Presidenten: Etter
ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det
– innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
Arild Grande (A) [12:48:39 ] (ordfører for sakene): Arbeiderpartiet
jobber for et trygt og rettferdig arbeidsliv med hele faste stillinger
og en lønn å leve av. Innleie truer et slikt arbeidsliv på mange
måter. Det kan gjøre at fast ansatte blir skviset ut og fortrengt
av innleie, det kan legge press på lønningene, og det kan redusere
fagbevegelsens innflytelse. Skjer dette, blir hele arbeidslivet
rammet. Derfor må det ryddes opp en gang for alle. Vi trenger tydeligere
regler, mer effektivt tilsyn, strengere sanksjoner ved brudd på
reglene, mer innflytelse for fagbevegelsen og bedre oversikt over
hvordan utviklingen i arbeidslivet faktisk er.
Når det gjelder
strengere regler, er Arbeiderpartiet glad for at vi i forrige periode
fikk presset igjennom flertall i Stortinget mot regjeringens vilje
for å stramme kraftig inn på adgangen til å leie inn arbeidskraft
gjennom å gi tillitsvalgte større makt. Statsminister Erna Solberg
sa at dette var regjeringens største nederlag, og Høyres Margret
Hagerup var uendelig trist. Nå har de imidlertid skjønt at de hadde
en dårlig sak og prøver å skape inntrykk av at de er for dette.
Men fortsatt er
det smutthull i lovverket. Det fins nemlig en adgang til å unngå
kravet om avtale med tillitsvalgt ved innleie dersom man kan begrunne
det med et midlertidig behov. Dette blir utnyttet til fulle av useriøse
aktører. Arbeiderpartiet foreslår derfor sammen med Senterpartiet
og SV at dette hullet tettes. Med Arbeiderpartiets politikk vil
innleie bli forbudt med unntak av rene vikariater, innleie mellom
produksjonsbedrifter og dersom tillitsvalgte og ledelse gjør avtale.
Høyresiden er uenig og ønsker tydeligvis ikke å bidra til ytterligere
opprydding.
Men godt lovverk
alene er ikke godt nok. Regjeringen har sørget for at de nye innleiereglene
trådte i kraft uten at noen skulle føre tilsyn. Dermed har ikke
innstramningene hatt så store konsekvenser som ønsket. Regjeringen
har med dette gitt de useriøse og de kriminelle et friår. De fleste
seriøse og organiserte virksomhetene har nemlig fulgt de nye reglene
og ønsker å følge lovverket. Men de useriøse, hvor fagbevegelsen
ofte også står svakt, har fått fritt spillerom fra regjeringen.
Etter hvert må regjeringen ha skjønt at dette var en tabbe, for nå
er de plutselig for tilsyn. Men dette viser en utrolig svak regjering.
Regjeringen lytter
heller ikke til Arbeidstilsynet, som sier at de bruker store ressurser
på å etterspørre og å få ettersendt dokumentasjon. For å gjøre tilsynsarbeidet
enklere og raskere foreslår vi derfor å lovfeste opplysningsplikten.
Det er veldig rart at ikke høyresiden vil være med på dette.
I tillegg trenger
vi sterkere fagforeninger som kan være vaktbikkjer og stå sammen
med arbeidstakere som blir utnyttet. Hele innretningen vi har foreslått
for å regulere innleie, handler også om å styrke fagbevegelsens innflytelse
og gi de tillitsvalgte større makt. Vi foreslår derfor også å gjeninnføre
fagforeningens mulighet til å fremme sak på vegne av en arbeidstaker
som blir utnyttet av sin arbeidsgiver. Høyresiden er mer opptatt
av å anerkjenne det uorganiserte arbeidslivet, et arbeidsliv som
undergraver fellesskapet og velferden vår. At høyresiden ikke ønsker
sterkere fagforeninger, er godt kjent. Mer utrolig er det at Høyre
ikke bryr seg om at det er de seriøse bedriftene som taper dersom
de useriøse får fritt spillerom.
Her vil jeg si
at i innstillingen under kapitlet «Kollektiv søksmålsrett» skulle
Arbeiderpartiet ha vært nevnt sammen med Senterpartiet og SV når
det gjelder stemmegivning og forslag i de omtalte innstillingene. Dette
skyldes en inkurie.
Når det gjelder
oversikt, ber vi om kartlegging over utvikling og omfang av innleie
og hvordan det påvirker arbeidslivet, samt bedre oversikt over hvilke
aktører som tilbyr tjenester og arbeid i Norge. Bedre oversikt vil kunne
gjøre det lettere å finne målrettede tiltak, men også dette stemmer
høyresiden imot. Det er åpenbart for alle at det er de rød-grønne
partiene som leder an i arbeidet med å sikre et trygt og rettferdig
arbeidsliv, og at vi hele tiden må dra en motvillig høyreside etter
håret.
Med dette fremmer
jeg forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og SV, samt varsler at Arbeiderpartiet
stemmer subsidiært for forslag nr. 2, fra Senterpartiet og SV.
Presidenten: Representanten
Arild Grande har tatt opp det forslaget han refererte til.
Heidi Nordby Lunde (H) [12:53:56 ] : Et seriøst og inkluderende
arbeidsliv er grunnlaget for vår felles velferd, og hovedregelen
i norsk arbeidsliv er og skal være faste hele stillinger. Dette
er det faktisk ganske stor enighet om i denne sal.
Men jeg har lyst
til å minne representanten Grande om at LOs daværende sjeføkonom
Stein Reegård i 2014 pekte på at hele sysselsettingstilveksten i
årene fra 2008 og utover, altså på Arbeiderpartiets vakt, gikk til
utenlandsk arbeidskraft, som han mente presset ut nordmenn. Sysselsettingen
i disse årene falt, og arbeidslivskriminaliteten økte, særlig knyttet
opp mot ulovlig innleie og sosial dumping.
Jeg skjønner godt
at man har behov for å skrive om historien litt, for når representanten
Grande sier at man presset igjennom regulering mot regjeringens
vilje, er det grunn til å minne om at det var i juni 2017 at arbeids- og
sosialminister Anniken Hauglie foreslo omfattende endringer i reguleringen
av innleie, en presisering av begrepet «fast ansettelse» og forbud
mot såkalte nulltimerskontrakter. Reaksjonen fra LO-tillitsvalgte
Boye Ullmann til VG var noe slikt som at «dette er en bombe og nesten
for godt til å være sant», og at «da rapper de klærne til Ap, og
vel så det». Så jeg skjønner godt at dette er sårt for Arbeiderpartiet,
for etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, har kampen mot arbeidslivskriminalitet blitt
trappet betydelig opp gjennom opprettelsen av syv sentre mot arbeidslivskriminalitet,
strengere straffer og høyere bøter for dem som bryter lover og regler,
krav om lærlinger på alle bygge- og anleggsprosjekter som det offentlige
betaler for. Hvis dette er å slepe bena etter seg, må bekjempelsen
av arbeidslivskriminalitet under Arbeiderpartiet vært som støpt
i sement.
Vi ser dessuten
nå at bruken av midlertidige ansettelser har gått ned og nå er lavere
enn under forrige regjering. Før koronakrisen inntraff, hadde ikke
arbeidsledigheten vært så lav på ti år, og andelen som jobber deltid,
har falt år for år. Faste hele stillinger har vært og skal være
hovedregelen i norsk arbeidsliv.
På oppdrag fra
Arbeids- og sosialdepartementet gjennomførte Fafo et forskningsprosjekt
i perioden 2014–2018, om hvordan bruken av tilknytningsformer som
midlertidig ansettelse, innleie og selvstendig næringsdrift utvikler
seg i norsk arbeidsliv. Fafo anslo at innleie av arbeidskraft formidlet
av bemanningsforetakene utgjorde mellom 1,5 og 2 pst. av alle årsverk,
men at det er store regionale forskjeller og forskjeller mellom bransjer.
Mye av veksten i bemanningsbransjen har kommet innenfor utleie til
bygg og anlegg, som i 2019 sto for 33 pst. av virksomheten til bemanningsbedriftene
i NHO Service og Handel. Likevel viser tall fra bemanningsbransjen
en nedgang i aktiviteten for andre halvår i 2019, som hovedsakelig
skyldes redusert utleie til bygg. I Oslo var nedgangen på hele 36 pst.,
noe bemanningsbransjen i NHO Service og Handel mener er et resultat av
endringene Stortinget vedtok i regelverket.
Men kartlegginger
utført av bl.a. fagforeninger og også Fafo tyder på at det har vært
utfordringer knyttet til etterlevelsen av reglene. Derfor foreslås
det nå av regjeringen å styrke Arbeidstilsynets håndheving av reglene om
likebehandling ved utleie av arbeidskraft, i tråd med strategien
mot arbeidslivskriminalitet. Useriøse aktører og arbeidslivskriminalitet
undergraver både den enkelte arbeidstakers rettigheter og et seriøst
næringsliv og velferdsgrunnlaget for Norge. Det er uakseptabelt.
Innsatsen mot useriøse aktører i utsatte bransjer har derfor blitt
intensivert siden regjeringsskiftet i 2013, og det begynner å gi
resultater. Ifølge Felles årsrapport for etatenes innsats mot arbeidslivskriminalitet
2019 viser det store bildet at omfanget av arbeidslivskriminalitet
ikke nå bare har stagnert, men antakeligvis er redusert. Utsatte
bransjer svarer i SERO-undersøkelsen fra 2019 at andelen som opplever
liten eller svært liten oppdagelsesrisiko, har falt fra 30 pst.
i 2009, på Arbeiderpartiets vakt, til 24 pst. i 2019. SERO viser
også at over halvparten av virksomhetene i næringslivet mener det
er stor eller svært stor sannsynlighet for å bli kontrollert i løpet
av de neste to årene.
Samarbeidet mellom
partene i arbeidslivet og særlig utsatte bransjer med et samordnet
og bredt myndighetsarbeid har bidratt til en helhetlig innsats mot
arbeidslivskriminalitet. I tillegg har Arbeidstilsynet blitt styrket
gjennom økte bevilgninger for å underbygge oppfølgingen av utsatte
næringer og virksomheter gjennom kontroll og håndheving av regelverket.
Når Stortinget
nå vedtar regjeringens forslag, får Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet
og Luftfartstilsynet myndighet til å føre tilsyn med at vilkårene
for innleie fra bemanningsforetak og kravet til likebehandling ved utleie
av arbeidstakere er oppfylt, og herunder at tilsynsmyndighetene
får kompetanse til å gi pålegg og reaksjoner ved brudd på disse
reglene.
Denne regjeringen
tar arbeidslivskriminalitet på alvor.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:59:01 ] : Da jeg hørte siste innlegg,
ble jeg ganske sterkt berørt, for er det noe som har kjennetegnet
denne saken, så er det at representanten Heidi Nordby Lunde hele
tida har strittet imot det som har vært nødvendige tiltak. Det er
en komplisert sak, men de som ønsker å sette seg grundig inn i den,
har mulighet til det, og vil da kunne se dokumentasjonen på det
jeg nå sier.
Disse endringene
som vi nå diskuterer, endringene i arbeidsmiljøloven og allmenngjøringsloven,
skulle vært på plass fra 1. januar 2019. I forkant av det ble loven
endret, og vi fikk klargjort hva som var fast ansettelse, vi fikk
klargjort at det ikke var noe som het fast ansettelse uten lønn
mellom oppdrag. Vi fikk i det hele tatt den klargjøring av loven
som var nødvendig for at kontrollmyndighetene kunne finne ut hva
som var rett, og hva som var galt. Og det er det som er galt i henhold
til loven, som er kriminelt. Hvis en ikke har en skarp presisering av
det, får en ingen oppfølging av loven – da fortsetter forholdene,
som er meget krevende.
Det er altså § 18-6
i arbeidsmiljøloven som er viktig her, som gir Arbeidstilsynet lovgrunnlag
for å gi pålegg og enkeltvedtak, og det å få inn den lovendringen
har en lang historie. Jeg glemmer aldri hvordan regjeringa strittet
imot, med enorm innsats fra både NHO og Virke – her skulle en ikke
ha inn Arbeidstilsynet som kunne sikre at loven ble fulgt. I dag
er det ikke fnugg av spor etter NHO og Virkes argumentasjon, og
etter regjeringas tidligere argumentasjon, om at det ikke var hensiktsmessig å
bruke Arbeidstilsynet.
Senterpartiet
har vært en drivkraft i saken i en rekke forslag. Vi har nå drevet
på i over fem år. De første forslagene kom i 2015, og vi har samarbeidet
intenst og godt med både fagbevegelsen og de kreftene innenfor NHO som
er opptatt av et seriøst og godt arbeidsliv.
Vi fikk et flertallsvedtak,
et vedtak 4. juni 2018, som ga regjeringa i oppdrag å utarbeide
forslag til en kontrollfunksjon, og da kom neste problem: Hva var
en kontrollfunksjon? Det var noen som mente at det var noe annet
enn Arbeidstilsynet. Det har også nå forstummet. Det var helt logisk
at det på dette området, som på andre områder, er Arbeidstilsynet
som skal følge opp det som er arbeidsmiljølovens bestemmelser.
Flertallet, altså
Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, som fører an i saken – jeg
vil si det er SV og Senterpartiet som fører an, og Arbeiderpartiet
blir etter hvert mer og mer med på nødvendige tiltak – har påpekt
i innstillinga at det er et særlig problem å få dokumentasjon fra
bemanningsselskaper som er etablert i utlandet. Det er et område
som må ses nærmere på, og det er avgjørende viktig at dokumentasjon
skal være tilgjengelig på arbeidsstedet. Det skal være tilgjengelig
elektronisk, noe som vil effektivisere Arbeidstilsynets tilsynsarbeid.
Og det er viktig at vi får fokus på forholdet mellom innleie kontra
entreprise, slik at en her ikke kan vri seg unna og kalle ting entreprise
når det i virkeligheten er innleie. Det er vesentlig at Arbeidstilsynet
får tilført nødvendige ekstra inspektørårsverk og dermed kan utføre
flere stedlige tilsyn. Det må være større risiko for å bli tatt.
Når Senterpartiet
ikke er med på forslag nr. 1 fra Arbeiderpartiet og SV, om å be
regjeringen legge frem en sak om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett
mot ulovlig innleie av arbeidskraft, har det sin begrunnelse i at
vi går inn for en lovendring i arbeidsmiljøloven § 17-1 nytt femte
ledd, hvor det heter at fagforening som har medlemmer i en virksomhet
som har leid inn arbeidstakere fra bemanningsforetak, kan etter
arbeidsmiljøloven § 14-12 reise søksmål i eget navn om lovligheten
av slik innleie.
Dette er kollektiv
søksmålsrett formulert i lovtekst – kollektiv søksmålsrett fra Senterpartiet
og SV formulert i lovtekst. Det er en mye bedre tekst enn å ha det
som en generell formulering. Dette må også Arbeiderpartiet være
enig i. Forslag nr. 1 er derfor unødvendig, men hvis Arbeiderpartiet
opprettholder forslag nr. 1, stemmer Senterpartiet for det.
Når det gjelder
forslag nr. 3 fra SV, har Senterpartiet i tidligere innstillinger
gjennom merknader og forslag tydeliggjort at vi ønsker å erstatte
bemanningsbyråer med vikarbyråer. Det betyr at arbeidsmiljøloven
§ 14-12 annet ledd må tas ut av loven, og at arbeidsmiljøloven § 14-12 første
ledd bare kan brukes i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 b, som
konkret gjelder vikariater. Dermed går vi fra bemanningsbyrå til
vikarbyrå.
Til slutt en stemmeforklaring:
Senterpartiet støtter forslag nr. 4 fra Rødt.
Presidenten: Skal
representanten ta opp Senterpartiet og SVs forslag?
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:04:14 ] : Det er korrekt!
Presidenten: Da
har representanten Per Olaf Lundteigen tatt opp det forslaget han
refererte til.
Solfrid Lerbrekk (SV) [13:04:25 ] : Det var ein siger for fagbevegelsen
og for tryggleiken til den enkelte arbeidstakar på jobb den dagen
i 2018 då Stortinget vedtok nye reglar for innleige av arbeidskraft.
Men utover hausten det same året, då det begynte å nærma seg at det
nye lovverket skulle tre i kraft, begynte det å tikka inn bekymringsmeldingar
om korleis det skulle handhevast.
Fellesforbundet,
som er utsett for veldig mykje innleige i mange av sine bransjar,
sette i gang eit stort prosjekt som varte over fleire månader, der
dei skulle gje så mange tillitsvalde som mogleg opplæring og handteringsverktøy
som dei kunne bruka når reglane tredde i kraft. Men sjølv om Fellesforbundet
gjorde eit svært godt stykke arbeid her, hjelper ikkje det når tilsynsmyndigheitene
framleis ikkje har heimel til å kontrollera.
Fellesforbundet
uttalte sjølv i denne perioden at dersom dei nye reglane ikkje vert
forstått og etablerte i løpet av dei tre første månadene, vil praktiseringa
skli ut i sanden, og det spesielt når Arbeidstilsynet ikkje kan vera
med og spela på lag. Det er mange relativt enkle grep som burde
ha vore gjorde for å gjera regelverket enklare og tilsynet av innleige
meir effektivt, bl.a. det dokumentasjonskravet som me fremjar forslag
om. Eg synest verkeleg ikkje det er for mykje å be om at det skal
liggja føre dokumentasjon på arbeidsplassen på at reglane vert følgde.
Dette, saman med kollektiv søksmålrett, hadde vore eit godt prevensjonsmiddel
– for å seia det på den måten – mot lovbrot av innleige av arbeidskraft.
Arbeidstilsynet,
som andre statlege organ, har i mange år vorte utsett for ABE-kutt.
Dette har alvorlege følgjer for norsk arbeidsliv. Regjeringa skryter
av talet på kontrollar som har vorte utførte av Arbeidstilsynet.
Dette kan medføra eit press på etaten om at det er talet som tel,
og ikkje kvaliteten på arbeidet som tel. No skal ikkje eg stå her
og påstå at dei gjer ein dårleg jobb i Arbeidstilsynet, for det
er absolutt ikkje sant. Men eg har høyrt historier om ei lovlydig
transportbedrift som vert kontrollert kvart einaste år, utan merknader
frå Arbeidstilsynet, samtidig som ei konkurrerande bedrift som det
har vorte tipsa om gjentekne gonger, ikkje vert så hyppig kontrollert.
Eg har sjølv prøvd å senda inn bekymringsmelding til Arbeidstilsynet
om ein bonde. Då fekk eg til svar at Arbeidstilsynet ikkje prioriterte
landbruket i den delen av landet, for det var jo ikkje så mange
gardar. Kva er det for ein måte å driva på? Dette viser at det er
grunn til å bekymra seg over ressursane i Arbeidstilsynet når dei
vert pålagde desse ABE-kutta. Det fører til kvantitet framfor kvalitet.
Så til slutt litt
generelt om innleige: Me i SV meiner framleis at innleige av arbeidskraft
frå bemanningsbyrå er noko som me ikkje ønskjer. Det gjev bedriftene
fleksibilitet, men det er på kostnad av arbeidstakarane sin tryggleik.
Difor har me lagt inn forslag som avgrensar denne bransjen kraftig,
men også forslag om generelt forbod.
Med det fremjar
eg det forslaget som SV står bak i innstillinga. Så ser eg at Raudt
har fremja to gode forslag i denne saka, og dei vil SV stemma for.
Presidenten: Representanten
Solfrid Lerbrekk har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Bjørnar Moxnes (R) [13:08:52 ] : Jeg har ikke tall på alle
rapportene vi har fått om lovbrudd og dårlig behandling av arbeidsfolk
i bemanningsbransjen, og heller ikke på antall ganger regjeringen
iler til forsvar for denne bransjen. Stortingsflertallet har ved
flere korsveier presset regjeringen til å stramme inn. I 2018 oppsummerte
Erna Solberg innstramningen i bruk av innleid arbeidskraft som regjeringens
største nederlag den sesjonen. Så har regjeringen hele veien dratt
beina etter seg. Det ser vi også med dette forslaget fra regjeringen, som
behandles i stortingssalen i dag.
Det første problemet
med forslaget er at det kommer altfor sent. Det skulle jo vært her
1. januar 2019, da de nye og strammere reglene for innleie trådte
i kraft. Regjeringen har i praksis undergravd innstramningen ved
at de ikke sørget for tilsynsmyndighet fra dag én. Det ble jo nærmest
risikofritt å bryte bestemmelsene når de la opp saken på denne måten.
Det andre problemet med forslaget er pengene. Skal vi få stanset
bruddene på innleiereglene, trengs det langt mer penger til tilsyn
enn det regjeringen kommer med. Det kommer stadig færre tilsyn fra
Arbeidstilsynet. De siste tre årene har antall årlige tilsyn blitt
redusert med 4 500.
Så mangler det
også flere verktøy i verktøykassa. Fellesforbundet ber om at det
innføres en plikt i lovverket til skriftlig å dokumentere at innleie
er lovlig, og dokumentasjonen må være på plass før innleie starter.
Et sånt dokumentasjonskrav er enkelt å oppfylle, og det er enkelt
å sanksjonere, f.eks. ved et solid gebyr, hvis dokumentasjonen ikke
foreligger. Det forslaget støtter ikke den sittende regjeringen.
Derimot prøver den å lappe på det som i realiteten er en pill råtten
bransje som har provosert på seg en nær samlet norsk fagbevegelse
på grunn av sin bruk-og-kast av arbeidsfolk.
Vi i Rødt lytter
til fagbevegelsen, til kravene fra EL og IT Forbundet, fra Fellesforbundet
og fra Utdanningsforbundet om at bemanningsbransjen må avskaffes
i sin nåværende form. Derfor er vårt hovedkrav å forby den kommersielle
bemanningsbransjen og erstatte den med en helhetlig, offentlig arbeidsformidling.
Det er sløsing med fellesskapets ressurser at vi bruker millioner
av kroner til å passe på at bemanningsbyråene ikke bryter lover
og regler – hvert eneste år. Vi ville spart både tid og penger på
å bli kvitt disse byråene og heller satse på ordinære ansettelser
og mer leie mellom produksjonsbedrifter i kombinasjon med offentlig
arbeidsformidling.
Derfor fremmer
vi i dag to forslag. Det ene er å gjenreise en arbeidsformidling
til erstatning for de kommersielle bemanningsbyråene. Velferdsstaten
må på ny hjelpe folk tilbake i jobb, ikke bare sende dem på cv-skrivekurs
hos private selskaper. I første omgang går vi inn for å opprette
en statlig bemanningspool for industrien i samarbeid med partene
i arbeidslivet. Koronakrisen har vist oss at vikarbyråene ikke evner
å løse arbeidskraftbehovet i industrien eller i andre deler av arbeidslivet.
Vi må ha en grundig utredning til grunn for dette, så vi foreslår
å få kartlagt dagens tilgang på arbeidskraft og det framtidige behovet
for arbeidskraft. Vi vil ha en oversikt over hvilke kompetanseutviklende
tiltak som er nødvendige, og hvordan arbeidsformidlingen skal bygges
opp for å sikre full sysselsetting, i samarbeid med partene i arbeidslivet.
Her må vi se yrkesfagopplæring, arbeidsmarkedstiltak og arbeidsformidling
i sammenheng.
Etter vårt syn
er koronakrisen riktig tidspunkt for å begynne med å avvikle de
kommersielle bemanningsbyråene. Tidligere kriser har ført til at
fast ansatte er blitt erstattet av innleide i etterkant. Det skal
vi ikke la skje denne gangen, men da trengs det langt kraftigere
tiltak. Dagens forslag fra regjeringen kommer etter press fra Stortinget.
Det er et lite og forsiktig steg i riktig retning, men den store
oppgaven er å gjenreise en offentlig arbeidsformidling, så vi kan
kvitte oss med det kommersielle bemanningsuvesenet.
Med det tar jeg
opp Rødts forslag i saken.
Presidenten: Representanten
Bjørnar Moxnes har tatt opp de forslagene han refererte til.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:13:54 ] : Som nevnt her tidligere,
er det stor enighet om at faste ansettelser og gode arbeidsvilkår
skal være hovedregelen i norsk arbeidsliv. Innleie og midlertidige
ansettelser skal være et supplement, og det kan bare brukes når særskilte
vilkår er oppfylt.
Samtidig betyr
det at selv om det var gode grunner til å foreslå innstramninger
i regelverket, som denne regjeringen – eller i hvert fall en variant
av denne regjeringen – og forrige statsråd gjorde, er det også sånn
at bemanningsbransjen som sådan er en både legitim og relevant del
av det norske næringslivet. For veldig mange virksomheter, ikke
minst for eksportrettet industri, er det å kunne ta inn folk, f.eks.
for å ta unna arbeidstopper, helt avgjørende. Og det er nødvendig
for dem å ha den fleksibiliteten.
Samtidig har det
over lengre tid vært en økende bruk av innleid arbeidskraft i enkelte
bransjer. Spesielt har det vært tilfellet i byggenæringen. Om lag
1,5–2 pst. av årsverkene i norsk arbeidsliv utføres av arbeidsmottakere
som leies inn fra bemanningsforetak. Innen bygge- og anleggsnæringen
var andelen om lag 6 pst. ved Fafos beregninger i 2018. Det var
en mye større innleieandel i Oslo.
Samtidig er det
fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden kommet signaler om at
det forekommer en god del ulovlig innleie. Også de kartlegginger
som til nå er utført, tyder på at det er utfordringer knyttet til
etterlevelsen av reglene. En mye omtalt Fafo-rapport fra 2019 indikerte
at mellom 23 og 36 pst. av virksomhetene benyttet begrunnelser for
bruk av innleie som kan synes å være i strid med loven.
I dag er det sånn
at den innleide selv må følge opp brudd på innleiereglene. Det er
det få som faktisk gjør, så vidt vi vet. Det kan ha sammenheng med
mye, f.eks. at den innleide arbeidstakeren kun arbeider hos innleier kort
tid, ofte har fremmedspråklig bakgrunn, i liten grad er organisert,
osv.
Dersom reglene
brytes, innleie benyttes i stort omfang, og håndheving uteblir,
vil vi kunne få negative konsekvenser for seriøse virksomheters
konkurransevilkår, sikkerhet og arbeidsmiljø, rekruttering, produktivitet
og kvalitet, for å nevne noe. Derfor foreslår regjeringen styrket
offentlig kontroll ved at Arbeidstilsynet gis myndighet til å føre
tilsyn med reglene. De skal kunne gi pålegg til virksomheter om
å stanse ulovlig innleie. Det kommer i tillegg til den muligheten
den enkelte arbeidstaker selv har til å følge opp saken og reise
krav om fast ansettelse.
Petroleumstilsynet
og Luftfartstilsynet får samme myndighet overfor sine myndighetsområder.
Tilsynet gjelder også likebehandlingsreglene, der regelen om innleie
og likebehandling og dermed også brudd på regelsettene henger tett
sammen. Arbeidstilsynet skal også kunne ilegge sanksjoner dersom
virksomhetene ikke gir tilsynet de nødvendige opplysninger de trenger, eller
der virksomheten ikke retter seg etter et stansingsvedtak. Det vil
styrke og effektivisere kontrollene.
Innleieforslaget
innebærer noe nytt i den forstand at mer skjønnsmessige regler som
hittil er blitt håndhevet privatrettslig ved hjelp av domstolene,
nå blir underlagt offentlige tilsyn. Et sentralt poeng med forslaget
er at det gir grunnlag for å avdekke de systematiske bruddene og
dermed ta nye skritt i kampen mot arbeidslivskriminalitet.
For øvrig har
regjeringen i revidert nasjonalbudsjett foreslått å styrke Arbeidstilsynet
og Petroleumstilsynet med til sammen 15 mill. kr i 2020, slik at
etatene kan begynne å forberede denne nye og viktige innsatsen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Arild Grande (A) [13:17:48 ] : I sitt innlegg bekrefter statsråden
det vi hele tiden har hevdet, at den enkelte arbeidstaker ofte blir
stående alene når man har blitt utnyttet av sin arbeidsgiver, og
at det er riktig å ha tilsyn med innleieregelverket. Det har høyresiden
strittet imot i mange år, men nå bruker de selv den samme argumentasjonen
som vi brukte da vi foreslo det for to år siden og lenger tilbake.
Det jeg gjerne
vil utfordre statsråden på, er det som Arbeidstilsynet selv peker
på som kan lette deres arbeid. De sier at de bruker store ressurser
på å etterspørre og få ettersendt dokumentasjon på lovligheten av
innleie, men høyresiden stemmer likevel ned vårt forslag om å lovfeste
opplysningsplikten. Hvorfor vil ikke høyresiden og statsrådens eget
parti være med og sørge for at det Arbeidstilsynet selv ber om,
nemlig en forenkling av tilsynet, kan gjennomføres?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:18:56 ] : Jeg skal ikke kategorisk
avvise – jeg skal ikke engang avvise – at det kan være et forslag
som man må innføre, eller se på etter hvert, men her handler det
nok om å ha to tanker i hodet samtidig. En av grunnene til at offentlige
tilsyn generelt sliter med å få tak i dokumentasjon, er jo ikke at
skikkelige, ordentlige og redelige norske virksomheter ikke vil
dokumentere. Det er snarere fordi det er de uskikkelige, de uredelige,
de useriøse virksomhetene som ikke dokumenterer skikkelig. Det å
innføre et slikt krav kan få den effekt at de useriøse fortsetter
som før, mens de seriøse bare får en ikke ubetydelig ekstra byrde.
Fordi Stortinget også har vært opptatt av vilkårene for små og mellomstore
bedrifter og at vi ikke skal forvanske hverdagen deres for mye,
er det heller grunn til å avvente og se om Arbeidstilsynet får den
dokumentasjonen de har krav på, når de nå også får sanksjoner for å
presse den ut, før man går til det skrittet.
Arild Grande (A) [13:20:00 ] : Det statsråden her sier, tror
jeg ikke medfører riktighet. Det er altså sånn at den som ønsker
å leie inn, allerede i dag må dokumentere overfor bemanningsbyrået
at f.eks. reglene om likebehandling følges. De skikkelige, seriøse
bedriftene som ønsker å følge lovverket, gjør jo den jobben godt allerede
i dag, men der det ikke gis opplysninger til Arbeidstilsynet, må
Arbeidstilsynet altså bruke store ressurser på å etterspørre og
få ettersendt denne dokumentasjonen, nettopp fra de useriøse. Det
er jo for å sørge for at Arbeidstilsynet kan konsentrere seg om
å rette inn innsatsen mot nettopp disse useriøse, at vi ønsker dette
tiltaket, i stedet for at Arbeidstilsynet må bruke masse tid på
masse byråkratisk arbeid. Det er rart at et parti som Høyre, som
ellers ønsker å snakke om forenkling for næringslivet og for offentlig
forvaltning, ikke er opptatt av at vi skal gi tilsynet et tiltak
som vil forenkle og avbyråkratisere tilsynsarbeidet.
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:21:07 ] : Nå prøvde jeg å
være litt åpen for forslaget. Som departementet tidligere har skrevet
i forbindelse med den alminnelige høringen, sier man at en slik
dokumentasjonsplikt ikke foreslås nå, men departementet utelukker
ikke at det kan være aktuelt å innføre et slikt krav dersom det
viser seg at Arbeidstilsynet ikke får tilgang til relevant dokumentasjon
innen rimelig tid. Og så viste jeg til at Arbeidstilsynet skal kunne
ilegge sanksjoner dersom virksomhetene ikke gir tilsynet de nødvendige
opplysninger de trenger, eller der virksomheten ikke retter seg
etter stansingsvedtak. Da tror jeg rett og slett vi er tilbake til
den avveiningen som jeg påpekte, nemlig at det kan være veldig fristende
– noen ganger er det også riktig – å innføre nye pålegg om dokumentasjon,
men det blir lett et ikke ubetydelig pålegg for seriøse virksomheter, samtidig
som de useriøse virksomhetene ikke gjør det, og dermed øker man
den administrative byrden uten at man egentlig får noe igjen for
det.
Arild Grande (A) [13:22:09 ] : En av grunnene til at man etterspør
tiltak som vil avbyråkratisere og forenkle tilsynsprosessen, er
jo at Arbeidstilsynet, som en rekke andre offentlige etater under
dagens regjering, har blitt sultefôret. Man påstår at man fra regjeringen har
satset på arbeidslivskriminalitet, men i realiteten har man sultefôret
Arbeidstilsynet og dermed begrenset mulighetene for å ha et effektivt
og godt og skikkelig tilsyn.
Heidi Nordby Lunde
har sagt at Høyre ønsker seg raskest mulig tilbake til normalen.
Det må bety tilbake til normalen med ABE-kutt. Stefan Heggelund
har sagt at det man har kuttet hittil, ikke er nok, og at man må doble
ABE-kuttene. Er statsråden enig i det?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:22:55 ] : Jeg tror det er
fornuftig å holde seg til mest mulig forutsigbare ABE-kutt, og så
har Stortinget da noen ganger økt satsene, men det har Stortinget
mulighet til å gjøre.
Påstanden om at
Arbeidstilsynet har blitt sultefôret, er ikke riktig – for å si
det så diplomatisk som jeg kan. Hvis man ser på tallene for arbeidslivskriminalitet,
er det slik at alle de relevante indikatorene som skal gå ned, går
ned. En viktig del av det er at Arbeidstilsynet jobber godt, effektivt
og målrettet, også sammen med andre etater.
Representanten
Grande kan jo bruke et innlegg senere på å friske opp hukommelsen
min på hvor mange av disse ABE-kuttene Arbeiderpartiet har reversert
i sine alternative budsjetter. For det må jo være relevant når man
snakker om sultefôring, at man selv har lagt inn de samme pengene,
krone for krone. Nå på tampen kan jeg ikke huske hvor mange budsjetter
det er, så det kan sikkert representanten Grande minne meg om etterpå.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:24:08 ] : Dagens debatt er et
resultat av stortingsvedtaket som ble fattet den 4. juni 2018, hvor
Stortinget ga regjeringa i oppdrag å utarbeide forslag til en kontrollfunksjon
som skal føre tilsyn med og gi pålegg om å treffe enkeltvedtak for
å gjennomføre bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Det sentrale da
var begrepet «kontrollfunksjon», og vi hadde en lang diskusjon om
begrepet «kontrollfunksjon» den gangen. Nå er det altså gått nærmere
to år, og jeg regner da med at regjeringa har vurdert ulike kontrollfunksjoner
som skulle tre inn etter arbeidsmiljøloven § 18-6, som vi diskuterer.
Mitt konkrete spørsmål er:
Hvilke andre organer
enn Arbeidstilsynet har departementet vurdert for å utføre denne
kontrollfunksjonen?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:25:07 ] : Det må jeg innrømme
at jeg ikke vet svaret på. Det er også fordi denne prosessen i stor
grad var ferdig før jeg kom inn i departementet.
Men det er verdt
å merke seg at ordet «kontrollfunksjon» ikke utelukkende betyr flere,
eller andre, statlige organer. Det kan også være andre måter å gjøre
det på. Men forhistorien til saken må jeg innrømme at jeg ikke husker
på stående fot.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:25:35 ] : Det er et ærlig svar,
og jeg setter pris på en statsråd som er på den måten. Det gir en
stor stjerne i boka – en stor stjerne i boka!
Saken er at dette
var det mest sentrale den gangen. Det var fra regjeringas side om
å gjøre å vri seg unna at det skulle være Arbeidstilsynet som skulle
stå for jobben. Hele opposisjonen så ikke at det var noe annet hensiktsmessig
organ – på dette feltet som på andre felter – enn Arbeidstilsynet
som skulle gjøre det. Vel, nå har vi landet den saken – etter lang
uthaling.
Nå står det at
loven skal tre i kraft når Kongen bestemmer. Mitt neste spørsmål
er: Når skal så denne lovendringen tre i kraft? Må vi vente i ytterligere
lang tid, eller kommer det nå – ekspeditt?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:26:36 ] : Det kommer ekspeditt.
Det vil si at dette vil komme raskt. Så forutsetter vi selvfølgelig
at ikke bare Kongen i statsråd, men også Kongen er enig – hvis ikke
blir det historiske konsekvenser.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:26:53 ] : Det gir en ny stjerne
i boka. Det er sjelden jeg deler ut stjerner, men når det fortjenes,
så skal det fås.
Statsråden sa
at bemanning er et supplement, og at bemanningsbransjen er legitim.
Jeg er helt enig i det. Den er legitim fordi bransjen i dag har
to lovhjemler i arbeidsmiljøloven, § 14-12 første ledd og § 14-12
annet ledd. Statsråden sa at det er nødvendig å ta unna arbeidstopper,
og arbeidstopper er jo midlertidig arbeid. Etter arbeidsmiljøloven
§ 14-12 første ledd kan en bruke bemanningsselskaper uten avtale
med fagforening for å ta midlertidig arbeid – bemanningstopper eller
sesongarbeid – i henhold til arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd
bokstav a.
Mitt spørsmål
er: Ser statsråden et problem med at etter at vi strammet inn § 14-12
annet ledd, så blir 14-12 første ledd misbrukt til å ta slike midlertidige
oppdrag i henhold til § 14-9 annet ledd bokstav a?
Statsråd Torbjørn Røe Isaksen [13:27:58 ] : Først vil jeg si
takk for stjernene. Jeg kan bekrefte at det er ikke så ofte det
kommer fra representanten Lundteigen, så det setter jeg pris på.
Hvis man ser på
hele systemet for ikke-faste ansettelser, så er det sånn at reglene
for midlertidighet og reglene for innleie henger sammen. Det vil
si at hvis man har veldig liberale regler på det ene området og
veldig strenge regler på det andre, vil behovet tyte ut et av stedene.
Derfor er det fornuftig at man i hvert fall prøver å ikke ha for
store forskjeller mellom de to.
Mitt poeng i innlegget
var rett og slett å mildt polemisere mot dem som forsøker å si at
hele bemanningsbransjen som sådan er pill råtten, som vel er et
sitat fra representanten Moxnes. Det er jeg grunnleggende uenig
i. Jeg mener at det å ha en bemanningsbransje, det at vi ikke går
tilbake til at bare det offentlige skal drive med det, altså et
slags statlig monopol på arbeidsformidling og utleie i Norge, er
bra. Men det skal være klare og tydelige regler.
Presidenten: Da
er dette stjernespekkede replikkordskiftet omme.
De talere som
heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:29:30 ] : Til det siste statsråden
sa, at midlertidige ansettelser og bemanningsselskaper henger sammen:
Ja, en kan også si at entreprise henger sammen med det hele, og
det som derfor ble gjort i forbindelse med innstrammingen for bemanningsselskaper,
var at en så denne helheten.
Bemanningsbyråer,
har Senterpartiet kommet til, er en unøvendighet, for hvis vi praktiserer
midlertidige ansettelser etter det som er lovens tekst, for å ta
arbeidstopper eller sesongmessige oppdrag, vil det kunne være fullgodt.
Vi vet også at vi har entreprise som kan brukes etter de regler
som entreprise innebærer. Det er sentralt å se denne helheten.
Jeg tok ordet
i forbindelse med nettopp det forholdet vi snakker om nå: bemanningsselskaper
kontra vikarbyråer. Senterpartiet ønsker å fase ut bemanningsselskapene.
Det må vi gjøre ved at vi tar vekk arbeidsmiljømiljøloven § 14-12
andre ledd, som er hele låvedøra for å erstatte fast ansatte med
bemanningsfolk. Da står vi igjen med at vi bruker arbeidsmiljøloven
§ 14-12 første ledd til å gjennomføre vikariater i henhold til arbeidsmiljøloven
§ 14-9 andre ledd bokstav b. Bare på en slik måte vil vi få tettet
de smutthullene som er, og vi vil legge til rette for at bedriftene
satser på fast ansatte. I den grad en trenger midlertidige ansettelser
for å ta topper, gjør en det. Og så har en vikarbyråer for å dekke
opp konkrete vikariater i forbindelse med sykdom, svangerskap og
utdanning.
Jeg vil understreke
at det er behov for å få tid til å omstille seg for å få til denne
tilbakeføringen til et mer seriøst arbeidsliv. Derfor må næringslivet
få forutsigbarhet og nødvendige rammebetingelser til å ha lønnsomhet
i virksomheten sin, basert på fast ansatte og norske lønns- og arbeidsvilkår.
Til slutt, for
å understreke det jeg sa i mitt første innlegg: Senterpartiet stemmer
for forslag nr. 3, fra SV, for å tydeliggjøre at det ikke skal være
noen tvil om at det standpunktet som nå er referert til, står vi
for, også ved forslag.
Når det gjelder
kollektiv søksmålsrett, sa jeg jeg en feil i mitt første innlegg.
Det var ikke bare Senterpartiet og SV som var for en konkret lovformulering
av det, men også Arbeiderpartiet. Det var grunnen til at jeg spurte Arbeiderpartiet
om de ikke kunne frafalle sitt forslag når en hadde et konkret lovforslag
om å gjeninnføre kollektiv søksmålsrett, som er det beste på det
området.
Morten Wold hadde
her overtatt presidentplassen.
Arild Grande (A) [13:32:30 ] : Det er åpenbart for alle at
Høyre har utfordringer med sin egen historie i denne saken. Det
er riktig, som Heidi Nordby Lunde påpekte i sitt innlegg, at daværende
statsråd Anniken Hauglie hadde sagt i et intervju at man skal vurdere endringer.
Men det kom aldri noe initiativ fra regjeringen. Det var kun en
skinnmanøver for å unngå en vanskelig konfliktsak i en valgkamp
– i og for seg ganske vellykket – men det kom aldri noe initiativ.
Alle initiativene som kom, det være seg fra Arbeiderpartiet, fra
Senterpartiet, fra SV eller ikke engang fra Rødt, for her sto store
deler av norsk venstreside i politikken sammen og ble totalt avvist
av Høyre og regjeringspartiene. Det var jo takket være at Kristelig
Folkeparti ennå ikke hadde gått inn i regjering og dermed ut av
norsk arbeidsliv, at vi fikk flertall i Stortinget for historiske
innstramminger i innleieregelverket, hele tiden med høyresiden imot.
Til Senterpartiet,
som utfordrer på hvilket forslag man skal stemme for og ikke, kan
det være interessant når representanten Lundteigen selv hevder at
han er i tett kontakt med fagbevegelsen: Vi har spurt LO og Fellesforbundet
om råd om hva som er lurt å gjøre. Det er klart at det vi foreslo
i 2015, ikke nødvendigvis er ord for ord det som foreslås nå. Derfor
har LO og Fellesforbundet anbefalt oss å stemme for et verbalforslag,
slik at vi kan få utredet en skikkelig lovtekst som er oppdatert,
og som fanger opp de ulike aspektene ved saken. Men siden vi er
enig i sak, og fordi vi står ved det vi gjorde da vi satt i regjering,
stemmer vi selvsagt subsidiært for forslaget fra Senterpartiet og
SV. Det er altså årsaken til at vi også står på at vi fremmer våre
verbalforslag når det gjelder kollektiv søksmålsrett.
Når det gjelder
Rødts forslag, forslag nr. 4, stemmer vi subsidiært for det. Vi
mener essensen av dette fanges opp av IV i innstillingens del B,
og at det vil være et langt raskere arbeid enn en NOU, som tar flere
år. Vi vil oppfordre til at flere stemmer for et forslag som vil
gå raskere, og som vil fange opp det samme, men vi stemmer subsidiært
for også en offentlig utredning.
Helt til slutt
skal jeg hjelpe til med å friske opp statsrådens hukommelse, for
det ble hevdet at Arbeiderpartiet ikke retter opp regjeringens ABE-kutt.
Jeg kan minne om at Arbeiderpartiet la inn pluss 87 mill. kr til
Arbeidstilsynet alene i vårt alternative statsbudsjett for nettopp å
rette opp de kuttene som regjeringen har gjennomført.
Margret Hagerup (H) [13:36:04 ] : Om det er trist, eller om
det er skremmende å sitte her og høre på denne debatten, er jeg
litt usikker på, men det stemmer ikke helt med virkelighetsbeskrivelsen.
Vi har sagt gjentatte ganger at vi i Norge har et trygt og godt
arbeidsliv. Ut fra debatten som har vært i dag, høres det ikke sånn
ut, men det er sånn at de aller fleste overholder lover og regler,
men det finnes også de som utnytter menneskene rundt seg og systemene.
Det har vi hele tiden vært tydelige på er uakseptabelt. Vi har derfor
jobbet kontinuerlig med å slå ned på arbeidslivskriminalitet og
useriøse aktører siden regjeringsskiftet i 2013.
Høyre mener imidlertid
at det er viktig at man ikke kriminaliserer en hel bransje, noe
som man i stor grad gjør i debatten om bemanningsselskapene. Mange
bemanningsbyråer løser et helt nødvendig og legitimt behov for arbeidskraft
hos arbeidsgiverne. Samtidig gir de jobb til mange tusen arbeidssøkere
hvert år.
Jeg har tidligere
sagt at da jeg jobbet med rekruttering i ASKO, før vi fikk en egen
HR-avdeling, brukte vi innleiebyrå for å klare å få arbeidskraft.
Da hadde vi ikke systemene oppe til å ha ansettelsesprosessene.
Det er mange små og mellomstore bedrifter, og enkelte bransjer er
helt avhengige av bemanningsselskap.
Mangel på arbeidskraft
i dag gjør f.eks. at en andel opp mot 33 pst. av bemanningsbehovet
i byggebransjen dekkes ved innleie. Dette er innleie både fra organiserte bemanningsbyråer
og gjennom underentrepriser. Med førstnevnte sikrer man norsk lovgivning
og gode lønns- og arbeidsbetingelser. Det er langt vanskeligere
når innleie skjer gjennom underentrepriser, noe som flere mediesaker
har vist oss. I denne debatten er jeg usikker på om representanten
Grande klarer å se forskjellen på disse to. Det er de små bedriftene
som blir skadelidende. Når vi reiser rundt, møter vi bedrifter som
har utfordringer med de nye innleiereglene, fordi innstrammingene gikk
for langt. Særlig små håndverksbedrifter er utsatt.
Da vi var på besøk
på Vestlandet og snakket med bedrifter fra Vestland- og Voss-området,
fortalte de at de valgte å ikke inngå en tariffavtale, da de ansatte
ville få dårligere arbeidsvilkår. Da ville de få en AFP-ordning. AFP
er en kvalifiseringsordning, og man må være ansatt i bedriften for
å kunne få rett til å ta ut den. Altså kan man bli skadelidende
når man skifter jobb.
Vi har hele tiden
sagt at man skal ha bedre håndheving og tilsyn. Det som var diskusjonen
blant oss, var om det skulle ligge hos Tvisteløsningsnemnda eller
hos Arbeidstilsynet. Vi stemte for og tok initiativ til at man skulle
utrede dette.
Jeg vil minne
om igjen, det har blitt sagt en del ganger, at det var Anniken Hauglie
som gikk til kamp mot nulltimerskontrakter. 29. juni 2017 ble et
forslag sendt på høring. Man tok også initiativ til innstramminger
i innleiereglene – man har gjort en hel haug, jeg har en liste som
jeg kunne ramse opp: syv sentre mot akrim, forbedret HMS-kort, ny
IA-avtale, osv. Det går an å lese seg opp på det. Men arbeidslivskriminalitetsstrategien
i 2015 kom i rekordfart. Jeg må gi ros for både prosess og tiltak.
«Jeg er stolt over å kunne fortelle hva vi har fått til», sa LO-leder
og sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet Gerd Kristiansen.
Vi vil ikke bemanningsbransjen
til livs, men vi skal fortsette å jobbe for et trygt og anstendig
arbeidsliv.
Presidenten: Representanten
Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet
til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:39:26 ] : Jeg regner med at statsråden
la merke til hva Margret Hagerup sa – det var tvisteløsningsnemnd
som skulle være alternativet til Arbeidstilsynet. Det er det eneste
alternativet som er sagt her i dag, og nå er det historie, takk
og lov for det.
Det Senterpartiet
står for, er at «med lov skal landet bygges, og ikke med ulov ødes»,
og dermed må vi ha klare lovregler som gjør at man kan kontrollere
og straffe. Og det er ikke minst de små bedriftene som taper mest på
at man ikke har klare regler. Det er vår linje, og den kommer vi
til å fortsette.
Til Arbeiderpartiet
og representanten Arild Grande: Det må være en misforståelse, for
når det gjelder forslag til vedtak under A, er Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og SV sammen om at «§ 17-1 nytt femte ledd skal lyde:»
– så det står vi sammen om. Som jeg presiserte: Det stemmer Senterpartiet
sjølsagt for, og jeg regner med at Arbeiderpartiet stemmer for det.
Når da Arbeiderpartiet i tillegg opprettholder forslag nr. 1, som
bare er et verbalforslag på den samme realitet, må også Senterpartiet
stemme for det, men det er jo helt unødvendig når vi har det presise
lovforslaget i innstillinga.
Heidi Nordby Lunde (H) [13:40:46 ] : I denne debatten tror
jeg det er flere som lider av det Kåre Willoch i sin tid kalte «erindringsforskyvning».
Representanten Lundteigen sier at regjeringspartiene avviste at
Arbeidstilsynet skulle følge opp og føre tilsyn med innleieregelverket.
Som representanten Hagerup sier: Det var en debatt om hvorvidt det
skulle ligge enten til Arbeidstilsynet eller til Tvisteløsningsnemnda,
og vi var åpne om hvilken vei vi ville gå. Det har havnet hos Arbeidstilsynet,
og det er vi godt fornøyd med.
Og for å gjenta
meg selv: Etter at Solberg-regjeringen tiltrådte, har kampen mot
arbeidslivskriminalitet blitt trappet betydelig opp, bl.a. gjennom
disse syv sentrene mot arbeidslivskriminalitet, strengere straffer
og høyere bøter for dem som bryter lover og regler, og krav om lærlinger
på alle bygge- og anleggsprosjekter som det offentlige betaler for.
I tillegg foreslo vi endringer i reguleringen av innleie og å innføre
forbud mot nulltimerskontrakter, som altså ikke bare var et løst
VG-oppslag, men som kulminerte i Prop. 73 L for 2017–2018, og ble behandlet
i denne sal – erindringsforskyvning.
Jeg har lyst til
å minne om at i forbindelse med Stortingets behandling av nettopp
denne saken skrev Arbeiderpartiet i sine merknader at andelen innleie
og bruken av nulltimerskontrakter økte betydelig fra årtusenskiftet,
og særlig etter utvidelsen av EU i 2004. Så satt de i åtte år uten
å gjøre noe med det.
Arbeiderpartiet
slepte beina etter seg og var mot permitteringsordninger for ikke-organiserte
arbeidstakere, stemte mot å evaluere samt styrke varslervernet i arbeidsmiljøloven,
stemte mot å gjøre det mulig for små og mellomstore bedrifter å
praktisere gradert sykemelding, stemte mot bedre rettigheter og
oppfølging av personer med omsorgslønn og stemte mot at mottakere
av sosiale ytelser hadde rett på forskudd når Nav brøt saksbehandlingsfristene
sine.
Denne regjeringen
har tatt arbeidslivskriminalitet på alvor fra dag én og i tillegg
innført flere rettigheter, mens Arbeiderpartiet har slept beina
etter seg.
Arild Grande (A) [13:43:08 ] : Jeg registrerer at Heidi Nordby
Lunde er mer interessert i å snakke om snøen som falt i fjor, eller
snøen som falt for snart åtte år siden, enn å snakke om det som
er utfordringen i arbeidslivet i dag – som arbeidsfolk kjenner på
kroppen. Det tar for lang tid – og jeg har ikke så lang taletid
– hvis jeg skal gå gjennom alle de punktene som Heidi Nordby Lunde
nå ramset opp i sin mitraljøse av ord. Men jeg registrerer at arbeidslivskriminalitetssentrene
er høyresidens halmstrå når man skal vise til hva man har fått til.
Det er det imidlertid stort sett Kristelig Folkeparti som har presset på
plass gjennom budsjettforhandlingene, ikke som forslag fra den sittende
regjeringen. Vi har spurt ved hvert budsjett: Hva er de nye tiltakene
regjeringen har fremmet for å bekjempe arbeidslivskriminalitet –
gjennom hele forrige stortingsperiode? Og de har bekreftet at det
ikke er varslet noen nye tiltak fra regjeringen i årets budsjett
mot arbeidslivskriminalitet og sosial dumping. Det er det Kristelig
Folkeparti gjennom budsjettforhandlingene som har fått på plass.
Det er helt tydelig
at Høyre strever med identiteten sin på dette området. Margret Hagerup
klarer i ett og samme innlegg å si at det var Høyre som foreslo
de endringene som nå ligger til grunn, og samtidig peke på hvor
vondt og vanskelig dette er for bedriftene, og at det aldri egentlig
skulle vært gjennomført.
Så hva mener Høyre
om dagens innleieregler? Det har vi egentlig aldri fått svar på,
annet enn at de prøver å hvitvaske sin historie om det, mens de
egentlig stritter imot og er bemanningsbyråenes beste venn.
Til slutt: Når
høyresiden står på denne talerstolen og påstår at alt er godt i
norsk arbeidsliv, at arbeidslivet i det store og hele er trygt og
rettferdig, fortelles det dessverre om en annen virkelighet i enkelte
bedrifter i Norge. Og vi møter dem: folk som jobber i byggebransjen, som
strever med useriøse aktører, folk som jobber i håndverksbransjen,
som blir skviset ut av bedrifter som kan tilby underpris – som er
gjenstand for et annet forslag som Arbeiderpartiet nylig har fremmet,
som vi skal diskutere i denne salen – og folk i industrien, som
merker presset på lønns- og arbeidsvilkårene gjennom innleie.
Arbeiderpartiets
lojalitet vil alltid være hos arbeidsfolk. Så kan Høyre stå her
og si at alt er bra i arbeidslivet, men da ignorerer de problemene.
Det gjør ikke Arbeiderpartiet. Vi lytter mer til arbeidsfolk enn
til Høyres representanter om hvordan arbeidslivet ser ut.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2 og 3.
Votering, se voteringskapittel