Stortinget - Møte fredag den 28. mai 2021

Dato: 28.05.2021
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 474 S (2020–2021), jf. Dokument 8:164 S (2020–2021))

Søk

Innhold

Sak nr. 14 [12:33:40]

Innstilling fra justiskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Lene Vågslid, Martin Henriksen, Maria Aasen-Svensrud, Åsmund Aukrust og Anette Trettebergstuen om å fjerne støtten til Human Rights Service (Innst. 474 S (2020–2021), jf. Dokument 8:164 S (2020–2021))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten ordne debatten slik:

3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Petter Eide (SV) [] (ordfører for saken): Justiskomiteen legger fram for Stortinget en innstilling i en sak med bakgrunn i et forslag fra Arbeiderpartiet, hvor forslagsstiller ønsker å fjerne støtten til Human Rights Service. Det er med andre ord en anmodning til regjeringen om ikke å foreslå statsstøtte til Human Rights Service i neste års budsjett.

Det ligger også inne i saken at forslagsstiller mener regjeringen skal fjerne Human Rights Service sin status som humanitær organisasjon. Forslagsstiller mener – slik saksordfører har oppfattet det – at Human Rights Service ikke tilfredsstiller de kravene som ligger i kriteriene om å tilføre økt kunnskap til innvandringsfeltet. Forslagsstiller mener at Human Rights Service har blitt en blogg for innvandringskritikk, og dermed er de ikke verdig en statsstøtte.

Saksordfører oppfatter også at forslagsstiller ikke mener at man vil fjerne statsstøtten til Human Rights Service fordi man er uenige med dem. Det handler altså ikke om at man ikke liker Human Rights Service – det gjør de heller ikke, riktignok – men det formelle er at man mener det er noen kriterier som Human Rights Service ikke tilfredsstiller for å få denne støtten.

Denne saken støttes av Arbeiderpartiet, som har lagt den fram, men også av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Arbeiderpartiet vil redegjøre nærmere for dette, vil jeg regne med. I saksframlegget er det Fremskrittspartiet som markerer seg tydeligst imot. De mener at Human Rights Service er en viktig aktør i dagens debatt, og at de definitivt fortjener statsstøtte. Det regner jeg med at representanten fra Fremskrittspartiet vil redegjøre nøye for.

Så vil jeg bare takke justiskomiteen for samarbeidet i denne saken. Det er en interessant sak som har mange prinsipielle sider som det skal bli spennende å diskutere nå.

Åsmund Aukrust (A) []: De siste ukene har vi brukt mye tid i Norge på å diskutere netthets og hvordan enkelte politikere utsettes for så mye hets at det er en trussel mot ytringsfriheten i Norge. Jeg vil takke alle dem som har stått opp mot netthets de siste ukene, bl.a. flere medlemmer i regjeringen.

Det jeg etterlyser, er at vi har en litt mer ærlig debatt om netthets, for netthets oppstår ikke i et vakuum; det kommer fra et sted. Og vi vet at hva myndighetene sier, er spesielt viktig. Det fremste eksempelet på det så vi da justisminister Sylvi Listhaug la ut sin Facebook-post. Etter det meldte Kripos at på grunn av den sosiale medieaktiviteten til Norges justisminister ble antall hatmeldinger tredoblet i Norge. Det er for meg et eksempel på at hva myndighetene sier, ikke kan bagatelliseres med at man ville valgt noen andre ord, for det er med og snevrer inn ytringsfriheten for andre, det er med og pisker opp stemningen.

Human Rights Service er en blogg som av denne regjeringen har fått 2 mill. kr hvert år. Jeg mener at det åpenbart er sløsing med skattebetalernes penger. Men viktigere enn det – det er å bruke penger på farlig tankegods i Norge. Human Rights Service skriver mye som er latterlig. De skriver om hvordan Vy er blitt islamisert fordi de har grønne uniformer. De skriver hvordan pornosøk i Sverige skal være et eksempel på at Sverige har blitt islamisert. Men mye farligere enn det: De oppfordrer til trakassering av muslimer i Norge. De oppfordrer deg til å bilder av vanlige muslimer man ser på gata, og de navngir konkrete muslimer. Det var bl.a. et innslag på NRK som gjorde et veldig stort inntrykk på meg, hvor tre kvinner fra Rogaland fortalte om hvordan de fikk en hatstrøm mot seg etter at de hadde deltatt på familieprogrammet Familiekokkene. De sa at de aldri skulle ha deltatt hvis de hadde visst hva slags dritt de ville få i etterkant. Dette kom etter oppslag fra Human Rights Service. Samfunnsdebattanten Sumaya Jirde Ali har blitt sammenlignet med en kakerlakk, hun har mottatt en hatstrøm. Hun fortalte i går om hvordan hun har opplevd denne tiden.

Denne regjeringen har gitt støtte til Human Rights Service. En ting var da Fremskrittspartiet var inne. Alle skjønte at det var Fremskrittspartiets hjertebarn. Nå er Fremskrittspartiet ute, og allikevel fortsetter regjeringen å gi dem statsstøtte. Monica Mæland skriver til Stortinget at hun begrunner og argumenterer for de pengene med at tilskuddet skal medvirke til å gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen, inkludert kunnskap om muligheter og utfordringer i denne sammenheng. Det har så langt vært umulig å få svar på hva slags kunnskap Monica Mæland, Høyre, Venstre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at denne bloggen representerer. De vet at det er blitt et hardere miljø på sosiale medier. Det er mye vi må gjøre med det, men det første vi må gjøre, er å frata Human Rights Service og andre statsstøtte. Vi har nå prøvd på alle mulige måter, både i budsjett og her i Stortinget. Vi får det ikke til. Den eneste måten å få det til på, er å få en ny regjering etter valget.

Ingunn Foss (H) []: Høyre er enig med statsråden i at hvorvidt Human Rights Service skal få tilskudd over Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for 2022, er et spørsmål som hører til i de ordinære budsjettprosessene. Og regjeringa vil høsten 2021 oversende sitt forslag til statsbudsjett for 2022 til Stortinget, og det er derfor ikke naturlig å si noe om innholdet i det nå.

Medlemmer til Utlendingsnemnda, UNE, oppnevnes med hjemmel i utlendingsforskriften § 16-3, og departementet gjør før hver oppnevningsperiode hvert fjerde år en konkret vurdering av hvilke organisasjoner som oppfyller kriteriene til utlendingsforskriften § 16-3, og som således kan gi forslagsrett når nye medlemmer skal oppnevnes. Det understrekes at personene som blir nemndmedlemmer, ikke representerer den organisasjonen de er foreslått av, men kun seg selv. Så Høyre har tillit til at departementets vurdering gjøres etter kriteriene i utlendingsforskriften § 16-3.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Det er forstemmende å oppleve hvordan Arbeiderpartiet i denne saken opptrer åpenbart illiberalt, antidemokratisk og autoritært i sin tilnærming til det som er en svært viktig organisasjon som har jobbet på integreringsfeltet i Norge over flere tiår. Det vitner om mangel på kunnskap, mangel på historieforståelse, mangel på viten om hvor de viktige spørsmålene i integreringsdebatten har kommet frem, hvem som har tatt dem opp, hvordan de har blitt løftet, og hvorfor vi har fått debatter.

Ja, det er forstemmende å oppleve en såpass liten innsikt i norsk integreringsdebatt. Og for å si det: Hvis man ønsker eksempler, som representanten Aukrust er ute etter, så er det bare å vise til tvangsekteskap, søskenbarnekteskap og sammenhengen mellom ufrivillige ekteskap og seksuelle overgrep. Det er bare å se på kjønnslemlestelse, utsending og dumping av barn i utlandet – gjerne på koranskoler – muslimske kvinners manglende rettigheter særlig i forbindelse med eksempelvis skilsmisse, sharia – mange problemstillinger som Human Rights Service har vært instrumentell for å løfte inn i norsk politisk debatt.

Men man velger heller å forsøke å stilne de politiske ytringene til den ene organisasjonen som faktisk er en motstemme til et hav av venstreorientert propaganda som vi opplever på dette feltet. De ønsker man å stilne, og man ønsker å bruke udemokratiske virkemidler for å oppnå det. Ja, dette vitner om en venstreside i fri dressur, og vi ser i større grad – særlig på områdene som handler om innvandring og integrering – at man ikke har et like demokratisk sinnelag som det har vært naturlig å ha i det politiske ordskiftet i Norge tidligere.

Det handler også om berøringsangst overfor religionen islam. Ja, det er riktig at Human Rights Service kanskje har vært en enslig svale i det å tørre å ta opp konkrete utfordringer knyttet til islam som representerer skumle, farlige tankegods, som vi ser undergraver frihet i store deler av verden. Dette må man tillate seg å diskutere, men det er selvfølgelig ikke behagelig når man heller ønsker å tegne et bilde av en kose-islam som på ingen måte er representativ for virkeligheten der ute. Jeg er bekymret for utviklingen i norsk politikk når dette er standarden for det politiske ordskiftet på innvandrings- og integreringsfeltet.

Statsråd Monica Mæland (H) []: Under kap. 291 i statsbudsjettet, post 71, som gjelder tilskudd til integreringsarbeid i regi av sivilsamfunn og frivillige organisasjoner, er det i 2021 tilskudd på til sammen 153,7 mill. kr. Dette inkluderer navngitte organisasjoner med status som nasjonale ressursmiljøer samt ulike ordninger hvor organisasjoner kan søke om midler til integreringsfremmende tiltak. Tilskuddet til Human Rights Service har et tilsvarende formål og var i mange år gitt over den samme posten. Fra 2019 ble imidlertid tilskuddsordningen delt opp, slik at tilskuddet til HRS spesielt ble plassert under justisministerens ansvarsområde.

Jeg er ikke enig med HRS i deres ytringer. Jeg er heller ikke alltid enig med andre organisasjoner som mottar støtte over statsbudsjettet. Det er heller ikke poenget. Støtte til HRS er ikke regjeringens prioritet, men følger av tidligere budsjettenighet i Stortinget, hvor man ble enige om å øke støtten også til andre organisasjoner med om lag 17 mill. kr.

Hvorvidt tilskuddet også skal gis over statsbudsjettet for 2022, er – som jeg har gitt uttrykk for i brev til komiteen – et spørsmål som vil bli vurdert i forbindelse med at regjeringen høsten 2021 skal oversende forslag til statsbudsjett for neste år til Stortinget.

Våren 2020 behandlet Stortinget reglene om oppnevning av nemndmedlemmer, og departementet redegjorde i lovproposisjonen for regelverket og for hvilke organisasjoner som hadde blitt invitert til å fremme forslag til kandidater i 2015. Det ble herunder vist til at dette omfattet HRS.

Stortinget gikk inn for enkelte lovendringer. Det er ikke lenger Kongen i statsråd, men departementet som oppnevner nemndmedlemmer. Videre fremmer verken Justis- og beredskapsdepartementet eller Utenriksdepartementet lenger forslag til nemndmedlemmer. Deres oppgave i denne forbindelse er overført til Samfunnsviterne og statsforvalterne.

Stortinget gikk imidlertid ikke inn for noen endringer i reglene om at det innenfor kategorien «humanitære organisasjoner» er organisasjoner som arbeider på flyktning-, asyl- eller innvandringsområdet som skal kunne fremme forslag til nemndmedlemmer. Utvelgelse av konkrete organisasjoner ble derfor også høsten 2020 overlatt til en vurdering fra departementets side innenfor rammen av forskriften.

Da departementet våren 2020 valgte ut organisasjoner som skulle inviteres til å fremme forslag, fulgte man praksisen fra 2015 med å invitere organisasjoner som på det tidspunktet mottok tilskudd til organisasjoner som arbeider på feltet.

