyldes først og fremst den jobben som gjøres hver
eneste dag, både i norske barnehager, i norske skoler og i hele
utdanningssystemet. Det er nå færre elever per lærer enn på noe
annet tidspunkt de siste ti årene. Lærertettheten har økt på alle
trinn og aller mest på 1.–4. trinn.
I 2019 fikk 77 pst.
av alle søkere læreplass, og det er den høyeste andelen siden vi
startet å måle det i 2011. Antall lærlinger har økt med 23 pst.
siden 2014. Dette er en viktig årsak til at andelen elever som fullfører
videregående opplæring i løpet av fem år, er den høyeste siden de
målingene også startet, og den er nå på 78 pst. Vi har tenkt å fortsette
jobben slik at vi greier å komme helt opp på 90 pst.
40 000 lærere
har fått videreutdanning siden 2014, og 1 600 lærere er blitt lærerspesialister
innenfor viktige områder som f.eks. begynneropplæring og andre helt grunnleggende
ting i norsk skole. Vi har fått flere ansatte og flere pedagoger
i barnehager i omtrent alle landets kommuner, og ikke minst har
godt over 30 000 barn fått gratis kjernetid i barnehage. Det betyr
at det er enda flere av dem som har aller størst behov for å gå
i barnehage, som går i barnehage.
Dette viser at
vi er på riktig vei på veldig mange områder innenfor norsk skole-
og utdanningspolitikk, og det er fordi vi har hatt veldig tydelige
prioriteringer over mange, mange år. Vi har systematisk prioritert
lærerne og deres kompetanse, vi har systematisk prioritert satsing
på kvalitet. Det ser vi gir resultater. I forrige uke ble TIMSS-undersøkelsen
presentert, og der ser vi at norske elever presterer langt over
OECD-snittet i matematikk. Dette er ikke tilfeldig. Vi ser en klar
sammenheng mellom antall lærere som har spesialkompetanse i matematikk,
og de resultatene vi får i skolen.
Derfor mener
jeg det jeg sa i mitt innlegg, at den beste måten å fortsette å
utvikle norsk skole på er at vi fortsetter å gjøre det som vi vet
funker. Vi satser på profesjonene, vi satser på dem som jobber i
skolen og i barnehagen.
Presidenten: Representanten
Mona Fagerås har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Mona Fagerås (SV) [16:09:44 ] : Representanten Mathilde Tybring-Gjedde
har regnet litt i vilden sky, og jeg er ikke sikker på at firerkravet
i matte ville ha blitt oppnådd. SV legger opp til en innfasing av
gratis skolemat og starter der forskerne mener at behovet er størst, nemlig
hos ungdomsskoleelevene. Om ikke dette er tydelig nok i vårt alternative
budsjett, beklager jeg det. Det samme gjelder fysisk aktivitet.
I tillegg har
vi klart å finne rom til 1 mrd. kr til gratis SFO til alle førsteklassinger.
En skulle tro
at Høyre hadde lært, etter sju år i regjering, at en får ikke til
alt over ett budsjett. Høyre har ikke fått videreutdannet 40 000
lærere på ett år. Dessverre er fortsatt mange avskiltet, og jeg
er redd for at Høyre heller ikke vil nå sine mål innen 2024, som
er forutsatt.
Marit Arnstad (Sp) [16:11:11 ] : Jeg er glad for at representanten
Mathilde Tybring-Gjedde nå slår fast at Senterpartiet ikke er imot
TIMSS, og at hun dermed har brukt en uriktig retorikk om Senterpartiet
i dette tilfellet – det er bra. Det er riktig at Senterpartiet fortsatt
er veldig skeptisk til både PISA, nasjonale prøver og den typen
kartlegging. Vi mener det tar mye tid, og vi sliter med å se nytteverdien
av de prøvene. Vi tror foreldre vil ha god læring, ikke stadig nye
prøver som stjeler tid og krefter fra den individuelle læringen.
