Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Alf E. Jakobsen, Rolf Terje Klungland, Torgeir Micaelsen, lederen Reidar Sandal og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Per Egil Evensen, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Ingunn Gjerstad, fra Kristelig Folkeparti, Aud Kvalbein, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 femte og sjette ledd, og fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2008 under de kapitlene som er fordelt til finanskomiteen under rammeområde 20 Eksportkreditt og rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., samt statsbudsjettets 90-99 poster, kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond - Utland og kap. 5999 Stats­lånemidler, som behandles utenfor rammesystemet. Disse kapitlene ble fordelt i vedtak i Stortinget 18. oktober 2007, jf. Innst. S. nr. 2 (2007-2008) Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til statsbudsjett for 2008.

Komiteen viser til at det er fremmet i alt 7 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2007-2008) etter at denne ble lagt frem 5. oktober 2007. I Stortingets møter 6. og 13. november 2007 ble forslagene under de enkelte kapitler fordelt på rammeområder og sendt komiteene i samsvar med Stortingets vedtak om fordeling til komiteene ved behandlingen av Innst. S. nr. 2 (2007-2008).

I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2007-2008) Om endring av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2008 (Om fullmakt til å ta opp statslån o.a., og om salderinga av statsbudsjettet for 2008) er det fremmet forslag under fem romertall. Fordelingen av disse fremgår av sak nr. 9.2, referat av Stortingets møte 13. november 2007.

2. Temaer under finansdepartementet

2.1 Prioriterte oppgaver i 2007

2.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 2 er det redegjort for prioriterte oppgaver i 2008. Oppgaver som vil bli særlig prioritert av Finansdepartementet i 2008, er følgende:

• – arbeidet med Statens pensjonsfond

• – kjøp og salg av klimakvoter i samsvar med Kyoto-avtalen

• – gjennomføring av internasjonale forpliktelser og modernisering og oppdatering av regelverk på finansmarkedsområdet

• – reorganisering av skatteetaten

• – innsats mot skatte- og avgiftsunndragelser og annen økonomisk kriminalitet

• – evaluering av skattereformen

• – samordning av pensjonsreform og skattesystemet

• – arbeidet med en ny perspektivmelding for norsk økonomi.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.2 Oppfølging av anmodningsvedtak

2.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 3 gis en oversikt over anmodningsvedtak fra Stortinget som er omtalt i dokumenter fra Finansdepartementet som legges fram i forbindelse med budsjettforslaget for 2008.

2.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar omtalen til orientering og viser til de respektive merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et system med snudd avregning, og er ikke fornøyd med Regjeringens utredning. Disse medlemmer er også uenige med konklusjonene Regjeringen trekker. Disse medlemmer viser til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

2.3 Oversiktstabeller for budsjettet

2.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 4 er oversiktstabeller over utgifter og inntekter fordelt på kapitler, bruk av stikkordet "kan overføres", samt årsverksanslag pr. 1. mars 2007 på Finansdepartementets område.

2.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar informasjonen til orientering.

2.4 Likestilling

2.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008)

I proposisjonens kapittel 6 er det gitt en oversikt over status for arbeidet med likestilling på Finansdepartementets område, jf. likestillingslovens § 1 bokstav a.

2.4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

2.5 Miljø- og ressursspørsmål

2.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

I proposisjonens kapittel 7 er det redegjort for miljø- og ressurstiltak på Finansdepartementets område.

2.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar omtalen til orientering.

3. Rammeområde 20 eksportkreditt

3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Tabell 3.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 20

3.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 20

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2007 der netto utgiftsramme for rammeområde 20 er fastsatt til  503 900 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

3.3 Kap. 2460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 5460)

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Garanti-Instituttet for Eksportkreditts (GIEKs) administrasjonsutgifter dekkes inn av ordningene. GIEK mottar også refusjoner for administrative oppgaver som GIEK utfører for datterselskapet GIEK Kredittforsikring AS (GK). Administrasjonsbudsjettet foreslås økt i 2008 som følge av høy arbeidsbelastning, ønske om å beholde og utvikle kompetanse og styrke bemanningen. Videre skal GIEKs saksbehandlingssystem overføres til en ny teknologiplattform. Dette arbeidet forventes iverksatt i løpet av 2008.

Det foreslås derfor at rammen for administrasjonsbudsjettet blir satt til 49,5 mill. kroner i 2008.

Garantivedtak

Alminnelig garantiordning

Ordningen foreslås videreført innenfor en uendret totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 50 mrd. kroner i 2008, jf. Forslag til vedtak VIII, 2 i proposisjonen.

Garantiordningen for investeringer i og eksport til utviklingsland (U-landsordningen)

Ordningen foreslås videreført innenfor en ramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 2,1 mrd. kroner for 2008, men likevel ikke slik at rammen overstiger sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond, jf. Forslag til vedtak VIII, 3 i proposisjonen.

Garantiordning for byggelån til skip

Ordningen foreslås videreført innenfor en totalramme for nye og gamle tilsagn og garantiansvar på 5,0 mrd. kroner for 2008, jf. Forslag til vedtak VIII, 4 i proposisjonen.

3.3.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 2460 post 24.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII, 2-4 i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad fra disse medlemmer i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), kap. 3.2.20.2.3, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning til 3 mrd. kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det finnes store muligheter for norske bedrifter til å være med i den globale veksten, kanskje spesielt innen sektorer som maritim/offshore, energiforsyning og tele/datakommunikasjon. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig å se i lange perspektiver når det gjelder Den alminnelige ordningen.

Disse medlemmer mener det er nødvendig at man allerede nå øker garantirammene for Den Alminnelige ordningen, slik at eksportindustrien ikke opplever at søknader blir liggende fordi garantirammen til GIEK er brukt opp.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til tilrådingens forslag til garantifullmakter for GIEK jf. kap. 11 vedtak AII, med følgende endringer:

Punkt 1 skal lyde:

• 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 60 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket."

3.4 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksport­kreditt (jf. kap. 2460)

3.4.1 Sammendrag

Tabell 3.3 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460)

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4. Rammeområde 21 finansadministrasjon mv.

4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Tabell 4.1 Oversikt over kapitler og poster under rammeområde 21

4.2 Stortingets vedtak om netto rammesum for rammeområde 21

Komiteen viser til Stortingets vedtak 27. november 2007 der netto utgiftsramme for rammeområde 21 er fastsatt til 23 030 133 000 kroner, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). De fremsatte bevilgningsforslag nedenfor er i samsvar med denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 19.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine respektive alternative budsjettforslag for 2008, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 21 Finansadministrasjon.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått en rekke bevilgningskutt til drift og administrasjon innenfor rammeområde 21 Finansadministrasjon. Dette som resultat av innsparinger, effektivisering og systemomlegging. Et eksempel på en effektivisering og systemomlegging er innføring av et system med såkalt snudd avregning ved næringsdrivendes import av varer, og hvor systemet slik det er i dag medfører en enorm ressurssløsing. Dette er nærmere omtalt nedenfor. Endringen innebærer et forslag til kutt i bevilgningene til toll- og avgiftsetaten, men kuttet skal på ingen måte gå utover arbeidet mot organisert smugling ved grensen. Dette arbeidet vil tvert imot disse medlemmer styrke. Endringen vil dessuten gjøre svindel av merverdiavgift vanskeligere.

Disse medlemmer mener også Norges komplekse og omfattende skatte- og avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for skatte- og avgiftsmyndighetene. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til skatte- og avgiftslettelsesforslag fremmet av disse medlemmer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og Innst. O. nr. 1. (2007-2008), som å heve grensen for oppgaveplikt, gjeninnføre sjablongmessig fradrag for mennesker med store sykdomsutgifter og fjerning av toll på varer fra U-land (OECD-listen).

Kjøp av CO2-kvoter er dessuten trukket ut av budsjettet som innenlands utgift og ført på disse medlemmers foreslåtte utenlandsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) kapittel 2.1.2.

Disse medlemmer finner det underlig at til tross for at det iverksettes en rekke omorganiseringer og effektiviseringstiltak innenfor flere områder, er disse ikke beregnet å føre til besparelser. Disse medlemmer mener at et delmål med ethvert effektiviseringstiltak må være å redusere statens kostnader, og forutsetter at reelle besparelser oppnås.

Disse medlemmer viser til sitt forslag til alternativt budsjett for 2008 der disse medlemmer foreslo en budsjettramme på 21 844 713 000 kroner under ramme 21 Finansadministrasjon, noe som innebærer en reduksjon på 1 185 420 000 kroner.

Disse medlemmer går imot Regjeringens forslag til bevilgninger på rammeområde 21.

4.3 Kap. 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600)

4.3.1 Sammendrag

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen under dette kapittelet varsler mulig kildeskatt på pensjonene til norske pensjonister i utlandet. Dette innebærer at beskatningen skal skje til det landet hvor pensjonen kommer fra. Per i dag beskattes pensjonistene der de har skattemessig bopel. Disse medlemmer vil sterkt advare mot en slik skatteendring, som i mange tilfeller vil medføre en betydelig skatteskjerpelse overfor en gruppe som i mange tilfeller blant annet har utflyttet av helsemessige årsaker for å få en bedre alderdom under varmere himmelstrøk.

4.4 Kap. 1602 Kredittilsynet (jf. kap. 4602)

4.4.1 Sammendrag

4.4.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 foran.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med saken knyttet til Terra Securities høsten 2007 ble det avdekket at Kredittilsynets siste kontroll av selskapet ble foretatt i 2001. Disse medlemmer vil ikke på nåværende tidspunkt konkludere om hva som kunne vært gjort annerledes i nevnte sak, siden saken ikke kan anses ferdig, men disse medlemmer ber Regjeringen om at man i forbindelse med Kredittmeldingen 2007, som legges frem for Stortinget våren 2008, omtaler særskilt Kredittilsynets kontrollvirksomhet og tilsynets oppfølging av de store aktørene på finansmarkedet, herunder vurdere om dagens oppfølging fra Kredittilsynet er tilfredsstillende.

4.5 Kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610)

4.5.1 Sammendrag

4.5.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at Riksrevisjonens virksomhetskontroll i 2004 viste betydelige svakheter i toll- og avgiftsetatens evne til å gjennomføre forutsatte risikoanalyser med sikte på en effektiv kontroll. Sammenslåing av tolldistrikter har ifølge rapporten heller ikke gitt forespeilte resultater.

Disse medlemmer påpeker at heller ikke forslaget til driftsbudsjett for 2008 reflekterer de forventede driftsbesparelsene.

Disse medlemmer registrerer at Norges komplekse og omfattende avgiftssystem bidrar til en stadig økende arbeidsbyrde for Toll- og avgiftsetaten.

Disse medlemmer mener imidlertid at løsningen på denne utfordringen ikke ligger i å øke bevilgningene til etaten, men heller å gjennomgå toll- og avgiftsreglene med sikte på forenklinger for brukerne, økt bruk av elektroniske løsninger, samtidig som etatens rutiner for risikoanalyse fullt ut implementeres. Sistnevnte er et forhold hvor ansvaret i første rekke ligger hos etatens ledelse.

Disse medlemmer ønsker også å fjerne innførselsmerverdiavgiften og innføre et system med snudd avregning. Dette kan spare staten for over 100 mill. kroner, og samfunnet for minst 330 mill kroner årlig, slik KPMGs rapport av 2005 viste. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

Disse medlemmer mener Finansdepartementet bør følge opp at kontrollrutiner og risikoanalyser i fremtiden medfører effektiv ressursutnyttelse.

Disse medlemmer viser videre til at et betydelig antall tollsatser er fjernet eller trappes ned med hensyn på avvikling, og forutsetter at dette vil medføre mindre arbeid for tollvesenet. Disse medlemmer viser også til forslag om lavere avgifter på vin og brennevin, sammen med fjerning av toll på varer fra u-land i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2008. Disse grepene forutsettes å redusere insentivene til smugling av slike varer og redusere arbeidsmengden for tollvesenet.

Disse medlemmer ønsker på den annen side at narkotika- og grensekontroll prioriteres med sikte på å bekjempe organisert kriminalitet, samt forebygge virkningene av at slike varer tilflyter det norske illegale markedet. Foreslåtte kutt skal ikke ramme dette området.

4.6 Kap. 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618)

4.6.1 Sammendrag

4.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21, 22 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til reorganiseringen av skatteetaten, og mener man i større grad burde se på ressursbesparende tiltak i en slik omstillingsprosess. Disse medlemmer forutsetter i sitt alternative budsjett en bedre fokus på dette, samt analytisk skatterevisjon og veiledende atferd.

Disse medlemmer mener Regjeringen i forbindelse med reorganisering av skatteetaten bør vurdere om de kommunale skatteoppkreverne bør overta også innkrevingen av merverdiavgift. Dette kan gi høyere løsningsgrad, bedre kundebehandling og redusert ressursbruk. Årsaken til at samlet ressursbruk vil gå ned, er at de merverdiavgiftspliktige virksomheter allerede er "kunder" hos skatteoppkreverne.

Disse medlemmer viser også til disse medlemmers representantforslag om bedring av skatteyters stilling i tvistesaker og bedring av situasjonen for mennesker med gjeldsproblemer (Dokument nr. 8:16 (2007-2008)).

Disse medlemmer viser også til at besparelsen hos de statlige skattekontorene ved at merverdiavgiftsinnkrevingen i sin helhet blir overført til kommunene, vil være vesentlig større enn de marginale merkostnader som de kommunale skatteoppkreverne vil oppleve når antall skattarter de har ansvaret for øker fra 5 til 6.

Disse medlemmer mener at det som også taler for en vurdering av dette spørsmålet, er at overføring av merverdiavgiftsinnkrevingen til kommunene kan være nødvendig også av rettssikkerhetsgrunner. Allerede ved Stortingets behandling av skattebetalingsordningen (Ot.prp. nr. 17 fra 1951) ble det knesatt et rettssikkerhetsprinsipp om at fastsetting - og innkreving av skatt ikke skal skje på samme hånd. Dette er senere bekreftet bl.a. ved Stortingets behandling av organisering av ligningsetaten på 1960-tallet og i forbindelse med NOU 1993:1 Reorganisering av skatteetaten, se Innst. S. nr. 25 (1994-1995).

Fastsetting av merverdiavgift og innkreving av merverdiavgift har hittil blitt gjort i to forskjellige statlige etater - henholdsvis ved fylkesskattekontorene og ved skattefogdkontorene. I den nye organisasjonsmodellen for skatteetaten foreslås fastsetting og innkreving av merverdiavgift lagt til samme skattekontor. Dette mener disse medlemmer rettssikkerhetsmessig ikke er i samsvar med prinsippene om avstand og arbeidsdeling. Ved å flytte innkrevingen av merverdiavgift fra skatteetaten til de kommunale skatteopp­krevere fjerner man risikoen for svekket rettssikkerhet.

4.7 Kap. 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620)

4.7.1 Sammendrag

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 21 og 45.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.8 Kap. 1630 Tiltak for å styrke statlig økonomi- og prosjektstyring

4.8.1 Sammendrag

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.9 Kap. 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631)

4.9.1 Sammendrag

4.9.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært kritisk til den stadig økende rollen som er tiltenkt Senter for statlig økonomistyring (SSØ). Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt SSØ er et nyttig verktøy for å oppnå mer effektiv ressursstyring og bedre regnskapsføring i statlige virksomheter. Disse medlemmer minner blant annet om at antall bemerkninger fra Riksrevisjonen ikke er blitt redusert i senterets levetid, noe som gir en indikasjon på senterets egnethet og effektivitet. Disse medlemmer finner også SSØs virksomhet å være i konkurranse med privat økonomisk rådgivning, og finner det oppsiktsvekkende at senteret kun benyttes selektivt til tross for at tjenestene i mange tilfeller tilbys uten kostnader for brukeren. Disse medlemmer registrerer også at SSØ har et høyt antall ansatte og at disse er lokalisert i et stort geografisk område. Disse medlemmer stiller seg tvilende til om hvorvidt en slik geografisk spredning er hensiktsmessig og effektiv.

4.10 Kap. 1632 Kompensasjon for merverdiavgift

4.10.1 Sammendrag

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 61 og 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at EFTAs overvåkningsorgan ESA har kommet til at kompensasjonsordningen er i strid med statsstøtteregelverket, og at norske myndigheter i løpet av sommeren må informere ESA om hvilke tiltak som iverksettes for å rette seg etter vedtaket. I den forbindelse vil disse medlemmer vise til Dokument nr. 8:84 (2006-2007) representantforslag om å utrede konsekvensene av å la kommunale virksomheter omfattes av det ordinære merverdiavgiftsregelverket. Dokumentet er for øvrig en oppfølging av tilsvarende forslag fremmet i Innst. S. nr. 200 (2005-2006) Kommuneproposisjonen for 2007.

4.11 Kap. 1634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 4634)

4.11.1 Sammendrag

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.12 Kap. 1637 EU-opplysning

4.12.1 Sammendrag

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener organisasjoner som Nei til EU og Europabevegelsen bør finne finansiering for sin virksomhet utenom statsbudsjettet. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere bevilgningen i forhold til Regjeringens forslag.

4.13 Kap. 1638 Kjøp av klimakvoter

4.13.1 Sammendrag

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener kjøp av CO2-kvoter ikke har innvirkning på norsk innenlandsøkonomi, og slike erverv kan tas over et utenlandsbudsjett utenom statsbudsjettets system.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det ble foreslått at bevilgning til kjøp av CO2-kvoter ble foreslått redusert med 250 mill. kroner mot en tilsvarende økning av fullmakten til å kjøpe klimagasskvoter ut over gitt bevilgning, jf. forslag til vedtak IV.2 i proposisjonen. Dette medlem viser til at Regjeringen selv i budsjettforslaget opplyser at bare en mindre del av kvotene som kjøpes i 2008 vil bli betalt samme år, og at bevilgningsbehovet derfor er gitt på et usikkert grunnlag.

Komiteens medlem fra Venstre mener handel med utslippskvoter er et viktig bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen nå innebærer, skal tas nasjonalt.

Dette medlem viser til at det fortsatt ikke er kjøpt en eneste CO2-kvote på tross av at Regjeringen har satt av 105 mill. kroner til dette på inneværende års budsjett.

I påvente av en endelig etablering av et tilfredsstillende kvotehandelsystem, og ikke minst de pågående forhandlingene i Stortinget om Regjerings utilstrekkelige forslag til klimamelding, foreslo dette medlem i Venstres alternative statsbudsjett, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008) avsnitt 3.2.21.2.5, i første omgang å halvere bevilgningene til kjøp av CO2-kvoter i 2008, men vil vurdere helheten i hele klimapolitikken, også den andel midler som skal avsettes til kjøp av CO2-kvoter i forbindelse med RNB 2008. Dette medlem viser også til at det foreslås overskridelsesfullmakt på inntil 3 600 mill. kroner til kjøp av klimakvoter, jf. vedtak III under Rammeområde 21 i denne innstillingen.

4.14 Kap. 1650 Statsgjeld, renter m.m.

4.14.1 Sammendrag

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1 og 89.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.15 Kap. 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600)

4.15.1 Sammendrag

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.16 Kap. 4602 Kredittilsynet (jf. kap. 1602)

4.16.1 Sammendrag

Fra 2007 føres Kredittilsynets inntekter fra tilsynsenhetene under kap. 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet, post 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.17 Kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610)

4.17.1 Sammendrag

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1,2,3 og 11.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.18 Kap. 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618)

4.18.1 Sammendrag

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2, 5 og 7.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Vens­tre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.19 Kap. 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620)

4.19.1 Sammendrag

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 1, 2 og 85.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.20 Kap. 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631)

4.20.1 Sammendrag

4.20.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.21 Kap. 4634 Statens innkrevingssentral (jf. kap. 1634)

4.21.1 Sammendrag

4.21.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under postene 2, 85, 86, 87 og 88.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.22 Kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. 2445-2490)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Statens forretningsdrift vil i 2008 bestå av virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-Instituttet for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens Pensjonskasse og NVE Anlegg.

Det samlede avskrivningsbeløpet for den statlige forretningsdriften føres under kap. 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift. Avskrivningene beregnes på grunnlag av bokført kapital pr. 31. desember året før budsjettåret. Det benyttes et lineært avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter varierer med forventet levetid. Ved salg av eiendommer i Statsbygg avskrives også bokført verdi av eiendommene. Avskrivningene utgiftsføres under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Sum avskrivninger i 2008 beløper seg til 450,2 mill. kroner.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.23 Kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Renter av statens kapital i forretningsdriften tas samlet til inntekt under kap. 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift. Grunnlaget for renteberegningen er bedriftenes brutto investeringer fratrukket avskrivninger og bedriftenes egne avsetninger til investeringsformål. Rentesatsen for netto investeringsbidrag det enkelte år tilsvarer gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner i 12-månedersperioden fram til 30. september året før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt fornyes. Renter av statens kapital i forretningsdriften foreslås bevilget med 54,6 mill. kroner i 2008.

4.23.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

4.24 Kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag under postene 80, 81, 82, 83 og 84.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknad under pkt. 4.2 i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ønsker å innføre et system med snudd avregning, og at dette vil spare samfunnet for betydelige beløp årlig. Innføringen av et slikt system vil imidlertid føre til et rentetap for staten ettersom næringsdrivende per i dag må innbetale en beregnet merverdiavgift på importerte varer, for deretter å få dette godskrevet på merverdiavgiftsoppgjøret senere. Rentefordelen som staten har av systemet på de næringsdrivendes bekostning slik det er i dag, har Finansdepartementet beregnet til 190 mill. kroner. Disse medlemmer har i tråd med dette i sitt alternative budsjett foreslått å redusere post 80 med 190 mill. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008).

5. Statsbudsjettets 90-99-poster

5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok og St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Tabell 5.1 Oversikt over statsbudsjettets 90-99-poster

5.2 Kap. 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100)

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2008 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2007 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, og viser til forslag II under pkt. C Vedtak utenfor rammesystemet i kap. 11 Komiteens tilråding.

5.3 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 95 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Utenriksdepartementet

For 2008 foreslås bevilget 341,25 mill. kroner under post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.4 Kap. 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286)

Post 95 Fondskapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet

Regjeringa foreslår å auke kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping med 6 mrd. kroner frå 1. januar 2008, slik at samla kapital blir 66 mrd. kroner. Kapitalen i Fondet for forsking og nyskaping blir plassert som kontolån til staten med ei rente som tilsvarar renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en progressiv og moderne forskningsaktivitet i Norge. Et av virkemidlene for å oppnå dette er å disponere fondsavkastningen fra fondet for forskning og nyskaping.

Disse medlemmer mener Regjeringens forslag er et tydelig signal på at en ikke prioriterer forskningsaktivitet i den grad som det tidligere er gitt uttrykk for. Regjeringen vil på denne måten bidra til å redusere muligheten for å nå målet om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning innen år 2010. Dette er et dårlig signal overfor næringslivet og vil ha konsekvenser for fremtidig etablering, eller mangel på sådan, av store internasjonale næringslivsaktører. Ved etablering av ny virksomhet er det grunn til å tro at internasjonale konserner vurderer hvilke muligheter en har for å få økonomisk uttelling for forskningsvirksomhet i virksomheten.

Disse medlemmer vil derfor øke denne posten med ytterligere 34 mrd. kroner i forhold til Regjeringens forslag. Gitt en rentesats på 5 pst. vil en økning på 34 mrd. kroner medføre en ekstra avkastning til forsk­ningsformål på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009, ut over Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fondet for forskning og nyskaping plasseres som kontolån til staten med en rente som tilsvarer statsobligasjoner med 10 års bindingstid. Disse medlemmer mener det kan være nødvendig å gå gjennom denne forvaltningsformen og få vurdert andre fondsforvaltningsmodeller for Fondet for forskning og nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener at den foreslåtte økningen i forsk­ningsfondet fra Regjeringen ikke på noen måte kan karakteriseres som offensiv. Det er et faktum at en betydelig andel av "veksten" for forskningsområdet knyttes til økt kontingent til EUs rammeprogram - som i overveiende grad finansieres av økt avkastning fra Fondet for forskning og nyskaping. Av den samlede veksten på 431 mill. kroner som følge av 10 nye mrd. kroner i fondskapital fra 2007 går nesten 80 pst. til å finansiere den store økningen i EU-kontingenten for 2008. Disse medlemmer vil påpeke at forskningsfondet - hvis opprinnelige intensjon ved opprettelsen i 1999 var å kunne skape strategisk handlingsrom i norsk forskning og etter hvert også har bidratt til å finansiere kvalitetsreformen - med dette er redusert til et regulært driftsfond som skal finansiere allerede eksisterende poster. Disse medlemmer vil advare sterkt mot denne utviklingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I. (2007-2008) hvor disse medlemmer foreslår å øke Forskningsfondet med 20 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Dersom man skal nå målet om å bruke 3 pst. av BNP til forskningsformål innen 2010, er man avhengig av å holde et langt høyere tempo på opptrappingen av forsk­ningsinnsatsen enn det Regjeringen legger opp til, ikke minst når det gjelder avsetninger til Fondet for forskning og nyskaping. Disse medlemmer foreslår å styrke fondet med 20 mrd. kroner utover Regjeringens forslag. Det vil gi en økt avkastning på om lag 1 mrd. kroner i 2009.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og vil foreslå å øke forskningsfondet med 25 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag om en økning i fondskapitalen på 6 mrd. kroner, slik at samlet kapittel i fondet blir i alt 91 mrd. kroner. Med Regjeringens forslag vil fondskapitalen fortsatt være 9 mrd. kroner lavere enn hva regjeringen Bondevik II foreslo i statsbudsjettet for 2006. Dette medlems forslag i denne innstillingen vil kunne øke bevilgningen til forskningsformål i 2009-budsjettet med 1,2 mrd. kroner ut over hva Regjeringens forslag innebærer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke Forskningsfondet med 34 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag. Fondet vil etter et slikt forslag utgjort 100 mrd. kroner, og økningen på 34 mrd. kroner ville - gitt en rentesats på 5 pst. - medført en ekstra avkastning til forskningsformål på om lag 1,7 mrd. kroner i 2009 ut over Regjeringens forslag. Dette medlem vil understreke at et solid forskningsfond er den beste garantien for stabilitet og forutsigbarhet i de offentlige forskningsbevilgningene - forutsatt at Regjeringen benytter fondsavkastningen i tråd med det som er intensjonen bak fondet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til sine respektive merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine merknader ovenfor og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.5 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

Denne posten er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tar opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter ovenfor. I 2006 utgjorde samlede opptrekkrenter 116,8 mill. kroner, se tabellen i kap. 732 post 82.

For 2008 foreslås det budsjettert med 330 mill. kroner i byggelånsrenter for lån tatt opp før 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.6 Kap. 921 Statlig investeringsfond

Post 96 Egenkapital

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Regjeringen foreslår å opprette et nytt statlig investeringsfond med egenkapital på 2,2 mrd. kroner til egenkapitalinvesteringer. Det nye investeringsfondet skal organiseres som et datterselskap under Innovasjon Norge. Innovasjon Norges styre vil stå for oppnevningen av investeringsfondets styre, der flertallet kommer utenfra. Administrasjonen i Innovasjon Norge vil ikke være direkte representert i styret. Et egenkapitalinstrument til Innovasjon Norges virkemiddelportefølje vil være et godt supplement til Innovasjon Norges øvrige finansielle virkemidler. En organisering under Innovasjon Norge samsvarer med tanken om at virkemidlene og forvaltningen av dem i større grad skal samles og tilpasses brukerne. For næringslivet betyr dette en god tilgang til fondet gjennom Innovasjon Norges brede kontornett.

Formålet med det nye investeringsfondet er å bidra til å kommersialisere globalt orienterte og konkurransedyktige innovasjoner og prosjekter, primært ny­etableringer, ved å tilby langsiktig og risikovillig kapital. Investeringsselskapet skal bidra til økt verdiskaping ved å foreta direkte egenkapitalinvesteringer og utøve aktivt eierskap i investeringsprosjektene. Investeringene skal foretas på kommersielt grunnlag, og på like vilkår som private investorer. Investeringsfondets eierandeler i prosjektene forutsettes å utgjøre mellom 5 og 49 pst. Fondets andel av kapitalutvidelser skal utgjøre maksimalt 49 pst.

Det nye investeringsfondet skal prioritere de fem satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor, i tråd med Soria Moria-erklæringen, og ha et spesielt fokus på klima- og miljøprosjekter. Av egenkapitalen på 2,2 mrd. kroner forbeholdes 0,5 mrd. kroner investeringer i marint næringsliv. Investeringsfondet skal benyttes til investeringer med langsiktig perspektiv, og gjerne foretas innenfor teknologiutvikling. Investeringsfokus for fondet skal primært være tidlig vekstfase, med noe fleksibilitet mot ekspansjonsfasen. Dette er faser i bedriftenes syklus hvor de private aktørene alene ikke i tilstrekkelig grad tilfører innovative bedrifter med internasjonalt vekstpotensial risikovillig, langsiktig kapital. Tidlig fase kjennetegnes ved bedriftenes behov for kapital og finansiell styrke for å gjøre nødvendige markedsinvesteringer, og for å oppnå lønnsomt omsetningsvolum. Finansieringsbehov i ekspansjonsfasen oppstår fordi selskapet er i kraftig vekst og trenger kapital til å finansiere etablering av nye distribusjonskanaler, økt produksjonskapasitet, markedsføring, arbeidskapital eller produktforbedringer.

Avkastningskravet for investeringsfondet skal fastsettes ved bruk av kapitalverdimodellen, og gi en markedsmessig avkastning basert på den risiko fondet skal ta. Staten kan ta utbytte når fondet har et virksomhetsomfang som gjør dette naturlig. Det bør da fastsettes et utbytte til 75 pst. av det regnskapsmessige årsresultat, begrenset oppad til kapitalen selskapet er tilført multiplisert med statens innlånsrente. Utbyttet tilbakeføres staten ved Nærings- og handelsdepartementet.

Det foreslås bevilget 2,2 mrd. kroner til et nytt statlig investeringsfond på statsbudsjettet 2008. Av dette forbeholdes 0,5 mrd. kroner marint næringsliv.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er kapitalmangel i Norge for bedrifter i såkorn- og tidlig vekstfase. Disse medlemmer mener det er behov for et offentlig privat samarbeid for å møte denne utfordringen, som også vil bidra til å utløse mer privat risikokapital. Disse medlemmer er skeptiske til det foreslåtte investeringsfondets organisering og innretning, med direkte investeringer underlagt Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til Argentum Fondsinvesteringer AS´ organiseringsmodell etter en fond-i-fond-løsning, som er en mer profesjonell organiseringsform og som viser solide resultater. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til forslag som fremmes under kap. 967 (nytt) om en betydelig styrking av Argentum Fondsinvesteringer for å følge opp investeringsstrategien og forslag som fremmes om utvidelse av Argentum-modellen i form av flere fond knyttet til venture-fasen.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot Regjeringens forslag under kap. 921 post 96.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre har med undring fulgt debatten internt i Regjeringen og regjeringspartiene om eierskap i næringslivet det siste året. Norske bedrifter har et behov for gode eiere som tilfører økonomiske ressurser, nettverk, markedstilgang og kompetanse. Dette er som regel langt viktigere enn eiernes nasjonalitet. I de fleste tilfeller vil fellesskapets interesser ivaretas bedre ved å bruke lovverk, rammebetingelser og kontrollmyndighet enn gjennom statlig eierskap. Disse medlemmer stiller seg uforstående til statens bruk av 4,8 mrd. kroner til å kjøpe aksjer i Aker Kværner, noe som er en ren gavepakke til Kjell Inge Røkke som fortsatt beholder like stor kontroll over selskapet som tidligere. Det er også et oppkjøp som gjør at vi får en betydelig maktkonsentrasjon på statens hånd, uten at det har vært en prinsipiell debatt rundt det i det hele tatt. Det synes ikke som dette faktum bekymrer regjering og regjeringspartier i det hele tatt, og i det framlagte budsjettforslaget foreslås statens eiermakt i norsk næringsliv ytterligere styrket gjennom opprettelsen av et nytt statlig investeringsfond på 2,2 mrd. kroner, samtidig som det spredte private eierskapet svekkes gjennom avvikling av den såkalte aksjerabatten og innstramming i 80-prosentregelen. Dette er ikke en politikk disse medlemmer støtter, og disse medlemmer går derfor imot forslaget om å opprette et nytt statlig investeringsfond.

5.7 Kap. 967 Investeringsselskap - Argentum

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Argentum Fondinvesteringer AS og mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert godt. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal kunne realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten.

Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes betydelig. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.8 Kap. 1320 Statens vegvesen - Infrastrukturfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å opprette et infrastrukturfond. Oppbyggingen av et infrastrukturfond, dvs. midler hvor avkastningen øremerkes investeringer i samferdselsinfrastruktur, vil kunne utgjøre bærebjelken i en helt nødvendig opptrapping av innsatsen på samferdselsområdet. Hensikten er å etablere varig, sikker og forutsigbar finansiering for infrastrukturprosjekter over flere år.

I nær fremtid vil fondet, sammen med en moderat økning av ordinære, årlige bevilgninger til investering i samferdsel, resultere i at de vesentligste deler av stamveinettet kan oppgraderes på 20 år, i stedet for dagens 50-års perspektiv, uten bruk av bompenger. Videre skaper planen rom for utbygging av viktige deler av det øvrige riksveinettet, og ikke minst vil det innenfor samme 20-års perspektiv kunne investeres tungt i oppgradering av dagens jernbaneinfrastruktur.

Disse medlemmer foreslår å starte oppbyggingen av et slikt fond i 2008 med en avsetning på 60 mrd. kroner med et nivå på 300 mrd. kroner som mål. Forutsetter vi en avkastning på 5 pst. av midlene, og en mulig fordeling av avkastningen med 70 pst. veginvestering, 25 pst. kollektiv/jernbane samt 5 pst. til IKT/bredbånd, kan det til investeringer disponeres følgende i løpet av 5 års jevn avsetning:

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.9 Kap. 1325 Vegfond

Post 95 Vegfond

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett og foreslår å opprette et vegfond på 20 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er viktig å ta igjen etterslepet i Nasjonal transportplan og sikre midler til å bygge nye veier. Avkastningen som kan benyttes til veiformål fra vegfondet i 2008, vil utgjøre om lag 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.10 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at hovedtrekkene for kulturminnepolitikken ble trukket opp i St.meld. nr. 16 (2004-2005) Leve med kulturminner og Innst. S. nr. 227 (2004-2005).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at Regjeringen følger opp Stortingets intensjoner. I Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der Regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk Kulturminnefond, slik at den når 1,4 mrd. kroner i løpet av 2009.

Disse medlemmer viser til at fondskapitalen i 2007 er på 1 mrd. kroner, og at Regjeringen ikke foreslår noen økning av fondskapitalen i budsjettet for 2008. Fondet har mottatt 565 søknader på til sammen 192 mill. kroner i 2007. Fondet har hittil i år innvilget 92 søknader på til sammen 15 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner - både i immateriell og materiell form - er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor "eier" av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknader ovenfor og Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader ovenfor og sine respektive alternative statsbudsjett, og foreslår å øke kapitalen i kulturminnefondet med 200 mill. kroner, slik at samlet kapital i fondet blir 1,2 mrd. kroner. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.11 Kap. 1544 Boliglån til statsansatte

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Fornyings- og administrasjonsdepartementet

Løyvinga skal dekkje venta utlån til bustadlån til statstilsette utover det som vert dekt av innbetalte avdrag og fondet til Statens Pensjonskasse.

Overslaget for 2008, 1 300 mill. kroner, er sett på grunnlag av oppdaterte prognoser frå Statens Pensjonskasse. Overslaget for 2007 vart auka med 1,0 mrd. kroner i Revidert nasjonalbudsjett, i hovudsak som følgje av ein vesentleg auke i gjennomsnittleg utbetalt beløp per lån.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.12 Kap. 1600 Finansdepartementet

Post 96 Innskudd egenkapital Folketrygdfondet

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

På grunnlag av Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 49 (2006-2007) Om lov om Folketrygdfondet, vil Folketrygdfondet fra 1. januar 2008 gjennom egen lov få status som et selvstendig rettssubjekt. Hovedprinsippene i dagens organisering av Folketrygdfondet videreføres i den nye loven om Folketrygdfondet, og det legges ikke opp til endringer i Folketrygdfondets virksomhet eller i forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge. Det nye rammeverket representerer en opprydning i regelverket som også vil synliggjøre skillet mellom formuesmassen Statens pensjonsfond - Norge og Folketrygdfondet som forvalter av denne formuesmassen.

Som følge av omdanningen til særlovselskap fra 2008, er det behov for å skyte inn egenkapital i selskapet. Folketrygdfondet kan gjennom sin virksomhet komme i ansvarsposisjon overfor staten, andre kontraktsparter og tredjeparter. Folketrygdfondets ansvar overfor staten knytter seg imidlertid ikke til den generelle verdiutviklingen av de finansielle instrumentene Folketrygdfondet eier som følge av forvaltningen av Statens pensjonsfond - Norge, slik at egenkapitalbehovet framstår som begrenset i forhold til midlene under forvaltning. Sett i lys av Folketrygdfondets oppgaver og ansvar, er det i budsjettforslaget for 2008 innarbeidet forslag om å bevilge 20 mill. kroner i egenkapital til Folketrygdfondet. Med en egenkapital på 20 mill. kroner vil Folketrygdfondet ha en innskutt kapital som oppfyller kravene for ansvarlig kapital for et forvaltningsselskap, som kan være et naturlig sammenlikningsgrunnlag.

Det tas sikte på at selskapet skal betale utbytte på den innskutte ansvarlige kapitalen, hvor den første utbyttebetalingen vil finne sted i 2009. Det vises til nærmere omtale av det nye rammeverket for Folketrygdfondet i Nasjonalbudsjettet 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.13 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på faste innenlandske statslån, avdrag på langsiktige kontolån, og avdrag og innløsning av grunnkjøpsobligasjoner. For 2008 anslås avdragene til under 0,1 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.14 Kap. 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon

Post 95 Energifondet, fondskapital

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer Regjeringens forslag til satsing på fornybar energi. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen ikke fulgte opp sine løfter om å utforme en fornybarsatsing som er bedre enn ordningen med grønne sertifikater. På de fleste områder er Regjeringens satsing langt dårligere. Disse medlemmer mener en markedsbasert støtteordning er langt å foretrekke fremfor en byråkratisk støtteordning. Når Regjeringen likevel har valgt en fondsbasert løsning, bør fondskapitalen bygges opp langt raskere enn Regjeringen har lagt opp til, slik at forutsigbarheten i fremtidige støttebeløp styrkes. Disse medlemmer vil derfor øke fondskapitalen med 10 mrd. kroner. Disse medlemmer viser for øvrig til merknader og forslag i Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Venstre mener det haster å trappe opp arbeidet med fornybar energi og energieffektivisering. Norge kan hente ut store potensialer både innen ny produksjon og sparing, som vil gi betydelig bedre miljø og også bedre kraftbalanse i tørrår. Disse medlemmer mener Regjeringens satsing innenfor området er altfor svak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til sine respektive merknader ovenfor og til sine respektive alternative statsbudsjett hvor det er foreslått å øke overføringene til Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering med 10 mrd. kroner i 2008.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, og foreslår å øke kapitalen i grunnfondet for fornybar energi med 20 mrd. kroner i 2008. Dette ville kunne øke bevilgningen til satsingen på fornybar energi i 2009-budsjettet med 960 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.15 Kap. 1830 Forskning - Fond for energi- og petroleumsforskning

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser på petroleumsvirksomheten som en fremtidsrettet næring med fortsatt potensial for vekst og utvikling. Mye tyder på at olje- og gassektoren blir en av Norges viktigste næringer i hele dette århundret, og vil være av stor betydning for en videre utvikling av vårt velferdssamfunn, sysselsetting og verdiskaping.

Disse medlemmer foreslår at det avsettes et forskningsfond på 10 mrd. kroner, der avkastningen av dette skal finansiere relevante og fornuftige forsk­ningsprosjekter. Det er særlig viktig at det skapes en stabil organisasjonsform for et slikt fond, der avkastningen skal gå til målrettet forskning bl.a. for å bedre utnyttelsesgraden av oljefelt, bedre teknologien for oljeleting og annen energiforskning. Opprettelsen av et slikt fond fører til at staten tar sitt nødvendige ansvar for forskningen, og at dette i stor grad vil være utgifter til bedring av fremtidig inntektservervelse for staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.16 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310)

Post 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsløyving

Sammendrag fra st.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer det totale behovet som Lånekassen har for innlån frå staten til alle låneordningar. Regjeringa foreslår ei løyving under posten på 19,4 mrd. kroner i 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.17 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten viser Husbankens brutto finansieringsbehov i forbindelse med utlånsvirksomheten, det vil si utbetalinger av nye lån og rentestøtte. Regjeringen foreslår en bevilgning for 2008 på 11 mrd. kroner.

Regjeringen foreslår en utlånsramme i Husbanken på 13 mrd. kroner i 2008, jf. vedtak IX i proposisjonen.

Husbanken skal supplere kredittmarkedet og gi lån til formål som er samfunnsøkonomisk og fordelingspolitisk ønskelig. Husbanken gir lån til vanskeligstilte husstander og til boliger som har tatt hensyn til bl.a. miljø og universell utforming. I tillegg skal Husbanken gi lån til utbedring eller oppføring av boliger i distriktene.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under pkt. C. Vedtak utenfor rammeområdene i kap. 11 Komiteens tilråding.

5.18 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

For å finansiere sin utlånsvirksomhet, foretar Innovasjon Norge innlån i statskassen til valgfri løpetid og med en rentesats som tilsvarer rente på statspapirer med tilsvarende løpetid. Innlån fra statskassen budsjetteres under kap. 2421, mens avdrag/tilbakebetaling budsjetteres under kap. 5325. Innlån og avdrag bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang selskapet tar opp, eller tilbakebetaler et lån. Bevilgningene vil variere mer som følge av hvor hyppig innlånene refinansieres, enn som følge av endringer i utlånsvolumet. Løpetiden på innlånene kan variere fra to måneder til flere år. Rentene som Innovasjon Norge betaler på innlån, inntektsføres under kap. 5625. I tillegg skal Innovasjon Norge betale låneprovisjon til staten på 0,4 pst. p.a., som inntektsføres under kap. 5325. Selv om det er felles poster i statsbudsjettet for finansieringen av Innovasjon Norges ulike låneordninger, er det en forutsetning at ordningene holdes regnskapsmessig og rapporteringsmessig atskilt.

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2008. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede ordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 34,9 mrd. kroner for 2008. Av dette er om lag 28,4 mrd. knyttet til lavrisikolåneordningen, 5,8 mrd. til risikolåneordningen og 700 mill. kroner til refinansiering av distriktsrettet låneordning. Anslaget på det totale innlånet er usikkert, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2008 eller endring av budsjettet høsten 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.19 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

SIVA SF kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapir med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA SF tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. Det foreslås å bevilge 100 mill. kroner under låneposten. Det legges til grunn at SIVAs låneramme ved utgangen av 2008 er 700 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.20 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån i utlandet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2008 foreslås bevilget kr 318 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.21 Kap. 3670 Nasjonale minoriteter - avvikling av Romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Romanifolkets fond og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Romanifolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008).

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.22 Kap. 3680 Sametinget - avvikling av Samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av Samefolkets fond og er av den oppfatning at samene på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer ønsker å avvikle Samefolkets fond og viser til forslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 5 (2007-2008). Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dokument nr. 8:106 (2006-2007), der Fremskrittspartiet foreslår å avvikle Finnmarkseiendommen og nedlegge Sametinget.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

5.23 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Det foreslås at det budsjetteres med 400 mill. kroner for 2008 på denne posten.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007-2008) i helse- og omsorgskomiteen der Fremskrittspartiet foreslår å bevilge 400 mill. kroner til økte investeringer i helseforetakene.

5.24 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner. Salg av aksjer skal bruttobudsjetteres, noe som innebærer at også den delen av salgsbeløpet som tilsvarer utgifter til meglertjenester og rådgiving i forbindelse med transaksjoner skal budsjetteres under post 96.

Som for 2007 foreslås et anslag på megler- og rådgivningsandelen av inntektene fra mulige statlige aksjesalg for 2008 på 10 mill. kroner. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.25 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Det ble vedtatt tre års avdragsfrihet på statslånet til Oslo Lufthavn AS ved etableringen av Avinor AS. Avdrag skulle begynne å løpe fra og med 2006. Selskapet har betalt avdrag i 2004, 2005, 2006 og 2007. Det er lagt til grunn avdrag på 388,8 mill. kroner i 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.26 Kap. 4322 Svinesundforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

Det er lagt opp til 24 mill. kroner i avdrag på lån i 2008.

Den nye Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005, og bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen er finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Lånet utgjorde 745 mill. kroner pr. 31. desember 2006.

Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal deles mellom Norge og Sverige. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2008 vil være om lag 62 mill. kroner, hvorav 24 mill. kroner vil gå til avdrag på lån. Det vil i 2008 være behov for noen midler til grunnerverv, etterarbeider og sluttoppgjør i tilknytning til den norske delen av prosjektet, foreløpig stipulert til om lag 5 mill. kroner i 2008. Departementet vil komme tilbake til dette når behovet er nærmere avklart.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.27 Kap. 4355 Baneservice AS (jf. kap. 1355)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Samferdselsdepartementet

I forbindelsen med omdanningen av Baneservice til aksjeselskap 31. januar 2005, ble selskapet gitt et stats­lån med tre års løpetid. Statslånet forfaller til betaling 31. januar 2008. Tilbakebetalingen av lånet utgjør 38,3 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.28 Kap. 4720 Felles ledelse og kommandoapparat (jf. kap. 1720)

Post 90 Lån til boligformål

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Forsvarsdepartementet

Posten gjelder tilbakebetaling av avdrag innenfor Forsvarets låneordning, samt forskudd og avdrag på regresskrav i Befalets låneordning, der Forsvaret har overtatt lånene fra banker. Korrigert for priskompensasjon videreføres posten på samme nivå som saldert budsjett for 2007.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.29 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Avdrag

Post 91 Tap og avskrivninger

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og renter frå kundane til Lånekassen. Regjeringa foreslår ei løyving på 10,5 mrd. kroner under denne posten for 2008.

Løyvinga på post 91 gjeld tap og avskriving i Lånekassen, jf. kap. 2410 post 73 og 74. Regjeringa foreslår ei løyving på 504 mill. kroner under denne posten for 2008.

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (Konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, jf. kap. 2410 post 50. Regjeringa foreslår ei løyving på 4,3 mrd. kroner under denne posten for 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.30 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter mottatte avdrag, tap og rentestøtte, noe som følger av prinsippet om bruttobudsjettering. Posten blir budsjettert med 9 369 mill. kroner i 2008. Det regnes med at ordinære innbetalinger blir på 4 327 mill. kroner, bruttotap på utlånsvirksomheten på 25 mill. kroner og rentestøtte på 17 mill. kroner. De ekstraordinære innbetalingene er anslått til 5 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.31 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlån Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 35,1 mrd. kroner i avdrag. Anslagene er usikre, og Regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med revidert budsjett våren 2008 eller ved endring av budsjettet høsten 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.32 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap. 2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag

Det vises til omtale under kap. 2426. SIVA SF foretar sine låneopptak i statskassen med utgangspunkt i eksisterende statspapirer. SIVA har et låneforfall i statskassen på 100 mill. kroner i 2008. På denne bakgrunn budsjetteres det med avdrag på 100 mill. kroner på SIVAs utestående fordringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.33 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Budsjettforslaget for 2008 omfatter avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet, på nærmere 5,0 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

5.34 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 14,9 mrd. kroner i 2008.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine tidligere merknader i foregående kapitler om bevilgninger på 90-poster, og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

6. Garanti- og tilsagnsfullmakter og andre fullmakter under Finansdepartementet

6.1 Fullmakter til å overskride gitte bevilgninger

6.1.1 Merinntektsfullmakter

6.1.1.1 Finansdepartementet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.2 Toll- og avgiftsetaten

For privatrekvirert tollbehandling og for tollforretning som utføres utenfor kontorsted og ekspedisjonstid, betales det særskilte gebyrer som inntektsføres på kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr. For å dekke de merkostnader som slik behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt, ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Ekspedisjonsgebyr, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.3 Skatteetaten

Skatteetaten har inntekter i forbindelse med salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1618, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4618, post 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.4 Senter for statlig økonomistyring

Senter for statlig økonomistyring vil ha inntekter i forbindelse med utføring av tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1631, post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4631, post 1 Økonomitjenester og 2 Andre inntekter, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.5 Statens innkrevingssentral

Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. I all hovedsak gjelder dette innkreving av misligholdt kringkastingsavgift. Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 Statens innkrevingssentral, post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 2 Refusjoner, jf. forslag til vedtak II.1.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.1.1.6 Statistisk sentralbyrå - overskridelsesfullmakt vedr. oppdragsinntekter

Omfanget av brukerfinansierte oppdrag har økt de seneste årene, og for 2008 er oppdragsbudsjettet beregnet til 170,0 mill. kroner.

Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter. Inntektene fra slike oppdrag skal fullt ut dekke utgiftene og blir postert på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.

Da en del kunder av ulike grunner betaler på andre tidspunkt enn fastsatt forfallsdato, er det krevende å oppnå like store inntekter som utgifter hvert enkelt år, gitt kontantprinsippet som følges i staten. Det foreslås derfor at Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter, og slik at ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på post 21, jf. forslag til vedtak II.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak II under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.2 Fullmakter til å pådra staten forpliktelser utover gitte bevilgninger

6.2.1 Fullmakter til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Plikten til å innhente Stortingets samtykke når det er behov for å pådra forpliktelser utover budsjettåret er blitt gjort klarere i forbindelse med det nye bevilgningsreglementet, jf. § 6 i det nye reglementet og St.prp. nr. 48 (2004-2006) Om bevilgningsreglementet. Toll- og avgiftsetaten og skatteetaten gjennomfører investeringsprosjekter der det er behov for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at disse etatene gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammer som er angitt i budsjettforslaget, jf. forslag til vedtak V.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak IV under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.2.2 Garantifullmakter

6.2.2.1 Den nordiske investeringsbanks grunnkapital

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2008 for Norges andel av NIBs grunnkapital, fratrukket innbetalt kapital, innenfor en samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 715 959 651 euro, jf. forslag til vedtak VI.1 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.1 under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.2.2.2 Den nordiske investeringsbanks prosjektinvesteringslån (PIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2008 for lån fra NIB i forbindelse med PIL innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 340 991 000 euro, jf. forslag til vedtak VI.2 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.2 under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.2.2.3 Den nordiske investeringsbank miljølåneordning (MIL)

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Regjeringen tilrår at Stortinget gir Finansdepartementet fullmakt til å stille garantier i 2008 for lån fra NIB under MIL innenfor en totalramme på nye tilsagn og gammelt ansvar på inntil 63 500 000 euro, jf. forslag til vedtak VI.3 i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak V.3 under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.2.3 Fullmakt til fortsatt bobehandling

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Ordningen som gjør konkursbo i stand til å forfølge mulige omstøtelige forhold mv., foreslås videreført i 2008 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt bobehandling for inntil 8,0 mill. kroner innenfor en samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 21,8 mill. kroner, jf. forslag til vedtak VII i proposisjonen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VI under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

6.3 Andre fullmakter

6.3.1 Uoppklarte differanser og feilføringer hos regnskapsførere og/eller i statsregnskapet

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Finansdepartementet

Det oppstår fra tid til annen differanser i regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at årsregnskapet er avsluttet.

Oppretting av slike feil ved motsatt postering i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.

Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.

Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S. nr. 252 (1997-1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997-1998), å gi Finansdepartementet slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2008, jf. forslag til vedtak VIII.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VII under pkt. B. Rammeområde 22 i kap. 11 Komiteens tilråding.

7. Finansiering av folketrygden

7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008) Gul bok og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2007-2008)

Folketrygden inngår som en ordinær del av statsbudsjettframlegget. Folketrygdens utgifter omfatter følgende programområder: Stønad ved fødsel og adopsjon, Arbeidsliv, Sosiale formål og Stønad ved helsetjenester, med en samlet foreslått bevilgning på 257 988,5 mill. kroner for 2008. Folketrygdens utgifter inngår således i det samlede budsjettframlegget på linje med andre statsutgifter, men er på inntektssiden formelt knyttet opp til de store avgiftsordningene (arbeidsgiveravgift og trygdeavgift) og enkelte gebyrer og refusjoner mv., jf. folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, del VIII, Finansielle bestemmelser. Folketrygdens inntekter beregnet på denne måten er for 2008 anslått til 196 171,2 mill. kroner, med følgende hovedelementer: Trygdeavgift, arbeidsgiveravgift, samt enkelte mindre inntekter. Differansen mellom folketrygdens utgifter og inntekter innebærer et samlet beregnet finansieringsbehov for folketrygden i 2008 på 61 817,3 mill. kroner. En del av dekningen av folketrygdens utgifter skal skje fullt ut gjennom tilskudd fra staten, dvs. uten henvisning til de store avgiftsordningene eller andre særskilt spesifiserte inntekter, jf. folketrygdloven § 23-10 tredje ledd. Utgiftene som skal dekkes ved direkte overføringer fra staten er anslått til 15 528,6 mill. kroner for 2008, jf. vedtak II, Folketrygden.

7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til at statstilskudd til finansiering av folketrygden gis med 61 817 262 000 kroner, hvorav 15 528 600 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. forslag til vedtak VIII under pkt. B Rammeområde 21 i kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Folketrygdens hovedoppgaver bør være å sikre alle en pensjonsinntekt ved alderdom, uførhet, pensjon til etterlatte og til barn under 18 år hvis en eller begge foreldre er døde. Folketrygden bør også sikre alle nødvendige helse- og omsorgstjenester og inntekt ved sykdom. Disse hovedoppgavene mener disse medlemmer at Folketrygden bør løse på en slik måte at den enkelte borger vet hva han eller hun betaler for, og hvilke reelle rettigheter han eller hun har. Innbetalingene til Folketrygden bør derfor være øremerket til nevnte formål. For å oppnå dette vil Fremskrittspartiet overføre rent sosiale velferdsordninger fra Folketrygden til statsbudsjettet. Statsbudsjettet er det rette stedet for politiske prioriteringer mellom grupper, støtte til arbeidsliv, og økonomisk støtte som er begrunnet i generelle politiske målsettinger.

Disse medlemmer ønsker en omlegging av finansieringen av helse- og omsorgstjenestene slik at den blir et statlig ansvar utbetalt gjennom Folketrygden. Finansieringen skal skje ved hjelp av stykkpris (DRG = diagnoserelaterte grupper og RUG = resource utilization groups) som utbetales direkte til dekning av den tjeneste som ytes overfor den respektive bruker. Ytelsen skal ikke være en kontantytelse som utbetales til brukeren, slik enkelte synes å ha fått inntrykk av.

Folketrygden ble opprettet med hjemmel i folketrygdloven av 17. juni 1966. Folketrygden omfatter i dag ytelser ved sykdom, rehabilitering, uførhet og arbeidsledighet. Også ytelser til enslige forsørgere og etterlatte omfattes, samt ytelser ved fødsel. Folketrygdens ytelser til helsetjenester, refusjon av egenbetaling osv. utgjør ca. 20 mrd. kroner i 2007. Til sosiale formål bevilges ca. 207 mrd. kroner, til arbeidslivsrelaterte ytelser ca. 7 mrd. kroner og til foreldre ca. 11 mrd. kroner. i 2007.

Folketrygdens samlede budsjett for 2008 er på ca. 259 mrd. kroner.

Folketrygdens ytelser til uførhet har hatt en betydelig økning fra 2004 da utgiftene beløp seg til ca. 42 mrd. kroner. I budsjettet for 2008 forutsettes tallet å øke til ca. 55 mrd. kroner. Antallet uførepensjonister var i 2005 ca. 300 000, i 2008 anslår Regjeringen antallet å være 339 000.

Folketrygdens alderspensjon har en utgiftsside på ca. 101 mrd. kroner i 2008 og omfatter ca. 642 000 personer.

Disse medlemmer fremmer i sitt alternative budsjett for 2008 forslag om å øke ytelsene til dem med de laveste pensjonene med 13 000 kroner fra 1. mai 2008. Dermed vil ytelsen komme over OECDs definerte fattigdomsgrense.

Våren 2005 vedtok Stortinget en velferdsreform der Arbeidsmarkedsetaten og Trygdeetaten slås sammen til en statlig etat som kalles NAV (Ny Arbeids- og Velferdsforvaltning). Kommunenes sosialtjeneste skal være en integrert del av NAV-kontorene slik at brukerne skal ha ett sted å henvende seg når de har behov for assistanse, ytelser og veiledning i helse- og sosialsaker. Disse medlemmer har, i mange år, vært talspersoner for en slik reform og mener den vil bidra til betydelig bedre tjenester, og enklere saksbehandling for brukerne dersom den blir gjennomført i tråd med intensjonene. Det er imidlertid en betydelig mangel ved reformen at ikke også sosialkontorene innlemmes i den statlige etaten, men forblir et kommunalt ansvar.

8. Statens pensjonsfond - utland

Tabell 8.1 Oversikt over Statens pensjonsfond - Utland

8.1 Kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland

8.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Tabell 8.2. Tabellen viser de inntekts- og utgiftskapitlene på statsbudsjettet som motsvarer forslag til bevilgning under kap. 2800 Statens pensjonsfond - Utland post 50 Overføring til fondet.

8.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til de respektive fraksjonenes merknader i Budsjett-innst. S. I (2007-2008), Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007-2008) og Budsjett-innst. S. nr. 9 (2007-2008). Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å bevilge 301 773,0 mill. kroner under kap. 2800 post 50 for 2008.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond - Utland og Statens pensjonsfond - Norge. Oppbyggingen av kapital i Statens pensjonsfond - Utland er for en vesentlig del omgjøring av olje- og gassressurser i Nordsjøen til finansielle fordringer i utlandet. Innbetalingene varierer blant annet i takt med svingninger i oljeprisen. Midlene i fondet kan bare anvendes til en beløpsmessig overføring til statsbudsjettet etter vedtak i Stortinget. Overføringen dekker det "oljekorrigerte budsjettunderskuddet". Avsetningen av fondsmidler inngår i en helhetlig budsjettprosess og synliggjør statens bruk av petroleumsinntekter. Fondsoppbyggingen gjenspeiler dermed faktiske overskudd på statsbudsjettet. Retningslinjene for budsjettpolitikken (handlingsregelen) innebærer at det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet over tid skal svare til forventet realavkastning av kapitalen i utenlandsdelen av Statens pensjonsfond (+/- 4 pst.).

Opprettelsen av Statens pensjonsfond var i realiteten kun en navnereform, og kapitalen som er bundet opp i fondet er ikke øremerket dagens eller fremtidens pensjoner. Disse medlemmer er prinsipielt tilhenger av et pensjonsfond. Forutsetningen er imidlertid at et pensjonsfond styres av et reglement som sikrer at fondets midler øremerkes dagens og fremtidens pensjoner. Disse medlemmer støtter derfor ikke dagens struktur eller uavklarte formål i Statens pensjonsfond.

Den totale verdien av Statens pensjonsfond vil i henhold til Regjeringens anslag være på 2 594 mrd. kroner ved utgangen av 2008, hvorav 127 mrd. kroner utgjør Statens pensjonsfond - Norge. Økningen fra 2007 er beregnet å være på 380 mrd. kroner. Regjeringens egne beregninger viser at Statens pensjonsfond vil kunne vokse til 3 000 mrd. kroner innen utgangen av 2009, og at fondet i 2030 vil kunne passere 10 000 mrd. kroner. Per innbygger vil dette da utgjøre ca. 2 mill. kroner.

Statens pensjonsfond ble opprettet ved lov 21. desember 2005 som en overbygging over det som tidligere var Statens petroleumsfond og Folketrygdfondet. Argumentene som de øvrige partiene benyttet for en slik etablering er at Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og å underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter.

Disse medlemmer deler Regjeringens betraktninger om at kapitalen i statens pensjonsfond kun kan benyttes en gang, mens realavkastningen kan brukes hvert år uten at formuesverdien reduseres. Et slikt resonnement betyr derimot ikke at en slik bruk av petroleumsinntektene nødvendigvis er den mest samfunnsøkonomiske. Fremskrittspartiet har derfor ved flere anledninger understreket at investeringer i realkapital i form av nasjonal infrastruktur i svært mange tilfeller vil gi en langt høyere avkastning på sikt enn passivt eierskap i utenlandske bedrifter. Investeringer i eksempelvis samferdselsprosjekter og forskning og teknologiutvikling innenfor petroleumsnæringen vil kunne danne grunnlag for økt økonomisk vekst, og samtidig sikre oss et bedre grunnlag for alternative næringsveier den dagen olje- og gassforekomstene er ferdig utnyttet.

Stortinget vedtok i juni i år at Statens pensjonsfond - Utland kan øke andelen av aksjer i fondet fra 40 pst. til 60 pst., og at investeringen i obligasjoner kan reduseres tilsvarende. Fremskrittspartiet gikk imot denne endringen.

Disse medlemmer fremhevet i den forbindelse at Regjeringens risikoanalyse var mangelfull, og at den historiske fremstillingen av aksjemarkedet gir et lite korrekt bilde av risikoen fondet faktisk blir utsatt for. At Regjeringen hevder å investere i et 100-års perspektiv endrer ikke dette bildet. Fremskrittspartiet understreket at de historiske analyser om børsmarkedenes robusthet, som Regjeringen viser til, naturlig nok er trukket ut i fra de av verdens børser som faktisk har overlevd i 100 år. Da gjenstår det svært få børser, og tendensen er å bruke verdens finanskapital, New York, som eksempel. Disse medlemmer understreker at dersom man gjør en bredere analyse av ekstreme hendelser og effekten av disse i andre land, så vil konklusjonen bli svært annerledes. En majoritet av verdens land har i løpet av siste 100-års periode opplevd politiske, sosiale og økonomiske omveltninger som ville ha gjort at samtlige aksjeinvesteringer ville ha gått tapt.

Med bakgrunn i Statens pensjonsfonds omfattende globale investeringsportefølje anser disse medlemmer at fondet vil ha få muligheter til hurtig å kunne selge seg ut av markeder som står i fare for å bli rammet av indre eller ytre omveltninger. I de tilfeller hvor det "blir trangt i døra" for å komme seg ut av spesifikke selskaper eller markeder, vil pensjonsfondets politiske styringsstruktur hindre raske og nødvendige beslutninger. Disse medlemmer mener også at Regjeringens risikoanalyse i for stor grad vektlegger de historiske erfaringene som dramatiske hendelser har hatt på utviklingen på verdens børser, og mener Regjeringen undervurderer de potensielle konsekvensene av fremtidige dramatiske hendelser. Spredning av masseødeleggelsesvåpen til land som styres av religiøse ekstremister gjør at fremtidige historiske hendelser kan ha langt større konsekvenser på verdens finansmarkeder enn hva historisk erfaring gir grunnlag for.

Disse medlemmer stiller seg også tvilende til hvorvidt økt avkastning, for derigjennom å kunne bevilge mer til velferd og samtidig forholde seg til Handlingsregelen, er Regjeringens eneste motiv til å øke aksjeandelen i Statens pensjonsfond - Utland. Ikke minst fortoner dette argumentet seg meningsløst i og med at Regjeringen allerede i fjorårets reviderte budsjett valgte å bruke mindre penger enn det Handlingsregelen tilsier.

Disse medlemmer ønsker imidlertid å følge rådet fra Norges Bank og åpne for at Statens pensjonsfond - Utland bruker 10 pst. av kapitalen til direkte eierskap i eiendom. Investeringer i eiendom vil bidra til spredning av risiko, og gjøre fondet mer robust for fremtidige svingninger i finansmarkedene. Dette gikk Regjeringen imot. Disse medlemmer registrerer imidlertid til vår tilfredshet at Regjeringen gjennom årets statsbudsjett nå har endret oppfatning, og at Regjeringen varsler at den nå vil se på de operative behovene ved slike investeringer.

I dag settes forvaltningen av Statens pensjonsfond - Utland bort til utenlandske forvaltningsselskap. Disse medlemmer mener dette er en lite fornuftig måte å forvalte fellesskapets verdier på. Disse medlemmer fremmet derfor i juni i år forslag om at Regjeringen utreder mulighetene for å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn i investeringene som foretas gjennom Statens pensjonsfond - Utland.

Bakgrunnen for forslaget er at kapital i dag er et av Norges komparative fortrinn, og at vi bør utnytte vår nye ressurs til også å bygge opp et ledende kapitalforvaltermiljø. Disse medlemmer påpekte at dette kan gjøres ved at det stilles krav til utenlandske forvalterselskap om at selskap etablerer virksomhet i Norge eller at eksisterende virksomhet utvides. Dette samtidig som selskapene forplikter seg til å skolere norske forvaltere. Dersom en slik strategi iverksettes vil Norge kunne utvikles til å bli Nordens finanskapital. Konsekvensen av ovennevnte strategi vil være at også relaterte næringer vil finne det interessant å etablere seg i Norge.

Frihandel og markedsøkonomi har gjennom tidene hjulpet hundrevis av millioner av mennesker ut av fattigdom. Rigid politisk styring har uten unntak ført til det motsatte. Disse medlemmer har derfor ved gjentatte anledninger uttrykt bekymring for hvordan Regjeringen forsøker å temme markedskreftene gjennom til stadighet å øke omfanget av Statens pensjonsfonds etiske retningslinjer. Rigid og selektiv praktisering av etiske retningslinjer vil ikke være til hjelp for verdens fattige, men tvert imot bidra til mindre vekst og velstand i de landene som berøres.

Regjeringens politikk er i realiteten en form for "etikk-imperialisme", hvor blant annet bedrifter i land som må ta sine beslutninger i lys av sitt globale ansvar blir pålagt å følge Norges subjektive og selektive syn på etikk. Videre er det betenkelig at bedrifter i land som er på et langt lavere utviklingsnivå enn Norge ikke får nyte godt av våre investeringer fordi de ikke tilfredsstiller de etiske standarder Norges regjering setter. Norske bedrifter ville aldri akseptert å bli påtvunget andre lands selektive etikk for sin virksomhet, og Regjeringen burde derfor heller benytte sin innflytelse til påvirke de institusjonene som har til oppgave å overvåke internasjonal handel.

8.2 Kap. 5800 Statens pensjonsfond - Utland

8.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2007-2008)

Tabell 8.3. Fastsetting av forslag til bevilgning under kap. 5800 Statens petroleumsfond post 50 Overføring fra fondet.

8.2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til bevilgningsforslaget for kap. 2800 post 50 under pkt. 8.1.2 og viser videre til at Stortinget 27. november 2007 fattet rammevedtak for 23 rammeområder, jf. Budsjett-innst. S. I (2007-2008). For at statsbudsjettet kan gjøres opp i balanse, foreslås det at kap. 5800 post 50 bevilges med 36 418,0 mill. kroner, jf. tabell 8.3. Forslag til bevilgning under kap. 5800 post 50 tilsvarer Regjeringens forslag.

Komiteen viser til forslag under pkt. C. Statens pensjonsfond - Utland i kapittel 11 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under pkt. 8.1.2.

9. Fullmakt til å ta opp statslån

9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 7 (2007-2008)

Finansdepartementet har ansvaret for forvaltninga av statens gjeld og kontantbehaldning. Det er inngått avtalar med Noregs Bank om forvaltning av statens gjeld og likviditet, og om konsernkontoordninga. I samsvar med desse avtalane skal Noregs Bank mellom anna gi råd om opplåninga til staten, ta seg av den operative forvaltninga av innanlandske låneopptak og pleie andrehandsmarknaden for statspapir. Noregs Bank mottek betaling for den operative forvaltninga, for marknadspleia og for drifta av statens kontosystem.

Staten har ut frå forslaget i St.prp. nr. 1 (2007-2008) eit brutto finansieringsbehov på 14,9 mrd. kroner i 2008. Planen er å dekkje finansieringsbehovet ved langsiktige låneopptak innanlands.

I tråd med tidligare praksis legg ein opp til å jamne ut opptaka av langsiktige lån. Ein ber derfor om fullmakt til å ta opp langsiktige innanlandske lån som er mindre enn finansieringsbehovet i 2008. Fullmakta for opptak av nye langsiktige lån, dvs. lån som bind staten for ein periode på meir enn eitt år, blir foreslått sett til 40 mrd. kroner. Lån som inngår i staten si eigenbehaldning av statspapir for marknadspleieformål er omfatta av desse fullmaktene. Ein ber om romslege fullmakter for samla uteståande i kortsiktige lån i 2008. For kortsiktige mark­nadslån, dvs. lån som har løpetid opp til eitt år, og som blir omsette i marknaden, foreslår ein ei ramme på 80 mrd. kroner. For andre kortsiktige lån som ikkje blir omsette i marknaden foreslår ein ei ramme på 100 mrd. kroner. Ein ber i tillegg om at den generelle fullmakta til å inngå rentebyteavtalar og tilsvarande derivatavtalar blir vidareført. For nærare omtale viser ein til kapittel 2.2 i proposisjonen. Forslaga er samanfatta i tabell 2.2 i proposisjonen.

9.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak I-IV under pkt. E. Statslånefullmakter.

10. Forslag fra mindretall

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:

Forslag 1

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 2

Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2008 med forslag om å øke rammen for GIEKs u-landsordning til 3 mrd. kroner.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Venstre:

Forslag 3

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 4

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Forslag 5

Stortinget slutter seg til tilrådingens forslag om garantifullmakter for GIEK jf. kap. 11 vedtak AII med følgende endringer:

Punkt 1 skal lyde:

• 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 60 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

Forslag fra Høyre:

Forslag 6

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti og Venstre:

Forslag 7

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 8

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

Forslag fra Venstre:

Forslag 9

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

11. Komiteens tilråding

Komiteen viser til proposisjonene og til det som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

A. Rammeområde 20

(Eksportkreditt)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

II

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2008 kan gi:

• 1. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 50 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 2 100 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som "Arrangement on Officially Supported Export Credits" setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

B. Rammeområde 21

(Finansadministrasjon mv.)

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle merinntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av overførbart beløp på posten.

III

Kjøp av klimakvoter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan inngå avtaler om kjøp av:

• 1. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene, for statsansattes internasjonale tjenestereiser med fly, for inntil 12,5 mill. kroner utover gitt bevilgning under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsutgifter.

• 2. klimagasskvoter ved bruk av Kyoto-mekanismene utover gitt bevilgning for inntil 3 600 mill. kroner under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Spesielle driftsutgifter.

IV

Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er omtalt i St.prp. nr. 1 (2007-2008) under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, og kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT-prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt.

V

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 kan gi garantier for:

• 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 715 959 651 euro.

• 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ordningen med prosjektinvesteringslån innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro.

• 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro.

VI

Fullmakt til fortsatt bobehandling

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2008 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,8 mill. kroner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VII

Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap

Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2008 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regnskapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for forskyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner.

VIII

Statstilskudd til finansiering av folketrygden

Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23-10, gis med 61 817 262 000 kroner, hvorav 15 528 600 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23-10 tredje ledd.

C. Statens pensjonsfond - Utland

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under:

D. Lånetransaksjoner mv.

I

På statsbudsjettet for 2008 bevilges under: