Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter
til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Lene Vågslid (A) [11:36:28 ] (leiar i komiteen og ordførar
for saka): Takk for samarbeidet om saka. På sjølve kvinnedagen i
2018 vedtok Stortinget å be regjeringa utarbeide eit lovforslag
som skulle tydeleggjere at det er ulovleg utan samtykke å dele eller
på annan måte offentleggjere bilde av andre som er avslørande, nedverdigande
eller av krenkande karakter, og som eksplisitt forbyr hemnporno,
og dessutan vurdere behovet for endringar i strafferammene for denne
typen lovbrot. Bakgrunnen for det vedtaket var eit representantforslag
sett fram av Arbeidarpartiet i 2017, der me ynskte at det eksplisitt
skulle gå fram av lovteksten at deling av slike bilde utan samtykke
må vere ulovleg.
I 2017 hugsar
kanskje mange saka med Nora Mørk, ei sak som viste veldig tydeleg
at me har eit hol i lovverket og ei klart for låg straff. I 2017
var me heilt einige om at ein måtte tydeleggjere loven. Me var ikkje
heilt einige om auka strafferamme, me blei nedrøysta på det, men me
fekk som sagt vedteke at ein skulle vurdere det. No fylgjer ein
opp dette vedtaket gjennom eit forslag om nytt straffebod retta
mot deling av bilde av krenkande eller openbert privat karakter.
Deling av seksualiserte
og andre krenkande bilde utan samtykke utgjer eit stort samfunnsproblem,
og det kan få alvorlege og langvarige konsekvensar for dei som blir
ramma. Kripos har meldt at mange brukar truslar om å dele bilde
som utpressing for å få bilde, seksuelle tenester eller for å hindre
ein part i å avslutte eit forhold. Det blir dessverre òg jamleg
meldt om personar som er utsette for denne typen kriminalitet.
Formålet med forslaget
er å sikre at all urettkomen deling av krenkande bilde er straffbart,
og at dette kjem tydeleg til uttrykk i loven. Eg er veldig glad
for at forslaget er her, at me er samla om det, og at me får gjort
eit slikt vedtak. Det har vore ei veldig viktig sak for Arbeidarpartiet,
og også for andre parti, og eg trur det er på tide at me får eit
lovverk som er i takt med tida, som tek inn over seg dei nye kriminalitetsformene,
og som også sørgjer for ei styrkt rettssikkerheit for dei som er
utsette for denne typen kriminalitet.
Peter Frølich (H) [11:39:06 ] : Stortinget har tidligere vist
god evne til å kunne oppdatere regelverket i møte med ny teknologi
og nye trender. I dag gjør vi nettopp det, vi finner et svar på
en ekstremt skadelig ny trend, nemlig deling av krenkende innhold.
Dette er veldig bra av to grunner. Den første grunnen er litt juridisk. Det
er nok sånn i dagens lovverk at man kunne ha funnet måter å straffe
dem som deler denne typen materiale, men det er en juridisk gråsone.
Ja, det kan være injurier, det kan være krenkelser av privatlivets
fred osv., men det har vært uklart, og det har nok ført til at mange tilfeller
har falt mellom to stoler. I dag får vi en tindrende klar rettslig
klargjøring av hvor skapet skal stå, for å si det sånn. Dette er
ulovlig, og vi sender et veldig sterkt signal.
Det bringer meg
over til punkt nummer to for hvorfor dette er viktig. Det er fordi
vi den siste tiden har sett en oppblomstring av deling av f.eks.
voldsvideoer hvor personer helt umotivert blir overfalt på gaten
eller andre steder, og så filmes det – som en eller annen slags
underholdning. Dette må vi slå knallhardt ned på.
Saksordføreren
har gjort et godt stykke arbeid. Jeg synes regjeringen fortjener
ros for at de har tatt seg tid til å gjøre dette på en grundig og
god måte, og jeg ønsker å takke komiteen for et godt samarbeid i
saken.
Geir Sigbjørn Toskedal (KrF) [11:41:05 ] : Vi har i økende
grad sett at unge mobbes og utsettes for sjikane gjennom deling
av seksualiserte og krenkende bilder uten samtykke. Barn og unge
bruker mobiltelefoner og apper som legger til rette for at dette
går enkelt og under foreldrenes kontrollmyndighet. Mange seksualiserte
bilder, videoer og voldsinnslag kommer på avveier. Politiet har
sett mange saker der ungdom sender nakenbilder til noen de stoler
på, og at bildet spres videre og blir en stor påkjenning for dem
som opplever dette. Kripos har meldt at mange bruker trusler om
å dele bilder som utpressing for seksuelle tjenester eller for å
hindre at man avslutter et forhold. Med dagens endring i straffeloven
blir det ettertrykkelig slått fast at slik deling er forbudt og
i tillegg straffbart. Kristelig Folkeparti er svært tilfreds med
det.
