3.18.3 Post 72 Kjøp av infrastruktur – planlegging av investeringer
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til budsjettforliket,
der det blir foreslått å bevilge 95 mill. kroner til planlegging
og grunnerverv for jernbaneinvesteringer, hvor det settes av 75
mill. kroner til planlegging sør for Tønsberg, strekningen Stokke–Sandefjord, på
intercity Vestfoldbanen og 20 mill. kroner til planlegging og grunnerverv
på Kongsvingerbanen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet viser til Arbeiderpartiets alternative
budsjettopplegg, hvor det foreslås 110 mill. kroner mer til jernbaneplanlegging
enn i regjeringens budsjettproposisjon. Til videre planlegging av
InterCityutbyggingen på Østlandet foreslås 100 mill. kroner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti understreker
nok en gang viktigheten av å få bygget dobbeltspor på Østfoldbanen,
Dovrebanen og Vestfoldbanen, og at en kommer i gang med utbyggingen
av Ringeriksbanen. Disse
medlemmer har registrert signaler fra regjeringen og dens
representanter om at de ønsker å skru ned ambisjonene for intercity-utbyggingen,
noe disse medlemmer ikke
er enig i.
Disse medlemmer viser til
omtalen av dobbeltsporutbyggingen på Østfoldbanen i budsjettproposisjonen,
der det blant annet heter:
«Jernbanedirektoratet
og Statens vegvesen skal vurdere hensiktsmessige transportløsninger
for strekningen, bl.a. vurdere oppstart av en ny konseptvalgutredning.»
Disse medlemmer er kjent
med at verken Jernbanedirektoratet eller Bane NOR har foreslått
at det skal igangsettes en ny konseptvalgutredning (KVU). Disse medlemmer mener
at arbeidet med dobbeltsporutbyggingen på Østfoldbanen må fortsette,
og at en ny KVU vil føre til unødvendig forsinkelse av utbyggingen.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet ønsker å bevilge 10 mill. kroner til videre
planlegging av dobbeltspor på Jærbanen.
Komiteen er
kjent med at Fylkestinget i Innlandet, Stange kommune og næringslivet
mener det er formålstjenlig og kostnadseffektivt å videreutvikle
dagens tømmerterminal på Sørli til en flerbruksterminal. Hensikten
er økt overføring av gods fra vei til bane og utvikling av en bioøkonomisk
industriklynge i tilknytning til terminalen. Det påpekes at det
vil være viktig å avklare mulighetene for en slik utvikling i forbindelse
med jernbaneutbyggingen Kleverud–Sørli–Åkersvika. Anleggsarbeidet
med intercity ved Sørli starter i 2022, og komiteen ber derfor om at
Jernbanedirektoratet/Bane NOR raskt går i dialog med aktuelle aktører
for å utrede mulighetene for en utvikling av terminalen på Sørli.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil
understreke betydningen av Sørli tømmerterminal ved Dovrebanen i
Stange kommune og at terminalen i dag allerede er en terminal for
omlasting av tømmer fra veg til bane. Infrastrukturen mellom E6
og riksveg 3 er allerede godt etablert. Tømmerterminalen skal oppgraderes
i forbindelse med dobbeltsporutbyggingen på Dovrebanen og vil måtte
inneholde de antatt dyreste tekniske elementene også for en flerbruksterminal. Disse medlemmer mener
derfor det bør igangsettes et planarbeid for flerbruksterminal på
Sørli, og at dette ses i sammenheng med oppgraderingen av tømmerterminalen.
Disse medlemmer vil derfor
henstille til regjeringen om å be underliggende etater og virksomheter om
å starte planarbeid for flerbruksterminal ved Sørli i Stange. Flerbruksterminalen
bør utformes og dimensjoneres for omlasting av gods fra veg til
bane, samt for transportløsninger opp- og nedstrøms for framtidig transportkrevende
industri på terminalens tilstøtende arealer.
Disse medlemmer viser til
at man med en beskjeden innsats kan berede grunnen for bioøkonomien og
utvikling av grønn, karbonvennlig, effektiv, storskala industri,
basert på landbruksråstoffer fra hele Norge. Markedet for sluttproduktene
er både Norge og Europa. Med flerbruksterminal på Sørli i Stange
kan man samtidig bidra til å innfri målsettingene om gods til bane
og bioøkonomistrategien.
På denne bakgrunn
fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at det igangsettes planprosess for flerbruksterminal
på Sørli i Stange.»
Disse medlemmer registrerer
at det fra flere hold er uttrykt bekymring over manglende midler
til planlegging for å holde framdriften i utbyggingen av dobbeltspor
på de fire intercitystrekningene på Østlandet, spesielt på Vestfoldbanen
og Østfoldbanen.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til Sosialistisk Venstrepartis
alternative statsbudsjett, der bevilgningen til planlegging av investeringer
i jernbane økes med økes med 500 mill. kroner ut over regjeringens
forslag, herunder indre og ytre intercity, utredning av Nord-Norgebanen,
økt kapasitet på Ofotbanen, flere strekninger med dobbeltspor, Ålgårdbanen,
forkorting av Bergensbanen (Arna–Voss og Ringeriksbanen), kryssingsspor
på Løten og Kirkenær, Hauerseter kombi- og tømmerterminal samt universell
utforming av flere stasjoner.
Dette medlem vil peke på
betydningen av at Tinnosbanen settes i stand, ikke bare som en museumsbane
og turistbane av stor betydning for turistnæringen i forbindelse
med UNESCO-verdensarvområdene Notodden og Rjukan, men også for tømmertransport.
Dette medlem viser til alternativt
budsjett fra Sosialistisk Venstreparti, der det settes av 40 mill.
kroner til Tinnosbanen.
Dette medlem mener Ålgårdbanen
igjen bør bli en del av jernbanenettet. Dette medlem viser til høringsrunde
blant de berørte kommunene, der Sandnes, Stavanger og Gjesdal kommune
og Rogaland fylkeskommune svarte at banen bør beholdes, i strid
med Bane NORs planer.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti mener
Norge skal være et universelt utformet samfunn innen 2025, i tråd
med den rød-grønne regjeringens handlingsplan for universell utforming av
2009. Disse medlemmer vil
videre understreke behovet for universell utforming ved flere jernbanestasjoner
og at arbeidet med dette går altfor sakte. Varierende plattformhøyde
og sviktende assistanse står i veien for å sikre reisefrihet og
fremkommelighet for alle.
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti viser til satsing på utbedring
av stasjoner i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fremmer
følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide en plan for universell utforming av alle
norske jernbanestasjoner innen 2025.»
Komiteens medlem
fra Sosialistisk Venstreparti ønsker å skape et attraktivt
og landsdekkende togtilbud for passasjerer og gods gjennom moderne
høyhastighetsbaner. Tall fra Eurostat viser at nordmenn flyr nærmere
ti ganger så mye innenriks som andre europeere. I tillegg reiser
vi nest mest med bil per innbygger i Europa. Tall fra Den internasjonale
jernbaneunionen viser at 80 pst. vil velge tog framfor fly når en har
reisetider med tog på to og en halv time eller raskere. Derfor er
lyntog et viktig middel for å få ned klimagassutslipp.
Dette medlem mener lyntog
vil styrke distriktene og gi større bo- og arbeidsmarkedsregioner.
Samtidig vil det på sikt være er et viktig klimatiltak. I motsetning til
fly har tog flere stopp og stasjoner underveis og kan slik styrke
samfunns- og næringsutvikling i større deler av landet. Dette medlem vil
understreke at godstrafikken på bane har et skrikende behov for
styrket kapasitet, kvalitet og regularitet, og i samband med persontrafikk
danner dette et godt markedsgrunnlag for konkurransedyktige lyntogbaner
i et flerbrukskonsept.
Dette medlem viser også til
at høyhastighetsutredningene fra Jernbaneverket og fra Norsk Bane
i samarbeid med Deutsche Bahn International. Begge kom til at inntektene
fra lyntog ville dekke både drift og vedlikehold av banen. Med bl.a.
inkludering av godstrafikk, flere stasjoner med variert stoppmønster
og mer overført flytrafikk fant sistnevnte at inntektene også ville
dekke nedbetaling av investeringer. Dette medlem vil kritisere premissene
lagt til grunn i den forrige høyhastighetsutredningen fra Jernbaneverket
for å vurdere for få stopp og ikke ta høyde for variert stoppmønster,
godstransport og vurderinger av kurver/dynamisk hastighet. En ny
lyntogutredning med føringer og forutsetninger som er bedre enn
i den gamle, må derfor på plass.
Dette medlem viser til at
regjeringen ikke setter av midler til strekningsvise utredninger
av høyhastighetsbaner, til tross for at regjeringen har programfestet i
Granavolden-plattformen at de vil gjøre det. Dette medlem mener vi trenger
en ny høyhastighetsutredning, men at arbeidet med dette må gå raskt.
På denne bakgrunn
vil dette medlem fremme følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen få på plass en ny høyhastighetsutredning utarbeidet
av eksternt fagmiljø med premiss om at høyhastighetsbaner skal være
et flerbrukskonsept for gods- og persontransport, og som vurderer
et variert stoppmønster.»
Komiteens flertall,
medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til
arbeidet med en helhetlig konseptvalgutredning (KVU) for utvikling
av transportløsninger i Nord-Norge, inkludert Nord-Norgebanen. Dette
arbeidet skal danne grunnlaget for utviklingen av et moderne transportsystem
i hele regionen. Viktige elementer i dette er kortbanenettet, veinettet,
sjøtransporten og jernbanen.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti ønsker
å realisere Nord-Norgebanen, og viser i den forbindelse til Dokument
8:14 S (2019–2020). Denne banen vil være avgjørende viktig for næringsutvikling
og bosetting i den nordnorske landsdelen.