Når det gjelder spørsmålet om hvilke organisasjoner departementet bør invitere til å foreslå nemndmedlemmer i 2024, mener jeg at det ikke er en drøfting vi trenger å ta nå. Vi ønsker å foreta en evaluering av fjorårets oppnevningsprosess, som altså skjedde med grunnlag i de nylig endrede prosedyrene. Det er da også naturlig å vurdere om det er grunn til ytterligere justeringer i regelverket, herunder om det er grunn til å endre kriteriene for hvilke humanitære organisasjoner som kan gis forslagsrett. Og det vil i så fall bli lagt opp til en høring om det i god tid før neste oppnevning i 2024.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åsmund Aukrust (A) []: Etter innlegget til Per-Willy Amundsen er jeg mest fristet til å spørre justisministeren hva hun tenker om at han har sittet i regjering i så mange år, og at han har vært hennes forgjenger som Norges justisminister – hva hun tenker om at det var den forrige justisministeren hun hørte – men jeg skal la henne slippe å svare på det.

Jeg skal gå til hva hun faktisk sa. Hun sa at dette ikke er regjeringens prioritet. Men det er regjeringen som har foreslått det. Monica Mæland står ene og alene ansvarlig for hva hun foreslår for Stortinget, og hva hun skriver til Stortinget. I statsbudsjettet skriver Monica Mæland selv at tilskuddet skal medvirke til bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen.

Mitt konkrete spørsmål til Monica Mæland – og det har vært umulig å få Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti til å svare på det, og jeg ser at ingen har tegnet seg til debatten heller – er: Hvilken kunnskap om innvandring og integrering mener justisministeren at HRS bidrar med i samfunnet?

Statsråd Monica Mæland []: Som jeg har sagt mange ganger i disse debattene, har ikke dette vært regjeringens prioritet, men regjeringen tar fullt ansvar for å ha fremmet forslaget. Det var en avtale som ble gjort med Fremskrittspartiet, og som medførte en økning til andre organisasjoner på i overkant av 17 mill. kr. Da var vår vurdering at skulle vi ta ut HRS, ville vi også måtte ta ned det økte bidraget. Vi måtte ikke, men det er noe med at vi står for avtaler, og vi har respekt for dem vi har avtaler med.

Jeg er for mangfold, jeg er for ytringsfrihet, og jeg er for å støtte også organisasjoner som jeg er dypt uenig med.

Når det gjelder HRS’ bidrag på innvandringsfeltet, kan representanten mene hva han vil, men det er på dette feltet de diskuterer. De setter dagsordenen for vanskelige debatter og med meninger som veldig mange av oss tar sterkt avstand fra. Det er ikke poenget. Poenget er å ta ansvar også for organisasjoner som mener noe annet enn det mange av oss gjør.

Åsmund Aukrust (A) []: Det var interessante svar. For det første har vi fått avdekket at det ikke finnes noen avtale. Det er det blitt argumentert med i denne salen, men da Justisdepartementet måtte svare, svarte hennes politiske rådgiver at en slik avtale ikke finnes. Hun ville selvfølgelig ikke svare selv, men sendte rådgiveren foran seg – så det har vi fått avdekket.

Nå hører jeg justisministeren argumentere med at det er helt riktig å gi denne støtten så lenge det er innenfor ytringsfriheten. Da er mitt spørsmål til justisministeren: Hva slags inntrykk gjør det når hun hører stemmer som forteller om hvor mye hat de mottar på grunn av HRS? Når tre vanlige kvinner stiller opp i Familiekokkene og sier at de mottar en flom av hat etter det, er hennes svar at vi må tåle at noen er uenig med oss.

Jeg tåler at folk er uenig med meg. Men det er ikke det det handler om. At dette handler om ytringsfrihet, er en helt malplassert debatt. Jeg håper at justisministeren ikke kommer til å bruke det argumentet lenger, for dette handler om hva som skal få statsstøtte av Norge. Da er mitt spørsmål til justisministeren, og da går jeg ikke på lovverket: Finnes det noen nedre grense for hva HRS kan tillate seg å skrive før det får konsekvenser for deres statsstøtte?

Statsråd Monica Mæland []: Denne opptattheten av avtale er veldig uviktig. Poenget er at vi gjør en budsjettavtale med et parti. Vi sitter i mindretall og gjør en budsjettavtale. Det medfører økninger, det medfører noen justeringer. Den avtalen valgte vi også å forholde oss til da vi la fram statsbudsjettet for i år, fordi planen var å inngå samarbeid med det samme partiet. Om man kaller det en avtale eller ikke – jeg innestår for at vi har levert et statsbudsjett, og jeg forsøker å forklare bakgrunnen for det.

Jeg forstår at representanten ikke liker det og har en rekke premisser for sitt spørsmål, som jeg ikke innestår for. Jeg tar sterkt avstand fra hatefulle ytringer.

Så ønsker ikke representanten at jeg forholder meg til rammeverket i loven. Jo, det gjør jeg. Jeg forholder meg til at vi har ytringsfrihet, og at den også er av et slag som mange av oss kan føle kan gå veldig langt, men det er domstolene som tolker loven, og det er domstolene jeg forholder meg til.

Hva som står på statsbudsjettet neste år, får vi ikke vite før vi legger fram statsbudsjettet.

Åsmund Aukrust (A) []: Jeg er ikke veldig opptatt av en avtale. Jeg er opptatt av at regjeringen skal stå for det den står for. Det er statsråden som argumenterer med en avtale. Og det er Høyre, Venstre og Kristelig Folkepartis representanter som argumenterer med at det finnes en avtale, og at de derfor må foreslå det når de er både med og uten Fremskrittspartiet.

Statsråden sa at det er lovverket hun forholder seg til. Jeg er klar over at statsråden forholder seg til lovverket. Det gjør vi selvfølgelig alle sammen. Men mitt spørsmål handlet ikke om det. Det handlet om: Finnes det noen nedre grense for hva man kan tillate seg å skrive og likevel få statsstøtte? Det er ingenting i lovverket som sier at man skal kunne få statsstøtte bare man oppretter en blogg. Jeg tolker statsrådens svar slik at den grensen ikke finnes. Så lenge det er innenfor lovverket, kommer regjeringen til å fortsette å gi penger til Human Rights Service.

Til slutt har jeg lyst til å ta opp spørsmålet om Human Rights Service som en humanitær organisasjon. Mener statsråden det var riktig at Human Rights Service skulle få status som en humanitær organisasjon i 2016?

Statsråd Monica Mæland []: Bare for å gjøre det klinkende klart: Det er ingen menneskerett for noen å få statsstøtte. Det er en vurdering vi må gjøre, og det er en vurdering vi gjør. Det er ingen menneskerett å få det. Det er en konkret vurdering som må gjøres for hvert eneste statsbudsjett, og det kan jeg love at vi skal gjøre også i neste års statsbudsjett.

Representanten hopper glatt over at også i de rød-grønnes tid fikk HRS statsstøtte. Det høres ut som det er en nykomling med denne regjeringen, men det er det jo slett ikke. Det har de også fått tidligere, antakeligvis også ut fra begrunnelsen at man støtter også dem man er dypt uenig med.

Når det gjelder hvem som fremmer forslag til nemndmedlemmer, mener jeg det er helt grunnleggende at takhøyden for hvem som kan fremme forslag, bør være kjempehøy. Egentlig burde alle kunne fremme forslag til nemndmedlemmer. Det er ikke poenget. Poenget er hvem som velges ut som nemndmedlemmer. Det er det altså vi som gjør, og det innestår vi for, men jeg mener takhøyden for å melde inn forslag bør være kjempehøy.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: 12. mai i år ble det publisert en rapport på det amerikanske utenriksdepartementets nettsider med tittelen «2020 Report on International Religious Freedom: Norway». På side ti i denne rapporten påstås det at Human Rights Service støtter en ekstrem høyreekstrem ideologi som inkluderer antisemittiske og rasistiske holdninger som assosieres med nazistene. Det fremgår også at kilden til dette er Antirasistisk Senter, en av de andre organisasjonene som får driftsstøtte over statsbudsjettet.

Hvis vi skal snakke om desinformasjon, er det kanskje andre organisasjoner vi burde se nærmere på enn Human Rights Service. Min utfordring til statsråden er: Vil hun ta initiativ til å se nærmere på også organisasjoner som Antirasistisk Senter, om de fortjener tilskudd over statsbudsjettet?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg kjenner ikke rapporten og ikke kilden for rapporten. Generelt vil jeg svare slik som jeg har gjort tidligere i dag. Det er ingen menneskerett for noen å få statsstøtte. Det er en vurdering man bør gjøre konkret hvert eneste år, og som regjeringen skal gjøre. Det inkluderer alle, enten man er enig eller uenig med dem.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg tar opp dette spørsmålet fordi de andre organisasjonene som får penger på statsbudsjettet, ikke akkurat har utmerket seg med å bidra noe særlig inn i den politiske debatten, kommet med konstruktive innspill, annet enn å plassere seg på venstresiden i norsk politikk og snakke monomanisk ut fra en ganske venstreorientert holdning til innvandrings- og integreringspolitikk, etter mitt skjønn totalt unyttige organisasjoner som ikke har noe på statsbudsjettet å gjøre. Men den eneste organisasjonen som har et noe annet utgangspunkt, som utfordrer selvfølgeligheter som politikere har vedtatt, og som stiller konkrete spørsmål om forhold langt inn i innvandrermiljøer og islam som det er nødvendig å fokusere på, skal fratas støtte.

Igjen: Er det ikke problematisk at vi har organisasjoner som bidrar til å spre holdninger om andre organisasjoner i utenrikspolitiske øyemed, som egentlig indirekte sier at den norske regjering støtter en antisemittisk, rasistisk og nazistisk organisasjon? Bør ikke det få konsekvenser for Antirasistisk Senter?

Statsråd Monica Mæland []: Jeg synes det er ganske åpenbart at vi ikke skal støtte organisasjoner som begår straffbare handlinger og som dømmes for det. Ellers mener jeg at vi skal ha gode rutiner for å følge opp hvordan statlige penger blir brukt, uansett hvem som mottar dem, at de blir brukt i tråd med formålet, at man følger regnskapsprinsippene, at man leverer inn rapporter etc. Generelt mener jeg vi bør gjennomgå dette hvert eneste år. Så er det til slutt regjeringen, og deretter Stortinget, som må vurdere hvilke organisasjoner som får statsstøtte.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: La meg aller først si til representanten Aukrust at det at noen blir forfulgt og tatt på sosiale medier: Jeg kan fortelle representanten at jeg selv måtte rømme, ikke på grunn av blogger, men på grunn av mediene, organisasjonslivet, rømte jeg til Danmark sammen med min kone i tre måneder. Det finnes faktisk andre som også er utsatt for det som representanten Aukrust er opptatt av.

Venstresiden ønsker å eie denne debatten, de vil ha definisjonsmakten. Fremskrittspartiet løftet disse HRS-problemstillingene frem for mer enn 20 år siden. Det ble avvist som intoleranse, etter hvert ble hardere ord brukt – med mediene på slep. At en representant fra Fremskrittspartiet kunne være opptatt av likestilling, var et oksymoron. Det var nemlig venstresiden som hadde monopol på kvinners rettigheter og likestilling. Det var venstresiden som hadde monopol på kvinnens plass i samfunnet og hvordan hvite konservative menn holdt kvinner tilbake.

Etter hvert som innvandringen økte, ble det stadig mer åpenbart at nå var det ikke lenger etnisk norske, konservative menn, men innvandrere fra land hvor kvinners rolle var definert som en del av det kulturelle, politiske, historiske og religiøse narrativet, som ikke praktiserte likestilling. Nå var det ikke lenger likestilling man kunne vedta i Stortinget – man kunne ikke gjøre det lenger, det var rett og slett ikke politikerne som sto bak dette.

Venstresiden og Senterpartiet fortsetter med å argumentere for høy innvandring og vil ikke akseptere at som konsekvens settes kampen for likestilling og et likestilt samfunn tilbake. Da måtte venstresiden endre argumentasjonsform. Nå var det plutselig venstresiden som snakket om enkeltmenneskers frihet, mangel på likestilling ble unnskyldt med kulturell frihet og religionsfrihet – venstresiden, som tidligere hadde stått hardt på at det var klassekamp og det kollektive som var samfunnets «guidelines». I dag erfarer de at de selv står ansvarlig for økte utfordringer, men nekter å akseptere premissene. De vil uansett ikke bli påmint om hvordan det henger sammen. Derfor er kampen mot HRS’ 1,8 mill. kr så hard og så veldig viktig for venstresiden. Hege Storhaug har nemlig sviktet sine egne. Hun var en del av venstresiden, men brøt da hun så paradokset venstresiden lukket øynene for. Dermed ble hun personlig og HRS lagt for hat.

Venstresiden insisterer på at frihetskampen skal fremmes av kvinner fra innvandrermiljøer, gjerne med en stramtsittende hijab. Derfor blir etter hvert ord og uttrykk som benyttes i debatten, analysert. Og de insisterer på å være faktaresistente, støtter kun påstanden om at det er intensjonen som er feil. Nettopp derfor blir Fremskrittspartiets ønske om lavere innvandring stemplet som nasjonalisme, intoleranse, egoisme, mangel på raushet og gjerne også islamofobi – som den gangen dagens kulturminister i en debatt kunne rope ut i salen at Carl I. Hagen burde sparke en rasist som meg ut av partiet. Da ble han belønnet med en statsrådpost. Kulturministeren har senere fremstått med identiske anklager mot eget innvandrermiljø, så det er ikke hva som blir sagt, men hvem som sier det.

Det samme gjelder Hege Storhaug – jeg ser at tiden løper ut, så jeg skal komme tilbake til det i neste innlegg.

Lene Vågslid (A) []: Framstegspartiet skal ha respekt for at dei står her på denne talarstolen og seier det dei meiner. Det er ingen som er overraska over dei synspunkta representantane frå Framstegspartiet har i denne debatten. Det eg er overraska over, og det eg er skuffa over, er: Kvar er Kristeleg Folkeparti og Venstre? Og: Kvar er representantane frå Høgre, som ser ut til å like å vise fram i media at dei meiner det er riktig å kutte støtta til Human Rights Service? Eg meiner ein bør stå for det ein meiner og seier, og sjølv om eg verken deler analysane eller innhaldet i dei innlegga frå Framstegspartiet som har vore til no, står dei i alle fall her oppe og seier noko og tek standpunkt.

Eg meiner at regjeringspartia bør vere med og ta denne debatten og ikkje stikke hovudet i sanden. Det er ikkje slik at det ikkje er mogleg å stemme for forslaget frå Arbeidarpartiet om å kutte støtta til Human Rights Service viss ein meiner det. Det kan ein gjere, og eg meiner òg heilt ærleg at det kunne vore ein ganske real ting å gjere overfor organisasjonen Human Rights Service, slik at dei får greie på allereie no at frå 2022 blir det slutt på det, nesten uavhengig av kven som kjem i regjering. Men det er akkurat som min kollega Åsmund Aukrust sa i innlegget sitt: Det er ingen tvil om at viss ein meiner at ein organisasjon av dette kaliberet ikkje skal motta statsstøtte, treng me ei ny regjering. For debatten handlar ikkje om me likar kva Human Rights Service seier eller meiner. Spørsmålet er om dei skal få pengar frå fellesskapet basert på dei kriteria som er omtalte i budsjettet. Det meiner eg ikkje er riktig.

I den førre debatten var både representanten Ola Elvestuen og fleire frå Kristeleg Folkeparti og Venstre her. No er dei ikkje i salen. Det synest eg er trist, for eg veit at det eigentleg er eit fleirtal i denne salen for å gjere det me føreslår i dag, men me får heller ikkje no gjennomslag for det.

Ingjerd Schou hadde her overtatt presidentplassen.

Jon Engen-Helgheim (FrP) []: Demokrati og ytringsfrihet kan være vanskelig, og det er litt overraskende for meg at Arbeiderpartiet, som burde vite noe om demokrati og ytringsfrihet, har så store problemer med å akseptere det. Det er overraskende at et parti som Arbeiderpartiet går til angrep på en organisasjon fordi de ikke liker budskapet, og spesielt på et felt der det er et hav av statsstøttede organisasjoner som mener cirka det samme. Og så er det én organisasjon som skiller seg lite grann fra de andre, og da ønsker man å ta statsstøtten deres fordi man ikke liker budskapet.

Det er ikke noe problem å finne utsagn og overtramp fra en rekke organisasjoner som får statsstøtte. Antirasistisk Senter har blitt nevnt. De gjør mye bra, men de har også en rekke ganger tråkket langt over streken og spredt desinformasjon og holdninger som ikke hører hjemme noe sted, spredt ting de ikke får statsstøtte for, og brutt kriteriene, hvis man skal være detaljert på det. Da hører vi ingenting. Da er det ingen som ønsker å gå til angrep på statsstøtten – fordi de har det politisk rette ståstedet. Det er et demokratisk problem.

Vi har NRK, som absolutt lever av statsstøtte, som har hatt journalister som sprer grov antisemittisk propaganda, uten at vi får krav om å kutte pengestøtten til NRK av den grunn. Det er et demokratisk problem at vi har partier som opererer på den måten.

Og når vi snakker om desinformasjon – hvis det skal være et krav: Jeg skal være den første til å si at jeg er meget uenig i mye av det som har kommet fra HRS, og jeg er uenig i nesten alt som kommer fra alle de andre, men jeg har ikke tatt til orde for å ta statsstøtten fra enkelte. Jeg mener vi bør være prinsipielle og ta statsstøtten fra alle hvis man mener at dette er feil. Det er Fremskrittspartiets standpunkt.

I innvandringsdebatten spesielt spres det desinformasjon over en lav sko – som at asylordningen i dagens Europa er bra, men egentlig fører til at folk dør i forsøket. Det mener jeg er grov desinformasjon som spres av organisasjoner som f.eks. NOAS, og politikerne lytter og gjennomfører politikken deres, med det resultatet at folk drukner i forsøket. Det synes jeg er grovt. Men jeg har ikke tatt til orde for å ta statsstøtten deres fordi jeg ikke liker meningene deres. Når Arbeiderpartiet har en så lite prinsippfast holdning til demokrati og ytringsfrihet, blir jeg litt skremt.

Petter Eide (SV) []: Jeg skal innrømme at dette er en krevende debatt, og vi hører også på ytringene som kommer, at det er veldig sterke fronter. Vi diskuterer jo ikke nå innvandring generelt – det er noen som prøver å trekke opp dette til en bredere innvandringsdebatt, og det er også noen som prøver å trekke opp til å diskutere statsstøtten til Antirasistisk Senter. Det er faktisk ikke det vi diskuterer. Vi diskuterer hvorvidt vi skal gi statsstøtte til Human Rights Service i tråd med de kriteriene som regjeringen har satt, og kriteriet som er satt, er at denne typen organisasjoner skal få statsstøtte hvis de bidrar til å øke kunnskapen om innvandringsfeltet.

I replikkordskiftet ble, som vi hørte i stad, justisministeren utfordret på hvilken kunnskap om innvandring Human Rights Service har tilført oss, og vi greier altså ikke å få noe svar på det. Så hvis vi skal holde oss litt til formalitetene her: Det vi nå utfordrer regjeringspartiene på, er om de kan komme opp med en slags bevisførsel for at Human Rights Service tilfredsstiller de formelle kriteriene for statsstøtte. Opposisjonen, som står bak dette forslaget, greier ikke å høre det. Dermed mener vi at det er riktig nå å komme med en anmodning til regjeringen om at den støtten skal fjernes, nettopp fordi vi ikke greier å se, og regjeringen heller ikke greier å bevise, at Human Rights Service ivaretar de kriteriene som regjeringen selv mener er viktige.

Dette handler altså ikke om hvorvidt vi skal gi statsstøtte til dem vi ikke liker, som representanten Engen-Helgheim prøver å få det til å lyde som. Jeg tror alle i denne salen, også Arbeiderpartiet og SV, er enige om at statsstøtte til organisasjoner skal bidra til mangfold og ytringsfrihet, og statsstøtten skal faktisk også verne om og støtte dem vi ikke liker. Det er viktig å påpeke. Statsstøtten skal verne om og må kunne være et bidrag til dem vi faktisk ikke liker. Det er helt avgjørende i et moderne demokrati. Så det er ikke det det handler om, som representanten Engen-Helgheim prøver å få det til å høres ut som – det handler ikke om det. Det handler om hvorvidt Human Rights Service faktisk ivaretar de grunnleggende kriteriene.

Jeg har gått igjennom skriveriene til Human Rights Service. Det er utelukkende kritikk – det er utelukkende ganske hard kritikk av norsk innvandringspolitikk. Det finnes ikke noe opplysende eller kunnskapsformidlende i dette, og hvis man summerer opp det som står i kommentarfeltene, ender det opp med en ganske hatefull stemning mot innvandring. Så ut fra min litt amatørmessige lesing av dette greier ikke jeg å se at Human Rights Service ivaretar det grunnleggende kriteriet som regjeringen selv har satt for statsstøtte.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) []: I kriteriene for dette tilskuddet til HRS står det at tilskuddet skal medvirke til å gi bedre kunnskap om innvandring og integrering i befolkningen, inkludert kunnskap om muligheter og utfordringer i denne sammenheng. Dersom representanten Eide ikke har fått med seg at HRS peker på utfordringer i innvandringspolitikken, da lurer jeg på hvor han har vært hen. Er det noe HRS gjør, er det å utfordre den politikken som praktiseres, men også å peke på utfordringer generelt, internasjonalt og i Norge. Så de imøtekommer det som er kriteriene for å få støtte. De har også utgitt rapporter.

I merknadene sier man at de har ikke bidratt med noen ting. Det er jo opp til partiene selv å invitere dem inn – representanten Aukrust og Arbeiderpartiet. De kan invitere HRS inn i gruppa, så får de den informasjonen de sier de ikke får. Den kan man få fra HRS selv. Det er Arbeiderpartiet som må ta kontakt med dem, det er jo ikke de som tar kontakt med Arbeiderpartiet. Det er ikke noe problem. Det kan de gjøre neste gang, så slipper de å fremme forslag som er basert på uvitenhet.

Så er det interessant – det er jo kampen mot Hege Storhaug som ligger bak. Hun er en kjetter. Hun forlot flokken. Hun var aktivist på venstresiden, sammen med enkelte i denne salen. Men hun så bedraget som venstresiden bedrev når det gjaldt innvandring. Hun kunne ikke akseptere den manglende likestillingen som kom gjennom innvandringspolitikken. Hun ville ikke være med på det. Hun var den som marsjerte i tog 1975, i kvinneåret, den ivrigste for likestilling, og også homofil. Hun så enda en trussel som kom med innvandringen. Henne skal de nå ta, henne personlig, for 1,8 mill. kr, er det viktig for representanten Aukrust å ta henne. Da tror han dette skal gå bra. Da skulle Islamnet få 5 mill. kr. Da går det fint. Kanskje representanten Aukrust skulle gå inn på rights.no og lese hva som står der, gå tilbake og se på rapportene og hva de har fått til, som representanten Amundsen var inne på. Følg med i tiden. Se ut av vinduet. Se hva som skjer rundt oss. Se hva folk erfarer i sitt eget nabolag. Hva er problemene med innvandring? Jo, man ser det overalt. Så er det én organisasjon, for 1,8 mill. kr over statsbudsjettet, som er det store problemet. Det faller jo på sin egen urimelighet. Men det har tydeligvis for representanten Aukrust blitt et slags ideologisk kamptog mot HRS.

Men de vil ha definisjonsmakten, det er jo det det står om. Venstresiden vil ha definisjonsmakten over likestilling, likeverd og ytringsfriheten. Men da må de gå ned på personlig-frihet-nivå, og det er det høyresiden som har hatt monopol på. Det passer ikke. HRS passer ikke inn, uansett om det finnes 20 eller 30 andre organisasjoner; HRS må bort. Derfor vil en ny regjering fjerne støtten til HRS. Så jeg advarer folk der ute: Stem på den blå siden hvis du ønsker å ha balanse i argumentasjonen.

Åsmund Aukrust (A) []: La meg starte med å takke Tybring-Gjedde, Per-Willy Amundsen, Jon Engen-Helgheim, ja, Fremskrittspartiet, for at de faktisk deltar i debatten. Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er det ikke mulig å få et ord ut av. Og statsråden kommer med noen byråkratiske svar.

Men der stopper også skrytet til Fremskrittspartiet. Det er jo så man nesten ikke tror hva man hører. Det er nesten ikke til å tro at Erna Solberg mente at Per-Willy Amundsen var den mest egnede justisministeren Norge kunne ha. Jeg lurer faktisk oppriktig på hva Monica Mæland tenker om at hun har sittet rundt Kongens bord sammen med Per-Willy Amundsen, når hun hører hva som forfektes fra Stortingets talerstol.

Denne sommeren er det ti år siden 22. juli – ti år siden 77 mennesker ble drept. Vi vet at det var én person som sto bak handlingene, men det er mange som deler holdningene. Det blir snakket om en ensom ulv. Men hvis det er noe vi har lært de siste ti årene, er det at det ikke er en ensom ulv, det er en hel flokk, og de møtes på nettet.

Da PST skulle komme med sin sikkerhetsvurdering for i år, skrev de at tilstedeværelse på høyreradikale digitale fora fungerer som en inngangsport til høyreekstremisme. Men selv ikke de advarslene gjorde inntrykk på justisministeren.

Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti snakker om 2 mill. kr og på en måte bagatelliserer det bort med at det er lite penger det er snakk om. Men da har de misforstått hva dette handler om. Dette handler ikke om en hvilken som helst budsjettpost. Det handler om at man bidrar til at staten er med og finansierer en blogg som vi vet fratar mange mennesker i Norge ytringsfriheten, som bidrar til et mer hatsk debattklima, og som PST i tillegg mener utgjør en trussel for Norge.

Jeg har ingen behov for å bli belært av Fremskrittspartiet om demokrati. Partiet som krever at flyselskap fjerner magasinene fra flyene sine – partiet med utnevnte justisministere som brenner lokalavisen fordi de er uenig i det som står der. Vi i Arbeiderpartiet vet veldig godt hva demokrati handler om. Og det handler ikke om hva man liker og ikke liker. Det har ingenting med debatten å gjøre. Det finnes heldigvis en hel haug av organisasjoner som får statsstøtte, og som jeg ikke liker, jeg er uenig i det meste av det de står for, men det er ikke det det handler om. Det handler om at det finnes en grense for hva vi aksepterer i det norske samfunnet. Det finnes en grense for hva slags holdninger staten skal være med og finansiere og gi statsstøtte til.

La meg avslutte med igjen å si at til sommeren er det ti år siden 22. juli. Det har vært snakket om at vi ikke har fått tatt det politiske oppgjøret med det. Det har blitt snakket om at AUF og Arbeiderpartiet har vært overlatt til seg selv i det oppgjøret.

Jeg leste en veldig god kronikk Unge Høyre skrev i Vårt Land, der de sa at høyresiden ikke har vært til stede i debatten, og at partiet Høyre må gjøre mer for å ta disse holdningene på alvor. Da oppfordrer jeg Høyres representanter i denne debatten til å se seg selv i speilet og tenke på hvordan de har bidratt i denne debatten, når saken faktisk blir diskutert i Stortinget.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Det vart nemnt ny regjering, av representanten Vågslid, og dei etterlyste andre debattantar i denne saka, bl.a. Kristeleg Folkeparti. Trumfen i denne saka er ytringsfridom. Vi har mange organisasjonar på venstresida som får mykje støtte, og som vi heller ikkje er einige i standpunkta til, men opposisjonen liker ikkje HRS, for dei stiller andre spørsmål enn det dei kan lika.

Kristeleg Folkeparti er for ytringsfridom, og vi stoler på at kriteria for støtte er tekne omsyn til, slik statsråden nemnde. Opposisjonen kan heller ikkje bevisa det dei etterspør sjølve, at kriteria er brotne. Eg har ikkje høyrt eitt ord om det i debatten så langt.

Lene Vågslid (A) []: Det er jo ikkje slik at me berre står her og synsar. Me har jo skrive ei innstilling til denne saka, som passar bra som svar på utfordringa eg fekk.

Ein kan vurdere sjølv om HRS kvalifiserer til dei kriteria som står. I innstillinga kan me lese at HRS sidan 2015 ikkje har publisert nokon rapportar, notat eller andre konkrete produkt. Stiftelsen fokuserer arbeidet på nettstaden rights.no og deling av desse tekstane på Facebook.

Me viser òg til ein rapport om høgreekstremisme frå Politihøgskolen og C-REX – senter for ekstremismeforsking frå 2018. Der nemner forskarane at HRS er blant nettstadene som hyppigast blir brukte som oppspark til kommentartrådar med hatefullt innhald og konspirasjonssnakk i Facebook-grupper i ytterleggåande høgrelandskap.

Som eg seier, er det – slik desse medlemene, som er Arbeidarpartiet og SV, ser det – problematisk at ein blogg som gjev ut både einsidige og tidvis diskriminerande nyheitsartiklar, blir gjeven legitimitet av den norske regjeringa og stortingsfleirtalet gjennom statleg støtte over statsbudsjettet.

Om det er slik at Kristeleg Folkeparti meiner at det er greitt å gjere det, er jo det Kristeleg Folkepartis syn. Det er berre det at det etter kvart er ganske mange representantar frå Kristeleg Folkeparti, særleg frå Venstre, men òg frå Høgre, ved Lene Westgaard-Halle, som har vore ei klar røyst om at denne støtta må vekk.

Framstegspartiet og Arbeidarpartiet er jo heilt ueinige i denne saka. Det er inga overrasking, men at Framstegspartiet skal begynne å snakke om respekt for ytringsfridom, har eg nesten vanskeleg for å ta seriøst. Partiet har hatt representantar som har brent aviser, oppfordra til boikott av aviser og vilja fjerne pengestøtte til eit flymagasin fordi det stod noko der som dei ikkje likte. Eg trur kanskje ikkje me skal ta debatten ned på det nivået.

Her er forslaget at me meiner at statsstøtta Human Rights Service får, ikkje er i tråd med dei kriteria som står, og me meiner òg det er forskingsmessig godt belegg, som me viser til i innstillinga, for at myndigheitene ikkje bør gje statsstøtte, og slik sett kronene til fellesskapet, til den organisasjonen.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Fremskrittspartiet har alltid vært den eneste tydelige, kompromissløse forsvareren av ytringsfriheten. Til det representanten Vågslid er inne på når hun snakker om å trekke debatten ned på et lavmål, er det vel kanskje bedre om hun henser til sin egen medrepresentant fra hennes eget parti, representanten Aukrust, som, avslørende nok, senker seg ned på et nivå som jeg ikke er kjent med fra denne talerstolen. Vedkommende representant benytter personangrep på undertegnede på et vis som jeg aldri gjennom min tid i Stortinget har opplevd noen gang. Det sier kanskje mest om den representanten og kanskje mer om hvorvidt man har rett i debatten. Man har kanskje tapt når man benytter seg av personangrep.

Jeg kunne selvfølgelig hevdet tilbake at representanten er kunnskapsløs, intolerant og autoritær, men det holder jeg meg for god til.

Det jeg derimot vil etterlyse i denne debatten, er Senterpartiet. For Senterpartiet er jo i lag med de rød-grønne og ønsker å ta statsstøtten fra HRS. Hvor er Senterpartiet? Jeg har ikke hørt dem i dag. Hva mener de? Hvorfor mener de at det er riktig å fjerne statsstøtten til HRS? Det er det kanskje litt mer betimelig å spørre dem om enn hva småpartiene i regjering mener, hvis en skal stille spørsmål ved det.

Så var jeg i min replikkveksling med statsråden inne på at vi har en organisasjon, Antirasistisk Senter, som kommer med påstander som også er grunnlag for rapporter som det amerikanske utenriksdepartementet legger ut på sine nettsider, der det hevdes at den organisasjonen vi diskuterer i dag, og som får statsstøtte, bedriver antisemittisme, er rasistisk og fremmer nazisme – ganske ekstreme påstander, og særlig når det er en organisasjon som mottar statsstøtte.

Det er grunn til å stille spørsmål ved flere av disse organisasjonene og mottak av pengene de får. Dersom man skal stille krav til resultater, hvis en skulle måle resultater som Arbeiderpartiet liksom er så opptatt av i denne debatten, er det ingen av de andre, venstrevridde organisasjonene som i det hele tatt bidrar med noe annet enn ordskifte på venstresiden i den politiske debatten. Så la oss fjerne gjerne alle tilskuddene til alle organisasjonene – la oss slutte med å dele ut penger til organisasjoner som ikke gjør noe annet enn å fremme en politisk holdning som hører til langt ute på venstresiden.

Presidenten: Åsmund Aukrust har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Åsmund Aukrust (A) []: Per-Willy Amundsen kan ikke være vant til et veldig hardt debattklima hvis han mener at mitt innlegg er det hardeste han noen gang har hørt. Jeg sa bare at jeg var helt uenig i Erna Solbergs vurdering av at han var den best kvalifiserte i Norge til å være justisminister. Det var det jeg sa. – Så kan man mene at det er et hardt angrep, men jeg står nå i alle fall for det.

Men én ting Per-Willy Amundsen skal ha, er at han deltar. Jeg vil bare si at Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti overlater hele høyresidens scene til Fremskrittspartiet og lar Fremskrittspartiet bli talspersonene for den pengestøtten HRS får. Vi vet at de er tøffe på sosiale medier. De sier i sosiale medier at HRS ikke fortjener en krone i støtte, men de bevilger penger og deltar ikke i debatten.

Da er jeg i alle fall glad for at en ny regjering kommer til å si at den blir fjernet. Jonas Gahr Støre har sagt at han gjør det første dag på jobb. Derfor skal jeg avslutte med å gjøre noe jeg ikke hadde trodd jeg skulle gjøre, jeg skal sitere Tybring-Gjedde, som avsluttet sitt innlegg med å si at hvis man vil at HRS fortsatt skal få statsstøtte, må man stemme på de blå partiene, for det er fortsatt garantisten for at HRS skal få statsstøtte. Vil man ha noe annet, må man stemme på et av de rød-grønne partiene.

Presidenten: Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) []: Jeg vil egentlig bare kommentere litt det som delvis har vært kommentert i denne debatten, det som handler om netthets.

Jeg synes det er interessant at det er kun når venstresiden rammes av netthets, det slås opp i store oppslag i mediene, at det er da diskusjonen kommer opp og det er da venstresiden er så bekymret. Det er mange i det politiske landskapet – og det er veldokumentert at det først og fremst er Fremskrittsparti-politikere – som er utsatt for hets. Jeg registrerer at det ikke er like interessant å diskutere. Det man er opptatt av, er venstresiden. Igjen viser det den slagsiden vi har i det politiske ordskiftet, særlig på dette området. Det er en taus majoritet der ute som mener noe veldig annerledes enn den viljen dette stortinget står for, og det er det grunnleggende problemet. Synserne og forståsegpåerne er i utakt med hva folk der ute mener.

Presidenten: Lene Vågslid har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Lene Vågslid (A) []: Det er berre å konstatere at kollegaen min i Framstegspartiet Per-Willy Amundsen ikkje tek omsyn til forsking. Han meiner det er synsing – det får han stå for.

Eg har berre lyst til å avslutte med at eg og Arbeidarpartiet vil ta avstand frå alle former for netthets, hets, sjikane og trugslar, uansett kven det rammar, uansett parti, uansett kvar ein kjem frå. Difor er det utruleg synd at Framstegspartiet vil gjere denne debatten til Arbeidarpartiets og venstresidas konspirasjonsteoretiske haldning.

Forslaget me fremjar i dag, blir eit siste forsøk før stortingsvalet. Eg er heilt einig med Åsmund Aukrust, og eg vil òg sitere Tybring-Gjedde. Viss ein framleis vil ha støtte til Human Rights Service, er det nok trygt å stemme på dei blå – vil ein ha forandring, må ein stemme på dei raud-grøne partia.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.

Votering, se voteringskapittel
Forrige kapittel
Neste kapittel