Stortinget - Møte fredag den 28. mai 2021

Dato: 28.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 459 L (2020–2021), jf. Prop. 159 L (2020–2021))

Innhold

Sak nr. 11 [11:35:49]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i straffeloven mv. (deling av krenkende bilder mv.) (Innst. 459 L (2020–2021), jf. Prop. 159 L (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Lene Vågslid (A) [] (leiar i komiteen og ordførar for saka): Takk for samarbeidet om saka. På sjølve kvinnedagen i 2018 vedtok Stortinget å be regjeringa utarbeide eit lovforslag som skulle tydeleggjere at det er ulovleg utan samtykke å dele eller på annan måte offentleggjere bilde av andre som er avslørande, nedverdigande eller av krenkande karakter, og som eksplisitt forbyr hemnporno, og dessutan vurdere behovet for endringar i strafferammene for denne typen lovbrot. Bakgrunnen for det vedtaket var eit representantforslag sett fram av Arbeidarpartiet i 2017, der me ynskte at det eksplisitt skulle gå fram av lovteksten at deling av slike bilde utan samtykke må vere ulovleg.

I 2017 hugsar kanskje mange saka med Nora Mørk, ei sak som viste veldig tydeleg at me har eit hol i lovverket og ei klart for låg straff. I 2017 var me heilt einige om at ein måtte tydeleggjere loven. Me var ikkje heilt einige om auka strafferamme, me blei nedrøysta på det, men me fekk som sagt vedteke at ein skulle vurdere det. No fylgjer ein opp dette vedtaket gjennom eit forslag om nytt straffebod retta mot deling av bilde av krenkande eller openbert privat karakter.

Deling av seksualiserte og andre krenkande bilde utan samtykke utgjer eit stort samfunnsproblem, og det kan få alvorlege og langvarige konsekvensar for dei som blir ramma. Kripos har meldt at mange brukar truslar om å dele bilde som utpressing for å få bilde, seksuelle tenester eller for å hindre ein part i å avslutte eit forhold. Det blir dessverre òg jamleg meldt om personar som er utsette for denne typen kriminalitet.

Formålet med forslaget er å sikre at all urettkomen deling av krenkande bilde er straffbart, og at dette kjem tydeleg til uttrykk i loven. Eg er veldig glad for at forslaget er her, at me er samla om det, og at me får gjort eit slikt vedtak. Det har vore ei veldig viktig sak for Arbeidarpartiet, og også for andre parti, og eg trur det er på tide at me får eit lovverk som er i takt med tida, som tek inn over seg dei nye kriminalitetsformene, og som også sørgjer for ei styrkt rettssikkerheit for dei som er utsette for denne typen kriminalitet.

Peter Frølich (H) []: Stortinget har tidligere vist god evne til å kunne oppdatere regelverket i møte med ny teknologi og nye trender. I dag gjør vi nettopp det, vi finner et svar på en ekstremt skadelig ny trend, nemlig deling av krenkende innhold. Dette er veldig bra av to grunner. Den første grunnen er litt juridisk. Det er nok sånn i dagens lovverk at man kunne ha funnet måter å straffe dem som deler denne typen materiale, men det er en juridisk gråsone. Ja, det kan være injurier, det kan være krenkelser av privatlivets fred osv., men det har vært uklart, og det har nok ført til at mange tilfeller har falt mellom to stoler. I dag får vi en tindrende klar rettslig klargjøring av hvor skapet skal stå, for å si det sånn. Dette er ulovlig, og vi sender et veldig sterkt signal.

Det bringer meg over til punkt nummer to for hvorfor dette er viktig. Det er fordi vi den siste tiden har sett en oppblomstring av deling av f.eks. voldsvideoer hvor personer helt umotivert blir overfalt på gaten eller andre steder, og så filmes det – som en eller annen slags underholdning. Dette må vi slå knallhardt ned på.

Saksordføreren har gjort et godt stykke arbeid. Jeg synes regjeringen fortjener ros for at de har tatt seg tid til å gjøre dette på en grundig og god måte, og jeg ønsker å takke komiteen for et godt samarbeid i saken.

Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) []: Vi har i økende grad sett at unge mobbes og utsettes for sjikane gjennom deling av seksualiserte og krenkende bilder uten samtykke. Barn og unge bruker mobiltelefoner og apper som legger til rette for at dette går enkelt og under foreldrenes kontrollmyndighet. Mange seksualiserte bilder, videoer og voldsinnslag kommer på avveier. Politiet har sett mange saker der ungdom sender nakenbilder til noen de stoler på, og at bildet spres videre og blir en stor påkjenning for dem som opplever dette. Kripos har meldt at mange bruker trusler om å dele bilder som utpressing for seksuelle tjenester eller for å hindre at man avslutter et forhold. Med dagens endring i straffeloven blir det ettertrykkelig slått fast at slik deling er forbudt og i tillegg straffbart. Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med det.

