2.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at regjeringen
i høringsnotatet foreslo at eiendomsoppmåling blir utført som profesjonsregulert
tjenesteyting med fri prisdannelse. Dette betyr at oppmåling ikke
lenger skal være myndighetsutøvelse, men tjenesteproduksjon.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Kristelig Folkeparti, vil peke på at av 204 høringsinstanser
i regjeringens høring som tok stilling til spørsmålet, gikk hele
178 av høringsinstansene imot regjeringens forslag. Flertallet registrerer
at på tross av dette velger regjeringen å legge fram forslaget for
Stortinget. Flertallet registrerer
at blant annet Alta kommune mener forslaget må kunne sies å bære
preg av å være ideologisk motivert.
Flertallet viser til at det
er sterk motstand mot regjeringens forslag om å privatisere landmålingstjenesten.
Etter flertallets syn
fremkommer det både av regjeringens høring og komiteens høring at
ulempene ved regjeringens forslag er langt større enn fordelene. Flertallet viser
blant annet til vedtak i KS sitt hovedstyre som går imot å oppheve
kommunen sitt ansvar for eiendomsoppmåling som et offentlig forvaltningsansvar.
Flertallet mener at nåværende
ordning fungerer på en god måte. Flertallet viser til at flere
av høringsinstansene mener regjeringens forslag vil bidra til en
utarming av de kommunale fagmiljøene innenfor kart og oppmåling,
at samhandlingen mellom byggesaksbehandling, oppmåling og matrikkelføring
vil bli svakere, og at dette setter mange store offentlige samarbeidsprosjekter
i fare. Mange er opptatt av at det er lite som taler for at oppgavene
samlet sett blir billigere, bedre eller generelt mer tilgjengelige
ved å oppheve det kommunale ansvaret.
Flertallet viser til at oppretting
av en ny grunneiendom kan deles i fire deler: Søknad, vedtak, oppmåling og
registrering i matrikkel og grunnbok. Flertallet mener det er en
fordel med dagens ordning at kommunene har et helhetlig ansvar for
denne prosessen. Flertallet viser
til at regjeringens forslag vil ha som konsekvens at kommunens ansvarsområde
stykkes opp. Flertallet viser
til at flere høringsinstanser mener dette framstår som en byråkratisering
av prosessen, en mindre fleksibel ordning, mindre forbrukervennlig
og at man mister geografisk nærhet til områdene det gjelder.
Flertallet viser til at flere
av høringsinstansene peker på at en privatisering av tjenestene
i seg selv ikke vil bidra til en kvalitetsheving av matrikkelen.
Flere mener også at det er en fare for at en privat landmåler vil
bli oppfattet som en partsrepresentant. I tillegg viser for eksempel
Oslo kommune til at de ikke kan se at forslaget dokumenterer at
oppmålingssaker vil gå raskere som tjenesteyting.
Flertallet viser til at andelen
som klager er svært lavt. KS skriver at det knapt er registrert
klagesaker og rettssaker innenfor fagområdet under den nåværende ordningen.
Flertallet viser til at departementet
mener lovforslaget vil innebære en billigere tjeneste. Flertallet registrerer
at flere av høringsinstansene mener regjeringens beregning som konkluderer
med en billigere tjeneste, er lite reell. Flertallet viser til at dagens
gebyrer på tjenesten inkluderer alt arbeid, fra delevedtaket foreligger
til eiendommen er ferdig matrikkelført og tinglyst. Ved de foreslåtte
lovendringene må kommunene fortsatt fremskaffe grunnlagsmaterialet,
og Kartverket skal matrikkelføre og tinglyse. Flertallet viser til at disse
tjenestene må gebyrfinansieres og kommer i tillegg til hva innbyggerne
må betale en privat eiendomsoppmåler.
Flertallet er også bekymret
for at en lovendring slik regjeringen foreslår, vil utgjøre en fare
for at det blir private monopol i mange distrikter i Norge. Særlig
på steder der saksmengden er begrenset og spredt over store avstander. Flertallet viser
til NITOs innspill om at saker som ikke er økonomisk lønnsomme,
vil kunne bli nedprioritert av private aktører i forhold til andre
mer innbringende oppdrag. Dette kan også føre til prisforskjell
på like saker i samme kommune. Flertallet viser til høringsuttalelsen
fra Norges Bondelag, som sier at de frykter at innbyggerne med den
foreslåtte omleggingen får et dårligere og dyrere tjenestetilbud
enn under den nåværende forvaltningsordningen.
Flertallet vil på bakgrunn
av dette gå imot regjeringens forslag om å oppheve kommunen sitt
ansvar for eiendomsoppmåling som et offentlig forvaltningsansvar.
Komiteens medlemmer
fra Høyre og Fremskrittspartiet viser til at regjeringen foreslår at
Norge skal følge samme modell som mange andre land i Europa, ved
at man foreslår at eiendomsoppmåling blir utført som profesjonsregulert
privat tjenesteytelse. Regjeringen foreslår at både kommunale og private
landmålerforetak skal kunne tilby tjenester på like vilkår. Disse medlemmer viser
til at formålet med reformen er å bidra til økt kompetanse, raskere
og mer effektive tjenester for brukerne og utvikling av en ny konsulentbransje
for tjenester på eiendomsområdet.
Disse medlemmer viser til
at det i dag er stor forskjell i behandlingstid på tvers av kommunegrensene.
I en rapport departementet har innhentet fra Menon, fremkommer det
at det for flere av kommunene er en gjennomsnittlig ventetid på
over hundre dager mer enn i nabokommunen. Disse medlemmer mener de store
forskjellene i behandlingstid på tvers av kommunene tilsier at det
er mulig å redusere saksbehandlingstiden.
Disse medlemmer viser til
rapporten fra Menon som blant annet vurderer de samfunnsøkonomiske
effektene. Menon konkluderer med følgende i sin rapport på side
42 «Basert på en totalvurdering av resultatene i denne analysen
konkluderer vi med at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å gjennomføre
tiltaket som innebærer at eiendomsoppmåling i Norge organiseres
som en profesjonsregulert tjenesteytende næring, med matrikkelføring
samlet hos Kartverket». Menon legger til grunn en effektiviseringsgevinst
på 15 prosent for oppmålingsdelen og 25 prosent for registreringsdelen.
Forslaget vil kunne redusere dagens kostnader med matrikkelføring
fra ca. 160 mill. kroner til ca. 120 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til
at det i dag er en utvikling hvor kommunenes kompetanse innen plan-
og byggesak og geodataarbeid svekkes. Det vises blant annet til
Høgskolen i Bergens kommentarer knyttet til at mange kommuner i
dag har et oppmålingsarbeid i et omfang som er mindre enn ett årsverk.
Det vises til at det er umulig for mange mindre kommuner å opparbeide
og beholde et kompetent fagmiljø over tid. Disse medlemmer peker på at
kompetansen som i dag finnes i Kommune-Norge, vil bli overført til
andre aktører. Det er mange landmålerforetak som vil rekruttere
ansatte fra kommunesektoren. Det vises blant annet til erfaringer
fra Agder-fylkene, hvor private virksomheter i dag dekker behovet
til flere kommuner, og til at private aktører anser det som lønnsomt
å påta seg oppdrag i et større område. Det er også grunn til å tro
at flere kommuner vil kunne etablere kommunale landmålerforetak
som skal sikre tilgang til oppmålingstjenester for innbyggerne,
næringslivet og kommunen.
Disse medlemmer mener at konkurranse
vil føre til at prissettingen speiler servicenivået, og at det er mulig
å gi bedre tilpassede tjenester til befolkningen, næringslivet og
kommunen. Endringene foreslått av regjeringen vil kunne føre til
at brukerne av tjenestene kan innhente priser fra flere leverandører,
både private og offentlige, og velge leverandør ut fra en rekke
kriterier, herunder pris, leveringstid og kompetanse. Disse medlemmer mener
prisdanningen vil bli mer rettferdig, og at det vil bli et mer realistisk
forhold mellom pris og de reelle kostnadene.
Disse medlemmer vektlegger
potensialet for verdiskaping som reformen gir. Private kan yte tjenester som
henger godt sammen i hele prosjekterings- og byggeperioden. Det
pekes på at flere av høringsinstansene har pekt på at det ligger
et potensial for gevinster dersom landmåleren kommer tidligere inn
i prosessen enn i dag.
Disse medlemmer peker på at
de private landmålerne skal ha autorisasjon og besørge at oppmålingen
utføres i samsvar med lov og forskrift og i henhold til god landmålerskikk.
Landmåleren skal opptre faglig uavhengig og ta vare på interessene
til alle partene i oppmålingsforretningen.
Disse medlemmer viser til
at bekymringen for monopolisering i distriktene i Norge synes å
være overdrevet. Eiendomsoppmåling er en bransje med lave etableringsbarrierer,
hvor investeringskostnadene til måleutstyr er relativt lave og kostnadene
for rekvirenten ved å bytte landmåler neppe er store. Disse medlemmer legger
til grunn at det i områder med begrenset konkurranse også vil etablere
seg et nasjonalt prisnivå, slik en også ser i andre bransjer.
Disse medlemmer viser til
de enorme prisforskjellene på landoppmåling på tvers av kommunene. De
som blir mest uheldig berørt av disse prisforskjellene, er de som
eier større areal, blant annet bønder som driver landbruk, skogbruk
og hytteutvikling. Disse medlemmer mener
det er både uheldig og distriktsfiendtlig dersom landoppmåling forblir
et kommunalt monopol, da dette vil fordyre og sinke utvikling av
areal. Det er store forskjeller i behandlingstid på tvers av kommunegrenser.
For flere kommuner er gjennomsnittlig ventetid over hundre dager
lengre enn i nabokommunene. Dette er særdeles uheldig for utvikling
av eiendom og verdiskaping generelt. Disse medlemmer viser også
til analyse (utført av Menon Economics AS for KMD) som viser at
forslaget er samfunnsøkonomisk lønnsomt med en netto nåverdi på
650 mill. kroner over en analyseperiode på 20 år.
Dagens prisforskjeller,
hentet fra Aftenposten den 25. august 2013:
«Prisen på oppmåling
av en vanlig eneboligtomt på 750 kvm varierer fra 11.000 til 30.000
kr.
-
Prisen på 2500 kvm
varierer fra 13.500 til 40.000 kr.
-
Prisen på 15.500
kvm varierer fra 16.000 til 68.000 kr.
-
Prisen på 35.500
kvm varierer fra 16.000 til 106.000 kr.
-
Prisen på 205.500
kvm varierer fra 16.000 til 531.000 kr.»