Stortinget - Møte tirsdag den 2. juni 2020

Dato: 02.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 337 L (2019–2020), jf. Prop. 116 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 1 [12:01:50]

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om Midlertidig lov om kompensasjonsytelse for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av utbrudd av covid-19 (Innst. 337 L (2019–2020), jf. Prop. 116 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Heidi Nordby Lunde (H) [] (ordfører for saken): Da covid-19-pandemien førte til nødvendige, men inngripende tiltak i mars i år, var det en rekke yrkesgrupper som i praksis ble ilagt yrkesforbud med umiddelbar virkning og dermed fikk bortfall av inntekter på kort varsel. Dette påvirket særlig kulturlivet og selvstendig tjenesteytende næringsvirksomhet, der mange er organisert som frilansere eller som enkeltpersonforetak. Derfor var det et samlet storting som den 16. mars ba regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende som mistet hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som følge av koronapandemien.

Proposisjonen vi behandler i dag, er i all hovedsak en videreføring av den midlertidige forskrift av 8. april 2020 nr. 735, fastsatt med hjemmel i koronaloven, men enkelte av bestemmelsene i forskriften foreslås nå omredigert i loven.

Stortinget vedtok enstemmig at kompensasjonen skulle ha en dekningsgrad på rundt 80 pst. av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Til tross for dette foreslås det her å beregne ytelsen til selvstendig næringsdrivende kun med utgangspunkt i inntekt for 2019. Dette begrunnes med at inntektsopplysningene arbeids- og velferdsetaten mottar fra skatteetaten for denne gruppen, ikke er tilstrekkelig spesifisert til at de ikke uten videre kan legges til grunn for en automatisert løsning. Bruk av skatteetatens inntektsopplysninger fra 2017 og 2018 som grunnlag for beregningen i en automatisert løsning, ville gi en stor feilmargin. I tillegg har det blitt lagt vekt på at inntektsopplysningene for 2019 ville gi et mer riktig grunnlag for å beregne inntektstapet, fordi inntekten for 2019 antas å være mer representativ for det som var normalinntekten i forkant av pandemien, enn inntekt for tidligere år. Med inntekt for 2019 blir beregningsperioden tilnærmet lik som for frilansere på samme ordning, der det bare benyttes oppdragsinntekter innenfor de siste tolv månedene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, ønsker å opprettholde Stortingets opprinnelige vedtak og ønsker heller ikke en for streng vurdering av sannsynliggjøringen av inntektstap. Komiteens mindretall, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, ser dilemmaet mellom presisjon i beregningene og det å ivareta det store flertallet av de berørte gjennom raskere saksbehandling og utbetaling til dem som nå har stått uten inntekt lenge. Jeg vil nå redegjøre for mindretallets posisjon.

Når Stortinget gjør store endringer i kompliserte regelverk som skal implementeres raskt og berører mange, er ikke dette gjort over natten. Stortinget ble informert om at opprettelse av eventuelt nye inntektssikringsordninger ikke ville være mulig å få på plass på kort sikt, dvs. at det kunne ta flere måneder å få på plass nye systemer. Vi ble særlig gjort oppmerksom på at dette ville bli utfordrende hvis nye grupper skulle tas inn i etablerte ordninger, spesielt når flere hundre tusen søknader skal saksbehandles samtidig. Resultatet av Stortingets vedtak er at det fortsatt er mange som ikke har fått de utbetalingene de skal ha, og dermed befinner seg i en midlertidig vanskelig økonomisk situasjon. Derfor er det viktig for oss at flest mulig skal få det de skal ha, så raskt som mulig. Å ta utgangspunkt i inntekt fra de siste tolv måneder, eller 2019, sikrer dette.

Selv om selvstendig næringsdrivende til vanlig ikke kvalifiserer til dagpenger ved arbeidsledighet, er det rimelig at særlig yrkesgrupper som mer eller mindre fikk ilagt yrkesforbud over natten, blir kompensert for inntektsbortfall. Men jeg minner om at selvstendig næringsdrivende har en organisasjonsform som innebærer mer risiko og en lavere innbetaling til folketrygden. De som opererer som enkeltpersonforetak, må dermed selv planlegge for, spare til eller forsikre seg mot sykdom eller perioder uten inntekt. En selvstendig næringsdrivende kunne valgt å organisere seg som et aksjeselskap og være en arbeidstaker i egen bedrift, og ville da fått alle rettigheter og plikter som følger, herunder rett til dagpenger ved arbeidsløshet og plikt til å betale arbeidsgiveravgift.

Derfor mener mindretallet at det er uheldig om kompensasjonsytelsen over tid gir høyere kompensasjonsgrad enn i dagpengeordningen når innbetalingen til folketrygden er lavere. Nå som samfunnet – heldigvis – er i ferd med å gå mot en normalisering, vil de fleste igjen få grunnlag til å skaffe egen inntekt. Da er det uheldig om ytelsen forblir større enn for vanlige arbeidsfolk som står uten arbeidsinntekt.