Kristelig Folkeparti
er bekymret for seksualiseringen og kroppspresset barn og unge utsettes
for gjennom sosiale medier og samfunnet for øvrig. Bak økende seksualisering
i samfunnet ligger en kynisk pornobransje med profittmotiv. Barn
og ungdom trenger i stedet å få med seg verdien av forpliktende
og livslange forhold.
En annen side
ved det er at unge gutter og jenter setter ord på fortvilelsen over
ikke å passe inn i den kroppsnormen som de møter. Selvbilde og identitet
er under forming, og ønsket om å bli akseptert er sterkt. Reklame og
innlegg fra influensere framstiller jenter med langt hår og slanke
kropper, guttene er veltrente, sunne og barske, og på sosiale medier
er forherligelsen av noen som utsettes for vold eller andre ydmykelser,
blitt et problem. Dette kroppspresset og eksponeringen av noen som
befinner seg i en sårbar og utsatt situasjon, skaper usikkerhet
og utrygghet blant barn og unge.
Psykisk helse
blant barn og unge er et hovedfokus for Kristelig Folkeparti i revidert
nasjonalbudsjett. Blant annet er det foreslått 150 mill. kr til
styrking av eksisterende behandlingstilbud innen psykisk arbeid
og rusarbeid. Dette arbeidet skal øke tilgangen til lavterskelhjelp
for psykiske plager og rusproblemer. Ytterligere 30 mill. kr er
foreslått for å styrke psykisk helse i skolen. Dette er én side
av samme sak. God forebygging er viktig, slik at flere kan unngå
å utvikle psykisk lidelse. For å forebygge psykiske plager kan skolehelsetjenesten
spille en viktig rolle.
Til slutt: Kristelig
Folkeparti er glad for at vi i dag sender et kraftfullt signal ut
i landet om at deling av seksualiserte og andre krenkende bilder
og videoer uten samtykke er forbudt og straffbart.
Så må vi alle
være forbilder og samtalepartnere for barn og unge, slik at den
negative utviklingen vi har sett, kan bli snudd.
Statsråd Monica Mæland [11:44:20 ] : Deling av intime og andre
krenkende bilder uten samtykke er alvorlig kriminalitet som kan
få store negative konsekvenser for den som rammes. Jeg er derfor
veldig glad for at en samlet justiskomité har stilt seg bak regjeringens
forslag om et nytt straffebud rettet mot deling av bilder, filmer
og lydopptak av krenkende eller åpenbart privat karakter.
I dag bærer så
å si alle med seg mobiltelefoner med kamera overalt. Vi har sett
en uheldig utvikling hvor det er blitt vanligere å spre seksualiserte
og andre krenkende bilder uten samtykke, f.eks. gjennom sosiale
medier.
Vi har også sett
at deling av bilder og filmer av voldshendelser etter hvert har
blitt et økende problem, særlig i enkelte ungdomsmiljøer. Vi frykter
at deling av voldsfilmer bidrar til å hardne miljøer og normalisere
straffbar og uakseptabel oppførsel.
Deling av seksualiserte
og andre krenkende bilder er i mange tilfeller straffbart også i
dag. Dagens regler fanger likevel ikke opp alle situasjoner hvor
krenkende bilder deles uten samtykke fra den avbildede. I tillegg
er straffansvaret fordelt på flere ulike bestemmelser, og det fremgår
ikke direkte av loven at deling av krenkende bilder er straffbart.
Vi ser derfor at det er ønskelig med en egen bestemmelse i straffeloven
som uttrykkelig forbyr deling av krenkende bilder og filmer. Under
høringen var det bred støtte til å innføre en slik bestemmelse.
Sammenlignet med
dagens rettstilstand vil forslaget gjøre det mye tydeligere at slik
deling ikke er lov. Dette vil kunne bidra til økt rettsbevissthet,
særlig blant unge.
Regjeringens forslag
innebærer at uberettiget deling av krenkende bilder skal kunne straffes
med bot eller fengsel inntil ett år. Grove overtredelser skal kunne straffes
med fengsel inntil to år. Det foreslås en skjerping av straffenivået
for de groveste overtredelsene.
Med dette forslaget
styrker vi det strafferettslige vernet mot ulovlig bildedeling.
Forslaget vil ikke i seg selv kunne løse alle problemene, men vi
tror at en mer spisset bestemmelse vil kunne være et nyttig virkemiddel også
i det øvrige informasjons- og forebyggingsarbeidet.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Lene Vågslid (A) [11:46:42 ] : Det er ein god dag. Her er det
sak etter sak som me er einige om, og regjeringa leverer på oppmodingsvedtak
som er fatta i Stortinget. Det er ei kjensgjerning at oppmodingsvedtak
har lege lenge, særleg når det gjeld justis. Me merkar oss at det
er skjedd ei endring, kanskje særleg etter at Monica Mæland blei
justisminister, men eg vil likevel stille statsråden spørsmålet:
Kva kan vere årsaka til at arbeidet med akkurat dette oppmodingsvedtaket
har teke tre år?
Statsråd Monica Mæland [11:47:16 ] : Jeg er enig i at programmet
i dag har høynet seg etter hvert. Jeg begynte litt tidligere enn
justiskomiteen i dag, i en annen sak. Men dette er viktige saker.
Jeg har litt vanskelig
for å svare for hva som skjedde før 24. januar i fjor, da jeg kom
til Justisdepartementet. Vi jobber ufortrødent med å få sakene unna,
også i en pandemisituasjon. Men det er klart at selv om det er nokså
innlysende at f.eks. deling av bilder er et stort problem, og at
det kan være vanskelig å finne fram i lovjungelen, har det jo vært
nødvendig med høring, og det har vært deler av forslaget som vi
ikke har kunnet fremme i dag, bl.a. på grunn av innspill fra presseorganisasjoner etc.
Lovarbeid er komplisert.
Jeg er veldig glad for at vi likevel får dette på plass. Vi har
fortsatt en jobb å gjøre på en del andre felt, som representanten
vet. Det må vi jobbe litt mer med, og det må vi bruke litt mer tid
på.
Jan Bøhler (Sp) [11:48:32 ] : Jeg er glad for at både statsråden
og representanten Frølich fokuserte på den veldig farlige trenden
med spredning av voldsvideoer på ulike sosiale medier. Jeg må si
at hvis man kan få rammet noe av den aktiviteten, vil det bety veldig
mye for forskjellige hendelser i disse miljøene, for dette er ofte
starten på hevnspiraler. Hvis noen blir ydmyket, blir de ikke bare
ydmyket, men det kan utvikle seg ulike voldsspiraler ut fra én hendelse.
Jeg ser eksempler på det i saker som går for retten, der det startet
på denne måten.
Det jeg ville
spørre statsråden om, er: Det som er komplisert her, er at dette
f.eks. ligger på Snapchat og forsvinner fort, eller at det er på
andre typer krypterte steder, der man utveksler disse videoene innenfor
bestemte miljøer, med de mest ekstreme ting man gjør – og så blir
det borte. Det krever at politiet har kunnskap om å trenge inn i
disse krypterte kommunikasjonskanalene. Vil statsråden si noe mer
om hvordan det jobbes med?
Statsråd Monica Mæland [11:49:48 ] : Ja, kriminalitet utvikler
seg jo i takt med teknologien. Ny teknologi er veldig bra, men det
har også sider ved seg som gir redskaper til dem som ikke har gode
hensikter. Derfor er jeg, i motsetning til representantens parti,
veldig for politireformen – at vi får bygget opp distrikter med sterke
fagmiljøer, og at vi får ny teknologi, nye verktøy. Jeg har vært
i politidistrikt der de sier at takket være ny organisering, bedre
kvalitet og bedre metoder avdekker de nå overgrep som f.eks. skjer
på nettet via Snapchat, og man har mobile patruljer, etc. Så det
er veldig viktig at politiet både er i stand til å utvikle nye metoder
og tar i bruk ny teknologi. Jeg opplever at politiet løper i takt
med utviklingen, men det er krevende, og veldig ofte har vi et lovverk
som ligger etter. Så vi må alle bestrebe oss på å modernisere måten
vi jobber på, i takt med det de kriminelle gjør.
Jan Bøhler (Sp) [11:50:50 ] : Takk for svaret. Jeg var ikke
ute etter en bred debatt om nærpolitireformen, men man bruker enhver
anledning.
Når jeg har hatt
kontakt med politidistriktene om dette, har problemet vært at de
ikke har kompetanse eller utstyr til å trenge inn i disse løsningene,
og ikke har nok folk som har erfaring og kunnskap om det. Problemet
som jeg har sett, i hvert fall, når jeg har spurt om enkelte av
disse sakene, er at man er avhengig av at Kripos går inn, som jo
virkelig har den høye kompetansen, utstyret og ressursene knyttet
til dette. Samtidig er det så mange tilfeller av dette og såpass
lave strafferammer at det skal mye til for å engasjere Kripos i
de spørsmålene. Dette er ikke noe direkte spørsmål, men vi har en
jobb å gjøre – det tror jeg statsråden må innrømme, uavhengig av
type reform – for å ruste opp denne kapasiteten i politiet til å
gå inn i disse sakene.
Statsråd Monica Mæland [11:51:49 ] : Helt seriøst mener jeg
at politireformen er viktig i denne sammenhengen, men jeg skal heller
ikke invitere til å debattere den en vakker fredag i solen.
Det som er situasjonen,
er at vi har en jobb å gjøre. Vi har det i lovverket, vi har det
når det gjelder verktøy, og vi har det når det gjelder kompetanse.
Vi ser at politiet nå – og det varslet vi i politimeldingen – også
trenger annen kompetanse, ingeniørfaglig, teknisk kompetanse, for
å kunne holde tritt med utviklingen til de kriminelle. Så denne
jobben blir vi aldri ferdig med.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 11.
Votering, se voteringskapittel