Presidenten: Etter
ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 1 time og 15 minutter, og at taletiden blir fordelt
slik:
Arbeiderpartiet 20 minutter, Høyre
20 minutter, Fremskrittspartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti
5 minutter, Senterpartiet 5 minutter, Venstre 5 minutter, Sosialistisk Venstreparti
5 minutter og Miljøpartiet De Grønne 5 minutter.
I tillegg får medlemmer av regjeringen
5 minutter hver.
Videre vil presidenten foreslå at
det – innenfor den fordelte taletid – blir gitt anledning til inntil
seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen,
og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid,
får en taletid på inntil 3 minutter.
– Det anses vedtatt.
Hadia Tajik (A) [09:02:34 ] (leiar i komiteen): Først vil
eg gjerne takka komiteen for arbeidet med budsjettet. Det har vore
ein uvanleg haust, der det lenge var uklart om det ville verta eit
budsjett, og korleis budsjettet ville verta. No er me i alle fall
der at det kjem til å verta vedteke eit budsjett, sjølv om det ikkje
er heilt det budsjettet som Arbeidarpartiet ønskte seg.
Midlane til politiet er enten øyremerkte
eller effektiviserte vekk. Den såkalla avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma
kuttar 194 mill. kr til politiet. Me har spurt regjeringa om korleis
dei sikrar seg at dette skal bety auka kvalitet, men svaret er ganske
nedslåande. Dei følgjer ikkje reforma. Dei sjekkar ikkje korleis
ho slår ut. Dei kan difor ikkje svara på kva for effekt den såkalla
avbyråkratiserings- og effektiviseringsreforma har hatt.
Eg håpar at dette ikkje er eit frampeik
for politireforma – ei av dei verkeleg store omleggingane i denne
regjeringsperioden. Eg kan forsikra regjeringa om at me i Arbeidarpartiet
kjem til å følgja med. Eg har merka meg innlegget til Silje Dølplads
Johansson, som er tillitsvald i Sør-Aust politidistrikt. På måndag
skreiv ho:
«Politireformen fører til færre operative
mannskaper, selv om politikerne sier noe annet.»
Så har eg òg merka meg at magasinet
Politiforum dokumenterer avviket i Justis- og beredskapsdepartementets krav
til tenestestadane, og Politidirektoratets tolking av det same.
Det er vanskeleg å unngå å sjå at regjeringa legg opp til stramme
budsjett for politiet, når det meste av pengane enten går til prisjustering
eller til pensjon, og det som vert igjen, er øyremerkt.
Regjeringa har faktisk øyremerkt
heile veksten i budsjettet sitt – altså null i handlingsrom. Ingenting
kan politidistrikta gjera av sjølvstendige prioriteringar. Anundsen utmerkar
seg i konkurransen med Dørum, Storberget og Faremo, som alle låg
på 50 pst. eller like under i øyremerking. Det dette betyr i praksis,
er at politidistrikt kan koma til å la ledige stillingar stå tomme
for å få budsjettet til å gå opp, at kompliserte saker, som Lime-saka,
kan verta lagde til sides, og at ein ikkje går inn i dei fordi det
ikkje er økonomisk rom til å prioritera det. Det betyr òg at viktige
investeringar kan verta utsette fordi ein ikkje har pengar til å gjera
dei.
Arbeidarpartiet har lagt inn 150 mill. kr
meir enn regjeringa til dei frie driftsmidlane til politiet, slik
at politiet får ein sterkare økonomi i det som er ei krevjande og
viktig tid for politiet.
Så har regjeringa annonsert noko
litt snedig. Dei vil hyra eksterne konsulentar til å finna ut kvar
pengane til politiet har vorte av. Det tyder berre på ein ting:
at justisministeren ikkje har kontroll over sitt eige budsjett,
at han ikkje vil ta det ansvaret som er hans. Og det er eit mønster. Me
såg det i saka om asylbarna i 2014. Me såg det då regjeringa mista
kontroll over grensa ved Storskog i 2015. Eg fryktar at me ser det
igjen i gjennomføringa av politireforma.
Arbeidarpartiets klare krav og forventingar
har vore at reforma må verta godt forankra lokalt. Difor bekymrar
det oss at ordførarar som Sigrun Wiggen Prestbakmo i Salangen sender
oss brev der ho fortel at reforma
«ligner mer og mer på «politi i
pølsebod» der tilbudet blir tilfeldig, og enkelte tjenestesteder
blir så innholdsløse at de lett i neste omgang kan legges ned».
Eg vil ha forsikring frå justisministeren
om at han tek ansvar for gjennomføringa av reforma, for akkurat
no verkar det som om han manglar kontroll.
Politidirektoratet kan i statistikken
sin frå september i år fortelja at det er 8 423 lønte politiårsverk
i dei tolv politidistrikta. Det betyr 65 færre enn for eitt år sidan.
Det er ikkje i tråd med våre ambisjonar. Me vil ha fleire politifolk.
Me vil ha eit sterkare politi, og difor er me heller ikkje reie
til å gje grønt lys for å ta ned opptaket av politistudentar, slik
det har vorte varsla om.
Ein må gjera ein gjennomgang av
oppgåvene som politiet no har, og ikkje minst av dei forventingane
me som politikarar har til dei, og oppgåver me har pålagt dei i
forbindelse med politireforma, før ein bestemmer seg for om det er
riktig å ta opptaket ned allereie no.
Dette vert ettermælet til denne
regjeringa på justisfeltet. Dei store oppgåvene har vorte skovne
fram i tid. Viktige investeringar har ikkje vorte noko av. Dei moderate
forbetringane me har sett, har lite praktisk betyding for politiet og
for veldig mange andre i justissektoren.
Presidenten: Skal
representanten ta opp forslag?
Presidenten: Representanten
Hadia Tajik har tatt opp de forslagene som Arbeiderpartiet har alene
eller sammen med andre.
Anders B. Werp (H) [09:07:59 ] : Velgerne kan nå se mange og
gode resultater av regjeringsskiftet i 2013. Regjeringen Solberg
legger fram et godt justisbudsjett sammen med sine samarbeidspartier.
Etter åtte år med stagnerende og
synkende politidekning øker den under denne regjeringen. Vi er på
god vei til å nå målet om to politifolk per 1 000 innbyggere. Oppklaringsprosenten
øker. Fra en situasjon med omfattende soningskø i 2013 er køen nå
for alle praktiske formål avviklet. Det gjennomføres et rekordhøyt
antall tilrettelagte avhør av barn. Antall fristoversittelser i
politiarrest er dramatisk redusert. Digitaliseringen av domstolene
har startet. Dette er noen glimt av de gode resultatene vi ser av
regjeringen og samarbeidspartienes systematiske og langsiktige satsing
på justisfeltet. Regjeringen har i sin første periode gjort landet
tryggere.
Arbeidet med å bedre tryggheten
og styrke beredskapen i landet må fortsette. Vi ser at trusselen
fra militante islamister er alvorlig og blir stadig mer kompleks.
Den organiserte kriminaliteten er økende, og trusselbildet er i
stadig utvikling. Det er politiets oppgave å møte dette. Samtidig er
det viktig med tettere og bedre samarbeid mellom ulike etater, på
tvers av tradisjonelle organisatoriske skiller.
Regjeringen legger godt til rette
for en slik bred tilnærming. Samarbeidet mellom politiet og kommunene
er avgjørende i forebygging av voldelig ekstremisme. Etableringen
av ytterligere to sentre mot arbeidslivskriminalitet forsterker
samarbeidet mellom politiet, Skatteetaten, Arbeidstilsynet og Nav.
Det styrker kampen mot den undergravende arbeidslivskriminaliteten.
Tidligere i år ble et nasjonalt
tverretatlig analyse- og etterretningssenter etablert, som styrker
innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Utviklingen av felles kontraterrorsenter
styrker og effektiviserer samhandlingen mellom PST og E-tjenesten
i kampen mot terror. Dette understreker også nytten og betydningen
av økt samhandling på tvers av tradisjonelt strengt adskilte tjenester.
Politiloven er endret for å åpne opp for en bredere og mer effektiv
bistand fra Forsvaret til politiet. Dette er eksempler som viser
at regjeringen skritt for skritt etablerer sikkerhetsstrukturer
på en bredere plattform i samfunnet.
Politiet er nå i full gang med den
største reformen av etaten noensinne. Nærpolitireformen er nødvendig
for å møte dagens og framtidens kriminalitetsutfordringer. Det er
en krevende prosess, hvor forventningene til et nært politi, med
større kapasitet og kompetanse, er høye. Derfor økes politidistriktenes
budsjett med en ekstra pott på 300 mill. kr for å håndtere en utfordrende
driftssituasjon i politidistriktene, samtidig som reformen gjennomføres.
Regjeringen har økt bevilgningene
til politiet med 5 mrd. kr gjennom fire statsbudsjett. Nye stillingshjemler og
en styrking av politidistriktene bidrar til mer synlig politi. Det
er opprettet 1 500 nye stillinger i politiet.
Soningskøen er i praksis avviklet.
Den tunge arven etter de rød-grønne er borte, men vedlikeholdsetterslepet
på 3–4 mrd. kr i kriminalomsorgen, som de etterlot seg, er en byrde
som det nok tar lengre tid å gjøre noe med. Leieavtalen om 242 fengselsplasser
har på kort sikt gjort det mulig å øke kapasiteten og antall soningsplasser
samtidig som utbygging av ny kapasitet innenfor eksisterende fengsler er
i full gang.
Jeg merker meg med en viss overraskelse
at Arbeiderpartiet i sine merknader kritiserer regjeringen for detaljstyring
– det partiet som mer enn noen andre har drevet detaljstyring. Jeg
minner om at Gjørv-kommisjonen skriver:
«Kommisjonen stiller spørsmål ved
om den politiske ledelsen i JD har engasjert seg for sterkt i detaljer
ved virksomheten og for lite i de lange linjer.»
Til voteringen: Høyre, Fremskrittspartiet
og Venstre kommer til å stemme mot innstillingens VII, om nasjonal sivil
klareringsmyndighet.
Ulf Leirstein (FrP) [09:13:05 ] : At årets budsjettforhandlinger
har vært krevende, kan i hvert fall ikke skyldes justispolitikken,
for på justisfeltet har virkelig de fire samarbeidspartiene dratt
i samme retning og sammen gjort et godt justisbudsjett enda bedre.
Spesielt arbeidet med bekjempelse av vold mot barn vil styrkes betraktelig fra
2017. «Dark Room»-saken, der det er avdekket at flere titalls norske
menn har opprettet en pedofiliring på Internett, er et rystende
eksempel på viktigheten av dette arbeidet. Barna våre skal kunne
føle seg trygge også på Internett. Det er derfor veldig gledelig
at det nå i forliket bevilges 30 mill. kr til opprettelse av en
spesialseksjon i Kripos som skal bekjempe overgrep mot barn på Internett.
Dette arbeidet er særdeles viktig.
Budsjettenigheten innebærer også
at Statens barnehus styrkes med 30 mill. kr, og det settes av hele
50 mill. kr til flere etterforskere og påtalejurister som skal bekjempe vold
mot barn. Kombinert med regjeringens forslag om å etablere et offerkontor
i hvert politidistrikt vil disse satsingene til sammen bidra til
at rettssikkerheten for overgrepsutsatte barn får et betydelig løft,
rett og slett et historisk løft.
Sammen er Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre med på å forme en ny justispolitikk
der offeret settes i sentrum. Samarbeidet mellom disse fire partiene
bidrar til tidenes løft for lov, orden og bekjempelse av overgrep
mot barn.
Regjeringen og samarbeidspartiene
har opprettet 350 nye politistillinger årlig i fire år. Kombinert
med 69 nye stillinger i påtalemyndigheten har vi i denne regjeringsperioden
sørget for en massiv politisatsing. Politidistriktene styrkes også
i budsjettet for 2017: 300 mill. kr øremerkes politidistriktene
for å sørge for et høyt nivå på anskaffelse av materiell og personell.
I tillegg bevilges 160 mill. kr for å gjennomføre politireformen
– en særdeles viktig reform. Vi ser at politidistriktene har hatt
utfordringer med bl.a. avsetning av penger til sentrale IKT-systemer.
Nå sørger vi for at politidistriktene får mer midler, noe vi også
har gjort hvert eneste år i denne perioden.
Justisministeren kunne også tidlig
varsle at politiet nå vil få to til tre nye politihelikoptre. Regjeringen
og samarbeidspartiene har i denne perioden sørget for en dramatisk bedring
av beredskapen. Sammenholdt med en styrket bombegruppe, beredskapstropp,
mer politi i utrykningstjenesten og pansrede politibiler i hvert
distrikt står vi nå langt bedre rustet overfor et potensielt terrorangrep.
Under den rød-grønne regjeringen
var soningskøen på over 1 200 personer. Regjeringen og samarbeidspartiene har
sørget for at det nå bare er ca. 200 personer i soningskø, og antallet
synker. Dette innebærer at færre ofre møter den kriminelle på gaten,
og en langt bedre rehabilitering av den enkelte innsatte. Der den
rød-grønne regjeringen slapp fanger ut tidligere, bygger vi nye
fengsler og sørger for at vi får flere fengselsplasser i Norge.
Samtidig var det helt avgjørende å få på plass soningsavtalen med
Nederland for å sørge for at man raskest mulig kunne kutte ned på
soningskøen. Vi har hele tiden vært veldig tydelige på at Nederland-avtalen
er et midlertidig tiltak fram til vi får bygd ut nok soningsplasser
i Norge. Vi har allerede fått på plass ca. 130 nye fengselsplasser
i Norge og har i tillegg vedtatt bygging av 300 nye plasser i Agder.
Videre har regjeringspartiene i
tett samarbeid med spesielt Kristelig Folkeparti fått gjennomslag
for at et tilstrekkelig antall fengselsplasser skal være på plass
innen 2020. Dette er helt nødvendig for å fjerne soningskøen og
sørge for nok varetektsplasser.
Jeg konstaterer at bl.a. Senterpartiet
vil si opp avtalen med Nederland fra 1. januar, altså om noen dager.
Det vil bety at soningskøene igjen vil eksplodere, fra nyttår, og
at ofre igjen vil risikere å møte overgriperen på gaten. Dette viser
hvilke uansvarlige løsninger opposisjonen har med hensyn til fengselskøen.
Til slutt har jeg lyst til å snakke
om dyrene våre. For Fremskrittspartiet har det vært veldig viktig
å få på plass et dyrepoliti. Vi ønsker et samfunn som skal stå på
offerets side, uavhengig av om offeret har fire poter eller to bein. Jeg
er derfor veldig stolt av at vi er i gang med å få på plass et landsomfattende
dyrepoliti, noe som veldig mange mennesker har etterlyst i lang
tid. Jeg er derfor glad for at dette nå er en realitet på grunn
av et godt samarbeid mellom de fire partiene i posisjon.
Vi sørger nå for et godt politibudsjett.
Jeg mener at vi også sørger for et godt budsjett for domstolene
og for andre deler av etatene, og vi sørger for at vi tar bekjempelsen av
kriminalitet på alvor.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:18:18 ] : Jeg vil starte med
å takke komiteen og ikke minst mine kolleger på ikke-sosialistisk
side, som har skrevet det meste av flertallsmerknadene sammen. Det
har vært et hektisk arbeid, men jeg vil si at resultatet har blitt
veldig godt. Nok en gang er det et godt budsjett for justissektoren.
Vår viktigste jobb som politikere er jo å beskytte innbyggerne.
