3.2 Komiteens merknader
Komiteen tar omtalen til
orientering.
Komiteen viser for øvrig
til partienes hovedmerknader i kapittel 1.2.
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt viser til at Perspektivmeldingens
basisforløp angivelig legger til grunn petroleumspriser som er i
tråd med at ambisjonene i Parisavtalen oppfylles, noe som legger
grunnlag for påstanden om at norsk petroleumsproduksjon også vil
reduseres i tråd med målene i Parisavtalen. Disse medlemmer vil for det
første understreke at for å redusere norsk oljeproduksjon i tråd
med forpliktelsene i Parisavtalen, må det gjøres beslutninger som
fører til dette. Det er ikke tilstrekkelig å peke på et anslag for
oljeprisen og dermed konstatere at problemet er løst.
Disse medlemmer viser til
at regjeringen har en overdreven tro på at konkurranse i det private
markedet vil føre til omstilling og «at ressursene flyttes fra lite
produktive virksomheter over til mer produktive virksomheter og
aktiviteter», bare man «legger til rette» for det. Disse medlemmer mener de
siste tiårene har vist at denne passive strategien er dødfødt. Vi
trenger en aktiv næringspolitikk der staten går foran og tar langsiktig
risiko og staker ut kursen for omstilling av økonomien gjennom blant
annet storstilte investeringer.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Innst. 325 S (2020–2021),
Innst. 2 S (2020–2021) og Sosialistisk Venstrepartis plan for et rettferdig
grønt skifte for utfyllende politiske tiltak.
Dette medlem viser videre
til at forskere fra Cicero har påpekt svært problematiske antakelser
bak disse beregningene. Regjeringen har brukt medianen av scenariene
fra FNs klimapanel, men hvert scenario er sin egen fortelling og
kan sånn sett ikke sammenlignes på denne måten. I tillegg inneholder
scenariene svært optimistiske anslag for karbonfangst og -lagring,
noe som blant annet krever politisk handling. Det er også oppsiktsvekkende
at regjeringen bruker den globale medianen for oljeproduksjon som
sammenligning når den konstaterer at en reduksjon i norsk oljeproduksjon på
65 pst. innen 2050 vil være i tråd med Parisavtalen. Medianen for
OECD-land, som er det nærmeste man kommer et anslag Norge, er lavere
enn den globale medianen for oljeproduksjon. Norge må derfor redusere sin
oljeproduksjon mer enn det som presenteres i meldingen. Dette medlem vil
også påpeke at Finansdepartementet har tradisjon for konservative
anslag på fremtidig oljeproduksjon for ikke å overdrive statens inntekter
fremover, og denne gangen er neppe noe unntak. Flertallet på Stortinget
har dessverre tradisjon for å gjøre anslagene til skamme gjennom
å fremme ny leting og nye tildelinger, og sist ved å gi store, svært
dårlig begrunnede, lempelser i petroleumsskattesystemet. Alt i alt
tyder dette på at anslaget for reduksjonen i norsk oljeproduksjon
er altfor lave og at følgende påstand i Perspektivmeldingen er gal:
«Det forventede
fallet i produksjonen på norsk sokkel er således større enn det
globale fallet FNs klimapanel har vurdert at er i tråd med en vellykket
oppfølgning av Parisavtalen.»
Komiteens medlemmer
fra Miljøpartiet De Grønne viser til at målet for økonomien
må være gode og trygge liv innenfor naturens tålegrenser, ikke stadig
høyere produksjon og økt materielt forbruk. Alle skal oppleve materiell
trygghet. Ingen barn skal vokse opp i fattigdom. Eierskap og markedsmakt
bør være mer desentralisert enn i dag, og fordelingspolitikken må være
rettferdig. Samtidig må økonomien legge til rette for skaperkraft,
oppfinnsomhet og et mangfoldig næringsliv som driver samfunnet fremover.
Miljøpartiet De Grønne vil reformere økonomien med nye mål om redusert
klima- og naturbelastning, mer rettferdig fordeling i Norge og globalt,
økt ressurseffektivitet, etablering av nye, grønne jobber og mer
etiske investeringer.
Dette medlem viser til at
Norge må forlate forestillingen om en økonomi som kan vokse evig
basert på ikke-fornybare ressurser, og raskt bevege oss mot en kretsløpsøkonomi
der ressursene settes i sirkulasjon. I stedet for alltid å jage
etter økt BNP, som om det var et mål i seg selv, vil Miljøpartiet
De Grønne jobbe for å gjøre økonomien mer effektiv og bærekraftig
gjennom redusert forbruk, rask teknologiutvikling og innovasjon. Skal
Norge ta vare på livsgrunnlaget til barna våre, må vi tørre å prioritere
akutte krisetiltak, selv om disse tiltakene kan få negative økonomiske
konsekvenser i en periode. Det største potensialet for å utvikle
et lykkeligere, varmere og tryggere samfunn i årene fremover er
ikke knyttet til økt materielt forbruk for de som allerede har mye.
Gevinster fra økt produktivitet bør i større grad tas ut i redusert
arbeidstid og mer fritid fremfor høyere forbruk.
Dette medlem viser til at
økt offentlig pengebruk ikke er et mål i seg selv. Dette medlem viser til at
det må planlegges for en framtid der vi ikke lenger kan løse vanskelige
politiske prioriteringer med stadig økt oljepengebruk. Dette medlem viser
til at det bør føres en politikk som forebygger og reduserer framtidige
offentlige kostnader ved å styrke folkehelsen, inkludere flere i
arbeidslivet og investere mer i klimatilpasning.