Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne
og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 rapportere om fordeling
og ulikhet på grunnlag av flere parametere enn i dag. Eierinntekter
skal inkluderes, sammen med eventuelt andre utelatte variabler som
kan belyse den økonomiske fordelingen.»
«Stortinget
ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 sørge for at tabeller
og figurer i budsjettdokumentene som omhandler fordelingseffekter
av regjeringens endringer i skattesystemet, framstilles med en mer
finmasket inndeling av høye inntekts- og formuesnivåer.»
«Stortinget
ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram beregninger
for formuesulikheten i Norge, hvor blant annet aksjer i ikke-børsnoterte
selskaper og andre formuesobjekter som i dag undervurderes i formuesstatistikken,
inngår med sin reelle markedsverdi.»
«Stortinget
ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram beregninger
for utviklingen til Gini-indeksen og andre mål på inntektsulikhet
der tilbakeholdt utbytte er tilordnet eierne av bedriftene, for
å få et bedre bilde av inntektsulikheten i Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen fra og med statsbudsjettet 2022 legge fram en framstilling
av den samlede effekten politikken regjeringen fører har for den
disponible inntekten til ulike inntektsgrupper, inkludert anslåtte effekter
av blant annet endringer i avgifter, egenandeler, stønader og velferdsordninger,
etter mal av «Fördelningspolitisk redogörelse» i Sverige.»
«Stortinget
ber regjeringen rapportere til Stortinget om det årlige omfanget
av skatteomgåelse og følgelig hvor stor skattetapet for staten beløper
seg til i det enkelte år i forbindelse med framleggelse av nasjonalbudsjettet.
Rapporten må også inneholde status på det internasjonale arbeidet
mot skatteflukt og regjeringens initiativ det siste året for å bekjempe
problemet.»
«Stortinget
ber regjeringen i lys av offentlige avsløringer om skatteomgåelse
vurdere hensiktsmessigheten til blankoskjøter og patentbokser og
fremme tiltak som forhindrer misbruk av disse ordningene.»
«Stortinget
ber regjeringen styrke kravene til åpenhet om eierskap og skatt
i offentlige anskaffelser, herunder inkludere skattebetaling, reelle
eiere og kostnadsstruktur i anskaffelsesregelverket.»
«Stortinget
ber regjeringen vurdere å opprette en nasjonal svarteliste for statlige
investeringer som gir de statseide selskapene retningslinjer om
hvilke jurisdiksjoner som er i tråd med god skatteetikk.»
«Stortinget
ber regjeringen om å legge fram en sysselsettingsreform der målet
er å få flere unge inn i arbeidslivet blant dem som i dag står utenfor
jobb og utdanning.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redusere de økonomiske forskjellene ved å senke
inntektsskatten for vanlige og lave inntekter.»
«Stortinget
ber regjeringen øke den statlige innsatsen i satsingen på karbonfangst,
-transport, -bruk og -lagring, havvind, hydrogen, batteriteknologi
og grønn skipsfart.»
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en evaluering av fritaksmetoden hvor
fordelingseffektene av denne belyses, samt belyse andre mulige alternativer
til fritaksmetoden som i større grad ivaretar fordelingshensyn.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen rapportere utviklingen på den sosiale mobiliteten
i Norge årlig i forbindelse med fremleggelsen av Nasjonalbudsjettet.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sikre at fellesskapet skal få sin del av den framtidige
gevinsten ved investeringer som er muliggjort helt eller delvis
av subsidier som staten har bidratt med for grønn omstilling. Subsidier
kan ta form både som skattefordeler eller direkte støtte. Som en
del av målet om å sikre fellesskapet gevinst skal regjeringen sette
ned et ekspertutvalg som ser på innretning av direkte og indirekte
subsidier for å fremme grønn omstilling, og hvordan disse kan utformes
for å sikre at fellesskapet tar del i fremtidig avkastning muliggjort
gjennom grønne subsidier.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet De Grønne fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram en kostnadsevaluering av samtlige av
Solbergregjeringens reformer siste åtte år. Evalueringen må oppgi
kostnad på gjennomføring av reformene og resultater per år og forventet
effekt kommende år.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen fremme forslag om kraftfulle tiltak i statsbudsjettet
for 2022 som sørger for at vi øker eksporten utenom olje og gass
med 50 pst. innen 2030. Aktuelle tiltak er bransjevise avtaler mellom
næringsliv, fagbevegelse og myndigheter som forplikter til å satse
der eksportpotensialet er størst; industrielle partnerskap på myndighets-
og bransjenivå med andre land og EU; forenkling av virkemiddelapparatet
som skal bli enklere og lettere tilgjengelig, og at eksportfremming
blir en kjerneoppgave i utenrikstjenesten og statsforvaltningen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De
Grønne fremmer følgende forslag:
«Stortinget
regjeringen vurdere hvordan man kan integrere klima- og naturhensyn
sterkere i utredningsinstruksen.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen anerkjenne det organiserte arbeidslivet og gjennomføre
en storrengjøring i arbeidslivet blant annet ved å fremme seriøsitetskrav
for alle offentlige anskaffelser, doble fagforeningsfradraget, gjeninnføre
den kollektive søksmålsretten og fjerne den generelle adgangen til
midlertidige ansettelser.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Grønne fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen redusere de økonomiske forskjellene gjennom å øke
formuesskatten og verdsettelse av aksjer og driftsmidler samt næringseiendom til
80 pst.»
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen opprette et nasjonalt råd for rettferdig omstilling
der arbeidslivets parter har en sentral rolle.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjøre en fullstendig gjennomgang av statlig direktorats-
og etatsstruktur og foreslå endringer for å forenkle, effektivisere
og kutte i byråkratiet. Gjennomgangen og forslag til tiltak legges frem
for Stortinget i forbindelse med statsbudsjett for 2022.»
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for en gjennomgang av alle tilleggsytelser
til inntektssikringsordningene fra Nav og kommunene, med sikte på
å slå sammen flere ytelser for å effektivisere og forenkle saksbehandlingen.»
«Stortinget
ber regjeringen etablere et årlig innvandringsregnskap etter mønster
av Innvandringsregnskapet som utarbeides av CEFOS i Danmark.»
«Stortinget
ber regjeringen i forbindelse med de årlige statsbudsjettene lage
en oversikt som synliggjør den samlede integreringsgjelden som staten
har pådratt seg knyttet til innvandring de siste tiår, samt beregninger
av hvor mye integreringsgjelden vil øke ved estimert mottak av kvoteflyktninger,
asylsøkere og familiegjenforeninger i årene fremover.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet og Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen stanse alle pågående sentraliseringsprosesser i
staten og legge fram en helhetlig plan for hvordan staten gjennom
økt lokal tilstedeværelse kan bidra til å styrke tjenestetilbud
og beredskap nær folk i hele Norge.»
«Stortinget
ber regjeringen sikre og styrke nasjonalt eierskap til strategisk
viktige bedrifter, naturressurser og infrastruktur, herunder gjennom
å legge frem forslag til å styrke konsesjonslovverket.»
«Stortinget
ber regjeringen innføre lønnsfrys for høytlønte ledere i staten
og nedsette en bredt sammensatt lavinntektskommisjon, som skal undersøke
hvordan de reelle inntektene i Norge fordeler seg.»
«Stortinget
ber regjeringen nedsette en offentlig maktutredning for arbeidslivet,
bl.a. for å belyse hvordan internasjonalisering, arbeidsinnvandring, endringer
i næringsliv og utvikling av teknologi påvirker maktforholdet mellom
partene i arbeidslivet, og fremme forslag som bidrar til at partene
kan videreføre samarbeidet basert på likeverdig styrke. Utredningen skal
undersøke og dokumentere konsekvensene uregulert arbeidsinnvandring
gjennom EØS har på det norske arbeidsmarkedet, blant annet knyttet
til lønns- og arbeidsvilkår og produktivitetsutvikling innenfor
ulike bransjer.»
Komiteens medlemmer
fra Senterpartiet fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen starte arbeidet med å utarbeide et utbyggingsprogram
for Nord-Norge som inkluderer skatte- og avgiftsreduksjoner, infrastrukturinvesteringer,
styrking av de personrettede økonomiske virkemidlene, kraftig reduserte
priser på fly, ferger og hurtigbåter, gjenoppretting av Andøya flystasjon
og reetablering av Troms og Finnmark som egne fylker.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen nedsette et utvalg som skal foreta en helhetlig
utredning av skattesystemet med sikte på å utnytte eksisterende
skattegrunnlag bedre, ta i bruk nye skattegrunnlag og vurdere modeller
for en grønn skatteomveksling.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at samfunnsøkonomiske analyser av infrastrukturprosjekter
i Norge priser klimagassutslipp på samme nivå som i Sverige, samt
inkluderer utslipp fra nedbygget myr og eventuelle andre utslipp
som ikke er medregnet.»
Komiteens medlem
fra Rødt fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen legge fram beregninger i Statsbudsjettet for 2022
som synliggjør konsekvensene for en vanlig families realinntekt
etter skatt dersom ulike reformer for arbeidstidsreduksjon i de
kommende tiårene finansieres gjennom økt progressiv beskatning.»
«Stortinget
ber regjeringen legge fram beregninger i Statsbudsjettet for 2022
som synliggjør konsekvensene for en vanlig families realinntekt
etter skatt dersom en styrking av standarden på det offentlige velferdstilbudet
i de kommende tiårene finansieres gjennom økt progressiv beskatning.»