Emilie Enger Mehl (Sp) [09:02:18] (ordfører for saken): Jeg skal bruke 10 minutter på vegne av Senterpartiet.

Utenriks- og forsvarskomiteen har behandlet justis- og beredskapsministerens redegjørelse for Stortinget 23. mars 2021, der hun gjorde det kjent at regjeringen ville stanse salget av det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS fra Rolls Royce til TMH International AG, som er et sveitsiskregistrert selskap 100 pst. eid av den russiskregistrerte TMH Group.

Jeg vil takke komiteen for et godt og grundig arbeid med denne saken. Jeg vil også takke regjeringen og regjeringsmedlemmene for deres bidrag og samarbeid.

Bergen Engines er produsent og leverandør av bl.a. motorer og generatorer til både sivil og militær sektor i Norge og flere allierte land, herunder USA. I denne saken er det blitt kjent for komiteen flere problematiske forhold knyttet til et salg av en norsk teknologibedrift, som Bergen Engines er, til russiske interesser. Saken handler i realiteten om russisk oppkjøp av en norsk teknologibedrift med stor militærstrategisk betydning som ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser. Salget ville muliggjort en raskere oppbygging av den russiske marinen og Russlands militære kapabiliteter. Salget ville også gitt russisk tilgang til en tomt i Bergen med strategisk viktig beliggenhet, bl.a. knyttet til innseilingen til Bergen og norske forsvarsanlegg, og det ville gitt Russland tilgang til sensitiv teknologi. Det planlagte oppkjøpet ville kunne medført et russisk forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller Norges restriktive tiltak mot Russland etter 2014 for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militærstrategisk betydning for Russland.

Komiteen avholdt høring om saken 19. april 2021. Det ble da innkalt fem medlemmer av regjeringen, statsministeren, justisministeren, forsvarsministeren, utenriksministeren og næringsministeren, i tillegg til sikkerhetstjenestene, som var PST, Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. I sin behandling av saken har komiteen vært opptatt av å komme til bunns i alle de faktiske forholdene i saken fordi det har vært krevende å skaffe seg en oversikt over hvordan saken har vært håndtert underveis i forløpet i de ulike departementene. Komiteen har også ønsket å få et bilde av hva slags betydning saken ville ha for nasjonal sikkerhet og, kanskje aller viktigst, avdekke læringspunkter – hva man kan gjøre for å forhindre at vi får en lignende sak i framtiden. Komiteen fikk viktig informasjon i dette arbeidet under høringen.

Jeg vil da gå over til å snakke om hvordan Senterpartiet stiller seg i saken.

Sammen med Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og SV vil Senterpartiet rette sterk kritikk mot regjeringen for håndteringen av Bergen Engines-saken. I løpet av behandlingen har det blitt mer og mer klart for Senterpartiet at saken om Bergen Engines og måten regjeringen har håndtert salget på, har avdekket alvorlige mangler i regjeringens sikkerhetsrutiner. Regjeringen har ikke hatt nødvendig kontroll på nasjonal sikkerhet og beredskap, særlig ikke knyttet til utenlandske oppkjøp som kan true nasjonal sikkerhet. Vi mener det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har hatt gode nok rutiner for sikkerhetsarbeid, for anvendelse av sikkerhetsloven og for samarbeid mellom de ulike departementene som er involvert.

Underveis i sakens forløp har det også blitt gitt mye forskjellig informasjon fra regjeringen, fra ulike statsråder, både til Stortinget, til offentligheten og til noen av de involverte aktørene, som har bidratt til å skape forvirring i saken og til å skape uklarhet om hva som er de faktiske forhold. Noe av kommunikasjonen overfor Stortinget, spesielt fra forsvarsministeren, har også vært misvisende og balanserer på grensen til hva en statsråd kan tillate seg av ikke å gi Stortinget den informasjonen man etterspør. Det er også sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen i denne saken har gitt mangelfull informasjon til Stortinget om regjeringens håndtering av saken.

Som jeg sa innledningsvis, redegjorde justis- og beredskapsminister Monica Mæland den 23. mars for at regjeringen ville stanse salget i medhold av sikkerhetsloven. Da hadde regjeringen visst om salget siden 15. desember. I perioden fra 15. desember til 23. mars ble det ved flere anledninger sagt at regjeringen ikke ville gripe inn i salget. På direkte spørsmål fra Stortinget om regjeringen vurderte å bruke sikkerhetsloven for å gripe inn i salget, ble det ikke svart bekreftende, selv om regjeringen senere kom og sa at man likevel hadde holdt på med de vurderingene.

Under høringen 19. april kom det fram ny informasjon knyttet til dette, og det er spesielt ett forhold som stiller saken i et enda mer alvorlig lys enn før høringen. Det handler om hva som var årsaken til at regjeringen faktisk kom i gang med sikkerhetsarbeid. Under høringen ble det på spørsmål fra komiteen avdekket at regjeringens sikkerhetsarbeid ble igangsatt som følge av et eksternt tips til Næringsdepartementet 11. januar, ikke på regjeringens eget initiativ. Det er også alvorlig at en så viktig sak først ble tatt tak i på grunn av det som har framstått som en ren tilfeldighet. Komiteen har registrert at statsrådene sier at de ville ha tatt tak i saken på et senere tidspunkt uansett, men det er ikke godtgjort når dette eventuelt ville ha skjedd. Vi kan ikke basere nasjonalt sikkerhetsarbeid på tilfeldige oppringninger til departementer; Stortinget må kunne ha tillit til at regjeringen har kontroll på disse rutinene også dersom de ikke blir kontaktet av aktører utenfra.

Statsministerens rolle har også vært en sentral del av opposisjonens kritikk. Nasjonal sikkerhet er det viktigste ansvaret for enhver regjering, og statsministeren er den øverste ansvarlige for regjeringens sikkerhetsarbeid. Det kom også fram under høringen at statsministeren ikke var kjent med salget før dette ble omtalt i Bergens Tidende den 4. februar, selv om regjeringen skal ha vært i gang med sikkerhetsvurderinger før dette. Statsministeren kjente heller ikke til noe knyttet til risikoen for nasjonal sikkerhet før Bergens Tidende begynte å belyse disse farene den 21. februar, bl.a. knyttet til teknologioverføring og russisk overtakelse av vedlikeholdskontrakter. Saken ble ikke før den nådde medias søkelys, satt på dagsordenen i Regjeringens sikkerhetsutvalg, som er det utvalget som skal håndtere saker av stor sikkerhetsmessig betydning for nasjonen, og den kom heller ikke til drøfting i det utvalget før 2. mars, som etter det komiteen og Senterpartiet kan forstå ut fra høringen, er første gang de involverte statsrådene eller statssekretærer som representerte statsrådene, var til stede i et felles møte for å drøfte denne saken.

Det at statsministeren fikk informasjon om denne sakens betydning for nasjonal sikkerhet gjennom mediene og ikke gjennom sine regjeringskollegaer eller sitt embetsverk, forsterker inntrykket av at denne saken ikke har vært langt framme i regjeringens bevissthet før det ble offentlig storm, og det forsterker inntrykket av at regjeringen har manglet kontroll med saken.

Denne kritikken som flertallet i Stortinget kommer med, forsterkes også av at regjeringen var fullt klar over at utenlandske oppkjøp av bl.a. strategisk viktige bedrifter og eiendom var og er en stor sikkerhetsrisiko for Norge, spesielt fra Russland. Det er vi godt kjent med gjennom de generelle sikkerhetsvurderingene til de hemmelige tjenestene.

Vi mener det er viktig at saken fører til en gjennomgang av regjeringens sikkerhetsrutiner og oppfølging av sikkerhetsloven for å forhindre at en lignende situasjon kan oppstå i framtiden.

Jette F. Christensen (A) [09:12:59]: Denne saken har vist at svak sikkerhetsforståelse og mangel på ansvarsfordeling og samarbeid kan være en sikkerhetstrussel.

Det er et lederansvar å sørge for samhandling og koordinering. Det ansvaret var det ingen som tok. I stedet ble det skapt utrygghet for ansatte, for selskap og for vår felles sikkerhet. Poenget med sikkerhetsarbeid er å skape trygghet, ikke usikkerhet.

Salget av Bergen Engines ble stoppet fordi det ikke var trygt å selge, fordi Forsvaret ikke kan ha en leverandør vi ikke har en sikkerhetsavtale med. Salget ble stoppet fordi strategisk oppkjøp og investering utgjør en reell fare for informasjons- og teknologioverføring, som utgjør en trussel mot norsk sikkerhet.

Derfor var ikke saken ferdig da konklusjonen om å stanse salget kom fra regjeringen, for det vi diskuterer her, er ikke bare det konkrete eksempelet om planlagt salg av Bergen Engines, det vi diskuterer, er hvordan vi på lang sikt kan være sikre på at vi har et vern mot det som truer oss.

Denne saken er ikke alvorlig og kritikkverdig alene fordi en mail med varsel om salg ble liggende i en måned hos det departementet som har ansvar for sikkerhetsloven.

Den er ikke alvorlig og kritikkverdig alene fordi det måtte et eksternt varsel til Næringsdepartementet til før det ble satt i verk sporbare tiltak.

Den er ikke alvorlig og kritikkverdig alene fordi dette var informasjon vi først fikk gjennom høringen.

Saken er ikke alvorlig og kritikkverdig alene fordi forsvarsministeren ikke fullt ut opplyste Stortinget om bruk av sikkerhetsloven da vi spurte om det. Så sent som i mars viste han til at sikkerhetsloven ikke ville komme til anvendelse. Det er fremdeles vanskelig å tro at han ville det da. Og det er fremdeles helt ubesvart for meg om sikkerhetsventilparagrafen reelt var til vurdering da, eller om det var noe som kom til i ettertid. For hvordan er det mulig å ikke nevne dette for Stortinget, om det er det som foregår?

Saken er ikke alvorlig og kritikkverdig alene fordi en ansatt i Utenriksdepartementet i milelange facebooktråder garanterte for at salget skulle gå i orden, og skrev ting som «We have no legal possibilities to interfere in this sale.»

Da lurer man jo på: Hva er det som skjer her? Er det koordineringen som er mangelfull? Er det sikkerhetskompetansen som er mangelfull? Eller er det rett og slett ikke riktig at sikkerhetsloven var vurdert på det tidspunktet da Utenriksdepartementet ga en garanti til selskapet om at salget ikke skulle bli stoppet?

Saken er ikke alvorlig og kritikkverdig alene fordi Bergen Engines’ lokasjon i seg selv gjør fabrikken til et interessant etterretningsmål, for hvorfor gikk det opp for regjeringen så sent som i februar? Det er fremdeles uforståelig. Nærheten til forsvarsinstallasjoner medfører en risiko for at fabrikken kan «utnyttes til etterretningsformål og sabotasje». Det var jo ikke noe som oppsto i februar. Og det er før man begynner å snakke om teknologien som blir produsert der, av veldig dyktige mennesker. Den teknologien er så nyttig at det viste seg å være farlig om den kom på avveier.

Det er fremdeles helt uforståelig for meg hvordan det alene ikke bidro til at bedriften ble listeført. Det kunne spart selskap og ansatte for den usikkerheten det politiske Norge har påført dem bare fordi de lager noe som er for viktig til å miste.

Når det er sagt, er det like lite forståelig at regjeringen ikke har en oppfatning av at når et salg blir stoppet av sikkerhetspolitiske årsaker, påligger det dem et særlig ansvar å sørge for stabilitet og trygghet. Da jeg i mars spurte næringsministeren om hvordan arbeidsplassene og kompetansemiljøet på Hordvikneset skal bestå, ga hun det som kan klassifiseres som et næringspolitisk svar.

Det er håpløst, ikke minst for de ansatte, som satt med en følelse av at det å være for sin egen arbeidsplass er å ta lett på sikkerhetssårbarhet, eller omvendt. Det er ikke forhold som skal settes opp mot hverandre.

Da regjeringen stengte store deler av landet som følge av pandemien, var det en selvfølge å prøve å hjelpe dem som måtte gjøre dugnadsjobben. Den selvfølgen burde også gjelde her.

Innstillingen inneholder en sterk kritikk av sikkerhetsarbeid, samhandling og håndtering av sikkerhetsloven, fordi alle disse eksemplene i sum utgjør fortellingen om nettopp en svakt forankret sikkerhetsforståelse, samhandling og håndtering av sikkerhetsloven.

Når Næringsdepartementet uttalte at det planlagte salget var en sak mellom to private aktører og ikke noe departementet skulle blande seg opp i, er det et eksempel på at sikkerhetsforståelsen ikke deles av departementene, den er ikke internalisert eller koordinert, for mens den uttalelsen kom, er det kommet fram i høringen at denne saken var på regjeringens bord, og at man var i full gang med å «blande seg inn», for å bruke Næringsdepartementets terminologi.

Når uttalelsen blir forsøkt bortforklart med et oppdiktet uttrykk som «generell næringspolitisk uttalelse», og ikke engang trukket i ettertid, bidrar ikke akkurat det til å heve inntrykket av regjeringens arbeid med sikkerhet.

Sikkerhetsarbeid er et lederansvar, og strukturelle problemer må løses helhetlig. Sammensatte trusler må også møtes på en helhetlig måte.

Når en så stor skandale som regjeringens håndtering av det planlagte salget av Bergen Engines inntreffer, er det ikke godt nok å beskrive problemet. Det er ikke godt nok å si hva som gikk galt, og hvorfor håndteringen ikke var god.

Fordelen og poenget med å behandle denne saken i en fagkomité med ansvar for forsvar er at når strategisk oppkjøp og investering så tydelig blir påpekt som en ytre trussel, er det klart at Stortingets ansvar er større enn problembeskrivelse. Jeg er derfor glad for at flertallet ble med på forslag om forbedring.

Jeg skjønner ærlig talt heller ikke hvorfor det ikke er en samlet komité som står bak. Når statsministeren, justisministeren, utenriksministeren og næringsministeren har uttalt at det er rom for forbedringer, og at det er sider ved denne prosessen som det er mulig å ta lærdom av, må vi tro dem på det og legge til rette for å foreslå hvordan de kan gjøre nettopp det.

Derfor foreslår vi en kartlegging av sikkerhetskompetanse i alle departement. Når alle departement har ansvar for å listeføre bedrifter, er det avgjørende å se til at alle har de verktøyene de trenger for å gjøre den jobben. Når det kommer et varsel om noe som kan true vår sikkerhet, skal det ligge i alles ryggmarg hva som er riktig å gjøre. I redegjørelsen sa ministeren:

«Regjeringen vil vurdere hvordan sikkerhetsutfordringer ved utenlandske investeringer kan reduseres og motvirkes, herunder sørge for at NSM framover prioriterer å utvikle kompetanse på dette området».

Denne saken har med all tydelighet vist at det ikke bare er NSM som trenger å utvikle kompetanse her.

Vi foreslår en gjennomgang av sikkerhetslovens anvendelse, utført av et offentlig utnevnt ekspertutvalg, herunder mulige sårbarheter, ansvarsfordeling, status for departementenes listeføring av virksomheter som helt eller delvis skal omfattes av sikkerhetsloven. Det gjør vi fordi ingen kan fullt ut kontrollere seg selv eller se sine egne svakheter. Regjeringen bør virkelig se på dette som en mulighet til fullt ut å få kartlagt dette slik at sikkerhetshull kan tettes.

Vi foreslår en evaluering av hvordan sikkerhetsforståelse i departementene etableres og samarbeid mellom departementene blir sikret.

Vi må sikre en langsiktig, sikker og forutsigbar forvaltning av norsk sikkerhet og et vern mot strategisk oppkjøp og investering. Og vi må sikre at vi er enige om hva som kan være en trussel, og hvordan vi skal reagere når den kommer.

Michael Tetzschner (H) [09:21:24]: Jeg lytter alltid med interesse til saksordføreren, som har vist en iherdighet i saken som dessverre ikke har tilført den de kvalitetene som Stortinget bør ha når det skal kritisere regjeringen.

La meg begynne med å si at det er tatt en riktig beslutning. Jeg tror de to forrige talerne ikke oppholdt seg ved det. Regjeringen har i kongelig resolusjon truffet en beslutning på et godt utredet saksgrunnlag i en sak som er av inngripende karakter, og det er altså truffet en beslutning som alle er tilfreds med. Det er det ene positive. Det andre er at det komiteen skriver i merknadene, og kritikerne, men også det vi er sammen om, har klarere enn jeg noen gang har opplevd i Stortinget, uttrykt hvilken trussel Russland representerer for Norge, og at vi ikke kan være forsiktige nok i omgangen med internasjonale selskaper som er under kontroll av russiske interesser. Jeg er sikker på at våre sikkerhetstjenester har merket seg dette. Fremtidig screening av slike transaksjoner på søk etter risiko for fiendtlige staters innflytelse vil etter de ordene som har falt her i dag, og det som er uttrykt i komitéinnstillingen, etter hva jeg forstår ha bred partipolitisk støtte.

Det har nemlig ikke alltid vært slik. Det har vært noen her i salen som har hatt til dels meget stor forståelse for Putin, at det var helt i orden å angripe og annektere Krim, og at sanksjonene også skulle opphøre. Nå ser jeg at de samme representantene fremhever det som et særlig ankepunkt mot regjeringen at det gjaldt et land som det er sanksjoner mot, så verden beveger seg i hvert fall når det gjelder problemforståelsen.

Dertil er det verdt å notere seg at det komiteen nå har hatt til behandling, er muntlige redegjørelser i denne salen, og innleggene fra justis- og beredskapsministeren og forsvarsministeren er også blitt godt mottatt. Ingen har kritisert kvaliteten i de fakta som er frembrakt av embetsverk og samarbeidende sikkerhetsetater. Ingen har trukket i tvil rettsanvendelsen for en ganske inngripende forvaltningsavgjørelse ved å bruke den nye sikkerhetsloven § 2-5 for første gang.

Så viser det seg at kritikken bygger på forståelsen av ett eneste punkt, nemlig en påstand om at saken ble oppdaget ved en tilfeldighet. Det er fastholdelsen av dette arkimediske punkt som fører til den voldsomme beskrivelsen av svikt i rutiner og systemer, men når man går kritikerne nærmere på klingen, kan de ikke helt vise til hva det er. Og det som er så forunderlig når man leser utskriften fra høringen, er at de underliggende sikkerhetsetatene – som jo ikke er en del av regjeringen, men som grep fatt i dette allerede i desember, dagen etter at dette ble meldt til Utenriksdepartementet – selv har sagt at de fikk melding om saken i desember og begynte umiddelbart saksbehandlingen, tre underliggende etater som driver med sikkerhet: Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og NSM. De har underveis produsert ni rapporter, og de fleste av disse har vært gradert. Alt peker jo frem mot Regjeringens sikkerhetsutvalg, som da må gjøre seg opp en mening om dette. Disse sakene starter nettopp på etterretningstjenestenivå. De starter ikke i regjeringen, for våre etater er, som annen forvaltning, bundet av loven, den loven som Stortinget burde kjenne til, for den ble til i vår periode. Sikkerhetsloven, tidligere, hadde ingen bestemmelse som § 2-5, som alle nå hyller og er begeistret for, som kunne stanse en transaksjon som denne.

Når det da var snakk om departementenes vurdering av dette, var det ofte med henvisning til listeføring for de alminnelige overdragelser av selskaper, mens vi vet at § 2-5 er av Stortinget selv forutsatt å bare brukes som en ventilbestemmelse når det er spesielle forhold. Det er derfor det er gitt så vid beskrivelse av hva den kan inneholde av aktiviteter. Det er ikke nevnt selskapsoverdragelser spesielt, men det er en oppfangingsbestemmelse.

Jeg mener altså at kritikken fra opposisjonen bygger på en feiloppfatning av hva som trigget saken, og jeg synes det er underlig at man sitter og hører disse tjenestene forklare, og så kommenterer man ikke engang de opplysningene man har fått i høring. Jeg kommer tilbake til det i et annet innlegg, for jeg skulle kanskje ha bedt om 10 minutter.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [09:26:56]: Et av politikkens minst sjarmerende trekk er at den sittende regjering aldri kan innrømme en feil, som om den er fullstendig ufeilbarlig og enhver tanke allerede er tenkt, og at opposisjonen, uansett hvor på den politiske skalaen den kommer fra, er feilaktig, basert på uvitenhet eller populisme. Skulle det bli et regjeringsskifte til høsten, vil vi oppleve nøyaktig det samme fra første dag. Det er forstemmende og fordummende.

I denne saken er det imidlertid ingen tvil: Regjeringen hadde ikke kontroll, den visste ikke hvilket ben den stod på, og alle pekte på hverandre. Konsekvensen var at nasjonal sikkerhet ikke ble ivaretatt. Opposisjonen og Bergens Tidende fikk stanset et salg av avansert motorteknologi til en russisk bedrift kontrollert av russiske oligarker. Det er dokumentert, og det er det ingen tvil om.

Det viktigste med denne saken er selvsagt at salget faktisk ble stanset. Der er jeg enig med min kollega Tetzschner. Samtidig burde det være en lærdom for enhver regjering at det viktigste er ikke i seg selv å forsvare egen handlemåte, men å gjøre systemet bedre, slik at det ikke skjer igjen.

Denne konklusjonen som flertallet har kommet til, kunne vært unødvendig om regjeringen umiddelbart hadde sagt at den hadde gjort en feil, men det er altså for ydmykende for denne regjeringen. Den klarer ikke å innrømme feil. Derfor sitter også posisjonen i stortingssalen her og forsvarer noe som er helt umulig å forsvare. Da har ikke flertallet noe annet valg enn å vedta en sterk kritikk av regjeringens håndtering av saken. Noe annet ville vært å forsømme vårt ansvar som vaktbikkje overfor den utøvende makt.

Jeg vil nevne noen forhold – tolv forhold, for å være presis:

Statsministeren fikk først vite om saken da hun leste om den i Bergens Tidende 4. februar, det etter at regjeringen hadde visst om saken i mer enn to måneder uten å foreta seg noe som indikerte at de forstod alvoret. Rolls-Royce bekreftet overfor regjeringen den 12. april at både transaksjonsprosessen og kunnskapsoverføring til TMH var midlertidig stanset. Det betyr at kunnskapsoverføringen pågikk i tre måneder etter at regjeringen var blitt varslet om det potensielle salget.

Til tross for dette tydelige budskapet fra Rolls-Royce fortsetter regjeringen å påstå at ingen sikkerhetsgradert informasjon ble delt med TMH, altså at «due diligence» – som hadde pågått i flere måneder – hadde dreid seg om alt annet enn teknologi helt frem til 12. april. Det er helt umulig. Det fungerer ikke på den måten. Rolls-Royce har selv innrømmet at de delte teknologi og informasjon med TMH helt frem til 12. april. Det kommer ikke fra regjeringen, det kommer fra Rolls-Royce, og så satte de på pause.

Det finnes ingen felles forståelse av hva nasjonal sikkerhet betyr i praksis, hva som ligger i selve begrepene sikkerhet og nasjonal sikkerhet. Det er det flertallet i Stortinget ønsker å få klarhet i. Vi ønsker å få klarhet i hva sikkerhet er, og hvordan sikkerhet defineres.

For egen del informerte jeg forsvarsministeren under hånden 10. februar, uten at noen tok affære – igjen fordi regjeringen ikke visste hvordan den skulle agere, i hvert fall ikke forsvarsministeren. Når forsvarsministeren får informasjon under hånden, slik at man kan stanse salget, slik at forsvarsministeren ikke trenger å bli ydmyket, sånn som en gjør i salen her, så mumler man tilbake og sier at jo da, regjeringen er klar over dette, og så går det altså to måneder før man faktisk gjør noe, rett og slett fordi opposisjonen på Stortinget ikke vet alt. Nettopp derfor. Men noen ganger vet vi faktisk mer enn regjeringen, og i denne sammenhengen visste i hvert fall jeg mer enn regjeringen, av flere ulike kilder.

Sjef for etterretningen understreket under høringen at de utarbeidet en rapport allerede 18. januar til Justisdepartementet, som ikke satte på pauseknappen, men ba om en mer fyldig rapport. Hvis man får en rapport på den måten til Justisdepartementet, kan man ikke levere den tilbake og si: Kan dere gi oss litt mer informasjon? Da må man sette på pauseknappen og så be om mer informasjon. Det ble ikke gjort.

Regjeringspartiene viser i innstillingen til en uttalelse fra statsministeren:

«Ja, regjeringen har kontroll på saken. Derfor har den blitt en god …» – og så er det uklart hva hun sier, prikk-prikk-prikk, står det i referatet – «Men man burde ha reagert på et tidligere tidspunkt.»

Hvem er «man» i dette tilfellet?

Og videre:

«Det ville nok vært en sak uavhengig av dette» – hva er «dette»? – «for det er flere punkter hvor denne informasjonen ville kommet inn.»

Hvilke punkter?

Og: «som E-sjefen har sagt tidligere i høringen i dag, et eget oppfølgingsspor knyttet til eksportkontrollsaker, og det var en oppfattelse at denne saken ville kommet i løpet av få dager etterpå.»

Hvilken oppfattelse? Dette er altså referat fra høringen. Hvilken oppfattelse? Hva er disse begrepene? Det er fullstendig uklart. Da blir man en slags teflon-statsminister, som kan si en hel masse ting uten at man går ned konkret og peker på det. Jeg vil gjerne vite hva alle disse ordene betyr. Det er kryptisk, omtrentlig og helt uten mening.

Forsvarsministeren hadde flåsete kommentarer på flere tidspunkt om motorer som Volkswagen pickup-truck, men kom plutselig på andre tanker noen få dager senere, da er det avansert motorteknologi. Da er det greit kanskje å være litt rolig første gangen, før man får lite grann mer informasjon, og så se at dette er alvorlig og motorteknologi.

Statssekretæren i NFD uttalte seg på tvers av sin egen statsråd. Det er rimelig spesielt. Poenget om børskurser som posisjonspartiene har i merknadene, er helt, helt meningsløst. Når Rolls-Royce får muligheten til å selge en bedrift, går det et varsel til børsen i Storbritannia, men det er klart det er med forbehold om at man faktisk får gjennomført salget. Så kan man si at regjeringens ulike synspunkter underveis gjorde at man kanskje forsto at salget faktisk ville bli gjennomført.

Regjeringspartiene konkluderer:

«Disse medlemmer understreker at statsministeren her ikke refererer til at regjeringen burde ha reagert på et tidligere tidspunkt, men at saksbehandlingen i departementene burde ha begynt på et tidligere tidspunkt.»

Regjeringen burde ikke begynt tidligere, men de som jobber i departementene, burde ha begynt tidligere. Jeg trodde faktisk at de som jobber i departementene, jobber for regjeringen, og at regjeringen er øverste ansvarlig, men ifølge referatene er det altså ikke sånn.

Statsministeren uttalte i høringen at man kan tenke seg en løsning der avslag på eksportlisens de siste fem årene rutinemessig skal underlegges en vurdering av sikkerhetsloven § 10, noe som vil fange opp en mulig omgåelse av eksportregelverket på en bedre måte. Nei, det vil det ikke. Det vil ikke det, for det finnes krysseierskap over hele fjøla i forsvarsindustrien – også for vennligsinnede nasjoner. De aller fleste er vennligsinnede nasjoner. Dette var et unntakstilfelle. Det er sånn forsvarsindustrien fungerer i dag. Det er ikke noe galt i det, men det er fordi disse landene kan samarbeide også om forsvaret av hverandres land, gjerne gjennom NATO eller i Europa.

Så kommer utvekslingen på Messenger mellom en fagdirektør i UD og motparten i Rolls-Royce. Denne kommunikasjonen ble altså gitt på et lavere nivå, uten at utenriksministeren var klar over det. Det er ikke gått inn i hva som faktisk blir sagt. Den 11. desember sies det fra UD, og jeg skal lese det opp:

«Hi! Og course the last years were not wasted – I believe that (saksbehandler UD) really loved his RR time. And I definately know that he has the greatest admiration for you. And misses you. Pls get in touch about the issue at any time. Looking forward to seeing you too as soon as circumstances allow for it. Take care. Love, (initialer J)»

Med andre ord: Her har det vært en person som har jobbet i Rolls-Royce i forkant. Hvorfor har man ikke gått inn og sett på det? Det er ganske alvorlig, for det snakkes om en fagdirektør og en utveksling, men hva som faktisk blir sagt i denne utvekslingen, er ikke blitt sett på, og dette ble sagt 11. desember. Her er det veldig mye som regjeringen har gjort feil, og som den ikke har kontroll på. Man har kommet i etterkant.

Den kritikken opposisjonen viser her, burde regjeringen være ydmyke nok til å akseptere og si at nei, vi koordinerte ikke riktig, vi visste ikke hvilket ben vi stod på, det kom til feil kilde, vi visste ikke nok om dette. Justisministeren gjorde kanskje det beste inntrykket her, men forsvarsministeren, utenriksministeren og statsministeren gjorde en slett innsats i høringen. Det går det an å si når en sitter i Stortinget: Det var en slett innsats, og det var en teflon-statsminister som ikke sa sannheten, eller som brukte ord som kunne misforstås, hele veien.

Audun Lysbakken (SV) [09:36:36]: Å arbeide med denne saken har vært en spesiell opplevelse. En regjering som har uttalt at de har sikkerhet og beredskap som viktigste sak, har vist seg å svikte når det gjelder oppfølging av løfter som går helt inn i kjernen av nettopp den problemstillingen. Håndteringen av Bergen Engines-saken har vært preget av en slående mangel på koordinering samt forvirrende og til tider – i praksis i hvert fall – misvisende kommunikasjon til offentligheten og delvis til Stortinget. Vi har sett at det systemet som er blitt bygget opp for å motvirke strategiske oppkjøp, ikke er godt nok. At oppkjøpet av Bergen Engines kom på dagsordenen til regjeringen – og dette er et kjernepunkt – ser ikke ut til å ha vært regjeringens egen fortjeneste. Det framstår i stedet som tilfeldig. Det er en alvorlig systemsvikt som gjør at det i dag synes klart at risikoen for rett og slett ikke å oppdage det, og dermed ikke kunne handle i tide for å ivareta viktige nasjonale sikkerhetshensyn, i aller høyeste grad var til stede.

Det skjer altså i en situasjon der uønskede utenlandske oppkjøp i flere år har blitt løftet fram av sikkerhetstjenestene som en stadig mer aktuell trussel. Ingen kan si at de ikke var veldig klar over den problemstillingen. Derfor er den skarpe kritikken som i dag kommer fra flertallet på Stortinget, i høyeste grad berettiget. Den kommer mot regjeringen som helhet fordi ansvaret for å forvalte nasjonal sikkerhet ligger hos regjeringen som helhet. Det er alvorlig for regjeringen, det er alvorlig for statsministeren, som hadde nettopp dette, bedre beredskap og bedre koordinering av beredskapsarbeidet, som fanesak da hun ble statsminister.

Så mener jeg at Stortinget skal – og det har vi gjort – legge vekt på at regjeringen i hvert fall et stykke på vei erkjenner feil. Det gjør en riktignok med ord som at det er rom for forbedring og muligheter for læring og sånt. Jeg ville ikke valgt de ordene. Jeg ville i stedet valgt de ordene som flertallet har brukt, og som jeg mener det er grunnlag for. Men jeg håper at selv om det er litt vanskelig for regjeringspartiene og regjeringen helt å erkjenne fullt ut alvoret i saken, håper jeg at det som sies om erkjennelse, forbedring og læring, faktisk vil føre til reelle prosesser. Det er jo i tillit til det at Stortinget ikke går enda lenger i det vedtaket vi gjør i dag.

Stortinget har klare forventninger til oppfølgingen og tar kontroll over den oppfølgingen. Det gjelder både de detaljerte bestillingene vi har av intern gjennomgang i departementene av rutiner, og det offentlige utvalgsarbeidet som Stortinget med dette bestiller, som må se på både hva som må gjøres for at denne typen manglende koordinering og tilfeldighet ikke oppstår igjen, og også på om det er nødvendig å gjøre ytterligere endringer i sikkerhetsloven. Et sentralt spørsmål der er hvorfor Bergen Engines ikke var listeført i utgangspunktet, f.eks. Vi har fortsatt behov for – og det kan vi komme tilbake til i replikkordskiftet – klarhet i noen spørsmål som regjeringen ikke har besvart tydelig ennå, f.eks. når spørsmålet om teknologioverføring ble det sentrale i denne saken, når spørsmålet om lokasjon kom på dagsordenen. Det er viktig først og fremst for ytterligere å kunne komme til bunns i hva som har sviktet.

Til slutt har jeg lyst til å si noe kort om framtiden til Bergen Engines. Det er en svært viktig industribedrift, det er viktige industriarbeidsplasser, det er en viktig del av utviklingen av framtidsrettet norsk teknologi. Når regjeringen har sovet i timen i denne saken, har de også skapt problemer for bedriften og for arbeidsplassene. Derfor er det viktig også å understreke at vi vil holde regjeringen ansvarlig for det i oppfølgingen, og vi mener regjeringen må handle for å ta vare på arbeidsplassene og sørge for at Bergen Engines også for framtiden har en langsiktig forpliktet industriell eier.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [09:42:09]: Norges posisjon og beliggenhet ved en stor og sterk nabo gjør at vi må ha en klar og forutsigbar sikkerhetspolitikk fra regjeringens side.

Forsvaret er satt til å ivareta våre grenser, vårt territorium og våre nasjonale verdier. I tillegg er Norge avhengig av å ha et godt og tillitsfullt forhold til våre sterkere allierte i NATO. I dette må Norge opptre som en pålitelig aktør med store krav til forvaltningen av fellesskapet og samarbeidet. Vi må bevare et godt og åpent forhold til våre allierte og ha standarder som skaper tillit, forutsigbarhet og samhold.

I dette arbeidet inngår etterretning og utveksling av informasjon. Denne saken var oppe i dag i et eksempel som selvfølgelig må ses i en stor sammenheng fordi det berører flere sider. Saken om et eventuelt kjøp av det norskregistrerte selskapet Bergen Engines AS fra Rolls-Royce til TMH International AG er – antagelig uansett politisk ståsted – et eksempel på at vårt sikkerhetsnett og politiske system imøtekommer folkets krav om sikkerhet og trygg forvaltning.

Hendelsen ble tidlig fanget opp i desember og januar. Den ble rapportert og undersøkt internt og gradert. Det involverte flere departementer og etater og var selvfølgelig en utfordring og en test på flere måter. Men regjeringen stoppet salget, og en uheldig trussel mot vårt land og våre allierte sikkerhetspolitiske interesser ble stanset. Det er alle glade for, selv om det var divergerende syn underveis i prosessen.

At opposisjonen hadde behov for høring med fem statsråder, PST, Etterretningstjenesten og NSM etter forslag fra Senterpartiet – selv etter redegjørelse i Stortinget og gradert møte i den utvidede forsvarskomiteen, fortalte meg at alt er mulig i en valgkamp bare en skyver tilstrekkelig tvil og mistillit foran seg – kanskje like mye for å få publisitet som for å få opplyst saken. Tilleggsopplysningene som kom fram i ekstrarunden, verken påførte eller tilførte grunnlaget for saken noe nyttig mer. Og alle er fornøyd med regjeringens kloke avgjørelse.

Men om ikke annet fikk vi prøve ut sikkerhetslovens funksjonalitet, og flere departementer og etater gjorde en jobb med å belyse og handle etter lovens intensjoner. Flere av statsrådene i høringen sa at det var læringspunkter. Ja, det er bra.

Bergen Engines AS er produsent og leverandør av bl.a. motorer og generatorer til både sivil og militær sektor i Norge og flere allierte land, herunder USA. Det var viktig å stanse salget, for Bergen Engines har teknologi og kompetanse som ville hatt stor militær strategisk betydning for Russlands kapabiliteter, noe som dermed klart ville ha vært i strid med både norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

Russland har hatt utfordringer med å få tilgang til denne utstyrsproduksjonen siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014. Det planlagte oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller våre restriktive tiltak for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi som har stor militærstrategisk betydning for Russland. I tillegg ville et salg ført til at en stor eiendom strategisk plassert nær innseilingen til Bergen med betydelige forsvarsinstallasjoner hadde inngått i handelen og dermed kunnet svekke Forsvarets og landets sikkerhet.

Det er selvsagt betryggende at vi ved en grundig politisk behandling blir kjent med alle forhold rundt saken. Saken viste oss at vi har et lojalt og godt embetsverk og demokrati, der vi nå er blitt kjent med alle forhold i saken. Det har betydning for allmenn trygghetsfølelse og nasjonal sikkerhet. Saken har avdekket læringspunkter, og heldigvis har vi få slike hendelser.

Det er all grunn til å tro at denne saken blir fulgt nøye fra både alliert og russisk side. Og det er faktisk bred politisk konsensus om at avgjørelsen var rett, helt fra starten av, selv om den ble etterfulgt av solide parlamentariske øvelser.

Avgjørelsen er i tråd med vårt allierte samarbeid med NATO. Avgjørelsen har samtidig en transparent politisk side som blir avgjort i et vennlig demokrati, og det i seg selv gir en tydelig melding til vårt naboland Russland, noe som ikke gir grunnlag for ubalanse.

Bjørnar Moxnes (R) [09:47:09]: Dette var egentlig en ganske enkel sak. Oligarker fra Russland med nære bånd til Putin ville kjøpe opp Bergen Engines og med det ta over industri som vi trenger i Norge, noe som også kunne gjort at viktig informasjon som var sensitiv og berørte Norges sikkerhet, kunne havnet i Kreml.

I desember ble regjeringen varslet om oppkjøpet. De kunne enkelt og greit løst saken ved å sette ned foten for oppkjøpet og sikre fortsatt drift av Bergen Engines, i tråd med landets sikkerhetsinteresser. Men siden både forsvarsministeren og andre hadde sovnet på post, rullet og gikk oppkjøpet i uker og måneder til tonen av ulike statsråders forsikringer om at Norge ikke ville bruke sikkerhetsloven og gripe inn. Dermed ble denne saken likevel en trussel, både mot rikets sikkerhet og mot viktige arbeidsplasser ved Bergen Engines og det unike kompetansemiljøet som disse ansatte representerer.

Rødt er enig med komitéflertallet, som sier at det er sterkt kritikkverdig og svært alvorlig at regjeringen ikke har hatt gode nok rutiner når det gjelder sikkerhetsarbeid, og når det gjelder utenlandske oppkjøp som kan true nasjonale sikkerhetsinteresser, og at det også er gitt mangelfull informasjon til Stortinget om regjeringens håndtering av Bergen Engines-saken.

I saker som omhandler forsvar, sikkerhet og utenrikspolitikk, ser vi at Stortinget stanger stadig oftere i regjeringens uforsvarlige hemmelighold, som misbrukes – ikke for å verne om Norges sikkerhet, men for å slippe unna ansvar og åpen kritikk. I denne saken har regjeringen, frivillig eller ufrivillig, i tillegg spunnet et nett av forvirrende feilinformasjon og selvmotsigelser fra ulike departementer, som istedenfor å gi klare svar, peker på hverandre. Én statsråd gir ett svar, for så å bli motsagt av en annen, eller som tilfellet var med Frank Bakke Jensen: Den 23. februar sammenliknet han teknologien som russerne ville kjøpe, med en Volkswagen pickup og mer enn antydet at et russisk oppkjøp var uproblematisk. To dager senere sa han det motsatte, at dette handlet om høyteknologi for kompliserte fartøy som måtte vurderes grundig, og til slutt ble sikkerhetsloven nødvendig å bruke likevel.

Det er naturligvis, som komitéflertallet konkluderer med, svært alvorlig at regjeringen har gitt mangelfull informasjon til Stortinget, til offentligheten og til involverte aktører, men det er et mønster at denne regjeringen enten feilinformerer eller misbruker adgangen til hemmelighold, særlig når det gjelder saker som dreier seg om forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk. Det er ille nok at det tok tre måneder å komme fram til at Bergen Engines ikke skulle selges til russiske oligarker – her har regjeringen spilt russisk rulett med norsk sikkerhet og med arbeidsplassene i Bergen Engines og kompetansen de sitter på.

Rødt har en politikk for å rette opp i dette, og vi støtter forslagene fra flertallet. En uavhengig gjennomgang av regjeringens anvendelse av sikkerhetsloven ved oppkjøp er helt nødvendig. I tillegg foreslår vi at Stortinget gir regjeringen en klar marsjordre om å ta nødvendige grep for å sikre arbeidsplassene og kompetansemiljøet ved Bergen Engines, f.eks. ved å bruke statens eiermakt i Kongsberg Gruppen eller på annet vis for å ivareta Norges sikkerhet. Sist, men ikke minst: Ukontrollert bruk av private kontraktører, leverandører og underleverandører i forsvarssektoren går ut over norsk sikkerhet. Nå må regjeringen lytte til Forsvarets ansatte og tillitsvalgte, som advarer mot dette, og sette en stopper for snikprivatiseringen av Forsvaret før vi får en ny Bergen Engines-sak med kanskje enda verre resultat i fanget.

Med det tar jeg opp Rødts forslag i saken.

Statsråd Frank Bakke-Jensen [09:51:44]: Jeg har med stor interesse lest innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om planlagt salg av Bergen Engines. Det er skapt et inntrykk av at regjeringen ikke tar nasjonal sikkerhet på alvor, at behandlingen har tatt for lang tid, og at regjeringen ikke overholder sin informasjonsplikt overfor Stortinget. Det vil jeg avkrefte. Jeg mener at denne saken viser at regjeringen tar nasjonal sikkerhet på alvor. Salget av Bergen Engines ble stanset – ved bruk av sikkerhetsloven – fordi det ble vurdert som nødvendig for ivaretakelse av nasjonal sikkerhet.

For å ta en så inngripende avgjørelse måtte vi ha en grundig og god prosess og begrunnelse. Dette er første gang regjeringen har stanset et oppkjøp med hjemmel i sikkerhetsloven § 2-5. Vi har nå gått opp løypa for denne typen saker, og det er derfor mulig at neste gang vil kunne behandles raskere. Det er allikevel ikke noe jeg kan garantere. Vi vet ikke hvordan den neste saken ser ut, vi vet heller ikke hvordan den neste saken vil treffe oss, og grunnen til det er at strategisk oppkjøp i sin natur er veldig kompleks. Derfor er det sånn at både tjenestene og departementene må få tilstrekkelig tid til å gjøre forsvarlige og grundige vurderinger før en avgjørelse fattes.

Så til det med informasjonsplikt: Jeg tar min informasjonsplikt overfor Stortinget på største alvor. Det gjorde jeg også da jeg svarte representantene Christensen og Enger Mehl på deres spørsmål i februar. Jeg oppfattet at mine svar ble oppfattet feil, og presiserte derfor at vi vurderte alle virkemidler i sikkerhetsloven, i mitt svar til representanten Christensen fire dager senere. Jeg mener at opplysningsplikten her står helt sentralt, men det er også i denne typen saker et dilemma om en skal dele løpende og til dels høyt gradert informasjon i en sak der regjeringen ennå ikke har fattet en beslutning. Det var også tilfellet i denne saken. Derfor ber jeg om forståelse for at ikke all informasjon kunne deles åpent.

Så er jeg fornøyd med at Stortinget konkluderer likt med regjeringen. Dette var en sak der vi måtte gjøre et vedtak om stopp av salget. Jeg registrerer at ingen er uenig i at det vedtaket må begrunnes godt for at det skal stå seg, av mange hensyn, og jeg registrerer at det er et samlet storting som er enig i at denne typen saker er kompleks og viktig for nasjonal sikkerhet.

Statsråd Monica Mæland [10:08:03]: I innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen om det planlagte salget av Bergen Engines skapes det et inntrykk av at regjeringen ikke tar nasjonal sikkerhet på alvor. Det mener jeg selvsagt ikke er riktig, og jeg kan forsikre om at regjeringen tar sikkerhetsarbeidet på det største alvor. Implementering av sikkerhetsloven pågår nå for fullt, og departementene arbeider med dette innenfor sine ansvarsområder ut fra en felles overordnet framdriftsplan som Justis- og beredskapsdepartementet koordinerer. En oversikt over såkalte listeførte virksomheter, som Stortinget etterlyser, vil nettopp framkomme som et resultat av dette arbeidet. I løpet av 2021 skal alle departementene ha meldt inn til NSM sine grunnleggende nasjonale funksjoner, virksomheter av avgjørende og vesentlig betydning for disse funksjonene og avhengigheter til andre for at funksjonene skal være ivaretatt.

Beslutningen som ble tatt om å stanse salget, var riktig. Det å bruke sikkerhetsloven i en helt legitim kommersiell transaksjon mellom to private utenlandske virksomheter er på den annen side også veldig inngripende. Da må vi ha en grundig og god begrunnelse. Det er ikke slik at det er mediene som har drevet fram saken og knyttet den opp mot det nasjonale sikkerhetsperspektivet. Regjeringen brukte nok tid, og forsvarlig tid, til å vurdere hele sakskomplekset i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv fra midten av januar og til salget ble stanset gjennom en beslutning i statsråd 26. mars.

Som det ble sagt i både redegjørelsen og høringen, har regjeringen identifisert flere læringspunkt i saken, og for ordens skyld, jeg brukte ordene «og jeg tar kritikk» både i redegjørelsen og under høringen i komiteen. Disse læringspunktene jobbes det nå aktivt med å implementere. Vi vil selvsagt komme tilbake til Stortinget på egnet måte med svar på det Stortinget ber om i innstillingen.

Samtidig har regjeringen omtalt i stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet at vi arbeider systematisk for å møte de utfordringer som kan følge av nettopp utenlandske investeringer. Det dreier seg om regelverksarbeid, forbedring av oversikter og statistikker og internasjonalt samarbeid. Vi har tatt konkrete og viktige grep. Blant annet er NSM pekt ut som det nasjonale kontaktpunktet for screening av utenlandsinvesteringer.

Norge ligger altså ikke tilbake for andre lands arbeid på dette området og samarbeider aktivt både med EU og utvalgte andre land i implementeringsarbeidet.

Anniken Huitfeldt (A) [10:24:33] (komiteens leder): Første gang statsministeren ble spurt om denne saken i Stortinget, sa hun at regjeringa var ganske ydmyk overfor behovet for å se på koordinering og prosess.

Det mener jeg var en viktig erkjennelse, for Bergen Engines-saken avdekker regjeringas manglende evne til samordning av arbeidet for å ivareta nasjonens sikkerhet. Derfor mener jeg at høringen var riktig, fordi jeg tror at det var en forutsetning for at Mæland nå sier at hun tar tak i denne saken.

Jeg må si jeg er veldig overrasket over Kristelig Folkepartis innlegg i denne salen, hvor en nærmest sier at denne høringen var unødvendig. Jeg tror åpenhet er en forutsetning for å rydde opp i denne typen saker.

Det er viktig med styring, samordning og koordinering, og det har vært en av de viktigste sakene for Høyre, har de sagt. Men denne saken viser at dette arbeidet ikke er på plass. Det er ganske mye igjen å gjøre.

Denne saken handlet om å trekke i nødbremsen i sikkerhetsloven, § 2-5, fordi salget etter regjeringens egne utsagn «ville hatt stor militær strategisk betydning» og «være i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser».

For å unngå å bruke denne nødbremsen og ta saken helt til Kongen i statsråd, og for å skape forutsigbarhet for næringslivet, må alle statsråder gjøre jobben sin med å listeføre hvilke selskaper og andre virksomheter som skal være helt eller delvis omfattet av sikkerhetslovens bestemmelser, f.eks. eierskapskontroll.

Denne listeføringen er tydelig omtalt i sikkerhetsloven § 2-1. Unnskyldningen om at sikkerhetsloven er fra 2018 og ny, fungerer rett og slett ikke, for sikkerhetsloven av 1998 hadde også dette kravet til listeføring, så dette er ikke noe nytt.

Det kommer også fram i høringen at regjeringa ikke ønsket å listeføre for mange selskaper, fordi det ville kunne føre til at færre selskaper ville levere anbud til Forsvaret. Statsministeren var opptatt av at «nye meldeplikter ikke blir et disincentiv til å eksportere eller levere til Forsvaret».

Man vil altså unngå å listeføre for mange selskaper. Det er forståelig. Men det er viktig at ønsket om et fritt marked og mer anbud ikke blir styrende for sikkerhetsarbeidet. Her har vi sett endringer de siste årene. Regjeringa foreslo for en del år siden å selge seg ned i Kongsberg Gruppen, fra 50 til 34 pst. Det ville innebære å åpne for utenlandsk majoritetseierskap i en svært viktig forsvarsbedrift. Dette ble heldigvis stanset.

Sikkerhetstjenestene våre – Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste og Nasjonal sikkerhetsmyndighet – advarer nå tydelig om at strategiske investeringer fra fremmede stater påvirker nasjonale sikkerhetsinteresser. Det er viktig. Det var et klart budskap fra de tre sikkerhetstjenestene da de samlet framla sine trusselvurderinger i februar i år, midt under Bergen Engines-saken og et par uker før Høyres statssekretær i Næringsdepartementet uttalte at salget av Bergen Engines var et kommersielt anliggende som regjeringa verken burde eller skulle blande seg inn i.

Så her må vi endre fokus. Vi er i en ny situasjon, som sikkerhetstjenestene våre peker på. Tidligere har det vært mye ideologisk diskusjon om privatisering i Forsvaret mellom bl.a. Arbeiderpartiet og Høyre. Nasjonale sikkerhetsinteresser viser at vi må ta denne saken opp på et høyere nivå, se hva som er i nasjonens interesse, og ikke blande dette med ideologiske skylapper.

Ingjerd Schou (H) [10:28:57]: Mye er allerede sagt i denne saken, og mer blir det sikkert, men det avgjørende og ubestridelige poenget her er at Stortinget er samstemt om at regjeringen har tatt en helt rett beslutning i å stanse oppkjøpet av Bergen Engines, og på bakgrunn av dette mener jeg at opposisjonens kritikk kan virke noe overdrevet.

Sakens kjerne er at regjeringen den 18. mars konkluderte med at den hadde tilstrekkelig informasjon til å beslutte at salget av Bergen Engines til TMH måtte stanses – dette for å unngå at nasjonale sikkerhetsinteresser ble truet. Regjeringen påla derfor Rolls-Royce, gjennom kongelig resolusjon av 26. mars, å stanse salget av Bergen Engines AS til Transmashholding Group. Samme dag påla regjeringen stans i enhver overføring av aksjer, eiendeler, eiendom og industriell eller teknologisk informasjon eller andre rettigheter i Bergen Engines eller selskapets datterselskap til nettopp TMH.

Det er særlig fire forhold som det ifølge regjeringen er lagt vekt på i beslutningen, og som jeg synes det er verdt å dvele ved.

Det første er at teknologien Bergen Engines besitter, og motorene de produserer, ville hatt stor militærstrategisk betydning for Russland og styrket Russlands militære kapabiliteter på en måte som klart ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

Det andre er at selv om Bergen Engines’ produkter og teknologi ikke er omfattet av eksportkontrollistene, har Russland hatt betydelige utfordringer med å få tilgang til motorteknologi siden de vestlige sanksjonene mot landet ble innført i 2014.

Det tredje er at det planlagte oppkjøpet ville kunne medført forsøk på å omgå eksportkontrollregelverket eller Norges restriktive tiltak mot Russland for på en fordekt måte å få tilgang til kunnskap og teknologi av stor militærstrategisk betydning for nettopp Russland.

Eksport av teknologiene og motorene til Russland ville vært i strid med norske og allierte sikkerhetspolitiske interesser.

Regjeringen har tatt selvkritikk hva gjelder kommunikasjonen utad om saken. Det må likevel bemerkes at man ikke kan kommunisere åpent om alle forhold i saker når de ligger til behandling i embetsverket eller regjeringen. Så også i denne saken. Det må også understrekes at en eventuell konklusjon i denne saken på et forhastet grunnlag ville kunne volde skade på nasjonale sikkerhetsinteresser. Derfor har beslutningen tatt noe tid. Det må i såpass komplekse saker som denne gjennomføres grundige vurderinger av alle sakens sider. Disse må holde mål. De må holde mål i rettslige prosesser i etterkant av en eventuell stans av et oppkjøp.

Regjeringen har tydelig signalisert at det kan tas lærdom av og settes i verk konkrete tiltak i saker som gjelder utenlandske oppkjøp av norske bedrifter. For eksempel har regjeringen vektlagt at regelverket må endres slik at det vanskeliggjøres å kjøpe norske selskaper for å omgå eksportregelverket. Med andre ord skal det ikke for andre land være adgang til å kjøpe selskaper som ikke ville fått lisens til å selge militært utstyr til det samme landet.

Videre vil regjeringen, slik jeg har sett og hørt, se på muligheten for at virksomheter som har fått avslag på eksportsøknader de siste fem årene, rutinemessig underlegges vurdering etter sikkerhetslovens bestemmelser i kapittel 10. Et slikt system vil heretter kunne fange opp flere saker om mulige omgåelser av eksportregelverket på en bedre måte.

Regjeringens signaler er her i tråd med den sikkerhetspolitiske utviklingen.

Strategiske oppkjøp blir stadig viktigere for en del land og stormakter i jakten på teknologi og posisjonering. Jeg vil derfor avslutningsvis gi min fulle støtte til at regjeringen tar dette på alvor. Jeg har også sett og hørt at regjeringen tydelig har signalisert nettopp det, og at arbeidet for lengst er i gang.

Michael Tetzschner (H) [10:33:48]: Jeg stiller meg av og til spørsmålet: Hvorfor har vi høringer? Hvorfor er høringen i denne saken viktigere enn ellers? Det er den rett og slett fordi vi skal ha dokumentert fakta. I denne saken foreligger det ikke, som det vanligvis gjør når Stortinget behandler kritiske forvaltningsrapporter, et revisjonsfaglig grunnlag. Det foreligger noen utmerkede redegjørelser som er sendt til komiteen, og deretter har man hatt høringer. I de høringene har våre fremste i de overvåkningstjenestene som er førstelinje i disse sakene, møtt. Uten å vite at de bega seg inn i noe partipolitisk minefelt hvor man har en viss interesse av å vedta verden litt annerledes enn den er – det kan man jo tydeligvis gjøre hvis man har flertall – uttaler E-tjenesten der:

«Den 16. desember i fjor mottok E-tjenesten til informasjon en melding om et mulig salg av et norsk selskap, Bergen Engines. (…) Våre vurderinger fulgte to spor. Det ene var hvilke konsekvenser et eventuelt salg kunne ha for vårt fartøy MS «Marjata». Det andre sporet var hvorvidt et oppkjøp ville bidra til å styrke Russlands evne til militær modernisering.»

Så uttaler PST-sjefen:

«Vi ble også først kjent med saken den 16. desember 2020, og der kan jeg bare kort referere til E-sjefens informasjon om det samme. Vi har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet fem rapporter om det mulige oppkjøpet, og det er henholdsvis 21. januar, 25. februar, 5. mars, 10. mars og 13. mars.»

Det samme fra NSM, som går i samme retning.

Det er noe som er ganske forunderlig. Noen av oss er ganske trent med formell dokumentasjon som fremlegges f.eks. i en rettssal. Da er det vanlig at man kommenterer de bevismidlene som er fremført. Man kan si at man ikke tror på dem, de kan peke i forskjellig retning, men her uttaler E-tjenesten seg i samme retning. Man kommenterer allikevel ikke hvorfor man er disse opplysningene fullstendig overhørig, og fortsetter sin egen mytebygging om at det var et eksternt tips som fikk dette til å svinge. Så hørte vi en representant i dag som til og med påberopte seg selv en slags helterolle langt ute i februar, som en mulig inspirator for å få denne saken i gang. Da hadde allerede E-tjenesten konkludert med det som var det materielle innholdet. Da saken om sikkerhetsloven, vedtatt i dette Stortinget, var oppe, var man opptatt av en rettssikker saksbehandling, og det betød nettopp at man måtte ta den tiden det tok, for å bygge opp til det som ble en kongelig resolusjon som alle er fornøyd med.

Martin Kolberg (A) [10:37:10]: Den kritikken som rettes mot regjeringen i denne saken, bør regjeringen i sin alminnelighet og statsministeren i særdeleshet ta inn over seg, vil jeg si. Jeg slutter meg til dem som ellers i denne debatten har sagt at det ville tjent regjeringen i sin alminnelighet og statsministeren i særdeleshet å si: Dette var rett og slett ikke godt nok. Dette skulle ikke ha skjedd på denne måten. Vi ser at opposisjonen har hatt rett og har rett, og det var derfor vi snudde og brukte sikkerhetsloven og stanset salget. Vi beklager, burde regjeringen sagt.

Med et visst forbehold for justisminister Mæland gjør de altså ikke det. Ikke regjeringspartiene her i salen heller – de presenterer det jeg vil kalle for omgående politisk argumentasjon for å forsøke delvis å dekke over manglende oppmerksomhet om sikkerhetsarbeidet, som saken har avdekket, og selvfølgelig den forvirrende informasjonen som er gitt til Stortinget, og som forsvarsministeren har et særlig ansvar for.

Det er grunn til bare å si veldig tydelig at denne saken er skapt av regjeringen selv. Det er urovekkende å se at det manglende arbeidet med sikkerhetsspørsmål er avdekket fordi det er svikt. Det er regjeringen selv, selvfølgelig, som har stått for dette – også fordi de har gitt Stortinget forvirrende informasjon – og som har bidratt til sakens politiske temperatur.

Så vil jeg si dette, også med bakgrunn i mitt tidligere arbeid i kontroll- og konstitusjonskomiteen: Jeg minnes og minner om statsministerens uttalte kritikk av den tidligere regjeringen om sikkerhetsarbeidet. Alt skulle bli så mye bedre med henne som statsminister. Samordningen skulle komme i fokus og skulle forsterkes. Det er jo det som nettopp er avslørt i denne saken, at samordningen har sviktet, at oppmerksomheten har sviktet. Og det ville tjent denne debatten om statsministeren kom opp og kommenterte akkurat dette.

Dessuten: Det ser rart ut og er uforståelig at regjeringspartiene ikke kan slutte opp om ønsket om en grundig gjennomgang av saken, slik det ble foreslått av opposisjonen.

Audun Lysbakken (SV) [10:40:37]: Det oppstår en litt pussig situasjon, hvor regjeringen ser ut til å være villig til å gå lenger i å ta selvkritikk og erkjenne problemstillingen enn regjeringspartiene på Stortinget er, hvis en skal ta både representanten Toskedals og representanten Tetzschners innlegg på alvor. Men la nå det ligge.

Jeg vil gjerne be næringsministeren om å tegne seg i debatten, for det er en side ved denne saken vi også må innom før vi kan avslutte debatten, og det gjelder framtiden til Bergen Engines. Det er selvfølgelig et stort engasjement i Bergen, og jeg vil si i Industri-Norge, rundt en trygg framtid for denne bedriften. Det er avgjørende å sørge for at det i denne prosessen, hvor regjeringen må ta sin del av ansvaret for at det både har trukket ut i tid og er blitt skapt usikkerhet rundt framtiden til bedriften, også tas en politisk rolle i å skape trygghet.

Det er fremmet et forslag her i dag fra Rødt, som vi mener er for detaljert i å peke på én bestemt løsning. Det viktige for Bergen Engines og de ansatte der er å få en langsiktig, industriell eier, men det er det til gjengjeld – med det bakteppet vi har i denne saken – et politisk ansvar å bidra til.

Jeg vil også vise til at byrådslederen i Bergen har kommet med en klar oppfordring til regjeringen som går i samme retning som det jeg og SV har sagt i flere omganger. Så jeg vil gjerne at næringsministeren tar ordet og sier noe om hva hun og regjeringen gjør knyttet til framtiden for Bergen Engines, for å få bekreftet at regjeringen vil ha et engasjement og ser en rolle for seg selv i å bidra til å trygge arbeidsplassene.

Statsråd Iselin Nybø [10:42:56]: La meg først benytte anledningen til å rette opp i en feil eller en unøyaktighet i innstillingen. Det var en ekstern aktør som tok kontakt med min departementsråd per telefon den 11. januar. I den samtalen framkom ikke noe informasjon, men det ble avtalt et møte to dager senere, den 13. januar, hvor vi fikk denne nevnte informasjonen og tok saken videre – bare så de datoene er oppklart.

Jeg har ved flere anledninger kommentert min statssekretærs uttalelse som stod på trykk i Bergens Tidende, og jeg har erkjent at det har falt uheldig ut. Som jeg tidligere har sagt, var ikke statssekretæren min på det tidspunkt kjent med de undersøkelsene som var igangsatt. Jeg ønsker å presisere for Stortinget at i Nærings- og fiskeridepartementet er det ikke sånn at alle ansatte – heller ikke i politisk ledelse – kjenner til all børssensitiv informasjon eller sikkerhetsklarert informasjon, og sånn vil det også være i framtiden.

Så litt om framtiden til Bergen Engines: Jeg har stor forståelse for den usikkerheten de ansatte i selskapet opplever, og jeg har stor forståelse for at det har samfunnsinteresse, særlig lokalt i Bergen. Vi vet imidlertid ikke konsekvensene denne stansen av salget har for Bergen Engines, ikke for virksomheten som sådan, heller ikke for de ansatte, for dette er et privateid selskap, og det er selskapet selv som må svare for framtiden og hvilke planer de har for Bergen Engines framover.

Jeg har selv hatt to møter med tillitsvalgte ved Bergen Engines. Jeg har hørt på deres bekymringer, og jeg har hørt på deres ambisjoner og tanker for framtiden. Jeg har sagt at min dør er åpen hvis de ønsker flere møter, men samtidig har jeg understreket at akkurat nå er det Rolls-Royce som sitter med kortene.

Mitt embetsverk skal i neste uke ha et møte med Rolls-Royce om Bergen Engines og hvilke muligheter som finnes i tråd med norsk næringspolitikk og eksisterende virkemidler for en eventuell omstilling av virksomheten framover. Jeg vil selvfølgelig også følge det arbeidet tett framover.

Emilie Enger Mehl (Sp) [10:45:51]: Det har vært en stor jobb med denne saken fra mange sider. En viktig jobb har vært å finne ut hva som er de faktiske forholdene, få informasjon. Derfor var høringen viktig.

Jeg opplever at jeg blir nødt til å kommentere de anklagene som representanten Tetzschner kommer med, hvor han, i mine øyne, på en ganske respektløs måte går løs på hele stortingsflertallet, for det var et flertall på Stortinget som besluttet at vi skulle avholde høring. Vi har avholdt høring, noe som en hel komité sto bak. Det er også et flertall på Stortinget som står bak den kritikken Stortinget retter mot regjeringen.

Representanten Tetzschner synes å mene at flertallet ikke forholder seg til det tjenestene sa i høringen, når vi sier at det var et tilfeldig varsel som var årsaken til at sikkerhetsarbeidet kom i gang. Han siterte fra E-sjefens innlegg, hvor E-sjefen sier:

«Den 16. desember i fjor mottok E-tjenesten til informasjon en melding om et mulig salg av et norsk selskap, Bergen Engines.»

Men neste setning er:

«Vurdering av forholdet rundt salget av Bergen Engines til Transmashholding ble gitt som oppdrag fra Forsvarsdepartementet den 14. januar i år.»

Så kan vi gå til det som ble sagt om PST. Der sa representanten Tetzschner at PST-sjefen hadde sagt:

«Vi ble også først kjent med saken den 16. desember 2020, og der kan jeg bare kort referere til E-sjefens informasjon om det samme. Vi har på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet utarbeidet fem rapporter om det mulige oppkjøpet, og det er henholdsvis 21. januar, 25. februar, 5. mars, 10. mars og 13. mars.»

Så er neste setning, som Tetzschner ikke tok opp:

«Den første rapporten kom som et resultat av bestillingen fra Justis- og beredskapsdepartementet den 13. januar.»

Det vil si at før det møtet mellom departementsrådene som kom i stand på grunn av varselet, var det ikke utarbeidet noen rapporter. Det var ikke gitt noe oppdrag om det.

Så ble jeg i replikkvekslingen beskyldt for å spekulere i hva som ville ha skjedd hvis vi ikke hadde hatt dette varselet. Jeg spekulerte ikke, jeg spurte om når regjeringen ville tatt tak i saken. Det er bl.a. på grunn av noe statsminister Erna Solberg sa under høringen, for på spørsmål fra Audun Lysbakken sa statsministeren – med referanse til sikkerhetsvurderingene:

«som jeg også har påpekt, ville det vært tidspunkt hvor dette ville kommet opp uansett.»

Derfor prøvde jeg å spørre om hvilket tidspunkt regjeringen mener at det uansett ville ha kommet opp, noe som per nå ikke er spesielt klart.

Jette F. Christensen (A) [10:49:07]: Jeg har også behov for å svare på noen av de påstandene som er kommet gjennom høringen, og jeg vil fortsette der Emilie Enger Mehl slapp. Nå skal ikke denne oppsummeringen av debatten handle om E-sjef Stensønes’ glitrende innlegg og bare det, men han er god, han får sagt det, og er en bra mann å referere til. Når vi snakker om dette med spekulasjoner, var han den første til å introdusere det begrepet i det hele tatt under behandlingen av denne saken. Han ble, som Enger Mehl påpekte, spurt om dette ville skjedd uansett. Spørsmålet handlet om: Er det sånn at denne saken ville blitt politisk behandlet uansett, er det sånn at man ville gjort noe med dette uten det eksterne varselet? Så svarer E-sjef Stensønes helt eminent noe som er veldig dekkende for det som er det etterlatte inntrykket av situasjonen, han sier: Noen ville sannsynligvis ha plukket det opp, men igjen, det blir spekulasjoner. Det er den spekulasjonen vi står her og snakker om, det er jo det som er hele utryggheten.

Næringsministeren, justisministeren, utenriksministeren og statsministeren har sagt at her er det læringspunkter, vi vil gjøre ting annerledes, vi vil gjøre endringer, ikke minst, og det gjør at stortingsflertalls forslag vil bli behandlet, tatt opp og jobbet med, sånn at en kan få en langsiktig og forsvarlig forvaltning av norsk sikkerhetspolitikk. Det er nødvendig.

Så vil jeg bare knytte en kommentar til det som næringsministeren tar opp. Hun sier at representanten fra Næringsdepartementet ikke var klar over og ikke hadde all informasjon om arbeidet til regjeringen og heller ikke hemmeligstemplet sikkerhetsinfo. Det skjønner jeg også, det er helt i orden. Men alle ansatte i Næringsdepartementet, alle borgere i Norge står fritt til å sette seg inn i og lese den åpne trusselvurderingen til E-tjenesten, den åpne trusselvurderingen til PST og NSM, der det står veldig godt beskrevet hva som er faren med strategiske oppkjøp og investeringer i Norge.

Så vil jeg til slutt si at det er samvittighetsfullt at næringsministeren har møter med Bergen Engines, men de må ta dette som en mulighet til å lage en langsiktig løsning, for hva gjør man når man av sikkerhetsmessige årsaker stopper et salg? Da påhviler det en regjering andre strategiske og politiske løsninger overfor et selskap.

Statsminister Erna Solberg [10:52:38]: La meg bare få kommentere et par punkter.

Regjeringen har sagt at vi har noen tydelige læringspunkter etter denne saken. Det er første gangen vi bruker sikkerhetsloven til å stanse et oppkjøp. Det ville være unaturlig hvis vi ikke hadde læringspunkter etter første gang vi brukte en lov, og det er noen tydelige læringspunkter etter denne.

Det ene er selvfølgelig – som justisministeren også har understreket – at det er behov for å ha et tydelig og klart kontaktpunkt også i Justisdepartementet for å håndtere disse sakene, slik at saker som det ikke er en forhåndsforståelse av, nemlig selskaper som allerede ligger under sikkerhetsloven, og som er listeført, blir fanget opp. Det har vi sagt at vi har forbedringspunkter på. Det tok for lang tid før vi begynte på det arbeidet, og der ser vi at det er mangler ved det arbeidet vi har gjort.

Det er også noen andre viktige læringspunkter. Det er tidsaspektet i slike saker. Jeg hører mange som sier at det tar lang tid. Dette er altså en sak om et selskap som ikke er listeført. Det er en sak der vi trenger å se på teknologien på flere nivåer, forsvarsleveransene deres, den internasjonale situasjonen, spørsmål knyttet til hvilken teknologi som er tilgjengelig, og spørsmål om eierforhold. I selskaper som allerede er kjent, har Stortinget vedtatt at regjeringen skal gjøre dette på 60 dager. I et selskap som vi ikke kjenner, har vi brukt 65 dager første gang vi gjør det, og vi innrømmer at vi har gjort en feil. Vi har ikke brukt lang tid, vi har brukt veldig kort tid på å avklare dette. Det er fordi det er jobbet på høytrykk siden 13. januar.

Ja, det var en ekstern opplysning som gjorde at man fikk satt fullt trykk på det fra 13. januar ved at departementsrådene tok tak i det etter informasjonen som kom om at dette kunne være knyttet til leveranser. Men det er også sånn at 13. januar, som Stortinget er informert om i brev fra meg, var det et oppfølgingsmøte i eksportkontrollutvalget der denne saken sto på dagsordenen, og der tjenestene noterte seg at de kom til å jobbe videre med denne. Sporet det gikk i, var selvfølgelig at det var en tydelig bestilling. Det er ikke sånn at det er uklart om det ville kommet i gang på annen måte. Det har jeg skrevet til Stortinget at det ville, det har E-sjefen også faktisk sagt i den høringen som var, og vi har oppklart de spørsmålene. Så har det vært jobbet med fullt trykk fremover.

Det er noen som mener at statsministeren skal være informert om alt som foregår i alle spor. Det viktigste er faktisk at sporene fungerer, at det fungerer når det er fullt trykk på det. Derfor tok vi kontakt da det kom opp, og hørte om de jobbet med det, og da jobbet de iherdig med å fremme en sak til Regjeringens sikkerhetsutvalg. I disse fasene mener jeg at det har vært riktig å si det.

Hvis jeg også kan få lov til å si noe om oppfølgingen – jeg må kanskje tegne meg til senere?

Statsminister Erna Solberg [10:55:48]: Jeg vil bare si at når det gjelder samfunnssikkerhet, skal vi oppfylle alt dette. Jeg har bare lyst til å understreke én ting. Hvert eneste år gjennomgår vi sikkerhetsnivået i departementene. Stortinget ble også informert om det i budsjettarbeidet i 2017–2018. Det er NSM som gjør det. Så det er ikke sånn at vi ikke gjør en gjennomgang av sikkerhetsarbeidet og kvaliteten og kunnskapen i departementene. Det gjør vi i en årlig revisjon for å være sikre.

Michael Tetzschner (H) [10:56:34]: Jeg vil fastholde som et prinsipp at det er en fordel hvis man skal rette kritikk, at man også tar inn over seg hvordan forvaltningen arbeider. For den har nemlig to kilder. Det er vist til at det har kommet politiske bestillinger fra Forsvarsdepartementet, men sikkerhetstjenesten arbeider hver eneste dag uten bestillinger fra sine fagdepartementer. De arbeider direkte etter sikkerhetsloven som Stortinget har vedtatt, og deres oppdrag er nettopp det å trygge landets interesser. Derfor blir det en spekulasjon. Det uttrykket er brukt av E-tjenesten selv når vedkommende blir foreslått en forklaring av saksordføreren som man må ta avstand fra ved å si at det er spekulativt, fordi den var på radaren likevel – som man også kunne si at et eksternt varsel kunne vært egnet til å få en sak på radaren. Stortinget selv har sagt at av rettssikkerhetshensyn må man ha bevisbyrden for at det er noe som man kan stoppe.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [10:57:55]: Jeg forstår på statsråden og på justisministeren at det ikke er overført teknologi av betydning, og det aksepterer jeg. Men allikevel, da statsministeren sto her oppe, sa hun det hadde vært en rekke møter internt fra januar og frem til saken ble avgjort. Men gikk det noen varsler til Rolls-Royce? Jeg undrer på det. Hun sa at det hadde vært flere møter, og informasjon har vekslet mellom departementer og så videre, det vet vi gjennom høringen også, men ingen varslet Rolls-Royce om dette. Rolls-Royce fortsatte og gjorde «Due Diligence» helt frem til 12. april. Hvordan er det mulig? Det er ikke noen vits i å riste på hodet, forsvarsminister, for det har vi dokumentert, og det har Rolls-Royce selv sagt. Hvordan er det mulig å holde på i tre måneder og la Rolls-Royce fortsette med «Due Diligence» hvis man sitter og vurderer om dette kan være et salg man er nødt til å stoppe? Da burde man gi et varsel, et forhåndsvarsel, og avlede midlertidig med dette. Men det ble ikke gitt noe varsel til Rolls-Royce, de fortsatte prosessen som om dette salget ville skje.

Det er kritikkverdig. Det er fint at man skal gjøre noe med det nå, og fint at ikke noe teknologi av betydning ble gitt til TMH, men det er prinsippet om at dette fortsatte i tre måneder mens regjeringen vurderte den ene veien eller den andre veien.

Jeg må komme tilbake til det jeg siterte fra den utvekslingen som har vært på Instagram mellom fagdirektørene i UD og representanter for Rolls-Royce. Jeg siterte hva som står her: «I belive that» – en saksbehandler – «really loved his Rolls-Royce-time.» Det betyr at en ansatt i UD jobbet i Rolls-Royce. Hvorfor i all verden skulle en ansatt i UD jobbe i Rolls-Royce? Så får man denne nærme kontakten mot eksportdirektøren i Rolls-Royce. Det synes jeg er bekymringsfullt. Hvorfor har ikke noen fulgt opp det sporet, som det er så populært å si? Det synes jeg er ganske alvorlig. Og noen burde spørre: Var det slik at noen jobbet der? Var det noen som tok ansvar for hva slags kontakt de hadde i ettertid? Var det noen som fulgte opp hvem det er vi snakker om her? For navnet er jo slettet fra papirene. Men det står faktisk hva som skjer her, og det har man skriftlig, så det kan man ikke riste på hodet for. Men man burde kanskje følge det opp.

Jeg oppfordrer regjeringen nå, først og fremst utenriksministeren: Ta tak i dette! Hvem var det som jobbet hos Rolls-Royce? Hvilke kontakter foregår, disse kjærlighetserklæringene som kom tidligere i denne utvekslingen?

Jette F. Christensen (A) [11:00:49]: En kort merknad om to ting: Det ene er dette med tidsaspektet. Problemet med tiden er ikke nødvendigvis tiden fra januar til konklusjon. Det synes jeg er en helt rimelig bruk av tid. Problemet med tiden er fra desember til januar.

Så det andre jeg ønsker å knytte noen ord til. Representanten Tetzschner diskuterer hvordan EOS-tjenestene jobber med dette. De jobber veldig bra og samvittighetsfullt hele tiden, det er helt riktig, men det som har vært vår bekymring, og som er viktig å ha med seg i denne analysen, er at det er forskjell på EOS-tjenestenes rapporter, arbeid og vurderinger og politisk handling. Det er to helt forskjellige ting, og det er også viktig å ha med seg hvis man skal være så ryddig som Michael Tetzschner etterspør oss andre om å være.

Statsråd Monica Mæland [11:02:01]: Jeg har bare veldig kort behov for å oppklare noe som jeg tror må være en misforståelse. Det er ikke slik at Rolls-Royce overhodet ikke ble varslet om den prosessen som var satt i gang, i den forstand at tjenestene jo fra 13. januar undersøkte saken og da var i kontakt med Bergen Engines, som er eid av Rolls-Royce. Så de var jo klar over at det pågikk et arbeid, og at det ble jobbet med dette.

Regjeringen meddelte Rolls-Royce en pause 18. mars. Da stoppet all kontakt mellom kjøper og selger, og det fikk vi skriftlig bekreftet fra Rolls-Royce. Jeg vet ikke hvor 12. april og tre måneder kommer inn, men vi pauset 18. mars, når vi mente vi hadde godt nok grunnlag for det. Det er jo også en alvorlig beslutning. Senere stoppet vi det, som kjent, men fra da av var det ikke kontakt mellom partene knyttet til «due diligence».

Emilie Enger Mehl (Sp) [11:03:16]: Siden denne saken ble kjent, har det vært en stor utvikling knyttet til ikke bare hva slags informasjon offentligheten og Stortinget har, men også regjeringens holdning til hvorvidt de burde ha gjort ting annerledes, og hvordan de har møtt kritikken som har kommet fra Stortinget helt siden saken ble kjent i media. Vi hadde ikke stått her og diskutert saken etter å ha hatt høring en hel dag med fem statsråder hvis regjeringen hadde tatt saken på alvor med en gang, hvis de hadde reagert når de burde, hvis de hadde snakket sammen, sånn at de hadde vært samordnet i både sikkerhetsarbeidet og kommunikasjonen utad.

Hvis regjeringen uten at Stortinget måtte spørre og grave på alle mulige slags vis, gjennom skriftlige spørsmål, gjennom en kontrollhøring, gjennom spørretimer til ulike statsråder og måtte gjøre alt i vår makt for å få fakta på bordet, på eget initiativ hadde vært mer villige til å dele av hva som hadde skjedd, hadde vi ikke stått i den situasjonen vi er i nå; at Stortingets flertall vedtar den sterkeste kritikken vi kan uten å be regjeringen om å gå av. Jeg synes det er positivt at statsministeren og de andre statsrådene gir uttrykk for noe selvkritikk og at man må se på sikkerhetsarbeidet. Jeg synes det er rimelig negativt at posisjonspartiene på Stortinget bruker mye av tiden sin på å forsøke å betvile hva slags faktagrunnlag denne kritikken kommer på bakgrunn av.

Stortingsflertallet forholder seg til de opplysninger som foreligger i saken. Det mener jeg er vel begrunnet i både innstillingen og debatten. Jeg opplever at representanten Tetzschner, representanten Toskedal og andre representanter for regjeringspartiene burde hatt mer respekt for det og forholdt seg til kritikken og hva vi kan gjøre videre. Det er det som er viktig nå framover. Etter en lang vår med kritikk og mye graving for å finne ut hva som har skjedd, er det viktig nå at statsministeren og de andre statsrådene tar sikkerhetsarbeidet på alvor og faktisk følger opp Stortingets anmodningsvedtak, som ber dem helt konkret om å gå gjennom sikkerhetsrutinene og sikkerhetsloven og sørge for at nasjonen er i trygghet for sånne typer skandaler.