Kristelig Folkeparti er bekymret for seksualiseringen og kroppspresset barn og unge utsettes for gjennom sosiale medier og samfunnet for øvrig. Bak økende seksualisering i samfunnet ligger en kynisk pornobransje med profittmotiv. Barn og ungdom trenger i stedet å få med seg verdien av forpliktende og livslange forhold.

En annen side ved det er at unge gutter og jenter setter ord på fortvilelsen over ikke å passe inn i den kroppsnormen som de møter. Selvbilde og identitet er under forming, og ønsket om å bli akseptert er sterkt. Reklame og innlegg fra influensere framstiller jenter med langt hår og slanke kropper, guttene er veltrente, sunne og barske, og på sosiale medier er forherligelsen av noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser, blitt et problem. Dette kroppspresset og eksponeringen av noen som befinner seg i en sårbar og utsatt situasjon, skaper usikkerhet og utrygghet blant barn og unge.

Psykisk helse blant barn og unge er et hovedfokus for Kristelig Folkeparti i revidert nasjonalbudsjett. Blant annet er det foreslått 150 mill. kr til styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk arbeid og rusarbeid. Dette arbeidet skal øke tilgangen til lavterskelhjelp for psykiske plager og rusproblemer. Ytterligere 30 mill. kr er foreslått for å styrke psykisk helse i skolen. Dette er én side av samme sak. God forebygging er viktig, slik at flere kan unngå å utvikle psykisk lidelse. For å forebygge psykiske plager kan skolehelsetjenesten spille en viktig rolle.

Til slutt: Kristelig Folkeparti er glad for at vi i dag sender et kraftfullt signal ut i landet om at deling av seksualiserte og andre krenkende bilder og videoer uten samtykke er forbudt og straffbart.

Så må vi alle være forbilder og samtalepartnere for barn og unge, slik at den negative utviklingen vi har sett, kan bli snudd.

Statsråd Monica Mæland []: Deling av intime og andre krenkende bilder uten samtykke er alvorlig kriminalitet som kan få store negative konsekvenser for den som rammes. Jeg er derfor veldig glad for at en samlet justiskomité har stilt seg bak regjeringens forslag om et nytt straffebud rettet mot deling av bilder, filmer og lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter.

I dag bærer så å si alle med seg mobiltelefoner med kamera overalt. Vi har sett en uheldig utvikling hvor det er blitt vanligere å spre seksualiserte og andre krenkende bilder uten samtykke, f.eks. gjennom sosiale medier.

Vi har også sett at deling av bilder og filmer av voldshendelser etter hvert har blitt et økende problem, særlig i enkelte ungdomsmiljøer. Vi frykter at deling av voldsfilmer bidrar til å hardne miljøer og normalisere straffbar og uakseptabel oppførsel.

Deling av seksualiserte og andre krenkende bilder er i mange tilfeller straffbart også i dag. Dagens regler fanger likevel ikke opp alle situasjoner hvor krenkende bilder deles uten samtykke fra den avbildede. I tillegg er straffansvaret fordelt på flere ulike bestemmelser, og det fremgår ikke direkte av loven at deling av krenkende bilder er straffbart. Vi ser derfor at det er ønskelig med en egen bestemmelse i straffeloven som uttrykkelig forbyr deling av krenkende bilder og filmer. Under høringen var det bred støtte til å innføre en slik bestemmelse.

Sammenlignet med dagens rettstilstand vil forslaget gjøre det mye tydeligere at slik deling ikke er lov. Dette vil kunne bidra til økt rettsbevissthet, særlig blant unge.

Regjeringens forslag innebærer at uberettiget deling av krenkende bilder skal kunne straffes med bot eller fengsel inntil ett år. Grove overtredelser skal kunne straffes med fengsel inntil to år. Det foreslås en skjerping av straffenivået for de groveste overtredelsene.

Med dette forslaget styrker vi det strafferettslige vernet mot ulovlig bildedeling. Forslaget vil ikke i seg selv kunne løse alle problemene, men vi tror at en mer spisset bestemmelse vil kunne være et nyttig virkemiddel også i det øvrige informasjons- og forebyggingsarbeidet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Lene Vågslid (A) []: Det er ein god dag. Her er det sak etter sak som me er einige om, og regjeringa leverer på oppmodingsvedtak som er fatta i Stortinget. Det er ei kjensgjerning at oppmodingsvedtak har lege lenge, særleg når det gjeld justis. Me merkar oss at det er skjedd ei endring, kanskje særleg etter at Monica Mæland blei justisminister, men eg vil likevel stille statsråden spørsmålet: Kva kan vere årsaka til at arbeidet med akkurat dette oppmodingsvedtaket har teke tre år?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg er enig i at programmet i dag har høynet seg etter hvert. Jeg begynte litt tidligere enn justiskomiteen i dag, i en annen sak. Men dette er viktige saker.

