lov
om
endringer i arbeidstvistloven (om mekling og Arbeidsretten)
I
I lov 27. januar
2012 nr. 9 om arbeidstvister gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd ny bokstav
k skal lyde:
§ 18 skal lyde:
§ 18 Tidspunkt for iverksettelse av
streik eller lockout
(1) Streik eller lockout
må ikke iverksettes før det er gitt plassoppsigelse og oppsigelsesfristen
som følger av denne er utløpt, og ikke i noe tilfelle før fire virkedager har
gått fra riksmekleren har mottatt melding om at forhandlinger ikke
er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet,
jf. §§ 16 og 17.
(2) Fristen i første ledd starter
å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt meldingen.
§ 19 fjerde ledd skal
lyde:
(4) For å være
bindende må forbudet være sendt fra riksmekleren innen utløpet av
to virkedager etter at riksmekleren mottok melding om at forhandlinger
ikke er innledet eller er brutt eller at plassoppsigelsen er utvidet. Fristen i første punktum starter
å løpe første virkedag etter at riksmekleren har mottatt meldingen.
§ 23 andre ledd skal lyde:
(2) Enhver som
deltar i meklingen, plikter å bevare taushet om det som er fremkommet under meklingen, hvis
ikke mekleren tillater offentliggjøring. Taushetsplikten omfatter også en
parts egne krav og tilbud.
§ 33 skal lyde:
§ 33 Arbeidsrettens sete
Arbeidsretten
har sete i Oslo. Ved behov
kan retten settes andre steder.
§ 34 skal lyde:
§ 34 Arbeidsrettens domsmyndighet
(1) Arbeidsretten
skal behandle rettstvister som nevnt i § 1 bokstav i, tvister om
det foreligger brudd på § 8 om fredsplikt og tvister om erstatningsansvar
etter § 9.
(2) Arbeidsretten
skal likevel ikke behandle tvister om erstatningsansvar etter § 9
når saken kun er anlagt mot arbeidstakere som nevnt i § 9 andre
ledd.
(3) Tvister som
knytter seg til tariffavtaler om europeiske samarbeidsutvalg eller
tilsvarende samarbeidsordninger, behandles etter lov 23. august
1996 nr. 63 om allmenngjøring av bestemmelser i tariffavtale om
europeiske samarbeidsutvalg m.v. Arbeidsretten skal heller ikke
behandle tvister som knytter seg til tariffavtaler inngått etter
bestemmelser gitt i medhold av SE-loven § 3 eller SCE-loven § 3.
(4) Partene kan
vedta privat voldgift om de tvistene som er nevnt i § 8 første ledd
og § 9.
(5) I en sak om
en tariffavtale kan det også inndras krav som utspringer av en arbeidsavtale,
hvis kravet etter arbeidsavtalen vil få sin umiddelbare avgjørelse
ved dommen i hovedsaken.
(6) Domstolloven
og tvisteloven får tilsvarende anvendelse for Arbeidsretten så langt
de passer og ikke strider mot bestemmelsene i denne loven.
§ 35 overskriften skal
lyde:
Søksmål
§ 35 tredje ledd skal
lyde:
(3) Før en sak
kan bringes inn for Arbeidsretten, skal partene ha gjennomført eller
forsøkt gjennomført forhandlinger om tvisten.
§ 38 første ledd fjerde
punktum skal lyde:
Varadommer som
er oppnevnt etter innstilling fra en forening hvis innstilling ikke
er fulgt ved oppnevningen av de faste dommerne, skal i saker som
gjelder denne foreningen eller dens medlemmer likevel tilkalles
i stedet for den dommer vedkommende er varadommer for.
§ 38 andre ledd skal lyde:
(2) Hvis en dommer
under forhandlingene får forfall som må antas å ville vare lenger
enn en uke, oppnevnes stedfortreder etter § 41. Dersom stedfortreder oppnevnes,
skal hovedforhandlingen starte på nytt.
§ 38 nytt fjerde og femte
ledd skal lyde:
(4) Arbeidsrettens
leder kan ved særlig langvarige saker eller ved andre særlige omstendigheter
beslutte at det i tillegg til dommere tilkalt etter første ledd
skal tilkalles en varadommer for fagdommerne og en varadommer fra
hver side for dommere oppnevnt etter innstilling etter § 39. Første
ledd fjerde punktum gjelder tilsvarende. Varadommerne skal følge
forhandlingene og tre inn ved forfall.
(5) Dersom begge
parter samtykker, og retten finner det ubetenkelig, kan retten settes
med tre fagdommere eller en fagdommer og en dommer fra hver side
oppnevnt etter innstilling etter § 39. Første ledd fjerde punktum
gjelder tilsvarende.
§ 45 tredje og fjerde
ledd skal lyde:
(3) Er det mangler
ved stevningen, skal saksøkeren snarest mulig gjøres oppmerksom
på dem og forklares hvordan de bør rettes. Retten skal sette en frist for
å rette manglene i stevningen. Fristen skal normalt være to uker.
(4) Med stevningen
skal sendes protokoll fra forhandlinger
etter § 35 tredje ledd eller bevis for at saksøkeren har
forsøkt å gjennomføre slike forhandlinger. Dersom det ikke er gjennomført eller forsøkt
gjennomført forhandlinger, skal saksøkeren gjøres oppmerksom
på at retten ikke kan ta saken under behandling, og det skal settes en frist for
å gjennomføre slike forhandlinger. Blir det ikke gjennomført eller
forsøkt gjennomført forhandlinger innen fristen, kan saksforberedende
dommer ved kjennelse bestemme at saken avvises.
§ 46 andre og tredje ledd
skal lyde:
(2) Medlem eller
underavdeling som ikke har søksmålsrett etter § 35 første ledd,
kan ikke opptre som partshjelper med mindre den som har søksmålsrett
gir sitt samtykke.
(3) Partshjelp
må erklæres i prosesskriv senest fire uker før hovedforhandlingen.
Retten kan i særlige tilfeller tillate partshjelp som erklæres på
et senere tidspunkt. Erklæringen skal angi det som er grunnlaget
for partshjelpen, og meddeles partene med en frist for å bestride
partshjelpen. Bestrides den, avgjøres spørsmålet om retten til partshjelp
ved kjennelse. Inntil det er avsagt kjennelse som nekter partshjelp,
kan den som har erklært partshjelp, utøve prosessuelle rettigheter
etter fjerde ledd.
Nåværende § 46 tredje
ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 56 andre ledd skal lyde:
(2) Dom skal avsies
snarest mulig etter at saksbehandlingen er avsluttet, og senest
fire uker etter avslutning av hovedforhandling. Domsavsigelsen kan skje senere
dersom særlige omstendigheter gjør at det ikke er mulig å overholde
fristen. Hvis fristen ikke overholdes, skal årsaken oppgis
i dommen.
§ 58 skal lyde:
§ 58 Sakskostnader
(1) Som hovedregel
tilkjennes ikke sakskostnader for Arbeidsretten. Når særlige grunner
taler for det, kan retten tilkjenne en part som har vunnet en sak,
erstatning for sine sakskostnader fra motparten. Saken anses også
vunnet dersom motpartens sak blir avvist eller hevet.
(2) Heves en sak
som forlikt uten at forliket omfatter sakskostnadene, avgjøres spørsmålet
om sakskostnader etter rettens skjønn dersom en av partene krever
det.
(3) Arbeidsretten
kan i særlige tilfeller pålegge en av partene eller begge å dekke
statens utgifter til en rettssak etter denne loven.
§ 59 skal lyde:
§ 59 Virkningen av rettens avgjørelser.
Rettsmidler
(1) Arbeidsrettens
dommer og kjennelser som ikke kan ankes etter tredje eller fjerde
ledd, er endelige og kan fullbyrdes etter reglene for høyesterettsdommer.
(2) Har Arbeidsretten
i sin domsslutning fastslått en bestemt forståelse av en tariffavtale,
gjelder denne forståelsen også for enhver arbeidsavtale som bygger
på tariffavtalen.
(3) En dom kan
ankes til Høyesterett til oppheving på det grunnlaget at saken ikke
hører under Arbeidsrettens domsmyndighet. En kjennelse som avviser
en sak fra Arbeidsretten, kan ankes til Høyesterett. Ankefristen er
en måned.
(4) Den som ikke
er part, kan anke en kjennelse eller beslutning som pålegger vedkommende
plikter eller ilegger straff- eller omkostningsansvar. Partene kan
anke kjennelser som ilegger dem selv straff- og omkostningsansvar
etter §§ 60 og 62.
(5) Anke etter
fjerde ledd må erklæres straks hvis vedkommende er til stede i retten,
og ellers senest tre dager etter at vedkommende har fått meddelelse
om avgjørelsen. Så fremt noen har opptrådt som motpart eller kan
betraktes som motpart, bør vedkommende underrettes om anken. Anken
har oppsettende virkning for den som anker.
II
Loven gjelder
fra den tiden Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling
ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det
voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift
og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket
vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget.