Stortinget - Møte tirsdag den 2. juni 2020

Dato: 02.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokumenter: (Innst. 306 L (2019–2020), jf. Prop. 106 L (2019–2020))

Søk

Innhold

Sak nr. 8 [16:03:08]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Endringer i lov om endringer i yrkestransportlova (oppheving av behovsprøvingen for drosje mv. - utsatt iverksettelse) (Innst. 306 L (2019–2020), jf. Prop. 106 L (2019–2020))

Talere

Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

Siv Mossleth (Sp) [] (ordfører for saken): Takk til komiteen for samarbeidet i denne saken, og takk til statsråden som tok tak i henvendelsen fra næringen da de ba om at endringen i drosjereguleringen måtte utsettes.

Etter 12. mars, da Norge på grunn av koronaviruset og covid-19 opplevde de største begrensningene i fredstid, var det en nedgang i taximarkedet på opp mot 90 pst. Virusutbruddet førte også til at fylkeskommunene er blitt forsinket med forberedelser til lov- og forskriftsendring, og det er rapportert om stor risiko for konkurser i bransjen.

Komiteen har merket seg at samtlige fylkeskommuner og Oslo kommune kom med innspill da departementet ba om det. Tilbakemeldingen fra de fleste fylkeskommunene er at de ønsker at innføringen av nytt regelverk utsettes med et halvt eller et helt år. Komiteen merker seg også at Norges Taxiforbund, Oslo Taxi, Bytaxi og LO er positiv til utsettelse, og viser til at utsettelsen bør være på tolv måneder eller mer, mens Abelia og Uber ikke ønsker utsatt iverksettelse i lov om endringer i yrkestransportlova.

Så langt rakk enigheten i komiteen, og nå går jeg over til Senterpartiets syn i denne saken. Vi mener at en utsettelse på bare fire måneder er uforståelig og uten reell effekt. Da blir regjeringas utsettelse ikke en reell hjelp til en presset taxinæring. Det blir bare en liksomhjelp for næringens etablerte utøvere. Deres investeringer og inntektsgrunnlag settes i spill i mye større grad enn tilfellet er for nye aktører, og det er tydelig at hensynet til de nye aktørene er det som har veid tyngst for regjeringspartiene. De nye aktørene påberoper seg investeringer som grunnlag for rask iverksettelse av loven, men det er usikkert hva disse investeringene er, siden all risiko ligger hos innleide nye løyvehavere som ikke kan sammenlignes med dagens løyvehavere, fordi kompetansekravet er sterkt svekket.

Ingen kan si når samfunnet er tilbake til normalen, men Senterpartiet har vært tydelig på at lovendringen det vises til i Prop. 106 L for 2019–2020, aldri burde ha vært vedtatt. Nå er vi like tydelig på at å sette i verk et frislipp så raskt er like uforsvarlig. Utsettelsen burde absolutt ha vært på minst ett år, skulle den ha hatt en reell effekt for taxinæringen.

Jeg tar opp forslaget i saken.

Presidenten: Representanten Siv Mossleth har tatt opp det forslaget hun refererte til.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Arbeiderpartiet har, som det står i merknadene, som primært standpunkt at lovendringene som det nå foreslås endring i, aldri burde vært vedtatt. Derfor støtter vi forslaget om at saken utsettes i minst ett år.

Det ble brukt en argumentasjon i debatten rundt forslaget, som ble behandlet for om lag et år siden, om at taxinæringen er så godt rustet til å møte konkurransen fra selskapene som vil etablere seg under den nye loven, at regjeringspartiene ikke var engstelige for at de skulle bli utkonkurrert. Når vi nå ser hva slags tilstand næringen er i, og når vi ser at situasjonen med covid-19 sannsynligvis vil vare lenger enn ut dette året, lurer vi i Arbeiderpartiet på hva som ligger bak den veldig korte utsettelsesperioden. De vil nå ha store utfordringer med å møte denne konkurransen, enda større enn slik det så ut i juni i fjor. Og når vi ser at store internasjonale selskaper, med en personalpolitikk som vi ikke aksepterer i Norge, står klare til å etablere seg i Norge, når vi hører at selskaper med EU-kapital i ryggen vil etablere seg i Norge, og når vi hører at selskaper som Uber og Bolt går med milliardunderskudd for bl.a. å utkonkurrere de norske aktørene i næringen, da er det på tide å slå alarm nok en gang.

Så til annet stort spørsmål, om løsarbeid, om app-baserte selskaper der sjåførene ikke har ansettelse, men kjører i fritiden, og som bare kjører når det er mye å gjøre: Når driveplikten opphører for løyvehaverne, hvem skal da stille opp med beredskap i rolige perioder, som søndager og helligdager, når det er ferieperioder, og når eldre og handikappede trenger skyss?

Så over til dem som skal utstede løyver, fylkeskommunene: I høringen har mange av dem sagt at de har problemer med å rigge seg til den oppgaven, og mange av dem ber om lengre utsettelse for å klare å rigge seg for det. Det synes jeg ærlig talt at de burde fått. Derfor fremmer vi forslag sammen med Arbeiderpartiet og Senterpartiet, som vi hadde håpet ville få flertall i salen.

Nils Aage Jegstad (H) []: Departementet foreslår å endre tidspunktet for iverksettelse av lovendringene i yrkestransportloven fra 1. juli 2020 til 1. november 2020. Bakgrunnen for utsettelsen er at drosjenæringen er inne i en periode hvor 90 pst. av kundegrunnlaget er borte som følge av covid-19-viruset. Redusert kapasitet i fylkene til å iverksette de nye ordningene som er nødvendig for å gjennomføre endringene i yrkestransportloven, er også hensyntatt. Mange fylker melder tilbake at det er vanskelig å gjennomføre nødvendige tilpasninger til den nye loven som følge av pandemien, og ber om utsettelse på et halvt til ett år.

Det er imidlertid verdt å merke seg at andre høringsinstanser melder tilbake at det har liten eller begrenset betydning om iverksettelsen av endringer skjer 1. juli eller noe senere. Dette gjelder bl.a. helseforetakene, som er viktige aktører for drosjemarkedet med sine kjøp av tjenester. Noen aktører er allerede i ferd med å legge til rette for endringene og gir uttrykk for at en utsettelse er et problem. Ut fra en samlet vurdering og hensynet til alle relevante aktører mener flertallet i komiteen at en utsettelse fra 1. juli til 1. november 2020 vil være mest hensiktsmessig. En utsettelse på fire måneder vil gi etablerte aktører rom for å komme inn i en mer normal situasjon, slik at de fortsatt kan bidra til et godt drosjetilbud, samtidig som fylkeskommunen og Statens vegvesen får nok tid til nødvendige forberedelser.

Formålet med drosjereformen er å legge til rette for et velfungerende drosjemarked som skal bidra til et godt tilbud til reisende i hele landet. Prop. 106 L for 2019–2020 legger derfor ikke opp til en omkamp om reformen. Hovedpunktene i vedtatt lov og forskriftsendringen er at behovsprøvingen av løyver og den tilhørende driveplikten faller bort. Videre etableres det en mulighet for fylkeskommunene til å tildele enerett til å utføre drosjetjenester i kommuner med mindre enn 20 000 innbyggere og en befolkningstetthet på mindre enn 80 innbyggere per kvadratkilometer. Departementet har fulgt opp lovendringen med fastsettelse av nødvendige forskrifter.

I forbindelse med drosjereformen er det også lagt opp til at taksameter, som i dag er installert i drosjene, blir erstattet av et mer moderne system. Det er derfor laget en rapport fra et bredt og sammensatt utvalg som har sett på regelverket knyttet til overgang fra taksameter til app-løsningen. I denne rapporten presenteres det en vurdering av hvordan man kan regulere mobile applikasjoner som kan brukes som alternativ til taksameter. Som grunnlag for vurderingen er det tatt utgangspunkt i at en kontrollutrustning skal støtte opp under et velfungerende drosjemarked, en seriøs drosjenæring, kundenes rettigheter og trygghet for passasjer og sjåfør. Dette er viktige prinsipper for en fremtidsrettet drosjenæring.

Tor André Johnsen (FrP) []: Nå har vi enda en ny sak og en ny debatt om taxi. Jeg vil si at debatten i dag fort kan utvikle seg til eller kanskje oppleves som et forsøk på omkamp. De fleste argumenter har jo blitt sagt i denne saken mange ganger – også fra denne talerstolen.

Følgelig føler jeg meg litt usikker på om det er noe behov for å gjenta alle disse argumentene i dag. Men det er ett nytt argument siden sist vi debatterte saken, og det er et vesentlig nytt argument som har ført til en stor endring i saken. Det er rett og slett koronapandemien og den krisen som Norge og norsk økonomi nå står midt oppe i. Det at Norge har vært og i stor grad fortsatt er stengt ned, det at barer, hoteller og restauranter har vært stengt og fortsatt i stor grad er delvis stengt, og det at det ikke er turister, og at flyreisende ikke kommer ut og inn av landet på våre flyplasser, har påført det norske folk og norsk økonomi store problemer og kostnader. Taxinæringen står og har stått midt oppi alle disse problemene, hvor kundene og markedet ble borte omtrent over natta.

Stortinget har vedtatt krisepakke etter krisepakke. Vi har brukt milliarder på milliarder for å prøve å redde arbeidsplasser og trygge hverdagen til folk flest. Det er også viktig å ta vare på taxinæringen i disse krisetidene.

Regjeringen og Fremskrittspartiet mener at de fleste endringer som kommer til å bli gjennomført, er nødvendige for næringen og ikke minst for kundene, dvs. forbrukerne. Men selv om vi mener endringene er fornuftige, er det ikke fornuftig å gjennomføre alle disse endringene akkurat nå som både taxinæringen og hele Norge sliter på grunn av korona, og markedet, dvs. kundene, rett og slett er og har vært borte.

Derfor har vi besluttet å utsette liberaliseringen og dereguleringen av taxinæringen. Det er ingen fasit på hvor lenge man skal utsette. Noen ønsker at vi skal utsette i det uendelige, mens andre ønsker ingen utsettelse i det hele tatt. Vi har konkludert med at en utsettelse fram til 1. november er tilstrekkelig. Da tar vi hensyn til eksisterende og nye aktører, som tross alt har investert, omstilt seg og planlagt for den liberaliseringen som de vet kommer. I tillegg starter da julebordsesongen, noe som bør kunne tilsi at kundegrunnlaget for næringen blir bra, og at inntjeningen bør bli bra.

Det var også viktig for oss i Fremskrittspartiet å komme næringen i møte med en utsettelse for å unngå unødige og ytterligere problemer på grunn av koronakrisen, Men det er også viktig ikke å utsette endringene for lenge. For det kommer masse spennende løsninger framover – miljøvennlige, innovative og gode løsninger som vi vet vil komme fra både eksisterende aktører og nye aktører, løsninger i drosjenæringen som vil bidra til et bedre tilbud for forbrukeren. Det er viktig at ikke blir utsatt, men blir gjennomført slik som planlagt.

Arne Nævra (SV) []: Koronakrisa har gitt drosjenæringen titalls millioner i omsetningssvikt – det er kjent. Det har blitt en alvorlig knekk de siste tre månedene. Omsetningstallene som Taxiforbundet har fått fra en del sentraler, viser en nedgang på mellom 60 og 70 pst. i perioden fra 13. mars til utgangen av april. De to statlige ordningene som drosjeeierne har kunnet søke på, har ikke vært til spesielt god hjelp. De har hjulpet den aller siste tida med de siste tiltakene. I en annen sak foreslår SV å fjerne minstefradraget helt og droppe noen avgifter for næringen i 2020.

Men på toppen av dette kommer altså frisleppet i drosjenæringen, endringene i yrkestransportloven. Næringen har slett ikke hatt mulighet til å forholde seg til disse store endringene i den loven og samtidig kunne være posisjonert til konkurranse med de store internasjonale aktørene som nettopp bygger opp under frisleppet.

De som er klare for full liberalisering i det vi kan kalle et løsarbeidersamfunn, venter rundt oss, over oss, under oss – med navn nærmest som regler vi lærte i tysk grammatikk: durch, für, gegen, über osv. Fremskrittspartiet vil hylle at disse står klare. Det virker som at Fremskrittspartiet er mest opptatt av akkurat dem. Hva med den drosjenæringen som eksisterer her i landet?

Kombinasjonen av lovendring og koronautbruddet vil resultere i en drosjenæring vi ikke kjenner igjen. Frisleppet av drosjer skulle aldri vært gjennomført etter vår mening. Drosjenæringen er en viktig del av norsk transport og burde betraktes som en del av det tilbudet som det offentlige legger til rette for gjennom reguleringer av løyver og strenge kvalitets-, sikkerhets- og miljøkrav.

Det som jeg imidlertid stadig blir forundret over, er at regjeringa ikke ser ut til å ha lært noe av de liberaliseringene, privatiseringene og det anbudshysteriet som har ridd Vesten som en mare de seinere åra. Hvorfor spør ikke regjeringa seg sjøl om liberalisering som har skjedd i land nær oss, har funket etter hensikten? Det har jeg lurt på mange ganger. Fører egentlig mantraet om mer konkurranse til at kunden får lavere priser, sjøl om lønns- og arbeidsforholdene selvfølgelig blir elendige for sjåførene? Vi i SV sier nei, det har heller blitt dyrere å bruke drosje i de landene som har testet dette ut.

Jeg syns det er en underlig framgangsmåte at det ikke har vært evaluert og kommentert fra våre naboland. Jeg må si at hadde regjeringa lyttet til en hardt presset næring og mange fylkeskommuner, hadde dette frisleppet blitt utsatt minst ett år, slik vi foreslår. Det er jo bra at det er utsatt til 1. november, men det er altså ikke nok.

Jon Gunnes (V) []: Venstre har stor forståelse for at taxinæringen ønsker noe utsettelse for å gjennomføre et nytt lovverk fra 1. juli. Da skulle det bare mangle at vi ikke gjør dette vedtaket i dag med å gi fire måneder til, slik at man stiller litt likt på startstreken når man skal i en større konkurransesituasjon, hvis det kommer nye aktører, og ikke minst med tanke på tilpasninger til den markedssituasjonen som er i dag i drosjenæringen. For vi må jo innrømme at næringen ikke fungerer bra, særlig ikke i de store kommunene, og kanskje i særdeleshet ikke i den største kommunen, Oslo. At drosjenæringen fungerer godt her, vil jeg ikke påstå er tilfellet.

Jeg hadde jo håpet at det ble en diskusjon om disse fire månedene, men jeg hører at både Senterpartiet, SV og Arbeiderpartiet nå benytter omkampen som de her legger opp til, til å si at dette aldri skulle vært innført. Da er vi i en helt annen diskusjon, og den hadde jeg håpet var ferdig i fjor høst, da vi faktisk vedtok å legge opp til et nytt lovverk for denne næringen. Det er derfor jeg er skuffet over at disse tre partiene bare vinkler det slik og ikke kommer med så mange nye momenter til om det skal være fire måneder, om det skal være seks måneder, eller om det skal være et år som vi utsetter det.

Så jeg er litt skuffet over at man faktisk ikke snakker om det saken egentlig gjelder, og prøver å tilpasse tilstanden, slik at man er likt stilt når det nye markedet åpner. Jeg tror ikke vi kan forvente så veldig mange nye aktører, men et innovativt drosjemarked vil alle tjene på, ikke minst brukerne.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg vil starte med å takke komiteen for hurtig og godt arbeid. Som saksordførar Siv Mossleth sa, er det ein samla komité som er einig i at det bør vere ei utsetjing, men ein er ueinig om kor lang den utsetjinga bør vere.

Stortinget vedtok i juni 2019 endringar i yrkestransportlova som inneber ei omregulering av drosjenæringa. Som følgje av utbrotet av covid-19 har det etter 12. mars 2020 vore ein betydeleg nedgang i etterspørselen etter drosjetenester – faktisk opp mot 90 pst. Sjukdomsutbrotet har også ført til at fylkeskommunane er blitt forseinka med nødvendige førebuingar til endringane i drosjereguleringa, medrekna vurderinga av behovet for einerettar. Det er på kort sikt rapportert om stor risiko for konkursar i næringa.

For å motverke negative konsekvensar av covid-19-utbrotet for drosjenæringa har regjeringa i Prop. 106 L for 2019–2020 lagt fram forslag om å utsetje iverksetjinga av endringane i drosjereguleringa frå 1. juli 2020 til 1. november 2020.

Eg vil understreke at eg er opptatt av å gjennomføre dei lovendringane Stortinget vedtok i drosjereguleringa, så raskt som mogleg. Slik situasjonen i næringa er som følgje av covid-19-utbrotet, meiner eg me ikkje vil oppnå intensjonen med lovendringane på ein tilfredsstillande måte med ei iverksetjing frå 1. juli.

Forslaget om utsett iverksetjing av endringane i drosjereguleringa skal bidra til å redusere konsekvensane av covid-19-utbrotet for drosjemarknaden og motverke at drosjetilbodet blir dårlegare eller forvitrar. Forslaget skal òg bidra til å sikre kontinuitet i drosjetilbodet på sikt og leggje til rette for at fylkeskommunane kan forbetre overgangen til eit nytt regelverk.

Regjeringa har gjort ei grundig vurdering av behovet for utsett iverksetjing av endringane i drosjereguleringa som følgje av covid-19-utbrotet. I vurderinga har me tatt omsyn til innspel frå ulike aktørar i næringa og tilbakemeldingane frå fylkeskommunane, helseføretaka og andre institusjonar. Det er viktig å bidra til at drosjetilbodet ikkje blir svekt som følgje av covid-19-utbrotet, og at det også på sikt er eit godt drosjetilbod i heile landet. Endringane i drosjereguleringa er ei krevjande reform for næringa òg i ein normalsituasjon. Å gjennomføre endringane i den usikre situasjonen me er i med covid-19, kan bidra til eit dårlegare drosjetilbod på kort og litt lengre sikt. Derfor er det riktig med ei utsetjing til 1. november.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Vi er inne i spesielle tider. Etter at vi i mars valgte å stenge ned mye av virksomheten i landet på grunn av covid-19, har dette slått ned økonomien i mange næringer, så også i taxinæringen. Det meldes om flere titalls millioner i omsetningssvikt i næringen. Mange løyvehavere leverer inn løyver, andre sitter hjemme og venter på bedre tider, mens utgiftene løper. Atter andre venter på utbetalinger fra Nav. I tillegg har ikke regjeringens stønadsordninger til næringslivet truffet denne næringen.

Når regjeringen nå foreslår å utsette lovendringen i bare fire måneder, hvordan ser regjeringen for seg at en næring som ligger med brukket rygg, skal kunne reise seg til å møte ny konkurranse på så kort tid?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg deler den beskrivinga av utfordringane til næringa, og det er grunnlaget for at me kjem til Stortinget og ber om ei utsetjing. Når Stortinget gjer vedtak om iverksetjing, er det normalt regjeringas jobb å levere på det umiddelbart og heilt i tråd med dei datoane som er sette frå Stortingets side. Derfor er det spesielt at me kjem tilbake og ber om ei utsetjing, og det er fordi me har ein ekstraordinær situasjon.

Så er det ei vurdering, kor lang tid ei slik utsetjing bør vere, og me meiner at me har funne ei rimeleg forståing. Her har det vore fleire aktørar som har bedt oss om å stå fast på 1. juli, mens andre har peikt på ei lengre utsetjing. Eg synest me har funne ei god avveging, og så trur eg òg me skal vite at denne omlegginga vil vere krevjande for enkelte aktørar uansett når ho vil skje.

Øystein Langholm Hansen (A) []: Jeg takker for det svaret og er glad for at statsråden sier at det vil være krevende uansett, for det har vi pekt på med jevne mellomrom.

I høringen departementet hadde i forbindelse med denne saken, kom det også fram at mange av fylkeskommunene ikke er klare til å begynne å tildele løyver innen den vedtatte fristen. Selv om noen hadde sett for seg å klare den opprinnelige fristen, til 1. juli, ble også fylkeskommunene rammet av covid-19-problematikken. Heller ikke den nye foreslåtte fristen vil holde for mange av dem. Hvordan ser statsråden for seg at løyvetildelingen skal gjøres når den som tildeler løyvene, ikke er klar til å utføre oppgaven? Eller riktigere: Er det overhodet mulig å innfri forventningene hos de selskapene som nå skal søke løyver etter den nye loven?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er rett. Me fører vidare kravet om drosjeløyve. Me peiker òg på moglegheitene for å tildele einerettar, og det vil vere fylkeskommunen som gjer det arbeidet.

Det er òg rett at dei fleste fylkeskommunane peikte på 1. januar, og ein del peikte på 1. juli om eitt år. Men eg har fått gode forsikringar om at med ein utsett frist til 1. november vil det vere gode moglegheiter for fylkeskommunane til å gjere dette arbeidet.

Det er jo mange som opplever ekstraordinære situasjonar. Me opplever at ved å gi fylkeskommunane ei utsetjing på fire månader har dei relativt sett god tid til å gjennomføre dei administrative tilføyingane som er nødvendige. Det vil krevje ein ekstra innsats frå fylkeskommunane, men det tyder alt på at dei vil makte.

Siv Mossleth (Sp) []: Regjeringspartiene og Fremskrittspartiet mener at dereguleringen ikke må utsettes i mer enn fire måneder. Det haster med frislipp. Samtidig gir regjeringa følgende reiseinformasjon til personer som reiser inn i Sverige, altså utenom koronatida:

«Taximarkedet i Sverige er deregulert, hvilket betyr at prisene kan variere voldsomt. Særlig i Stockholm opplever mange at prisene kan variere flere hundre prosent. Et godt råd er derfor å bruke store og anerkjente selskaper som Taxi Stockholm (…)».

Hva vil det bety for folk om vi får Stockholm-tilstander i Oslo om fire måneder, når anerkjente norske selskaper ligger med brukket rygg?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Regjeringa er veldig opptatt av at me skal ha ein velfungerande drosjemarknad i heile landet. Denne reforma trur eg kjem til å gi oss ein betre drosjemarknad, nettopp i heile landet. Eg trur me òg skal vere tydelege på at det ikkje er alt som har fungert godt med denne næringa i dag. Eg trur både innovasjonen og konkurransen kan bli endå betre.

Så er det òg viktig at me legg opp til at me kan bruke ein betre teknologi, at me kan ha ei utvikling. Dette gjeld drosjenæringa. Eit anna område som me òg er ansvarlege for, er posten. Posten må òg gjennom endringar i tråd med utviklinga, og eg trur det er det same for denne næringa.

Ved at me legg opp til nettopp å vidareføre løyve og moglegheit for einerettar, trur eg dette skal fungere godt. Men, ja – det vil alltid vere krevjande å stå i ei omstilling, og det vil det òg vere for drosjenæringa når den omstillinga kjem.

Siv Mossleth (Sp) []: Senterpartiet har oppfattet at regjeringa mener det haster å liberalisere taximarkedet. Senterpartiet ville forbedre det med en stortingsmelding, men det toget er jo gått nå. Men kan statsråden, siden det haster å få disse endringene på plass, nevne tre land hvor deregulering har gitt lavere priser, bedre kundeopplevelser og trygge arbeidsforhold? – Og klarer han ikke tre, så kanskje ett.

Statsråd Knut Arild Hareide []: Eg trur det er gode eksempel der vi nettopp ser at konkurranse er sunt. No er jo dette ei næring som òg har konkurranse i dag, og som har ganske sterk konkurranse i dag, men me slepp litt opp på nokre av dei føringane som er for næringa. Me skal vere klar over at mange av aktørane peiker på at dette er positivt.

Hadde dette vore ei næring der alt hadde fungert godt i dag, hadde det vore annleis, men det er mange aktørar som peiker på nettopp utfordringane med næringa. Eg har òg lyst til å seie at det er fleire som i høyringa har peikt på at dei ikkje har ønskt ei utsetjing, nettopp fordi dei ivrar etter å kome i gang med dette.

Så her har me altså gjort ei god vurdering, og naturleg nok trur eg Stortinget er veldig opptatt av at me skal gjennomføre dei endringane Stortinget gjer. Det skal me sjølvsagt gjere, men me treng fire månader for å få det til å fungere endå betre, i tråd med intensjonane Stortinget har gitt.

Siv Mossleth (Sp) []: Forbrukerrådet er av dem som har ønsket innføringen raskt, og de sier at det er vanskelig å se saklige grunner for å utsette endringer i drosjereguleringen. Men i denne saken synes jeg Forbrukerrådet har skuffet stort på saklighet. For eksempel sier de at seks av ti på landsbasis har hatt lite hyggelige opplevelser i taxien. Det vil si at hvis jeg én gang av hundre drosjeturer mente at drosjen tok en unødig omvei, vil jeg være en av de seks av ti som var misfornøyd, selv om dette var én av hundre turer. Så denne «seks av ti» er en undersøkelse som er veldig vanskelig å forholde seg saklig til.

Men for å sette dette litt mer på plass: Hvor mange klager har Forbrukerrådet fått på drosjenæringen i fjor?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det er riktig som representanten Mossleth seier, at Forbrukarrådet har vore tydelege i sitt råd. Men det er ikkje berre dei som har vore tydelege, helseføretaka har vore det same, og Abelia har vore det. Så det er mange aktørar som etterspør dette.

Det er derfor viktig for meg å seie at eg sjølvsagt skal følgje opp stortingsvedtaket i denne saka. Men me meiner det er riktig med fire månaders utsetjing for at intensjonane i den reforma som er vedtatt i denne salen, skal fungere best mogleg.

Eg trur me skal vere klar over at dette er ei næring som har hatt sine utfordringar, men med den modellen me har funne, vidarefører me nettopp løyva, men innhaldet i løyvekravet blir noko redusert, og me skal få moglegheita til einerettar. Framleis vil det vere krav om taksameter. Her ser me òg etter moglegheiter for å lempe på det kravet, men då må me ha gode alternativ før me kan gjere det.

Arne Nævra (SV) []: Det er vanskelig å se at gjennomføringen av denne reformen på ganske kort tid ikke har et ideologisk preg over seg. Vi ser veldig få faglige argumenter. Vi ser i sjelden liten grad at regjeringa henviser til erfaringer fra andre land som underbygger denne reformen. På toppen av det hele har vi fått en koronaepidemi som gjør at det er tøft å gjennomføre en så stor reform på så pass kort tid.

Jeg legger merke til at statsråden ikke kan komme med noen land med gode erfaringer med denne konkurranseliberaliseringen, men det jeg har lyst til å spørre statsråden om, er for det første om enerettsordningen, at den ikke er helt på plass, at fylkeskommunene ikke helt har orden på det ennå, og også om utviklingen av disse appene som skal funke, med hensyn til mulighet for kontroll av svart arbeid f.eks. Hadde man ikke trengt litt lengre tid enn til 1. november?

Statsråd Knut Arild Hareide []: Det ligg jo ideologi til grunn bak den politiske tenkinga. Det ligg til grunn at me trur at konkurranse og innovasjon i ei næring kan vere positivt. Men eg synest regjeringa viser veldig tydeleg at når me kjem med ei utsetjing, er det fordi me meiner det er riktig for å følgje opp intensjonane i det Stortinget har vedtatt.

Så er eg veldig trygg på at fylkeskommunane med denne utsetjinga vil kunne handtere situasjonen. Dei har vore førebudde på at det kunne bli 1. juli. Dei har sendt tilbakemeldingar til oss på at det kan bli knapt. Me meiner at nettopp fire månader ekstra vil kunne gjere at det vil fungere godt.

Eg trur det er viktig at fylkeskommunane er klare for det, for eg trur nettopp einerettsmodellen er viktig for å sikre at me får eit godt drosjetilbod i heile landet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.

De talere som heretter får ordet, har også en taletid på inntil 3 minutter.

Bengt Fasteraune (Sp) []: Som følge av utbruddet av covid-19 har det etter den 12. mars 2020 vært en nedgang i etterspørselen etter drosjetjenester på over 90 pst. Sykdomsutbruddet har ført til at fylkeskommunene har blitt forsinket med nødvendige administrative forberedelser til lov- og forskriftsendringene. Forslaget vi behandler i dag, skal være med på å redusere konsekvensene av covid-19-utbruddet for drosjemarkedet og motvirke at drosjetilbudet blir dårligere eller forvitrer. Flere aktører i taxinæringen har henvendt seg til departementet og vist til at koronautbruddet gir store konsekvenser for næringen.

Regjeringen har nå foreslått å utsette liberaliseringen av drosjemarkedet fra 1. juli til 1. november. Det er vi glad for. Det er behov for å utsette frislippet. Dette dreier seg nå om noe mer enn å utsette innføringen av en ny lov. Dette dreier seg om å berge en næring, som vi har diskutert mange ganger i salen de siste dagene.

Flere av fylkeskommunene uttrykker bekymring for om det i det hele tatt vil være aktører igjen i markedet til å utføre drosjetjenester og de viktige drosjetjenestene: kontraktkjøring, skoleskyss, pasienttransporter – alt det som er livsnødvendig. Er det da noen igjen i næringen som kan gjennomføre dette? På kort sikt kan dette rett og slett bli borte. Det er en stor utfordring særlig i distriktene.

Jeg har nevnt enerettsmodellen mange ganger før her fra talerstolen i Stortinget. Loven er ikke i det hele tatt konstruert for det offentlige kontraktsegmentet, som jeg har nevnt før: pasienter, skoleskyss, kommunal transport, bestillingstransport, TT-ordningen og spesialskyss. Denne loven er konstruert for det som heter «praiemarkedet» eller «holdeplassmarkedet». Det ble nevnt fra denne talerstolen at julebordet snart er i gang, og at da får taxinæringen nye oppdrag. Jeg er ikke bekymret for det. Jeg er bekymret for det som er helt avgjørende på de små stedene hvor det ikke finnes et eneste alternativ. Vi har foreslått en stortingsmelding – og jeg mener dette er enda mer aktuelt i dag – som tar hele perspektivet inn over seg.

Nå blir det vel fire måneder utsettelse, og den tiden bør statsråden benytte godt, for jeg er helt sikker på at denne saken om taxi kommer vi til å diskutere mer – akkurat som vi kommer til å gjøre med fly, tog og all annen kollektivtransport i denne tiden.

Siv Mossleth (Sp) []: Det er vel helt tydelig at Senterpartiet mener at en utsettelse på bare fire måneder er for lite.

Taxinæringen vi har i dag, vil være på minussida når frislippet kommer. De fleste av fylkeskommunene som det har blitt referert til i dag av både statsråden og andre, ønsker en lengre utsettelse enn regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Det gjør også Blindeforbundet, Handikapforbundet, Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Pensjonistforbundet og LO. Senterpartiet skjønner ikke hvorfor regjeringspartiene og Fremskrittspartiene overhører disse stemmene og heller lytter til utenlandske selskap med EU-kapital i ryggen og løsarbeidermodell for sjåførene. Senterpartiet vil ikke ha dette løsarbeidersamfunnet, sosial dumping og dårlig kontroll på inntekter og skatter.

Fylkeskommunene ble nevnt, og jeg har lyst å nevne at både Nordland, Innlandet, Troms og Finnmark og Viken mener at innføringen av nye regler bør utsettes i minst ett år. Agder, Vestland, Trøndelag og Rogaland mener at innføringen av nytt regelverk bør iverksettes tidligst 1. januar 2021. Så det er ikke riktig at de fleste ønsker bare fire måneder.

Representanten Jegstad forklarer situasjonen for taxinæringen veldig godt, men han konkluderer med at fire måneder er nok. Etter å vist så stor forståelse for situasjonen er det merkelig at han konkluderer med fire måneder.

Representanten Johnsen mener at koronakrisa er et nytt moment i saka. Det er riktig, og det gjør det ekstra vanskelig å forstå at Fremskrittspartiet kan konkludere med at fire måneders utsettelse er nok.

Representanten Gunnes har stor forståelse for taxinæringen, og da er det rart at han ikke samtidig har forståelse for det som taxinæringen ønsker, nemlig ett års utsettelse.

Jeg har lyst å tydeliggjøre hva som er Senterpartiet, Arbeiderpartiet og SVs forslag i denne saken: Vi vil også utsette endringene i yrkestransportlova, men vi vil utsette det i minst ett år for å ta den alvorlige situasjonen som taxinæringen har vist oss, på alvor.

Bård Hoksrud (FrP) []: Jeg har respekt for at man kan ha forskjellige syn på denne saken, men denne debatten har jeg følt har vært litt på viddene i forhold til det den egentlig dreier seg om, nemlig om man skulle utsette eller ikke. Det er for så vidt greit, og da kan jeg fortsette der.

Da har jeg lyst til å minne om en som sa at du kan velge hvilken farge du vil, bare den er svart. Det var det Henry Ford sa. Det er litt sånn med SV. Man kan gjøre ting, bare man ikke gjør noe annet enn sånn som vi har gjort det alltid. Jeg mener faktisk at det er fornuftig av og til å se framover og gjøre ting på en litt annen måte. Jeg føler litt at Senterpartiet også er der: Man er imot alt som handler om endring.

Jeg er også glad for at det har vært en del konkurranse, at noen turte å tenke litt annerledes, at vi fikk biler som ikke bare var svarte, som Henry Ford ville at det skulle ha vært.

Sånn har det vært også i dagligvarebransjen. Vi har fått konkurranse, vi har fått lavere priser for kundene, og det har vært bra. Vi har hatt telemonopol, som ble borte. Vi sto i mange måneder og ventet på å få en telefon inn i huset vårt. Det ble endring, det skjedde noe, og det skjedde noe positivt.

Jeg har stor forståelse for bransjen og dem som er etablert, at de ønsker å fortsette å ha det som man har hatt det. Jeg tror Forbrukerrådet kanskje er litt skuffet over Senterpartiet i denne debatten, fordi Senterpartiet har totalt glemt at det er forbrukere. Det er en grunn til at vi har debatten om hva vi skal gjøre innenfor taxinæringen. Det er store utfordringer, spesielt i denne byen. Mange er misfornøyd med det tilbudet som er der i dag. Den nest største aktøren som driver der i dag, Norgestaxi, ønsker dette. De er egentlig litt misfornøyd med at man ikke satte i gang nå 1. juli. Det synes jeg også er et perspektiv man skal ha med, at det er folk i næringen i dag som også er innstilt på at man faktisk skal gå videre.

Jeg opplever at det også er litt Ludvig her i denne salen. Det er noen som bare lukker øynene og håper at det går over og sier som Ludvig at det er fali’, det. Den næringen som vi har i dag – mange av dem er seriøse, gode aktører – kommer til å gjøre dette på en god måte. Så vil det selvfølgelig være noen som er misfornøyd, og det kommer nye som tenker innovativt, som tenker annerledes, og som gjør at man nå får det på plass.

Så er det Senterpartiet – ja, jeg er bekymret for distriktene, men jeg mener faktisk at det har man også tatt innover seg, nettopp fordi man har åpnet for at man kan ha en enerettsmodell for kommuner med mindre enn 20 000 innbyggere. Det er et ganske høyt tall. Det er ganske store kommuner i norsk sammenheng. Derfor er jeg også enig i at vi har gått inn for å utsette noe, nettopp fordi vi nå har en næring som har vært i en veldig tøff tid. De aller fleste har visst at denne endringen skulle komme fra 1. juli, men nå opplever jeg at opposisjonen her, de rød-grønne partiene, driver ren omkamp. Det er det som er hele saken.

Arne Nævra (SV) []: Jeg kan forstå høyrepartiene, som snakker om konkurranse. Det er deres ideologi, koste hva det koste vil. Men spørsmålet som vi aldri får svar på, er hvilke land og hvilke steder en sånn liberalisering har gitt lavere priser. Vi får aldri høre om det – aldri. Det kan jo hende at dette er et felt hvor konkurransen ikke funker. Vi har noen byer, bl.a. Oslo, hvor det har vært delvis frislipp. Det kjenner vi til. Har prisene gått betydelig ned i Oslo? Nei, jeg hører akkurat det motsatte: Jeg hører at det er noe av bakgrunnen for å gjøre det enda friere. Det er en underlig logikk. Det er sånne spørsmål vi er nødt til å stille oss.

TØI kom med en rapport om organisering av drosjenæringen våren 2019, altså i fjor vår. De konkluderte med at det nest dårligste for brukerne i gate- og holdeplassmarkedet er nåværende ordning. Det var det nest dårligste. Det var bare en ting som var dårligere, og det er den neste ordningen: den som er foreslått. Så jeg tror nok vi er nødt til å se på faktagrunnlaget her og ikke bare idealisme og liberalisering og konkurranse for enhver pris.

Jeg hadde en del spørsmål til statsråden som jeg selvfølgelig ikke rakk å stille. Jeg hadde lyst til å spørre statsråden om hvilke endringer i den nye reguleringen som kan medføre et kvalitativt bedre drosjetilbud for kundene. Det er jo det som det stadig blir henvist til. Er det bedre kvalitet på bilene, høyere kompetanse hos sjåførene med hensyn til kjøring av sårbare grupper, lokalkunnskap, språk? Er det kundeservice? Er det strengere vandelskrav, bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede, f.eks. rullestolbrukere – for bare å nevne noe? Mener statsråden at rullestolbrukere vil ha et like bra tilbud som før med den nye reguleringen, selv om alle handikapporganisasjonene mener tilbudet etter dereguleringen blir dårligere? Det er jo sånne spørsmål jeg brenner inne med. Hvis statsråden føler trang til det og har tid til det, må han gjerne svare på noen av disse spørsmålene jeg slenger ut. Det er mange som stiller disse spørsmålene.

Noe annet er om konkurransen funker i drosjemarkedet. Hvis f.eks. statsråden mener at delvis frislipp i Oslo, Bergen og Trondheim har funket, så skulle jeg likt å høre om dokumentasjonen på det. Og hvis svaret er nei, hvis det ikke har funket, kunne han ikke da tenke seg å utrede et regelverk litt nærmere før det blir startet opp, altså en lengre utsettelse?

Mer rekker jeg vel ikke, president.

Siv Mossleth (Sp) []: Denne debatten har i hovedsak dreid seg om utsettelsen som står på sakskartet i dag, selv om noen av representantene har prøvd å stemple eksempelvis Senterpartiet på uhøvelig vis og påstått at vi prøver oss på omkamp.

Denne debatten har virkelig vist forskjeller i synet på liberaliseringen som taxinæringen nå går inn i. Til tross for at debatten har sklidd litt den veien, er det ingen fra regjeringspartiene eller Fremskrittspartiet som har vist at denne liberaliseringen virkelig har gitt lave priser og kjempegode tilbud til folk i noe land.

Da jeg gikk opp på denne talerstolen, var det ingen andre representanter som hadde tegnet seg, så jeg har lyst til å takke for debatten i dag, og jeg tror kanskje ikke siste ord er sagt ennå i denne saken.

Presidenten: Men det er det i denne debatten, for flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.

Votering, se onsdag 3. juni

Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil sakene nr. 9 og 10 behandles under ett.

Forrige kapittel
Neste kapittel