Derfor vil disse medlemmer gi departementet hjemmel i forskrift til å sette ned kompensasjonsgraden lavere enn 80 pst., dog ikke lavere enn ordinær dagpengesats på 62,4 pst. og ikke tidligere enn 1. august 2020. Men dersom smittevernhensyn tilsier nye inngripende tiltak fra myndighetene som hindrer drift, vil det måtte vurderes nye eller endrede ordninger. Dette tas opp i mindretallets forslag.

Presidenten: Representanten Heidi Nordby Lunde har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Den midlertidige kompensasjonsordningen for selvstendig næringsdrivende og frilansere som vi har til behandling her i dag, er et resultat av forhandlinger i Stortinget. Det var et enstemmig storting som mente at en slik ordning måtte på plass. Ordningen var helt nødvendig, for plutselig sto mange uten sikkerhet for inntekt og framtid. Noen ble pålagt å stenge, andre ble indirekte rammet.

I enigheten som ble framforhandlet, var det presisert at det var gjennomsnittet av siste tre års inntekt som skulle legges til grunn for beregningen av kompensasjon. Det har ikke blitt fulgt opp i loven vi behandler her i dag. Argumentet, som vi har hørt foregående taler gjenta, og som vi får fra departementet, er at det vanskeliggjør en automatisert ordning.

Vi i Arbeiderpartiet er positive til automatiserte ordninger der man kan få pengene sine raskere og man kan få rask saksbehandling, men vi kan ikke godta at enkelte får urimelig lav utbetaling fordi reglene tilpasses det som er teknologisk mulig. Da må vi sørge for at vi har på plass en sikkerhetsventil, slik at alle får en rettferdig kompensasjon. Ved å legge inntekt fra 2019 til grunn, slik som regjeringspartiene ønsker, er det flere som får en urimelig lav kompensasjon, fordi 2019 ikke nødvendigvis er representativ for deres inntekt. Det kan det være ulike grunner til. Det er nok flere med meg som har mottatt e-post fra kvinnen som er spesialfysioterapeut og småbarnsmor. Som selvstendig næringsdrivende, fysioterapeut, måtte hun stenge sin egen arbeidsplass og mistet alle inntekter over natten. I 2019 var hun i den situasjonen at hun ikke fikk barnehageplass, som hun så sårt trengte. Sønnen skulle begynne i barnehagen, men det var ikke barnehageplass å oppdrive. Det gjorde at hun måtte ta deler av året i ulønnet permisjon. Men når kompensasjonen som hun har søkt på, nå beregnes, legges fjoråret til grunn, selv om hun nå er i fullt arbeid. Det gjør at hun taper mye, selv om hun kan sannsynliggjøre og vise til at hun nå er i full jobb og taper de pengene.

Det er flere yrkesgrupper som ikke har en stabil, fast inntekt år for år. Noen kreative yrker krever at en har et stopp i oppdrag for å kunne produsere nytt materiale. Vi har fått flere tilbakemeldinger fra kulturarbeidere som kommer urimelig dårlig ut med denne regelen, personer som allikevel kan dokumentere at de har oppdrag, og at de skulle hatt mer i inntekt denne våren.

Når vi oppdager at ordningene ikke treffer, at enkeltpersoner kommer urimelig dårlig ut, må vi justere underveis. Derfor har Arbeiderpartiet fremmet forslag i denne saken nettopp for å fange opp disse, slik at vi får på plass en rettferdighet og en sikkerhetsventil så ikke alle sammen trekkes gjennom den samme mølla. Hvis systemene ikke passer, må vi gjøre noen justeringer underveis.

I denne loven ønsker regjeringen en fullmakt til å sette ned kompensasjonsgraden. Det ønsker ikke Arbeiderpartiet å gi regjeringen. Skal man gjøre endringer, får man komme tilbake til Stortinget med forslag.

I proposisjonen tematiseres også problemer med dobbeltavkortninger – at personer som mottar to ytelser, blir avkortet for samme arbeid i begge ytelsene, en indirekte straff for å jobbe. Man kan ha forståelse for at det er krevende å få på plass ordninger raskt, men vi kan ikke kaste alle prinsipper på dør. Dobbeltavkortning er feil, og det bør ikke skje.

Nå har vi muligheten til å rette opp dette. Ordningene vi lager, må også være for dem som ikke passer inn i en forhåndsdefinert mal. Da må vi sørge for at de fleste, der det er mulig, kan gå gjennom automatisert ordning. Men der hvor det ikke er rettferdig og ikke lar seg gjøre, må vi ha på plass de sikkerhetsventilene og heller ha en manuell saksbehandling for nettopp disse personene, slik at de ordningene vi lager, blir rettferdige for alle og ikke bare for flertallet.

Gisle Meininger Saudland (FrP) []: Den 16. mars ba Stortinget regjeringen om å innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som følge av koronapandemien. Det er en ny støtte som skulle på plass raskt, og det ble også pekt på i stortingssalen før Norge gikk i «lockdown» i mars. Det var da en akutt situasjon, og det gikk fort i svingene – slik det ble påpekt av saksordføreren tidligere – og ved en feil ble det ikke gitt hjemmel til automatisert saksbehandling. Ordningen med kompensasjon er riktig, og den er viktig, spesielt for dem det angår, og for dem som får den. For undertegnede er det likevel åpenbart at man ikke bør bruke mye tid på manuell saksbehandling når man kan få automatisert saksbehandling innenfor rammen av dagens system, og bruke siste års inntjening framfor å gå tre år tilbake i tid for å bestemme hvor mye man skal kompenseres for i dag.

Så virker også kritikken som noen kommer med mot Nav om for lang saksbehandlingstid, litt hul og påklistret når man selv fremmer forslag om at mindre skal behandles automatisk og mer skal behandles manuelt i en så krevende tid.

Det er en midlertidig lov vi behandler i dag. Den trer i kraft straks og oppheves 1. november 2020. Formålet er å kompensere for inntektsbortfall som ikke kan kompenseres gjennom andre ordninger. Det betyr ikke at alle vil benytte seg av den ordningen, for ikke alle frilansere og selvstendig næringsdrivende vil bli berørt. Noen vil fortsatt ha delvis lønnsinntekt, og andre vil ha rett på andre ytelser.

Jeg ser også at det er en diskusjon om hvorvidt selvstendig næringsdrivende og frilansere skal få dekket mer av sin lønn enn vanlige arbeidstakere, som betaler mer inn til folketrygden. Det har vi påpekt at ikke bør være en kontinuitet, og at det ikke skal videreføres hele veien. Her har vi også gått fra en ytelse som før korona ikke eksisterte, til en ytelse som er høyere enn det vanlige arbeidstakere får.

Mange fikk et yrkesforbud nærmest over natten. Det var dramatisk, og derfor opprettet vi en helt ny ordning som også ga kompensasjon for denne gruppen. Det skal vi fortsette med. Nå åpner samfunnet mer og mer på alle nivåer. Det betyr at mange vil kunne få næringsgrunnlaget sitt igjen, gjennom det arbeidet de har hatt som næringsdrivende og frilansere før korona inntraff, men for å legge inn en ekstra sikkerhetsmargin beholder vi den høyere kompensasjonsgraden lenger enn det det først ble lagt opp til, slik at man derfor tidligst kan redusere den fra 1. august, når vi vil være enda nærmere en normalsituasjon igjen.

Til slutt er jeg glad for at vi er samstemte om å kompensere for bortfall av inntekt, selv om det er noe uenighet om nivå og innretning på den kompensasjonen i salen i dag.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Da Stortinget behandlet situasjonen for lønnsmottakere og sjølstendige næringsdrivende og frilansere 16. mars, var det for Senterpartiet viktig at en hadde en helhetsløsning som ivaretok begge gruppene, altså sjølstendig næringsdrivende, frilansere og lønnsmottakere. Det vi ser nå, er at regjeringa ønsker å ha en omkamp. En ønsker å gå bort fra det som var Stortingets vedtak når det gjelder sjølstendig næringsdrivende og frilansere, og det er veldig oppsiktsvekkende og skuffende.

Det vi vedtok den 16. mars, var at sjølstendig næringsdrivende hadde 16 karensdager, altså 16 dager hvor en ikke fikk noen ytelse, og at en hadde rundt 80 pst. dekning inntil 6G etter det. For lønnsmottakerne ble det gjort en kraftig forbedring for både arbeidsgiver og lønnsmottaker ved at det for arbeidsgiver bare var to dagers varslingsplikt, altså med arbeid og 100 pst. lønn. Så ble det gitt hele 18 dager med 100 pst. lønn og så 80 pst. for inntil 3G, 62,4 pst. for de neste tre G og null over 6G – på samme måte som det er null over 6G for sjølstendig næringsdrivende og frilansere.

Det er ganske interessant å lese merknadene fra regjeringspartiene. Venstre er ikke med i komiteen, og det tror jeg de kan være glad for, for jeg har ikke sett en tilsvarende innstilling, hvor regjeringspartiene er negative til sjølstendig næringsdrivende.

Det er sjølsagt klart at sjølstendig næringsdrivende ikke betaler arbeidsgiveravgift, men de betaler jo en høyere trygdeavgift. De betaler 11,4 pst., i motsetning til lønnsmottakerne som betaler 8,2 pst. Vi vet at det generelt for sjølstendig næringsdrivende er 16 karensdager og lav dekning ved sjukeutbetalinger etter 16. dag, i motsetning til lønnsmottakere som har 100 pst. fra første dag.

Det er en helhet vi står overfor, en helhetstenkning som jeg tidligere har forstått at regjeringspartiene og Senterpartiet var enige om, at en skulle bedre forholdene for sjølstendig næringsdrivende, men vi ser nå at en slipper katta ut av sekken og går tilbake på det som var et enstemmig vedtak den 16. mars.

Dette gjør at Senterpartiet sjølsagt er med på, sammen med SV og Arbeiderpartiet, å gå mot § 12, hvor regjeringspartiene foreslår en forskrift som skal gi grunnlag for lavere kompensasjonsgrad enn 80 pst. Regjeringspartiene sier i merknader at de kan gå ned til 62,4 pst., som på alle måter er langt, langt lavere og gir en dårligere ordning for sjølstendig næringsdrivende og lønnsmottakere. Det er som sagt meget spesielt at regjeringa går for den linja.

Senterpartiet var som eneste parti imot at en skulle få forskriften av 8. april 2020 etter koronaloven, fordi vi mente at det i den lå en innsnevring av hvem som kunne få del i ordningen ut fra formålet med forskriften. Vi ser nå at vår antagelse og vår vurdering av daværende forskrift viser seg å være rett når en nå ser hva regjeringa foreslår.

Ved vedtaket 16. mars ble det også sagt at det var gjennomsnittet av siste tre års inntekt som skulle legges til grunn. Vi står fast ved at det kan endres til å bruke årsinntekten i 2019. Men i de tilfellene hvor det er stor forskjell på inntekten i 2019 kontra i 2017 og 2018, sier vi at ved et avvik på 25 pst. skal det være en mulighet for å åpne for manuell saksbehandling.

Det er en sentral forskrift vi nå går inn på. Som sagt, Senterpartiet står sterkt på det vedtaket som ble fattet 16. mars. Vi følger opp det og er meget overrasket og forundret over at regjeringspartiene trekker seg fra den enstemmige avtalen som lå til grunn den gangen, som det første og viktige steget for å skape inntektssikkerhet for både lønnsmottakere, bedrifter, sjølstendig næringsdrivende og frilansere den gang.

Solfrid Lerbrekk (SV) []: Som me veit, er det mange yrkesgrupper som har store utfordringar i desse dagane. Nødvendige smitteverntiltak har sett heile bransjar ut av spel, og tusenvis av arbeidstakarar, sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar har mista inntekt. Difor var det òg heilt nødvendig at Stortinget fatta dette vedtaket, vedtak nr. 395, 16. mars 2020:

«Stortinget ber regjeringen innføre en midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere som nå mister hele eller deler av inntektsgrunnlaget sitt som en følge av korona-pandemien. Disse får en kompensasjon der dekningsgraden er om lag 80 % av gjennomsnitt av siste tre års inntekt begrenset oppad til 6G. Kompensasjonen dekkes fra og med 17. dag etter at inntektsbortfallet inntraff. Dette er en midlertidig ordning inntil videre. Endringen trer i kraft umiddelbart og utbetalingene skjer så raskt Nav får på plass en teknisk løsning.»

Men i staden for å høyra på dei som er ramma, vel regjeringa og Framstegspartiet å kutta i folk sine moglegheiter til å klara seg i denne veldig vanskelege perioden. Det skulle visa seg at regjeringa ikkje føreslo ei ordning i tråd med stortingsvedtaket. Nei, tre års inntekt vart til eitt, og ei 80 pst.-løyving skal det verta gjeve heimel for å vika frå. SV har heile vegen vore sterkt kritisk til dei lettvinte løysingane til regjeringspartia, som i realiteten hoppar bukk over behova til mange folk.

Sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar driv med generelt stor risiko og har generelt dårlege sosiale rettar. Med tanke på at løyvinga berre vert gjeve frå og med 17. dag etter dokumentert inntektsbortfall, og med tanke på at berekningsgrunnlaget baserer seg på årsinntekt frå 2019, ligg det for dei fleste allereie føre eit stort tap som dei må bera sjølve.

Eg skal ta eit eksempel: Ei yrkesgruppe som vil verta ramma av regjeringas innstrammingar i dag, er utøvande musikarar. Eit typisk musikarliv er slik: turné i 2018 med ei inntekt på 1 mill. kr, heimeproduksjon i 2019 der ein skriv låtar og tekstar, går i studio, betalar musikarar, lydteknikarar og produsentar, med totalinntekt 150 000 kr, ein planlagd turné i 2020 med stipulert inntekt på 1 mill. kr. Det seier seg sjølv at å ha 2019 som grunnlag her, vert heilt feil. SV vil, saman med Arbeidarpartiet og Senterpartiet, fremja forslag som varetek realitetane i Nav samtidig som det er i tråd med stortingsvedtaket. Dette burde dei andre partia støtta. Å gje seg sjølv ein heimel for å kunna setja ned løyvinga frå 80 pst. er òg noko SV i dag kjem til å stemma imot.

Torill Selsvold Nyborg (KrF) []: Stortinget vedtok i april forskrift om mellombels kompensasjon for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar som har mista inntekta si etter covid-19-utbrotet, med heimel i koronalova. Når den mellombelse koronalova no opphøyrer, ser Kristeleg Folkeparti framleis behov for ei vidareføring av kompensasjonsordninga for desse yrkesgruppene. Sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar står i ei særstilling sidan dei ikkje har eit tilsettingsforhold og dermed fell utanfor dagpengeordninga. Mange av desse har i praksis opplevd direkte yrkesforbod eller heilt eller delvis inntektstap som fylgje av pandemien. Kristeleg Folkeparti ser ein klar trong for vidareføring av kompensasjonsordninga, slik at også denne gruppa vert sikra dekning av inntektstapet dei har hatt.

Ytinga vil framleis vera knytt opp mot inntektstapet og ikkje mot svikta i omsetning eller mot faste utgifter i perioden. Innretningar som enkeltmannsføretak krev normalt meir planlegging med omsyn til moglege periodar utan inntekt. I denne spesielle situasjonen der mange har opplevd inntektsbortfall nær sagt over natta, var det umogeleg å forskotera omfanget og lengda av den spesielle situasjonen som oppstod. Det er difor brei semje om at denne gruppa også framover har behov for framleis støtte for inntektstap, knytt opp mot stønad til livsopphald. Ytinga er difor avgrensa til 6G.

Føresetnaden for kompensasjon vil framleis vera at ein sjølvstendig næringsdrivande/frilansar hadde aktiv verksemd i Noreg før 1. mars og etter 12. mars og mista personinntekta si som fylgje av covid-19.

Det har kome fram noko ulike syn på korleis ytinga skal bereknast. Omsynet til ei mest mogleg rettferdig berekning og ei rask sakshandsaming basert på automatiserte løysingar må vega tungt ved vurderinga av berekningsgrunnlaget. For dei aller fleste vil inntekta det siste året gje det mest reelle bildet av inntektsbortfall, sjølv om ein vil finna unntak frå dette. For frilansarar vil grunnlaget vera dei tolv siste månadene. Ei berekning ut frå dei tre siste åra vil gje ein større feilmargin og krevja meir manuell sakshandsaming. Ei rask sakshandsaming vil vera heilt avgjerande for mange med behov for denne ytinga, og det vert difor gjeve heimel til automatisert sakshandsaming i dette forslaget.

Kristeleg Folkeparti ser det nødvendig med ei vidareføring av kompensasjonsordninga for desse yrkesgruppene.

Då vil eg berre seia heilt til slutt at Kristeleg Folkeparti stiller seg bak vidareføring av kompensasjonsordninga for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar, slik det kjem fram av forslag A i komiteens tilråding til vedtak.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Lovforslaget som behandles i dag, skal sikre en videreføring av den midlertidige inntektssikringen til selvstendig næringsdrivende og frilansere som har mistet inntekt som følge av covid-19-utbruddet. Ordningen var hjemlet i koronaloven, som nå er opphevet. Det er fremdeles behov for en inntektssikringsordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere en stund til, og ordningen må derfor hjemles i denne midlertidige loven. Det er ingen substansielle endringer i ordningen sammenlignet med da den ble presentert.

Vi opplever en historisk krisesituasjon. Det har vært nødvendig med drastiske tiltak for å hindre smittespredning. Mange virksomheter har måttet stenge en periode, og andre har redusert aktivitet. Arbeidstakere har blitt permittert eller mistet jobben i et antall som er i en helt annen skala enn vi noen gang har opplevd før. I tillegg rammes vi av økonomisk tilbakegang ute i verden og fall i oljeprisen. Selv om mye nå tyder på at vi gradvis er på vei opp igjen, vil konsekvensene for mennesker, samfunn og norsk økonomi være store også i tiden fremover.

Vi har på kort tid fått på plass ordninger som skal hjelpe bedrifter over kneika, og ordninger som skal gjøre den økonomiske situasjonen håndterbar for folk i en vanskelig situasjon. Dette bidrar til at virksomhetene kan komme gjennom krisen og ta inn igjen sine ansatte når situasjonen blir bedre. Det er helt sentralt at flest mulig arbeidsplasser består og tilpasses den nye økonomiske situasjonen. Det er dem vi skal bygge landet med, og det er de som skal få økonomien tilbake på sporet.

Mange selvstendig næringsdrivende og frilansere har mistet inntekter som følge av koronautbruddet. Det er viktig at også de får inntektssikring i en periode da vi måtte innføre kraftige tiltak mot smittespredning. Derfor ble det innført en helt ny inntektssikringsordning for denne gruppen, og Stortinget la vekt på at ordningen skulle innføres raskt. Samtidig sto Nav overfor et hittil usett omfang av dagpengesaker og krav om utvikling av nye systemer og ordninger i et tempo vi aldri har sett maken til.

Vi fikk på plass kompensasjonsytelsen på rekordtid. Arbeid er utført i løpet av uker, som normalt ville tatt måneder, ja, kanskje lenger enn det. Men for at ytelsen skulle kunne utbetales raskt, var det helt avgjørende å legge til rette for automatisert behandling av søknader. Nav åpnet for søknader for inntektstap mandag 4. mai, og de første utbetalingene kom umiddelbart. Ordningen skulle være generell og dekke selvstendig næringsdrivende og frilansere i alle bransjer. Det har ikke vært mulig å lage spesialtilpassede regler for ulike grupper. Særregler som krever manuell behandling og skjønnsvurdering, er ikke håndterbart. For f.eks. personer innen kulturfeltet som faller utenfor kompensasjonsytelsen, har Kulturdepartementet nylig lansert flere tiltak.

Regjeringen har foreslått at departementet skal gis adgang til å redusere kompensasjonsgraden i ordningen ved forskrift, men som det også fremkommer i proposisjonen som ble levert til Stortinget nylig, foreligger det ikke noen umiddelbare planer om å gjøre det nå.

Selv om selvstendig næringsdrivende betaler høyere trygdeavgift enn det som gjelder arbeidstakere, betaler de ikke arbeidsgiveravgift. Til tross for at vi hittil bare har betalt ut kompensasjonsytelse for én måned og en midlertidig ordning nå lovfestes, må vi vurdere hvor lenge den bør vare. Når smitteverntiltakene rulles tilbake, er det altså naturlig at de midlertidige ordningene fases ut. Når det er utsikter til at begrensningene på inntektsmulighetene forsvinner, må også ordningen trappes ned og så bli borte. Vi foreslår derfor at ordningen opphører 31. oktober, men selvfølgelig – som med alt annet i disse usikre tider – med forbehold om hvordan utviklingen vil være.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: I anmodningsvedtaket som flere har referert til her i dag, hvor et enstemmig storting var enig om at ordningen måtte komme på plass, ble det vedtatt at gjennomsnittet av de tre siste årenes inntekt skulle legges til grunn. I Prop. 73 S for 2019–2020 skriver regjeringen om ordningen, og da legger man fortsatt tre år til grunn. I forskriften som kom 8. april, skriver statsråden i statsrådsforedraget som følger med, at man som hovedregel skal ta utgangspunkt i bare 2019. Her har det vært noen endringer underveis.

Da lurer jeg på hvorfor regjeringen står fast ved at man ikke kan gjøre noen unntak for dem som åpenbart ramler utenfor ordningen og ikke får nyttiggjort seg den. Det er fullt mulig å få på plass en automatisk ordning for de fleste, men for de få som ramler utenfor, og som ville ha nyttiggjort seg av det opprinnelige vedtaket til Stortinget, kunne man fått på plass andre ordninger.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det korte svaret er rett og slett kapasiteten til Nav. Der er det hele tiden et prioriteringsspørsmål. Nav er allerede testet til det ytterste hver eneste dag og hver eneste uke. Da har vurderingen vært at det er bedre heller å bruke andre typer ordninger, f.eks. under Kulturdepartementet, for å forsøke å treffe grupper som kanskje kommer dårlig ut. Det er i hvert fall noen som kommer dårlig ut av denne ordningen.

Bare kort om hvorfor det var nødvendig og riktig å gjøre det: Det er fordi inntektsopplysningene Nav får fra skatteetaten, er slått sammen med andre inntekter som ikke skal inngå som grunnlag for ytelsen – honorarer, vederlag fra verv og oppdrag etc. Da er det ikke mulig å trekke ut de aktuelle inntektene i en automatisert løsning. For det store flertallet vil etter all sannsynlighet et beregningsgrunnlag med utgangspunkt i 2019 medføre et noenlunde riktig bilde av normalinntekten i forkant av pandemien.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det er jo ikke sånn at alle fanges opp av de nye ordningene til Kulturdepartementet. For eksempel kvinnen som måtte ta ulønnet permisjon i påvente av barnehageplass fordi hun ikke fikk barnehageplass til sønnen sin, kan ikke søke på den ordningen. Jeg mener det er urimelig at man, når man har stått i den situasjonen og kan vise til at man har et faktisk inntektstap, ikke skal kunne få det kompensert. Er det slik at regjeringen og statsråden har landet på at det for enhver pris er viktigere å unngå merarbeid for Nav enn at folk får en rettferdig kompensasjon?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Vi har siden 12. mars fått 450 000 permitterte og ledige. I tillegg kommer selvstendig næringsdrivende, frilansere, studenter som har jobb, utenlandske arbeidstakere som skal få rett til dagpenger, osv. Merarbeid har Nav. Nav har altså en pågang som ikke ligner noe vi tidligere har sett i fredstid i Norge. Spørsmålet her er ikke å forhindre merarbeid. Spørsmålet her er hvilke innramminger vi er nødt til å gjøre for å få pengene raskt ut og for å hindre ikke bare at Nav testes til det ytterste, for det gjør systemet i dag, men at de ikke overhodet vil klare å levere på de helt grunnleggende tingene.