Nå bevilger vi nok en gang masse penger til å ansette flere politifolk.
Når vi ser tilbake, har vi siden 2013 bevilget penger til over 1 400
nye politistillinger. Det er et viktig løft for å beskytte innbyggerne
våre. Jeg vil sitere lederen av Politiets Fellesforbund, som brukte
ordene «Anundsen treffer blink» da budsjettet kom. Det er ikke ofte
en hører fra den kanten. Da må det i hvert fall være noe med budsjettet
som er godt. Når en i tillegg ser på det vi fikk til gjennom budsjettforliket,
er det kommet nye midler til politiet og ikke minst til arbeidet
for å bekjempe vold mot barn.
Som flere har vært inne på, lykkes
vi med å ta bort soningskøen. Det er full «trøkk» på utbygging av
nye fengsler. Som representanten Leirstein nevnte, er det full «trøkk»
på utbyggingen i Agder. Det er også planer om flere, og vi ser spesielt
fram til revidert nasjonalbudsjett, der vi skal få mer detaljerte
planer for arbeidet videre. Og det er en storstilt satsing på å
bekjempe vold og overgrep, ikke minst rettet mot barn.
Siden 2013 har vi, når man går igjennom
hvert av budsjettforlikene, hatt over 0,5 mrd. kr i opptrapping
hvert eneste år. Det er et betydelig løft for forebygging, bekjempelse
og oppfølging av ofrene. Jeg har tidligere sagt at jeg var skuffet
over at budsjettet for 2017 kun inneholdt en satsing på 176 mill. kr
til bekjempelse av vold og overgrep mot barn, men etter forliket
har vi over 0,5 mrd. kr også for 2017. Det er viktig. Det er øremerket
150 mill. kr til helsestasjoner og helsesøstre, som kanskje har
en av de viktigste jobbene med å spørre om en blir utsatt for vold, og
undersøke om barn er blitt utsatt for vold. Det forebyggende arbeidet
er det viktigste. Derfor er også 50 mill. kr til barnevern og familievern
viktig for å forhindre at det begås vold og overgrep – eller 10 mill. kr
til Alternativ til Vold, som også gjør et godt arbeid.
Vi har også sett gjennom denne perioden
at det har vært en kraftig økning i antall anmeldelser. Vi er enige
om at det sannsynligvis er mørketall som nå kommer fram. Det er
viktig, men det gir et enormt press på politiet og på barnehusene.
Derfor er økningen, som totalt sett for 2017 blir på 50 mill. kr
til barnehusene, ekstremt viktig. På høringen vi hadde forrige uke
om opptrappingsplanen for å bekjempe vold og overgrep, sa barnehusene
tydelig at de hadde en økning på opp mot 50 pst., og i noen barnehus
opp mot 80 pst. Økningen er for så vidt bra, men derfor er det også ekstremt
viktig at midlene er der. Også 50 mill. kr ekstra som skal øremerkes
til etterforskere, påtalejurister og avhørere, vil bli viktig for
å kunne følge opp sakene og forhåpentligvis få tatt dem som har
begått ugjerningene.
Også 30 mill. kr til Kripos vil
bli viktig. Arbeidet de gjør for å bekjempe internettrelaterte overgrep,
er ekstremt viktig. Det gjelder ikke bare spredning av overgrepsbilder, for
ofte vet vi at de som sender bildene, eller laster ned bildene,
også begår overgrep selv. Og med et mer kraftfullt arbeid for å
prøve å få tatt de pedofile vil man også kunne frigjøre mange barn
som i dag kontinuerlig er utsatt for vold og overgrep.
Slik kunne jeg fortsatt gjennom
forliket og det som ligger i budsjettet, men dette er bare en start.
Nå er vi i gang med behandlingen av opptrappingsplanen som kom tidligere
i høst, og der vil i hvert fall Kristelig Folkeparti kjempe for
at vi får enda flere og enda mer forpliktende tiltak de neste årene.
Jeg vil spesielt trekke fram det
arbeidet vi har gjort for å bekjempe menneskehandel, vår tids slaveri.
Vi opprettet egne team for å bekjempe menneskehandel i politidistriktene.
Nå kom endelig også handlingsplanen, som har en rekke gode tiltak,
men som for så vidt trenger midler, og som vi må følge opp i løpet
av det neste året. Det er ekstremt viktig at man også får løftet
arbeidet for å hjelpe mennesker som blir utnyttet på det groveste
i dag. Gjennom budsjettforliket kommer det to nye arbeidslivskriminalitetssentre.
Det er ikke direkte rettet mot menneskehandel, men vi vet at mange
av tilfellene kan stoppes gjennom det arbeidet som gjøres i samarbeid
med politi, Nav, arbeidstilsyn og skatteetat. Nå får vi totalt sju
arbeidslivskriminalitetssentre, og det er viktig for å sikre det
seriøse arbeidslivet, men også for å bekjempe den ulovlige kriminaliteten.
Jenny Klinge (Sp) [09:23:34 ] : Dette er siste gongen denne
justiskomiteen debatterer justisbudsjettet for eit komande år. Budsjettframlegget
frå regjeringa og alle dei alternative statsbudsjetta dei andre
partia legg fram, er noko som veljarane kan måle oss på kvart år,
og neste år er det stortingsval.
Ein kan vere freista til å seie
at alternative statsbudsjett ikkje er mykje verdt. Dei blir jo aldri
vedteke. Men eg trur ikkje det er berre hos oss i Senterpartiet
at eit alternativt budsjett blir utarbeidt med stort alvor og stor
iver, fordi det viser i klårtekst og med klåre tal kva vi ville
ha gjort viss vi fekk sjansen til å få fleirtal. Og den sjansen
er det jo berre veljarane som kan gje oss.
Regjeringa og dei to støttepartia
ser saman ut til å ha funne det dei meiner er ei suksessoppskrift,
nemleg sentralisering. I justissektoren er dette no i gang for fullt
i politietaten, og domstolane står truleg for tur. Problemet er
ikkje berre dei reformene som blir vedtekne i Stortinget, men også
politikk som blir ført meir i det skjulte.
Når ein kuttar i fråværsgodtgjeringa,
vil det kunne føre til skeivfordeling av sakkyndig bistand og advokatbistand, avhengig
av kvar i landet ein bur. Når domstolar får felles leiing, når ressursar
blir tappa frå små einingar, og når rekrutteringa lir under at framtida
blir uviss, skjer det noko over tid som berre sentraliseringsivrige
politikarar klappar i hendene av.
Kvifor skal vi så mase om denne
sentraliseringa heile tida, som vi i Senterpartiet gjer? Jo, det
er fordi landet vårt er det flotte landet det er, ikkje aller mest
fordi fjell og fjordar er fint, men fordi det bur folk i fjordarmane
og oppi dalane. Når vi har kjempa for lensmannskontora, er det fordi
vi veit kva for ein verdi nærpolitiet har for å sikre at folk uti
hutaheiti ikkje berre kan vere trygge for framtida, men for at dei
skal ville halde fram med å bu der.
Ikkje berre ville stortingsfleirtalet
leggje ned mange lensmannskontor, undervegs i prosessen med lensmannskontora
– der Politidirektoratet får siste ordet neste år – har både justisministeren,
sentrale justispolitikarar frå regjeringspartia og leiinga i POD
tala ned den viktige rolla som lensmannskontora spelar i Distrikts-Noreg.
Justisministeren har uttalt:
«Det som er symptomatisk ved lensmannskontorene
er at de stort sett er åpent tre dager i uka, bortsett fra to og
en halv måned om sommeren når det er helt sommerstengt. Det er ikke
beredskap og polititjenester i et sånt bygg.»
Og representanten Jan Arild Ellingsen
har sagt:
«For oss i Fremskrittspartiet er
ikke et lensmannskontor annet enn en adresse, med innlagt vann,
strøm og kloakksystem.»
Eg blir litt lei meg, rett og slett,
på vegner av alle dei politifolka og lensmennene som gjer ein stor
innsats på desse lensmannskontora, som sjølve oppfattar seg som
tillitsmenn på vegner av lokalsamfunnet, som har berga ungdommar
frå å bli kriminelle fordi dei har sett kva som har gått føre seg,
i tide, og som no får passet sitt påskrive av den justispolitiske
eliten i landet – om ein skal setje eit så fint ord på det.
Vi i Senterpartiet er oppriktig
urolege for kva som skjer med politireforma. I verste fall lever
mange av dei kontora som no blir «redda», berre på lånt tid.
Etter at stortingsfleirtalet har
brukt lensmannskontor som har berre to–tre dagars opningstid, som
argument for ei stor reform og for å sentralisere, ser det no ut
til at ein del av kontora ein held ved lag, også skal ha avgrensa
opningstid – dette berre for å nå minstekravet til Stortinget om
210 tenestestadar. Ut frå argumentasjonen mot deltidsopne lensmannskontor
er det berre eit spørsmål om tid før nokon meiner at desse kontora
også må bli lagde ned.
I vårt alternative statsbudsjett
har vi i Senterpartiet vist ein tydeleg vilje til å satse på politiet
i heile landet. Vi har sett av 0,5 mrd. kr meir for å auke dei frie
midlane til politidistrikta og 100 mill. kr til styrkt grensekontroll.
I tillegg ligg det inne ein stor tiltakspakke mot økonomisk kriminalitet
og arbeidslivskriminalitet og meir pengar til barnehusa.
Om satsinga vår på fengsel og fengselsplassar:
Vi har heile tida vore mot å leige fengselsplassar i Nederland og meiner
regjeringa har forsømt den moglegheita dei har hatt til å byggje
nye fengselsplassar her i landet, på eit slikt vis at dei bør gå
i seg sjølve. Dei klårgjer ikkje når dei vil setje i gang med å
byggje nye fengsel i Agder, og dei overser behovet som er på Sunnmøre,
der fengselskapasiteten er den desidert dårlegaste i heile landet.
I tillegg til å leggje inn midlar til fleire fengselsplassar har
Senterpartiet også sett av 150 mill. kr til å tilsetje fleire fagutdanna
og sikre eit betre tilbod i fengsla.
Med vårt alternative statsbudsjett
har vi peikt ut ei eiga retning. Det handlar om nærleik til gode
tenester i heile landet og om ei verdsetjing av den innsatsen som
både tilsette i etatane og frivillige organisasjonar gjer.
Til slutt vil eg ta opp forslaga
frå Senterpartiet.
Presidenten: Representanten
Jenny Klinge har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Iselin Nybø (V) [09:28:41 ] : Landet har fått et statsbudsjett,
og det er bra. Nå ble det ikke helt det statsbudsjettet jeg hadde
ønsket meg, men på justissiden synes jeg ikke det er så aller verst.
Det er imidlertid et par ting som vi i Venstre hadde i vårt alternative
budsjett som vi ikke fikk gjennomslag for og, som jeg har lyst til
å løfte her.
Det første gjelder dette med kutt
i salæret ved reise for advokater. I Venstres alternative statsbudsjett
hadde vi reversert dette kuttet. Jeg mener vi må ta på alvor når
advokater og Advokatforeningen så tydelig adresserer at dette kan
bli en utfordring, spesielt for dem som er bosatt i distriktene,
og for dem som sitter i varetekt i fengsel utenfor sin egen rettskrets.
Advokater rundt omkring i hele landet frykter at disse vil få dårligere
rettshjelp. Det er i hvert fall ikke noe vi i Venstre ønsker, og
det er noe vi må ta på alvor.
Det er ellers blitt hevdet at advokater
kan jobbe mens de reiser. Det kan godt være at de kan det, men det
er heller ikke helt uproblematisk å dra fram straffesaksdokumenter, barnevernsdokumenter
og tvangsvedtak i helsesektoren når man sitter på en overfylt kystbuss
eller på en ferge. Det kan være brudd på taushetsplikten. Så det
bekymrer meg at advokater er så tydelige, og at vi ikke klarte å
reversere det kuttet i forliket. Jeg er glad for at justiskomiteen
adresserer dette og ønsker å ha fokus på det, men jeg mener at det
ikke er tilstrekkelig – her er det grunn til bekymring.
Det er langt å reise. Det er langt
fra Rogaland til Vik. Det er langt når man havner i en annen rettskrets,
når fengslene er plassert slik som de er plassert i dette landet
– et stykke utenfor sentrale områder. Det hører også med til historien
at til og fra mange av de fengslene vi har, er det et litt begrenset
kollektivtilbud, så det er heller ikke bare bare for disse advokatene
å hive seg på en buss, en trikk eller et tog for å komme til de
aktuelle fengslene.
En annen ting som vi hadde i vårt
alternative budsjett, som jeg også skulle ønske vi hadde fått gjennomslag
for, var 10 mill. kr til et prøveprosjekt med et alternativ til glattceller.
I dag er det sånn at politiet er vår siste skanse. Politiet må ta
seg av folk som ingen andre tar seg av. De må ta seg av overstadig
berusede mennesker som ikke nødvendigvis har gjort noe galt, og
som ikke nødvendigvis har behov for å være på en glattcelle, men
som heller hadde trengt helsehjelp – eller kanskje mest av alt bare
hadde trengt å sove ut rusen under et visst oppsyn. Jeg skulle ønske
at vi hadde gjort noe for disse menneskene, for jeg mener at det
handler om verdighet. Jeg skulle ønske at vi hadde prøvd ut et alternativ
til glattcelle for disse menneskene.
Men vi har fått til mye bra i dette
budsjettforliket. Én av de tingene er at vi nå får 5,8 mill. kr
til planlegging av tinghus i Drammen. Vi har alle sett hvordan det
ser ut der, vi vet at det er et behov, og man er også veldig glad
for at man nå kan starte på dette arbeidet og komme i gang. Det er
veldig viktig.
Flere har nevnt de tiltakene som
nå er satt i gang knyttet til vold mot barn. Vi styrker barnehusene
med 35 mill. kr og 50 mill. kr til flere påtalejurister, etterforskere
og avhørere knyttet til vold mot barn. Det er viktige satsinger
som det dessverre er behov for.
Helt til slutt vil jeg bare knytte
noen kommentarer til forslaget fra flertallet i komiteen som går
på å samle sivil klareringsmyndighet i Lillesand. Som representanten Werp
var inne på, kommer heller ikke Venstre til å stemme for det forslaget.
Det er ikke fordi det er et dårlig forslag, det er fordi Venstre
har en avtale med regjeringen om å flytte statlige arbeidsplasser
ut i landet. Det er et arbeid som må ses på under ett som en helhet,
og ikke tas stykkevis og delt. Så må det også ligge en faglig vurdering
og en faglig begrunnelse bak når man flytter ut, og hvor man flytter
til. Derfor kommer vi ikke til å gå for det forslaget slik som det
ligger nå, for vi mener det må ses på med et faglig blikk, og det
må ses i en helhet.
Bård Vegar Solhjell (SV) [09:33:37 ] : Det kan kanskje vere
på sin plass å begynne eit av innlegga her med å seie at Noreg nok
er eit grunnleggjande trygt samfunn, til og med uavhengig av kven
som sit i regjering, fordi basisen vi har lagt, er sterk og solid.
Vi er eit samfunn med høg rettstryggleik. Mange sentrale typar kriminalitet
har gått betydeleg ned dei siste tiåra. Og vi har eit godt politi og
ei god kriminalomsorg.
Men vi har òg store, fundamentale
utfordringar for både rettstryggleiken og kriminalitetsbildet i
Noreg. Viss eg skulle starte med ei, er det at barn har systematisk
dårlegare rettstryggleik enn vaksne i Noreg, og på viktige område der
barn vert utsette for alvorleg kriminalitet, er vi for dårlege til
både å avverje, å førebyggje og å oppdage det per i dag. Det er
svært mange barn som vert utsette for vald, det er svært mange som
vert utsette for overgrep, og det er eit for dårleg utbygd system
for å vareta barnas rettstryggleik i Noreg. Mens vi ofte, i det
daglege, tenkjer om barn – dei av oss som har barn, eller som er
saman med barn – at vi skal passe endå betre på dei enn oss sjølve
og dei vaksne, er ikkje justissystemet vårt utbygd rundt det i tilstrekkeleg
grad enno. Det bør vere målet: Den måten vi tenkjer på å beskytte
barn i det daglege, skal vi bruke til å beskytte barn like godt
i kriminalpolitikken.
Difor vil eg òg bruke anledninga
til å skryte av dei sidene av budsjettforliket – og eg har ein vag
mistanke om at kanskje Kristeleg Folkeparti og representanten Ropstad fortener
litt ekstra ros i den samanheng, for eg synest det har vorte gjort
viktige framsteg frå det som var utgangspunktet. Men det står att
svært mykje.
SV har i sitt budsjett lagt inn
ei stor satsing på ulike typar tiltak som handlar om tryggleiken
til barn. Nokre av dei er på justisbudsjettet, som f.eks. fleire
barnehus og meir til dei og eit eige valdsavsnitt for barn. Men
når det gjeld meir pengar, er det like mykje på andre budsjett:
skulehelseteneste, arbeid mot mobbing i skulen, oppfølging ved barnevernet
og andre viktige tenester.
Men det kan òg vere heilt andre
saker, som f.eks. ei som ligg til behandling i ein annan komité
no, nemleg om Noreg skal implementere tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen,
som vil gjere det mogleg med individklage. Det er ei sak eg håpar
mange i justiskomiteen vil engasjere seg i etter kvart.
Vi har òg eit svært sterkt politi,
men det er behov for ei vidare opptrapping. Den opptrappinga som
det er lagt opp til fram mot 2020, er viktig. Ho er det tverrpolitisk
einigheit om at skal verte gjennomført. Det er vedteke ei politireform.
Ho har svakheiter, men ho har òg viktige og sterke sider ved seg.
Eg vil vektleggje at reformer vert til i gjennomføringa – ikkje
i vedtaket. Det er svært mange store reformer som er gjennomførte
dei siste åra, der det viste seg at det å teikne ein ny organisasjonsmodell,
ikkje er veldig vanskeleg. Det kan vere litt vanskeleg å verte einig
og enkelte dilemma å ta stilling til, men å setje ho ut i livet
og få ho til å fungere – det er det som er jobben. Det har eg sjølv erfart,
f.eks. med Kunnskapsløftet, og vi har erfart det med Nav-reforma
dei siste åra. Det gjeld òg politireforma.
Så eg vil understreke at det kviler
eit stort ansvar på justisministeren – sjølvsagt òg på etatane under
han – for å gjennomføre reforma på ein måte som sørgjer for at det
er kompetanse ute i alle dei nye einingane, at det er forståing for
kva slags endringar som skal verte gjorde, men ikkje minst at dei
uventa tinga som alltid må kome i samanheng med ei reform, vert
tekne tak i og systematisk jobba med, at ein kjem tilbake til Stortinget
viss det er nødvendig, og at det vert følgt opp frå toppen.
Til slutt vil eg frå SV sitt budsjett
berre kort nemne nokre andre ting vi har vektlagt:
Arbeidet mot partnardrap og valdtekt
– for tryggleiken til kvinner vektlegg vi, ikkje minst på etterforskingssida, der
det står att svært mykje før vi er der vi bør vere.
Vi legg vekt på å styrkje rettshjelpa.
Vi styrkjer kriminalomsorga, som
vi trur er ein viktig del av det å skape eit trygt samfunn.
Eg vil heilt til slutt òg nemne
arbeidslivskriminalitet som eit veldig viktig område som må få større
merksemd og meir ressursar i åra som kjem.
Statsråd Anders Anundsen [09:38:48 ] : Jeg
har lyst til å starte dette budsjettinnlegget på en litt utradisjonell
måte, for etter det innlegget representanten Solhjell holdt, har
jeg lyst til å si at med ett unntak i tillegg til den siste oppramsingen
av ekstra satsinger fra SV, tror jeg at jeg er enig i alt representanten
Solhjell sa.
Jeg synes det er utrolig viktig
å understreke at selv om det er gjort mange riktige, viktige og
gode skritt når det gjelder kampen mot vold og overgrep mot barn,
så er vi langt unna målet, men vi lykkes nå på en helt annen måte enn
tidligere. Det er mange sammensatte årsaker til det, bl.a. er det
viktig å understreke verdien av den brede satsingen, som også følges
opp av handlingsplanene fra regjeringen, og som ikke minst har fått
et ekstra løft gjennom budsjettforliket i Stortinget. Det er et
veldig riktig og viktig fokusområde, og jeg er glad for at Stortinget
bruker tid på de svakeste av de svake. Jeg har også lyst til å understreke
at vi de siste tre årene har vært veldig bevisste på opptrappingen.
Det har vært en veldig sterk satsing på utvidelse av både politiets
kompetanse, den nye avhørsreformen, et ekstra barnehus, en ny barnehussatellitt.
Det gir det som resultat at vi får flere av de sakene også inn i
justissporet. Det har vært en kjempeutfordring at vi vet om mørketall
som vi aldri egentlig har gravd oss godt nok ned i og begynt å ta
av. Nå gjør vi det, og det synes jeg er viktig å understreke. Men
det er også riktig som representanten Solhjell sier – det er fortsatt
mye som gjenstår.
Så har jeg lyst til å takke komiteen
for et godt samarbeid om budsjettet, særlig Kristelig Folkeparti
og Venstre, som har bidratt til – det er vel fjerde gangen vi sier
det – å gjøre et godt budsjett enda bedre. Også der gjenspeiler
satsingen særlig i retning av barn og unge seg. Jeg har lyst til å
understreke viktigheten av at en tenker helhet både på dette området
og i kjedeperspektivet. Vi har som regjering fra dag én vært opptatt
av å sikre at satsinger på ett område ikke skal skape utfordringer
eller flaskehalser på et annet område.
Vi har sett en utvikling som har
gjort at vi denne gangen har foreslått ekstra bevilgninger som skal
gå til politidistriktene – 295,7 mill. kr – for å hindre ytterligere
nedtrekk og forhåpentligvis skape et visst økt handlingsrom.
Det har vært en formidabel satsing
på IKT. Vi vet at det har vært et etterslep over mange, mange år.
Jeg har sagt flere ganger at det fortsatt er IKT-systemer som er
eldre enn statsråden. Det tar tid å tette de gapene, men det har vært
et viktig satsingsområde for regjeringen og samarbeidspartiene.
Det er et tverrpolitisk mål å øke
politibemanningen til 2 per 1 000 i løpet av 2020. Vi ligger nesten
i rute. Vi ligger i rute når det gjelder bevilgninger og oppfølging
fra politisk hold. Det er krevende å få alle inn i arbeid i 2016,
men nå kommer det en plan for hvordan det skal gjennomføres for
å komme opp på det nivået som vi skal være på.
Det å øke ytterligere bevilgningene
til barnehusene med 50 mill. kr etter budsjettavtalen vil gi et
ytterligere stort løft, ikke minst for det arbeidet som barnehusene
gjør på oppfølgingssiden etter at avhørene er gjennomført. Det er
ingen tvil om at kapasiteten ved barnehusene har vært presset. De
har nå fått betydelig bedre kapasitet. Det ser vi også på antallet
politidistrikter som kommer innenfor fristen for gjennomføring av
avhør.
Det å sikre en forsterket påtalemyndighet
med ytterligere 50 mill. kr til lavere påtalemyndighet og faktisk 5 mill.
kr til høyere påtalemyndighet vil bidra til å styrke både kompetanse
og etterforskningskapasitet, og det vil bidra til å sikre at vi
i enda større grad klarer å håndtere hele straffesaksporteføljen.
Det er viktig å ha med seg at kriminaliteten
de siste årene har gått ned. Det er et helt annet fokus fra politiets
side på veldig mange områder, som gir veldig gode resultater for
borgerne. Bare en enkelt ting som å innføre responstidskrav, som
var umulig før regjeringsskiftet, gir faktisk effekt for borgerne
der ute. De vet hva de kan forvente av politiet der de bor.
Domstolene får tidenes digitaliseringsløft.
Det er helt avgjørende for å løse fremtidens utfordringer at det
er bedre digitale løsninger i domstolene. Det løftet som vi nå starter
opp med budsjettet for 2017, og som skal pågå over tid, vil gi domstolene
en helt annen kapasitet og mulighet både til å løse de viktige oppdragene
de har, på en effektiv og god måte, og til å følge opp den viktige
rollen de har i straffesakskjeden, og ikke utvikle seg til en flaskehals.
Kriminalomsorgen er et av de store
satsingsområdene til regjeringen. Det var 1 213 personer som sto
i soningskø da vi tok over, nå sist fredag var det 229. Det står
det respekt av, og det er mye som har vært gjort for å sikre at
vi skal klare det. Blant annet har vi nå under bygging eller har bygd
om lag 260 nye fengselsplasser i Norge. Det er 50 dubleringsplasser,
det er bygd en ny ungdomsinstitusjon, og vi ser også effekten av
det, f.eks. på oversitting i politiarrest, som var et gedigent problem
i 2012 og 2013. Det er fortsatt en utfordring, men den er betydelig
mindre, kanskje nede i rundt en femtedel av det som var situasjonen tidligere.
Det er også viktige tiltak som bidrar til at vi får gode effekter
både av satsingen på politi og satsingen på kriminalomsorg.
Beredskapen er fortsatt under styrking
i dette budsjettforslaget. Frem til 2016 har vi styrket beredskapstroppen med
40 pst. Vi har sikret i budsjettet for 2016 at vi skal bestille
nye politihelikoptre, to eller tre, jeg kommer tilbake i revidert
med hvordan konseptet blir. Det øker transportkapasiteten i politiet.
Det kommer nye redningshelikoptre. Vi er nå i rute med beredskapssenteret
etter en ganske brokete start på det arbeidet fra den forrige regjeringens
side. Vi har økt antallet UEH-enheter fra 680 til nå rundt 1 000. Vi
har styrket PST med om lag 60 pst. Nå får de i 2017-budsjettet et
nytt analyseverktøy som vil effektivisere og forbedre arbeidet og
kapasiteten i PST til helt nye dimensjoner, og i tillegg en satsing
på å hindre digital spionasje.
Nærpolitireformen er under utrulling,
og jeg er veldig fornøyd med at vi har den støtten i Stortinget
som vi har for det. Jeg er også enig i at det er i gjennomføringen
av reformen de store utfordringene kan komme, og det er helt avgjørende
å være tett på oppfølgingen av nærpolitireformen, slik at vi faktisk
får ut i den andre enden det vi har planlagt.
Så er jeg lite grann – jeg holdt
på å si – trist over justiskomiteens leders innlegg, litt fordi
jeg synes hun i veldig liten grad tar innover seg hvor store endringer
som faktisk er skjedd, og som er under gjennomføring i justissektoren. For
når en hørte på det innlegget, var det ikke mye som var bra, i hvert
fall ikke i politiet. Det samstemmer veldig dårlig med det inntrykket
jeg har. Jeg reiser også ganske mye rundt omkring i Politi-Norge,
og de tilbakemeldingene vi får, er faktisk veldig positive. Men
det er også slik at det oppleves som om de økonomiske rammene er
trange, og vi skal ikke skyve det under en stol. Det er fortsatt
krevende å gjøre prioriteringer i politiet, det er ikke sånn at
alle utfordringer og problemer er løst verken med dette budsjettet
eller de kommende budsjetter. Det er fortsatt sånn at det må foretas
tøffe prioriteringer, og det må en faktisk ta høyde for når en skal
prioritere de midlene som blir vedtatt til politiet her i dag.
Jeg synes for så vidt også det er
spennende at representanten Tajik kritiserer regjeringen på den
ene siden for ikke å ha full oversikt over effektivitetsresultatene
etter ABE-reformen, samtidig som hun kritiserer meg fordi jeg har
satt i gang en undersøkelse av pengebruken i politiet, bl.a. for
å se om man har fått ut av ABE-reformen den effektiviseringen ABE-reformen
har forutsatt. Det blir litt sånn at uansett hva en gjør eller ikke
gjør, så blir det galt. Opposisjonens jobb er selvfølgelig å kritisere,
men først og fremst er det opposisjonens jobb å sikre nye, alternative løsninger,
være kreative, løsningsorienterte, bidra til at en får progresjon
i politikken. Det bidraget synes jeg ikke vi fikk i dag. Jeg synes
heller ikke vi har det i forslagene i innstillingen. Jeg har vel
i mitt stille sinn konkludert med at Arbeiderpartiet antagelig er
ganske fornøyd med det som skjer på justisfeltet, for de forslagene
til endringer de faktisk kommer med, er av svært marginal karakter.
Det synes jeg egentlig er greit, men det kan selvfølgelig ikke Arbeiderpartiet
si høyt, og det har jeg veldig stor respekt for.
Helt til slutt et par ord til representanten
Klinge, som for så vidt feilsiterte det jeg sa, for jeg sa at symptomatisk for
mange lensmannskontorer er at de har kort åpningstid, osv. Og det
har de. Det er mange lensmannskontorer som har et veldig, veldig
godt tjenestetilbud, som er store og har mange ansatte, men det
er også over 120 lensmannskontorer i dag som har under 5 ansatte.
Jeg synes faktisk at folk i Norge fortjener et godt polititilbud
uansett hvor de bor, og løsningen på det er faktisk nærpolitireformen.
Presidenten: Det
blir replikkordskifte.
Hadia Tajik (A) [09:49:07 ] : Eit aktsemdkart for flaum frå
NVE viser at det er risiko for flaum på deler av planområdet til
Taraldrud. Visste justisministeren dette då han valde Taraldrud
som det nye nasjonale beredskapssenteret?
Statsråd Anders Anundsen [09:49:28 ] : Prosjektet har vurdert
de flomkartene og har kommet til at det ikke utgjør et problem for
etableringen av et beredskapssenter på Taraldrud.
Hadia Tajik (A) [09:49:37 ] : I oktober sa statsråd Anundsen
at det var
«utfordringer ved grunnforholdene
på Grønmo som fremstår som noe mer komplekse enn en kanskje så for
seg i utgangspunktet».
Kjenner regjeringa grunnforholda
ved Taraldrud betre enn grunnforholda ved Grønmo?
Statsråd Anders Anundsen [09:49:57 ] : Det som var bakgrunnen,
var at man hadde gått gjennom disse to tomtealternativene for å
se på hvilke utfordringer som lå der. Det som viste seg på Grønmo,
var at utfordringene med bl.a. gass i grunnen ville være større
enn det man på forhånd hadde forutsatt. Det er konklusjonen etter
den nye gjennomgangen. Prosjektet har god oversikt over de utfordringene
representanten nevnte. Taraldrud er det riktige tomtevalget sett
med våre øyne og sett med prosjektets øyne.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [09:50:45 ] : I går var en spennende
dag for mange som er opptatt av politireformen og hvilke lensmannskontor
og tjenestesteder som skal videreføres eller eventuelt legges ned.