Vi mener at Høyres
tro på standardiserte kartlegginger og lærerspesialister som skal
reise rundt og fortelle andre lærere om hvordan de skal drive læring
er unødvendig. Vi ønsker å sørge for at det er færre ufaglærte i norsk
skole. Vi vil ha en bedre etter- og videreutdanning.
Representanten
Mathilde Tybring-Gjedde nevner veldig ofte Oslo, Trondheim, Bodø
og Tromsø, men andelen ufaglærte som underviser i norsk skole, er
et kjempeproblem. Det er mye viktigere enn lærerspesialister.
Dagens oppslag
i Dagsavisen er ganske alarmerende. En velger å foreta en kartlegging
av elever uten anonymitet og uten samtykke fra de foresatte. Det
er mye en kan si om det, det er personvernmessige spørsmål knyttet
til dette, men det er også noe med spørsmålene som blir stilt i
en slik undersøkelse.
Ellers merker
jeg meg at Høyre og Senterpartiet er uenige når det gjelder direktoratene
i høyere utdanning. Høyre ønsker å øke i direktoratene og kutte
i universitetene. Vi øker på universitetene og kutter i direktoratene. Det
er fair det, men jeg mener at den byråkratiseringen man har sett
i sektoren de siste årene, er svært uheldig. Universitetene synes
det sjøl også. De synes at dette er overlappende, stadig nye rapporteringer,
stadig mer detaljert når det gjelder hva direktoratene krever av
universitetene. Det er en veldig uheldig utvikling.
Til slutt har
jeg lyst å si, bare som en merknad til det med universitetene, at
mye av debatten om universitetene i denne salen, preges av at vi
egentlig aldri har tatt debatten om hva de ulike universitetene
skal være. Skal noen være internasjonalt fremragende, mens andre ikke
skal være det? Skal vi ha A- og B-universitet? Skal alle kjempe
etter de samme standardene? Den debatten om den typen kvalitet og
innhold har vi egentlig aldri tatt, fordi strukturen og sammenslåingene
kom i veien.
Jeg er også bekymret
for studentene. Det har nok vært særlig tungt for førsteårsstudentene.
Men jeg er også ganske imponert over studentene, for de har lagt seg
til kohorter og forholdt seg samvittighetsfullt til den situasjonen
som er, sjøl om mange av dem sikkert lengter veldig etter normalitet.
Presidenten: Representanten
Hans Fredrik Grøvan har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Hans Fredrik Grøvan (KrF) [16:14:25 ] : En liten kommentar
til innlegget fra representanten Asphjell om fysisk aktivitet: Dette
er ikke et spørsmål om å være for eller imot mer fysisk aktivitet
i skolen – vi er alle for – men det som er viktig å få fram, er
hva de lærerne som skal gjennomføre dette, sier hvis man spør dem.
Vi pleier jo vanligvis å lytte til dem som har skoen på. Jo, de ønsker
å gjøre det, men de ønsker å få frihet til å kunne gjøre det på
sin måte, slik at dette blir et opplegg som går sammen med det de
ellers gjør. Det er ikke lenge siden Arbeiderpartiet fremmet forslag
om en tillitsreform for lærerne i skolen i denne salen. Nå ser det
ut som om den tilliten ikke strekker seg så veldig langt hvis man
er imot noe av det som Arbeiderpartiet her kjemper for.
Inntaksordning
i videregående opplæring: Ja, det skal utredes en modell som skal
kombinere fritt skolevalg med en desentralisert skolestruktur. Så
får vi se hva den utredningen bringer fram, før vi konkluderer.
Presidenten: Representanten
Kent Gudmundsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kent Gudmundsen (H) [16:15:40 ] : Det forsøkes å skape et bilde
av at vi er for så fryktelig mye kartlegging, men det må også være
betimelig å påpeke at av de 10 000 skoletimene man leverer i løpet
av 13 års skolegang, er det altså 15 timer som benyttes til disse
nasjonale kartleggingene som gir oss nasjonale styringsdata. Jeg
mener dette handler om et grunnleggende prinsipp. Det handler om
å ha denne kunnskapen og på den måten kunne målrette ressursene.
