Nikolai Astrup (H) [14:09:29] (komiteens leder): La meg først få lov til å takke komiteen generelt og opposisjonen spesielt for konstruktivt samarbeid i en hektisk budsjettinnspurt.

Gode, effektive og trygge transportsystemer er en forutsetning for verdiskaping i hele landet, økt konkurransekraft og velfungerende bo- og arbeidsmarkedsregioner. Siden regjeringen tiltrådte, er bevilgningene til vei og bane økt med over 50 pst., og vedlikeholdsetterslepet på vei og bane er redusert for første gang på mange tiår. Forslaget til statsbudsjett og enigheten mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene gjør det mulig å videreføre satsingen på vei, bane og kollektivtransport i 2017.

Vedlikeholdsetterslepet på vei vil reduseres med 5 mrd. kr fra 2013 til 2017, noe som er viktig for alle som ferdes på norske veier – ikke minst i et trafikksikkerhetsperspektiv. Bedre veistandard, forsterket midtoppmerking, adskilte kjøreretninger på flere strekninger, økte kontroller av tunge kjøretøy, fornyelse av bilparken og langsiktig holdningsskapende arbeid er noe av det viktigste vi kan sette inn for å forsterke trafikksikkerhetsarbeidet og dermed sette oss i stand til å nå nullvisjonen for hardt skadde og drepte i trafikken. Over tid har pilene pekt i riktig retning, og ulykkestallene i 2015 ble de laveste siden 1947. Tatt i betraktning trafikkveksten siden 1947 er det gode nyheter, selv om hvert liv tapt er en tragedie. Tallene for 2016 ser dessverre ut til å gå i feil retning. Det viser at vi må videreføre og forsterke innsatsen de neste årene.

Budsjettene til vei og bane er økt med over 20 mrd. kr siden 2013. Men like viktig som å bruke mer penger er hvordan pengene brukes. Lenge har det kostet dobbelt så mye å bygge vei i Norge som i Sverige. Det kan ikke fortsette. Det skal investeres enormt i norsk samferdsel de neste årene, og vi er helt avhengige av å få enda mer ut av hver krone investert enn det vi gjør nå. I gjennomsnitt tar det ti år å planlegge et stort samferdselsprosjekt. Det er for lenge.

Regjeringen har tatt mange grep for å effektivisere, forenkle og forbedre planlegging og gjennomføring av store samferdselsprosjekter. Etableringen av Nye Veier AS er et eksempel på dette. Nye Veier AS skal bygge 530 km med firefelts motorvei de neste 20 årene og er allerede godt i gang. Den første store kontrakten er tildelt på strekningen E18 Tvedestrand–Arendal, og kontraktsummen er en halv milliard kroner lavere enn opprinnelig anslått.

Statens vegvesen gjør mye bra, men heller ikke de har monopol på gode ideer. Nye Veier utfordrer veinormalene, herunder ca. 10 000 krav til hvordan veier skal bygges, og har også nye ideer og andre måter å løse oppgavene på. Det er positivt for Statens vegvesen å bli utfordret på hjemmebane.

Regjeringen har besluttet at statlig plan skal benyttes oftere på store nasjonale prosjekter for å bidra til raskere fremdrift og kortere planleggingstid. På E16 Skaret–Hønefoss og Ringeriksbanen legger man nå til grunn fem års planleggingstid, med mulig byggestart i 2019 og gjennomføring innen 2024. Det bidrar til lavere kostnader og raskere gjennomføring.

Også på jernbanen tenkes det nytt om organisering og konkurranse. Vi har helt siden opprettelsen av Flytoget i 1998 hatt konkurranse på jernbanen, og den har vært så vellykket at Flytogets 18 år gamle vogner, deres vellykkede servicemodell og punktlighet omtales av opposisjonen som arvesølv. På Gjøvikbanen har vi sett at konkurranse har gitt flere og mer fornøyde passasjerer, mer punktlighet og bedre regularitet. Det er derfor grunn til å tro at passasjerene vil få stor glede av konkurranse også på andre strekninger i Norge de neste årene.

Et av områdene som virkelig har fått et stort løft gjennom regjeringens politikk og budsjettforlik med samarbeidspartiene, er kollektivsatsingen i og rundt de store byene. Belønningsordningen er styrket betydelig, og mellom 2014 og 2017 utgjør statens støtte til kollektivtransport i byområdene 6,3 mrd. kr. Til sammenligning var den på 1,8 mrd. kr i perioden 2010–2013. Videre har regjeringen innført statlig medfinansiering på 50 pst. på alle store kollektivprosjekter i og rundt de store byene, der det før knapt ble gitt statlig medfinansiering overhodet. Dette er et helt nødvendig taktskifte dersom vi skal nå målet om at trafikkveksten i de store byene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange.

Oslo er en av byene som har lyktes godt med kollektivstrategien de siste årene. Mellom 2007 og 2014 økte befolkningen i Oslo og Akershus med 14 pst., mens antall passeringer gjennom bomringen ble redusert med 7 pst. Dette ble gjort mulig gjennom betydelige oppgraderinger av kollektivtilbudet over flere år under skiftende borgerlige byråd. Til tross for denne suksessen mottok Oslo svært lite eller ingen midler fra belønningsordningen under den rød-grønne regjeringen. Den borgerlige regjeringen setter imidlertid det røde byrådet i stand til å bygge videre på den borgerlige suksesshistorien gjennom betydelige tilskudd fra belønningsordningen.

Intelligente transportsystemer, ITS, har potensial til å endre norsk samferdsel som vi kjenner den i dag. Allerede sysles det med tanker om hvordan små, autonome elektriske minibusser kan revolusjonere kollektivtrafikken ved å løse dagens kollektivsystems største utfordring – at det tar deg fra et sted du ikke er, til et sted du ikke skal. ITS kan gi oss mer effektiv køhåndtering, redusert kjøretid og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur. Regjeringen har varslet at den vil sende Stortinget et lovforslag om en prøveordning med autonome kjøretøy, og det er allerede åpnet for autonome skip i Trondheimsfjorden. På dette området mener jeg Stortinget må bestrebe seg både på å legge til rette for utviklingen og ikke minst på å passe på at vi ikke står i veien for utviklingen. Den vil antakelig gå raskere enn noen av oss klarer å forutse i dag.

Regjeringens og samarbeidspartienes politikk om å slutte Norge til EUs klimapolitikk i ikke-kvotepliktig sektor – herunder transportsektoren – har fått bred tilslutning i Stortinget. Det innebærer at Norge har påtatt seg svært forpliktende og ambisiøse mål for utslippsreduksjoner i 2030, og at store deler av jobben må gjøres i transportsektoren.

Min visjon er en transportsektor med null utslipp. Når det gjelder personbilparken, er vi godt i gang. Utslippene fra nye biler er redusert med en tredjedel siden 2013, og Norge faser inn nullutslippsbiler raskere enn noe annet land i verden. Målet fra klimaforliket om 85 gram CO2/km for nye biler vil bli nådd tre år før tiden. Regjeringen og samarbeidspartiene har både forlenget og forsterket fordelene for nullutslippsbiler, og når det nå lanseres en rekke nye modeller i ulike størrelser og prisklasser de neste årene, ligger alt til rette for en enda raskere innfasing.

Dersom vi når målet om at alle nye biler skal ha null- eller lavutslipp i 2025, vil det ifølge Miljødirektoratet innebære et utslippskutt på over 2 millioner tonn i 2025. Transportøkonomisk institutt beregner at dagens politiske virkemidler og forventet teknologiutvikling kan bidra med kutt på 5 millioner tonn CO2 i 2030. Det vil i så fall være et betydelig bidrag til å nå 2030-målene.

På ryggen av innfasingen av nullutslippsbiler vokser det frem nye muligheter for grønn skipsfart. Elfergen Ampere er allerede i drift, og erfaringene så langt er gode. Driftskostnadene er betydelig lavere enn for tilsvarende dieselferger. Nye elferger er på vei inn, og de neste årene skal 70 fergesamband ut på anbud. Alle skal være miljøvennlige. Norske skipsdesignere, verft og teknologileverandører er i ferd med å innta en global lederposisjon innen grønn skipsfart som kan skape nye jobber og åpne nye dører på det internasjonale markedet i årene fremover.

Enova er et av våre viktigste verktøy for å omstille transportsektoren. Det siste året har Enova brukt 800 mill. kr på klimatiltak i transportsektoren. Det er mer enn Transnova disponerte i hele sin levetid. Det viser at det var riktig å innlemme Transnova i Enova, og det viser også betydningen av at Enovas fond for klima, fornybar energi og energiomstilling har fått doblet grunnkapitalen til nærmere 70 mrd. kr de siste fire årene. Fra 2018 vil fondet erstattes med en årlig overføring som tilsvarer et fond på 100 mrd. kr, noe som vil gi økt forutsigbarhet og bedre finansiering sammenlignet med dagens modell. Enova støtter i dag bl.a. utrulling av hurtigladere for elbiler over hele landet, ladestasjoner til skip og ferjer, hydrogenstasjoner, effektiviseringstiltak og nye konsepter i skipsfarten og har også gitt støtte til Norges første elektriske fiskebåt.

Regjeringen og samarbeidspartiene er enige om å opprette et CO2-fond som skal bidra til omstilling i bl.a. tungtransporten. Målet er at fondet skal kutte over 2 millioner tonn CO2 innen 2030.

Et annet viktig klimatiltak i transportsektoren er at omsetningspåbudet for biodrivstoff skal trappes opp til 20 pst. i 2020, hvorav 8 pst. skal være dobbelttellende avansert biodrivstoff. Det er avgjørende at innfasingen av avansert biodrivstoff blir så høy som mulig – så raskt som mulig – og regjeringen vil følge markedsutviklingen tett med sikte på å øke delkravet til avansert biodrivstoff ytterligere dersom det er mulig.

Uavhengig av hvor miljøvennlig tungtransporten blir, er det svært gode grunner til å flytte mer gods over til sjø og bane. Regjeringens forslag til incentivordning for å flytte mer gods til sjø ble styrket med over 50 mill. kr i budsjettenigheten med samarbeidspartiene. Dette betyr at det i 2017 vil være over 80 mill. kr tilgjengelig for å gi rederiene mulighet til å tilrettelegge for godsoverføring. Vi har store forventninger til denne ordningen.

Jeg ser frem til en konstruktiv debatt.

Eirik Sivertsen (A) [14:28:32]: I forrige måned trådte Paris-avtalen i kraft. Målet med avtalen er å begrense den globale oppvarmingen til mindre enn to graders økning. Norge har med bred støtte i Stortinget forpliktet seg til å kutte utslippene med 40 pst. innen 2030. De endringene vil ikke skje av seg selv. Skal bedriftene og de reisende virkelig legge om kursen, trengs forutsigbarhet og tydelige signaler. Som daværende klima- og miljøminister Sundtoft sa til TV 2, kreves det dramatiske omlegginger i transportsektoren for å nå dette målet. De endringene skjer ikke av seg selv. Men det er ikke det som preger regjeringens forslag til statsbudsjett for transportsektoren. Også i år øker CO2-utslippene fra veisektoren, og etterslepet på jernbane vil regjeringen videreføre også i 2017.

«Det er langt dette landet», skrev Rolf Jacobsen. Og det bor folk overalt. Det er et resultat av villet politikk, bevisste politiske valg. Tilgang til grunnleggende infrastruktur har gjort det mulig å opprettholde bosetting, skape verdier og realisere muligheter i hele landet. Derfor ligger det et stort løft for riksveinettet og jernbanen i den gjeldende nasjonale transportplanen. Veier binder byer og omland sammen. En effektiv og pålitelig jernbane øker framkommeligheten der hvor folk flest bor. Gode og trygge veier er et gode både for innbyggere og for næringsliv.

Arbeiderpartiet vil binde sammen dette landet, både digitalt og fysisk. Ketil Solvik-Olsen og regjeringen vil bygge veier rundt de største byene. Det er ingen prioritering av utvikling av flytilbudene i distriktene, markedet skal fikse bredbånd over hele landet, og kysten prioriteres ikke med investeringsmidler.

Regjeringen Stoltenberg II startet tidenes samferdselsløft. Sist gang vi satt i opposisjon, varslet vi en systematisk satsing på samferdsel. Historien viser at vi har lyktes med vår ambisjon – samferdsel har blitt løftet på den politiske dagsordenen, vi har historisk høye bevilgninger, og vi er i full gang med å fornye og forbedre transportsystemet i hele landet. Siden 2005 har det vært en systematisk økning av investeringene til drift og vedlikehold i de framlagte nasjonale transportplanene. Vi har fulgt opp med årlige bevilgninger over statsbudsjettet.

Våren 2013 la vi fram gjeldende Nasjonal transportplan. Det er tidenes mest ambisiøse plan for fornying av transportsektoren, med en vekst på 50 pst. Sentrale satsinger er høyere investeringsnivå, at manglende vedlikehold skal reduseres i perioden, at planlegging skal effektiviseres, og en bedre organisering av sektoren. Vi har fulgt opp dette i Stortinget. I denne stortingsperioden har Arbeiderpartiets alternative budsjetter vært om lag 2,2 mrd. kr høyere enn regjeringens budsjettforslag. For 2017 prioriterer Arbeiderpartiet om lag 1 mrd. kr mer til transport- og kommunikasjonsformål enn denne regjeringen gjør. Vel så viktig som antall kroner er at vi har en annen prioritering enn regjeringen. Økt framkommelighet, bedre sikkerhet, muligheter i hele landet og klimahensyn ligger til grunn for Arbeiderpartiets samferdselspolitikk.

Arbeiderpartiet vil for 2017 sikre oppstart av flere viktige veiprosjekt rundt om i landet – i Nord-Norge, på Vestlandet, på Sørlandet, på Østlandet og i innlandet. Med vårt budsjett ville vi fått tryggere veier til neste år. Vi prioriterer 150 mill. kr mer enn regjeringen til rassikring, 100 mill. kr mer enn regjeringen til trafikksikkerhet og 75 mill. kr mer enn budsjettavtalen til tunnelsikkerhet.

Arbeiderpartiet tar på alvor at vi er en maritim nasjon, som har verdens nest lengste kystlinje. Med Arbeiderpartiets budsjett ville det vært 175 mill. kr mer til bygging av infrastruktur langs kysten, 37 pst. mer enn hva regjeringen ønsker å bevilge.

Med Arbeiderpartiets budsjett ville det vært 200 mill. kr mer til bredbåndsutbygging der hvor det ikke er kommersielt interessant å ha det, slik at bedrifter og folk i hele landet reelt sett skal få være med i den digitale framtiden.

I dette lange landet er det mye vei, og det er mest fylkesvei. Derfor prioriterer Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett 1 mrd. kr mer til fylkene enn regjeringen. Vei- og kollektivtilbudet er en viktig oppgave for fylkene og utgjør en tredjedel av budsjettene deres. Det er en særskilt krevende situasjon på Sør- og Vestlandet. Derfor har vi også foreslått 250 mill. kr ekstra til fylkesvei i denne regionen, med høy ledighet. Forslaget om et fergeutskiftingsprogram vil også være bra for verftsindustrien og bidra til høyere sysselsetting på Sør- og Vestlandet.

Sentralisering og befolkningsvekst i og rundt de store byene vil være en krevende utfordring, som vi må møte. Klimaforliket på Stortinget forutsetter at all vekst i persontrafikken i de store byene skal tas med kollektivtrafikk, mer sykling og gange. Dette er ikke bare et klimatiltak, det er også nødvendig for å sikre framkommelighet for næringstransport, gjøre byene mer attraktive og sikre bedre luftkvalitet.

Arbeiderpartiets forslag til statsbudsjett har en klar styrking av forutsetningene for å lykkes. Vi mener at staten skal ta inntil 70 pst. av investeringene i de store kollektivprosjektene i de største byene – prosjekter som T-banetunnelen gjennom Oslo indre by, Bybanen i Bergen, superbussprosjektet i Trondheim og bussveiprosjektet i Stavanger.

Belønningsordningen for kollektivtrafikk er et svært viktig bidrag til drift av kollektivtrafikken i større byområder. Ordningen stimulerer til bedre framkommelighet, miljø og helse og et bedre kollektivtilbud. Arbeiderpartiet følger opp sin tydelige prioritering av kollektivtrafikken og foreslår 1 mrd. kr mer enn regjeringen til kollektivsatsing for 2017.

Arbeiderpartiet mener at det viktigste for jernbanen nå er å ta igjen etterslep på vedlikehold, investere i nye spor og kjøpe nye tog. Den nødvendige utviklingen av sektoren er det mulig å få til innenfor dagens strukturer. Vi kan la oss inspirere av jernbaneland som Frankrike, Tyskland, Sveits og Østerrike. Regjeringen velger å ri ideologiske kjepphester, som skal splitte opp og fragmentere sektoren. Det er ikke tilpasset et lite jernbaneland som Norge. Med Arbeiderpartiets alternative budsjett kunne vi derfor brukt nærmere 1 mrd. kr mer på konkrete jernbanetiltak enn regjeringen legger opp til, bl.a. fordi vi ikke bruker hundrevis av millioner kroner på reformkostnader uten dokumenterbare effekter. Med Arbeiderpartiets budsjett kunne vi redusert vedlikeholdsetterslepet, lagt til rette for bedre punktlighet og et mer attraktivt togtilbud. Med vårt budsjett kunne vi sikret planlegging av viktige, nye prosjekter for bedre framdrift, og det er rom for å prioritere flere viktige investeringsprosjekter.

Nå går vi inn i det siste året med handlingsprogrammet for den gjeldende transportplanen, og statsråden har uttalt at han ønsker å bli målt på om han har gjort det de skulle. For ifølge statsråden er det slik:

«Enhver dott kan bruke penger, men det krever god styring og ledelse for å gjennomføre tiltakene.»

Så hva er stoda? Vel, i 2013 lovte Ketil Solvik-Olsen at de skulle bruke 45 mrd. kr mer på samferdsel hvert år de neste ti årene. Etter fire år ligger Ketil Solvik-Olsen 170 mrd. kr bak sitt eget løfte. Det må være tidenes løftebrudd. Ketil Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet lovte at bomstasjonene skulle vekk, og at det ikke skulle kreves inn bompenger. Etter fire år med Ketil Solvik-Olsen er det satt rekord i innkreving av bompenger, med 37 mrd. kr. Løftet er brutt.

I 2013 vedtok Stortinget en historisk satsing på samferdsel gjennom Stoltenberg II-regjeringens nasjonale transportplan. Statsråden hevder at han har overoppfylt den. Ja, det har Ketil Solvik-Olsen og regjeringen gjort – i pengebruk. Ifølge deres egne tall har de brukt om lag 10 mrd. kr mer enn Stortinget forutsatte. Det de ikke snakker om, er at bevilgningene til Nye Veier utgjør om lag halvparten av de 10 mrd. kr, med 4,4 mrd. kr. Til nå har det ikke blitt bygd en eneste meter ny vei av selskapet, og det er uklart hvor mye av disse pengene som blir satt av til arbeid i 2017. Statsråden forteller ikke at 1,3 mrd. kr av den overoppfyllingen er kjøp av riksveifergetjenester, noe som i all hovedsak er knyttet til prisstigning. Statsråden forteller ikke at tilskuddsordningen for reduserte bompengetakster ikke har noe som helst å gjøre med NTP – det er 600 mill. kr som ikke bidrar til ny, tryggere og bedre infrastruktur i dette landet.

Statsråden skryter ikke – og det er heller ikke noen grunn til å gjøre det – av alle forsinkelsene. Blant prosjekter som Stortinget vedtok skulle startes opp i perioden, som ikke får oppstart, er: elektrifisering av Trønder- og Meråkerbanen, elleve større veiprosjekter, som ikke blir gjennomført, startet opp eller avsluttet i perioden som planlagt, fire farledsprosjekter, som ikke blir startet opp, og seks fiskerihavneprosjekter, som ikke er startet. Dette er ikke småprosjekter – alle disse prosjektene er på over 500 mill. kr. Oppsummert kan en vel si at Ketil Solvik-Olsen og regjeringen bruker mer penger enn Stortinget har forutsatt, på å bygge færre prosjekter enn Stortinget har forutsatt, og på lengre tid enn det Stortinget forutsatte at det skulle gjøres.

Det er ikke bare når det gjelder Nasjonal transportplan, at Ketil Solvik-Olsen og regjeringen bryter løftene. Den sterke veksten fylkene brukte til fylkesvei under Stoltenberg II-regjeringen fra 2010 og utover, har avtatt under regjeringen Solberg. Etterslepet på fylkesveiene øker år for år. Det er nå 50 pst. større sjanse for å bli drept når man kjører på en fylkesvei, enn når man kjører på en riksvei. Det var et mål for denne perioden å halvere planleggingstiden for større prosjekter. Ketil Solvik-Olsen og regjeringen er ikke i stand til å vise til resultater på dette området. Alle er enige om at å få ned innkrevingskostnaden for bompenger er viktig. Det beste tiltaket for å gjøre det er obligatorisk brikke for alle kjøretøy. Det arbeidet skulle i gang når brikkepåbud for tunge kjøretøy var innført. Ketil Solvik-Olsen og regjeringen har ikke fulgt opp det arbeidet.

Kostnadsutviklingen for bygging av store infrastrukturprosjekter har vært en bekymring over lengre tid, som også representanten Astrup var inne på. Det er avgjørende å ha god kontroll på store prosjekter og skattebetalernes penger og hvordan de blir brukt. Bare i løpet av november i år har det kommet fram i media – det er der vi må lese om det, for vi får ikke informasjon fra statsråden – at det er kostnadssprekker som er høyere enn de ekstra 10 mrd. kr som er bevilget utover NTP. Jeg nevner tre eksempler: jernbaneprosjektet Arna–Bergen, som går opp nærmere 3 mrd. kr., tunnelsikkerhetsforskriften, som går opp over 2 mrd. kr, og Rogfast, med rundt 5 mrd. kr i kostnadssprekk. Dette er bare tre eksempler. På jernbaneområdet kan vi ta med dobbeltsporet Oslo–Ski, som har økt med nærmere 5 mrd. kr.

Statsråden har sagt:

«Jeg vil måles på om vi gjorde det vi skulle, ikke bare at vi svidde av pengene.»

Når velgerne skal felle dommen, er jeg ikke helt sikker på at de synes at Ketil Solvik-Olsen og regjeringen gjorde det de skulle.

Med dette tar jeg også opp de forslagene som Arbeiderpartiet står bak.

Morten Stordalen (FrP) [14:47:35]: Vi behandler i dag samferdselsbudsjettet for 2017 – et viktig dokument som legger opp til en opprusting av viktige transportårer i hele landet. I hele inneværende periode har samarbeidspartiene på borgerlig side hvert eneste år vist at samferdsel er et høyt prioritert og viktig område. Hvert eneste år har en rekordhøy bevilgning blitt enda litt høyere etter budsjettforlikene. Dette samferdselsbudsjettet når rekordhøye 67 mrd. kr. Dette vitner om en offensiv satsing, til glede for folk flest også i 2017. Med denne budsjettavtalen vil man ligge om lag hele 10 mrd. kr over den gjeldende nasjonale transportplanen.

Men det handler ikke bare om hvor mye penger man bevilger. Like viktig er hvordan man kan bruke pengene smartere for å få mer ut av de kronene som brukes. Jeg er derfor glad for at flertallet, ved regjeringen og samarbeidspartiene, har vedtatt to grunnleggende og viktige reformer for å kunne bygge og drifte smartere, nemlig jernbanereformen og veireformen. Formålet er at vi skal kunne styrke tilbudet til landets reisende, om det er på vei eller på bane. Resultatene så langt viser oss også at vi får mer vei og samferdsel igjen for pengene.

Vedlikehold og fornying er vel så viktig som å vise til enkelte nye strekninger man kan klippe snor ved. Nå er det borgerlig styre, noe som viser at satsingen på vedlikehold er rekordhøy.

Forfallets tid er over, og nye løsninger rulles ut fortløpende – mot Arbeiderpartiets stemmer. Vi mener det er like viktig å ta vare på den infrastrukturen vi har, som å bygge nytt. Derfor bygger vi ned vedlikeholdsetterslepet for både vei og jernbane. Når regjeringen, sammen med samarbeidspartiene, bevilger så mye penger til vedlikehold av vår infrastruktur, er det fordi det er tvingende nødvendig etter åtte år med rød-grønt forfall – og det hvert eneste år i deres regjeringstid.

For å ha god trafikksikkerhet på veiene er et godt veidekke helt avgjørende, og godt vedlikeholdt jernbane gir færre driftsavbrudd og færre forsinkelser for tog, nettopp for å gjøre hverdagsreisen til pendlerne lettere og smidigere ved å sikre forutsigbarhet.

Siden Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen tiltrådte, er bevilgningene til vei og bane økt med 50 pst., eller om lag 20 mrd. kr. Behovet er stort. Våre hovedtransportårer er svakt utbygd. Statsbudsjettet for 2017 gir et viktig bidrag for videre utbygging av dobbeltsporet jernbane og et høyhastighetsveinett som binder landsdelene sammen. Vi bygger ut veinettet raskere, nå som veiselskapet er etablert. Stykkevis og delt utbygging blir erstattet med mer helhetlig utbygging av transportkorridorene.

Fremskrittspartiet og regjeringen reduserer bruken av bompenger i nye veiprosjekter. I statsbudsjettet etableres det nå en kompensasjonsordning for bompengeprosjekter som vil redusere takstene i etablerte bomprosjekter, til glede for landets bilister.

Denne regjeringen tar viktige og nødvendige grep for å effektivisere bompengesektoren. Fra starten av 2017 vil det fortløpende inngås avtaler for å sikre at den store mengden bomselskaper vi har i dag, reduseres til kun fem. Administrasjonskostnadene må ned, og det, i kombinasjon med 500 mill. kr til reduksjon av bomtakster, vil bety en rimeligere hverdag for spesielt distriktene og næringslivet, som er helt avhengig av bilen.

Endringene vi gjør i engangsavgiften, gjør at familiebiler med lavt utslipp blir tilgjengelig for flere. Dette er bra for trafikksikkerheten og gir lavere utslipp.

Statsbudsjettet for 2017 reduserer bilavgiftene og bompengene, samtidig som veiinvesteringene øker og vedlikeholdsetterslepet reduseres. Vi viser med dette at det er mulig å gjøre flere god grep samtidig. Eksempelvis var Arbeiderpartiets planleggingsmidler i 2012 til jernbaneformål på om lag 50 mill. kr for hele landet. Det var deres visjon. For 2017-budsjettet vil planleggingsmidlene til jernbane være på svimlende 1,7 mrd. kr etter budsjettenigheten med samarbeidspartiene. Dette er mer i planleggingsmidler på ett år enn det de rød-grønne la opp til innenfor hele fireårsperioden i NTP. Det skal ikke være tvil om hvilke partier som faktisk leverer offensiv satsing.

Denne regjeringen leverer en offensiv satsing på kollektivtransport, og satsingen forsterkes gjennom forhandlingene med Venstre og Kristelig Folkeparti her i Stortinget. Det bevilges nå gjennom dette budsjettet om lag 1,3 mrd. kr til å styrke kollektivtilbudet i byene. Dette er mer enn hva de rød-grønne leverte på fire år.

Fremskrittspartiet har alltid ment at transportpolitikken skal løses med gulrot og ikke pisk, noe dette budsjettet legger til grunn. Vi skal sikre at kollektivtransport blir attraktivt, framfor å straffe dem som er avhengige av bilen. Det er en god og viktig sosial profil, som må fortsette. Folk flest velger ikke bilen fordi de synes det er gøy, men fordi de må. Det må bety at vi må sikre en gulrotpolitikk framfor pisk på dette området.

Opposisjonen i denne salen er raskt ute med kritikk når regjeringen foreslår nødvendige endringer og reformer av sektoren. Til tross for at det gir resultater, ønsker de en stopp i disse endringene. Jeg håper vi i løpet av denne debatten kan få svar på hva som er deres alternative løsninger. Jeg har stilt spørsmålet før, men jeg antar at vi får retorikk i stedet for politikk.

Hans Fredrik Grøvan (KrF) [14:59:29]: Trygge og effektive veier er viktig for folk og næringsliv i hele landet. Transportsektoren trenger fornyelse. Reisehverdagen skal bli tryggere, mer effektiv og miljøvennlig. Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at det politiske flertallet, bestående av Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, har sørget for å vedta nødvendige reformer for både vei og bane. Strukturelle endringer for hvordan vi finansierer, planlegger og bygger vei og bane i Norge har vært etterlyst lenge, og det var på høy tid å få på plass de nødvendige vedtak som muliggjør en fornyelse av sektoren, slik Kristelig Folkeparti har programfestet og etterlyst lenge.

Framkommelighet er et grunnleggende behov i distriktene og byområdene, for næringslivet og enkeltpersoner i hverdagen, inkludert funksjonshemmede. Satsing på infrastruktur er investering i framtidig livskvalitet, utvikling og verdiskaping. Under den rød-grønne regjeringen led samferdselssektoren under manglende ressurser og uforutsigbare rammevilkår, med økende etterslep på vei og bane og sviktende kollektivtilbud som resultat.

Jernbanen skal forbedres gjennom reformer, fornyelse og ikke minst økte bevilgninger. Det er svært viktig å holde oppe tempoet i planleggingen av både indre og ytre intercityutbygging. Derfor har det vært viktig for Kristelig Folkeparti å få gjennomslag for økte bevilgninger til jernbane i budsjettet for 2017, hvor 280 mill. kr avsettes til planlegging av jernbanestrekninger i intercityområdet. I den budsjettavtalen vi har fått med Venstre og regjeringspartiene, er ytterligere ca. 300 mill. kr avsatt for å redusere vedlikeholdsetterslepet i 2017. Det betyr at vedlikeholdsetterslepet på jernbane reduseres ytterligere i 2017, som det også ble gjort i inneværende år.

Mange veifarende må daglig leve med rasutsatte veier. Det er en belastning for den enkelte og kan føre til mye utrygghet i hverdagen. Mens vedlikeholdsetterslepet på riksveier er blitt redusert hvert av de siste årene, tar en ikke i samme grad igjen etterslepet på fylkesveiene. Det gjelder også for rassikringsvedlikeholdet. For Kristelig Folkeparti har det derfor vært en prioritert oppgave å bidra til å ta igjen noe av etterslepet på dette feltet, og vi er glad for at bevilgningen til formålet er økt med 50 mill. kr i budsjettavtalen mellom de fire samarbeidspartiene i forhold til regjeringens forslag.

Overføring av gods fra vei til sjø er viktig for å bedre framkommeligheten, øke transportsikkerheten på veinettet og redusere transportsektorens samlede klima- og miljøpåvirkning. Godsanalysen fra 2015 viser overføringspotensialet for gods fra vei til andre transportformer. Her ble det identifisert at overføringspotensialet av gods fra vei til sjø og bane er 5–7 mill. tonn. Dette svarer til over 20 pst. av transportarbeidet på vei.

Videre viser godsanalysen at dersom overføringspotensialet utnyttes fullt ut, vil én av tre lastebiler kunne tas ut av veiene. I løpet av året vil det utgjøre 300 000 lastebiler mellom de store byene og over Svinesund. Veitransporten gir også større risiko for ulykker, skadde og drepte i trafikken. Samtidig fører den til økt luft- og støyforurensing. Veitransporten gir økt slitasje på veinettet, og kapasitetsbehovet gir store kostnader til vedlikehold og investeringer i veinettet. Et skip kan transportere lastevolumer som tilsvarer flere hundre trailere, noe som forårsaker bare en brøkdel av utslippene. I tillegg gir veitransporten unødvendige køer og tidskostnader som kan svekke næringslivets konkurranseevne.

Kristelig Folkeparti har fremmet og fått vedtatt en rekke forslag i Stortinget de siste to årene som vil bidra til godsoverføring fra vei til sjø. Jeg viser bl.a. til representantforslaget om en nærskipsfartsstrategi for å styrke nærskipsfartens rammevilkår, hvor det ble flertall for å be regjeringen i budsjettet for 2017 om å komme med konkrete forslag som vil stimulere flere vareeiere til å følge sjøveien.

Kristelig Folkeparti har også fremmet forslag om tiltak for å flytte mer godstransport fra land til sjø, Dokument 8:40 S for 2014–2015, og det ble flertall for forslaget om å be regjeringen utrede en midlertidig tilskuddsordning for godsoverføring til bedrifter som velger å benytte sjøtransport framfor landtransport. Vi er derfor glad for at regjeringen følger opp i budsjettforslaget for 2017 ved nå å etablere denne nye tilskuddsordningen for godsoverføring, i tråd med forslaget. Men vi mener beløpet som er foreslått, er for lavt, og vi er derfor tilfreds med at vi i forliket mellom samarbeidspartiene fikk økt beløpet fra 30 mill. kr til 82 mill. kr.

Den utvidede TT-ordningen er ment for den som ikke kan benytte ordinær kollektivtransport, som alternativ til kollektivreiser og egen bil. For synshemmede og andre med sterke sansenedsettelser er TT-ordningen viktig for å kunne leve et normalt aktivt hverdagsliv. Vi har merket oss at det er store variasjoner fylkene imellom, og mange opplever dagens ordning som mangelfull. Kristelig Folkeparti er derfor glad for at vi i budsjettet for 2016 fikk gjennomslag for å opprette en nasjonal TT-ordning for brukere med særlige behov. For 2017 har vi i vårt alternative budsjett foreslått å styrke ordningen med ytterligere 22,6 mill. kr for andre halvår 2017, noe som også ble en del av budsjettenigheten de fire partiene imellom. Dette handler om alle menneskers rett til å delta i samfunnet på lik linje med oss andre. Det dreier seg om å skape et inkluderende samfunn for alle, hvor alle har den samme rett til å oppleve å være en del av fellesskapet – en rett som bunner i den helt grunnleggende verdien om at alle mennesker har samme verdi.

Det gjør inntrykk når det formidles erfaringer fra dem som har deltatt i den nye ordningen, om hvordan livet ble opplevd før, og om hvordan livet ble med en ny ordning. Jeg siterer fra en som opplevde dette gjennom det økte tilskuddet som vi fikk til i 2016:

«Dette unner jeg også mine synshemmede venner landet rundt! Det kan ikke beskrives hvilken følelse det er å kunne få litt av det impulsive livet tilbake. Nå er det slutt på å stå med den berømte hatten i hånden, nå er den slengt på hylla! Fantastisk å kunne ringe på døren overraskende til venner og familie uten å måtte planlegge. Hilsen en takknemlig Rita fra Aust-Agder.»

Med påplussingen i 2017 gis mennesker i nye fylker samme mulighet som Rita fikk. Det bør være en målsetting at vi innen 2020 har klart å få til samme ordning for alle, uansett hvilket fylke man bor i.

Det er behov for et betydelig løft innenfor det trafikantrettede trafikksikkerhetsarbeidet. Det må motiveres for mer etterspørsel etter trafikksikkerhet i befolkningen, og det trengs sterkere fokus på det lokale trafikksikkerhetsarbeidet i kommuner og fylker. Trygg Trafikk fyller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet og gjør en flott jobb, ikke minst blant barn og unge. Det er svært viktig å lære barn og unge trygg adferd i trafikken. Dette behovet forsterker seg ytterligere ved at det i de kommende årene også ligger an til en kraftig vekst i trafikken. Opplæring i trafikkforståelse og det å kunne ferdes i trafikken vil bli stadig viktigere framover. Holdningsskapende og forebyggende trafikksikkerhetsarbeid er et langsiktig og krevende arbeid som krever innsats over tid. Det er derfor nødvendig at staten bidrar til å styrke Trygg Trafikks aktivitet, og vi er glad for at det ble enighet om en liten økning på 2 mill. kr utover regjeringens forslag.

Tilskuddsordningen for lokale trafikksikkerhetstiltak skal bidra til å styrke lokalt trafikksikkerhetsarbeid i regi av frivillige organisasjoner og kommuner. I 2015 ble det tildelt til sammen 4 mill. kr til 14 ulike tiltak i regi av kommuner, organisasjoner og andre aktører. Tiltakene omfatter mindre infrastrukturtiltak og trafikantrettede tiltak. Denne typen er svært viktig for å styrke trafikksikkerhetsarbeidet på det lokale nivået, og vi er glad for at vi fikk til en dobling av bevilgningen i forhold til regjeringens opprinnelige forslag, fra 4 mill. kr til 8 mill. kr.

Bredbånd er en viktig del av infrastrukturen. Et godt utbygd bredbånd med høy kapasitet skaper nye muligheter for desentraliserte arbeidsplasser utover i hele Norge. Vi er derfor tilfreds med at de fire samarbeidspartiene ble enige om å reversere regjeringens foreslåtte kutt til dette viktige infrastrukturtiltaket gjennom en påplussing på 45 mill. kr, slik at nivået fra 2016 kan videreføres. Når vi vet hvor stort engasjement i kroner og ører de offentlige bredbåndsmidlene skaper i form av nye satsinger fra bredbåndsselskapene selv, 8,6 mrd. kr i 2015, er denne økningen meget vel anvendte penger for å sikre flere mennesker gode kommunikasjonsmuligheter.

Vi har fått et budsjett for 2017 som bidrar til å fremme framkommelighet, trafikksikkerhet og økt verdiskaping over hele landet.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [15:19:35]: Senterpartiet vil bygge landet videre. Satsing på samferdsel er et viktig virkemiddel for å ta hele landet i bruk. Nærings- og samferdselspolitikk går som hånd i hanske. Vi krymper landet med gode infrastrukturprosjekt. Det er viktig i det langstrakte Norge, som har bosetting og stor produksjon av varer og tjenester landet rundt. Gode samferdselsløsninger betyr mye for folks hverdag, enten vi snakker om vei, jernbane, sjø, flytrafikk, sykkelveien til skolen eller den digitale motorveien.

For Senterpartiet er det viktigste grepet å følge opp Nasjonal transportplan som vi var med og vedtok i 2013. Regjeringen følger i stor grad opp, men det mangler litt før man har oppfylt på alle nivå. Men det er en del negative utslag av forslaget regjeringen selv har initiert.

Senterpartiet mener det er behov for å styrke rassikringen utover det regjeringen foreslår. Derfor styrker vi det med 200 mill. kr. Dette er ett av områdene som regjeringen ikke følger opp på god nok måte – både med tanke på Nasjonal transportplan og det at det raser oftere enn før og på nye plasser. Rassikring bidrar til framkommelighet og trygghet for både næringslivets transporter, for skolebarn og for daglig reisende. Det er ingen god følelse å frykte for når det neste raset går.

Senterpartiet mener også at det å fjerne flaskehalser vil bidra til at næringslivet får nødvendig forutsigbarhet. Det er et viktig grep, og derfor foreslår vi økte bevilgninger til vei, en halv milliard kroner utover regjeringens forslag til investering. Det gjør det mulig å forsere noen strategisk viktige veistrekninger som regjeringen ikke har fulgt opp tilstrekkelig. Videre foreslår vi en pott på 100 mill. kr for å ta unna flaskehalser for tømmer- og næringstransporten.

Videre mener vi at fylkeskommunene gjør en stor innsats for å vedlikeholde og bygge nye veier. Derfor foreslår Senterpartiet økte bevilgninger til fylkesveier, økte rammer og økt tapskompensasjon for endringer i et inntektssystem som vi ikke var med og vedtok. Gode transportløsninger er viktig for folk og næringsliv, uansett om det gjelder buss, ferjer, hurtigbåter eller bedre fylkesveier.

Senterpartiet vil ha mer gods på bane og kjøl. Altfor mye gods transporteres på vei. Derfor foreslår vi styrket bevilgning til jernbanen, til elektrifisering og til flere krysningsspor. Det er viktige tiltak for å sikre bedre regularitet for godstransportørene.

Et annet område regjeringen har nedprioritert, er infrastrukturtiltak på kysten, særlig knyttet til nærskipsfartstrategien. Vi har lang kystlinje i Norge, og sjøveien må tas sterkere i bruk. Senterpartiet mener det er viktig å forsere havneutbygging og styrke incitamentordningen. Denne ordningen må videreføres i et langsiktig perspektiv.

Pendlerne – hva galt har de gjort? De har ikke fått gode rammevilkår fra denne regjeringen. Vi har lagt inn økte satser. Vi har lagt inn flere tiltak for å gi dem bedre vilkår. Som et ledd i Senterpartiets satsing på pendlere vil vi ha en handlingsplan for innfartsparkering. Bedre veksling mellom bil og kollektivtransport er nødvendig for å få bedre framkommelighet i de store byområdene.

Kollektive løsninger og tilrettelagte transportløsninger, TT, er viktig i hele landet, og derfor oppretter vi en ny ordning for kollektiv transport i distriktene, og vi ønsker å styrke forsøksordningen for tilrettelagt transport med en dobling.

Klima: Transportsektoren må bidra til å løse klima- og miljøutfordringene. Senterpartiet ønsker nye og effektive løsninger for å redusere utslipp av farlige miljøgasser i byene. Dette har lenge vært et problem vinterstid på kalde dager, spesielt i Oslo og Bergen. Varetransporten må gå hver dag og kan ikke reduseres med offensiv bruk av veiprising. Vi foreslår derfor en ny tilskuddsordning til vare- og lastebiler der planen er at en skal få dekket merkostnader ved å benytte ny, utslippsfri teknologi i de områdene som før er beskrevet. Det bevilger vi 100 mill. kr til.

Næringslivets NOx-fond har vært en suksess. Derfor synes vi det er positivt det Kristelig Folkeparti og Venstre har fått på plass der. Senterpartiet ønsker å gå lenger og peker på en bevilgning på 1 mrd. kr av avgiftsinntektene fra CO2-avgiften som en oppstartsbevilgning til fondet, og vi forutsetter at dette bidraget brukes til å utløse raskere omstilling av norsk tungtransport.

Senterpartiet mener det kreves en styrket satsing på bredbånd og ikke det som det ligger an til i dag. Vi foreslår 200 mill. kr utover regjeringens forslag for å møte den digitale hverdagen.

Flytransport står for en viktig del av persontransporten i dette langstrakte landet. I noen regioner er dette det eneste reelle alternativet, og da er det ganske kritisk når man ser på hvordan det nye anbudet for Namdalen og Nord-Norge har blitt. Folk er veldig misfornøyd med det som foreligger.

Senterpartiets helhetlige budsjettalternativ for transport er et forslag for levende bygder, grønne byer og små forskjeller.

Abid Q. Raja (V) [15:32:50]: Transport og kommunikasjon er et av Venstres satsingsområder fordi god kommunikasjon binder det langstrakte landet vårt sammen. Det skaper grobunn for næringsliv og verdiskaping. Venstres hovedprioritet i samferdselspolitikken er å intensivere utbyggingen av konkurransedyktig infrastruktur for miljøvennlig og ressurssparende gods- og persontrafikk. Både nå og i årene framover er en av de viktigste nasjonale oppgavene vi har, å jobbe for å sikre et sikkert og miljøvennlig transportsystem for alle.

Norge har forpliktet seg til å kutte klimagassutslipp gjennom klimaforlikene og Paris-avtalen. I 2015 sluttet vi oss også til EUs klimamål om å kutte 40 pst. innen 2030. Dersom vi skal nå dette – og de andre målene – må det kuttes i alle sektorer, både i kvotepliktige og ikke-kvotepliktige, og det må også kuttes nasjonalt.

Transportsektoren representerer en stor utslippskilde og står for nesten en tredjedel av de norske klimagassutslippene. I motsetning til industrien, som reduserte utslippene med 38 pst. mellom 1990 og 2014, økte utslippene til transportnæringen med 24 pst. i samme periode. Denne utviklingen må snus, og utslippene fra transportsektoren må kraftig ned i tiden som kommer.

Venstre viser med sitt alternative budsjett at vi ønsker å følge opp målsettingene vi har satt oss når det gjelder klima. Vi satser enda mer på jernbane, enda mer på kollektivtransport, sykkel og gange enn det budsjettavtalen legger opp til. Vi skulle gjerne fått til enda mer, men vi mener at vi fikk til mye, og at regjeringspartienes budsjettalternativ er betydelig forbedret i avtalen de inngikk med oss og med Kristelig Folkeparti.

Det er viktig og bra at klima og miljø er høyt på dagsordenen. Likevel er det viktig for Venstre å trekke fram at satsingen på kollektiv, sykkel og gange ikke bare er hensiktsmessig for klimaet og lokalmiljøet i byene og i distriktene, satsingen er også av stor betydning for trafikksikkerheten. Mange barn blir kjørt til skolen og barnehagen daglig fordi de mangler gang- og sykkelstier – det er farlige kryss, og det er mange barn som må krysse sterkt trafikkerte veier. Slik kan vi ikke ha det. Økt satsing på sykkel og gange er bra for miljøet, det er bra for folkehelsen, og det er bra for trafikksikkerheten.

I fjor fikk jeg gleden av å sykle fra Lindesnes til Nordkapp, og jeg har sett mange av disse farlige gang- og sykkelstiene som norske barn ferdes på over hele det langstrakte land. Det er et stort område der politikerne i lang tid har sviktet, og jeg mener at her er det et stort etterslep som hviler på nåværende regjering, men også på framtidige regjeringer å ta igjen.

Dersom vi skal nå målene om at flere skal gå, sykle eller bruke kollektivtransport, må det også tilrettelegges for dette. Vi må bygge ut kollektivtrafikken, vi må bygge ut sykkelveier sammenhengende, og vi må tilrettelegge for fotgjengere. Det hjelper ikke at vi bygger sykkelveier som vi politikere definerer som trygge – de må også oppleves som trygge av trafikantene. Vi må sette trafikantene i sentrum når vi utvikler transportsystemet. Ellers vil vi aldri lykkes i å nå målene våre.

Hvis vi skal nå målene vi har satt oss, er det nødvendig å trappe opp innsatsen innenfor kollektivtrafikken, og staten må ta mer ansvar. Skal trafikkveksten i byene våre tas av kollektiv, sykkel og gange, må vi øke overføringen til byene via belønningsordningen. Skal vi nå målet om 40 pst. kutt i transportsektoren innen 2030, må vi også stille krav til fossilfri kollektivtransport.

Selv om Venstre synes det er bra at staten nå dekker 50 pst. av kostnadskrevende investeringer i nødvendig infrastruktur i de fire største byene, som f.eks. Fornebubanen, mener vi at det må gjøres enda mer i tiden framover. Byene er ikke i stand økonomisk til å gjøre de nødvendige løftene som trengs for at trafikkutfordringene kan løses på en miljøvennlig måte. Økt statlig finansiering bidrar til at storbyene kan øke satsingen på kollektivtransport. Mange viktige prosjekter må gjennomføres de neste årene, og Venstre ønsker bl.a. at utredning og planlegging av skinnegående trafikk på Ullandhaug i Stavanger og i Nedre Romerike skal igangsettes. Når det gjelder Fornebubanen, tror jeg alle borgerne som pendler og bor i den regionen, er begynt å bli litt lei av politikere som i mange år har lovet at Fornebubanen skal realiseres, mens man ser at det år etter år treneres og forsinkes. Nå – igjen – vet vi at politikerne i Oslo ikke har bidratt til at framdriften holdes.

Venstre er også opptatt av gode veier fordi det er viktig for god framkommelighet mellom regionene og for økt verdiskaping, utvikling og levedyktige distrikter og for å dekke næringslivets transportbehov. Venstre mener at både fylkesveinettet og stamveinettet må få høyere standard. Deler av Norge er utsatt for mye uvær, og det påvirker transportsystemene.

Venstre er opptatt av at det skal satses på skredsikring, og at infrastrukturen som bygges framover, skal være robust, så det takler dagens og framtidens klima.

Dersom vi skal nå nullvisjonen og få ned tallet på antall drepte og hardt skadde i trafikken, må transportsystemet innrettes slik at det fremmer trafikksikker atferd og samtidig beskytter mot fatale konsekvenser av farlig kjøring. Vi må bygge flere midtdelere, rumlefelt og såkalt tilgivende vei med ryddet sideterreng. Vi må satse på føreropplæring, vi må få mer gods over på sjø og bane, og mer av persontrafikken over på jernbane og kollektivtransport.

Dagens jernbane er svingete og gammel og preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Derfor er Venstre glad for at vi i samtlige budsjettenigheter har fått økt satsing på jernbane. Etter mangeårig forsømmelse av vedlikehold av jernbanen har vi endelig begynt å ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Venstre har fått gjennomslag for å øke planmidlene og investeringsmidlene, slik at vi også framover kan bygge nye traseer og forbedre de eksisterende.

Videre planlegging av hele intercity til Lillehammer, Skien og Halden er viktig for Østlandsregionen, men det er også viktig for framtidig utbygging av jernbanen mellom de største byene i landet vårt og for en ren sammenkobling og videre utbygging av jernbanen ut mot Europa.

Selv om store deler av Jernbane-Norge er elektrifisert, finnes det en del strekninger hvor lokomotivene fortsatt går på diesel. Dette ønsker Venstre å gjøre noe med. Vi vil elektrifisere Solørbanen, Rørosbanen og Meråkerbanen, og vi vil planlegge for hydrogentog på Nordlandsbanen og Raumabanen. Dette satte vi av midler til i vårt alternative budsjett.

Vi må løfte godstransporten over på jernbanen, og vi er glad for at vi fikk gjennomslag for at regjeringen skal vurdere å sikre godstranportørene på jernbanen full kompensasjon for kjøreveisavgift. Venstre ønsker at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk.

Venstre vil at Norge skal ta en lederrolle innen miljøvennlig transport, og vi mener dette er fordelaktig både for dem som bor i byer og i tettsteder, og for dem som bor i distriktene. Norge har verdens høyeste tetthet av nullutslippsbiler på veien, og teknologiutviklingen går raskt. Vi gleder oss til 2025, da det ikke lenger skal selges nye biler på fossilt drivstoff i Norge.

For noen år siden var det mange som tenkte at dette var science fiction, og at vi aldri kom til å komme dit hvor førerløse biler er en realitet, men i dag har teknologien begynt å komme, og vi ser at dette er i ferd med å ta grep. Jeg mener at den politikken som vi har valgt oss for nullutslippsbilene, er god for elektrisitet, men også for hydrogen, og det kan komme andre typer biler i framtiden dersom vi opprettholder den politikken vi har.

Norge har vist at fergestrekninger kan elektrifiseres, og vi var først i verden da vi elektrifiserte fergestrekningen Lavik–Oppedal med «Ampere». Venstre mener at det finnes store muligheter for å erstatte fossile ferger og båter med nullutslippsalternativer, og vi mener det bør stilles krav om nullutslippsteknologi i alle fergeanbud. Vi mener også at det bør legges til rette for landstrøm ved flere fergeanløp.

Skal Norge fortsette med å gå foran som et godt eksempel i transportbransjen, må vi legge til rette for forskning på ny teknologi. Vi er derfor glade for at vi fikk økt bevilgningene til samferdselsforskning med 33 mill. kr i budsjettavtalen, og for at vi fikk gjennomslag for en utredning av satellittbasert veiprising for tungtransporten.

Dersom vi skal nå målene om å redusere utslippene fra transportsektoren med 40 pst. innen 2030, må vil tilrettelegge for et grønt skatteskifte. Varer og tjenester som forurenser, må bli dyrere, og produkter som ikke har negativ klimapåvirkning, må bli billigere. Venstres alternative budsjett viser hvordan det grønne skatteskiftet kan gjennomføres i praksis, og vi håper flere får øynene opp for dette i tiden framover.

Avslutningsvis: Venstre stemmer med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i forslag 1–3. Videre har vi ved en inkurie blitt stående i merknad, side 42 kolonne 2, under lufthavn på Helgeland. Venstre mener at endelig beslutning vedrørende ny lufthavn på Helgeland er det naturlig å vurdere i behandlingen av NTP 2018–2029. Dermed er det ikke lenger flertall for den merknaden som vi ved en inkurie sto inne i, men her står vi sammen med regjeringspartiene.

Når det gjelder SVs forslag, er Venstre i utgangspunktet for det løse forslaget som er omdelt i salen, men i dag kommer vi til å stemme imot fordi vi ikke kjenner til de kostnadene som er forbundet med dette. Men vi vil eventuelt se positivt på dette i forbindelse med neste budsjett.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [15:51:51]: I dag syklet jeg for første gang med piggdekk

til Stortinget – trygg, fordi jeg bor i en by der parkeringsplasser fjernes for å slippe til syklende. En by der folk føler seg tryggere, er en by der folk sykler. Jeg bor i en by der regjeringspartiene har mistet kontrollen, og vi syklister får en ny vår, selv om det er vinter.

SV prioriterer veier i distriktene, kollektivtrafikk, sykkel og gående rundt og i byene og lyntog for å binde landet sammen. Dette er i sterk kontrast til regjeringen. Samferdselsministeren later som han driver en kunnskapsbasert politikk, men nekter for den mest elementære av alle kunnskaper innenfor veitrafikken, nemlig at øker man kapasiteten, øker man trafikken, stikk i strid med målene om at all vekst i trafikken i byområdene skal tas med kollektiv, sykkel og gåing. Samferdselsministeren går ikke av banen for å belære andre, men nekter selv å innrømme at Fremskrittspartiets opposisjonsbudsjetter ville gitt et større vedlikeholdsetterslep for jernbanen enn det var da han selv overtok.

Fremskrittspartiet gikk til valg på å avskaffe bompenger. Det løftet holdt de ikke. Millionene som Solvik-Olsen deler ut som en landsens julenisse for å kutte bompenger, er heller ikke i nærheten av å veie opp for de ekstra bompengene som folk må betale på grunn av kostnadsbombene som Ketil Solvik-Olsen påfører dem fra veiprosjekter som sprenger kostnadsrammene. Aldri før har folk i Norge betalt så mye bompenger. Ketil Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet er kongen av bompenger. Og verre skal det bli om han får fortsette etter valget neste år, fordi han alltid velger de dyreste veialternativene, som dermed gir de høyeste bompengene. Han pleier å svare omtrent slik når han blir spurt: Jeg tror folk vet at bompenger ikke er Fremskrittspartiets førstevalg. Det er det han pleier å svare, sånn der omkring. Det er mulig det, men dagens budsjett har lært oss hva samferdselsministeren hadde gjort om han fikk sitt førstevalg. Han hadde kuttet til jernbane, med en konsulentbruk som statsråden selv innrømmet i Stortingets spørretime at var ute av kontroll. Han hadde kuttet i den vellykkede satsingen på sykkel i kommuner og fylker. Han hadde kuttet i støtteordningen til kollektivtrafikk i byene. Han henger etter i oppfølgingen av Nasjonal transportplan på kyst og farleder. Han har bare 14 pst. oppfølging av bymiljøavtalene fordi han har prioritert privatisering av jernbanen i stedet for et skikkelig miljø i byene.

Ketil Solvik-Olsen må slutte å late som han er sykkelminister, slutte å late som han er jernbaneminister, slutte å late som han er bymiljøminister. I budsjettet han legger fram, avslører han at det han aller mest vil, er å være motorveiminister.

Opp mot dette stiller vi i SV vår alternative visjon for et Norge. Vi sier ja til å opprette et eget lyntogselskap med egen balanse for å utrede, planlegge, få utbygd og drive høyhastighetsbaner mellom byer i Norge og våre naboland, og utvikle områdene mellom byene på en måte fly aldri vil kunne gjøre. Vi sier ja til å videreutvikle jernbanen som ett samlet selskap, det selskapet som med jernbanesatsingen til de rød-grønne og sentrumspartiene har en høyere tillit og tilfredshet fra passasjerene enn på mange år. Vi sier ja til å bygge nullutslippsløsninger for gods i framtiden, på kjøl og til sjøs. Vi sier ja til fornuftige veiprosjekter for tryggere veier, rassikring og tuneller i distriktene.

Vi sier ja til kollektivsatsing rundt og i byer og til et bilfritt byliv, fordi et levende sentrum med færre, ikke flere biler, er bedre for folk, enten det er Oslo eller Moelv, og fordi luften er renere, og det er bedre for handelsstanden – så sant ikke sentrum ødelegges av at regjeringen sier ja til nye bilbaserte kjøpesentre rett utenfor byen. Vi gjør alt dette ved å omprioritere fra store prosjekter og satse på fornybare og bærekraftige løsninger.

La meg til slutt oppsummere, i den siste samferdselsbudsjettdebatten jeg har på Stortinget, på hvilke måter SV har endret norsk samferdselspolitisk debatt. Det var SV som var forslagsstiller for omlegging av engangsavgiften for å fremme mer drivstoffgjerrige biler, som gjør at regjeringen kan skryte av at klimaforlikets mål nås nå. Det var SV sammen med Venstre som fremmet forslaget om å stille utslippskrav til drosjer – de bilene som går lengst i byene hvert år. Det var SV som fremmet forslaget om at alle statlige fergeanbud skulle baseres på nullutslipp, og tilsvarende at alle fylkeskommunale ferge- og passasjerbåtanbud skal være basert på nullutslipp dersom teknologien tilsier det, og for å prøve ut hydrogenferger. Dette er forslag som nå er allemannseie. Vi venter nå på det første hydrogenlokomotivet.

Det var SV som fremmet forslag om at alle nye biler skal være nullutslippsbiler fra 2025 – Arbeiderpartiet foreslo 2030 – et forslag som et enstemmig storting nå omfavner, og som Høyre og Fremskrittspartiet løfter fram i sine egne merknader. Det var SV som fremmet forslag om at transportnæringen skulle få laget et CO2-fond etter modell fra NOx-fondet. Forslaget ble nedstemt både i vår og i høst, men har nå enstemmig oppslutning i Stortinget. Det var SV som fremmet forslaget om at alle kollektivutslipp skal være basert på nullutslipp, et forslag som enstemmig ble satt av Stortinget til å bli innfridd innen 2025. Det var SV som først fikk på plass et omsetningspåbud for biodrivstoff, først til 2,5 pst. Det var vi som fremmet forslaget om opptrapping til minst 11 pst., som fikk flertall i forbindelse med energimeldingen, og som nå samler et enstemmig storting om en økning til 20 pst. i 2020. Det var vi som først foreslo et omsetningspåbud på biodrivstoff for den nasjonale skipsfarten.

Gang på gang har SV flyttet debatten om hvordan vi skal sørge for å kutte alle utslipp. Det skal vi fortsette med.

Jeg tar opp SVs forslag.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [16:06:32]: Vel er det kjekt å kunne oppsummere fire år med borgerlig flertall, men jeg satser på at vi skal få delta i mange samferdselsdebatter de neste stortingsperiodene fra den samme posisjonen.

Det å bygge god infrastruktur er viktig for vårt land. Det er noe som åpenbart alle i denne salen ivrer for, selv om prioriteringene er litt ulike. Jeg registrerer at representanter fra tidligere regjeringer synes at vi bygger for mye vei. Den kritikken lever jeg godt med. Samtidig er det viktig å understreke at vi også bygger veldig mye jernbane, veldig mye kollektivtilbud, og vi sørger for at utslippene vil kunne gå ned. Ja, faktisk ser vi at samlet utslipp fra transportsektoren er lavere nå enn da vi overtok. Det er viktig å få med seg, for i den totale debatten i dag tror jeg at den tilfeldige lytter på galleriet ville trodd at ting egentlig gikk i feil retning, at vi faktisk brukte mindre penger på å bygge dette landet – ikke mer, som faktum er – at vi brukte mindre penger på vedlikehold av infrastrukturen vi har, mens faktum er at man bygger mer. La oss prøve å bli enige om litt faktagrunnlag også når vi diskuterer hva vi skal gjøre videre, for den som ikke klarer å beskrive nåtiden, vil i hvert fall ikke evne å styre når en skal inn i framtiden.

Det å ha en god infrastruktur er viktig for at folk skal kunne komme seg rundt omkring i landet. Folk skal kunne fungere, få gode arbeidsplasser, ha gode familieliv, oppleve kulturtilbud, delta i fritidstilbud, rett og slett kunne være mer sammen med dem de er glad i, kunne reise trygt, miljøvennlig og forutsigbart. Vi er et mangfoldig samfunn, og da er reisepreferanser og behov mangfoldige. Noen skal bare reise korte distanser hver dag, og kan sykle til og fra jobb. Da unner jeg dem det. Jeg var selv ute og syklet senest på søndag. Men der jeg syklet, var det veldig mye is. Jeg tror det ville vært veldig travelt på legevakten hvis alle brukte sykkel til daglig, når Oslo ikke har bedre vedlikehold på en del sykkelveier enn det de har. Men samtidig er det viktig at man har gode alternativ, så man, når været krever det eller helsen krever det, har gode alternativ for å komme fram. Det er derfor vi må satse både på vei, på jernbane, på buss, på tog, på privatbil, på fly, på skipsfart og på alt det andre som gjør at folk kommer seg rundt.

Så må man i tillegg sørge for at vi binder landet sammen digitalt, slik at folk kan jobbe rundt i hele landet, kommunisere godt med både tele og data, og slik at når man skal sende fysiske gjenstander, har et transportsystem, et postvesen som fungerer godt. Selv om man langt fra er i mål, og jeg tror aldri vi vil komme dit, for vi vil alltid ha nye ønsker, nye behov, det er nye muligheter som dukker opp, så vet vi at dekningen på 4G økte fra 70 til 90 pst. bare på ett år. Det er viktig å få med seg, når noen gir inntrykk av at ting nesten har gått i feil retning de siste årene. I et fylke som Oppland, som jeg ofte får kritikk fra Senterpartiet for at vi angivelig har glemt, er 4G-dekningen gått fra under 9 pst. da vi overtok, til over 90 pst. i dag. Oppland får mer tilskudd til utbygging av fiber nå enn under forrige regjering.

Samtidig er målsettingen at vi skal bygge ut de digitale kommunikasjonene gjennom å ha markedsaktører som investerer frivillig, fordi kundene kjøper tjenestene deres frivillig. Vi ser at investeringsnivået i 2016 er ca. 1,6 mrd. kr høyere enn i 2013, ergo klarer man altså å kombinere gode rammebetingelser fra staten med investeringsvillige aktører, og ingenting er bedre enn det. Det er den totale innsatsen som teller, ikke bare de få titalls eller hundretalls millionene som man krangler om over statsbudsjettet.

Gjennom bedre infrastruktur kan man redusere reisetid. Man øker trafikksikkerheten. Man gjør det mer forutsigbart å komme seg fram. Det blir enklere for regioner å konkurrere, enklere å knytte næringsliv sammen mellom regionene, styrke klyngene – det ønsker vi å bidra til. Det å få en rekordvekst i bevilgningene er en viktig del av det. Samtidig må vi sørge for at kjøretøyene på veiene, på jernbanen, på flyplassene eller ved havnene har lavere utslipp, mindre støy, er mer energieffektive. Noen drar det inn som enkeltposter i statsbudsjettet for å kunne skryte av det. For oss er det mye viktigere at vi bruker de virkemidlene vi trodde vi var enige om, nemlig Enova. Mens noen partier i stortingssalen skal skryte av 50 eller 100 mill. kr i ferjetilskudd, bevilger regjeringen gjennom Enova mange hundre millioner kroner til de samme formålene. Og det er faktisk kronene som når fram, som teller, ikke hvilken post de blir bevilget fra.

Vi bygger mer infrastruktur rett og slett fordi det trengs. Så er det mange som sier at mye av den infrastrukturen har vært planlagt lenge. Ja, det er det ingen som benekter. Dessverre har den vært planlagt altfor lenge – mye av det i 40–50 år. Det viktige nå er at den faktisk bygges. Vi vedlikeholder mer av det vi har. Det også hadde vært en litt interessant debatt, for det er ingen som er uenige i at man skal vedlikeholde, og det synes jeg er bra.

Det samme sa tidligere statsråd Liv Signe Navarsete i et skriftlig svar til Stortinget allerede i 2006, at vedlikehold av infrastrukturen er noe av det viktigste vi skal gjøre, men heldigvis, der er alle partiene enige, så det vil være lett å prioritere. Allikevel var resultatet etter to perioder med forrige regjering at forfallet hadde økt, og ikke blitt redusert. Det er litt interessant når vi hører debatten om jernbanevedlikeholdet her i dag, for vi må minne om at samlet vedlikeholdsforfall i 2005 var ca. 9,5 mrd. kr, i 2013 var det 18,9 mrd. kr, altså en dobling, mens med det budsjettet som nå vedtas, er vi nede på 16-tallet, ergo en klar trendendring – ja, ikke bare en trendendring, en bevisst villet politikk, som ikke lå inne i Nasjonal transportplan, men som er gjort fordi de borgerlige partiene prioriterer dette sammen.

Det samme har vi sett på vei. Etter mange tiår med økt forfall er det først de tre siste årene at forfallet er redusert – først med 0,5 mrd., så med 1 mrd. og nå med ytterligere 1,6 mrd. kr. Vi reduserer forfallet, vi tar igjen etterslepet, vi sørger for at det blir bedre å kunne kjøre bil i distriktene, der bilen er et vesentlig transportmiddel, både for dem som bor og jobber der, og for næringslivet, som trenger å transportere varene sine.

Det er viktig at vi klarer å gjennomføre prosjektene på en effektiv måte. Det er derfor vi har reformer. Jeg tror at vi har et kommunikasjonsproblem, for det er en del folk i denne salen som gir inntrykk av at vi splitter opp ting, at vi deler opp ting, ansvar forsvinner og vi privatiserer. De reformene som denne regjeringen har lagt fram og fått støtte fra Kristelig Folkeparti og Venstre for å gjennomføre, handler ikke om å privatisere. Det handler ikke om å splitte opp. Det handler om å samle ansvar som i dag har vært fordelt, f.eks. mellom Jernbaneverket og NSB. Nå får vi en enhet med ansvar for eiendomsmassene og de fysiske infrastrukturene. Jeg trodde faktisk at det var ganske åpenbart at da samler man ansvar, man splitter ikke. Men det er viktig at vi gjør disse tingene, sånn at man får ett samlet budsjett med inntekter og utgifter som gjør at investeringsviljen blir annerledes, at man håndterer verdiene som ligger der, og kan ta tydeligere beslutninger uten at man må samle mange aktører på tvers av organisasjonslinje, selskap og budsjett. Og det er noe av det vi nå begynner å se resultatet av. I NSB skal man ha færre som sitter og flytter papir – det er jo det motsatte av det opposisjonen har sagt her, at vi skal få flere byråkrater. Nei, erfaringene så langt er at det blir færre byråkrater.

Jernbaneverket anslo at de ville kunne spare mange hundre millioner kroner i året gjennom bedre vedlikeholdskontrakter, når man kan ha dem over flere år. Allerede der har man spart inn kostnadene med omstilling gjennom å få mer igjen for pengene. Der man har noen investeringskostnader i en kort fase, er det for å generere merverdier over tid. Og det er rart at enkelte ikke vil være med på dette.

Gjennom Nye Veier har vi vist at ved å organisere prosjektene kan vi både få en mer riktig standard, få lengre strekninger vedtatt og sørge for at fagfolk får være fagfolk i større grad. Vi har ikke klart å hindre ethvert prosjekt fra å bli forsinket gjennom at planarbeid tidvis har tatt mer tid, men jeg mener at det er færre av dem nå enn det var før.

For ca. fire år siden i den offentlige debatten fikk den rød-grønne regjeringen en rapport i fanget som de mislikte veldig sterkt. Det var en rapport fra NHO som viste at sju av ti prosjekt var vesentlig forsinket. Det virker som den rapporten nå er fullstendig glemt. Jeg tror ikke den er glemt, men den ble i hvert utelatt fra mine kritikeres taler. Men den er likevel en del av årsaken til at vi gjør endringer, rett og slett for å samle ansvar, gjennomføre prosjekt raskere, bedre og billigere. Ringeriksbanen er et eksempel på det.

La meg til slutt komme med noen rene faktaopplysninger etter den debatten jeg nå har hørt. Jeg minner om at Kommunal Rapport for et par måneder siden kunne melde om at 2015 var det året med best kommuneøkonomi på ti år – apropos at noen gir inntrykk av at kommunene blir sultefôret. Veivedlikehold ble bevilget 10,1 mrd. kr forrige periode, 16,2 mrd. kr i denne perioden. Planleggingsmidler til jernbanen var i 2013 216 mill. kr, i 2017 er det 1 753 mill. kr. Det er altså en sjudobling. Tunellvedlikeholdet er firedoblet – informasjon til Senterpartiet. Fylkesveiene har fått 1,5 mrd. kr mer enn NTP foresa. Til SV: Bevilgningene til sykkelveier er økt med nesten 60 pst. sammenlignet med foregående fire år. Satsing på kollektiv er blitt nesten tredoblet, og når det gjelder jernbanebudsjettet, er som sagt forfallet kuttet der det økte tidligere. Så tallene viser at vi er på rett vei, selv om vi ikke er i mål.

Karianne O. Tung (A) [16:28:49]: Hvert år frakter metroen i London 1,2 milliarder mennesker under byens gater. Det er hovedårsaken til at byen overhodet fungerer. Transport er altså ikke bare transport i seg selv. Den forflytter ikke bare mennesker. Transport og mobilitet påvirker arbeidslivet, næringslivet, kunnskapslivet, fritidslivet – ja, selve livet og ikke minst livet på jorden.

Helt siden FNs klimapanel og Al Gore fikk fredsprisen for den ubehagelige sannheten, har alle partier – en korrigering: alle partier unntatt Fremskrittspartiet – vært klar over at vi står ansikt til ansikt med en av de største utfordringene verdenssamfunnet har sett. Klimagassutslippene øker, og temperaturen stiger. Spørsmålet er: Hva gjorde jeg? Hva gjorde du? Hva gjorde vi da vi sto der, ansikt til ansikt med alvoret? Hva gjorde Stortinget da vi hadde sjansen?

Paris-avtalen skal begrense den globale oppvarmingen til mindre enn to graders økning, og vi skal kutte i utslippene med 40 pst. innen 2030. Da kreves det også, slik som daværende klimaminister Sundtoft sa til TV 2, dramatiske omlegginger i transportsektoren. Uten dramatiske omlegginger – altså å gjøre ingenting – vil biltrafikken øke. Framkommeligheten, spesielt for næringstransporten med de konsekvensene det har, blir dårligere, og miljøproblemene vil vokse.

Selv om Johan Sverdrup sa «all makt i denne sal», kommer ikke disse omleggingene av seg selv, selv om Stortinget har vedtatt det, og Paris-avtalen sier det. Skal vi som enkeltmennesker og reisende virkelig legge om kursen, trengs forutsigbarhet, tydelige signaler, tøff politisk prioritering og ikke minst konkret handling fra en ansvarlig statsråd som følger opp vedtakene.

Etter fire år konstaterer jeg at det ikke skjer. Etter fire år med Ketil Solvik-Olsen og regjeringen er arbeidet med bymiljøavtaler trenert, utsatt, tilsidesatt, bortsatt, ikke prioritert – det finnes ikke flere ord i synonymordboken. Trondheim har som eneste by signert en avtale. De andre byområdene hamrer på døren, men Solvik-Olsen og regjeringen nekter å slippe dem inn. Byene mangler ikke vilje til å gjøre jobben. Det er det regjeringen som gjør.

Når vi nå gjør opp regnskapet etter fire år, har Solvik-Olsen og regjeringen bare bevilget 14,4 pst. av oppsatt ramme i NTP til bymiljøavtaler – 14,4 pst. Det er nesten fristende å påpeke at de i alle fall kunne ha strukket seg til 16,3 pst., som er Fremskrittspartiets siste valgresultat og berømte unnskyldning i enhver sak der de ikke klarer å levere på valgløftene. For valgløfter sto det ikke på, ei heller i denne saken.

I 2013 skulle Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet erstatte belønningsordningen med statlig kjøp i de største byene. Etter fire år skrytes det av den samme ordningen, og statlig kjøp er ikke et tema. I 2013 skulle Solvik-Olsen og Fremskrittspartiet bruke 28 mrd. kr til en egen storbypakke, bypakke og kollektivpakke. Etter fire år er 28 mrd. kr erstattet med 14,4 pst., trenering av avtaler og høyt politisk spill hvor reisende, byene og miljøet blir taperne.

Arbeiderpartiet ønsker å gjennomføre et nasjonalt løft for utbygging og drift av kollektivtransporten i og rundt de store byene. Vi vil ha en satsing på sykkel og gange. Vi mener det er helt nødvendig å redusere den forurensende biltrafikken i tråd med nullvekstmålet som Stortinget har vedtatt. Det er derfor vi foreslår 2,5 mrd. kr til bymiljøavtaler og belønningsordningen. Det er 1 mrd. kr mer enn regjeringen. Det er en tydelig prioritering og bevis på at Arbeiderpartiet står ved løftene sine om å satse på kollektivtiltak, mens andre springer så fort beina kan bære dem bort fra sine.

Så hva gjorde vi da vi hadde sjansen? Hva gjorde jeg? Hva gjorde du? Hva gjorde Stortinget? Tok vi ansvar, eller sprang vi av gårde? Norge kunne ha fått et grønnere og mer klimavennlig budsjett med Arbeiderpartiets forslag. Den sjansen valgte Stortinget dessverre bort. Høsten 2017 kommer det en ny sjanse. Jeg håper velgerne tar den sjansen.

Helge Orten (H) [16:33:40]: Samferdsel er et av de viktigste satsingsområdene for denne regjeringa. I samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre har vi i fellesskap økt samferdselsbudsjettet med over 50 pst. siden regjeringsskiftet. Det gjør statsbudsjettet for 2017 til et historisk samferdselsbudsjett.

Norge er et mangfoldig land og rikt på naturressurser. Det gir mange muligheter, men også mange utfordringer. I områder der du skulle tro at det ikke var mulig å drive næringsvirksomhet, finner vi store og små bedrifter der eksport og internasjonal handel er en del av hverdagen. Dette er et av særtrekkene ved landet vårt: Det blir skapt verdier i hele vårt langstrakte land. Derfor er samferdsel så viktig. Ikke fordi folk er så opptatt av å bygge vei, men fordi de ser hvor viktig god infrastruktur er for verdiskapingen, arbeidsplassene og livsgrunnlaget til folk.

I alle budsjett fra 2014 og fram til i dag har regjeringa og samarbeidspartiene vist både vilje og evne til å prioritere. For det første har vi løftet satsingen på drift, vedlikehold og fornying til et helt nytt nivå. Etter åtte år med rød-grønt styre, der forfallet økte år for år, har vi snudd denne utviklingen. I 2015, 2016 og i budsjettet for 2017 blir vedlikeholdsetterslepet på vei og bane redusert med over 5 mrd. kr. Det gir økt framkommelighet og bedre trafikksikkerhet på veiene og økt forutsigbarhet og bedre regularitet for jernbanen.

Ansvaret for det store vedlikeholdsetterslepet kan ikke tilskrives den rød-grønne regjeringa alene, men det må være lov å undres over hvorfor dette ikke ble prioritert, og at forfallet kunne øke i de åtte rød-grønne årene med rent flertall i Stortinget.

Vi lovet å overoppfylle NTP. Det har vi gjort på både vei og jernbane. Samlet overoppfyller vi NTP med nærmere 10 mrd. kr og en oppfyllingsgrad på nesten 105 pst. Samtidig er det slik at det ikke er nok å fylle på med penger. Vi ser at enkelte prosjekter blir dyrere enn antatt, og en betydelig del av handlingsrommet har også gått til å redusere vedlikeholdsetterslepet og prioritere opp planlegging av store og viktige samferdselsprosjekter. Derfor er det viktig å tenke nytt, finne nye og bedre måter å jobbe på som gjør at hver enkelt krone blir brukt mer effektivt.

De reformene som blir gjennomført i samferdselssektoren i denne regjeringsperioden, er helt nødvendige for at vi skal klare å møte de utfordringene som står foran oss.

Etableringen av Nye Veier AS gir oss et nytt fagmiljø på veibygging i tillegg til Statens vegvesen. Disse fagmiljøene vil både utfordre og utfylle hverandre og stimulere til nytenkning og innovasjon. Allerede i første kontraktstildeling ser vi at anbudsprisene ligger lavere enn kostnadsestimatene. Det er et godt tegn og lover godt for fortsettelsen.

Planleggingstida er altfor lang. Manglende forutsigbarhet og for lite helhetlig planlegging er noe av problemet. Det gjør vi noe med. Samtidig tar vi i bruk statlig plan der det er nødvendig for å unngå unødvendige heftelser og innsigelser. Kortere planleggingstid betyr reduserte kostnader.

Alternative gjennomføringsstrategier som offentlig–privat samarbeid vil bli brukt i større grad der det er relevant. OPS og veiselskapet har noen av de samme fordelene: økt forutsigbarhet, helhetlig planlegging, raskere gjennomføring og verdien av å se investering og drift/vedlikehold i sammenheng.

Bompenger er også en viktig del av finansieringsgrunnlaget for mange prosjekter. Da er det viktig at mest mulig av pengene går til bygging av vei og minst mulig til administrasjon og renter. Bompengereformen legger grunnlaget for færre bompengeselskaper og en mer effektiv bompengeinnkreving.

I tillegg kunne jeg nevnt jernbanereformen og andre viktige grep vi gjør i transportsektoren. Hovedpoenget er at samferdselspolitikk ikke bare handler om penger, men om hvordan pengene blir brukt. Effektene av reformene ser vi allerede, og det blir ikke mindre viktig i årene som kommer.

Vi står overfor et teknologiskifte i transportsektoren. Ny teknologi vil gi helt nye tjenester på mange områder, bidra til økt trafikksikkerhet og legge til rette for nye og mer miljøvennlige løsninger. Et eksempel på det ser vi nå i fergesektoren. Krav til lav- og nullutslippsløsninger gir mer miljøvennlige løsninger og nye oppdrag til norsk industri. Det er et eksempel på at strenge miljøkrav er et konkurransefortrinn for norske bedrifter.

Regjeringa varsler i budsjettet at den vil legge til rette for et utviklingsprosjekt med hydrogenferge. Det er et spennende prosjekt, som igjen kan være med på å sette en ny industristandard.

Morgendagens samferdselstilbud vil helt sikkert ikke være likt dagens. Ny teknologi vil gi oss nye muligheter, men vi vil fremdeles ha behov for veier som binder sammen bo- og arbeidsmarkedsregioner, en effektiv lufthavnstruktur, en jernbane som kan frakte gods og personer, og en sjøtransport som tar store deler av godsvolumet. Det er behov for en fortsatt sterk satsing på bygging av infrastruktur.

Sverre Myrli (A) [16:38:48]: For ti år siden omtrent ble det foretatt en gigantisk snuoperasjon innenfor norsk jernbane. Noe måtte gjøres, enten måtte det satses betydelig på jernbanen, eller så måtte det motsatte og langt mer dramatiske gjøres. Etter lang tid med for lave investeringer ble Jernbaneverkets investeringsbudsjett femdoblet. Nye prosjekter ble satt i gang, med det til følge at det etter hvert ble åpnet stadig nye spor og stadig nye parseller. Dette har gitt resultater. Jernbanetrafikken har økt betydelig de siste åra. Jeg har flere ganger fra denne talerstolen brukt som eksempel at det mellom Lillestrøm og Asker nå går tog hvert tiende minutt, et svært godt tilbud til de reisende, og dette – jernbaneutbyggingen og det at NSB har kjøpt mange nye tog – gjør at passasjerene strømmer til jernbanen. Dette er løsningen, bygge mer dobbeltspor og kjøpe flere tog. Store investeringer er foretatt, og mer kommer.

På lørdag tror jeg vi må kunne si at det er stor fest i Holmestrand. Det er dobbelt fest, da åpnes en ny og viktig parsell på Vestfoldbanen, og det er åpning av nye Holmestrand stasjon – nye spektakulære Holmestrand stasjon, tror jeg jeg vil si. Og antakeligvis akkurat også i dette øyeblikk drives det tunnel på Follobanen som bare det. Mange prosjekter er bygget, mange kommer, og mye mer må gjøres for å bygge ut jernbanetilbudet i landet vårt.

Derfor var det ved behandlingen av Nasjonal transportplan i 2013 så viktig at Stortinget vedtok målsettingen om å bygge ut intercitystrekningene våre. Stortinget sa at indre intercity til Fredrikstad, Hamar og Tønsberg skulle stå ferdig i 2024, og ytre intercity til Halden, Lillehammer og Skien i 2030. I forslaget til statsbudsjett ble det betydelig usikkerhet om dette. Forslaget til statsbudsjett var ikke en gang blitt kaldt fra trykkeriet før det strømmet på med henvendelser fra kommuner og fylkeskommuner på Østlandet, og meldingen var entydig: Det er for lite penger til planlegging av intercitystrekningene våre for å følge den nåværende framdriftsplanen. Samferdselsministeren har i et brev til Stortinget sagt at han vil se på intercity på nytt i Nasjonal transportplan, eller som han sier, «gjøre en ny vurdering av ambisjonsnivået for IC-porteføljen». Vi har enda ikke fått klarhet i hvor mye mer penger som trengs til planlegging i 2017. Er det 200 mill. kr, er det 280 mill. kr, som nå ligger inne i budsjettforliket, er det 400 mill. kr eller er det 500 mill. kr for å følge framdriftsplanen for intercity? La oss slå fast at målsettingen fortsatt er: indre intercity ferdig i 2024, og ytre intercity i 2030.

La meg så gå over til et viktig vegprosjekt for Romerike og Akershus, nemlig den såkalte Glomma-kryssingen på rv. 22 i Fet. Dette er altså vegen fra Lillestrøm og østover, en viktig veg for deler av Østfold, sørlige deler av Hedmark og østre deler av Akershus. I mange år er det blitt jobbet med å finne en løsning for ny kryssing over Glomma. Som svar på et spørsmål i spørretimen den 19. november 2014 uttalte samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen at ny bru kan stå ferdig i 2024. For bare noen dager siden, uttalte representanter for Statens vegvesen til Romerikes Blad at ny bru, ny Glomma-kryssing, kan stå klar i 2025. Det er så jeg snart ikke tør ta opp prosjektet mer, for hver gang vi tar det opp, er det forsinkelser som samferdselsministeren har å melde. Nå må vi få fortgang i arbeidet med ny Glomma-kryssing. Dette er flaskehals nr. én i distriktet, og folk står i lang kø hver eneste dag. Derfor har Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Venstre fremmet forslag om at planleggingen av prosjektet skal fortsette slik som intensjonen var i Nasjonal transportplan. Brua må kunne stå ferdig i 2024, som det tidligere har vært jobbet ut fra.

Tor André Johnsen (FrP) [16:44:15]: Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, fortsetter å gjennomføre tidenes samferdselsløft. Siden vi kom i regjering, har vi økt bevilgningene til samferdselsbudsjettet med over 50 pst.

De rød-grønne satset verken på vei eller på bane, og vedlikeholdsetterslepet økte år etter år. Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti satser både på vei og på bane, og vi har klart å stoppe etterslepet og i tillegg begynt å ta det igjen. Det er viktig, både for trafikksikkerheten og for framkommeligheten.

Når det gjelder fylkesveier, satt de rød-grønne ganske musestille og så på at det enorme vedlikeholdsetterslepet økte år etter år. Etterslepet hadde vokst til anslagsvis 70–75 mrd. kr da vi kom i regjering. Hadde ikke Høyre og Fremskrittspartiet kommet i regjering, hadde nok etterslepet fortsatt å vokse helt til himmels. Vi satser på fylkesveier, og vi øker bevilgningene til de forsømte fylkesveiene. Det startet på usle 500 mill. kr da vi tok over og kom i regjering, og nå har vi økt det til hele 1 400 mill. kr.

Når det gjelder å bygge landet og knytte regioner og landsdeler sammen, gjennomfører Høyre og Fremskrittspartiet et massivt løft. For å redusere antall ulykker, redusere reisetiden og øke framkommeligheten satser vi enormt på utbygging av både riks- og europaveier.

I 1962, lenge før jeg var født, lanserte Arbeiderpartiet en motorveiplan. Det var faktisk en fantastisk plan. Det var en visjonær plan, det var en viktig plan om å bygge landet med sammenhengende firefelts motorvei på hele 785 km. Det nettverket skulle bygges ut på ca. 18 år. Men planen ble dessverre lagt i en skuff, og den ble aldri realisert.

Men dagens Høyre–Fremskrittsparti-regjering, med støtte fra Venstre og Kristelig Folkeparti, har børstet støv av denne gamle motorveiplanen. Med etableringen av Nye Veier har vi gjort om tomt prat om å bygge landet til reell handling. Nye Veier har fått ansvaret for å bygge 532 km motorvei i løpet av 20 år. Nye Veier er ikke noen døgnflue, Nye Veier er ikke noen fiasko, og Nye Veier er ikke noen tomme planer som kommer til å bli lagt bort i en skuff. Allerede nå, før Nye Veier er ett år gammelt, ser vi meget positive resultater. Nye Veier er godt i gang med store utbyggingsprosjekter, både i Innlandet, i Trøndelag, på Sørlandet og på Vestlandet.

Følgelig stemmer det absolutt ikke, slik som representanten Sivertsen prøvde å framstille det i stad, at det er usikkerhet ved om Nye Veier kommer i gang, og om hva som skjer med bygging i 2017. På E18-strekningen fra Arendal til Tvedestrand er anbudsprosessen over. AF vant, og de kommer til å starte byggingen i 2017. På E6 nord for Kolomoen og opp til Moelv er anbudsprosessen også godt i gang, og byggestart fra Kolomoen vil også bli i 2017 – mange, mange, mange år før det de rød-grønne ønsket. Vi framskynder viktige nasjonale hovedveier med flere år. I den rød-grønne NTP-en var det ikke engang planlagt å bygge E6 til Moelv. Det må mildt sagt være pinlig for de rød-grønne, spesielt sett i lys av motorveiplanen til Arbeiderpartiet fra 1962, som tilsa at E6 skulle bygges med fire felt til Lillehammer innen 1980.

Ved etableringen av Nye Veier som et supplement til Statens vegvesen bygger vi raskere, sammenhengende og helt, ikke stykkevis og delt. Vi bygger også vesentlig billigere, noe som igjen sparer samfunnet og bilistene for unødvendige kostnader. Bare på de 23 kilometerne mellom Arendal og Tvedestrand på E18 har Nye Veier klart å spare inn 0,5 mrd. kr. En halv milliard kun på ett prosjekt er imponerende, og alt tilsier at videre prosjekter som Nye Veier jobber med, vil gi tilsvarende besparelser.

Jeg har lyst til å benytte anledningen til å skryte litt av Arbeiderpartiet – det er viktig kanskje å være litt rause og snille med hverandre nå før jul. Vi har overoppfylt den rød-grønne NTP-en med nesten 105 pst. Det er imponerende, og det er jeg stolt av. Men i forbindelse med NTP og bompengeinnkreving synes jeg også det er hyggelig å konstatere at Arbeiderpartiet skriver i sine merknader at de er fornøyd med at Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen har fulgt opp NTP på sentrale områder, som å sørge for færre bomselskaper, samordning av takst- og rabattsystemer og obligatorisk betalingsbrikke.

Bompengereformen som regjeringen gjennomfører, er viktig, slik at mindre penger brukes til administrasjon og byråkrati og mer penger brukes til å betale selve veien og redusere bomtakstene.

Magne Rommetveit (A) [16:49:23]: Statsråden skryter mykje av at denne regjeringa overoppfyller den vedtekne NTP-en, og at regjeringa leverer mykje meir på samferdselsområdet enn det som me i Arbeidarpartiet har føreslått.

Dette er ei heilt feil framstilling. Ved kvar budsjettbehandling i denne stortingsperioden har Arbeidarpartiet i sine alternative budsjettframlegg hatt meir pengar til samferdselsføremål enn det regjeringa har hatt. Og ikkje nok med det: På fleire felt er det ei rekkje prosjekt som har lege inne i handlingsprogramma for gjeldande NTP for perioden 2014–2017, som med budsjettframlegget frå regjeringa ikkje vil verta gjennomført som planlagd.

Regjeringa ligg langt etter når det gjeld realisering av viktige og planlagde tiltak på kysten, og av Kystverkets handlingsprogram for 2014–2017 er det fleire farleisprosjekt som ikkje vil få oppstart i denne NTP-perioden. Det gjeld:

• nordleg innsegling, Bergen i Hordaland

• Borg hamn, Røsvikrenna og innsegling Borg 2, i Østfold

• Longyearbyen hamn på Svalbard

Og av fiskerihamnene gjeld det:

• Fosnavåg i Møre og Romsdal

• Årviksand, Skjervøy i Troms

• Vannavalen, Karlsøy i Troms

• Breivikbotn, Hasvik i Finnmark

• Kamøyvær, Nordkapp i Finnmark

• Gjerdsvika i Møre og Romsdal

På budsjettposten «Nyanlegg og større vedlikehold» for Kystverket føreslo regjeringa i dette budsjettet ein reduksjon på 144 mill. kr i høve til det som var vedteke i budsjettet for 2016. I Arbeidarpartiets alternative budsjettforslag er denne posten auka med 155 mill. kr.

Utfordringane innan den petromaritime industrien tilseier ei langt meir offensiv kystsatsing, både på farleistiltak og på fiskerihamner, enn det regjeringa har lagt opp til i denne perioden. Av andre gode tiltak som må gripast fatt i, kan nemnast:

• fiskerihamn på Andøya i Nordland

• utbetring av hamna i Værøy i Nordland

• utdjuping av innseglinga til Florø hamn i Sogn og Fjordane, for å få inn store riggar

• fiskerihamn på Bømlo i Hordaland

• utviding av leia inn til Farsund, Håøyflua i Vest-Agder

• redusering av tersklane i Ringdalsfjorden, Halden i Østfold, for at bedrifta Nexans skal kunna vera konkurransedyktig

Då regjeringa Solberg tiltredde, vart Fiskeri- og kystdepartementet lagt ned. Fiskeridelen vart lagd til Næringsdepartementet, medan kystdelen då skulle verta ein del av Samferdselsdepartementet. Dette vart av regjeringa lansert som ei styrking av kystpolitikken, men når me no går inn i det fjerde året med denne ordninga, er det ikkje mykje som tyder på at det har vorte ei styrking.

Verkemiddel for overføring av gods frå veg til sjø er eit viktig element i gjeldande Nasjonal transportplan, men med budsjettforslaget frå regjeringa oppnår ein på dette feltet berre 34,6 pst. NTP-oppfylling for perioden 2014–2017. Rett nok innfører regjeringa frå 2017, altså det siste året i fireårsperioden, ei tilskotsordning til overføring av gods frå veg til sjø. Men det heile kjem også her for seint, og det kjem for lite, og ordninga har nok heller ikkje den rette innrettinga. Her plussar Arbeidarpartiet på med 53 mill. kr på toppen av dei 30 som regjeringa har, og me vil – som dei maritime aktørane sterkt påpeikte i komitéhøyring – at denne støtta må rettast inn meir mot vareeigarane for at ein skal få den ønskte effekten.

I 2015 vart «Nasjonal havnestrategi» lagd fram. Han hadde som undertittel «Regjeringens strategi for effektive havner for å få mer gods på sjø». Her kjem det fram at regjeringa opnar for å liberalisera hamnekapitalen. Det vil seia at hamneeigarane, for det meste kommunane, då kan ta utbytte frå hamnene, noko som i neste omgang vil føra til at hamneavgiftene vert høgare, og at sjøtransporten med det får endå større utgifter. Og når det også vert varsla at ein vurderer å overføra fiskerihamnene til kommunane, er ei ordning som i dag stimulerer til lokal og regional utvikling, i fare for å verta øydelagd.

Frå budsjettåret 2015 vart det etter påtrykk frå opposisjonen innført ei ordning med tilskot til hamnesamarbeid. Ved salderinga på tampen av året kom det fram at det berre var brukt 2,3 mill. kr til føremålet av dei budsjetterte 10 mill. kr. Det viser at ordninga ikkje har fungert etter hensikta, og regjeringa har gjort altfor lite for at ordninga skal verta attraktiv og tilgjengeleg.

Samferdselsministeren har lova stor satsing på kysten, og at meir gods skal gå på kjøl. Men både dei framlagde budsjettforslaga og dei halvhjerta og til dels feilslåtte omorganiseringane viser at dette langt på veg har vore ein bløff.

Torill Eidsheim (H) [16:54:37]: Infrastrukturomgrepet femner vidt, og den delen der digital kommunikasjon skal føregå, er i dag faktisk like viktig som veg, jernbane, kollektiv og luftfart. Det grunnleggjande elementet for eit godt digitalisert samfunn er eit velfungerande ekomnett. Eit tilleggsmoment er at den digitale kommunikasjonen i kombinasjon med teknologien òg vil kunne bidra til framsteg og forbetringar av dei gamle, kjende samferdselsområda .

Transportsektoren må ha ei aktiv rolle i arbeidet med å adressere dei negative ringverknadene som denne sektoren genererer. Utviklinga fordrar at vi legg til rette for dei som i dag vil teste og eksperimentere, og at vi politisk aksepterer at forsking òg betyr at ein av og til vil ha brukt tid på å finne ut at ein faktisk tok feil.

Eg er glad for at vi har eit politisk fleirtal som støttar denne typen testing, som er ope for etablering av gode arenaer for forskingsmiljø, og som vil stimulere til at norske miljø får lov til å ta del i dei moglegheitene som ligg innan ITS. Dette vil forenkle, forbetre og foreine transportkvardagen vår.

Digitalpolitikken skal ta høgd for ei galopperande utvikling der teknologiske endringar skjer stadig raskare. Til dømes har bruken av mobildata endra seg vesentleg berre i tida frå 2013 og fram til i dag. Mobildelen er no blitt ein vesentleg del av det heilskaplege ekomnettet, med ei 4G-dekning på over 90 pst. Mobilaktørane byggjer for fullt med teknologi som vil kunne gje brukaropplevd hastigheit på opp til 200 Mbit/s, og det vil auke i takt med den vidare utviklinga.

Det er viktig å sikre effektiv utbygging og utnytting av det heilskaplege ekomnettet. Difor er det bra at regjeringa har beslutta at 700 MHz-bandet skal nyttast til mobile tenester i framtida. Det vil gje eit grunnlag for betre dekning over heile landet. Regjeringa har sett seg eit mål om 100 Mbit/s til alle delar av landet der folk arbeider, bur og ferdast.

Når det gjeld utbygging av ekomnettet i Noreg, har vi hatt ei anna tilnærming til bygginga av infrastrukturen enn mange andre land, ikkje berre dei siste åra, med borgarleg styre, men faktisk òg under raud-grønt styre. Det har vore marknadsstyrt, og det har vist seg både vellykka og effektivt. Så det at dei raud-grøne i opposisjon no hevdar og meiner noko heilt anna, blir mest retorikk og politisk spel. Det å by over kvarandre med tilskotsmidlar i eigne partibudsjett løyser faktisk ingenting.

For at vi skal lukkast med vidare utbygging av digital infrastruktur, er det andre tiltak som er langt viktigare enn å auka statlege tilskot. Vi må sikre låge utbyggingskostnader, vi må stimulere til betre utnytting av det heilskaplege ekomnettet, som nemnt, og vi må sikre teknologinøytralitet. Staten investerer i 2017 over 200 mill. kr fordelt på støtteordningar til breibandsutbygging, men det mest imponerande er at bransjen sjølv har auka sine årlege investeringar i ekomnetta til å liggje på 8,6 mrd. kr i 2015.

Arbeidet med å finne dei beste incentiva for effektiv utbygging og utnytting av eit heilskapleg transportnett for digital kommunikasjon har blitt intensivert. Under raud-grønt styre fanst det ikkje eit klart definert mål for arbeidet med digital infrastruktur. Det har Høgre og Framstegspartiet, saman med Kristeleg Folkeparti og Venstre, fått på plass. Ekomplanen gjev eit godt grunnlag for vidare arbeid.

Avslutningsvis ønskjer eg å trekkje fram regjeringa si melding Digital agenda, der det blir vist til kor viktig det er med tverrsektorielt engasjement knytt til den digitale politikken. Denne regjeringa viser evne og vilje til å sikre at Noreg ligg i forkant med ein heilskapleg digitalpolitikk – ein digitalpolitikk som kan gjere Noreg til det smarte samfunnet vi ønskjer oss òg for transportsektoren.

Anna Ljunggren (A) [16:59:54]: Klimagassutslippene våre skal kuttes med 40 pst. innen 2020, og skal vi oppfylle våre egne forpliktelser under Paris-avtalen, haster det. En videreføring av dagens klimapolitikk vil knapt gi utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor.

Transportsektoren står for 31 pst. av det totale utslippet og for 57 pst. av utslippene i ikke- kvotepliktig sektor. Ved å legge til rette for reduksjon i utslippene i denne sektoren vil vi kunne nå de ambisiøse målene som vi har satt oss.

Det er et samlet storting som har satt seg mål om at nybilsalget av personbiler i 2025 skal være basert på nullutslippsteknologi. Vi må bruke avgifter for å nå dette målet. Det må lønne seg å velge klimariktige løsninger framfor løsninger som gir klimagassutslipp. Samtidig må vi legge til rette for at det er et reelt valg for forbrukerne å velge nettopp nullutslippsbiler, og det er det ikke i dag. Det må bygges ut infrastruktur, og det må på plass et nett av fyllestasjoner for nullutslippskjøretøy. I Arbeiderpartiets alternative budsjett foreslår vi å bruke 304 mill. kr mer til bygging av infrastruktur for nullutslippskjøretøy i transportsektoren – 100 mill. kr mer enn det budsjettavtalen legger opp til. Dette skal gå til direkte støtte til Enova for utbygging av fyllestasjoner. Vi mener at dette må på plass hvis vi skal lykkes med å nå målet om at nybilsalget av personbiler i 2025 skal være basert på nullutslippsteknologi. Uten å bygge denne infrastrukturen over hele landet vil vi selvfølgelig ikke kunne forvente at man skal nå dette viktige målet vi har satt oss.

Vi vil innføre et CO2-fond etter modell av NOx-fondet for næringstransporten, og vi mener at det må på plass så snart som mulig. Vi mener at det er feil å vente til 2020. Vi må ha en klar ambisjon om at det kommer raskere på plass enn det som ligger i budsjettavtalen mellom samarbeidspartiene. CO2-fondet skal gi tilskudd til merkostnader ved investering i primært nullutslippskjøretøy som går på el eller hydrogen, men også lavutslippskjøretøy som går på f.eks. biodrivstoff og biogass, kan få støtte.

Næringstransporten står for dobbelt så store utslipp som privatbilene. Nullutslippsløsninger blir stadig mer tilgjengelig også innenfor tungtransporten og skipsfarten, men det finnes i dag ingen virkemidler for å stimulere til å bytte ut gammel teknologi med klimariktig teknologi.

I klimaforliket fra forrige periode ble det vedtatt et mål om at trafikkveksten i og rundt de store byene skal tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange. Bymiljøavtalene er viktige og vil bidra til reduserte klimagassutslipp, men vil først og fremst redusere lokal forurensing og løse køproblemene i storbyene. Vi foreslår å styrke satsingen med 1 mrd. kr til neste år.

Jernbane er en viktig del av kollektivsatsingen og kan bidra til å redusere klimagassutslippene samt redusere lokal forurensing og køproblemer. Det er derfor trist å se at Solvik-Olsen og regjeringen ikke gjør noen ting for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet når de foreslår å kutte bevilgninger til drift og vedlikehold av jernbanen. Vi i Arbeiderpartiet mener at det er uholdbart, og vi foreslår derfor å øke bevilgningene til jernbanevedlikehold og planlegging til 955 mill. kr – utover regjeringens forslag.

Vi bruker 100 mill. kr på nullutslippsløsninger i fergetrafikken fordi skipsfart står for nærmere en femtedel av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor. Dette er et stort område med potensial for kutt, og vi ønsker derfor å satse på grønn skipsfart.

I Arbeiderpartiet har vi, i motsetning til regjeringen, valgt å gjøre anslag på resultatet av de klimaforslagene som vi fremmer fram mot 2030. Våre forslag vil ut fra de tallene som Miljødirektoratet opererer med, kutte utslipp i ikke-kvotepliktig sektor med over 10 millioner tonn i 2030. Jeg savner at regjeringen ikke gjør det samme med det budsjettforslaget de har presentert.

Under Stoltenberg II-regjeringen overoppfylte vi Nasjonal transportplan. Den nåværende regjeringen derimot har ikke fulgt opp NTP på flere viktige områder. Blant annet er tiltak for trafikksikkerhet, skredsikring og kollektivtransport og tiltak for gående og syklende alle områder hvor regjeringen ikke oppfyller de forutsetningene Stortinget la til grunn i gjeldende Nasjonal transportplan. Samtidig bruker samferdselsministeren store ressurser på kostbare reformer, mens de store utbyggingsprosjektene får betydelig kostnadssprekk.

Kjell-Idar Juvik (A) [17:04:56]: Dette er det siste budsjettet i denne stortingsperioden og – sett fra mitt ståsted – det forhåpentligvis siste fra en blå-blå regjering.

Gode samferdselsløsninger er viktig for å kunne bo og drive næring i hele dette langstrakte landet. «By og land hand i hand» er et kjent slagord fra Arbeiderpartiet fra 1933, men det er like viktig i dag. Dessverre har vi en regjering som ikke følger opp dette, men har utelukkende tro på markedet og er mer opptatt av ideologi enn av hva som er det beste for hele landet. Tydelige eksempler på dette er frislipp av Posten, som har gitt et dårligere tilbud for mange – det er nok å nevne lørdagsavisene – men vi ser også at Høyre og Fremskrittspartiet vil ta dette enda lenger og foreslår å kutte i enda flere postombæringsdager, noe de heldigvis ikke fikk flertall for i denne salen for noen dager siden.

Vi ser dette også innenfor omorganiseringen av NSB, Jernbaneverket og Nye Veier, og vi ser det på iveren etter å selge seg ned og ut av statlige selskaper. Vi ser at det er en manglende satsing på bredbåndsutbygging. Her har statsråd Solvik-Olsen og regjeringen utelukkende tro på markedet. Det har vi også hørt i dag. Men dette skaper et digitalt klasseskille, derfor må storsamfunnet trå til i et spleiselag med markedet, slik man har gjort det tidligere gjennom historien, f.eks. ved innføring av strøm og telefon til alle, uavhengig av hvor en bor i landet. Det har ikke denne regjeringen forstått, og det ser vi på tilskuddsposten for bredbånd. Denne perioden har Arbeiderpartiet bevilget 660 mill. kr i tilskudd, som er over 300 mill. kr mer enn Høyre–Fremskrittsparti-regjeringens forslag. Vi ser allerede i dag at det er et digitalt skille, da tilgangen til høyhastighets bredbånd bare er på 37 pst. utenfor tettbygde strøk og 96 pst. i tettbygde strøk.

Det er også skuffende å se at man ikke legger opp til å øke tilbudet til distriktene når man går inn i en ny anbudsperiode for fly på kortbanenettet. Nye kriterier fra statsråd Solvik-Olsen og regjeringen har skapt dårligere tilbud og masse støy fra en hel landsdel, fra Nord-Trøndelag til Finnmark. Vi advarte da kriteriene var ute på høring, men til ingen nytte. Nå får ikke engang de berørte regionene og kommunene sendt på høring nye rutetabeller, slik praksis var tidligere, og når vi prøver å rette dette opp i budsjettet vi har til behandling i dag, stemmer regjeringspartiene imot, med støtte fra Kristelig Folkeparti. Forstå det den som kan!

Arbeiderpartiet og den rød-grønne regjeringen vedtok historiens største løft på samferdselssektoren da vi vedtok Nasjonal transportplan for 2014–2023. Det er tidenes mest ambisiøse plan for fornying av transportsektoren, med en vekst på 50 pst. Sentrale satsinger var her et høyere investeringsnivå, manglende vedlikehold skal reduseres, planlegging skal effektiviseres, og det skal være bedre organisering av sektoren. Dette har Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen forsøkt å følge opp, men de har ikke klart det, til tross for at de skryter av at de har overoppfylt NTP og bevilget 10 mrd. kr mer enn ramma. Den samme perioden har faktisk Arbeiderpartiet bevilget 2,2 mrd. kr mer i sine budsjetter enn Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen. Det har vi kunnet gjøre fordi vi har prioritert annerledes. Vi har ikke gitt store skattekutt til de rikeste.

Status etter den blå-blå regjeringsperioden viser også at det er flere vegprosjekter som ikke blir startet opp, og det er flere som ikke blir fullført som planlagt. Det er nok å nevne – i nærheten av der jeg bor – E6 Helgeland. Her blir det kutt i vegpakken i nord, og det blir heller ikke oppstart i sør som planlagt. Før valget var det ikke måte på lovnader fra Fremskrittspartiet om hva en skulle satse på innenfor samferdsel. Ketil Solvik-Olsen og regjeringens budsjett er nå vedtatt, og velgerne kan selv gå inn og se fasiten. Bevilgningen er så langt blitt 170 mrd. kr mindre enn det Fremskrittspartiet lovte velgerne sine, og det er blitt 37 mrd. kr mer i bompenger enn det de lovte velgerne sine. Når man heller velger å prioritere skattekutt til dem som har mest fra før, og man i tillegg ser de enorme summene som forsvinner til konsulenter og byråkratvekst, kan vel dette bare oppsummeres på én måte: Det er tidenes valgbløff.

Det har også blitt dyrere for pendlerne i distriktene. Bompengene har økt, drivstoffprisene har økt, pendlerfradragene og kilometergodtgjørelsen er redusert. Så selv om Ketil Solvik-Olsen forsøker å skryte av noen få kroner i bompengelette neste år utenfor byene, blir dette for mange spist opp flere ganger av økte utgifter.

Så til Fremskrittspartiet, som takket oss for kommentarene. Jeg vil bare minne om at dette sto i NTP-en. Vi ønsker mer effektiv bompengeinnkreving og økt brukervennlighet, men det største tiltaket, med obligatorisk brikke for alle, vil ikke Fremskrittspartiet være med på.

Nils Aage Jegstad (H) [17:10:16]: Det er et mål at flere skal reise med kollektiv, sykkel og gange, og at veksten i persontrafikken i de store byområdene skal tas med disse transportformene. Jeg vil nevne to viktige faktorer for å få til dette.

For det første: smart planlegging. Det dreier seg om lokaliseringspolitikk – arbeidsplasser og boliger som både bygger opp under kollektivtransporten, og reduserer behovet for motorisert transport. Bymiljøavtalene og belønningsordningen er viktige statlige virkemidler for å få dette til. Det å bygge opp infrastruktur i de største byområdene er viktig. Jeg vil også peke på viktigheten av at denne regjeringen i 2015 innførte 50 pst.-tilskuddet til tung infrastruktur i de fire største byene.

I regjeringens forslag til budsjett var det satt av 1 539 mill. kr til bymiljøavtaler og belønningsordningen. I budsjettavtalen mellom regjeringen og samarbeidspartiene ble dette økt med 466 mill. kr. Dette skal bidra til å bedre bymiljøet og redusere køene, gjennom satsing på kollektivtrafikk i de ni største byene. Med dette har regjeringen og samarbeidspartiene bidratt med over 6 mrd. kr til kollektivsatsing i byene, mot 1,8 mrd. kr i forrige periode. Flertallet viser i denne forbindelsen til at bevilgningene til bymiljøavtaler og belønningsordningen må ses i sammenheng, da ordningene blir samkjørt for byområder som inngår bymiljøavtaler.

Det andre punktet jeg vil nevne, er konkurransedyktig kollektivtransport. Ifølge SSB ble det i 2015 foretatt over 600 millioner kollektivreiser i Norge. Dette var en økning på 4,9 pst. Den største transportbæreren er buss, som fraktet 356 millioner passasjerer, mens båt sto for 11 millioner reiser. 234 millioner passasjerer reiste med bane, hvorav 73 millioner var passasjerer hos NSB.

For at folk skal velge å reise kollektivt, må det legges til rette for attraktiv kollektivtransport på både skinner og veier. I et land som Norge vil bussen være det viktigste kollektivtransportmidlet også i framtiden. En attraktiv kollektivtransport dreier seg om kapasitet, regularitet, frekvens og flatedekning.

De fire samarbeidende partiene viser til at persontogtilbudet med høyere frekvens rundt byområdene gjør at flere kan velge toget som transportmiddel. Det går nå rundt 100 flere tog gjennom Oslo enn det gjorde før, og jernbanen har hatt en kraftig passasjervekst, ikke minst i Oslo-området. Dette skyldes ikke minst en sømløs overgang mellom buss og bane i regionen. I den forbindelse vil jeg framheve viktigheten av at Stortinget bevilger 105 mill. kr til byområdene, med takstavtale med NSB. Uten dette ville det vært fare for at takstsamarbeidet ville opphørt. Dette ville gitt store praktiske og økonomiske konsekvenser for togpendlerne i Oslo og Akershus.

I kjølvannet av budsjettforslaget ble det reist tvil om det var planleggingsmidler nok til å komme i mål med hele intercitysatsingen på jernbane innen 2030. Gjennom budsjettavtalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre blir bevilgningene til planlegging økt med 280 mill. kr, inkludert merverdiavgift. Det forutsettes at de ekstra midlene benyttes til å sikre fortsatt framdrift i planleggingen av hele intercityområdet, helt fram til Halden, Skien og Lillehammer. Da skulle usikkerheten om dette spørsmålet være avlyst.

Jeg vil også peke på viktigheten av økt frekvens på fjerntogstrekningene, og viser til flertallsforslaget fra Innst. 2 S for 2016–2017, der Stortinget ber regjeringen:

«Legge frem en plan for to timers grunnrute på fjerntogstrekningene Oslo–Bergen, Oslo–Trondheim, og en vurdering av de andre fjernstrekningene Oslo–Stockholm, Trondheim–Bodø og Oslo–Gøteborg i forbindelse med utredning av materiellstrategi og kundetilbud i kommende utlysning av trafikkpakker.»

Jeg vil spesielt bemerke det gledelige i at en med dette også setter et sterkere fokus på de grensekryssende strekningene Oslo–Stockholm og Oslo–Gøteborg.

God infrastruktur er en grunnpilar i et moderne samfunn, og regjeringen vil gjøre dette til en konkurransefordel for nasjonen. Næringslivet må få sine varer og tjenester enkelt og billig fram til markedene, til en lav kostnad. Vedlikehold har dessverre ikke vært et prioritert område under rød-grønt styre. Slike bevilgninger gir oss ingen snorer å klippe, men folk flest og næringslivet begynner nå å merke hvor viktig dette er for hverdagen. Veiene blir tryggere, og jernbanen blir mer pålitelig.

Marianne Marthinsen (A) [17:15:16]: Vi har lagt bak oss en politisk høst, hvor klimadebatten har blitt redusert til å dreie seg om noen få ører i drivstoffavgifter, som knapt nok har klimaeffekt. Det mener jeg har vært alvorlig på flere måter – først og fremst fordi hele Stortingets budsjettbehandling har blitt satt i spill av et veldig uklokt ultimatum fra en mindretallsregjering, men kanskje mest av alt fordi det knapt har vært debatt om hvilke grep som faktisk må tas i transportsektoren hvis vi skal levere på klimaforpliktelsene våre. Og det skal vi jo.

Med vårt alternative budsjett har vi lagt fram en plan for hvordan utslippsmålene faktisk skal nås. Vi peker på sektorer, vi peker på hvilke konkrete tiltak som skal settes i verk, baserer regnestykkene våre på den beste fagkunnskapen vi har tilgang til, og legger fram en fullstendig plan for hvordan vi skal nå 2030-målet. Transportsektoren er nøkkelen til det. Vi må igjennom en radikal omlegging av hele sektoren, og det bærer også transportbudsjettet vårt preg av. Folk skal jo ikke flytte mindre på seg. Målet er ikke at folk skal slutte å ta bilturen til hytta i helgene. Målet er et totalt skifte av teknologi. Da er det beslutningen om hva slags bil folk faktisk kjøper, som er viktig. For oss er målet om at det bare skal være nullutslippsbiler i salg fra 2025, alvorlig ment. Det kommer til å kreve at vi fortsetter å bruke avgiftssystemet aktivt og sørger for at avgiftssystemet er med på å gjøre nullutslippsbilene konkurransedyktige.

Selv med bare nullutslippsbiler i salg kommer vi til å ha biler med fossilmotor rullende på norske veier i fryktelig mange år framover. Skal disse målene nås, må utslippene ned også fra dem. Det er derfor biodrivstoff er en så sentral del av vår strategi.

Jeg er glad for budsjettforliket på det punktet, men jeg vil samtidig si at når vi skal trappe opp til 20 pst. i 2020, må vi være helt sikre på at det er nok bærekraftig biodrivstoff i markedet. Det er en bekymring, og der er vi nødt til å være helt sikre på at vi har ting på stell – at biodrivstoffet faktisk oppfyller de bærekraftskriteriene som vi er enige om, før vi trapper opp til 20 pst.

Så må vi uansett teknologi unngå at trafikkveksten i storbyene kommer i form av biltrafikk. Det er ikke plass, og det er lokale forurensningsproblemer. Målet om at trafikkveksten skal komme i form av kollektiv, sykkel og gange, er bredt forankret i Stortinget, men dessverre tas det ikke på alvor i regjeringens forslag til budsjett.

I vårt alternative budsjett foreslår vi 1 mrd. kr mer enn regjeringens forslag til bymiljøavtaler og belønningsavtaler – 700 mill. kr mer til bymiljøavtalene og 300 mill. kr mer til belønningsavtalene. Som forrige taler nevnte, innebar forliket 466 mill. kr i pluss på belønningsavtalene, men samlet sett er vi fortsatt veldig langt unna det nivået som vi bør være på hvis vi skal ta Stortingets egne vedtak, Stortingets egen målsetting, på alvor.

Noe av det som ble åpenbart i prosessen og etter å ha gjort den jobben vi har gjort i Arbeiderpartiets alternative budsjett, nemlig gått igjennom tallmaterialet, sett på veien til 2030-målet og veid tiltak opp mot hverandre, var at vi trenger noen skikkelige tiltak, noe som monner overfor næringstransporten. Utslippene derfra er dobbelt så høye som de er fra privatbilismen. Nå kommer teknologien, den er på vei inn, og vi trenger stimulans til å ta den raskt i bruk. CO2-fondet er et viktig svar på det. Jeg kan si det sånn at det sitter fryktelig langt inne for Arbeiderpartiet å foreslå å øremerke deler av avgiftsprovenyet. Det er ikke noe vi driver med hver uke, for å si det forsiktig. Men vi foreslår det nå, fordi vi er overbevist om at det kommer til å virke. NOx-fondet har vist seg å ha helt strålende resultater. Vi tror på det å gjøre forpliktende avtaler med transportnæringen, selvfølgelig med mulighet til å trekke tilbake pengene hvis målsettingene ikke nås.

Det er gledelig at Venstre og Kristelig Folkeparti har fått med seg regjeringen på prinsippet om et CO2-fond. Det er ikke noe behov for å si velkommen etter på det punktet. Det er bra at det er tverrpolitisk enighet, men vi synes at framdriften i opplegget til forliket går for sakte. Og det er en klar oppfordring fra oss til regjeringspartiene: Sørg for å komme i dialog med transportnæringen umiddelbart. Sett i gang forhandlinger så raskt som mulig – 2020 er for sent. Dette vil vi ha på plass så raskt som overhodet mulig. Det bidrar til å styrke transportnæringen som sådan, og det er helt nødvendig dersom 2030-målet skal nås.

Ingvild Kjerkol (A) [17:20:23]: Arbeiderpartiets budsjett er et budsjett for by og land, for bosetting og næringsutvikling. I Arbeiderpartiet vil vi binde landet sammen.

Statsråden og regjeringen har hvert år bevilget mindre penger enn Arbeiderpartiet til samferdsel. Den storstilte prioriteringen på vei ble til skattekutt til dem med mest fra før. Fremskrittspartiet ville skrote den rød-grønne nasjonale transportplanen bare de vant valget. Nå strever statsråd Solvik-Olsen etter å nå ambisjonsnivået i planen. Regjeringen fører altså en politikk som øker forskjellene – ikke bare mellom fattig og rik, men også mellom by og land.

Regjeringen underfinansierer fylkeskommunene, som har ansvaret for fylkesveiene og kollektivtransporten – og distriktene taper. Regjeringen overlater å sikre bredbåndsdekning over hele landet til markedet – og distriktene taper. Regjeringen liberaliserer postmarkedet, svekker distribusjonen av lørdagsavisene og vil ha færre ombæringsdager – og distriktene taper. Regjeringens nye anbud på flyruter gir et dårligere flytilbud – og distriktene taper. Regjeringen følger ikke opp bevilgningen til rassikring – og distriktene taper. Regjeringen følger ikke opp bevilgningen til tunnelsikring – og distriktene taper. Regjeringen nedprioriterer kysttiltak og fiskerihavner – og distriktene taper.

I mitt hjemfylke, Nord-Trøndelag, er veiprosjekter forsinket. Strekningen på E6 mellom Selli og Asp i Steinkjer kommune i Nord-Trøndelag skulle utbedres og omlegges. Ifølge handlingsplanen til Statens vegvesen skulle den hatt oppstart i perioden 2014–2017. Den er ikke prioritert i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2017, og jeg må bare konstatere at regjeringen til tross for høye riksveibevilgninger ikke evner å oppfylle første fireårsperiode i Nasjonal transportplan.

Det samme gjelder for jernbanen i Trøndelag. I behandlingen av gjeldende Nasjonal transportplan understreket en samlet komité betydningen av at elektrifiserings- og moderniseringsprosjektet for Trønderbanen og Meråkerbanen igangsettes så raskt som mulig. Hele perioden har Arbeiderpartiet trykket på for at planleggingen av prosjektet gjennomføres så raskt og koordinert som mulig, og vi prioriterer 850 mill. kr mer til jernbaneinvesteringer enn statsråden.

Hvis statsråden skal stå ved i hvert fall ett løfte til Trøndelag, må regjeringen stille nødvendige midler til rådighet slik at de første anleggsarbeidene for elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen kan påbegynnes i 2017, og dermed ha sammenhengende og effektiv framdrift for å nå ferdigstillelse som planlagt.

Åse Michaelsen (FrP) [17:23:53]: Usannheter blir ikke sannere om de gjentas i det uendelige. Mye har vært sagt i debatten, og mye kunne vært kommentert.

Historikk er viktig, ja, og det finnes både en rød tråd og en blå tråd. I åtte år med rød-grønn tråd har Norge hengt på veggen i glass og ramme og støvet ned. Vi har tatt Norge fram i lyset, tørket av støvet og igangsatt en mengde reformer som vil være avgjørende for den rette utviklingen for Mor Norge framover. Norge må opp og fram. Vi må henge med i svingene om vi skal være på når det skjer. Derfor er det viktig at vi ser på det som skjer utenfor landets grenser på området infrastruktur. Vi i Fremskrittspartiet ønsker å lære av det andre har gjort – det som funker, det som er bra, som opprettelsen av et veiselskap, grønne datasentre, konkurranseutsetting av jernbanen, fiberkabel til utlandet og ikke minst et felles europeisk avtaleverk når det gjelder ulovlig kabotasje og rammebetingelser i luftfarten.

Luftfarten er det kollektivtransportmiddelet som i størst grad knytter landet sammen. Man får ikke et godt tilbud til folk flest om man ikke ser sammenhengen mellom ulike ruter, transportaktører og annen logistikk. Jeg vil gå så langt som å si at et fly er en buss med vinger. Og da er det jo litt pussig, det som skjer når jeg nevner ordet «buss» eller for den saks skyld «tog». Da får ofte pipen en annen lyd. Da er det ikke måte på hvor viktig tog og buss er. Luftfartsbransjen er blitt det som det hakkes på – den og bilen. I det ene øyeblikket skal fly helst ikke finnes, alle skal over på kollektivtransport – husk hva jeg nevnte, fly er landets største kollektivtransportmiddel – men i det neste er man opptatt av at fly må være tilgjengelig, særlig om man bor «der ingen skulle tru at nokon kunne bu». Det henger ikke på greip. Derfor må vi være så fair som vi i Fremskrittspartiet er, og si ja takk, fly vil vi ha, og nei takk, vi går ikke over til hest og kjerre. Norge er et langstrakt land. Uten fly og bil stopper Norge opp. Tidvis kan man få inntrykk av fra enkelte partier her i salen at politikken som føres, er laget med bybriller à la «made in Oslo only».

I komiteens behandling av budsjettet er det mye enighet, men også flere steder uenighet, f.eks. rundt problematikken ved Alta lufthavn, som en kan si veldig mye om. Det samme gjelder det flertallet som har vært i komiteen når det gjelder forskuttering av en ny storflyplass på Helgeland. Nå har Venstres representant sagt at de vil trekke seg, slik at det nå ikke er et flertall. Det tenker jeg er lurt med tanke på den behandlingen vi skal ha når den nye NTP-en skal vedtas.

Tone Merete Sønsterud (A) [17:27:01]: Så er siste budsjett fra denne regjeringa i perioden lagt fram, og det er tid for oppsummering. Jeg skal begrense meg til mitt fylke, Hedmark.

Så ble det ikke kontinuerlig utbygging av E6 nordover til Lillehammer, kontinuerlig utbygging av E16 fra Nybakk og ikke bare til Kongsvinger, men til svenskegrensa, og det er ingen firefelts motorvei fra Rena til Hamar. Dette var bare noen av lovnadene som Fremskrittspartiets fremste talsmann i Hedmark lovet velgerne før valget i 2013. Når noen av oss – og det var godt ment – sa til vedkommende at det kanskje ikke var så lurt å gå så høyt på banen, for fallhøyden kunne fort bli stor, var svaret at dette skulle han og Fremskrittspartiet ordne, bare vent og se. Det har vi gjort, og fasiten er ikke mye å skryte av.

Til løftebruddet om bompenger: Hvis jeg ikke tar helt feil, har Fremskrittspartiet stemt for 17 nye bompengeprosjekter. De påstår at de ikke har noe annet valg fordi stortingsflertallet er for. Vel, i forrige uke behandlet vi saken om DAB, og Fremskrittspartiets representanter fortalte oss at de hadde vært imot å innføre DAB siden 2011, og så stemte de mot sin egen regjering – og stortingsflertallet. Og på spørsmål til Fremskrittspartiets statsråder, inkludert Solvik-Olsen, fikk vi vite at det var helt greit for dem; de styrte ikke over Stortinget, og alle måtte selvfølgelig stemme slik de ønsker.

Fremskrittspartiet prediket sin motstand mot bomveier lenge før 2011, og hvis vi skal følge logikken de brukte i DAB-saken, må det nå bety at de er for dette landeveisrøveriet, som de kaller det, for her behandles det bomsaker, fremmet av Fremskrittsparti-statsråder, som styrer både Finansdepartementet og Samferdselsdepartementet – og Fremskrittspartiet i Stortinget stemmer for hver eneste en.

Etter regjeringsskiftet, og også i dag, har vi hørt en statsråd som i alle sine innlegg snakker negativt om de rød-grønne. Han har brukt mer tid på det enn på egen politikk. Men jeg tror han blir slått av representanten Johnsen når det gjelder negativ omtale og hva vi skal ha skylda for. For et par uker siden viste målinger at grenseverdiene for svevestøv i Hamar var overskredet. Johnsen rykket umiddelbart ut i lokalavisen og fortalte at disse målingene var betydelig overdrevet – her var det de rød-grønne som var på banen for å spre frykt, og brukte målingene som unnskyldning for å straffe bilistene. Til opplysning: Det er ikke de rød-grønne som reiser rundt og leser av målestasjoner. Men i motsetning til Fremskrittspartiet ervi opptatt av klimaet, vi eropptatt av at det må settes inn tiltak når luftkvaliteten blir dårlig. Vi mener det er riktig at folk får beskjed, både i Oslo og på Hamar, når grenseverdiene viser røde tall, og vi mener også at transportsektoren må ta sin del av klimautfordringene. Dette handler ikke om å straffe bilistene, det handler om å ta miljøet på alvor for oss alle, for generasjonene etter oss – ja, til og med for dem som kjører bil. Tro det eller ei, men de er også avhengig av ren luft og rent vann.

Stein Erik Lauvås (A) [17:30:17]: I denne innstillingen omtales viktige samferdselssatsinger i Østfold. Planlegging av rv. 19 i Moss, slik at man kan se det i sammenheng med jernbane, er omtalt og foreslått av Arbeiderpartiet. Likeså har Arbeiderpartiet inne krav om at regjeringen må levere på det viktige farledsprosjektet Borg havn. Så ber vi regjeringen om å iverksette jobben med planleggingsarbeid for å redusere tersklene i Ringdalsfjorden i Halden, et svært viktig prosjekt for næringslivet i Halden og Østfold.

Når det gjelder planlegging av ny E18 fra Østfolds grense til Vinterbro, legger Arbeiderpartiet inn 20 mill. kr – en svært viktig veistrekning for Østfold, men som regjeringen ikke fant grunn til å prioritere. Disse pengene kom først inn i regjeringens budsjett da forliket var et faktum. Det er verdt å merke seg.

Intercityplanleggingen klarte statsråden heller ikke å sikre. Han gjorde det motsatte, han skapte usikkerhet om planleggingen av intercity i Østfold faktisk kunne fortsette, selv om hans egne representanter i Østfold har klaget over at utbyggingstiden er for lang – de ville korte den ned. Statsråden fra Fremskrittspartiet svarte med å skape stor usikkerhet.

Med Fremskrittspartiet i regjering skulle bompengene bort. Det skulle bli gratis å passere bommene med Fremskrittspartiet i regjering, utbasunerte både Fremskrittspartiets leder Siv Jensen – nå finansminister – og stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet Bård Hoksrud før valget. Vi har det på tape, og det ble ikke tatt forbehold. Men det skal statsråd Solvik-Olsen fra Fremskrittspartiet ha – han bidrar nå med liv og lyst til at Fremskrittspartiet i regjering ikke leverer null kroner i bompenger for bilistene, slik Fremskrittspartiet lovet, Fremskrittspartiet og statsråden får et resultat på omkring 37 mrd. kr i pluss fra bilistene i Norge de årene de har vært i regjering. Det er et kruttsterkt resultat. Bare smak på tallet: 37 mrd. kr mer fra bilistene i bompenger med Fremskrittspartiet ved roret. Det så nok ikke bilistene som stolte på Fremskrittspartiet, komme. Jeg så det heller ikke komme, det er bare å løfte på hatten for bompengeministeren fra Fremskrittspartiet.

Martin Henriksen (A) [17:33:18]: I dag har statsministeren vært i Alta for å åpne ny E6. Det er gledelig, men det markerte også at bompengene har kommet til Finnmark. Representanten Holmås ga samferdselsministeren tittelen «kongen av bompenger», og etter tre år har Ketil Solvik-Olsen innlemmet både Troms og Finnmark i sitt bompengerike. Det måtte altså en Fremskrittsparti-statsråd og en Høyre-statsminister til for å få bompengene på plass også helt nord i landet.

Denne regjeringa har en del å gå på når det gjelder å følge opp løfter. Et prosjekt som ikke har kommet på plass, er E8 i Breivika i Tromsø. For Arbeiderpartiet er det viktig at denne veien kommer på plass av hensyn til næringslivet, innbyggerne og alle gående og syklende. Vi setter av 40 mill. kr til oppstart i vårt alternative budsjett. Denne veien burde egentlig vært på plass allerede. Den ligger inne i Nasjonal transportplan, den ligger inne i handlingsplanen til Statens vegvesen, den skulle hatt oppstart i perioden, men E8 i Breivika er ikke prioritert i regjeringas forslag til statsbudsjett – ikke i 2014, ikke i 2015, ikke i 2016 og ikke i 2017. Veien kom ikke med i budsjettforliket, og Høyre og Fremskrittspartiet har ikke engang funnet plass til å nevne veien i merknadene til statsbudsjettet. Alt kommunen nå har å forholde seg til, er et avisoppslag der to stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene sier at dette ordner seg. Det holder ikke, man må følge opp planene, gjøre ord til handlinger og legge pengene på bordet. Det er egentlig et under at samferdselsministeren har greid å skrote prosjektet helt til nå.

Det er nesten like oppsiktsvekkende som at Høyre lovet en samferdselspakke på 5 mrd. kr til Tromsø-regionen, men ikke har evnet å bygge en eneste meter av de veiene som ble lovet. Det var ikke småtterier: Erna Solberg sa i 2013 at Høyre ville ha Ullsfjordforbindelse, Tindtunnel, ny Kvaløyforbindelse og E8 i Ramfjord uten bompenger til totalt 5 mrd. kr. Så langt er ikke spaden satt i jorda på ett eneste av prosjektene.

Dette var en regjering som gikk til valg på gjennomføringskraft. Det som merkes best i Tromsø-regionen etter fire år med Ketil Solvik-Olsen og Høyre i regjering, er ikke alt som er bygd, men alt som ikke er bygd. Løftene har smuldret opp i takt med farten på bompengetaksameteret til TV 2. Det er ikke bygd en meter av Ullsfjordforbindelsen, Tindtunnelen, Kvaløyforbindelsen, E8 i Ramfjord eller E8 i Breivika. Det er mulig at alt dette ville vært i orden dersom Fremskrittspartiet hadde fulgt opp sitt valgløfte om 45 mrd. kr mer til samferdsel i året. Det skjedde ikke. I 2013 lovet Høyre og Fremskrittspartiet å skrote den rød-grønne regjeringas NTP hvis de kom i regjering. Det skjedde ikke. Det de imidlertid har lagt på is, er sine egne løfter til Tromsø.

Magne Rommetveit (A) [17:36:30]: Det har gjennom åra vore mykje snakk om ubåten U-864, som sidan han vart torpedert og sundsprengd på slutten av krigen, har lege på om lag 150 meters djup utanfor Fedje i Hordaland. Ein av dei som har sagt veldig mykje om U-864, er FrP-ar og tidlegare medlem i transport- og kommunikasjonskomiteen, Arne Sortevik.

Han sa frå denne talarstolen 31. mai 2010:

«Hva er det med denne ubåten? Først og fremst ligger den for langt fra Oslo. Hadde den ligget ved Langesund eller i Oslofjorden ville den ha vært fjernet for lenge siden.

Dernest er ubåten U-864 en tikkende miljøbombe med 67 tonn kvikksølv om bord – kvikksølv som har ligget i havet utenfor Fedje i Hordaland fra 1945, lagret i nesten 1 900 stålflasker. Vannet tærer på flaskene for hver måned som går. Norske myndigheter har kjent til lasten siden 1999. Det er over ti år siden. Fremskrittspartiet mener at den siden av saken bør ettergås både av Riksrevisjonen og av kontroll- og konstitusjonskomiteen.»

Vidare sa han:

«Tiden som brukes av regjeringen på mer utredning, mer vurdering og mer byråkratisk og politisk sommel, er tid som burde vært brukt på å få hevet ubåten og fjernet kvikksølvet sommeren 2011. Det er fullt ut forsvarlig og fullt ut mulig.»

Framstegspartiet fremja frå denne talarstolen 14. april 2011 følgjande forslag:

«Stortinget ber regjeringen så snart som mulig sørge for at ubåten U-864 heves og kvikksølvlasten fjernes, samt sørge for nødvendig etterarbeid med sikring av forurenset havbunn. Stortinget holdes jevnlig orientert om fremdriften av prosjektet.»

Kva er så status no 89 månader etter Arne Sortevik sitt innlegg og etter tre og eit halvt år med Framstegspartiet i regjering og med ansvarleg statsråd? Jo, U-864, det som er igjen av han, ligg framleis på same plassen.

Kystverket, som ligg under FrP-statsråd Solvik-Olsen, jobbar med to alternative miljøtiltak. Det eine er tildekking av vrak med last, og det andre er heving av last med etterfølgjande tildekking av vrak og havbotn. For begge alternativa er det no laga ei støttefylling som må setja seg i halvtanna år før noko meir kan gjerast.

Arbeidarpartiet vil ha ei mest mogleg miljøriktig og sikker handtering av det ekstremt farlege kvikksølvet på havbotnen utanfor Fedje, men det er påfallande at regjeringa i løpet av fire år enno ikkje har valt å heva U-864. Eg må konstatera at retorikken frå tidlegare, ikkje minst frå denne talarstolen, og lovnadene gjevne av Framstegspartiet og Høgre opp mot stortingsvalet i 2013 no ikkje stemmer med politikken, og at det heile berre var ein bløff.

Tore Hagebakken (A) [17:39:40]: På E6 i Oppland mellom Ringebu og Otta har 39 mennesker omkommet siden 1990. 110 er hardt skadd, og 568 har fått lettere skade, ifølge uoffisielle tall.

Endelig står første etappe ferdig. Lørdag denne uka blir det folkefest på Vinstra. Da åpner den 33 kilometer lange E6-strekningen mellom Frya og Sjoa. Men hva så med resten av prosjektet, etappe to? Når vil det stå ferdig? I Arbeiderpartiet og Senterpartiets merknader i innstillinga her i dag sier vi at det vil være urasjonelt og i strid med uttalt politikk dersom utbyggingen av E6 Ringebu–Otta ikke gjennomføres sammenhengende. Det vil være i konflikt med stortingsvedtakene som er gjort både i forbindelse med bompengeproposisjonen og med Nasjonal transportplan. Prosjektet Ringebu–Otta skal ifølge gjeldende NTP være fullført senest 2023. Sjøl med en høy ramme mener transportetatene nå at byggestart ikke er mulig før i 2022–2023, altså da veistrekningene skulle åpnes etter de opprinnelige ambisjonene. Samferdselsministeren har valgt å sende reguleringsplanen for Ringebu tilbake til kommunen, mens Statens vegvesen for vel et år siden ba om en statlig plan. Det vitner ikke akkurat om gjennomføringskraft.

Regjeringa og samferdselsministeren har snakket varmt om at det er billigere å bygge vei helhetlig og sammenhengende. Men om ikke noe nå skjer raskt, vil prosjektledelsen og prosjektorganisasjonen gå i oppløsning. En mister kompetanse og kontinuitet, og utgiftene vil bli høyere den dagen byggingen tar til igjen.

Det er ikke rom for nye store prosjekter, blir det sagt. Men dette er ikke et nytt prosjekt. Det kan ikke sidestilles med nye prosjekter. Det er endog slik at bompengene for etappe én også inkluderer innkreving til etappe to. Mye er klart: Eiendom er innløst, delvis revet, og det er avskoget på lange strekninger. Tre fjerdedeler av arealene til den resterende veibyggingen er regulert. Det foreligger godkjente reguleringsplaner for delstrekningen mellom Ringebu nord og Frya og mellom Sjoa og Otta. Det betyr at det ligger til rette for bygging av ca. 16 kilometer av andre etappe med mulig anleggsstart i 2018, som Arbeiderpartiet og Senterpartiet skriver i innstillinga.

På turné i Gudbrandsdalen i begynnelsen av november uttalte benkekollega Olemic Thommessen, noe jeg går ut fra at presidenten er vel kjent med, støtte til viktigheten av å bygge ut gjenstående strekning på E6 raskest mulig. I Arbeiderpartiet har vi lagt forholdene til rette. Det ligger et forslag som vi inderlig håper det kunne bli flertall for her i Stortinget. Der heter det at vi ber regjeringa legge til rette for sammenhengende utbygging av hele strekningen Ringebu–Otta. Det redder liv. Det er smart. Det er viktig for eksportnæringen og reiselivet på Nord-Vestlandet og Trøndelag, det er rimeligere enn å vente, og Gudbrandsdalen trenger rask fullføring av hele prosjektet.

Steinar Gullvåg (A) [17:43:07]: Det vakte reaksjoner langs hele Vestfoldbanen da regjeringen la fram sitt forslag til statsbudsjett for 2017. Fremskrittspartiets hovedtalsmann i transportkomiteen proklamerte rett nok at alt var i rute på Vestfoldbanen, men det var før han hadde lest budsjettproposisjonen og oppdaget at det helt manglet midler til planlegging av dobbeltsporet mellom Tønsberg og Larvik, og at et par hundre konsulenter sto i fare for å miste jobben. Og det var før folk oppdaget at regjeringen legger opp til en revurdering av plan- og utbyggingsprogrammet for strekningene Drammen–Kobbervikdalen og Nykirke–Barkåker når Nasjonal transportplan skal behandles til våren.

Vi kan altså ikke stole på at denne regjeringen akter å følge opp transportplanen i årene som kommer, slik regjeringspartiene lovte i valgkampen for tre år siden. Vi kan heller ikke lite på at Kristelig Folkeparti og Venstre redder stumpene i framtidige budsjettforlik. I stedet for å bruke pengene på planlegging og utbygging av jernbanenettet har regjeringen imidlertid valgt å bruke en halv milliard kroner på omorganisering og oppsplitting av Jernbaneverket og NSB. Persontrafikken skal konkurranseutsettes og Jernbaneverket deles i flere ulike statsforetak og selskaper fordi regjeringspartiene tror at konkurranse vil effektivisere jernbanen.

I andre land som har forsøkt denne resepten, har det selvfølgelig ikke slått til. Der er jernbanen verken blitt bedre eller billigere – tvert imot. Erfaringene fra utlandet gir derimot god grunn til å frykte ansvarspulverisering og redusert sikkerhet.

I en tid da Jernbaneverkets ressurser burde konsentreres om planlegging og utbygging av jernbanenettet, velger altså Høyre–Fremskrittsparti-regjeringen å kaste ansatte og ledelse ut i en omstillingsprosess som vil lamme organisasjonen i lang tid framover. Omstillingsprosesser er vanskelige nok i seg selv, og dette er en omstilling som påtvinges ledelse og ansatte. Derfor er det kanskje ikke helt uten grunn når regjeringen i sitt statsbudsjett signaliserer at de til våren, når Nasjonal transportplan skal legges fram for Stortinget, vil revurdere mål, planer og utbyggingstempo.

Vi har sett det komme en stund. I stedet for å bygge opp plankapasiteten i Jernbaneverket har samferdselsministeren privatisert planleggingen. Det er også ideologisk fundert.

Ruth Grung (A) [17:46:07]: Byene er driverne i den regionale utviklingen. Det er også byene som er driverne i utviklingen av nye løsninger for å møte klimautfordringene.

De nordiske hovedstedene er verdensledende når det gjelder å sette ambisiøse mål og å redusere klimautslipp. Løsningene er ulike fra by til by, og slik skal det være.

Det samme gjelder for alle de norske storbyene. Arbeiderpartiet mener at bymiljøavtaler er et godt virkemiddel for å gi byene det handlingsrommet de trenger for å ta de gode grepene basert på lokale forhold, og for å øke framkommeligheten for alle på en smart og bærekraftig måte.

Det er utfordrende for byene å ta de store kostnadene med å finansiere kollektivtrafikken. Vi har et system med svært ulike finansieringsmodeller. Når det gjelder Jernbanen, tar staten hele regningen. Bergen har jernbane fra øst, der det er lavest pendling inn til byene, men det er høy godsaktivitet. Når det gjelder ny vei til sør, E39, tar staten 60 pst. av regningen. Mot vest, som har størst pendleraktivitet og mest kø, venter vi på et nytt Sotra-samband, og det ser ut til at bilistene må ta hele regningen – i alle fall størsteparten. For Bybanen og Ringveg i Bergen har staten finansiert i snitt 18 pst. så langt – resten har bilistene betalt gjennom bompenger i 30 år.

Nå har bompengesystemet og andre tiltak fungert så godt at privatbilismen har gått ned, noe som gir nye utfordringer når det gjelder å finansiere og gi inntektsgrunnlag for nye investeringer. Denne utviklingen og ulikheten må vi ta høyde for i utformingen av de ulike nye bymiljøavtalene og finansieringen av miljøvennlig kollektivinfrastruktur. Arbeiderpartiet mener det er dårlig fordelingspolitikk å finansiere kollektivinfrastruktur med en så høy bompengeandel som det nå legges opp til. Derfor har Arbeiderpartiet gått inn for å øke statens andel i finansieringen til 70 pst. Men det haster å få på plass bymiljøavtaler i byene. Oslo, Stavanger, Bergen og Kristiansand venter utålmodig på avtaler. Konsekvensene av at avtalene kommer flere år etter at de er meldt, er store. Manglende avtale i året som kommer, kan velte Bybane-utbyggingen i Bergen.

Det er svært uheldig at regjeringen ikke klarer å ha bedre dialog med byene og gi dem den forutsigbarheten og det lokale handlingsrommet de trenger for å utvikle miljøvennlig transport og sørge for nødvendig framkommelighet for alle.

Liv Signe Navarsete (Sp) [17:49:14]: Det er alltid interessant å lytte til denne debatten om samferdsle for dei av oss som er interesserte i korleis me skal binde landet vårt nærare saman. Det er ikkje så mange som er opptekne av det, høyrer eg. Eg registrerer òg at regjeringa har fått eit anna fokus, og at det ein sa før valet om at bompengar skulle utraderast, og at mange prosjekt rundt omkring i landet skulle byggjast, er sett på vent inntil vidare – sannsynlegvis til partia kjem i opposisjon igjen.

Det er mange salmar ein kunne sunge, sa kjerringa og bladde i salmeboka. Litt sånn er det her òg, men eg skal konsentrere meg om aust–vest-samband i dag. Nok ein gong ser me at regjeringa har kutta i løyvingane til E16 over Filefjell. Det er ein av sambindingsvegane som statsråden har snakka om at han skulle ferdigstille. No har han stroke 100 mill. kr av vedtekne midlar frå prosjektet, og det heng ikkje heilt saman med det som både han og partiet Venstre, som nok denne gongen òg har stått bak forslaget, sa om at ein ønskte seg samanhengande utbyggingar. Ein skulle tru, viss ein høyrde det som vart sagt i førre periode, at statsråden heller ville brukt midlane til å setje i gang nye prosjekt austover på vegen ned mot Vang og fått i gang prosjektet forbi Fagernes. Det høyrer ein ingenting om. Ein kuttar nok ein gong. Eg veit ikkje kva det prosjektet har gjort statsråden og representanten Abid Q. Raja og Venstre. Det er det vanskeleg å vite, men av ein eller annan grunn er det heile tida det som står for hogg.

E16 går vidare mot Bergen, og eg håpar òg at statsråden får opp farta på den vegen – apropos ulykkesutsette vegar og vegar som er nesten uråd å køyre på ein skikkeleg måte.

Ein annan aust–vest-veg som me ventar i spaning på å få stadfesta, er riksveg 52. Det forundrar oss ikkje at statsråden peikar på E134 – alle er frå ein stad, og statsråden kjem frå Rogaland, så det var forventa. Men ein hadde òg forventa at ein peika på det som Statens vegvesen gjentekne gonger har sagt er den andre vegen som bør byggjast på sikt, nemleg riksveg 52 over Hemsedal, som vil dekkje heile Vestlandet, og som vil gi heile Vestlandet og transportnæringa den vegen dei ønskjer seg på sikt.

Me ser fram til Nasjonal transportplan. Dei lokale representantane frå Framstegspartiet har snakka varmt om Stad skipstunnel, Vikafjellstunnelen, E39, alle dei viktige prosjekta som vart lova. Eg håpar at statsråden er klar til å innfri.

Nils Aage Jegstad (H) [17:52:32]: Det er ikke måte på hva man skal høre i en debatt som dette. Jeg tror jeg vil minne forsamlingen om at vi om ganske kort tid skal behandle strategiske dokumenter for samferdsel i Norge de neste tolv årene. Vi får NTP til behandling i Stortinget til våren. Den 1. mars er det ett år siden etatene la fram sitt grunnlagsdokument, og noe av oppgaven som dette stortinget skal gjøre, er å trekke fram de prosjektene som skal bygges.

Verden er ikke helt den samme nå som den var for fire år siden. Én ting som det er tatt mye mer hensyn til i det nye grunnlagsdokumentet, er hensynet til klimaet og klimautfordringene og hva det innebærer for en transportplan. Jeg må si at jeg blir litt forbauset når jeg ser den ene Arbeiderparti-representanten etter den andre komme opp på podiet her og ta opp veibevilgninger –til lokalveiene hjemme.

Så klager man over at det bygges stykkevis og delt. Ja, hvorfor bygger man stykkevis og delt? Den 25. november åpnet vi etappe nummer sju på E18 fra Ørje til Akershus grense. E18 på østsiden av fjorden har åtte etapper. Det har altså vært en tradisjon, tydeligvis – kanskje under skiftende regjeringer, det har vært veldig mange Arbeiderparti-regjeringer i denne perioden – at man har bygd stykkevis og delt. Å gjøre dette helhetlig vil selvfølgelig også føre til at man kanskje må omprioritere noe. Det viktige er at man nå tar tak i klimabiten.

Når det gjelder klimakutt, tror jeg det er ett forhold som er gunstigere nå enn det noen gang har vært, og det er at teknologien kommer oss i møte. Har man kjøpt en elbil de siste årene, har det vært en elbil som kanskje har gått 10–15 mil før den måtte lades. Det har vært en til-jobben-bil. Den har brakt folk inn og ut av Oslo i kollektivfeltet. Den har vært veldig nyttig på den måten. De bilene vi kommer til å se kanskje allerede fra neste år, er nummer-én-biler – biler som har en rekkevidde på 40–50 mil. Det vil si at man kan reise på hytta på én lading. Det er noe annet enn det vi har vært vant til. Jeg tror overgangen til klimavennlig biltransport ikke vil skje lineært, men at den vil skje eksponentielt. Det vil skje fort fordi vi nå får et marked hvor det er mulig å kjøpe biler som faktisk er tjenlige.

Så er spørsmålet: Greier vi å bytte ut bilparken fort nok? Ja, det kan være virkemidler også for det, bl.a. vrakpantordninger.

Torhild Aarbergsbotten (H) [17:55:45]: God infrastruktur er et av de viktigste tiltakene for å styrke konkurransekraften i næringslivet. Hullete og dårlige veier har kostnader for både biler og førere og er ikke minst svært dårlig for klimaet, da det fordrer økt drivstofforbruk. Derfor er den storstilte satsingen på å ta igjen vedlikeholdsetterslepet så utrolig viktig. Det gjelder også jernbane. Skal vi lykkes med å få overført mer gods fra vei til bane, er forutsigbarhet på jernbanen et av de viktigste tiltakene for å få flere transportører til å velge bane framfor bil. De må være trygge på at godset kommer fram når det skal. Da kan ikke jernbanesvillene henge i løse luften grunnet dårlig vedlikehold av banelegemet.

Som fylkespolitiker er jeg svært glad for at det blir bevilget mye mer penger til fylkesveiene, bortimot 1,5 mrd. kr mer enn hva som lå inne i vedtatt NTP. Det er også viktig for fylkeskommunene at rentekompensasjonsordningen har blitt videreført, slik at investeringer kan bli foretatt raskere, og at bompenger går direkte til veibygging og ikke til å betale renter. Særlig for næringstransporten ute i distriktene er det viktig å få rustet opp flaskehalser, som f.eks. bruer, slik at en kan kjøre med nødvendig aksellast og bruke modulvogntog på gjennomgående strekninger.

Denne regjeringen har hatt som mål å ta i bruk nye løsninger og nye ideer, ikke minst for å kunne bygge mer vei for pengene. Analyser som har sammenlignet veibygging i Sverige og Norge, viser at det er store forskjeller mellom prosjektgjennomføring og utforming, herunder standard og designvalg. Og vi har sett at det virker å tenke nytt. Kostnadene for utbyggingen av motorveien mellom Arendal og Tvedestrand, som nå ligger under Nye Veier, er redusert med 0,5 mrd. kr.

Som trønder er jeg også utrolig glad for at vi nå endelig får ny, gjennomgående E6 fra Ulsberg i sør til Åsen i nord med motorveistandard til nærmere 27 mrd. kr. Denne strekningen ligger i Nye Veiers portefølje. Vi har merket oss at de rød-grønne i Sør-Trøndelag, med Arbeiderpartiet i spissen, beklager veldig at det nå blir bygd et mye større veiprosjekt enn hva som tidligere var planlagt under deres venners regjeringstid: en klattvis utbedring av E6 sør til 7,8 mrd. kr, som ikke ville stått ferdig før i 2032, i henhold til NTP.

I tillegg venter vi på å få rullet fram gravemaskinene i Sokndalen når kvalitetssikringen av prosjektet blir ferdig i disse dager, grunnet at Midtre Gauldal fikk gjennomslag for å bygge en tunnel for å bygge en tryggere og sikrere vei og legge mindre beslag på dyrket mark.

Vi må alltid spørre oss om vi gjør de riktige tingene, og om de riktige tingene gjøres riktig. Det er vårt ansvar som politikere å forvalte fellesskapets goder på en best mulig måte. Da må vi hele tiden søke nye og bedre løsninger. Det er nettopp det denne regjeringen har levert svært godt på.

Line Kysnes Vennesland (A) [17:58:57]: Det er viktig at Stortinget anerkjenner de utfordringene distriktene har. Mange kommuner har store behov for en god infrastruktur. I dagens samfunn er bredbånd en svært viktig del av det. Det som er så fint med den digitale verdenen vi lever i, er nettopp at den bygger sammen by og land på en helt annen måte enn det veier noen gang har klart.

Dersom vi vil at folk skal bo i hele det langstrakte landet vårt, må vi også tilrettelegge for at det er mulig. Når søknadssummen for tilskuddsordninger for bredbåndsutbygging i 2016 er på hele 466 mill. kr, viser det at behovet er stort. På tross av at det også finnes kommuner som har prosjekter som ikke kvalifiserer til støtte, har det likevel vært 102 søkere i 2016. Når i underkant av en tredjedel av dem fikk innvilget støtte, sier det Arbeiderpartiet at vi må strekke oss lenger. Det er derfor svært beklagelig at regjeringen isteden kutter i ordningen som sikrer enda flere tilgang til bredbånd.

Arbeiderpartiet mener at staten må ha hånden på rattet for å sikre en fortsatt utbygging av bredbånd i Norge. Vi vil ikke ha et klasseskille der tjenestene man får, er avhengig av hvor sentralt man bor.

I regionen som jeg er fra, Setesdal, kan man skilte med gode tomter til gode priser i veldig naturskjønne omgivelser, men det hjelper lite hvis man ikke kan tilby muligheter for arbeid. En god digital infrastruktur gir nettopp bedre muligheter for å etablere nye arbeidsplasser. Det kan være nettbaserte bedrifter, men det kan også bety at man jobber for et firma i Oslo fra et kontor i Bykle.

Markedstanken til regjeringen fungerer nok bedre i teorien enn i praksis. I bygda der jeg bor, er det ingen konkurranse om å få bygge ut bredbånd. Å bygge prosjektene som er igjen nå, gir derimot selskapene et tap. Derfor har kommunen vedtatt en kommunal støtteordning som gjør det mulig å realisere flere prosjekter og sikre flere tilgang til bredbånd. Det går på bekostning av en allerede svært presset kommuneøkonomi.

Det er kanskje ikke uten grunn at slagordet til Fremskrittspartiet er «for folk flest». I Arbeiderpartiet er vi derimot opptatt av at «alle skal med». Da må man ha like muligheter. Det blir det ikke ved å kutte i denne tilskuddsordningen. Derfor foreslår Arbeiderpartiet en økning. Vi har satt av 200 mill. kr til tilskuddsordningen for bredbåndsutbygging i 2017.

Kåre Simensen (A) [18:02:00]: Samferdselsdebattene her på Stortinget er en reise Norge rundt, og jeg skal invitere dere på en tur til Finnmark. Vi har nok av prosjekter vi kan sette fingeren på.

Jeg skal starte med et av de områdene som er veldig viktig for oss – fiskerihavneutbygging og farleder. Det er litt trist å lese at dette ikke blir prioritert høyt nok, med tanke på de behovene Finnmark fylke har, spesielt når det allerede ligger inne i NTP-perioden. Vi registrerer at prosjektene blir nedprioritert. Alle vet at fiskeriene betyr svært mye for Finnmark. Det har vært en debatt tidligere i dag i forbindelse med næring. Da fikk man i hvert fall fram tall for hvor stor verdiskaping det er. Derfor er infrastruktur i form av fiskerihavner svært viktig for vårt fylke.

Arbeiderpartiet løfter dette opp og bevilger mer penger til lokal og regional utvikling. Potten vi legger inn, økes med mer enn 20 mill. kr.

I dag åpnes enda en ny parsell på E6 vest for Alta. At statsministeren valgte å være til stede på denne markeringen, er kjempebra. Den rød-grønne regjeringen fikk bevilgninger til E6 vest for Alta inn på statsbudsjettet for mange år siden. At dagens regjering følger dette opp, er bra. Vi må også si oss fornøyd med at det bevilges ytterligere 328 mill. kr til parsellutbygging.

Det ble nevnt i sted av min partikollega Martin Henriksen at det var bompenger på E6. Det er det ikke. Det var det en gang, og det var kanskje den eneste gangen Fremskrittspartiet i regjering har klart å fjerne en bom. Det var i Alta. Jeg er glad for at ny bru over Tanaelva, oppgradering av rv. 94 pluss E6 Kvænangsfjellet og en del tunneler på veien til Nordkapp samt rv. 93 Kløfta får plass, men det går for sent.

Representanten Tor André Johnsen var inne på prosjektet Nye Veier. Jeg kan bare si at det blir ikke nye veier gjennom det prosjektet i Finnmark.

Det som ikke er bra, er at statsråden så suverent velger å se bort fra at skattepengene kan gjenbrukes ved hjelp av E6 vest for Alta. Da tenker jeg spesielt på flyplassen og utvidelsen i Alta. At Avinor sier nei, kan statsråden med et pennestrøk overprøve gjennom et tilsagnsbrev. Det er skuffende å se at han velger å dumpe mange, mange millioner skattepenger på bunnen av Altafjorden – når de kunne ha vært brukt til å øke sikkerheten over Alta lufthavn.

Lise Wiik (A) [18:05:17]: Jeg har med glede studert innstillingen fra transport- og kommunikasjonskomiteen under kap. 1311, Tilskudd til regionale flyplasser. Notodden flyplass ble etablert på 1950-tallet etter ønske fra lokalt og regionalt næringsliv. Flyplassen eies 100 pst. av Notodden kommune, og det har vært en utfordring å finne kommunale driftsmidler i det årlige budsjettarbeidet. Det har blitt gitt noe statlig støtte fra år til år, men ikke i et slikt omfang at videreutvikling har vært mulig. Dette statsbudsjettet viser et gledelig skifte. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter videre drift på flyplassen og legger inn nødvendige midler til tårntjenesten. Det er bra. Det hindrer nedleggelse av Notodden flyplass.

Arbeiderpartiet viser til de samme utviklingsmulighetene i sitt budsjett. De legger inn det samme økonomiske tilskuddet, men binder ikke støtten ensidig til tårntjenesten. Arbeiderpartiet og Senterpartiet understreker at innenfor de femårige avtalene for støtte til ikke-statlige lufthavner må det også åpnes for at deler av støtten kan brukes til kjøp av flytjenester. Støtten har til hensikt å gi disse lufthavnene bedre forutsigbarhet og et godt grunnlag for utviklingsarbeid. Dette er viktig. Det gir gode muligheter for videreutvikling og nytenking, og ikke bare mulighet for å overleve ett år til.

Torill Eidsheim (H) [18:07:16]: U-864 har blitt trekt fram i debatten i dag – og då ikkje for å bidra til ei konstruktiv løysing, men berre brukt retorisk. Som nemnt har ein kjent til lasten sidan 1999. Det burde ha gjeve Arbeidarpartiet og dei raud-grøne full moglegheit til å gjere noko med denne saka. Det gjorde dei ikkje – av redsel for eit upopulært vedtak? Kanskje. Denne regjeringa har gjort som lova og faktisk starta arbeidet. Det var kjent allereie i 2005 at ein måtte stabilisere skråninga, uansett vidare valde løysing.

Omdømet til norskekysten burde vere for viktig sjølv for Arbeidarpartiet til å harselere retorisk med. Så la oss heller halde oss til fakta og bruke den tida som støttefyllinga treng for å setje seg, konstruktivt.

Det å bruke all si tid på å snakke om snøen som fall i fjor, tener til lite, men det er klart at åtte år med raud-grøn, sosialistisk politikk har prega Noreg. I samferdselssektoren viser dette seg tydelegast gjennom den manglande evna til å prioritere og få valuta for pengane. Trass i auka pengebruk auka òg vedlikehaldsetterslepet under raud-grønt styre. Det er fakta.

Det borgarlege fleirtalet står for nytenking, og Noreg har gått frå aukande forfall under raud-grønt styre til oppgraderingar over heile landet. Dette begynner folk å merke i kvardagen. Det skjer ei historisk satsing på samferdsel, og det har vore eit verkeleg trendskifte.

Transportsektoren må ha ei aktiv rolle i arbeidet med å adressere dei negative ringverknadene som sektoren genererer, og god miljøpolitikk handlar om å ha løysingar som faktisk lèt seg gjennomføre. Det å straffe folk gjennom stadig aukande skattar og avgifter blir feil. Også på dette området må det faktisk skapast før det kan fordelast, og i denne samanhengen tenkjer eg då på at det er moglegheitene som må skapast, og ansvaret som må fordelast.

Vi må få fram dei miljøvenlege alternativa, vi må styrkje innovasjon og forsking, og vi må gjere det lettare for folk å ta dei rette vala. Dette er ei viktig rettesnor for vår politikk. Og faktum er at Høgre og Framstegspartiet, saman med Kristeleg Folkeparti og Venstre, leverer langt betre verkemiddel innan miljøfeltet enn det den tidlegare regjeringa gjorde.

Else-May Botten (A) [18:10:32]: Arbeiderpartiets samferdselsløft kom i 2005. Da laget vi en plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vei og bane. Hvert år fulgte vi opp denne satsingen, og i budsjettet for 2017 har vi én milliard mer enn Fremskrittspartiet til å styrke satsingen ytterligere. Statsråden snakket om at det er viktig å få mer gods over på kjøl, men lite skjer. Ett eksempel er kondemneringsordningen. Hvorfor må vi kjempe for å få ham til å skjønne at innretningen ikke treffer, og at vi bør ta grep for å få denne ordningen til å bli attraktiv og til å få flere til å vrake gamle båter? Statsråden selv virket svært så fornøyd med dette, men om alt er så mye bedre med Fremskrittspartiet i regjering, hvorfor blir da ikke dette en ordning som fungerer, og hvorfor blir ikke NTP fulgt opp? I NTP var det føringer på 3 mrd. kr fra Stoltenberg-regjeringen for å få mer gods over på kjøl. Statsråden og regjeringen ligger over 500 mill. kr etter planen allerede. Her trengs det nemlig et sett av virkemidler og tiltak for å få til det skiftet som alle snakker om. Da trenger vi også en regjering som tar grep.

I Halsa og Hemne kommuner har mange vært engasjert i å få en bedre vei. Ja, de har til og med strikket 250 meter med gulstripe. Det er for å synliggjøre at det nå er behov for å få gjort ferdig en viktig veistrekning på Europavei 39. Europavei – det skulle en virkelig ikke tro når man kjører der. Den nye veien er blitt bra der vi har tatt grep, men det er en god del som står igjen. Det er mye tungtransport der som bidrar til at det er krevende sikkerhetsmessig å ferdes etter veien. Det er også viktig å få forbedret strekningen mellom Betna og Stormyra nå, slik at vi slipper å se på at en europavei ser ut som et kulturvernminne. Arbeiderpartiet har lagt inn penger til denne strekningen, og jeg må si jeg er skuffet over at regjeringen ikke fant de nødvendige pengene til å bidra med oppstartsmidler der. Så er det verdt å nevne at også krabbefeltet på Ørskogfjellet er prioritert i NTP, men ikke prioritert av regjeringen. Det samme gjelder strekningen E136 Oppland grense–Rødstøl.

Jeg merker meg at det er ni fylker som har fått dårligere veier med denne regjeringen. I halvparten av norske fylker har riks- og fylkesveiene blitt mer ujevne og dårligere. Hordaland, som er hjemfylket til Torill Eidsheim, har landets dårligste veistandard, mens forverringen er størst i Møre og Romsdal. Det kan vi ikke være fornøyd med. Dette viser rapporten Kvaliteten på det norske veinettet med en status for riks- og fylkesveier. Det viser at veisituasjonen er verst på Vestlandet. Det må vi gjøre noe med.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:13:44]: Her får vi en situasjonsbeskrivelse som er svart som den asfalten regjeringen og Kristelig Folkeparti og Venstre ruller ut over landet. Nå får vi altså høre at veiene er blitt dårligere i ni fylker i dette landet, sannsynligvis fordi en peker på vedlikeholdsetterslepet fordi fylkeskommunene ikke har bevilget nok penger til vedlikehold. Faktum er likevel at det var 19 fylker som hadde økt vedlikeholdsetterslepet under forrige regjering – faktum er at under forrige regjering økte forfallet på samtlige riksveier. Nå kuttes forfallet. Under forrige regjering økte vedlikeholdsetterslepet på jernbanen. Det har doblet seg på åtte år, nå kuttes det. Når representanten Gullvåg her er bekymret for planleggingen av jernbanen og gir inntrykk av at den privatiseres, er det fullstendig meningsløst, spesielt når vi vet at bevilgningene til planleggingen av jernbanen var på rundt 200 mill. kr da Arbeiderpartiet gikk av, og er på 1 700 mill. kr nå. Hva slags bilde er det stortingsopposisjonen prøver å gi til folket? Det er i hvert fall åpenbart ikke basert på fakta, og det synes jeg er veldig trist. Veldig mange av innleggene som har vært nå, handler jo ikke om å la ideer bryne seg på hverandre, eller om klare prioriteringer mellom ulike transportformer, men det handler om å skape et helt feilaktig bilde av hva som faktisk har skjedd. Det synes jeg er trist.

Når det gjelder U-864, så er det allerede blitt svart på. Men det er altså skjedd mye der nå de siste årene, etter mange år med utredninger. Så er vi ikke i mål, men nå skjer det i hvert fall ting.

Når det gjelder tunnelvedlikehold, fikk vi kritikk for det også fra Arbeiderpartiet. Har Arbeiderpartiet sett budsjettet som de selv framla i 2013, der bevilgningen var på 610 mill. kr, og det budsjettet som nå vedtas, på 2 585 mill. kr? Jeg skjems ikke.

Det er mange som har diskutert CO2-utslippene. Jeg mener det er viktig, og der skal regjeringen være med og bidra til at det kuttes. Men jeg vil minne om at økningen under forrige regjering var på en halv million tonn fra transportsektoren, og utslippene har altså gått ned i henhold til 2015-tallene som er kommet fra SSB i dag. Så den kritikken som fremmes, er ikke basert på realitetene, men basert på å ville skremme innbyggerne. Det synes jeg stortingspolitikere skal holde seg for gode til. Vi ser også litt nivået når først representanten fra Arbeiderpartiet i Troms gir inntrykk av at det nå åpnes et nytt veiprosjekt i Finnmark som er bompengefinansiert – åpenbart et prosjekt han ikke kjenner til, fordi prosjektet ikke er bompengefinansiert – og så kommer representanten fra Arbeiderpartiet i Finnmark og innrømmer at der er det ikke bompenger, og det er vel kun det ene prosjektet der regjeringen har fjernet bompenger. Nei, faktum er at vi har fjernet bompenger på åtte prosjekt som Arbeiderpartiet vedtok skulle være bompengefinansiert. Denne regjeringen har gjort en del, men det er helt riktig, vi har ikke fått flertall for å kutte bompenger så mye som vi skulle ønske, fordi Arbeiderpartiet, senest i dette budsjettet nå, stemmer imot bompengekutt. Så bruker de taletiden sin på å etterlyse bompengekutt. Det harmonerer ikke. Det er ingen sammenheng mellom Arbeiderpartiets politikk og den kritikken de fremmer.

Tor André Johnsen (FrP) [18:17:03]: Dette er en utrolig interessant debatt. Skal man ta opposisjonen på alvor, må man virkelig få inntrykk av at det er krise innen norsk samferdselspolitikk. Man får inntrykk av at både vei, jernbane og alt som har med transport å gjøre, er virkelig forsømt av dagens regjering. Det er det ganske interessant å sitte her og høre på. Hadde jeg nå vært en velger som ikke visste hva jeg skulle stemme, hadde jeg blitt totalt forvirret, for faktum er at det er et enormt løft dagens regjering gjennomfører på samferdsel. Jeg sa det i mitt forrige innlegg og kan gjenta det: Vi har økt bevilgningene med over 50 pst. siden vi kom i regjering, vi overoppfyller NTP. At det da skal være grunn for en så voldsom svartmaling, kritikk og krisemaksimering, synes jeg er litt spesielt.

Jeg kan begynne med bompenger, for der får vi mye kritikk, registrerer jeg. Jeg har bare lyst til å minne om at siden høsten 2013, da vi kom i regjering, har vi redusert behovet for bompenger med over 2 mrd. kr i forhold til det som opprinnelig lå der fra de rød-grønne. Hvis man husker tilbake til en VG-artikkel for et års tid tilbake, viste den til at regjeringens reform ville gi ca. 30 pst. bompengerabatt. Med bompengebrikke på Nye Veier-prosjekt, f.eks. på E6 nordover gjennom Innlandet, var det før mulig å få 10 pst. rabatt på E6, den rabatten dobler vi til 20 pst.

Vi tar flere grep som gjør at det blir billigere også på sideveiene. Vi prøvde å fjerne bomstasjoner på E16 til Kongsvinger. Det ble dessverre blokkert av et rød-grønt fylkesråd, men etter litt forhandlinger fram og tilbake og en tålmodig samferdselsminister endte man opp med 50 pst. bompengerabatt, så vi tar mange grep også på sideveiene.

Det beste eksemplet er vel Vestfold – det er et godt eksempel å vise til. Der var de opprinnelige kostnadene for å kjøre gjennom hele Vestfold 114 kr. Så begynte prisen å gå nedover og er vel nå 57 kr. Man tar grep, som lavere rente og lengre nedbetalingstid, og da har man også mulighet til å fjerne bommen på sideveiene. Det er mye positivt og fornuftig som skjer.

Når det gjelder at E6 ikke blir bygd kontinuerlig, synes jeg det er litt interessant å få kritikk for det. Det er nettopp det vi nå gjør. I rød-grønn NTP var det stopp, det var stopp i Brumunddal, man skulle ikke engang begynne å bygge til Brumunddal før en eller annen gang før 2023. Nå begynner man å bygge til neste år, men i vår NTP stopper vi ikke i Brumunddal, vi bygger videre til Moelv og helt til Lillehammer. Det er absolutt ikke noe å kritisere, det er et massivt løft i forhold til det Arbeiderpartiet la opp til. Her møter Arbeiderpartiet seg selv i døra, for de la faktisk i 1962 opp til at man skulle være ferdig innen 1980. Hvis man skal kritisere noen for løftebrudd, er det Arbeiderpartiet som står for de løftebruddene – i hvert fall ikke dagens regjering.

Dag Terje Andersen (A) [18:20:00]: Jeg har i denne debatten lagt merke til at statsråd Solvik-Olsen omtaler seg selv i veldig rosende ordelag. Bortsett fra det snakker han om den forrige regjeringa. Det han glemmer å nevne om den forrige regjeringa, er at det er den nasjonale transportplanen som den regjeringa la fram og fikk vedtatt, som er grunnlaget for de satsingene som skjer nå.

I Vestfold har vi, hvis vi skal være ærlige, i mange år kommet godt ut av samferdselsinvesteringene. Det har vært store investeringer på E18 – det har vært klart at det skal være fire felt helt siden tidligere samferdselsminister Terje Moe Gustavsen fikk slått det fast i den nasjonale transportplanen i 2001 – og det har vært satsing på jernbane. Men alle satsingene som har skjedd fram til nå, har altså skjedd på bakgrunn av den nasjonale transportplanen fra den forrige regjeringa.

Når statsråd Solvik-Olsen klipper snorer, gjør han det fordi det var en rød-grønn regjering som sørget for at det blir store investeringer. Ved første anledning når man skal begynne å diskutere neste periode, stiller jeg spørsmålet om man skal gjennomføre den satsingen på jernbane som den forrige nasjonale transportplanen fastslo at vi skulle gjøre i neste periode, nemlig indre intercity i 2024 og ytre intercity i 2030. Det er vi tydelig på.

Da statsbudsjettet ble lagt fram, sa representanten Morten Stordalen at alt var i rute, men måtte senere innrømme at dette ikke var hans lesning av budsjettdokumentet, for det hadde han ikke lest. Der kom det altså fram at det var stopp i bevilgningene til å gjøre de utredninger som er nødvendige for å få bygd ut i tråd med den vedtatte planen. Det er et stort problem for jernbaneutbyggingen, men det er også et stort problem for kommunene Larvik, Sandefjord og Tønsberg, som skal planlegge hvordan de skal organisere sin kommune, og ikke vet hvor traseer og stasjoner skal ligge.

Vi håper at vi kan få fortgang i det, vi har i hvert fall bevilget penger til det. I stedet har vi altså ikke fått satsing på jernbane, men på jernbaneinfrastrukturforetaket Bane NOR SF – altså mer byråkrati.

Det er forhåpentligvis sånn at det nå kommer noe mer penger til planlegging, men for oss i Vestfold er det uansett tvingende nødvendig å fotfølge prosessen med Nasjonal transportplan, slik at planene for neste periode ikke skal bli dårligere enn det som allerede var forutsatt da Nasjonal transportplan som gjelder nå, ble vedtatt.

Til slutt: Vi i Vestfold ser også fram til at Vestfold-byene kan bli en del av bymiljøavtalen.

Helge Orten (H) [18:23:26]: Jeg tenker jeg må kommentere en del av innleggene vi har hatt så langt i debatten. Jeg skjønner at det kan være smertefullt å bli påminnet om ansvaret for vedlikeholdsetterslepet som vi har pådratt oss over mange år. Jeg skal ikke påstå at det skyldes én regjering alene, men faktum er at under de åtte foregående årene er det ikke tatt noen grep for å redusere vedlikeholdsetterslepet, verken på riksvei eller på jernbane. Det er ikke til å komme bort ifra, det er et faktum. Da skulle en kanskje tro når en lager alternative statsbudsjett for 2017, både for Senterpartiet og for Arbeiderpartiet, at en i alle fall tok høyde for at en kanskje kunne øke vedlikeholdsposten. Nei da, det gjør en ikke. Til tross for at disse to partiene sendte regningen over til skattebetalerne i form av 10 mrd. kr pluss i økt skatteregning til både bedrifter, arbeidsplasser og norske bedriftseiere, skulle en kanskje tro at en kunne øke satsingen på vedlikehold og redusere vedlikeholdsetterslepet ytterligere, men det ligger ikke inne i disse partienes alternative budsjett.

Det har vært mye diskusjon om bompenger. Jeg vil minne om at det faktisk er slik at hvis vi ser på bompengeandelen, altså andelen bompengefinansiering av den samlede veifinansieringen, var den på 40 pst. i 2014, mens den er på 30 pst. i 2017. Det tyder på at vi faktisk totalt sett klarer å redusere den relative bompengeandelen. Selv om det fremdeles blir krevd inn bompenger på mange viktige prosjekt, reduserer vi i alle fall den relative andelen av den samlede veifinansieringen. Det er et poeng i seg selv og burde glede alle bompengekritikere som har vært her oppe og talt før meg i dag.

Framskynding av mange prosjekt blir etterlyst. Ja, selvfølgelig er det ønskelig å framskynde veiprosjekt og jernbaneprosjekt i så stor grad som mulig. Men skal en framskynde et veiprosjekt, må en også sette av penger til det. Mange av prosjektene som har blitt nevnt her før i dag – Kjerkol nevnte f.eks. E6 Selli–Asp, et prosjekt med relativt store kostnadsøkninger – er heller ikke prioritert i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett. Sønsterud og Hagebakken etterlyste en kontinuerlig utbygging av E6. Ja vel, hvorfor er det da ikke planlagt sånn i Nasjonal transportplan, som en er så stolt av? Hvorfor er ikke en sammenhengende utbygging av E6 planlagt av dem som står her og etterlyser det? Jeg synes det nesten blir litt useriøst. Botten etterlyste krabbefelt på E36 og på E39. Det skulle jeg gjerne sett realisert for min del, vi kommer fra samme fylke, men heller ikke de prosjektene er prioritert i Arbeiderpartiets alternative statsbudsjett.

Margunn Ebbesen (H) [18:26:42]: For næringslivet og for innbyggerne i nord er det en velsignelse at vi har en regjering som faktisk forstår landsdelen. Nordnorsk næringsliv går så det suser, og det viktigste virkemidlet for å støtte opp om næringslivet og om befolkningen er nettopp regjeringens satsing på samferdsel. Med bedre veier styrkes også nordnorsk næringsliv. Jeg er glad for at regjeringen har økt Nord-Norges andel av riksveiinvesteringene, fra under 15 pst. under de rød-grønne til over 20 pst. i dag. Ja, i faktiske kroner er den doblet.

Med forslaget for 2017 vil det i denne stortingsperioden være investert hele 12 mrd. kr i Nord-Norge, mens det i forrige periode var bare 5 mrd. kr, en økning på 140 pst. Det merkes, kan jeg love deg. I tillegg merkes det at veiene nå vedlikeholdes – det er svært gledelig. Etter tiår med økende forfall har denne regjeringen redusert forfallet med mange milliarder, og vedlikeholdsetterslepet har stoppet opp.

I Nordland har vi mange fylkesveier. I disse årene har det vært en formidabel satsing på disse veiene, faktisk er det levert nesten dobbelt så mye på fylkesveiene. Med de rød-grønnes opplegg kunne Nordland vente seg om lag 630 mill. kr. Etter fire år med Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre kan vi notere oss for dobbelt så mye. Det viser at det betyr noe hvem som sitter i regjeringskontorene.

Jeg er også glad for at regjeringen tar i bruk mange nye løsninger. På Hålogalandsveien mellom Harstad, Evenes og Sortland har regjeringen sendt reguleringsplan ut på høring. Det er rekord i rask planlegging, og vi kan glede oss over at regjeringen har valgt OPS og statlig plan for dette prosjektet. Regjeringens innsats for raskere planlegging av viktige prosjekter er nødvendig for å få til en rask samferdselsutbygging.

Regjeringen har som sagt vært en velsignelse for Nord-Norge, også når det kommer til bedre samferdsel. Nå må den gode driven få fortsette, og det er det regjeringen legger opp til.

Rigmor Aasrud (A) [18:29:10]: Jernbanestrekningene inn til byene er viktig for folk som bor utenfor byene og daglig pendler inn til arbeidsplassen. Bruk av jernbane er bra for klimaet, det avlaster presset på boliger i byene, og det gjør at folk kan bo i distriktene.

Regjeringen har på sin vakt gjort det dyrere å pendle ved at pendlerfradraget gradvis får mindre verdi. Folk betaler mer for å komme til jobben. I fjor ble pendlerne lovet billigere togreiser etter at regjeringen hadde forhandlet med sine støttepartier. 20 pst. rabatt på månedskort i 2016, var budskapet fra Venstre etter fjorårets budsjettforhandlinger. For togpendlere på Hadeland betyr det en god del, sa Venstres Ketil Kjenseth. Men her solgte man skinnet før bjørnen var skutt. Rabatten gjaldt ikke på Gjøvikbanen. Resultatet er at det er dyrere å ta toget fra Gran enn fra Eidsvoll, selv om det er like langt. Nå varer riktignok reisen fra Gran dobbelt så lenge som en tilsvarende reise fra Eidsvoll, men det virker ganske tilfeldig at man likevel skal betale mer for en tilsvarende strekning.

Jeg er glad for at Arbeiderpartiet og Senterpartiet står sammen om bevilgninger som sikrer at pendlere på Gjøvikbanen ikke skal betale mer enn andre. Det burde Venstre støtte i dag. Men Gjøvikbanen trenger mer oppmerksomhet, for den er en viktig banestrekning på Østlandet med et stort passasjerpotensial for pendlertrafikk. Uten altfor store investeringer er det mulig å utvikle banestrekningen til å kunne frakte et større transportvolum enn det som er situasjonen i dag. Det blir flere passasjerer på banen til tross for at det er investert relativt begrenset med midler. På Gjøvikbanen er det behov for flere krysningsspor, nytt hensettingsspor på Jaren, bedre strømforsyning og annen generell opprusting. Jeg er glad for at vårt budsjettopplegg legger til rette for at reisetiden mellom Gjøvik og Oslo kommer ned i halvannen time med timesavganger begge veier.

Dette er dagen for de små og store saker, og jeg har avslutningsvis lyst til å nevne en liten sak, men den er ganske betydningsfull for mange. På Hadeland er det investert i en ny, fin jernbanestasjon på Harestua. Der er parkeringsplassen for liten. Grunneieren, Lunner allmenning, har sagt at de stiller opp med gratis grunn. Lunner kommune har sagt at de kan gjøre prosjekteringsarbeidet. Svaret – og jeg vet ikke om det er fra Jernbaneinfrastrukturforetaket eller andre – er at nei, pendlerne kan kjøre bilen over fylkesgrensen og parkere på en av stasjonene i Nittedal. Det er i alle fall ikke klimavennlig det som foreslås, og jeg synes at statsråden kunne påse at det legges bedre til rette for pendling enn det som er tilfellet i denne saken.

Kjell-Idar Juvik (A) [18:32:12]: Samferdselsløftet startet uten tvil med Stoltenberg-regjeringen i 2005, men kanskje for fullt i 2009 med NTP-en som fikk en påplussing på 45 pst., og ikke minst med den vi styrer etter i dag, fra 2013, der det ytterligere ble påplusset fra storting og regjering med 50 pst.

Den historien vil man ikke nevne, men man er likevel veldig opptatt av å ta historien bakover i tid. Ingen av talerne fra Fremskrittspartiet og Høyre som har stått på talerstolen, har valgt å nevne et ord om budsjettalternativene til Arbeiderpartiet i denne perioden. Man ønsker å se tilbake i tid. Jeg synes kanskje man også burde se framover. Det velger man ikke å gjøre, og da blir kanskje ikke sammenlikningen helt rett. Velger man å ta den sammenlikningen, ja så har man en litt dårligere sammenlikning, for da er det faktisk 2,2 mrd. kr mer under sluttstreken når vi summerer opp denne fireårsperioden i Arbeiderpartiets budsjett. Det betyr at det er mer til veg og mer til bane og også til vedlikehold, som noen prøver å si at Arbeiderpartiet ikke bryr seg om. Det er direkte feil.

Så til statsråden, som på nytt poengterer fra talerstolen at han ikke vil selge ut noe, og han vil i hvert fall ikke selge ut NSB. Da blir det på nytt det vi er vant med fra Fremskrittspartiet – de sier én ting i regjering og en annen ting utenfor. For noen få dager siden kunne vi lese av Fremskrittspartiets programutkast at de nettopp vil selge ut NSB. Da lurer vi veldig på om det er regjerings-FrP som skal få lov til å bestemme og styre, eller om det er programkomiteen som skal legge politikken for de neste fire årene, vi skal lytte til.

Til det med bom: Jeg kan ikke huske at ikke vi har stemt for de prosjektene som har blitt lagt fram i den perioden vi nå har hatt. Hadde man ønsket mindre bompenger, hadde jeg forventet at regjeringen hadde lagt det inn. Vi har stemt for de prosjektene som har ligget der. Ville man tatt dem ned, ja så måtte man foreslått noe annet. Jeg har registrert at det har heller ikke Fremskrittspartiet i regjering gjort. Da kan man jo prøve seg på nytt – ta det opp på annen måte i salen som FrP-er enn det regjeringen har gjort. Det har vi smertelig fått erfare. Rett utenfor min stuedør går E6 Helgeland. Alt går ikke så bra i nord, selv om mye går bra i nord, for man kutter der. Man kutter i vegpakke Helgeland nord selv om statsråden for fjorten dager siden sto og sa at man skulle se på muligheten for å forlenge den. Man kutter i Helgeland sør, og man har kuttet i bompengene. Det har man gjort, men hva var det opprinnelige prosjektet? Da lå vegpakke Helgeland inne med 20 pst. rabatt. Da den kom til Stortinget, var det 10 pst. rabatt, så det er ikke så voldsomt om man på nytt nå løfter den til 20 pst. rabatt. Det var jo det som opprinnelig var forutsatt for dem som skulle kjøre på denne vegstrekningen.

Janne Sjelmo Nordås (Sp) [18:35:43]: Jeg må si at jeg er ganske stolt av den nasjonale transportplanen som vi rød-grønne fikk vedtatt i 2013. Det er den regjeringen styrer etter nå. Det er det man i grunnen tar æren for. Det er veldig mange gode løsninger som ligger der.

Men det vi registrerer, er at regjeringen ikke har fulgt opp når det gjelder havner og farleder, man ligger etter på rassikring, man ligger også etter med en rekke veiprosjekt som var forutsatt skulle være startet opp. Når det gjelder jernbane, har det blitt bedre etter forliket – det skal jeg være veldig tydelig på, og det har jeg allerede sagt i debatten – men usikkerheten om elektrifiseringen av Trønderbanen ligger fortsatt der.

E16 Filefjell blir årlig utsatt for kutt. Hva er det som gjør at man har sånne ambisjoner om å kutte akkurat på den strekningen? Det er i hvert fall ikke helhetlig utbygging slik som jeg tolker helhetlig utbygging.

Bredbånd har man små ambisjoner for, i hvert fall utenfor de store byene, og i hvert fall der markedsaktørene ikke er villige til å bygge ut. De som sitter og ikke får de gode løsningene når man skal digitalisere flere offentlige tjenester, når man forutsetter at flere skal bruke aviser på nett, er de samme som ikke har bredbånd i dag. Det synes Senterpartiet er for dårlig. Det skaper ganske stor frustrasjon når man ser at andre har gode løsninger, og man ikke selv får det i den nærmeste framtiden. Senterpartiet vil gjøre noe med det, og derfor legger vi til 200 mill. kr ekstra til det.

Lørdagsavisa svever fortsatt i det blå. Senterpartiet vil sikre dette.

Senterpartiet vil ha en sterkere satsing på vei, og vi har brukt en del finansielle midler på å styrke f.eks. E39 Betna–Stormyra, E39 Byrkjelo–Sandane, E39 Sande–Myrmel, E6 Grong–Nordland grense, E6 Helgeland–Brenna–Brattås–Lien, E6 Helgeland nord gjennom Dunderlandsdalen, E16 Bergen–Voss, E16 Øye–Turtnes, E16 Fagernes syd–Hande, E18 Retvet–Vinterbro, rv. 9 Bjørnarå–Optestøyl og rv. 22 kryssing av Glomma. Og vi styrker rassikringen med 200 mill. kr.

Senterpartiet vil at by og land skal stå sammen, men da må også landet bygges sammen.

Heikki Eidsvoll Holmås (SV) [18:38:33]: La meg bruke tre minutter på å komme med fakta rundt lokal luftforurensing siden statsråden knapt kan sies å bidra.

I 2001 utgjorde dieselbiler drøyt 10 pst. av salget av nye biler i Norge. I de årene Fremskrittspartiet var med på å føre bilavgiftspolitikken, økte dieselandelen til 40 pst. Deretter fortsatte trenden opp til 50 pst. i 2006, med samme avgiftssystem. Det er riktig at avgiftsomleggingen i budsjettåret 2007 førte til en økning i dieselbilsalget, men det gikk altså fra 50 til 75 pst. Økning? Ja. Men gir det grunnlag for å si at det var en rød-grønn politikk som alene fylte byene med dieselbiler? Nei, det skal du ha et lemfeldig forhold til sannheten for å mene.

Dieselbilsalget holdt seg rundt 75 pst. i fire år, til det begynte å falle – av tre hovedgrunner, slik jeg ser det. For det første var det en vinter i 2010 med elendig luftkvalitet, som satte fart i en debatt om skadelige dieselutslipp, miljødifferensiering gjennom bompenger og andre dieselbegrensninger. For det andre ble det innført lokalavgiftskomponent i engangsavgiften, som SV og jeg hadde ivret etter å innføre. For det tredje begynte elbilsalget å komme, og særlig rundt byene med stor forurensning, på grunn av bompenger, kollektivfelt og parkeringsfordeler. Senere kom gunstige løsninger for oppladbare hybrider, drevet igjennom av Kristelig Folkeparti og Venstre. Trenden har fortsatt fram til i dag, og dieselbilsalget utgjør i dag 35 pst., ifølge statsbudsjettet.

Hva har regjeringen gjort? Ingenting. De har ikke fremmet forslag om å øke lokalavgiftskomponenten i engangsavgiften, det har Venstre og Kristelig Folkeparti fått til. Fremskrittspartiet går imot lokalt dieselforbud på kommunale veier i Oslo. Lokalt bestemte utslippskrav til drosjer svarte Ketil Solvik-Olsen at han var imot, på spørsmål fra meg, men regjeringen snudde etter at Abid Q. Raja og jeg fremmet forslag, og lovforslaget blir vedtatt over jul. Miljødifferensiering ved bomringene er ennå ikke på plass, på tross av at staten har lovet at det skal på plass rundt Oslo i mars 2018. Det ligger ikke an til å komme på plass tidsnok, på grunn av sommel fra Ketil Solvik-Olsen.

Regjeringen har ikke fremmet forslag om lavutslippssoner. Det måtte Venstre fremme og få flertall for, mot regjeringens stemmer. Etter at Ketil Solvik-Olsen nektet å følge det opp, fremmet Arbeiderpartiet et lovforslag, som ble vedtatt. Da forskriften skulle utarbeides, sendte Solvik-Olsen et forslag som ekskluderer Bergen og Oslo fra å ta lavutslippssonene i bruk. Nå er et nytt forslag på høring. Nå har det tatt så lang tid at ingenting tyder på at kommunene får tatt lavutslippssoner i bruk denne vinteren heller.

Regjeringen ble dømt av EFTA-domstolen for at den manglet en plan for å sikre innbyggerne ren og trygg luft. Da stortingsflertallet krevde en slik plan, stemte regjeringspartiene imot. Regjeringen har ennå ikke lagt fram en slik plan. Imens blir friske syke, syke sykere og de sykeste dør.

Det beste mot lokal luftforurensing var å skifte regjering, var statsråd Ketil Solvik-Olsens flåsete kommentar. Mon det – i morgen er det varslet helseskadelig luft i Oslo.

Steinar Gullvåg (A) [18:41:42]: Det som virkelig er trist, er at vi har en statsråd som ikke vedstår seg og tar ansvar for at 200 konsulenter mister oppdrag når regjeringen fjerner planmidlene til Vestfoldbanen. Så kan vi naturligvis diskutere om dette er privatisering eller ikke, men etter mine begreper er det det det er. Og det er like trist at statsråden ikke nevner at plankostnadene skyter i været og går til himmels under hans regime, og at Jernbaneverket nå er helt avhengig av den plankompetansen som finnes utenfor etaten.

De som hører på denne debatten, må få inntrykk av at det er jernbanen som skal redde Paris-avtalen, men det er ikke jernbanen i seg selv som reduserer klimautslippene. Hovedårsaken til at vi er nødt til å satse alt vi kan for å bygge dobbeltspor i intercitytriangelet på Østlandet, er jernbanens enorme transportkapasitet i et transportsystem som skal sørge for at en voksende befolkning får dekket sine transportbehov. En dobbeltsporet jernbane har en transportkapasitet tilsvarende to parallelle firefeltsveier, og uten dobbeltspor fra Lillehammer til Skien og Halden vil transportsystemet i østlandsområdet før eller senere bryte sammen. Det er dette som jernbaneutbyggingen dreier seg om. Det haster, faktisk, fordi transportplanlegging tar tid – altfor lang tid, vil noen hevde. Men det er ikke bare jernbaneplaner som tar tid. Kommunene er avhengig av jernbanen for å komme videre i sin areal- og næringsplanlegging. Tønsberg, Sandefjord og Larvik er helt avhengig av framtidige jernbanetraseer for å utvikle sine kommuner, og ved flyplassen på Torp er plasseringen av en ny jernbanestasjon utløsende for næringsarealer med et potensial på 15 000 arbeidsplasser. Det er disse sammenhengene som er så viktige, og som begrunner økt planinnsats på jernbanen. Jeg håper at statsråden, når han kommer til sannhetens erkjennelse, vil bidra med sitt til dette.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [18:44:49]: Det er, synes jeg, gøy å diskutere politikk når vi er uenige om ting og prøver å finne ut hvilke løsninger som er best, men en del innlegg her synes jeg ikke akkurat handler om å diskutere politikk; det handler bare om å prøve å skape et mest mulig negativt bilde av motparten, uavhengig av om det er sant eller ikke. Dette siste innlegget var et eksempel på det – overskrift i en avis om at 200 konsulenter kan miste jobben, selv om Jernbaneverket har sagt at vi har jo knapt 200 konsulenter i regionen. Det er ikke riktig – det er rett og slett ikke riktig. Og det å gjenta det fra Stortingets talerstol gjør det ikke mer riktig.

Men nå legges det altså enda mer penger inn til planlegging. Det har gått opp fra rundt 200 mill. kr til 1 500 mill. kr i regjeringens budsjett og har nå gått opp til ytterligere rundt 1 700 mill. kr.

De siste som burde kritisere nivået, er jo de som styrte, som ikke kom seg over 200-tallet – når dagens flertall altså har 1 700 mill. kr i pluss til å planlegge. Faktisk er planleggingsmidlene til intercity i 2017 nesten like mye som det Arbeiderpartiet hadde tenkt å bruke i hele tiårsperioden i sin nasjonale transportplan, som de er veldig stolte av akkurat i dag.

Det triste med Arbeiderpartiets nasjonale transportplan er at de hadde ikke selv tenkt å finansiere den, for i det budsjettet som ble lagt fram fra Arbeiderparti-regjeringen før den gikk av i 2013, var det kutt i bevilgninger til vedlikehold av vei og jernbane. Det var en bitte liten økning i planleggingsbevilgninger, men langt fra det nivået som en ville trengt. Det første et borgerlig flertall måtte gjøre, både på vei og på jernbane, var nettopp å øke bevilgningene til planlegging, til vedlikehold og til investeringer. Så hvis Arbeiderpartiet mener at planene deres er bra, har de ment det i 40–50 år, fra de la fram nasjonal motorveiplan. Problemet var at en aldri kom seg videre. Det er forskjellen på dem som styrer nå i denne salen, og dem som har styrt tidligere.

Det blir det samme svaret også til representanten Dag Terje Andersen på det han snakker om. Hvorfor finansierte ikke Dag Terje Andersen forslagene sine, når han var med og la fram budsjettet for 2014? Med Arbeiderpartiets nasjonale transportplan ville forfallet økt på vei og jernbane, sammenlignet med det som dagens flertall nå har gjennomført. Det er ikke slik at vi gjennomfører på krona akkurat det som var planlagt; det er en langt større satsing på vedlikehold enn det Arbeiderpartiet noen gang hadde tenkt. Det er jo verdt å merke seg at da Arbeiderpartiet la fram sin tiltakspakke for å bekjempe arbeidsledighet, hadde vi heller ikke da en krone til vedlikehold. Og nå ser vi at Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett, som ble framlagt i Stortinget for en måned siden, økte bilavgiften med 3 mrd. kr, men en kuttet i veisatsingen i sitt alternative budsjett. Det siste Arbeiderpartiet har planlagt å gjøre noe med, er å styrke veisatsingen, dessverre. Men det finnes heldigvis et annet flertall i Stortinget som gjennomfører den satsingen som Arbeiderpartiet snakker om, men som de ikke selv har tenkt å gjøre.

Stein Erik Lauvås (A) [18:48:09]: Jeg registrerer at statsråden mener at alle vi andre her lyver, mens han selv eier sannheten. Vi beskyldes for å drive ensidig svartmaling og skape et feil bilde av Fremskrittspartiets politikk i Samferdselsdepartementet. Men det er et faktum at statsråden satte hele intercityplanleggingen i fare. Han ble reddet – for å bruke det uttrykket – av Venstre og Kristelig Folkeparti i forhandlingene. Det er et riktig bilde. Det er ikke noe feil bilde. Statsråden må gjerne komme opp og fortelle meg at jeg tar feil, om han vil.

Så snakker man om fylkesveiene. Jeg registrerer at man selv har tatt penger fra fylkeskommunen, fra regionale utviklingsmidler som skulle gått til næringsutvikling, og som er svært etterspurt i fylkene, og lagt det over på veimidler. Samtidig inviterer man fylkene til bare å låne mer penger. Jeg er ikke så sikker på om det er en fornuftig politikk. Arbeiderpartiet har en annen politikk overfor fylkene og kommunene hva gjelder økonomi.

Vi blir også beskyldt for at vi ikke holder oss til realitetene. Det er interessant når jeg hører Fremskrittspartiet i samferdselsdebatt snakke om realitetene. Jeg hører at Fremskrittspartiet nå skryter av at de har redusert behovet for bompenger. Fremskrittspartiet har sørget for bompengerabatt. Fremskrittspartiet har sørget for lengre nedbetalingstid. Fremskrittspartiet har sørget for rentekompensasjon. Realitetene er jo at Fremskrittspartiet, ikke bare i valgkampen i 2013, lovet null bompenger – gratis å passere så lenge de sitter i regjering. Det var et budskap Fremskrittspartiet hadde servert i mange, mange år. Hvor er Fremskrittspartiet nå? Jo, de er i regjering. Jeg bare gjentar – smak på tallet: 37 mrd. kr kommer Fremskrittspartiet, med finansminister og samferdselsminister, til å ta inn i løpet av denne fireårsperioden. Det er et kruttsterkt, fantastisk godt resultat, men det var ikke realitetene i det de lovet før de kom inn i regjering. Nå har pipen fått en annen låt. Det får vi bare merke oss.

Tone Merete Sønsterud (A) [18:51:19]: Representanten Eidsheim forteller oss at det å bruke tid på snøen som falt i fjor, er bortkastet, og så bruker hun halve innlegget sitt på å fortelle hvor elendig det var under de rød-grønne. Det å snakke om det som har skjedd under denne regjeringa, er ikke nødvendig, og det kan man for så vidt forstå, men det er veldig viktig å fortelle hva som skjedde lenge før den tid.

Så kan Fremskrittspartiet – bl.a. ved representanten Johnsen – ro med sine bompengerabatter så mye de bare vil. Det er faktisk slik som representanten Lauvås sa: Det som ble lovet velgerne, var at det skulle stå «gratis» på alle bomstasjoner.

Til representantene Johnsen og Orten om E6 nordover: Jeg har ikke etterlyst prosjektet, slik Orten sa, jeg presiserte at Fremskrittspartiet – og Johnsen – ikke har innfridd det de lovet velgerne. Han lovet ikke videre utbygging til neste år, han lovet oppstart i 2014, hvis jeg ikke tar helt feil. Men det jeg kan etterlyse, er hvor det blir av rv. 3/25, hvor det blir av E16, Nybakk–Kongsvinger, eller hvor det blir av krysningssporet på Kongsvingerbanen.

Det er veldig viktig her med historiefortelling, og jeg vil gjerne komme med et lite bidrag i så måte når det gjelder E6. Det er bra at den saken nå endelig kommer, og at det blir kontinuerlig utbygging herfra, og videre, men jeg bare minner om at da vi behandlet strekningen Minnesund–Skaberud den 16. desember 2011, fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å utrede jernbanetraseen i Fellesprosjektet E6-Dovrebanen på nytt. Og Høyre, med Kristelig Folkeparti og Venstre på laget, fremmet forslag om å utsette hele prosjektet for å gjennomgå alle innsigelser og påstander som hadde vært omkring saken. Begge disse forslagene ville ha utsatt prosjektene med mange, mange år, men gudskjelov fikk ikke de forslagene flertall, takket være et rød-grønt flertall.

Til slutt: Statsråd Solvik-Olsen synes det er morsomt å diskutere politikk, men er skuffet over forsamlingen som ikke innfrir det han ønsker med hensyn til det. Så setter han i gang med å kritisere Arbeiderpartiet og de rød-grønne, slik han alltid har gjort. Min oppfordring til statsråden er: Vil han begynne å diskutere politikk, skal vi mer enn gjerne bli med.

Kari Henriksen (A) [18:54:10]: Jeg forstår veldig godt at statsråden blir støtt når han får negativ kritikk – en statsråd som har rekord i å bruke begrepet «etter åtte år» fra denne talerstolen, og jeg har ikke hørt mye positiv klang i disse ordene.

Samferdsel betyr mye for mange. Vei, vann, bane, luft og digitalt – det knytter mennesker sammen og forener folket som bor her, det skaper næringsliv, arbeidsplasser og bosetting. Dette ble realisert i den NTP-en som Stoltenberg-regjeringa la fram. Arbeiderpartiet vil ha mest igjen for pengene, kortest vei fra bank og stat til vei, bredbånd, båt og bane. Den regjeringa som har ansvaret nå, lager noe som ligner på en svensk «smörgåstårta»: lag på lag, med mye rart innimellom. Der finner vi bompenger, byråkrati og mer administrasjon.

I 2017 har Arbeiderpartiet satset 1 mrd. kr mer enn Fremskrittspartiet innen samferdsel, lokalt og sentralt, og i perioden over 2 mrd. kr mer. Fremskrittsparti-løftene vi hørte om før valget, var på 45 mrd. kr mer per år, og etter fire år ser vi resultatet. De har smuldret bort. Samferdselsløftet blir nedprioritert for skattekuttløftet. Det er vel det eneste løftet denne regjeringa har holdt.

Mindre byråkrati var ett løfte. Det er heller ikke holdt. Det er mer byråkrati enn noen gang før. Mindre bompenger var et annet løfte. Det er heller ikke holdt. Det er mer bompenger enn noen gang før. 12 mrd. kr til sykehusene var et tredje løfte. Det er heller ikke holdt. Oljepengebruken skulle holdes under kontroll. Det løftet er heller ikke holdt. Oljepengebruken er større enn noen gang før.

Veibyggingen, da – er den større enn noen gang? Ikke på Sørlandet i alle fall. Fremskrittsparti-løftene var at fire felt fra Kristiansand til Sandnes skulle være ferdig på ti år. Nå sier Nye Veier at mindre enn en tredjedel av veien er ferdig i 2015. Bompenger på Sørlandet skulle bort. Resultatet er at man må betale 207 kr for å kjøre 8 mil. Det er prognosene nå. Statlig plan var et annet løfte som heller ikke er innfridd.

Å være bompengekonge i et bompengerike kunne sikkert vært artig hvis det var det en hadde lovet. Å være byråkratikonge i et byråkratiland kunne sikkert også vært artig hvis det var det en hadde lovet – for ikke å snakke om i et departement. Jeg er litt usikker på om jeg drømte at det sto i forliket at byråkratibruken skulle ned, og spesielt i Samferdselsdepartementet. Det kan være jeg har drømt, og hvis jeg har det, kan jo samferdselsministeren bekrefte det fra talerstolen.

Åse Michaelsen (FrP) [18:57:15]: Det er noen voldsomme påstander som kommer her fra forskjellige representanter. For å si det sånn: Jeg lurer noen ganger på om representantene fra Arbeiderpartiet ser forskjellen på Nye Veier og Statens vegvesen, ser forskjellen på finansieringen, det at en har laget en ramme og valgt en portefølje som er tatt ut av den ordinære NTP-en, og sånn sett sikret den framdriften og den helheten som våre partier i regjering står for.

En Arbeiderparti-representant var på talerstolen og snakket om den firefelts veien mellom Stavanger og Kristiansand. Hvis en ser på den NTP-en som vi per nå styrer etter – ikke den forrige NTP-en, som noen Arbeiderparti-representanter nede på Sørlandet elsker å si, men den vi styrer etter nå – lå det ikke engang inne verken strekninger eller midler til noe som helst mellom Lyngdal og Ålgård. Det lå inne kun en to- og trefelts vei på samme strekning. Nå har vi sagt gjennom Nye Veier at vi ønsker å se og bygge landet som en helhet. Vi ønsker en firefelts vei mellom Kristiansand og Stavanger. Den kommer til å bli bygd. Den kommer til å gi disse to landsdelene i sør og vest et løft.

Det er viktig å ha hårete mål. Det er ikke alltid en når dem innen den tidsfristen som en kanskje ønsker seg. Jeg skal være den første til å si det, men det er mye bedre å ha hårete mål enn ikke å ha noen mål i det hele tatt. Hadde det vært sånn at vi hadde fulgt NTP-en til de rød-grønne, hadde det ikke blitt bygd noen firefelts vei mellom Lyngdal og Ålgård.

Ola Elvestuen (V) [18:59:30]: Det er egentlig representanten Aasrud som gjør at jeg tar ordet. Hun hadde en liten visitt innom Venstre når det gjaldt priser på Gjøvikbanen. Gjøvikbanen er viktig, og det er viktig å få en timesrute til Gjøvik. Det ligger også i forliket at man skal jobbe systematisk videre med det.

Men når det gjelder priser: Er det noe parti som har jobbet for å få ned prisene i kollektivtrafikken i Norge, er det nettopp Venstre. Vi har gjort det systematisk, både lokalt og nasjonalt, sammen med de andre partiene på borgerlig side.

Jeg kan begynne med å nevne at jeg selv var med på å sette ned prisene på månedskort med godt over 20 pst. i Oslo tilbake i 2008. Vi satte ned kollektivprisene – med et flertall på borgerlig side. I 2011 ble det fulgt opp med en betydelig nedgang i prisene i Akershus, og i fjor satte vi ned prisene med 20 pst. på månedskortet for NSB, som en oppfølging av dette, slik at flere skal få fordelen av et bedre tilbud, men også få en lavere pris.

I år følger vi opp det gjennom at fylkene, som har et prissamarbeid med NSB, skal få redusert sin utgift til NSB med 20 pst., slik at de kan forbedre tilbudet for sine reisende.

Det er et paradoks at man i Oslo, og også i Akershus, hvor vi begynte å sette ned prisene i 2008, først nå setter dem opp mer enn det som er prisstigningen, og betegnende nok er det med et rød-grønt flertall. Selv om vi må forvente at de får forbedret sin økonomi ved at de betaler 20 pst. mindre til NSB, må vi kunne forvente at den prisøkningen man har lagt opp til, reduseres eller avvikles fullstendig. Det må gjøres i Oslo, og det må gjøres i samarbeid med Akershus.

Det er virkelig et taktskifte når det gjelder satsing på kollektivtrafikk i denne perioden. Belønningsmidlene til de ni største byområdene er nå oppe i over 2 mrd. kr. Jeg husker selv at da jeg satt lokalt i Oslo, fikk vi ikke én krone i belønningsmidler fra staten. Nå er det reelt sett et samarbeid mellom statlige og lokale myndigheter for å få til nødvendig kollektivsatsing. Det gjelder det som skjer år for år for å holde oppe driften og for å få investeringer. De store investeringene, enten det er Fornebubanen eller Bybanen i Bergen, hvor det også er en betydelig større vilje, bygger en med i hvert fall 50 pst. statlig finansiering. Lørenbanen ble betalt uten statlig finansiering. Det er en betydelig endring i denne perioden.

Frank Bakke-Jensen (H) [19:03:00]: Som medlem av næringskomiteen har jeg deltatt i debatten her i salen i formiddag, og det er interessant å registrere at vi brukte hele formiddagen på å slå ned angrep om hvor mange byråkrater vi hadde ansatt. Når jeg hører representanten Gullvåg, har vi visst ikke ansatt mange nok ennå.

Det er også litt spesielt å konkludere med at når staten kjøper tjenester fra private, så er det privatisering. Det er vel litt ukorrekt.

Vi diskuterer også veldig ofte gjennomføringskraft. I den forrige perioden var det regelen at vi hadde en regjering som slo seg på brystet og sa at de hadde overoppfylt NTP, men det var i vedtaksform, det var ikke ved bevilgninger. Det var overtydelig når man så på listen over forsinkede prosjekter, at man overhodet ikke var kommet i mål. Det er ikke lek med tall eller lek med historien – det er ganske enkelt det som statistikken forteller oss, svart på hvitt.

Jeg må få si at representanten Simensen var glitrende da han korrigerte sin partikollega Martin Henriksen når det gjelder brukernes kostnader for E6 vest for Alta. Der er det ikke bompengefinansiering. Det var en stor diskusjon i forrige periode. Det med brukerfinansiering har én ting med seg: Det kan være bra hvis man har en modell som forankrer dette hos brukerne, som gjør at det føles som et bidrag til å bygge og å forbedre vei. Da kan det gå hjem veldig mange plasser. I Finnmark var det problematisk å fortelle den historien. Da man under denne regjeringen reiste opp og demonterte bommen, var man ennå ikke sikker på hvor mye over 150 mill. kr det skulle koste å kreve inn de 150 mill. kronene som brukerne skulle betale på veiprosjektet. For å si det med tidligere samferdselsminister Meltveit Kleppas ord fra forrige stortingsperiode: Den summen er uten betydning. Det viktigste er at man får bidra. Det er nok mange som gjerne vil bidra, men da er man kanskje innstilt på at pengene skal gå til det pengene skal brukes til.

Det ble en god løsning for E6 vest for Alta. Det har vært et godt prosjekt, og nå sier regionvegsjefen: Nå har man flyttet fram prosjektene og gjort ferdig prosjektene, så nå må man bare få nye vedtak og nye bevilgninger, for vi har et hull til vi vil bore hull i. De var bare ikke helt klar over at muligheten skulle komme så tidlig som den gjorde.

Kent Gudmundsen (H) [19:05:50]: Vi behandler i dag et samferdselsbudsjett som representerer tidenes satsing innenfor samferdsel. Ikke bare det: Vi ser at veivedlikeholdet, veiutbyggingen og kollektivtilbudet styrkes under denne regjeringen. I tillegg tas det en rekke grep som vil bidra til at vi bygger både raskere og bedre og mer vei. I tillegg er det veldig gledelig for meg som bor i Tromsø, å se hvordan f.eks. belønningsordningen har medført at vi også styrker kollektivtilbudet, og vi har fått framskyndet f.eks. byggingen av utenlandsterminalen på Tromsø lufthavn.

Når jeg hører representanten Martin Henriksen stå her på talerstolen og mene at denne regjeringens satsing ikke er god nok, lurer jeg virkelig på hva slags skussmål han ville gitt sitt eget parti for den tiden de satt i regjering. Økningen på 50 pst. siden 2013 er egentlig et godt nok bilde i seg selv, tenker jeg.

Etterslepet og behovet har vært stort etter åtte magre år. Dette løses heller ikke på bare tre år, men jeg mener vi er godt i gang. I Nord-Norge har vi fått over en dobling av antall milliarder som satses i vår landsdel. Og i Nordland, Troms og Finnmark bygges det vei som aldri før, og mer vil komme. Som flere har vært innom i dag, var statsministeren i Alta og åpnet én av disse veiprosjektene i nord, selv om ikke alle hadde fått med seg hvordan de nå finansieres.

Fylkesveiene har også fått et løft. Bare siden 2013 har vi fått 1,3 mrd. kr mer til å vedlikeholde og å bygge fylkesveier i de nordlige fylkene. Det er et tall som taler for seg.

Fergeavløsningsordninger på 40 år på fylkesveiene bidrar til f.eks. å fullfinansiere prosjekter som Langsundforbindelsen og Ullsfjordforbindelsen. Når det gjelder sistnevnte, er man faktisk i gang med prosjektering på grunn av det.

Jeg registrerer også at representanten Martin Henriksen prøvde å skape usikkerhet rundt E8 i Breivika i Tromsø. Det er det liten grunn til. Statens vegvesen har fått klarsignal til å starte prosjektering av veiprosjektet, med de bindingene det måtte gi for statens andel fra og med 2018. Jeg finner det egentlig ganske oppsiktsvekkende at Martin Henriksen prøver å slå politisk mynt på det som egentlig burde vært en tilbakelagt usikkerhet, og som oppsto fordi man lokalt ikke klarte å få på plass en felles enighet før framleggelsen av statsbudsjettet. Spesielt konstruktivt er det heller ikke for innbyggerne i Tromsø. Veien får sin oppstart i 2017, og jeg mener at Martin Henriksen heller burde uttrykt tilfredshet med at regjeringen har ryddet opp.

Høyres alternative NTP ble nedstemt i Stortinget i 2013 – av de rød-grønne. Men like fullt jobber vi nå for mange av prosjektene. Nå ligger det f.eks. midler til reguleringsplan for E8 inn til Tromsø i 2017-budsjettet, og mange andre prosjekter er under planlegging og kartlegging. Den massive satsingen på bymiljøavtaler slår også positivt ut, f.eks. i min hjemby, Tromsø.

Jeg gleder meg over satsingen i landsdelen min og i Troms. I mitt fylke vil gode veier være helt sentralt for vekst, utvikling og bosetting. Jeg ser fram til behandlingen av NTP-en i denne salen.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:09:12]: Det har vært en lang debatt, mange synspunkter. Jeg ser fram til at vi fortsetter å gjennomføre den satsingen som det borgerlige flertallet har lagt grunnen for gjennom gode bevilgninger, gode reformer og riktig prioritering. Dagens debatt er en påminnelse om at det også handler litt om hvem som lager transportplanene, for om de er gode eller ikke. Vi har fått massiv kritikk fra en rød-grønn opposisjon som mener at den inneværende NTP-en tydeligvis er oppsplittet med stykkevise og delte prosjekter som det er helt horribelt har funnet sin vei. Ja vel, da må jeg bare konstatere at vi må lage lengre strekninger framover. Det er vel et bevis på at det ikke bør være Arbeiderpartiet som lager NTP-er framover heller. Det må være noen som ser helheten.

Vi har gjort mange reformer nettopp for å prøve å bøte på dette. Nye Veier er et eksempel på det. Alle de veiprosjektene vi så langt har lagt fram, har vært basert på at man har utvidet prosjektene i forhold til hvordan de egentlig lå tenkt en gang i framtiden. Nå blir de vedtatt, så langt med lavere kostnader enn det en tidligere hadde trodd. Det viser at det faktisk er fornuftig av og til å bruke litt penger på omstillinger, fordi man får ut en gevinst. Man får mer vei for pengene. Det er det samme vi vil merke etter hvert som jernbanereformen materialiserer seg, at vi kommer til å spare godt med penger på måten vi driver vedlikehold på, fordi man får opp til fireårskontrakter der man i dag har ettårskontrakter. Man samler ting som i dag er spredt. Selv om opposisjonen prøver å gi inntrykk av oppsplitting, vet vi som holder på med dette, at det faktisk er en samling av ansvar, samling av budsjett, samling av kostnader, og da får man som regel mer igjen for pengene.

Når vi skal jobbe videre med samferdselssatsingen vår, vet vi at det ligger 60 pst. vekst i vedlikehold av vei og jernbane sammenlignet med det som lå til grunn under forrige regjering. Det er 700 pst. økning i planleggingsmidler i 2017 sammenlignet med 2013. Det er 300 pst. økning i satsingen på tunellsikkerhet sammenlignet med 2013. Det er 1,5 mrd. kr mer til fylkesveier enn det som lå i Nasjonal transportplan, 75 pst. ekstra satsing på sykkelvei sammenlignet med forrige regjering og 180 pst. økning i kollektivsatsingen sammenlignet med forrige regjering. Der vedlikeholdsetterslepet doblet seg under forrige regjering, er det nå på vei nedover igjen. Selv om vi fra Fremskrittspartiet ikke kan skryte av at vi har fjernet bompenger, sånn som vi ønsket, rett og slett fordi vi ikke fikk flertall, ser vi allikevel at bompengeandelen på veiprosjekter som bygges nå, er lavere enn da vi overtok. Så vi har vunnet fram på en del områder. Selv om Arbeiderpartiet ikke har fått med seg at bompenger har blitt fjernet på mer enn ett prosjekt, er det faktisk fjernet på åtte. Det hjelper den politiske debatten hvis en har kontroll på fakta, i stedet for bare å slenge ut påstander.

Men takk for en opplevelsesrik debatt, om ikke annet.

Nikolai Astrup (H) [19:12:24]: Jeg vil få benytte anledningen til å takke for debatten.

Det er fascinerende hvor mye tid enkelte partier bruker på å kritisere at politikk de har vært imot, ikke følges opp, og hvor mye de kritiserer nye løsninger uten å presentere noen egne. Det er tross alt mye å glede seg over i norsk samferdsel de siste fire årene. Det har vært et kraftig løft, og med budsjettet for 2017 videreføres det.

Men like viktig som hvor mye penger vi bruker, er hvordan vi bruker de pengene. Det er der denne regjeringen og samarbeidspartiene virkelig setter spor etter seg, ved at vi tar i bruk nye metoder for planlegging og nye metoder for gjennomføring, både i veisektoren og i banesektoren. Det gjøres en fantastisk jobb i etatene med dette arbeidet i dag, og det følges godt opp av politisk ledelse.

Det er flott at representanten Sivertsen på spørsmål om hvilke nye løsninger han selv har, sier at han er for å bruke statlig plan. Men hvilke prosjekter har han egentlig foreslått å bruke statlig plan på? Jeg kan ikke komme på ett eneste ett. Én ting er å ha nye ideer og bedre løsninger, men de må faktisk tas i bruk for at det skal gi resultater, og det er det denne regjeringen gjør.

La meg også legge til at etter å ha hørt representanten Gullvåg kunne man få et inntrykk av at Arbeiderpartiet har drevet med storstilt privatisering gjennom mange år i regjering, når de har satt ut oppdrag på anbud til andre enn staten. Men jeg tror faktisk at representanten Gullvåg er ganske alene – også i Arbeiderpartiet – om å mene at oppdrag ikke skal settes ut til andre enn staten selv.

Mest parodisk blir det når størrelsen på bompengene angripes fra opposisjonen, en opposisjon som selv ønsker at bompengebelastningen skal være høyere enn det regjeringen legger opp til. Da blir det ikke mye å glede seg over.

Til slutt litt om planlegging av intercity, eller av jernbaner generelt, der det ble brukt 200 mill. kr da vi tok over. Nå er vi oppe i 1 700 mill. kr. Likevel er det noen som klager på at det ikke planlegges nok jernbane i dette landet. Aldri før har det vært planlagt så mye jernbane i dette landet, og det planlegges mye fordi det skal bygges mye, og det må være samsvar mellom planlegging og bygging. Det sørger denne regjeringen for at det er.

Tor André Johnsen (FrP) [19:15:28]: Jeg vet ikke om jeg skal bruke mer tid på E6. Jeg tror faktisk de fleste har fått med seg at det regjeringen gjør der, er en historisk massiv satsing. Men siden representanten Sønsterud fortsatt kanskje ikke har fått med seg det, har jeg lyst til bare å gjenta det jeg sa i stad: Det vi gjør der, er imponerende. Det er nesten bedre enn vi hadde forventet – det er faktisk enda bedre enn planen til Trygve Bratteli fra 1962. Vi stopper ikke engang på Lillehammer; vi bygger videre helt opp til Hafjell. Så der er det ingen grunn til å ta noen kritikk overhodet.

Når det gjelder rv. 3/25, har jeg lyst til å minne om at vi faktisk følger planen til de rød-grønne. Byggestart kommer i gang i 2017. Det lå også inne i den rød-grønne NTP-en, men så har vi i tillegg brukt tiden fornuftig og positivt. Vi har fjernet en rundkjøring og bygger planfritt kryss, og vi har justert litt på veien så vi kan få 110 km/t i stedet for 100. Så her får bilistene både i pose og sekk.

Steinar Gullvåg (A) [19:16:47]: Når man overfører planoppgaver fra en offentlig etat til private konsulentfirmaer, oppfatter jeg at det er en form for privatisering. Det er min tro at dersom planoppgaver i større utstrekning hadde blitt utført av samferdselsetatene i egen regi, ville planleggingen blitt betydelig billigere enn den er nå.

Jeg har nå vært med på ni samferdselsdebatter, den siste – denne i dag – med omvendte fortegn i forhold til de første åtte. Statsrådens referanseramme er siste regjering. Det er naturlig. Alt som er trist og svart, skyldes den forrige regjering. Alt som er godt og bra, skyldes denne regjering. Og «sånn går no dagan».

Karianne O. Tung (A) [19:17:59]: Jeg vil benytte anledningen til å takke for debatten.

Jeg har bare lyst til å gjenta at i 2005 startet Arbeiderpartiet tidenes samferdselsløft i Norge. Vi lagde en plan for å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på vei og jernbane, og en plan for å bygge mer og bedre vei og jernbane. Hvert eneste år siden 2005 har vi fulgt opp den satsingen, og i budsjettforslaget for 2017 har vi 1 mrd. kr mer enn det regjeringspartiene har, til å styrke satsingen på klimavennlig transport i byområdene, til bedre vei i distriktene og i hele landet, til jernbane, til kyst og bredbåndsutbygging i distriktene.

Når jeg hører at statsråd Solvik-Olsen og representanter fra Høyre og Fremskrittspartiet på denne talerstolen snakker om snøen som falt i fjor, og er mer opptatt av å kommentere Arbeiderpartiets budsjett i 2014, lurer jeg på om statsråden enten ikke har lest Arbeiderpartiets alternative budsjett, eller ikke har fått med seg at det er et budsjett for 2017 vi diskuterer. I Arbeiderpartiets alternative budsjett for 2017 foreslår vi altså 1 mrd. kr mer til belønningsordning og bymiljøavtaler. Vi foreslår 900 mill. kr mer til jernbane og 106 mill. kr mer til bredbåndsutbygging. Vi har 100 mill. kr til trafikksikkerhet, ferjeutskiftingsprogram, mer til Kystverket, rassikring av fylkes- og riksveier, 25 mill. kr mer enn regjeringen til tunnelsikkerhet og oppstart av flere nye veiprosjekter, sammenlignet med regjeringen.

Det er ingen tvil om at Arbeiderpartiet gjør tøffe prioriteringer. De prioriteringene gjør vi fordi vi ikke prioriterer skattekutt til dem som har mest fra før.

Morten Stordalen (FrP) [19:20:07]: I slutten av mitt hovedinnlegg ga jeg opposisjonen – med Arbeiderpartiet spesielt – en liten utfordring. Det var at jeg håpet at denne debatten kunne dreie seg om politikk og løsninger, og om hva Arbeiderpartiet egentlig vil – ikke bare tom retorikk.

Jeg har i løpet av fem timer ikke hørt et eneste ord – ikke en eneste forklaring – om hva Arbeiderpartiet egentlig vil. Jeg sa i mitt innlegg at de har stemt imot veireform og jernbanereform – stemt imot alt som er nytt. Jeg har enda ikke hørt et eneste ord fra en eneste representant om hva man vil gjøre annerledes. Det er godt gjort i løpet av så lang tid.

Jeg har hørt Arbeiderpartiet gang på gang her i dag og i kveld si at man evner ikke å følge opp NTP, som de lagde. Nei, heldigvis. Skulle vi ha fulgt opp den når det gjaldt fylkesveier, måtte man nesten redusert bevilgningen med halvparten. Skulle man fulgt opp i forhold til satsingen på vedlikehold av bane, måtte man redusert kraftig. Skulle man fulgt opp NTP-en fra den forrige regjeringen når det gjelder planlegging, måtte vi tatt til takke med kun dette budsjettet – 1 700 mill. kr. Skulle vi fulgt opp med tanke på riksveier generelt, måtte vi ha kuttet. Og skulle vi ha fulgt opp Sverre Myrlis anbefaling om å kjøpe mer tog – og følge NTP-en – måtte vi omtrent ha avbestilt halvparten av togsettene denne regjeringen har bestilt. Jeg tror landet er glad for at vi ikke følger den NTP-en. Vi overoppfyller den, det er helt riktig.

Jeg har heller aldri hørt så mye prat om Fremskrittspartiet i denne salen – nå skal jeg også prate om Fremskrittspartiet.

Det har vært mye snakk om iver og rørende interesse for bompenger. Det er rart at så mange Arbeiderparti-representanter, nesten halvparten av stortingsgruppen til Arbeiderpartiet, etterlyser bompengekutt. Jeg har ikke sett i deres alternative budsjett at man kutter noe i bompenger. Jeg har ikke sett det. Jeg har ikke hørt at man skal stemme for, men man er hjertelig velkommen til å stemme for i kveld.

Jeg skal gi en liten honnør til Senterpartiet som faktisk tar steget fullt ut, som har blitt inspirert av Fremskrittspartiet, og som har lagt inn penger til bompengekutt. Men jeg har vel hørt – mellom linjene – at Arbeiderpartiet ikke har råd til bompengekutt. Fremskrittspartiet tenker på alle innbyggerne og bilistene, det er dem vi er opptatt av, mens Arbeiderpartiet tydeligvis er opptatt av de rike, og man synes det er helt greit at folk flest må betale litt mer. Fremskrittspartiet er veldig glad for at vi faktisk har redusert bruken av bompenger, og jeg håper at Arbeiderpartiet har fått det med seg, særlig samferdselspolitikerne. I 2014 var andelen av bompengefinansieringen til veier i Norge omtrent 40 pst. I 2017 vil det være litt i underkant av 30 pst. Vi reduserer bompengeandelen hele veien og bevilger mer penger til samferdsel, nettopp fordi vi mener det vi sier. Vi måles på hva vi gjennomfører, ikke bare på hva vi har sagt.

Eirik Sivertsen (A) [19:23:20]: Det må være åpenbart at representanten Stordalen har problemer med hørselen, siden han går på talerstolen – rett etter representanten Tung – og lurer på hva Arbeiderpartiet vil gjøre annerledes. Men for å være på den sikre siden skal jeg sende en kopi av det første innlegget som jeg holdt i dag, så han kan lese seg til hva Arbeiderpartiet faktisk vil.

Til representanten Astrup, siden representanten åpenbart har glemt hva som står i gjeldende NTP: Der står det beskrevet hvilke prosjekter vi ønsker å bruke statlig plan på, og det er de særskilt prioriterte prosjektene, som er en alternativ måte å løse problemene på, i forhold til hva regjeringen har valgt.

Så faller det mange av regjeringspartienes representanter tungt for brystet at vi faktisk påpeker at alt ikke er perfekt i dette landet. Men å henfalle til billige retoriske grep, som å karakterisere det som veldig trist, og at det er svartmaling, er en debatt som hører hjemme på andre arenaer enn i Stortinget. Vi har påpekt at Fremskrittspartiet har brutt sitt løfte om ikke å kreve inn bompenger. Det må partiet svare på overfor sine velgere. Vi minner bare om det, og det har falt dere tungt for brystet.

Det er fakta at CO2-utslippene fra veitrafikken øker. Statsråden står her på Stortingets talerstol og gjør krav på å være den som forvalter den ene hele og fulle sannhet. Vel, gang på gang i denne debatten er hans påstander og påståtte fakta tilbakevist av flere representanter – og jeg kan ta opp noen flere. I mitt innlegg viste jeg hvordan statsråden kreativt har bokført for å vise at man har oppfylt NTP-en. Faktum er at man bruker mer penger på å gjennomføre færre prosjekter på lengre tid enn det Stortinget forutsatte. Det er elleve veiprosjekter, fire farledsprosjekter og seks fiskerihavnprosjekter på kystsiden som ikke blir startet opp. I landet med nest lengst kystlinje i verden bruker man bare 86 pst. av det som er rammen. I tillegg skyves flere prosjekter ut i tid.

Denne regjeringen er veldig opptatt av å snakke om hva som skjedde under de åtte rød-grønne årene, men det går en eller annen mental strek om hva som skjedde før det. Det ble vist til at man ble kjent med ubåten U-864 i 1999 – ja, men det var altså noen andre som satt med regjeringsmakt fra 1999 til 2005. Statsråden sto her på talerstolen for noen uker siden og snakket om U-864, og man fortalte at denne regjeringen handlet. Noen dager etterpå kom beskjeden: Nei, vi skal ikke bruke 35 mill. kr likevel på denne ubåten til neste år, dette kan vi disponere til andre formål. Så det man gjør med U-864, er å la den ligge. Hvis det er handlekraft, er ikke jeg overbevist om at denne regjeringen skal fortsette å styre landet.

Kjell-Idar Juvik (A) [19:26:32]: Først: Regjeringen overoppfyller ikke NTP-en. Det er sagt flere ganger. Færre prosjekter blir gjennomført, det tar lengre tid, og det er prosjekter man ikke gjør ferdig eller kutter i. Det er ikke noen tvil om det. De står også oppramset i budsjettdokumentet, så hvis man ikke har klart å få det med seg fra talerstolen, kan man gå inn og lese det der.

Men jeg ville lede oppmerksomheten mot et av forslagene til Arbeiderpartiet, forslag nr. 1. Der hadde Stortinget hatt mulighet til å rette opp en stor forsømmelse – det at man ikke lenger skal sende de nye tidtabellene til Widerøe, som har vunnet kortbanenettet i Nord-Trøndelag og Nord-Norge, ut på høring. De ble sendt ut på høring til regioner og kommuner, så man kunne komme med innspill før de ble endelig bestemt. Dette har regjeringen, som Solvik-Olsen er en del av, tatt bort med et pennestrøk. Nå har de mulighet til å rette opp i det. Widerøe har ikke noe imot å få et sånt pålegg, men hva gjør stortingsflertallet? Det er ikke for sent, det skal voteres over det litt senere.

Helge Orten (H) [19:27:48]: Jeg gjorde et tappert forsøk på å få siste ord i debatten, men det gikk ikke!

Først: Jo, vi overoppfyller Nasjonal transportplan, vi overoppfyller den med 10 mrd. kr. Det er etter samme målestokk som Arbeiderpartiet selv bruker når de bruker begrepet «overoppfylling» av Nasjonal transportplan. Hvis det er en annen definisjon på det, overoppfyller vi i alle fall mer enn det forrige regjering gjorde – da var 22 prosjekt forsinket og ikke startet opp på tida, slik som forutsatt.

Et annet poeng, det som egentlig fikk meg til å ta ordet: Det var representanten Tung som viste til at de hadde jobbet med å redusere vedlikeholdsetterslepet siden 2005. Det er ikke riktig. Første gangen Arbeiderpartiet og forrige regjering startet med å redusere vedlikeholdsetterslepet, var i 2013, da denne nasjonale transportplanen ble laget. Nå gjennomfører vi det. Budsjettet for 2013, som regjeringa Stoltenberg la fram, var ikke tilstrekkelig til å redusere vedlikeholdsetterslepet.

Statsråd Ketil Solvik-Olsen [19:29:07]: Det er i brytninger mellom ulike ideer, ulike syn og ulike måter å tilnærme seg utfordringer på gode ideer kommer, gode løsninger realiseres og vi kan løse en del av våre felles utfordringer. Regjeringen har gjennom sin politikk og sitt arbeid med flertall i Stortinget sørget for at det nå gjennomføres mange reformer som skal løse utfordringene på en bedre måte, skaffe mer igjen for pengene.

Så får ikke Fremskrittspartiet, som jeg representerer, flertall for alle løsninger, som f.eks. bompenger. Vi har lagt fram en bompengereform som fikk støtte på en del punkter – dem gjennomfører vi – men som ikke fikk støtte på andre punkter. Jeg trodde Arbeiderpartiet var klar over at det er flertallet som bestemmer. Fremskrittspartiet kan jeg love kommer til å gå til valg nok en gang på at vi vil redusere og kutte bompenger. Jeg synes derimot det er litt trist når Arbeiderpartiet bruker anledningen i dag til å godte seg over at Fremskrittspartiet ikke får flertall. Det de gjør, er jo da å godte seg over at innbyggerne i dette landet må betale mer for veiene sine enn det de egentlig trenger. At Arbeiderpartiet synes det er noe å være stolt av, synes jeg er trist.

Men jeg blir egentlig enda litt mer overrasket når representanten Juvik gir inntrykk av at det ikke finnes forslag om å kutte bompenger – for da ville Arbeiderpartiet støttet det. Det er riktig at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre sammen har sørget for at det er flere bompengeprosjekter som er blitt lagt fram for regjeringen som har hatt lavere bompenger enn det Arbeiderpartiet hadde planlagt. Men i denne sal, i dette statsbudsjettet, er det også forslag om å bevilge penger til å kutte bompenger i eksisterende bompengeprosjekter, i prosjekter som ble framlagt under forrige regjering med en høyere bompengeandel enn det som dagens regjering mener er riktig. Da benytter ikke Arbeiderpartiet sjansen til å støtte det forslaget. Likevel etterlyser Arbeiderpartiet bompengekuttene. Det blir en litt rar politisk debatt der en etterlyser handling, men selv stemmer imot den handlingen.

Og det er det samme vi ser i mange av de andre veiprosjektene vi har diskutert, der Arbeiderpartiet sier: Oi, vi gjorde visst en feil da vi la fram dagens NTP, vi kutter i veiprosjektene. Men når regjeringen legger fram reformen for nettopp å bøte på det, stemmer Arbeiderpartiet imot den reformen. De vil ikke koble sammen veiprosjektene likevel. Arbeiderpartiet mente det ville skape en «veibonanza», for å sitere deres tidligere samferdselspolitiske talsmann i et Klassekampen-intervju.

Når det gjelder Widerøe, reiser de på en innspillsrunde nå. Det er ikke en formell høring pålagt av oss, men det er akkurat det samme de prøver å løse – høre innspillene. Tilbakemeldingen jeg får, er at Widerøe sier at her vil det bli endringer, men Arbeiderpartiet gir inntrykk av at ingenting skjer. Det er trist.

Forfall ble nevnt av representanten Orten. Det er rett og slett feil at Arbeiderpartiet reduserte forfallet da de selv styrte.

Aller sist: Vi har snakket mye om fysisk infrastruktur, og den digitale infrastrukturen er viktig. Jeg mener vi skal gi anerkjennelse når et stort marked med private aktører investerer 8,6 mrd. kr i bredbånd. Det er viktigere enn å diskutere 10 mill.–20 mill. kr fra eller til i offentlige budsjetter.

Tone Merete Sønsterud (A) [19:22:25]: Statsråden må gjerne stå på denne talerstolen så lenge han bare vil og forsøke å snakke seg bort fra Fremskrittspartiets lovnader når det gjelder bompenger. Arbeiderpartiet har ikke gått til valg på å fjerne bompengene, det har Fremskrittspartiet gjort.

Så må jeg bare si, selv om jeg kommer fra Hedmark: At U-864 ligger på havbunnen utenfor Fedje, er nesten ikke til å tro. Jeg satt i transportkomiteen i forrige periode, og maken til rabalder fra Fremskrittspartiet og Høyre om at den båten ikke ble hevet, skal man lete lenge etter. At den fortsatt ligger der – ja, jeg sier det igjen – er nesten ikke til å tro.