Presidenten: Etter
ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten ordne debatten
på følgende måte: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter
til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får også en taletid på inntil 3 minutter.
Kjersti Toppe (Sp) [10:59:29 ] (ordførar for saka): Vald og
overgrep mot eldre skjer i dag i eit omfang som gjer det til eit
samfunnsproblem.
Nasjonal institusjon
for menneskerettar sin rapport frå 2014 dokumenterte omsorgssvikt
og overgrep som har ført til dødsfall, seksuell utnytting, grov
tvang og neglisjering. Vidare vart det dokumentert ein utbreidd praksis
som strir mot retten til å kontrollera eigen kropp og eiga helse,
som ulegitimert tvang og tvangsmedisinering.
Aftenpostens kartlegging
av eldrevald frå 2018 viste at det skjedde minst 13 000 valdsepisodar
på norske sjukeheimar i 2018. Ei nasjonal kartlegging av vald på
sjukeheimar i 2019 viste eit urovekkjande høgt omfang av vald og
psykiske overgrep utført av pleiarar mot bebuarar. Det er godt kjent
at særleg personar med demens har høgre risiko for å verta utsette
for vald og overgrep enn befolkninga elles. Stortinget har både
i 2015 og i 2018 behandla forslag om ei kartlegging av menneskerettssituasjonen
på norske sjukeheimar, men utan at det da fekk fleirtal.
I denne innstillinga
er det ein samla komité som står bak forslaget om å be «regjeringen
etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av
eldrevoldssaker», og eit forslag om å «etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene
når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.»
Det vert vist til modellen for dette i Sverige.
Komiteen understrekar
at sjukeheimspasientar har klare pasientrettar, og at førebygging
og avdekking av vald og at eldre vert sikra verdig omsorg, er eit
ansvar for leiinga. Komiteen viser til forskrift om leiing og kvalitetsforbetring
i helse- og omsorgstenestene som er innført, og til regjeringa sin
plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling, kalla Kompetanseløftet 2025.
Særleg peikar
komiteen på satsing på etisk kompetanseheving i kommunane for å
auka kunnskapen om helsefagleg etikk i tenestene. Frå 1. juli 2019
vart varslarordninga til Statens helsetilsyn utvida til å gjelda
alle helseverksemder, også i kommunane.
Helselovgivinga
er justert slik at det no er tydeleggjort i lov at kommunane er
pålagde å ha særleg merksemd retta mot at pasientar og brukarar
kan vera utsette for eller stå i fare for å verta utsette for vald
eller seksuelle overgrep.
Ved ein inkurie
står Senterpartiet ikkje inne i ein merknad om meldeplikt, der det
vert vist til modellen i Sverige, som vi skulle vore med på.
Komiteen sine
medlemer frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet og SV peikar i innstillinga
på høgre grunnbemanning og fleire fagfolk på jobb, som kan gi meir
tid til omsorg og forsvarleg behandling av alle bebuarar, og fremjar
i innstillinga eit forslag om ein forpliktande opptrappingsplan
for betre bemanning i eldreomsorga.
Med dette tar
eg opp dei forslaga som Senterpartiet er med på.
Presidenten: Da
har representanten Kjersti Toppe tatt opp de forslagene hun refererte
til.
Tuva Moflag (A) [11:02:55 ] : Dette er et tema vi har hatt
oppe til debatt flere ganger gjennom denne stortingsperioden, og
det gjør inntrykk å høre de historiene vi leser om i media fra norsk
eldreomsorg. Det er vold og overgrep, mellom både pasienter og beboere
i institusjoner. Det kan være fra pårørende, eller det kan være fra
ansatte. Og det kan være ansatte som utsettes for vold i jobben
sin. Alt dette gjør inntrykk. Alt dette er vi nødt til å ta et politisk
ansvar for å redusere. Det gjør Arbeiderpartiet, sammen med de andre
rød-grønne partiene, ved å fremme forslag om en forpliktende opptrappingsplan
for bedre bemanning i eldreomsorgen.
Hele komiteen
har samlet seg bak forslagene om at vi trenger å etablere nasjonale
retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker, og
forslaget om å etablere en meldeplikt til tilsynsmyndighetene når
det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep. Men
man kommer bare så langt med krav. Man kommer ikke i mål hvis man
bare skal peke på dem som skal gjøre jobben, uten å sørge for at
de får tilstrekkelig med ressurser for å følge det opp.
Morten Stordalen (FrP) [11:04:49 ] : I dag behandler vi et
representantforslag fra Fremskrittspartiet om nasjonale retningslinjer
og meldeplikt i eldreomsorgen, for å motvirke vold og overgrep mot
eldre. For Fremskrittspartiet er det viktig at ingen eldre i vårt
land skal føle frykt for å bli utsatt for vold og overgrep, men
dessverre er det eldre som opplever dette, og det er også dessverre
til dels liten oppmerksomhet om dette problemet.
Eldre lider fordi
volden ikke blir forhindret eller stoppet. Studier har avdekket
at særlig hjemmeboende eldre utsettes for vold og overgrep, men
beklageligvis forekommer dette også på sykehjem. Det viser bl.a.
en nasjonal kartlegging fra 2019 som ble utført av forskere fra
NTNU. Ikke bare framkom det at dette forekommer, men det viste seg
å være et urovekkende høyt omfang av vold, overgrep eller forsømmelser.
Det er et stort
behov for å sette inn ytterligere tiltak mot vold og overgrep overfor
eldre på sykehjem, slik at det i større grad kan avverges og følges
opp. Vi kan ikke akseptere at syke og pleietrengende eldre på sykehjem opplever
slike grufulle hendelser. Det er riktignok i de senere år gjort
flere tiltak for å forebygge slike hendelser i Kommune-Norge. Det
har også fra regjeringens side vært en satsing på å øke kunnskapen
og kompetansen til ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Men dette
er tydeligvis ikke nok. Derfor må vi snarest få på plass en nasjonal
utredning for å håndtere eldrevoldssaker og en meldeplikt til tilsynsmyndighetene
når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.
Det kan være verdt
å nevne at det i dag er meldeplikt til barnevernet når det er grunn
til å tro at barn blir utsatt for bl.a. vold og overgrep. Våre eldre
fortjener en verdig og trygg alderdom, enten man er hjemmeboende
eller på sykehjem. Derfor er jeg fornøyd med at Fremskrittspartiet
får støtte til at dette nå tas tak i, nettopp for å styrke tryggheten
i de eldres hverdag. Det å bekjempe slike grufulle hendelser som
vold og overgrep er noe som må settes høyere på dagsordenen.
Man kan gjerne
lage planer, men hvis de ikke følges opp, har heller ingen plan
en hensikt. Fremskrittspartiet er utålmodige, og derfor mener vi
at det er riktig å sette i gang med nasjonale ordninger og meldeplikt
med en gang.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:07:28 ] : Å bli gammel skal ikke
være en vond opplevelse. Å sende sine foreldre eller besteforeldre
på institusjon skal føles trygt. Å jobbe på institusjon skal også
føles trygt.
Slik er det ikke
i dag for mange. Det må vi gjøre noe med. Da er det bra at hele
komiteen er enige om å etablere nasjonale retningslinjer og gi en
meldeplikt dersom det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for
vold og overgrep.
For SV er det
nesten blitt en tradisjon, en årlig øvelse, å fremme et forslag
om å kartlegge i hvilken grad eldres menneskerettigheter blir brutt.
Det har blitt stemt ned hele tiden. Nå har vi fremmet det på nytt,
og nå håper vi på støtte – særlig fra Fremskrittspartiet, som sier fine
ting fra talerstolen, men jeg håper at de også støtter forslaget.
Retningslinjer
og meldeplikt er fint, men det løser ikke problemene. Det største
problemet er bemanningskrisen landet står oppi. Vi mangler helsefagarbeidere,
vi mangler sykepleiere, vi mangler leger. De som jobber med eldre,
må løpe fortere og fortere og har ikke tid til å hjelpe. Vi trenger
rett og slett flere folk på jobb, med hele og faste stillinger,
i eldreomsorgen. Da blir det tid til å roe ned han som er urolig
fordi han begynner å glemme, eller hun som har mistet mannen og
trenger en skulder å gråte på.
SV fremmer i en
annen sak forslag om en bemanningsnorm på sykehjem, men sammen med
Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer vi her også forslag om en
opptrappingsplan for bedre bemanning i eldreomsorgen. Skal vi sikre
en verdig, trygg og god alderdom, må vi forstå at vi ikke kan drive
omsorg på sparebluss. Alle retningslinjer og meldeplikt er fint,
men det hjelper ikke de eldre som har gått gjennom dette. Vi må ansette
flere folk med hele og faste stillinger i eldreomsorgen.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:10:31 ] (komiteens leder):
Jeg tror det er riktig å si at det overordnede bildet viser at eldreomsorgen
i Norge er god, og den drives av mange dyktige fagarbeidere. Det
er jeg glad for, og vi er mange som setter stor pris på det gode
omsorgsarbeidet som gjøres hver dag. Men menneskerettighetene slutter
ikke å gjelde selv om man flytter inn på en institusjon eller et
sykehjem. Derfor er jeg glad for at en samlet komité står bak forslagene
om å etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering
av eldrevoldssaker og om meldeplikt når det er grunn til å tro at
eldre utsettes for vold og overgrep. Eldreomsorgen er god, men vi
må alltid jobbe for å gjøre den bedre.
Regjeringen har
lansert Kompetanseløft 2025, og jeg er særlig glad for at det her
er tiltak som satser på økt etisk bevissthet og kompetanseheving
blant helsepersonell. Det er viktig at vi fokuserer på dette og
skaper gode verktøy som helsepersonell kan ha med seg for å håndtere
slike saker på en god og systematisk måte. Det er viktig at alle
sykehjem får gode rutiner, regler og prosedyrer for hvordan de ansatte
skal forholde seg til vold og overgrep på sykehjem. Verdibasert
ledelse på hvert enkelt sykehjem og i hjemmetjenesten er nøkkelen
for å sikre en kultur i tjenesten der disse grunnleggende verdiene
blir fremmet og ivaretatt.
Jeg vil også trekke
fram at medvirkning, åpenhet og tillit er en forutsetning for å
skape en slik kultur, og at dette også er svært viktig i arbeidet
med å forebygge vold og overgrep. Jeg mener også at pårørende må
bli bedre involvert, respektert og lyttet til. Det er også en forutsetning
for å kunne lykkes med verdibasert ledelse.
Statsråd Bent Høie [11:12:50 ] : Ingen skal oppleve frykt for
å bli utsatt for vold og overgrep, og alle har rett på en trygg
og god eldreomsorg. Regjeringen arbeider for et trygt samfunn med
gode tjenester og god livskvalitet for alle. Vi arbeider bl.a. med
flere store satsinger som skal bidra til å forebygge vold og hjelpe
og beskytte voldsutsatte.
Regjeringen la
i høst fram en ny plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling,
Kompetanseløft 2025, hvor flere av tiltakene skal bidra til økt
kompetanse om vold og overgrep. Helse- og omsorgstjenesteloven har blitt
justert for å tydeliggjøre kommunens og kommuneledelsens ansvar
for å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle overgrep.
Tilsvarende endringer er gjort i spesialisthelsetjenesteloven og
tannhelsetjenesteloven for å tydeliggjøre helseregionenes og fylkeskommunenes
ansvar. I akuttmedisinforskriften er det stilt krav til kompetanse
om volds- og overgrepshåndtering for personell i legevakt. Det er
videre etablert nettkurs for fastleger om vold i nære relasjoner,
som skal styrke fastlegenes kompetanse innenfor forebygging, avdekking
og oppfølging av både utsatte for og utøvere av vold i nære relasjoner.
Vi har også styrket innsatsen på etisk kompetanseheving i kommunene.
Fra juli 2019
ble varslingsordningen til Statens helsetilsyn utvidet til også
å gjelde alle virksomheter som yter helse- og omsorgstjenester i
kommunene. Tilsvarende utvidelse gjelder fra 1. juli 2021 overfor
Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Videre
er pasienter og pårørende gitt rett til å varsle til Statens helsetilsyn.
Eldreombudet,
som nylig ble etablert, har som hovedoppgave å bidra til å fremme
eldres interesser og behov på alle offentlige og private samfunnsområder.
Vold mot eldre har blitt fremmet av eldreombudet som et viktig tema.
Det er allerede
utarbeidet en elektronisk veileder for arbeid mot vold og overgrep
i helse- og omsorgstjenesten med en egen del om vold og overgrep
mot voksne og eldre. Helsedirektoratet har også fått i oppdrag å kartlegge
eksempler på kommuner som har jobbet godt med å forebygge og følge
opp vold og overgrep i sykehjem, som andre kan lære av.
Jeg vurderer det
slik at vi har gode rammer og tiltak for å bidra til å forebygge,
utrede og håndtere vold og overgrep mot eldre. Stortingets vedtak
i dag vil bli fulgt opp i den sammenheng.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Tuva Moflag (A) [11:15:33 ] : For halvannet år siden hadde
Aftenposten en artikkelserie som avslørte at det hadde vært 13 000
avvik knyttet til voldsepisoder i eldreomsorgen. Magasinet Sykepleien
har hatt en tilsvarende dekning. En del av det som har framkommet
i disse artiklene, er så alvorlig at det er snakk om lovbrudd. Likevel
hører vi veldig lite om at det faktisk etterforskes, tiltales og
påtales i denne sektoren. Gjør vi nok for å sikre rettssikkerheten
til dem som har vært utsatt for så alvorlige overgrep i eldreomsorgen?
Statsråd Bent Høie [11:16:17 ] : Det kan alltids diskuteres
om vi gjør nok. Når disse avvikene er registrert, er det nettopp
fordi en har en oppmerksomhet på det, at en har systemer som gjør
at en får rapportert inn, osv. Så er det hele veien en vurdering
av hvilke saker som anmeldes til politiet, enten av den som er rammet
selv, de pårørende eller tjenesten.
Vi har også etablert
en undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten. Det er
nettopp for å ha en uavhengig enhet som kan se på hele systemets
håndtering av det som innebærer en risiko for pasientsikkerhet og
kvalitet, bl.a. også måten tilsyn foregår på, samarbeid med politiet,
osv. Derfor mener regjeringen og Fremskrittspartiet at undersøkelseskommisjonen
for helse- og omsorgstjenestene har en tilleggsverdi utover helsetilsyn.
Kjersti Toppe (Sp) [11:17:37 ] : No vert det fleirtal for å
etablera ei meldeplikt til tilsynsmyndigheitene når det er grunn
til å tru at eldre vert utsette for vald og overgrep. Eg er interessert
i å høyra kva statsråden meiner ein kan gjera for å få til ei meldeordning
for nestenhendingar, der det ikkje har skjedd, men ein er bekymra
for at det kan skje. Eg tenkjer på ulegitimert tvang, f.eks. det
at ein set brett føre skrøpelege pasientar så dei ikkje får reisa
seg, som vi veit kan skje utan at det vert registrert, feilmedisinering,
det at ein ikkje vert følgt på toalettet i tide, påtvinga bleiebruk
osv. Dette er vanskeleg, men er òg ein del av det med menneskerettar
og verdigheit i eldreomsorga.
Vil ei meldeplikt
og ei meldeordning òg kunne brukast for å gjera det lettare å varsla
ei bekymring for at slike hendingar skjer, f.eks. ved ein sjukeheim?
Statsråd Bent Høie [11:18:42 ] : Vi må komme tilbake til hvordan
utviklingen av meldeplikten knyttet til Stortingets vedtak skal
bli fulgt opp. Det er noen av de spørsmålene som må vurderes i den
sammenheng.
Så peker representanten
Toppe på en rekke områder som jeg tror de fleste av oss vil oppleve
ligger nettopp i den gråsonen mellom hva som handler om god praksis,
og hva som eventuelt handler om vold og overgrep – som også berører
mange andre spørsmål. Vi jobber bl.a. nå med oppfølgingen av tvangsbegrensningslovutvalgets
anbefalinger, som går inn på en del av disse områdene, og som har
til hensikt å klargjøre tydeligere hva som er tvang, og hva som
ikke er tvang i den delen av helsetjenesten.
Samtidig jobbes
det på en rekke andre områder, både med det representanten Wilkinson
var inne på, kompetanse og rekruttering, som Kompetanseløft 2025 er,
og også med en rekke tiltak knyttet til riktig legemiddelbruk.
Nicholas Wilkinson (SV) [11:19:52 ] : Vi har en bemanningskrise.
Tallene for 2035 sier at vi vil mangle 28 000 sykepleiere og 18 000
helsefagarbeidere. Det er gamle tall. Nye tall som vi fikk denne
måneden, viser at det er enda verre. Mange som søker om å jobbe
med de eldre i kommunene, får ikke tilbud om hele, faste stillinger.
Jeg søkte på det nå, på finn.no, og det er veldig vanlig at det
bare er deltidsstillinger, over hele landet.
Hva vil regjeringen
gjøre – hvis regjeringen vil – for å få flere hele og faste stillinger
for dem som jobber med de eldre, slik at vi kan få flere som kan
hjelpe folk, ikke bare en meldeplikt?
Statsråd Bent Høie [11:20:53 ] : Det er ikke sånn at vi er
dømt til å stå i den bemanningskrisen i 2035. En av årsakene til
at disse undersøkelsene gjøres, er at jeg og Helse- og omsorgsdepartementet
har bedt om dem og finansiert dem for å hindre at vi kommer i den
situasjonen. Det er også bakgrunnen for at vi igangsetter en rekke
tiltak, både for å sikre at de flinke folkene som jobber i tjenesten,
blir der, og også for at ungdom ønsker å søke seg til tjenesten.
I tillegg er vi også nødt til å finne nye måter å jobbe på. Så det
er en kombinasjon av disse tingene.
I statsbudsjettet
for 2021, som representanten Wilkinson har vært med på å behandle,
har også Stortinget tatt stilling til Kompetanseløft 2025. Der vil
representanten se svaret på sitt spørsmål, nemlig at regjeringen vil
jobbe for å redusere bruken av deltid. Det er ett av de sentrale
målene med det arbeidet.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Flere har heller
ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
Votering, se voteringskapittel