Når vi snakker
om prioritering: Det er altså et viktig område, det å kunne prioritere,
men jeg ser at de rød-grønne ikke evner det. Man har fått gode,
solide beregninger fra Finansdepartementet på hva de ulike tiltakene
koster. Jeg registrerer at man ikke tror på dem, og det er egentlig
litt oppsiktsvekkende, for vi må alle forholde oss til de samme
folkene i departementet, uansett hvem som styrer i dette landet.
Representanten Mona Fagerås sier at de innfaser – ja, det er greit
det, men når man legger inn 1,2 mrd. kr og det koster 37 mrd. kr,
snakker vi om en innfasing på nesten 31 år.
Helt på tampen
vil jeg – siden dette er den siste debatten til utdanningskomiteen
før jul – ønske alle sammen en god jul og et riktig godt nytt år!
Presidenten: Representanten
Torstein Tvedt Solberg har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Torstein Tvedt Solberg (A) [16:16:59 ] : Å høre på Høyres representanter
i denne debatten minner meg litt om Nøtteliten. De gjør «mange rare
hopp ifra tre til tre og stamme ned og opp», og «glemmer skolen
og det hele».
Ser en på vårt
budsjett, ser en det motsatte. Vi klarer å prioritere, og det er
ingen motsetning, som en ser i vårt budsjett, mellom å satse både
på SFO med pris og kvalitet og på 1 000 flere lærere. Jeg forstår
jo at Høyre er mer interessert i å snakke om vår politikk; den er
mye mer interessant og spennende enn Høyres og regjeringens.
Jeg vil takke
statsråd Asheim for historietimen. Jeg kan berolige ham med at jeg
ikke synes han er like grønn som Grinchen, men jeg mener denne regjeringen
stjeler julen fra studentene. Vi hører nå flere og flere historier om
at sparepengene til studentene er brukt opp i løpet av høsten. Det
haster å få en ordning på plass. Stortinget er i hvert fall med
om statsråden byr opp til tango for to.
Presidenten: Representanten
Jorodd Asphjell har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Jorodd Asphjell (A) [16:18:16 ] : Jeg erkjenner og ser at Kristelig
Folkeparti har gått bort fra lovnaden om å innføre én time fysisk
aktivitet for alle barn i skolen – i stedet for å støtte opp under
et forslag om å etablere flere private idrettsskoler for ungdom,
som har råd til det, og som har foreldre som kan støtte opp under
det.
Arbeiderpartiet
ønsker en offentlig fellesskole med én time fysisk aktivitet for
alle elever, slik at alle får det riktige og gode tilbudet. Vi har
gode eksempler fra Sogndal, med Geir Kåre Resaland, som viser at
de gjennom god handlefrihet og god tillit vil tilrettelegge god
undervisning med fysisk aktivitet i skolegården og i klasserommet,
noe som gir meget gode resultater. Dette ser vi at regjeringen,
med Kristelig Folkeparti og Venstre, ikke ønsker å dra nytte av,
men heller velger å ha private skoler hvor de få kan få et slikt
tilbud, og ikke alle elevene.
Presidenten: Representanten
Mathilde Tybring-Gjedde har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Mathilde Tybring-Gjedde (H) [16:19:17 ] : Først til representanten
Asphjell: Det er ikke tillit å påby at norsk-, matte- og engelsklærere
må bruke et visst antall minutter av sin undervisning til fysisk
aktive oppgaver, dersom de ikke mener det er pedagogisk riktig.
Det er lærerne som bør ta den beslutningen.
Til representanten
Fagerås: Når man øker skattene ganske kraftig under en pandemi og
allikevel kun klarer å bevilge 3 kr til å innføre heldagsskole,
er ikke min bekymring at man bryter skoleløftet – det får vel velgerne til
SV reagere på. Min bekymring er at da har man ikke noe penger igjen
de neste årene til å satse på gode lærere, tidlig innsats, og det
er det Høyre mener er viktigst.
Sist til representanten
Arnstad fra Senterpartiet: Problemet til Senterpartiet er ikke at
man er skeptisk til nasjonale prøver og PISA, det er at man er mot
nasjonale prøver og PISA, og at man da også kommer til fjerne de verktøyene
som gjør at folk som bor i et lokalsamfunn, vet hvordan det går
på skolen som de sender barna sine til, over tid. Jeg mener at i
et demokratisk samfunn bør det være åpenhet om det, og så bør man
heller diskutere hvordan den informasjonen kan brukes til å utvikle
undervisningen til det beste for elevene.
Presidenten: Representanten
Marit Knutsdatter Strand har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Marit Knutsdatter Strand (Sp) [16:20:36 ] : Avslutningsvis
vil jeg også takke for en god debatt.
Jeg må kommentere
her til slutt også at Høyre har telt timer på de nasjonale kartleggingene
og prøvene, men glemmer glatt timevis med for- og etterarbeid som legges
ned i tillegg til de timene. Høyres omtanke for lærerne stikker
altså ikke dypere enn som så.
Høyre kritiserer
også, ved forrige taler, opposisjonens engasjement for fysisk aktivitet,
men er jo også uttalt, både i budsjettinnstillingen og gjennom regjeringens
innsats, for fysisk aktivitet i skolen. De er bare ikke for opposisjonens
forslag om fysisk aktivitet i skolen, eller opposisjonens budsjettforslag
for økt innsats for fysisk aktivitet i skolen.
Som flere har
vært inne på, er det likevel elever, lærere, studenter og fagfolket,
som gjør en ekstremt stor innsats og løser en krevende hverdag under
den pågående pandemien, som fortjener den aller største takken og den
aller største lykkønskningen om en god jul og et godt nytt år.
Presidenten: Representanten
Nina Sandberg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Nina Sandberg (A) [16:21:51 ] : Jeg skal være kort.
Jeg tror salen
er enig om at forskning er nøkkelen til den omstillingen Norge skal
gjennom framover. Selv om vi er uenige om ABE-kuttene, er det helt
åpenbart sånn at de påvirker arbeidssituasjonen til forskere og dem
som underviser. Det samme gjør pandemien og mange andre tunge endringstendenser
i akademia, så det jeg ønsker å si, er at ambisjonene og kravene
som vi stiller til forskere, bør være høye, men de bør også være realistiske
og ta utgangspunkt i deres situasjon. Derfor foreslår Arbeiderpartiet
en utredning av forskeres arbeidsvilkår med sikte på å legge til
rette for noe som er veldig viktig, nemlig utøvelse av forskerrollen
og framtidig rekruttering. Vi håper på å få bred støtte for det
i en vanskelig tid for forskerne. «Og at det er en nyttig ting, kan
ingen komme fra.»
Jeg ønsker god
jul til begge statsrådene og til hele komiteen.
Presidenten: Representanten
Marit Arnstad har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Marit Arnstad (Sp) [16:23:03 ] : På mange måter har dette vært
en bra debatt som har fått fram en del viktige forskjeller mellom
de ulike partiene i Stortinget. Det syns jeg er bra, det er ok.
Det er ikke min
oppgave å forsvare andre partiers budsjett, men når vi har noen
regjeringspartier som så grovt underfinansierer en rekke av sine
løfter – bl.a. mangler de over 600 mill. kr på å oppfylle bemanningsnormen
i barnehagene – syns jeg kanskje at de skal være litt forsiktig
med å angripe et parti som SV for SVs løfter, særlig når representanten
fra SV ikke lenger har noe taletid igjen. Det syns jeg er et dårlig
retorisk grep, rett og slett.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 20 og 21.
Votering, se voteringskapittel