Det er selvfølgelig slik at også jeg ser at det her er ting som ikke treffer alle. Det visste vi også da ordningene kom, men noen slike valg var vi nødt til å gjøre for at det ikke skulle ta enda lengre tid å få dem på plass.

Elise Bjørnebekk-Waagen (A) []: Det er et svar folk ikke kan betale regningene sine med. Vi forstår at Nav er presset på kapasitet, men dette handler om inntekten og tryggheten til folk. At Nav kunne behandlet de få dette gjelder, manuelt, er jeg sikker på at man kunne ha fått til en løsning for, hadde man ønsket det.

I proposisjonen beskrives også problemet med dobbeltavkortning – det at personer skal få dobbel avkortning for samme arbeid hvis de får to ytelser fra Nav, altså at man blir litt indirekte straffet hvis man jobber. Hvorfor godtar statsråden at man ikke får på plass en ordning for å unngå dette?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Det korte svaret er igjen at når man får en eksplosjon i antall ledige og permitterte i løpet av kort tid, som ikke har noen parallell i fredstid, samtidig som et enstemmig storting ønsker helt nye ordninger og til dels store endringer innenfor allerede eksisterende ordninger, er det en sum av endringer som til sammen er ekstremt krevende å håndtere.

En av tingene man normalt vil utrede på forhånd – når man har tid, og det hadde vi ikke under koronakrisen – er samordning av ytelser, for det er komplisert. Grunnen til at dette oppstår, er bl.a. at man i dagpengeordningen rapporterer på antall arbeidstimer og ikke om det er tilknyttet næringsvirksomhet. Nav har derfor ikke informasjon om hvorvidt arbeidet knytter seg til inntekt som kompensasjonsytelsen avkortes mot. Dessuten har det også noe å si at kompensasjonsytelsen avkortes per kalendermåned, mens dagpengene avkortes per 14 dager, som kan løpe over to ulike kalendermåneder. I sum var dette også et av valgene vi måtte ta for å få ordningen raskest mulig på plass.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Saken gjelder vedtakelse av en ny midlertidig lov som erstatning for koronaloven, som den kompensasjonsordningen vi nå snakker om, dermed skal ha sin lovforankring i. Det burde da være rimelig sjølsagt at det materielle innholdet i det som er vedtatt tidligere, etter koronaloven, skulle videreføres etter det nye lovgrunnlaget. Sånn er det imidlertid ikke. Det signaliseres her svekkelser for sjølstendig næringsdrivende og frilansere.

Vi er alle klar over at de midlertidige tiltakene kommer til opphør på et tidspunkt, men her gir regjeringa signaler om at de skal komme til opphør tidligere enn det som er bestemt. Så sier statsråden at det ikke legges opp til «substansielle endringer». Hvorfor legges det da opp til at en kan redusere ytelsene etter 1. august 2020, mens det legges opp til at det skal opphøre for alle 31. oktober?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Bare til det formelle først: Et enstemmig storting har vedtatt ordningen, den er hjemlet i koronaloven, og så kommer ordningen tilbake til ny full saksbehandling i Stortinget nå – dvs. at Stortinget får en ny sjanse, og flertallet i Stortinget får en ny sjanse til å si hva de mener. Så formelt sett er ikke det problematisk.

Så er det sånn at det er veldig usikkert hvordan høsten vil utvikle seg. Én ting er hvis det skulle komme ny oppblomstring av smitte, lokalt eller nasjonalt, noe annet er at det også er høyst usikkert hvordan økonomien vil utvikle seg.

Grunnen til at vi ønsker å ha inn i en forskrift at vi også kan justere kompensasjonsytelsen, er at hvis situasjonen fortsetter å være sånn som den ser ut nå, nemlig lite smitte og smittespredning og at økonomien gradvis kommer tilbake, kan det være fornuftig å redusere kompensasjonsgraden noe, men ikke ytterligere ned sammenlignet med det flertallet i Stortinget har sagt.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Det er korrekt det med den formelle saksbehandlingen: Når en vedtar en ny lov som grunnlag for en ytelse, har en en ny mulighet til eventuelt å skifte standpunkt, og det er det regjeringa her gjør. Og regjeringa skifter standpunkt fordi den sier at «det er prinsipielt uheldig at kompensasjonsgraden i denne ordningen er høyere enn i dagpengeordningen», altså for lønnsmottakere.