Tidligere i debatten er innlegget til ordfører i Salangen, Sigrun
Wiggen Prestbakmo, blitt nevnt. Vi er mange som er opptatt av at vi
skal ha et godt, tilstedeværende politi lokalt. Slik jeg ser på
det, er det forskjell på politi som bor i en kommune – som er delaktige
i lokalmiljøet og med veldig god lokalkunnskap – og patruljer som
bare kjører gjennom. Statsråden er godt kjent med det synet. Jeg
er mest interessert i å vite hva han vil svare på det innlegget
– hvis han har lest innlegget, og det antar jeg, for det er blitt
spredt mye – fra ordføreren i Salangen. Det er mange kommunepolitikere som
frykter at det Stortinget vedtok, ikke nødvendigvis er det det ender
opp med ved bestillingen fra Politidirektoratet. Så jeg vil gjerne
høre hva justisministeren vil svare på det.
Statsråd Anders Anundsen [09:51:44 ] : Det er veldig mange
ulike opplevelser av hva nærpolitireformen er der ute. Jeg har hatt
flere møter med ordførere, men også med KS, som rapporterer om at
de er veldig fornøyd med den prosessen de har vært en del av. De
er veldig fornøyd med de forpliktelsene de får av politiet. Så får
vi se hvordan sluttresultatet til slutt blir, når Politidirektoratet
har gått gjennom forslagene fra politimestrene.
Jeg tror det er viktig å understreke
at nærpolitiet handler om mer enn å ha et kontor. Det er det som
er hele fundamentet for nærpolitireformen – at man skal ha en politikontakt
som kan forplikte på både forebygging, oppfølging og gjennomføring
av tiltak, at man skal sikre samarbeidet enda bedre gjennom politiråd,
at man skal bidra til at folk kan bli boende rundt omkring i landet
for å samle fagmiljøer i politidistriktene, og at man skal ha en
ny etterretningsdoktrine, som er mye bedre og forpliktende på forebyggingsområdet.
Alt dette er forhold som vil bidra til å forsterke nærpolitiet –
ikke det motsatte.
Jenny Klinge (Sp) [09:53:02 ] : Eg vil også spørje om politireforma
og om det som skjer no. Kritikken frå Senterparti-ordføraren vår
i Salangen meiner eg er knakande god, for den får fram den frustrasjonen
som er mange plassar no, både over prosessen og det som skjer. Så
viser statsråden til det sitatet eg hadde om deltidsopne lensmannskontor,
og til desse små lensmannskontora med under fem tilsette som eit
problem. Eg har eit eksempel frå mitt eige fylke, frå Tingvoll,
der dei har tre polititilsette og ei halv sivil stilling per i dag.
Det kontoret var eitt av dei kontora som politimeisteren i går føreslo
å oppretthalde. Ein har sagt at det ikkje skal oppretthaldast, men
det skal oppretthaldast lell for å oppnå eit tal om 210, som Stortinget
har sett. Spørsmålet mitt til statsråden blir då: Meiner han at
ein slik type kontor bør stå i fare for å bli nedlagt i ein ny runde
snart, fordi det ikkje oppfyller det kravet han sjølv har sett om
å vere robust nok, eller vil han sørgje for å styrkje slike lensmannskontor,
slik at dei blir levedyktige for framtida, ifølgje hans eigen mal?
Statsråd Anders Anundsen [09:54:06 ] : Grunnen til at jeg bruker
det med fem ansatte, er at man trenger 18 politiansatte for å ha
én døgnbemannet patrulje. Det sier lite grann om hva som virker,
og hva som ikke virker. Det vil uansett være et mangfold av tjenesteenheter
og tjenestesteder i Norge fordi vi er det vi er. Vi bor overalt.
Vi koser oss overalt i landet, og det er nødvendig for å sikre de
kravene som Stortinget har satt, men også for å sikre at reisetiden
ikke er for lang for befolkningen, vil vi fortsatt ha det mangfoldet.
Men vi kan ikke belage oss på at det skal være hovedregelen. Vi
må utnytte ressursene våre bedre nettopp fordi vi skal frigjøre
kapasitet, slik at vi kan jobbe bedre og forebygge og oppklare vold
og overgrep mot barn, slik at vi kan samle den kompetansen og kunnskapen,
at vi slipper at veldig mange har reservetjeneste som gjør at man
rykker ut bare når det er fare for liv eller helse. Vi må tenke
litt annerledes med nærpolitireformen istedenfor å sette på alle
bremser og tro at alt er bra slik det er, for det er det ikke.
Iselin Nybø (V) [09:55:19 ] : Statsråden sier i innlegget sitt
at situasjonen hva gjelder oversittinger, er nede i en femtedel
av hva den var tidligere. La meg understreke at det er veldig, veldig
bra. Men for dem som fortsatt er utsatt for oversitting og menneskerettighetsbrudd,
er det en mager trøst at det er færre. Dette er et område der vi
fortsatt må jobbe, for å komme ned i null oversittinger.
Stortinget har flere ganger tidligere
diskutert hva vi kan gjøre for å gjøre glattcellene mindre glatte,
altså at de som sitter der inne, kan styre lysene sine selv, at
de kan ha noe å gjøre, enten det er dataspill eller bøker – at det
skal framstå som mindre belastende å sitte i en glattcelle enn det
det gjør for mange i dag.
Så mitt spørsmål til statsråden
er: Hva gjør statsråden for at det skal komme ned i null oversittinger,
og hva har gjort statsråden gjort – eller tenker å gjøre – for å
gjøre glattcellene mindre glatte?
Statsråd Anders Anundsen [09:56:21 ] : La meg først presisere
at da jeg sa en femtedel, sa jeg «kanskje nede i rundt en femtedel»,
for jeg har ikke de aller siste tallene. Men det har vært en dramatisk
reduksjon av oversittinger, og det er bra, for da er det veldig
mange flere som slipper å oppleve det.
Noen av de tiltakene som gjennomføres,
er f.eks. at vi har åpnet flere nye politihus, med nye politiarrester.
Der er det hensynet tatt. Jeg har vært og besøkt nye politiarrester med
dagslys, med mulighet for å styre lyset, med en klokke som er der
så man ikke skal bli døgnvill. Så når en planlegger for nye politiarrester,
er dette hensyn som blir tatt. I tillegg har Riksadvokaten kommet
med nye retningslinjer som skal følges opp fra politiets side, og
i tillegg er det noen politidistrikt som har gjennomført noen endringer
i politiarresten som også skal bidra til å redusere belastningen
ved å være i politiarrest – også innenfor frist.
Politiet har også veldig klare forhold
knyttet til at det ikke skal være oversittinger. Det å ha kapasitet
i kriminalomsorgen er et av de viktigste tiltakene for å sikre det,
og det har vi nå.
Bård Vegar Solhjell (SV) [09:57:38 ] : Regjeringa har sendt
ei sak til Stortinget der det er varsla at dei ikkje ønskjer at
vi skal implementere individklageordninga som ligg i ein tilleggsprotokoll
til Barnekonvensjonen, som mange andre land rundt oss har gjort.
Ei sånn ordning ville gje barn i Noreg rett til å klage på f.eks.
brot på menneskerettane eller barnerettane til ein komité i FN,
som kunne gje kommentarar til Noreg som ikkje er bindande for norsk
rettsvesen.
Dette er utanriksministerens konstitusjonelle
ansvarsområde. Men skulle vi implementere det, ville det få konsekvensar
for justis- og ansvarsområdet til beredskapsministeren med rettssikkerheit
og domstolar. Eg vil gjerne spørje om den delen av det, og mitt
spørsmål er: Viss vi ser bort frå andre argument som det kan vere
fleire av i ulike vegear, er justis- og beredskapsministeren einig
med meg i at ei sånn implementering av individklageordninga vil styrkje
rettssikkerheita til barn i Noreg, isolert sett? Og viss han er
ueinig i det, kvifor ikkje?
Statsråd Anders Anundsen [09:58:40 ] : Som representanten Solhjell
selv gjorde oppmerksom på, ligger dette under utenriksministerens
konstitusjonelle ansvarsområde. Justis- og beredskapsministeren
stiller seg selvfølgelig bak det som er sendt til Stortinget fra
regjeringen.
Presidenten: Replikkordskiftet
er omme.
Kari Henriksen (A) [09:59:15 ] : I denne regjeringsperioden
har Arbeiderpartiet fremmet fem representantforslag som omhandler
forbedring og utvikling av innholdet i norske fengsler samt bygging
av fengsel i Norge. Vi har utviklet politikk som omhandler innhold,
barn av innsatte, kvinners soningsforhold og om alternative straffegjennomføringsformer
og måter å få redusert soningskøen på.
Arbeiderpartiet vil ha mindre kriminalitet,
færre ofre og at folk som har begått kriminelle handlinger, skal
ha mulighet til å snu sine livsløp og leve bedre liv uten kriminalitet.
God rehabilitering, ikke minst som et forebyggende tiltak for barna
deres, vil kunne redusere bekymringer og psykiske belastninger hos
mødre, fedre og søsken. Samtidig er godt innhold viktig i et forebyggende
samfunnsperspektiv.
En omfordelende velferdsstat er
viktig i dette arbeidet. Derfor vil ikke Arbeiderpartiet gi milliarder
av kroner fra fellesskapets kasse til de rikeste i Norge. Derfor
vil vi at det offentlige skal ha hovedansvar for de sentrale velferdstjenestene,
ikke la private aktører etablere seg med parallelle tilbud og trekke
overskudd fra fellesskapet til private bankkonti.
I de tre årene vi har hatt denne
justisministeren og Solberg har ledet regjeringa, har jeg hatt en
følelse av at de forholder seg til det ansvaret de har, som gamle
mennesker forholder seg til fortida. Det er bedre å snakke om fortida enn
nåtida. For regjeringa og regjeringspartiene på Stortinget snakker
mest om det som skjedde fra for elleve til tre år siden. Det som
skjedde da, synes å være viktigere enn det de selv har ansvaret
for.
Kan det ha sammenheng med at det
ikke har gått så bra som de ønsker? Det står i alle fall ikke i
stil med løftene vi fikk høre før valget. Najumuddin Faraj Ahmad,
Krekar, skulle ut. Han var nemlig i landet fordi det var en arbeiderpartiledet
regjering. Det er det ikke lenger. Ikke engang til Kyrksæterøra
klarte en Fremskrittsparti-justisminister å få sendt han.
Så det var ikke han som ble satt
på fly ut av Norge da Fremskrittspartiet fikk justisministeren,
nei, det var mannlige innsatte i norske fengsler som ble uttransportert
med fly – til Nederland. Å bruke ca. 800 000 kr hver dag i tre år
på midlertidige fengselsplasser i Nederland framfor faste stillinger
og varige investeringer synes justisministeren og Erna Solberg er
en god idé. Uansvarlig er hva det er. I en tid med den høyeste ledighet,
laveste sysselsetting og størst bruk av oljepenger ville hver krone
investert i Norge vært kjærkommen. Uansvarlig – det er det det er.
Statsministeren snakket i sin halvårlige
tale om uro og utrygghet. Det er kjente begreper også i justissektoren
under denne regjeringa – uro, utrygghet, uforutsigbarhet og uansvarlighet.
Det er ikke å ha kontroll når man øremerker 137,5 pst. av budsjettet,
slik justisministeren har gjort i kriminalomsorgen. Justisministeren
effektiviserer, og samarbeidspartiene overbyr – hvert år. Ingen
aner konsekvensene. Det er verken å ha kontroll eller være ansvarlig
statsråd for tjenester og ansatte. Kanskje neste tiltak blir å ansette flere
byråkrater til å sjekke pengestrømmen i kriminalomsorgen også.
Det har vært spesielt urolig på
justisfeltet. Det startet i 2014 med at Stortinget uttrykte mistillit
til justisministeren for hans håndtering av asylbarn, men taburetten
ble reddet. Slik kritikk kommer kun når det er alvorlig kontrollsvikt
i utøvelsen av politikk.
Tre år uten kontroll med likestillingsutviklingen:
Likestillingen i etaten er gått tilbake, og lønnsforskjellene har stått
stille eller økt. Det er tre år uten kontroll med volds- og trusselnivået
i fengslene, 214 direkte voldsangrep mot ansatte på et halvt år
og tre år med massiv kritikk av soningsforhold for kvinner. Likestillingsombudet,
Sivilombudsmannen og en intern nedsatt gruppe: Kvinner diskrimineres,
er rapportene. Regjeringa klarer ikke å trygge kvinnene mot vold
og trakassering, og de makter ikke å utvikle likeverdig rehabilitering.
De som har det svakeste utgangspunkt, har behov for de beste tjenestene,
sa Erna Solberg på TV i går. Det vi ser, er i realiteten en grov
forsømmelse fra statsråden og statsministeren.
Omorganisering av kriminalomsorgen
var en annen stor reform justisministeren ville ha gjennom. Den
ble parkert allerede før den kom til Stortinget, av de som kaller seg
en konstruktiv opposisjon. Hadde ministeren hatt større gjennomføringsevne,
kunne dette endt annerledes og med et bedre resultat, men da måtte
justisministeren forstå at et trepartssamarbeid ikke betyr å snakke
med tre parter og så gjøre som man vil. Det er ikke å utvise ansvarlighet og
ta kontroll. Det er uttrykk for nettopp det motsatte: manglende
ansvarlighet og manglende kontroll.
Margunn Ebbesen (H) [10:04:34 ] : Dette er det siste justisbudsjettet
vi debatterer i denne perioden, og det er med stolthet vi kan se
tilbake på historien gjennom disse årene. Høyre og regjeringen bygger
sin justispolitikk på den enkeltes behov for trygghet i hverdagen.
Og nettopp dette elementet har vært styrende for regjeringens leveranse
på justisfeltet.
Vi har sørget for over 1 600 nye
politistillinger, påtalemyndigheten er styrket, soningskøene er
så å si borte, og domstolene har fått nye stillinger. Vi har levert
på område etter område gjennom disse årene, så det kan være lett
å glemme hvordan situasjonen var da vi overtok.
Vi fikk i oktober et godt statsbudsjett,
som ble bedre, spesielt innenfor justisfeltet, etter gode og lange
forhandlinger med våre samarbeidspartier.
Jeg er veldig glad for at vi har
en regjering og samarbeidspartier som ikke bare i festtaler snakker
om at vi er opptatt av de mest sårbare. Vi viser det også i konkret handling.
Jeg husker det første året, da vi hadde saker som påpekte utfordringer
for Statens barnehus, hvor det var lang ventetid for et utsatt barn
å komme til avhør. Nå er ventetiden for avhør når det gjelder seksuelle
overgrep, redusert fra da 42 dager til i dag rundt 15 dager.
Statens barnehus har blitt tilført
nye, friske midler hvert år siden vi overtok, og det får de også
til neste år, noe som har gitt dem mulighet til å utvide både sin
stab og sin kompetanse. De har fortsatt stor tilgang på nye saker.
Bare i år har de per oktober gjennomført 4 895 avhør, noe som er
en økning på 1 230 avhør sammenliknet med samme periode i fjor.
I 2013 ble det gjennomført 2 652 avhør. Det viser en stor økning.
Men vi kan også glede oss over økningen
i tallene på avhør, når vi vet at det da er flere avdekkinger og
flere som får den hjelp som er nødvendig. Regjeringen har også bevilget
penger til utvidelse med et nytt barnehus i Moss, samt at det er
etablert et satellittbarnehus i Mosjøen. Vold og overgrep mot barn
har vært et særlig satsingsområde for denne regjeringen og samarbeidspartiene,
og det vises også gjennom budsjettprioriteringen.
Jeg må få lov til å rette en stor
takk til alle dem som jobber i barnehusene for den innsatsen de
gjør for våre aller mest sårbare.
Et annet viktig område som er prioritert
av regjeringen, er kriminalomsorgen. Regjeringen fortsetter sin
satsing for å møte kapasitetsutfordringer, for å kunne sikre en
rask, god og effektiv straffegjennomføring. Da vi overtok, var det
1 213 personer som sto i soningskø – 1 213 personer som hadde livet
sitt stående på vent og ønsket å gjøre seg ferdig med sin straff
og få mulighet til å starte et nytt liv etter endt soning. I tillegg
var det et vedlikeholdsetterslep i norske fengsler på mellom 3 mrd. kr
og 4 mrd. kr. Flere fengsler sto, og står, i fare for å bli stengt
på grunn av vedlikeholdsetterslepet.
Vi har etablert nye fengselsplasser
innenfor eksisterende murer, vi har startet prosjektering av nytt
fengsel i Agder, vi utvider antall plasser for kvinner, og ikke
minst inngikk vi leieavtale med Nederland for raskt å få på plass 242
lukkede soningsplasser.
Alt dette gir resultater. Nå er
soningskøen nede i 229 personer. Denne satsingen fortsetter. Bevilgningene
til kriminalomsorgen økes med 60 mill. kr for å kunne utvide kapasiteten
til straff og varetekt. I tillegg videreføres 50 mill. kr til ekstraordinært
vedlikehold i fengslene.
Evalueringen av ordningen med elektronisk
kontroll viser gode resultater, og regjeringen foreslår å bevilge 10 mill. kr
i 2017, slik at denne ordningen kan utvides. Det gir rom for å øke
kapasiteten med om lag 40 plasser.
Rapporten fra Sivilombudsmannen
viser til utfordringer for kvinner i fengsel. Regjeringen har allerede
satt i gang tiltak for å bedre forholdene for kvinner. Det er i
år etablert 18 nye soningsplasser for kvinner i Kragerø, og i januar
åpner ytterligere 20 plasser for kvinner i Kongsvinger fengsel.
Og i dag øker Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
dette ytterligere når vi oppretter ti nye lukkede soningsplasser
for kvinner på Evje.
I tillegg tar regjeringspartiene
og samarbeidspartiene på alvor de helsemessige utfordringer som
innsatte i fengslene har. Jeg er veldig fornøyd med at regjeringen
bevilger 10 mill. kr til å styrke fengselshelsetjenesten og 12 mill. kr,
slik at ordningen med stifinnerenheter kan utvides til ytterligere
tre fengsler.
Jorodd Asphjell (A) [10:09:46 ] : Omsider nærmer vi oss slutten
på denne budsjettbehandlingen, som har vært veldig rotete fra regjeringens
side innledningsvis. Debatten i de enkelte fagkomiteene viser at
regjeringen ikke tar inn over seg alvoret og utfordringene vi som
samfunn står overfor. Aldri før i nyere tid har arbeidsledigheten
vært større, og vi har en regjering som verken tar ansvar eller gjør
noe for at de arbeidsledige skal komme i arbeid. Regjeringens hovedprioritering
er skattekutt til dem som har mest fra før. Det skaper ikke nye
jobber, men det øker forskjellene i landet vårt.
Det er en grunnleggende verdi i
et samfunn at alle kan føle trygghet i hverdagen, og at et trygt
samfunn er et felles ansvar. Justisområdet er heller ikke noe unntak.
Skal vi lykkes her, er en helt avhengig av at det både satses og
arbeides godt med forebygging innenfor alle samfunnsområder – og
da særlig blant barn og unge. Kriminalpolitikken må forebygge bedre,
oppklare mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt enn
det vi ser i dag.
Vi har i dag en regjering og en
statsråd som ikke har kontroll, og som ikke tar ansvar. Statsråden
må be eksterne om hjelp med å forstå eget budsjett, ja det varsles
om eksternt oppdrag for å få rede på pengebruken i politiet: «Vi må
finne ut om pengene når frem til oppgavene som er prioritert politisk,
og hvor pengene eventuelt brukes andre steder.» Det er med på å
understreke at vi har en statsråd som ikke har kontroll på hvordan
pengene i norsk politi blir brukt.
Under vår regjeringstid og justisminister
Knut Storberget ble opptaket og kapasiteten ved Norges politihøgskole doblet,
til 720 politistudenter, som en del av Storbergets Politiet mot
2020. Situasjonen i dag er, etter Politidirektoratets egen statistikk
per 1. september 2016, følgende: 8 423 lønnede politiårsverk i de
tolv politidistriktene, altså 65 færre enn det var for ett år siden
og 26 færre enn det var i vår tid, i 2013. 262 av de 700 som fullførte
politihøgskolen i vår, var i politiarbeid, og bare 25 av dem hadde
da fått fast jobb. Er dette tall som regjeringen, statsråden og Fremskrittspartiet
er fornøyd med etter å ha sittet med regjeringsansvaret i snart
fire år?
Statsråden har varslet en gjennomgang
av hvordan pengene blir brukt, og hvor de blir av, og det gjør det
enda merkeligere sett i lys av at statsråd Anundsen har benyttet seg
av å øremerke midlene til politiet i langt større grad enn sine
forgjengere. De tre tidligere justisministrene øremerket mellom
44,3 og 50,6 pst. av den årlige budsjettøkningen. For Anundsens
tre budsjett er tallene 77,9 pst., 109 pst. og 112 pst. Hvilke konsekvenser
har dette? Jo, det utraderer politimestrenes handlingsrom. I en
etat hvor en stor andel av budsjettet er bundet opp, er det med
ledige stillinger man har mulighet til å spare penger. Flere politidistrikt
tvinges til å la ledige stillinger stå tomme for å få budsjettet
til å gå opp. Mange sier også at de er bekymret for at terskelen
for å gå inn i kompliserte og potensielt dyre straffesaker kan bli
for høy. Viktige investeringer, som kjøretøy, må utsettes.
I tillegg til en strammere øremerking
av de frie driftsmidlene og dårligere handlingsrom for politimestrene
har denne regjeringen innført noe som heter ABE-reformen, altså
avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen, som har gitt et
budsjettkutt for politiet i 2015–2017 på henholdsvis 129,7 mill. kr,
96,7 mill. kr og 194,3 mill. kr. Dette skjer i en tid hvor regjeringen
skal gjennomføre en politireform som de har kalt nærpolitireformen.
Det er fristende å spørre statsråden om han har oversikt over hvor mange
færre byråkrater det har blitt, og hvor mange flere operative politistillinger
det har blitt i de nye politidistriktene, som skal bidra til trygghet
i hverdagen for alle som bor i landet vårt. Eller må han også her
ha et eksternt utvalg for å finne ut av dette?
I Arbeiderpartiets alternative budsjett
foreslår vi å øke de frie driftsmidlene med 150 mill. kr mer til
politiet for 2017. Helt avslutningsvis vil jeg understreke viktigheten av
å vise handlekraft og kunne prioritere, slik at politiet kan utøve
sin samfunnsoppgave på en slik måte at folk føler trygghet i hverdagen.
Dessverre har vi en regjering og en statsråd som skyver alle de
viktige oppgavene foran seg, og som ikke har kontroll og ikke tar
ansvar for disse områdene.
Hårek Elvenes (H) [10:15:00 ] : Det er over tre siden regjeringen
løftet beredskap og trygghet i hverdagen høyt opp på den politiske
dagsorden. Det var en dyd av nødvendighet. Rapportene som lå på
vår regjerings bord, var alvorlige. Det var en politianalyse som
sa at organiseringen av norsk politi var til direkte hinder for
utviklingen av norsk politi. Det var en Gjørv-kommisjon som sa at
ressursene fant ikke hverandre den dagen man virkelig trengte dem.
Overskriften på disse to rapportene kunne like gjerne ha vært: Ressurser
teller, men organisering avgjør.
Denne situasjonen kunne ikke vedvare.
Det var spesielt Distrikts-Norge som var blitt skadelidende. Uansett
hvor mye ressurser mer man tilførte politiet, hadde politiets egen
evne til å utnytte ressursene over tid blitt svakere.
Jeg tenkte jeg skulle gi representanten
fra Arbeiderpartiet fra Agder en dose fra virkeligheten. Hun var
litt betuttet for at det var blitt mye prat fra den rød-grønne perioden. Da
kan jeg ta representanten med på en liten nåtidsbeskrivelse. Politireformen
er i ferd med å bli gjennomført. Det blir 1 500 flere årsverk i
politiet. Politiet er styrket med nærmere 5 mrd. kr. Brann- og redningsetaten
er blitt meget bedre profesjonalisert. Nødnettet er i ferd med å
bli ferdig utbygd, 16 nye redningshelikopter er under levering,
og nye politihelikopter er satt i bestilling.
Av og til kan en være fristet til
å gjøre andre personers ord til sine egne. Jeg velger å gjøre det
denne gangen. Da vil jeg sitere politisk kommentator i Aftenposten,
Trine Eilertsen:
«Justisområdet har vært en budsjettvinner
hvert år. Antall stillinger har økt voldsomt (…).»
Politikken virker. Kriminaliteten
går ned, oppklaringsprosenten går opp, og soningskøen er snart ikke
lenger enn en middels norsk kinokø.
Det betyr faktisk noe hvem som styrer.
Vi ser at anstrengelsene som regjeringen har gjort på samfunnssikkerhetsområdet
og satsing på beredskap, nå bærer frukter.
Terrorangrepene i Nice, Brussel
og Paris har vist hvilken trussel internasjonale terrornettverk
utgjør mot enkeltindivid og samfunn. Derfor har regjeringen satset
så tungt på Politiets sikkerhetstjeneste. PST er styrket med over 300
mill. kr før dette budsjettet. Nå er det lagt inn 90 mill. kr til
et nytt analyseverktøy.
Beredskapstroppen har en fundamental
oppgave når det gjelder å håndtere terror hvis terroren skulle ramme
vårt land. Beredskapstroppen er økt 40 pst., har fått nytt materiell,
og har en grunnbemanning på fem minutters beredskap. Men det er
ikke bare beredskapstroppen i Oslo-området som er styrket. Det er
faktisk blitt 300 flere politifolk ute i kongeriket. De er nå er
i stand til å handtere en skarp situasjon og har også fått pansret
kjøretøy.
Regjeringen har lagt fram en 22
punkts handlingsplan mot arbeidslivskriminalitet. Helt sentralt
i den planen er en samordnet virksomhet fra myndighetene i kampen
mot arbeidslivskriminalitet. Dette er penger som er tjent på kriminelt
vis, pløyes inn i den legale økonomien og setter legale, lovlige
norske virksomheter i fare og undergraver sysselsetting. Vi ser
menneskehandel, vi ser sosial dumping, og vi ser at respekten for
norske regler og lover i arbeidslivet forvitrer. Slik vil ikke regjeringen
ha det. Vi vil ha et ordnet arbeidsliv.
Så til denne ABE-reformen. Opposisjonen
er jo så indignert over at regjeringen har lagt et effektivitetskrav
på offentlig sektor. Det er ikke sugd helt av eget bryst. For det første
har OECD anbefalt det. Så kan man spørre om opposisjonen i det hele
tatt har lest Produktivitetskommisjonen. Vi må huske på at offentlig
virksomhet er monopoler. I ethvert monopol er det et effektivitetstap.
Nå skal det sies at offentlig virksomhet har mange mål, det er en
kompleks virksomhet, men det mangler den viktige driven som det vil
være når man er i et privat marked, for i det hele tatt å levere
bedre tjenester til en lavere pris. For å kunne få på plass noen
av de mekanismene har man lagt et såkalt effektiviseringskrav på
offentlig virksomhet, som det burde være mulig å svelge for Arbeiderpartiet
også.
Helt til slutt: Det ser ut til at
øremerking er et problem for Arbeiderpartiet. Men jeg tror problemet
mer består i hvilket øre som skal merkes – helst deres eget – for
jeg ser i budsjettet at Arbeiderpartiet driver med øremerking både her
og der.
Lise Wiik (A) [10:20:37 ] : Det er en grunnleggende verdi i
det norske samfunnet at enhver skal føle trygghet i hverdagen. For
å nå dette målet er det nødvendig med et godt kvalifisert politi
nær der folk bor og oppholder seg. Nærpolitireformen var ment å
svare på denne utfordringen. Arbeiderpartiet har tre sentrale forutsetninger
for politireformen, om den skal lykkes. For det første at endringene
skal begrunnes godt som nødvendig for å styrke det politifaglige
arbeidet. For det andre at endringene forankres godt hos lokale
folkevalgte. For det tredje at politiet sikres nok midler, mindre
øremerking og mindre grad av sentralisering av økonomiske ressurser,
slik at styrket lokal politikraft kan bli realisert. Jeg tror at
det mangler en del på at disse forutsetningene er oppfylt. Det er
uro rundt i landet, om nedleggelser av lensmannskontorer. Folk går
i fakkeltog og protesterer. Folk er urolige og peker på de lange
avstandene det blir fra der politiet oppholder seg, til der hvor
problemer oppstår. Det tar ofte lang tid før politibilen ankommer
stedet. Ved ulykker er det ofte brannvesenet som kommer først. De
er lokalisert i nærmiljøet.
Det er også frykt for at politiet
er underbudsjettert. Det er gjort et nedtrekk på budsjettet på grunn
av avbyråkratiserings- og effektivitetsreformen. Det er ikke slik
at Arbeiderpartiet er imot å se på effektivisering, men det er vanskelig
å se at effekten er oppnådd. Det betyr at dette nedtrekket rammer
politiets vanlige driftsmidler. Er dette da dårlig kontroll fra
regjeringens side eller er det et ønske om å redusere budsjettet
til politiet? Det er behov for økning, og Arbeiderpartiet har i
sitt alternative budsjett en økning på 150 mill. kr mer enn regjeringen
i frie midler til politiet. Vi ønsker mindre øremerking.
Arbeiderpartiet ønsker også at en
større del av de midlene som bevilges politiet, fordeles til politidistriktene. Mange
politidistrikter opplever store budsjettunderskudd og er avhengig
av friske midler. Arbeiderpartiet er opptatt av at det er i politidistriktene
kriminalitet skal forebygges, der skal det bekjempes og etterforskes,
og det er derfor nødvendig at de økonomiske forutsetningene til
det lokale leddet ivaretas best mulig. Vi trenger en økning i antall
polititjenestemenn, slik vi så det i perioden 2011–2013.
Denne regjeringen har fått ned soningskøen,
og det er bra. De valgte å eksportere problemet ut av landet og
synes å være tilfreds med å sende fanger Norge har ansvaret for, til
Nederland. Vi avventer rapport på dette eksperimentet, og ser fram
til å få hele regnskapet for kjøp av plassene i Nederland på bordet.
Soningskøer betyr at vi har for liten fengselskapasitet i Norge,
og Arbeiderpartiet ønsker at vi faser ut leieavtalen med Nederland
og kommer i gang med bygging av flere fengsler i Norge. Det er flere
kommuner og regioner som har meldt sin interesse for å bygge fengsler,
og dette tilbudet må statlig nivå vurdere nøye. Å bygge og drifte
fengsler i Norge betyr arbeidsplasser både i byggeperioden og i
driftsperioden, og de innsatte får en større nærhet til lokalmiljø
og familie.
Arbeiderpartiet mener at hovedformålet
med straffen er å bidra til å redusere kriminaliteten gjennom rehabilitering og
tilbakeføringsarbeid. Det er viktig i planarbeidet at en legger
til rette for reelle rehabiliteringsmuligheter under soning. Målet
må være å få et liv uten kriminalitet for den enkelte. Her kan vi
trekke veksler på mye god kompetanse i hele landet, og jeg skal
nevne ett eksempel. Jeg vil vise til det arbeidet som er gjort for
etablering av en overgangsbolig med et sterkt tverrfaglig kompetansemiljø
på Notodden, den såkalte Notodden-modellen. Modellen bygger på en
prosess fra soning til arbeid og bolig, med særlig vekt på å styrke
mulighetene for å lykkes i arbeidsmarkedet. Det kan være mange lignende
miljøer i landet som kan tilføre gode ressurser i kriminalomsorgen,
og jeg har vanskelig for å forstå hvorfor regjeringen vil legge
ned et lite tilbud, men som fungerer svært godt: skogsarbeidsleiren
avdeling Kleivgrend i Telemark. Arbeiderpartiet foreslår å opprettholde
denne.
Justispolitikkens mulighet for å
lykkes avhenger av at arbeidet med forebygging gjøres godt innen
alle samfunnsområder. Kriminalpolitikken må forebygge bedre, oppklare
mer, reagere raskere og rehabilitere mer effektivt. Dette er et
stort samarbeid.
Peter Christian Frølich (H) [10:26:04 ] : Det har vært fire
gledelige budsjetter for justissektoren disse årene, og siden dette
er en budsjettdebatt, kunne jeg begynt med å liste opp en lang rekke
med ting og tiltak som har fått mer penger. Jeg er nok kanskje litt
mer interessert i resultatene av hva den pengebruken disse årene
har ledet til, så da må vi spole tilbake til 2013 og prøve å huske
hvilke fundamentale utfordringer justissektoren hadde på denne tiden.
For det første: Politiet var strukturert
feil. Bare 85 av ca. 350 tjenestesteder hadde nok politifolk til
å kunne sette opp en døgnpatrulje.
For det andre: Fengselskøene var
milelange. Det hendte at dømte gikk fri eller fikk redusert straff.
Det var rekordmange oversittelser i politiarrestene. Dette var ting
som gjorde at Norge pådro seg kritikk fra menneskerettighetsorganisasjoner.
For det tredje var påtalemyndigheten
omtalt som en gedigen flaskehals. Restansene hopet seg opp.
For det fjerde var beredskapen og
landets politiske ledelse i en situasjon hvor de hadde fått strykkarakter,
og det hadde vært kanskje den hardeste kritikken som har vært rettet
mot norske myndigheter siden 1945.
Så må dere misforstå meg rett: Selvsagt
har også foregående regjeringer gjort mange bra tiltak innenfor
justissektoren, men disse problemene som jeg har nevnt nå, de var
store, de var fundamentale, og nå er de langt på vei løst. Vi har
omstrukturert politiet. Vi kommer til å få mer politikraft ut i
operativ virksomhet. All ære til partiene som var med på denne reformen,
inkludert Arbeiderpartiet.
For det andre er fengselskøene nå
i praksis avskaffet. Det er rett og slett en stille revolusjon.
Det er kanskje den mest imponerende politiske oppnåelsen i denne
perioden, fordi det involverer kreative løsninger som har vist seg
å fungere bra.
For det tredje har påtalemyndigheten
gått gjennom det de selv karakteriserer som et av tidenes største
løft, og restansene synker.
For det fjerde og siste, men ikke
minste: Beredskapen er betraktelig bedre nå enn den var i 2013.
Jeg har lyst til å dvele litt ved dette punktet om beredskap, for
en god beredskap er et av de viktigste ansvarsområdene, den viktigste
forpliktelsen en regjering har overfor sine innbyggere. Når jeg
holder foredrag om beredskap, pleier jeg å spørre forsamlingen om
hvilket helikopter som ankom Utøya først. Var det Forsvaret? Var
det politiet? Var det luftambulansen? Svaret er at det var NRKs
helikopter som kom først.
Dette er bare ett av mange bilder
som kan illustrere hvordan staten sviktet sin viktigste oppgave
denne dagen. Til tross for at politibudsjettene hadde økt og økt
og økt i oppløpet til 22. juli, hadde altså ikke pengebruken resultert i
god nok beredskap. Det sier litt om hvilket ansvar som påhvilte
regjeringen da de tiltrådte i 2013. Det ansvaret har den levd opp
til. Gjørv-kommisjonens rapport er tatt på største alvor og er fulgt
opp.
Og bare for å nevne noen av tiltakene:
Politidirektør Humlegård har snakket om over 1 000 nye tiltak for
å bedre beredskapen. Delta er utvidet og satt på fem minutters responstid.
Det er langt flere politifolk som nå sertifiseres som innsatspersonell.
Politiloven er endret for å bedre samarbeidet mellom Forsvaret og
politiet. Bombegruppen er styrket. Forsvarshelikopteret på Rygge
og i Bardufoss er satt på én times beredskap. Og PST har fått store
ressurser til å kunne oppdage og avverge angrep tidsnok.
En av mine favoritter i årets budsjett
er nok likevel bevilgningene til nye politihelikoptre, for det betyr
at politiet endelig får muligheten til å kunne transportere sine
styrker inn i en aksjon hvor det er tidskritisk. Det gir meg håp
om at vi skal kunne si at den svikten vi opplevde den 22. juli, aldri
vil gjenta seg.
Alt er selvsagt ikke i mål, for
det gjenstår fortsatt en god del ting, men grunnforutsetningene
er der. For det første: Vi gir regjeringen pengene som trengs. Og
for det andre, og kanskje viktigst: Regjeringen har handlekraften
og lederskapet som trengs.
Marit Nybakk hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: De
talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.
Helga Pedersen (A) [10:31:28 ] : Det har vært interessant å
følge justisdebatten. Det mangler i hvert fall ikke på superlativer
når Høyre og Fremskrittspartiet skal vurdere egen innsats. Når representantene
for regjeringspartiene nå lovpriser utviklingen på justisfeltet,
framstår det som litt virkelighetsfjernt. For der ute er det en
utbredt uro over at nærpolitireformen er i ferd med å bli en fjernpolitireform,
først og fremst fordi regjeringen ikke følger opp reformens intensjoner
med penger og nok politifolk. Det underbygges også av Politidirektoratets
statistikk, som viser at det er blitt færre årsverk i politidistriktene med
denne regjeringen.
Også justisfeltet rammes av at den
rekordhøye oljepengebruken går til urettferdige skattekutt og ikke
til å styrke viktige samfunnsområder som trygghet og beredskap. Dette
er ikke tøffe prioriteringer, slik justisministeren har hevdet i
debatten. Dette er feil prioriteringer av fellesskapets ressurser.
Sist høst kom det over 5 000 asylsøkere
over den norskrussiske grensen på Storskog. Dette var sentrale myndigheter
helt uforberedte på med de belastningene det medførte for det lokale
politidistriktet som sto midt i det. Det var den gangen, men så
er spørsmålet: Hva har så regjeringen lært etter sist høst? Tilsynelatende
ingenting. Arbeiderpartiet foreslår en høyst nødvendig satsing på
politiet utover regjeringens forslag. I tillegg foreslår Arbeiderpartiet
en oppstartbevilgning på grensestasjonen på Storskog, for som vi
så sist høst, er ikke infrastrukturen på grensen til Russland god
nok. Utenriksministeren sa sist høst at dette var det siste regjeringen
hadde fokus på. Han har fortsatt sine ord i behold.
For ti år siden trådte Finnmarksloven i kraft.
Det var et stort og viktig politisk kompromiss både Stortinget og
Sametinget kan være veldig stolt over å ha fått til. En sentral del
av dette kompromisset var at Finnmarkskommisjonen skulle gjennomgå
alle private og kollektive rettighetskrav til grunnen i Finnmark.
Problemet er at kommisjonens arbeid er underfinansiert. Jeg forventer
derfor at regjeringen tar ansvar for å sikre at Finnmarkskommisjonens
budsjettbehov følges opp, slik at kommisjonen kan holde framdrift som
forutsatt, og slik at arbeidet hele kompromisset rundt Finnmarksloven
var, følges opp som forutsatt. Jeg viser til Arbeiderpartiets merknad
om dette.
Mange har nevnt barns rettssikkerhet
og barnehusenes betydning i dag. Det er veldig bra, men jeg vil
minne om at landets største fylke og politidistrikt fortsatt ikke
har barnehus. Jeg håper derfor at justisministeren vil gjøre en faglig
vurdering av det.
Jenny Klinge (Sp) [10:34:46 ] : Grensekontroll er eit tema
det er heftig debatt om frå tid til anna. I desse debattane understrekar
Senterpartiet kvar gong kor viktig det er med tilstrekkeleg grensekontroll.
I våre alternative statsbudsjett, også denne gongen, har vi lagt
inn meir midlar til dette. Dessverre har vi stått ganske aleine
i kampen for forsvarleg grensekontroll, men det som er interessant
i innstillinga frå justiskomiteen til Stortinget, som vi har på bordet
i dag, er at komitéfleirtalet no gjev klart uttrykk for at grensekontroll
er viktig. Dei peikar på at «grensekontroll og grensepasseringen
har med nasjonal sikkerhet å gjøre».
Og vidare:
«Flertallet vil også påstå at dersom
personer som ikke skal ha adgang til riket, stoppes ved forsøk på grensepassering,
vil det være samfunnsøkonomisk bedre enn å lete etter personer uten
lovlig opphold i ettertid.»
Dette er fornuftige synspunkt eg
er einig med fleirtalet i. Grensekontroll er viktig av omsyn til
rikets sikkerheit, for å kunne førebyggje grenseoverskridande kriminalitet og
for å få betre kontroll med kven som kjem til og oppheld seg i Noreg.
Eg vil minne om at eg tidlegare i år fremja eit representantforslag
i lag med Liv Signe Navarsete og Per Olaf Lundteigen om at Noreg
skal tre ut av Schengens grensereglar. På grunn av passfridomen
i Schengen-området finst det ikkje kontroll med kven som passerer
grensene mellom avtalelanda, og yttergrensene lek som ein sil mange
plassar.
Heilt sidan starten har Senterpartiet
vore tydeleg på at det å byggje ned dei nasjonale grensene mellom
landa ville føre til problem med meir grenseoverskridande kriminalitet.
Grensereglane i Schengen tek frå oss viktige verktøy for å kunne
stoppe kriminelle personar og kriminelle miljø, inkludert terroristar.
Både for politiet sin del og for domstolane og kriminalomsorga ville
det bety mykje dersom vi fekk meir kontroll på grensene igjen. Samfunnsøkonomisk
ville det rett og slett vore enormt lønsamt, til og med med større
utgifter til sjølve grensekontrollen. Den mellombelse og avgrensa
grensekontrollen vi har i dag, lever på nåde frå Schengen-systemet
og kan ikkje bli oppretthalden som ei permanent ordning, til trass
for at behovet for grensekontroll er sterkt, slik òg fleirtalet
synest å ha innsett. Ein bør òg snart innsjå at det bør vere mogleg
med eit politisamarbeid med Schengen-landa sjølv om vi innfører
nasjonal grensekontroll. Storbritannia får til dette, og dei står
utanfor Schengen.
Eg vil avslutte med å gje ei anbefaling
til fleirtalet om å følgje med på Senterpartiet sin politikk på
dette området og i framtida vurdere å stemme for forslag som kan
sikre nettopp ein slik god, forsvarleg og samfunnsøkonomisk lønsam
grensekontroll som fleirtalet sjølv beskriv i innstillinga vår.
Statsråd Anders Anundsen [10:37:41 ] : Det er et par temaer
jeg har lyst til å berøre lite grann nærmere, som har vært tatt
opp av flere representanter. Det ene gjelder øremerking. Det er
egentlig en ganske interessant diskusjon, for det er to forskjellige
måter å tenke på. En kan tenke seg at en gir en sekkepost uten å
gi noen retning for hvordan pengene skal brukes, eller en kan si
at pengene skal brukes på helt konkrete områder. Noe av denne øremerkingen
går jo til ansatte for at en skal nå målet om to polititjenestemenn
per 1 000 innbyggere i løpet av 2020. Veldig mye av økningen i øremerkede
midler har gått til satsing på barn og unge, bl.a. barnehus. Det
har vært øremerking til påtalesatsing. Det en egentlig bør stille
spørsmål ved, er da: Hvilke av disse satsingene er det en ikke ønsker
å øremerke penger til? Nå er det jo sånn at når et budsjett øker
satsingene og politikerne ønsker å ha en viss påvirkningskraft på
hva pengene skal brukes til, er øremerking et virkemiddel. Men det
er faktisk en interessant diskusjon som bør tas på et litt overordnet
plan generelt når det gjelder styring av statlig sektor.
ABE-reformen fremstilles nær sagt
som om det var en reform som bare gjaldt for politiet. Det er det
ikke, det er en reform som skal gjelde for statlige virksomheter
generelt. Men også den skaper potensielle utfordringer. Derfor er
det viktig å få de opplysningene Arbeiderpartiets representanter
egentlig har vært ute etter her: Får vi ut av ABE-reformen den effektiviseringen
vi har ønske om, eller blir det reelle kutt? Formålet er at dette
ikke skal gå ut over tjenestetilbudet, men bidra til en effektivisering
av bruken av offentlige ressurser. Når vi da gjennomfører tiltak
ved å bestille et eksternt arbeid for å gå gjennom hele virksomheten
og budsjettbruken, får vi jammen kritikk for det også, enda det
er noe som faktisk bør gjøres i store statlige virksomheter fra
tid til annen: å gå gjennom effekten av de politiske påleggene og
de politiske tiltakene. For det er ingen tvil om at summen av politisk
godvilje ofte er krevende å få ut i andre enden når det går gjennom
den ressurssituasjonen en faktisk har i statlige etater, inkludert
politiet. Så jeg hadde håpet at det var en litt mer konstruktiv
tilnærming til disse problemstillingene.
Om nærpolitireformen skal jeg bare
kort si at det faktisk har vært overraskende få fakkeltog. KS er
fornøyd med prosessen. Vi har fått tilbakemeldinger fra flere Senterparti-ordførere
som er kjempefornøyde med prosessen, så jeg er litt forundret over
at de Senterparti-ordførerne vi hører noe fra, sier noe helt annet
enn de representanten Klinge hører fra.
Når det gjelder politiet og veksten
i polititjenester, tror jeg tallene fra både Jorodd Asphjell og
Lise Wiik må bero på en misforståelse, for nå er det altså 800 flere
politiansatte per 30. november 2016 enn det det var 31. desember 2013.
Jorodd Asphjell (A) [10:41:05 ] : I forbindelse med budsjettbehandlingen
og spørsmål 150 ble det innledningsvis sagt noe om at regjeringen
ikke kjenner til omfanget av IKT-etterslepet i politiet, at de har
ingen plan for hvordan dette arbeidet skal følges opp, og heller
ikke hva det vil koste i framtiden. Spørsmålet i denne forbindelse
var følgende:
«Hvor mange kroner er bevilget i
perioden 2013-2016 til dette formålet? Hvor mye penger må bevilges
i årene som kommer, og når planlegges det å være ferdig med IKT-moderniseringen?»
Svaret fra statsråden var at han
ikke kunne svare på disse tallene. Da er spørsmålet mitt om statsråden
i dag er rede til å svare på spørsmål 150, slik det ble stilt den
gangen.
I Arbeiderpartiets alternative budsjett
for 2017 har vi valgt å styrke budsjettet til de frivillige redningsorganisasjonene.
Samfunnssikkerhet og beredskap er de viktigste områdene i vår tid.
Arbeiderpartiet velger å satse på dette området. Vi har bl.a. satt
av 10 mill. kr til regionalt øvingssenter på Rygge. Vi har satt
av 10 mill. kr ekstra til regionale øvingssentre rundt omkring i
de andre distriktene.
Men i en tid hvor vi ser behovet
for å satse på dette, opplever vi stor usikkerhet på området for
samfunnssikkerhet og beredskap. Statsråden velger i budsjettet for 2017
å kutte i budsjettet til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
med 20 mill. kr – kapittel 451, post 01. Kan statsråden i dag forsikre
oss om at dette ikke vil gå ut over arbeidet med samfunnssikkerhet
og beredskap, som skal gjøre at våre innbyggere rundt omkring i landet
skal føle trygghet i hverdagen, uansett hvor de skulle befinne seg
hen?
Peter Christian Frølich (H) [10:43:17 ] : Det har kommet fram
en del ting i debatten her jeg stiller meg litt undrende til. En
av angrepslinjene fra Arbeiderpartiet virker å gå på denne ABE-reformen.
Jeg har litt problemer med å se hva alternativet skulle være, for
så vidt jeg kan se, har også Arbeiderpartiet på mange måter akseptert
reformen, men skal likevel stille seg kritisk til gjennomføringen.
Det virker i alle fall som at Arbeiderpartiet etterlyser flere rapporter,
enda mer skjemavelde, for å finne ut om en avbyråkratiseringsreform
fungerer. Det minner meg litt om «Yes Minister»-serien, hvor de
skulle opprette et kuttdirektorat for å finne ut om man trengte
flere kutt. Jeg synes innstillingen til Arbeiderpartiet bør være mer
positiv til denne reformen.
0,8 pst. er i alle fall i en skandinavisk
kontekst veldig lavt. Vi har naboland, som vi vanligvis liker å
sammenligne oss med, som gjennomfører betydelig større effektiviseringer
av offentlig sektor. Tar man inn i regnestykket at norsk offentlig
sektor også er større enn i våre naboland, burde det definitivt
være rom for å kunne gjennomføre en reform som dette. Vi vet det
fra vårt eget næringsliv og har eksempler på store organisasjoner
som omstiller seg og klarer å kutte både 20 og 30 ganger mer enn
det vi her snakker om, så det bør definitivt være en overkommelig oppgave.
Så har jeg lyst til å påpeke Senterpartiets
forslag om å kutte Nederland-avtalen med umiddelbar virkning. Det
er noen ganske problematiske sider ved det forslaget. For det første
bygger hele argumentasjonen på et feil grunnlag, de sier at det
ikke bygges i Norge – jo, det gjør det definitivt. Her prosjekteres,
her bygges – det er bare å lese i budsjettinnstillingen, så ser
man at det legges opp til flere nye fengselsplasser rundt omkring
i landet. For det andre er det en grovt uansvarlig politikk, etter
min oppfatning. Dette er selve nøkkelen til suksessen vi har hatt
med å fjerne soningskøen. Så det er en veldig oppsiktsvekkende politikk.
For det tredje er det faktisk juks med tall, for å fjerne budsjetteffekten
fra og med neste år er i strid med traktaten som er inngått med
Nederland. Det er altså snakk om en budsjettbom fra Senterpartiets
side i hundremillionersklassen. Jeg vet at dette ikke er en spørretime,
men jeg hadde hatt veldig lyst til å høre hva Senterpartiet forklarer sin
alternative budsjettering med, for den er rett og slett useriøs,
slik jeg kan se den nå.
Hårek Elvenes (H) [10:46:25 ] : Etter å ha hørt representanten
Helga Pedersens innlegg kan man jo lure på om Arbeiderpartiet fortsatt
står bak politireformen. De bør i hvert fall repetere sine egne
merknader som ble skrevet i saken da den ble behandlet i Stortinget.
Senterpartiet har lagt seg til en
sånn besnærende, forførende talemåte når det gjelder politireformen.
Dette er noe distriktene kommer ufordelaktig ut av. Det er faktisk
å gjøre distriktene en bjørnetjeneste. Det har nemlig foregått en utilsiktet
sentralisering av norsk politi over mange år, nettopp fordi mange
av de små politidistriktene og små lensmannskontorene ikke har vært
i stand til å gjøre den jobben de skulle gjøre. Store politidistrikter
og særorganene har måttet trå inn og overta oppgaver. Det er denne
utviklingen som nå skal snus.
Så skriver Senterpartiet i sine
merknader at det er viktig å ha politi der folk bor. Ja, det er
også regjeringen opptatt av. Man kommer nå til å slakke på kravet
som i dag ligger i lovverket om at polititjenestefolk skal bo på
sitt tjenestested. Nå skal det være mulig å bo der man bor, bl.a.
for å kunne ha bedre lokal tilstedeværelse av politi.
Men vel så viktig som at politiet
bor der folk bor, er at du får et politi som kommer når man trenger
det, og som er kompetent til å løse de oppgavene i et stadig mer
avansert og krevende kriminalitetsbilde. Da er det så positivt for
regjeringspartiene – og jeg tar gjerne med Arbeiderpartiet, for
de var jo med på reformen – å lese oppslaget i NRK Nordland i dag
der Arbeiderparti-ordføreren i Sørfold står fram og sier at Sørfold
kommune har fått et bedre politi. De har flere patruljer, og det
er et mer kompetent politi som kommer når befolkningen i Sørfold
kaller på politiet. Altså: Reformens intensjon er i ferd med å gå
i oppfyllelse. Var ikke det hyggelig, Senterpartiet?
Et eksempel til, fra Røros: I fjor
fant Holtålen lensmannskontor og Røros lensmannskontor ut at de
skulle slå sine pjalter sammen. Det vil si at de slo sammen de to
lensmannskontorene, og gjennom det enkle grepet fikk de faktisk
én politipatrulje mer. Det grunnleggende problemet er jo det justisministeren
var inne på, at man trenger 18 årsverk for å kunne stille én patrulje.
Hvis vi da får altfor mange politikontor som ikke er i stand til
det, klarer man på en måte ikke utnytte den samlede poolen best
mulig. Problemet – og det er der det grunnleggende problemet ligger,
og det er dypt alvorlig – er at av 352 politikontor/lensmannskontor
er det altså bare 82 som er i stand til å stille en patrulje. Slik
kan vi ikke ha det i Norge.
Presidenten: Jenny
Klinge har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Jenny Klinge (Sp) [10:49:41 ] : På mange lensmannskontor klarer
dei å stille patrulje nettopp fordi dei samarbeider med andre lensmannskontor,
og samarbeid er bra.
Til representanten Frølich om å
kutte avtalen med Nederland: Ja, vi gjer jo det i vårt alternative
statsbudsjett på akkurat same måte som Venstre gjer det, som er
samarbeidspartiet til regjeringa. Så eg vil gjerne vite om Frølich er
like skeptisk til Venstre sitt forslag som han er til vårt. Vi har
gjort det same i kvart alternative statsbudsjett og vore imot avtalen.
Derfor legg vi heller ikkje inn pengar å bruke på avtalen.
Så vil eg seie at statsråden i sitt
svar til meg i replikken ikkje kom med noko klart svar på kva han
vil gjere med desse mindre lensmannskontora han tidlegare har kritisert for
at det er eit problem at dei er deltidsopne, som no viser seg å
bli ein del av den nye porteføljen av lensmannskontor framover,
om vi skal kalle det det. Eg trur ikkje sjølv det nødvendigvis er
eit problem med deltidsopne lensmannskontor viss dei bruker tida
på førebygging og etterforsking, men eg vil høyre om statsråden
garanterer at det ikkje kjem ein ny runde med nedlegging framover.
Kari Henriksen (A) [10:51:01 ] : Mens Høyres representant Elvenes
lar seg berolige av Aftenpostens politiske kommentator Eilertsen,
er altså ministeren ikke beroliget. Det kan være at han ikke har
lest Eilertsens kronikk før han ba om en ekstra gjennomgang av økonomien
knyttet til politiet.
Å høre regjeringas framstilling
av justispolitikken de tre årene de har hatt makta, er nesten som
å se filmen Anundsen lagde – skryt på skryt på skryt. Den var riktignok
kort, den filmen, så det har tatt litt lenger tid her i dag å snakke
om alt det de mener er så veldig bra. Filmen kostet fellesskapet
ca. 150 000 kr, noe som tilsvarer drift av 55 fengselsplasser, men
det må vi godta i en avslutning av en regjeringsperiode.
Så har jeg også en kommentar til
Frølich, som sier at Arbeiderpartiet ikke er for effektiv bruk av
penger – det er vi altså, men vi vil gjerne vite hva de går til.
Til representanten Frølich: Det er jo ikke Arbeiderpartiet som ansetter byråkrater
– det er denne regjeringa. Det har aldri vært så mange byråkrater
i noe regjeringsapparat noen gang. Så vidt jeg husker, har Venstre
og Kristelig Folkeparti i forliket, i budsjettavtalen, i år, eksplisitt
fått med en setning om at antallet byråkrater skal ned. Så det er
ikke Arbeiderpartiet som er byråkratisk, det er faktisk denne regjeringa.
Og når de har en måte å drive politikk på som gjør at de ikke har
oversikt over hva de bruker pengene til, skjønner jeg at de må ha
folk til å gjøre det, men de kan ikke si at de da har full kontroll.
Det er det som er vårt poeng når det gjelder ABE-reformen. De har
ikke kontroll, og så vidt jeg vet har de ikke det i noen departementer
– heller ikke når det gjelder helsesektoren, heller ikke i de andre
departementene. Men det blir kutt, ja, og det er flate sparekutt
og sparetiltak. Det er det som egentlig er hensikten med og resultatet
av denne reformen.
Statsråd Anders Anundsen [10:53:39 ] : La meg først forsøke
å svare litt mer konkret til representanten Klinge når det gjelder
lensmannskontorer. Det som var poenget mitt i svaret, er at vi kommer
til å ha et stort mangfold av lensmannskontorer rundt omkring i
Norge, fordi vi bor der vi bor – Norge har den geografien Norge
har, og det er viktig at vi skal sikre et tjenestetilbud til alle,
uansett hvor de bor, som er i samsvar med det nærpolitireformen
legger til grunn. Men jeg tror også det er viktig ikke å gå rundt
og tro at mange lensmannskontorer i seg selv har mye å bety for
beredskapen, for det har de rent faktisk ikke. Det kan ha betydning
for enkelte andre forhold, men det betyr veldig lite for selve beredskapen.
Som representanten Klinge sikkert
er kjent med, har Stortinget vedtatt hvordan denne prosessen skal
være. Nå har politimesterne kommet med sine endelige forslag til Politidirektoratet,
så er det Politidirektoratet som skal fatte endelig vedtak, og så
er Justis- og beredskapsdepartementet klageinstans hvis noen av
de vilkårene som er fastsatt i Stortingets behandling, ikke er oppfylt.
Men jeg vil også understreke det
jeg kanskje ikke fikk tid til å si i replikken: Jeg mener at det
gjøres veldig mye godt arbeid av dem som jobber på disse lensmannskontorene.
Det er ikke de som jobber der, som er utfordringen, det er strukturen
de jobber i, som skaper ganske store vanskeligheter. Derfor er dette
en veldig viktig og riktig reform. Jeg synes egentlig det er litt
trist at ikke Senterpartiet har mer fokus på hvordan en kan bruke
de mulighetene vi nå får, til å styrke nærpolitiet, styrke forebyggingsarbeidet, få
frigjort kapasitet og ressurser til å gjennomføre det som vi alle
er enige om er så viktig, istedenfor å tro – for det er slik jeg
oppfatter representanten Klinge – at det politiet vi har i dag,
vil løse alle fremtidige utfordringer optimalt. Det er det nesten
ingen i dette landet som egentlig er enig i – bortsett fra Senterpartiet.
Så en veldig kort kommentar til
representanten Henriksen: Hvis man med 150 000 kr klarer å drifte
55 fengselsplasser, hadde jeg nær sagt at da får representanten
anbudet raskt, for billigere fengselsplasser skal man lete lenge etter.
Det var ikke 150 mill. kr denne informasjonsvideoen kostet, det
var 150 000 kr – eller godt under det.
Til slutt har jeg bare lyst til
– i det som kanskje er det siste innlegget fra min side i denne
budsjettdebatten, vi får vente og se – å nevne at Arbeiderpartiet
har omtrent 20 mrd. kr mer å disponere i sitt budsjett, gjennom
omprioriteringer og skatteøkninger. De foreslår til justissektoren litt
i overkant av 100 mill. kr i reell styrking – netto. Det er ikke
noen voldsom satsing, og det er i hvert fall ikke noe som legitimerer
de voldsomme angrepene som enkelte representanter fra Arbeiderpartiet
har tillatt seg fra denne talerstolen i dag.
Presidenten: Representanten
Peter Christian Frølich har hatt ordet to ganger tidligere og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Peter Christian Frølich (H) [10:56:43 ] : Jeg vil bare forsikre
representanten Klinge om at jeg er skeptisk til alle partier som
ønsker å avskaffe en mellomstatlig avtale uten tilsynelatende å
ha lest avtaleteksten. Jeg er skeptisk til alle partier som driver
med alternativ budsjettering som bygger på et feilaktig og urealistisk
grunnlag.
Jeg ba egentlig bare om ordet for
å nevne en liten skjult skatt i innstillingen, nemlig merknaden
om at Aktørportalen nå skal gjøres obligatorisk. Jeg hadde aldri
trodd at en så liten merknad kunne gjøre så mange mennesker så glade,
men det er veldig gledelig at bl.a. Dommerforeningen er blant dem
som melder tilbake igjen med stor begeistring at dette vil spare
tid og ressurser for domstolene, og jeg vil bare takke komiteen
for enstemmig å ha sluttet seg til dette punktet.
Anders B. Werp (H) [10:57:56 ] : De som leser justiskomiteens
innstilling – det er vel ærlig talt kanskje ikke så veldig mange
utenfor denne sal – vil nok stille seg noen spørsmål, og jeg tenker
da spesielt på dem som leser Senterpartiets merknader. Hvis man
i tillegg leser referatet fra denne debatten og ser hva Senterpartiet
sier om sentralisering, må man virkelig begynne å lure på om man
mener at Norge skal bli mer utrygt, for Senterpartiets eneste svar
er at de vil ha 19 politidistrikter, ikke 12. Bortsett fra det har de
ikke et eneste svar, annet enn at alt skal være som det er. Vi vet
at verden endrer seg, kriminaliteten endrer seg kraftig, den blir
mer organisert, mer krevende, mer internasjonal og avansert, men
i Senterpartiets verden kan ikke politiet endre noen verdens ting.
Man kan ikke røre til og med et eneste lensmannskontor som er åpent
tre timer i uken.
Da kan man spørre seg: Har det ikke
gjort noe inntrykk på Senterpartiet når man leser at beredskapen
sviktet, som det står i Gjørv-kommisjonens rapport? Gjør det ikke
noe inntrykk når man leser Politianalysen om at dagens struktur,
som vi nå skal endre, fører til en massiv og utilsiktet sentralisering
fordi ressursene og kompetansene flyttes inn sentralt fra lokalt?
Har man i Senterpartiet spurt seg eller gjort seg noen refleksjoner
rundt alle de lensmannskontorene som tidligere er sammenslått? Fra
mitt eget fylke nevner jeg Røyken og Hurum, som er sammenslått til
ett lensmannskontor, og jeg nevner Ringerike og Hole, som er slått
sammen til ett lensmannskontor. Jeg har ikke sett en eneste senterpartirepresentant
som ønsker å reversere den prosessen, men man skal stoppe alle andre
steder. Så jeg må virkelig spørre meg: Vil virkelig Senterpartiet
gjøre landet mindre trygt? Jeg tror ikke de vil det, men jeg stiller meg
likevel spørsmålet når jeg leser argumentene eller mangelen på begrunnelser.
Presidenten: Representanten
Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Kari Henriksen (A) [11:00:51 ] : Jeg har til slutt behov for
å si noe om fengselsplasser, for det høres fra denne regjeringa
ut som om det ikke ble bygd en eneste fengselsplass i Norge før
denne regjeringa kom på plass. Den forrige regjeringa klarte altså
å løse soningsproblemene ved å ha fengsler i Norge. 675 nye fengselsplasser
og 870 soningsplasser ble bygd under vår periode. Vi var frampå med
nye alternative soningsformer, noe nåværende regjeringspartier var
mot – nå er de for. Og vi bygde ned dubleringer. Denne regjeringa
bygger det opp. Dette er tall justisministeren selv har levert til
Stortinget, så jeg regner med at han vedkjenner seg dem.
Når det gjelder fengselsplasser
og statsrådens film, sa jeg ikke noe om tidsperspektivet, men om
fengselsdøgn. Det er altså ikke ett år.
Hadia Tajik (A) [11:01:48 ] : Eg er einig i at ein kan seia
mykje rart om Senterpartiet, men ein kan ikkje seia det som representanten
Werp var oppe her og sa, nemleg at dei er endringsuvillige, og at
dei gjer landet mindre trygt. Det er de facto feil. Senterpartiet
føreslo ganske tidleg at ein skulle gjennomføra ei reform for politiet,
og at strukturen skulle ha 19 politidistrikt. Dei hadde òg ei ordentleg
grunngjeving for kvifor dei ønskte det, kopla til fylkesstrukturen.
Arbeidarpartiet valde å inngå eit
forlik saman med Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg Folkeparti og
Venstre knytt til ein annan struktur for politireforma, men det
er ei ærleg sak, som Senterpartiet har gjort, å velja ei innretning på
politireforma som er annleis enn det me har valt.
Senterpartiet gjer òg ein annen
ting som eg set pris på, og som Arbeidarpartiet har samarbeidd mykje
med dei om. Det er å satsa på lokalsamfunna. Det er viktig fordi
det er der førebygginga skjer. Det er det som har størst betyding for
at ein klarer å førebyggja kriminalitet og rekruttering til kriminalitet,
eller å hindra at det utviklar seg uheldige og uønskte miljø, som
kan føra til at landet vårt vert utrygt.
Fleire av representantane frå Arbeidarpartiet
har uttrykt bekymring for gjennomføringa av politireforma. Slik
òg representanten Solhjell sa tidlegare i debatten, er det ikkje ved
vedtaka at politireforma vert gjennomført. Det er i gjennomføringa
det ligg. Og ansvaret for gjennomføringa ligg på regjeringa og på
dei underliggjande etatane. No registrerer eg at opptil fleire er
bekymra for korleis dette vert gjennomført, om det er godt nok forankra
i lokalsamfunna, om reforma har den legitimiteten som skal til for
å klara å stå seg. Når slike bekymringar melder seg i eit så stort mønster
som det her har gjort, meiner eg at statsråden må ta det alvorleg,
han må svara skikkeleg på dei spørsmåla han får, han må tryggja
dei ordførarane som er urolege, han må tryggja folka der ute som
er bekymra for om dei no får eit dårlegare polititilbod. Når me
har gått i lag om å vedta ei politireform, har me ansvar for at
ho vert gjennomført på ein skikkeleg måte. Arbeidarpartiet vil stilla nødvendige
kritiske spørsmål i rolla me har i opposisjon, og me forventar at
statsråden følgjer det opp på ein skikkeleg måte.
Det er òg slik at Arbeidarpartiet
meiner at politiet treng ein ordentleg økonomi for å kunna gjennomføra
denne reforma. Det er òg grunnen til at me har valt å leggja inn 150 mill. kr
meir enn det regjeringa har gjort. Det er ikkje nok, men det er
noko – og det er meir enn det Høgre og Framstegspartiet har lagt
på bordet.
Eg merkar meg at Anundsen meiner
at 150 mill. kr er meir eller mindre ingenting, eller at det tilsvarar
hans eige budsjett på eitt eller anna vis. Kva meiner han eigentleg
då om eige budsjett, når han har lagt fram eit budsjett som har så
grundige øyremerkingar at politiet ikkje har nokon lokal handlefridom?
Statsråd Anders Anundsen [11:05:17 ] : Det siste er en interessant
refleksjon. Jeg registrerer ikke at Arbeiderpartiet i særlig utstrekning
i sitt alternative budsjett fjerner disse øremerkingene eller sier
at vi ikke skal bruke penger på oppbemanning, eller at vi ikke skal
bruke penger på barnehus. Men det er en diskusjon om i hvilken grad
man skal bruke øremerking som virkemiddel. I den situasjonen vi
har vært i, har vi ment at det har vært riktig. Det kan godt hende
at en må justere det etter hvert, og særlig når en klarer å oppnå
de resultatene som øremerkingen faktisk er ment å sikre.
Jeg har lyst til kort å kommentere
også innlegget fra representanten Henriksen, som hevdet at Arbeiderpartiet løste
soningskøen i sin tid i regjering. Da vi tok over den 16. oktober
2013, var det 1 213 personer som sto i soningskø. Jeg tror vi bare
må konstatere at vi ser ulikt på hva det er å løse et problem. Det
var 229 forrige fredag. Nå mener vi at problemet er løst, og det
er ikke én innsatt som har fått slippe ut tidligere, som var Arbeiderpartiets
løsning – jeg tror det var i 2009, hvor en hadde en stor opprydding,
og hvor svært mange fikk anledning til å slippe ut noe tidligere
for å bidra til å redusere soningskøen. Det er ikke en løsning denne
regjeringen synes er bra, men nå har vi altså fjernet soningskøen
per definisjon.
Jeg er helt enig i det komitélederen
sier om gjennomføring av nærpolitireformen. Det er svært viktig
at det følges grundig og nøye opp både fra departementets side og
fra Politidirektoratets side. Det er noe vi gjør. Vi har også nylig
hatt møte med KS, som jeg nevnte i mitt tidligere innlegg, som rapporterer
at det de hører fra sine medlemmer, er at prosessen er god. Det
vil alltid være uro i store omstillingsprosesser, og det er vårt
ansvar å bidra til å opplyse og gi informasjon i så stor grad som
overhodet mulig for å sikre at disse reformene blir gjennomført
på en så trygg og god måte som mulig. Jeg mener vi har gjort det,
men det er alltid et enormt behov for informasjon under slike reformer.
Vi skal gjøre det vi kan for å tilfredsstille behovet og sikre at
vi får det polititilbudet som folk har krav på.
Jeg har ikke ment å være ufin mot
Senterpartiet fordi de mener noe annet enn det vi mener når det
gjelder hva nærpolitiet skal være – ikke i det hele tatt. Jeg mener
faktisk at det er nødvendig, hvis vi skal løse fremtidens utfordringer, at
vi også har en annen struktur. Senterpartiet har også bidratt til
å «sentralisere» fra 27 til 19 politidistrikt. Det er en ganske
stor sentralisering, hvis sentraliseringsperspektivet kun går på
antall politidistrikt. Forskjellen fra 19 til 12 er det den er.
Så også Senterpartiet har bidratt til ønsket om en ombygging av
norsk politi, selv om det ikke er i samsvar med det som flertallet
i salen vil.
Kort om ABE-reformen: Jeg har ikke
sett i Arbeiderpartiets alternative budsjett at den er foreslått
fjernet, så det må ha en viss støtte også der.
Så har jeg lyst til å takke komiteen
for godt samarbeid. Det har vært stort gjennomslag for regjeringen
de siste årene. Det er jeg veldig glad for, og jeg har lyst til
å ønske dere alle en riktig god jul.
Marit Arnstad (Sp) [11:08:36 ] : Det som får meg til å ta ordet,
er at representanten Werp og til dels også statsråden istedenfor
å gjøre rede for alle de gode sidene ved politireformen velger å
bruke sine innlegg på å angripe Senterpartiet. Da trodde de kanskje
at Senterpartiet hadde sluppet opp for taletid, men det har vi jo
ikke!
Representanten Werp var oppe her
og snakket om at Senterpartiet ikke vil ha noen form for endring,
at vi ikke er opptatt av politiets vilkår. Sjølsagt er vi det, sjølsagt
er vi opptatt av det. Vi er opptatt av det istedenfor å gjennomføre
tidenes sentralisering, som man nå faktisk gjør innenfor politiet,
istedenfor å gjennomføre tidenes ansvarsfraskrivelse, som stortingsflertallet
nå har gjort når de overlater hele denne prosessen til Politidirektoratet
og etterpå sitter på sin høye hest og sier at folk kanskje trenger
litt mer informasjon om det som skjer. Istedenfor at regjering og storting
tar ansvaret for de strukturendringene som en nå gjør, velger en
altså å kritisere de som har en annen mening enn en sjøl i det politiske
bildet.
Det er slik at antallet politidistrikt
er redusert kraftig. Det er ikke det mest problematiske. Det mest
problematiske er den sterke nedskaleringen vi nå ser av antallet
lensmannskontor. Det er det som skaper stor utrygghet ute blant
folk. Det som også er problematisk, er sjølsagt at det sentrale
leddet, Politidirektoratet, vokser sterkt, mens de lokale leddene
forvitrer. Hvert tredje lensmannskontor forsvinner. Det er demonstrasjonstog
etter demonstrasjonstog ute i kommunene. Folk forstår det ikke,
og Høyre og Fremskrittspartiets problem er at folk ikke stoler på
reformen, de stoler heller ikke på det disse partiene sier. Det er
ikke noe rart, det er ingen som egentlig tror på det munnhellet
som har kommet om at dette er en nærpolitireform.
Det trengs ikke mer informasjon,
som statsråden var inne på i sitt innlegg. Nei, for dette handler
nemlig ikke om at folk ikke vet sitt eget beste, dette handler om
at folk ikke aksepterer den type sentralisering og den type politisk
ansvarsfraskrivelse som stortingsflertallet har gjort når det gjelder
politiorganiseringen i Norge. De gjennomfører nå en prosess om politisentralisering
som er fullstendig uten legitimitet. Hverdagen er at brannvesenet
kommer til å overta politioppgaver ute i distriktene. Hverdagen
er at selv med nedleggelse av over 100 lensmannskontor, kommer de
resterende lensmannskontorene til å ha åpent til kun klokka 16 om
dagen. Det var jo et hovedargument fra representanten Werp at en
nå skulle få døgnåpne lensmannskontor. Ja, hvor blir det? Ikke i
mitt fylke, iallfall.
De politikontaktene som liksom skal
erstatte folks behov for trygghet, er det ingen som vet hvilken
makt og myndighet har. Antagelig ingenting, de skal bare være der som
en ferniss i lokalsamfunnet for folk.
Senterpartiet står fast på at dette
er tidenes sentralisering, og Høyre og Fremskrittspartiet er ansvarlig.
Presidenten: Representanten
Hårek Elvenes har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Hårek Elvenes (H) [11:11:57 ] : Det som får meg til å ta ordet,
er representanten Hadia Tajiks innlegg. Den logiske konsekvensen
av hennes resonnement er at desto mer lokalt politi, desto bedre
forebygging. Det er mulig at det er en egen oppfatning, men det
stemmer i hvert fall ikke med det som står skrevet i Stortingets
offisielle dokument. Hvis man tar en titt i Politianalysen, ser
man at det forebyggende arbeidet dessverre har vært noe stemoderlig
skjøttet i politiet generelt. Det er drevet fram av ildsjeler, det
har til dels vært lite karrierebringende, det har hatt svak ledelsesmessig
forankring, og det har vært svært varierende. Gjennom politireformen
vil det forebyggende arbeidet bli gitt en helt annen ledelsesmessig forankring
og satt i et langt bedre system slik at man får et bedre og mer
likt forebyggende arbeid i Politi-Norge.
Presidenten: Representanten
Anders B. Werp har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til
en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Anders B. Werp (H) [11:13:07 ] : Til representanten Arnstad,
som snakker varmt om ansvar: Det er vi alle sammen enige om. Men
representanten Arnstad unnlater å komme med et eneste svar på hva
det ansvaret innebærer for hennes eget parti, bortsett fra at alt
skal være som det er – ingen endring, bortsett fra at man kan strekke seg
til å redusere fra 27 til 19 politidistrikt.
Representanten Arnstad besvarer
ikke hvordan man skal løse kriminalitetsutviklingen, hvordan man
på sikt skal knuse flere pedofiliringer – krevende etterforskning og
store saker skjer i nærmiljøene – hvordan man skal avdekke og løse
mer av datakriminaliteten som skjer, og som vokser raskt, i alle
våre nærmiljøer, og hvordan man skal bekjempe vold i nære relasjoner.
Det er det politireformen dreier seg om. Senterpartiet har fortsatt
ikke gitt et eneste svar på hva de ønsker.
Marit Arnstad (Sp) [11:14:24 ] : Senterpartiet har et helhetlig
budsjettopplegg der vi bl.a. foreslår mer penger til norsk politi
enn det Høyre og Fremskrittspartiet gjør i sitt forslag.
Senterpartiet hadde i forbindelse
med behandlingen av politireformen sitt eget forslag, som gikk på
å opprettholde og utvikle et lokalt politi. Det at en her prøver
å sette etterforskningskapasitet for alvorlig kriminalitet som pedofili eller
andre ting opp imot det lokale politiet, som er det representanten
Werp gjør, er helt unødvendig, og det vet representanten Werp også.
Hvis denne regjeringen hadde vært
villig til å satse på norsk politi, kunne en ha ivaretatt begge
deler. Poenget er at denne regjeringen gjør et valg. De er ikke
opptatt av hverdagskriminaliteten ute i lokalsamfunnene, de er ikke opptatt
av hvordan lokalt politi skal drive forebyggende arbeid. De er opptatt
av at ressursene må brukes andre plasser. Istedenfor å øke ressursene
til politiet velger de å vri det vekk ifra de lokale samfunnene.
Det er helt unødvendig, etter Senterpartiets mening.
Og jeg må si, når representanten
Elvenes her sier at det forebyggende arbeidet er gitt en helt annen,
en ledelsesmessig, forankring: Forstår representanten hvor gresk
det høres ut? Det er jo helt urimelig – det er bare et slikt munnhell
som en hele tida har drevet med i dette reformarbeidet, akkurat
på linje med begrepet nærpoliti. Poenget er: Blir det mindre lokalpoliti,
færre politifolk ute i lokalsamfunnene, blir det også mindre forebyggende
arbeid, og det blir mindre arbeid når det gjelder hverdagskriminaliteten.
Det er det store problemet med denne sentraliseringsreformen.
Presidenten: Flere
har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.