Jeg har litt vanskelig for å svare for hva som skjedde før 24. januar i fjor, da jeg kom til Justisdepartementet. Vi jobber ufortrødent med å få sakene unna, også i en pandemisituasjon. Men det er klart at selv om det er nokså innlysende at f.eks. deling av bilder er et stort problem, og at det kan være vanskelig å finne fram i lovjungelen, har det jo vært nødvendig med høring, og det har vært deler av forslaget som vi ikke har kunnet fremme i dag, bl.a. på grunn av innspill fra presseorganisasjoner etc.

Lovarbeid er komplisert. Jeg er veldig glad for at vi likevel får dette på plass. Vi har fortsatt en jobb å gjøre på en del andre felt, som representanten vet. Det må vi jobbe litt mer med, og det må vi bruke litt mer tid på.

Jan Bøhler (Sp) []: Jeg er glad for at både statsråden og representanten Frølich fokuserte på den veldig farlige trenden med spredning av voldsvideoer på ulike sosiale medier. Jeg må si at hvis man kan få rammet noe av den aktiviteten, vil det bety veldig mye for forskjellige hendelser i disse miljøene, for dette er ofte starten på hevnspiraler. Hvis noen blir ydmyket, blir de ikke bare ydmyket, men det kan utvikle seg ulike voldsspiraler ut fra én hendelse. Jeg ser eksempler på det i saker som går for retten, der det startet på denne måten.

Det jeg ville spørre statsråden om, er: Det som er komplisert her, er at dette f.eks. ligger på Snapchat og forsvinner fort, eller at det er på andre typer krypterte steder, der man utveksler disse videoene innenfor bestemte miljøer, med de mest ekstreme ting man gjør – og så blir det borte. Det krever at politiet har kunnskap om å trenge inn i disse krypterte kommunikasjonskanalene. Vil statsråden si noe mer om hvordan det jobbes med?

Statsråd Monica Mæland []: Ja, kriminalitet utvikler seg jo i takt med teknologien. Ny teknologi er veldig bra, men det har også sider ved seg som gir redskaper til dem som ikke har gode hensikter. Derfor er jeg, i motsetning til representantens parti, veldig for politireformen – at vi får bygget opp distrikter med sterke fagmiljøer, og at vi får ny teknologi, nye verktøy. Jeg har vært i politidistrikt der de sier at takket være ny organisering, bedre kvalitet og bedre metoder avdekker de nå overgrep som f.eks. skjer på nettet via Snapchat, og man har mobile patruljer, etc. Så det er veldig viktig at politiet både er i stand til å utvikle nye metoder og tar i bruk ny teknologi. Jeg opplever at politiet løper i takt med utviklingen, men det er krevende, og veldig ofte har vi et lovverk som ligger etter. Så vi må alle bestrebe oss på å modernisere måten vi jobber på, i takt med det de kriminelle gjør.

Jan Bøhler (Sp) []: Takk for svaret. Jeg var ikke ute etter en bred debatt om nærpolitireformen, men man bruker enhver anledning.

Når jeg har hatt kontakt med politidistriktene om dette, har problemet vært at de ikke har kompetanse eller utstyr til å trenge inn i disse løsningene, og ikke har nok folk som har erfaring og kunnskap om det. Problemet som jeg har sett, i hvert fall, når jeg har spurt om enkelte av disse sakene, er at man er avhengig av at Kripos går inn, som jo virkelig har den høye kompetansen, utstyret og ressursene knyttet til dette. Samtidig er det så mange tilfeller av dette og såpass lave strafferammer at det skal mye til for å engasjere Kripos i de spørsmålene. Dette er ikke noe direkte spørsmål, men vi har en jobb å gjøre – det tror jeg statsråden må innrømme, uavhengig av type reform – for å ruste opp denne kapasiteten i politiet til å gå inn i disse sakene.

Statsråd Monica Mæland []: Helt seriøst mener jeg at politireformen er viktig i denne sammenhengen, men jeg skal heller ikke invitere til å debattere den en vakker fredag i solen.

Det som er situasjonen, er at vi har en jobb å gjøre. Vi har det i lovverket, vi har det når det gjelder verktøy, og vi har det når det gjelder kompetanse. Vi ser at politiet nå – og det varslet vi i politimeldingen – også trenger annen kompetanse, ingeniørfaglig, teknisk kompetanse, for å kunne holde tritt med utviklingen til de kriminelle. Så denne jobben blir vi aldri ferdig med.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.

Votering, se voteringskapittel