Det var noe en var klar over da en gjorde det, at ytelsen mellom 3G og 6G for sjølstendig næringsdrivende og frilansere var 80 pst. mens det for lønnsmottakere var 62,4 pst. For sjølstendig næringsdrivende og frilansere var det 16 karensdager, og det var likt når det gjelder de første 3G. Så her går regjeringa tilbake på det en var enige om. Er statsråden enig i det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg skal i hvert fall gi representanten Lundteigen rett i at gjennom denne formuleringen får regjeringen en mulighet til å fastsette forskrift, som er noe annet.

Det varsles ikke, verken i denne proposisjonen eller i den større proposisjonen om første del av fase 3, som kom nå på fredag, substansielle endringer i denne ordningen nå.

Jeg må innrømme at jeg mener at for alle disse ordningene, nettopp fordi så mye er usikkert, må vi vurdere nærmest løpende hvordan utviklingen er, for å se om noe skal endres eller justeres, og det gjelder også i tilfellet med kompensasjonsgraden.

Men som sagt: Hvis vi hadde gått med planer om å gjøre dette umiddelbart, hadde det vært rimelig å varsle det f.eks. i proposisjonen, og det har vi ikke gjort.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Så alle er klar over det: Det regjeringa her foreslår, er en forverring for sjølstendig næringsdrivende og frilansere som tjener mellom 0 og 3G, altså inntil 300 000 kr. For dem mener regjeringa at en kompensasjonsordning på 80 pst. er for gunstig. En vil ha fullmakt til å gå ned på 62,4 pst. Det er kjernen i saken.

Regjeringa sier ellers generelt at en skal ha forutsigbarhet for de ordningene som er. En slik forskrift, som kan settes i verk av regjeringa når det passer den, gir ikke forutsigbarhet. Og som statsråden sier: Vi vet ikke hva som vil skje, eventuelt med en ny oppblomstring av smitte og av pandemien.

Derfor er dette med på å skape usikkerhet for dem som tjener dårligst av sjølstendig næringsdrivende og frilansere. Er statsråden enig i det?

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen []: Jeg tror ikke jeg skal sette meg til doms over hvordan folk oppfatter endringer som har kommet, men jeg er nok ganske sikker på at det er andre ting som skaper langt større usikkerhet for dem som er selvstendig næringsdrivende og frilansere, bl.a. utviklingen av økonomien, som mange små og mellomstore virksomheter er ekstremt avhengig av.

Og så kan jeg ikke gjøre annet enn å gjenta min egen argumentasjon: I en slik midlertidig ordning er det etter min mening fornuftig at regjeringen har en hjemmel til gjennom forskrift å kunne se også på satsene. Det er som sagt ingen umiddelbare planer om å gjøre dette nå, men det er naturlig å vurdere det utover høsten.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olaf Lundteigen (Sp) []: Etter å ha hørt statsrådens siste svar velger jeg å ta et innlegg til. Alle er vi klar over at det er andre ting enn denne ordningen som er meget viktig for økonomien for sjølstendig næringsdrivende og frilansere. Og denne ordningen – som for de gruppene innebar 16 karensdager hvor en ikke hadde noen inntektsdekning, og så 80 pst. for de første 3G og 62,4 pst. for de neste 3G – var en nøktern balanse mellom forholdene for sjølstendig næringsdrivende og frilansere kontra arbeidsgivere og lønnsmottakere. Det er ganske spesielt når statsråden sier at en ikke har umiddelbare planer omkring dette. Jo, det står i innstillingen at dette er en opsjon som en ønsker å ha mulighet til å gjennomføre etter 1. august 2020. Statsråden sier sjøl at her er vi i en usikker situasjon, vi vet ikke hvor lenge det blir behov for å ha disse inntektssikringsordningene for lønnsmottakere, sjølstendig næringsdrivende og frilansere. Det er det pandemiens utvikling som vil avgjøre.

Derfor vil jeg bare avslutte med å si at det er oppsiktsvekkende at regjeringspartiene på denne måten går til angrep på en enstemmig innstilling i første runde. Det var en del av en helhet hvor en balanserte forholdene for både arbeidsgivere, arbeidstakere og de som velger å drive som sjølstendig næringsdrivende og frilansere, med den risiko som det er. Og det er helt klart at dette er et tilbakesteg i forhold til det som alle var enige om også skulle gjelde av inntektssikring for sjølstendig næringsdrivende og frilansere.

Votering, se voteringskapittel

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

Etter ønske fra arbeids- og sosialkomiteen vil sakene nr. 2 og 3 behandles under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel