Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Gunvor Eldegard, Sigrun Eng, Steinar Gullvåg, Sigvald Oppebøen Hansen og Arne L. Haugen, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Kåre Fostervold og Øyvind Korsberg, fra Høyre, Torbjørn Hansen og Petter Løvik, fra Sosialistisk Venstreparti, Ingvild Vaggen Malvik, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn, fra Senterpartiet, lederen Lars Peder Brekk, og fra Venstre, Gunn Berit Gjerde, viser til at St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet for 2006, og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden, ble lagt frem av regjeringen Bondevik II den 14. oktober 2005. Komiteen viser videre til at regjeringen Stoltenberg II den 10. november 2005 la frem en tilleggsproposisjon. Kapitler og romertallsvedtak i St.prp. nr. 1 (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ble fordelt til næringskomiteen iht. Innst. S. nr. 3 (2005-2006) og referat fra stortingsmøtet tirsdag 15. november 2005.

Komiteen viser videre til at Stortinget den 19. juni 1997, ved behandlingen av Innst. S. nr. 243 (1996-1997), vedtok at bevilgningsreglementet og forretningsordenen for Stortinget skulle endres i forbindelse med den nye budsjettformen.

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag om bevilgninger på statsbudsjettet for 2006 under de rammer og kapitler som er fordelt til komiteen.

Følgende rammeområder er behandlet av næringskomiteen:

• – Rammeområde 9: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Nærings- og handelsdepartementet og Moderniseringsdepartementet.

• – Rammeområde 10: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Fiskeri- og kystdepartementet.

• – Rammeområde 11: Kapitlene som er tildelt næringskomiteen under Landbruks- og matdepartementet.

Komiteen viser til at rammeforslagene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble vedtatt i Stortinget 24. november 2005. Det vises for øvrig til de ulike avsnitt i innstillingen som omhandler de rammeområder næringskomiteen har ansvar for.

2. Nærings- og handelsdepartementet og Moderniseringsdepartementet (rammeområde 9)

2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

2.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 9 - Nærings- og handels­departementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:

III

Tap på garantier

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 uten bevilgning kan utgiftsføre fastslåtte tap på garantier for lån til miljøverntiltak til NOAH Holding AS under kap. 945 NOAH Holding AS post 70 Dekning av garantiansvar for miljøvernlån.

IV

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

V

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte miljøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA innenfor gitt garantiramme på 50 mill. kroner uten bevilgning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av fremtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede fremtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån frem til 31. desember 2006. Full­makten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA frem til 31. desember 2006 kan gi tilsagn om lån ved eksport av kapitalvarer og skip til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater.

  • b) de enkelte innlånene til Eksportfinans ASA under ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger o.l. utover gitt bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 250 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfelle

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 60 000 000 spesielle trekkrettigheter (SDR) overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atom­energivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordning for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 1 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende risikolån innenfor en ramme på inntil 100 mill. kroner.

XI

Tiltredelsesfullmakt

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan tiltre deltakelse i "Eurekas Art. 169 initiativ for forskningsutførende SMBer" innenfor en kostnadsramme på 2 mill. euro pr. år for perioden 2007-2013.

XII

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2006 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

2.3 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 2 950 351 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

2.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Næringsvirksomhet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil gi stabile, forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser for næringslivet, og føre en aktiv næringspolitikk hvor staten er engasjert i partnerskap med næringsliv og arbeidstakerne. Flertallet vil etablere gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping. Det offentlige virkemiddelapparatet skal styrkes og være en fleksibel partner, ikke et byråkratisk hinder for næringslivet. Flertallets mål er at Norge skal bli en av de ledende, innovative, dynamiske og kunnskapsbaserte økonomier i verden innenfor de områder hvor vi har fortrinn.Strategiske nasjonale satsinger skal bygge opp under målet om å skape en bærekraftig utvikling, gjøre Norge til et miljøpolitisk foregangsland og skape arbeidsplasser i hele landet.

Flertallet mener at det må utvikles nasjonale strategier innen de næringsområder hvor Norge har kompetanse eller særlige fortrinn, som marin sektor, maritim sektor, energi, miljø og reiseliv.

Staten er en stor eier i norsk næringsliv. Statlig eierskap sikrer råderetten over våre felles naturressurser og sikrer inntekter til fellesskapet. Statlig eierskap kan være avgjørende for å sikre et nasjonalt eierskap og nasjonal forankring av nøkkelvirksomhet i Norge i årene fremover. Offentlig eierskap er viktig for å sikre viktige politiske mål innen distriktspolitikk, transportpolitikk, kulturpolitikk og helsepolitikk.

Flertallet vil ta vare på og videreutvikle industrien og samtidig bidra til å utvikle ny industriell virksomhet. Norske råvarer bør i stor grad videreforedles i Norge. Gjennom sentrale og lokale virkemidler vil vi sikre industrien gode, stabile rammevilkår og legge til rette for ny industriell virksomhet fremover.

Flertallet mener at det er viktig å sette inn bedrifts- og bransjerettede tiltak for å opprettholde og utvikle framtidsrettet industrivirksomhet. Samtidig er det viktig å innføre en ny og forsterket ervervslov innenfor EØS-avtalens ramme.

Flertallet viser til at norsk skipsfartsnæring har lange tradisjoner og at skipsfarten og den maritime næringen bidrar til viktige kompetansearbeidsplasser langs hele kysten. Flertallet vil gjennom gode og stabile rammevilkår bidra til å sikre arbeidsplasser og vekst i de maritime næringene. En utvidelse av nettolønnsordningen for sjøfolk fra 1. juli 2006, slik Regjeringen foreslår, vil etter flertallets mening innebære en vesentlig styrking av rammevilkårene for sjøfolk om bord på konkurranseutsatte skip i NOR.

Flertallet vil understreke at det for alle skip under nettolønnsordninga skal stilles krav om positiv næringsutvikling (f.eks. dokumenterbare investeringer utover normalnivå i HMS-arbeid, innovasjon og industriell utvikling i forskningsinstitusjoner, leverandører og andre bedrifter i den maritime klyngen), samt krav om et visst antall lærlingplasser. Flertallet viser til at Regjeringen vil legge fram forslag til konkrete vilkår i samsvar med ovennevnte.

Flertallet viser til at virkemidlene i Innovasjon Norge styrkes betydelig i 2006. Bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett økes med 307 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005, til 1 111,3 mill. kroner. Dette gir rom for økt satsing på utviklingsprosjekter, internasjonalisering og reiseliv, innovasjonsprogrammer, forsknings- og utviklingsprogrammer og maritim utvikling. Flertallet viser også til at SIVAs budsjett styrkes med 30 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2005, til innovasjonsaktiviteter.

Flertallet viser videre til at bevilgningen over Nærings- og handelsdepartementets budsjett til Norges forskningsråd økes med 170 mill. kroner i forhold til 2005, til totalt 1 066 mill. kroner, der det satses særlig på en styrking av brukerstyrt forskning. Flertallet viser også til at det i budsjettet legges opp til at bevilgningene til maritim forskning og utvikling gjennom Forskningsrådet og Innovasjon Norge økes med totalt 50 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2005.

2.4.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har som utgangspunkt for næringspolitikken at den må være en av de mest innovative og fremtidsrettede i verden for at vi skal kunne hevde oss i framtiden. Mange av de produkter og tjenester som i dag finansierer vår velferd fantes ikke for få år siden, og mange av de bedriftene vi skal leve av i fremtiden er ennå ikke etablert. Omstillingstempoet og kravene til innovasjon er høyere enn noensinne. Næringspolitikken må etter disse medlemmers mening legges opp på en måte som ivaretar dagens bedrifter og som legger til rette for at nye skapes.

Disse medlemmer mener at St.prp. nr. 1 (2005-2006) som regjeringen Bondevik II la frem var et budsjett for fortsatt vekst og trygging av velferden for den enkelte. Regjeringen Bondevik II la til grunn en forsvarlig økonomisk politikk gjennom skattelettelser og moderat vekst i offentlige utgifter. Disse medlemmer viser til at regjeringen Bondevik IIs politikk gav mange gode resultater. Den negative utviklingen i økonomien og på arbeidsmarkedet, som regjeringen Bondevik II arvet da den tiltrådte, ble snudd til optimisme og positiv utvikling. Norsk økonomi er solid, sysselsettingen er historisk høy og forventes å stige ytterligere i 2006 og fremover. Disse medlemmer vil advare mot en vridning der skatt på kapital intensiveres og bidrar til at privat kapital investeres utenlands i stedet for innenlands i norske bedrifter. Videre vil disse medlemmer advare mot økt offentlig forbruk og skatteskjerpelser som fører til høyere rentenivå og sterkere kronekurs. Det er få ting som er mer ødeleggende for norske bedrifter og arbeidsplasser enn forverring av de generelle rammevilkårene. Det er de konkurranseutsatte arbeidsplassene i distriktene og langs kysten som rammes hardest. Det er ikke mer enn noen få år tilbake at utflagging av virksomheten fra Norge til lavkostland var daglig kost. Denne utviklingen ble snudd til optimisme og vekst. Disse medlemmer vil føre en ansvarlig politikk for å legge forholdene til rette for at fremtidens bedrifter og fremtidens velferd kan sikres.

Regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for Nærings- og handelsdepartementet innebærer en kraftig økning i forskning og innovasjon. Samlet foreslo regjeringen Bondevik II en økning i offentlige bevilgninger til forskning på mer enn 1,4 mrd. kroner i forhold til i 2005. Ordningene under Innovasjon Norge budsjett ble foreslått styrket med til sammen 337 mill. kroner, som utgjør en styrking av budsjettet på 42 pst. i forhold til 2005. Disse medlemmer ønsker å benytte deler av det økte handlingsrommet i regjeringen Stoltenberg IIs St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2004-2005) på tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien.

Disse medlemmer mener at noe av det økte handlingsrommet bør holdes tilbake for å bidra til mindre press på rente og kronekurs. Disse medlemmer konstaterer også at de skatteskjerpelser regjeringen Stoltenberg II gjennomfører i St.prp. nr. 1 (2005-2006) i forhold til forslaget fra regjeringen Bondevik II innebærer en klar forverring av rammevilkår for norske bedrifter. Særlig vil økt formuesskatt og lavere avskrivningssats for maskiner virke negativt i forhold til norske arbeidsplasser og innenlands verdiskaping.

Disse medlemmer ønsker å følge opp regjeringen Bondevik IIs satsinger på virkemiddelapparatet. Norges forskningsråd og Innovasjon Norges bevilgninger foreslås økt med hhv. 22 og 50 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. I tillegg ønsker disse medlemmer å opprettholde regjeringen Bondevik IIs forslag om å bevilge 30 mill. kroner til FoU-prosjekter i næringslivets regi.

Disse medlemmer kan ikke støtte regjeringen Stoltenberg IIs forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) om å redusere virkemiddelapparatet med 95 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen legger opp til en svekkelse av virkemiddelapparatet som vil frata mange bedrifter viktige verktøy for fremme av innovasjon og forskning. Oppsummert betyr dette at disse medlemmer ønsker å styrke innovasjon og forskning med 167 mill. kroner mer enn regjeringen Stoltenberg II.

Regjeringen Bondevik II lanserte i juli 2005 en handlingsplan for reiselivsnæringene. Den innebar en rekke konkrete satsinger for reiselivsnæringene. Reiselivsnæringene er sterke og viktige bidrag til spredt bosetting og utgjør et viktig kundegrunnlag for de andre distriktsnæringene. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag om å bevilge 172, 5 mill. kroner til reiseliv i budsjettforslaget for 2006, som er en økning fra 100 mill. kroner. I tillegg vil disse medlemmer benytte det økte handlingsrommet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til å styrke reiselivssatsingen med ytterligere 10 mill. kroner.

Det ble også foreslått å styrke den brukerstyrte forsk­ningen med 38 pst. eller 480 mill. kroner. I tillegg ble det foreslått å videreføre suksessen med SkatteFUNN-ordningen. Ordningen med særskilt tilskudd for ulønnet FoU-innsats som ble foreslått kuttet av regjeringen Stoltenberg II ønsker disse medlemmer å videreføre.

Disse medlemmer ønsker å sikre Norges posisjon som en av de fremste maritime nasjoner i verden. Det gjøres blant annet ved å øke forskning og innovasjon i de maritime næringer gjennom programmet MARUT. Regjeringen Bondevik II foreslo å øke bevilgningen fra 2005 fra 40 til 90 mill. kroner. Videre vil disse medlemmer benytte det økte handlingsrommet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til å styrke den maritime satsingen gjennom MARUT med ytterligere 10 mill. kroner. I tråd med målene i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer foreslo regjeringen Bondevik II en innretning som skulle stimulere til sysselsetting av norske sjøfolk med maritime sertifikater. Dette forslaget ville omfattet 6 000 sjøfolk inkludert de i opplæringsstillinger. Regjeringen Bondevik II opprettholdt også bevilgningen på 1 060 mill. kroner til refusjonsordning for støtte til sjøfolk.

Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs handlingsplan "Et enklere Norge - Handlingsplan 2005-2009 Forenkling og tilrettelegging for næringslivet" som ble lansert i juni 2005. Den handlingsplanen representerte noen større, prioriterte områder for årene fremover. Målet i den planen var å redusere næringslivets administrative kostnader ved å etterleve regelverk, med 25 pst. innen utgangen av 2012. Regjeringen Bondevik II foreslo også en bevilgning på 20 mill. kroner til oppfølging av dette arbeidet. Disse medlemmer mener skjemaveldet og den tidsbruken bedriftene må bruke på skjemautfylling må reduseres til et minimum for å frigjøre tid til verdiskaping.

Regjeringen Bondevik II hadde fokus på innovasjonspolitikk og lanserte for to år tilbake Fra Idé til verdi - Regjeringens plan for en helhetlig innovasjonspolitikk. Den planen ble fulgt opp av en rapport som introduserte Innovasjonsløftet høsten 2005. Det sentrale i Innovasjonsløfteter at kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken skal styrkes. Innovasjonsløftet er mange av de konkrete satsingene regjeringen Bondevik II la inn i sitt forslag til budsjett for 2006, men som regjeringen Stoltenberg II valgte å kutte.

Disse medlemmer vil fremheve organisasjonen Ungt Entreprenørskap. Det er en organisasjon som representerer fremtiden og fremtidens innovatører. Tidlig kjennskap og erfaring med entreprenørskap er et godt utgangspunkt for fremtidige etablerere. Erkjennelsen av at verdiskaping henger sammen med velferd og at fremtidens bedrifter ennå ikke er skapt, var viktig da regjeringen Bondevik II foreslo å legge inn 10 mill. kroner for at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsopplæring.

Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs omtale av konkurransepolitikken i sitt forslag til budsjett, og støtter den. Videre vil disse medlemmer vise til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres merknader under Konkurransetilsynet i denne innstillingen.

Disse medlemmer konstaterer at det ved Stortingets behandling av Budsjett-innst. S. I (2005-2006) ikke ble flertall for Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres helhetlige forslag til budsjett, og at Regjeringens forslag til budsjett er vedtatt. Disse medlemmer konstaterer at Regjeringen har valgt å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om nettobudsjettering av mva, og at den tekniske nullsum-justeringen av dette medfører at rammene i budsjettet samlet sett øker med om lag 5 mrd. kroner. Disse medlemmer konstaterer videre at Regjeringen foretar andre prioriteringer, bl.a. å øke skattene, noe som også påvirker de vedtatte rammene. På denne bakgrunn velger disse medlemmer å synliggjøre hvordan Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å prioritere, innenfor de rammene som er vedtatt på rammeområde 9, 10 og 11.

2.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det gjennom flere år har vært en nedbygging av det konkurranseutsatte næringslivet i Norge. I tillegg viser sammenlikninger at innovasjonskraften i norsk næringsliv er svakere enn i mange konkurrentland.

Disse medlemmer vil hevde at skal utviklingen snus i positiv retning, kreves en ny næringspolitikk i videste forstand. En slik politikk må omfatte alle rammevilkår som påvirker næringslivets konkurranseevne i tillegg til den tradisjonelle næringspolitikken. Disse medlemmerviser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:92 (2002-2003) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten samt Dokument nr. 8:59 (2003-2004) om strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledigheten.

Disse medlemmer viser til at et av hovedfundamentene i Fremskrittspartiets politikk er at alle bransjer i utgangspunktet skal drive næringsvirksomhet basert på prinsippet om fri konkurranse fordi dette også gir gode samfunnsmessige løsninger. Disse medlemmer vil hevde at en betydelig reduksjon av skatte- og avgiftstrykket, effektivisering av offentlig tjenesteproduksjon, konkurranseutsetting av fellesskapets oppgaver og systematisk deregulering som ledd i å finansiere skatte- og avgiftslettelser vil være positive signaler som kan skape optimisme og vil ha en dynamisk effekt på norsk økonomi.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å endre et av næringspolitikkens hovedprinsipper fra næringsnøytralitet til målrettet satsing for å møte utfordringene i en skjerpet global konkurranse. Disse medlemmer viser til at Finlands vei fra en råvarebasert økonomi til å innta plassen som en av verdens ledende nasjoner i utviklingen av høyteknologi, er et resultat av et samarbeid mellom industri, forskning og offentlig politikk. Disse medlemmer mener Norge skal utvikle tilsvarende strategier for å kunne innta en tetposisjon når det gjelder teknologiutvikling og konkurransekraft. Disse medlemmer går inn for at det skal satses målrettet og langsiktig på områder der vi har særlige forutsetninger så som biomarin, energi, offshore, maritim og reiselivssektoren. Gjennom en sterkere satsing på ulike innovasjonsordninger, eksportrettet virksomhet, turistmarkedsføring, forsknings- og utviklingskontrakter og fondskonstruksjoner mener disse medlemmerat vekstratenvil gjenreises.

Disse medlemmer vil minne om at en konkurransedyktig infrastruktur for eksempel gjennom veiutbygging, utvikling av sentrale og regionale gassrørledninger og etablering av bredbåndsnett med tilstrekkelig båndbredde over hele landet, er en forutsetning for at bedrifter skal utvikle seg og skape arbeidsplasser i noen større omfatning.

Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av å legge til rette for en virksom konkurranse i markedet gjennom en klar konkurranselovgivning og en effektiv gjennomføring av denne.

Disse medlemmer ser med bekymring på den manglende kapitaltilgangen til norsk næringsliv. Dette er noe som i stor grad skyldes at staten legger beslag på betydelige deler av verdiskapingen som finner sted i privat sektor. Disse medlemmer stiller seg uforstående til viktigheten av at det offentlige skal spare store beløp investert i utlandet mens det eksisterer en betydelig arbeidsledighet. Disse medlemmer mener betydelig midler bør tilbakeføres til det private næringslivet her hjemme slik at den etterlengtede veksten gis større muligheter. Disse medlemmer ønsker en debatt om hvordan oljeformuen skal disponeres, og at det bør åpnes for at en større del av denne kan investeres i norske selskaper blant annet gjennom ulike fond som muliggjør at staten og private kan investere i felleskap. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve Argentum Fondsinvesteringer AS som et viktig virkemiddel for å styrke tilgangen på risikokapital til næringslivet i samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer vil styrke Argentum Fondsinvesteringer AS i tråd med selskapets investeringsstrategi.

Disse medlemmer vil hevde at Fremskrittspartiets budsjett for 2006 vil synliggjøre en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiets primære standpunkt vil fremgå i særmerknader til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene i innstillingen.

2.4.4 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006) og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

2.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringene som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 fra regjeringen Stoltenberg II.

Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringene som framgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.5.1 Kap. 900 og 3900 Nærings- og handels­departementet

Det foreslås bevilget kr 213 900 000 på kap. 900 og kr 20 000 på kap. 3900.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 139 075 000 på post 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 23 225 000 på post 21.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener tidligere effektivisering innenfor departementets virksomhetsområde i tillegg til mulighetene for videreutvikling og rasjonalisering gir rom for besparelser.

Disse medlemmer viser til at flere selskaper der staten er eier enten er solgt, avviklet eller har fått redusert statlig eierandel. Dette tilsier et mindre behov for oppdrag og utredninger.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 900 post 1 med 13 000 000 kroner fra 139 075 000 kroner til 126 075 000 kroner og post 21 med 2 000 000 kroner fra 23 225 000 kroner til 21 225 000 kroner.

2.5.2 Kap. 901 og 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 182 700 000 på kap. 901 post 1 og kr 178 600 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Styret for det industrielle rettsvern har som hovedoppgave å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge. Komiteen har merket seg betydningen av et effektivt Patentstyre i en stadig mer globalisert økonomi, og forventer at behandling av søknader blir balansert opp mot innkomne søknader, iht. Patentstyrets egne målsettinger.

Komiteen har merket seg utfordringene rundt implementeringen av SANT-systemet, og vil følge opp den evalueringen som ble iverksatt vinteren 2005. Komiteen ser med bekymring på at implementeringen hittil har medført lengre saksbehandlingstid og ikke gitt den effektiviseringsgevinsten som var forventet.

Komiteen mener det også er viktig at Patentstyret arbeider med å øke kjennskapen til og betydningen av industrielle rettigheter for små og mellomstore bedrifter og forskningsmiljøer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Dokument nr. 8:83 (2004-2005) og Innst. S. nr. 236 (2004-2005) om tilslutning til den europiske patentkonvesjonen (EPC) der en samlet komité uttaler:

"Komiteen vil på nåværende tidspunkt ikke ta stilling til innholdet i konvensjonen, men ber om at Stortinget i løpet av svært kort tid etter arbeidsgruppen rapport er framlagt, får seg forelagt konvesjonen til behandling."

Disse medlemmer viser til at arbeidsgruppens arbeid for lengst er avsluttet og at rapporten foreligger, og fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak om Norges forhold til den europeiske patentkonvensjonen snarest."

Disse medlemmer viser til Stortingets krav til selvfinansiering ved at utgifter og inntekter skal balansere. Disse medlemmermener selvfinansiering kan oppnås gjennom å balansere utgifter og inntekter på et lavere nivå med reduserte avgiftssatser for patenter, varemerker og design.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 901 post 1 med 16 000 000 kroner fra 182 700 000 kroner til 166 700 000 kroner.

2.5.3 Kap. 902 og 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 70 960 000 på kap. 902 og kr 51 230 000 på kap. 3902.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 69 160 000 på post 1.

Komiteen viser til at Justervesenet skal håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet. Komiteen understreker at virksomheten skal dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for pålitelige måleresultater og sørge for at disse har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at lite skjer for å oppnå målsettingen om å øke selvfinansieringsgraden. Disse medlemmerviser til Innst. S. nr. 230 (1989-1990) hvor en samlet komité sa seg enig i at virksomheten skulle være selvfinansierende. Disse medlemmer mener at målet om selvfinansiering fortsatt står ved lag og at en fase med overgang til selvfinansiering må innledes, som resulterer i at utgifter og inntekter kommer på samme nivå i løpet av en fireårsperiode.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 902 post 1 med 10 000 000 kroner fra 69 160 000 kroner til 59 160 000 kroner.

2.5.4 Kap. 903 og 3903 Norsk Akkreditering

Det foreslås bevilget kr 19 450 000 på kap. 903 og kr 16 200 000 på kap. 3903.

Komiteen meiner at Norsk Akkrediterings arbeid med forvalting av den norske akkrediteringsordninga er viktig. Komiteen er kjend med at Norsk Akkreditering fungerar som øverste ledd i ei kvalitetskjede og såleis er viktig for å auke kvaliteten i private og offentlege verksemder.

Komiteen støttar Norsk Akkrediterings overordna målsetting om å vere eit effektivt hjelpemiddel for norsk næringsliv og offentlege verksemder nasjonalt som internasjonalt.

Komiteen støttar målsettingane for 2006 og vil understreke at det internasjonale arbeidet med å skape tillit gjennom gode kvalitetssystem er viktig. Vidare vil komiteen understreke målsettinga om at offentleg sektor i større grad tek i bruk akkreditering for å for­enkle og effektivisere.

Komiteen har merka seg at det vert foreslått løyvd 19,45 mill. kroner til driftsutgifter og at det vert foreslått gebyrinntekter o.a. på 16,2 mill. kroner.

2.5.5 Kap. 904 og 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 235 750 000 på kap. 904 og kr 411 600 000 på kap. 3904.

Post 22 Forvaltning av AltInn-løsningen

Det foreslås bevilget kr 33 100 000 på post 22.

Komiteen er kjend med Brønnøysundregistra sine hovudarbeidsområde og etatens hovudmål. Brønnøysunderegistra samordnar og forenklar datautveksling innan offentleg forvalting og mellom forvalting og næringsliv. Komiteen vil understreke det viktige virkemiddelet dei IT-baserte registra er i arbeidet med å forenkle offentleg sektor.

Komiteen vil understreke at det er viktig å tilby brukarane gode og sikre tenester innan rimeleg tid. Komiteen registrerer at det i 2004 var sakshandsamingsfristar som ikkje vart overhaldne og at dette i hovudsak hadde å gjere med stor saksmengd. Komiteen er tilfreds med at det vart satt i verk tiltak for å halde tidsfristane til sakshandsaming og vil følgje dette arbeidet framover. Komiteen registrerer og er tilfreds med at pågangen på dei elektroniske tenestene aukar.

Komiteen merkar seg dei positive resultata av etableringa av AltInn-løysinga. AltInn er eit godt verkty for forenkling og effektivisering av samspelet mellom offentleg og privat sektor. Mange nye skjema er gjort tilgjengelege i elektronisk form og opplysingar kan rapporterast inn elektronisk. Komiteen er tilfreds med at næringslivet vel å nytte dei elektroniske kanalane som AltInn for sin kontakt med det offentlege. Komiteen viser til "Eit enklare Noreg 2005 - 2009" som inneheld konkrete målsettingar for AltInn og som gjer det til ein sentral del av forenklingsarbeidet framover.

Komiteen er også tilfreds med at det vert lagt opp til at Brønnøysundregistra er tillagt sentrale oppgåver i samband med forenklingsarbeidet. Komiteen understrekar at registra må vidareutviklast kontinuerleg for å kunne gje brukarane best mogleg tenester og service.

Komiteen viser i den anledning til Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport Dokument nr. 3:10 (2004-2005) - Riksrevisjonens undersøkelse av regelverksforenkling og reduksjon av skjemabelastning for næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Regjeringen sterkere må prioritere arbeidet med endringer i lov- og forskriftsverket slik at nivået på gebyrene i registrene kan innarbeides i tråd med selvfinansieringsprinsippet senest i statsbudsjettet for 2007. Disse medlemmer ønsker en sterkere satsing på å effektivisere rapporteringsrutinene fra privatnæringsliv til det offentlige gjennom AltInn-løsningen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 904 post 22 med 5 000 000 kroner fra 33 100 000 kroner til 38 100 000 kroner.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 37 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

2.5.6 Kap. 905 og 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 150 570 000 på kap. 905 og kr 37 200 000 på kap. 3905.

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelse (NGU) gjennom sitt arbeid bidrar til bedre kunnskap om natur og miljø, økt verdiskaping i mineralindustrien, bedre planlegging og arealforvaltning, bistandsvirksomhet og informasjonsforvaltning.

Komiteen viser til at Norges geologiske undersøkelser (NGU) skal vedlikeholde og videreutvikle skreddatabasen www.skrednett.no. NGU skal holde fram med oversiktskartlegging knyttet til leirskred, snøskred og fjellskred.

Komiteen har merket seg at budsjettet foreslås styrket med 7,6 mill. kroner knyttet til økt satsing på MAREANO-programmet. Programmets formål er å gjennomføre studier av havbunnens fysiske, biologiske og kjemiske miljø i nordområdene. Programmet er et samarbeid mellom flere departementer og underliggende etater, og fellessatsingen koordineres av Fiskeri- og kystdepartementet/Havforskningsinstituttet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, understreker at hele det norske samfunnet i større grad må forberedes på å leve med klimaendringer. Økt rasfare som følge av økt nedbør og klimaendringer må kartlegges, og hensynet til å redusere konsekvensene av klimaendringer må ligge til grunn i statlig og kommunal planlegging. NGU vil ha en viktig rolle i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at de naturlige klimaendringene gir det norske samfunnet nye utfordringer i form av bl.a. økt nedbør og mildere vintervær. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har en en viktig rolle i undersøkelse av grunnforhold og skredrisikoberegninger, som kan være en konsekvens av de endringene i været som følger av de naturlige klimaendringene.

2.5.7 Kap. 906 og 3906 Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 16 300 000 på kap. 906 og kr 1 000 000 på kap. 3906.

Komiteen er kjent med at Bergvesenet i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn gjennomfører tiltak for å redusere avrenningen i områder hvor det har vært mineralutvinning og at det arbeides kontinuerlig med oppfølging av allerede gjennomførte tiltak. Komiteen vil påpeke viktigheten av at dette arbeidet kan fortsette.

2.5.8 Kap. 907 og 3907 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 281 750 000 på kap. 907 og kr 155 200 000 på kap. 3907.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Det er foreslått bevilget kr 6 200 000 på post 21.

Komiteen viser til at føresetnadane i budsjettforslaget er ein større medverknad frå rederia når det gjeld finansiering av visse velferdsordningar for norske sjøfolk, og at det vert føreslege ei fullmakt til å overskrida løyvingane, mot tilsvarande meirinntekter under kap. 3907 post 5.

Komiteen har merka seg at det under høyringane har kome fram at ei styrking av posten vil hindra bortfall av viktige velferdstiltak for norske sjøfolk. Ordninga med aviser/nyhetsformidling til norske sjøfolk i utlandet kostar om lag 2 mill. kroner. Den etablerte bibliotektenesta kostar 1-1,5 mill. kroner.

Komiteen førutset at velferdstilbodet til norske sjøfolk ikkje vert svekka.

Post 72 Tilskudd til NOX-tiltak

Det er ikke foreslått bevilget midler på post 72.

Komiteen har merka seg at løyvinga på 10 mill. kroner frå 2004 skal nyttast til utbetaling av tilskot i 2005 og 2006.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, vil understreka at denne tilskotsordninga er viktig av miljøomsyn, den er ei god ordning for norske fiske- og fraktefartøy og den betyr viktig ordretilgang for norske motorverkstader.

Fleirtalet meiner at dette er ei ordning som må halda fram, og ber departementet følgja opp, og om nødvendig koma med forslag om tiltak for vidareføring av ordninga.

2.5.9 Kap. 908 og 3908 Skipsregistrene

Det foreslås bevilget kr 9 600 000 på kap. 908 og kr 13 450 000 på kap. 3908.

Komiteenhar merket seg at det er en nedgang i antall nyregistrerte skip i NIS på hele 10,5 pst. i 2004 i forhold til året før. I løpet av året var det en netto nedgang på 28 skip i registret. Samtidig er det en økning i antall registrerte skip i NOR på 4,8 pst.

Komiteenhar dessuten merket seg at departementet nå satser på en sterkere markedsføring av NIS i forhold til både norske og utenlandske aktører.

Komiteener kjent med at det foreligger en analyse av de faktorer som påvirker registreringen i registrene, og ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av dette på en egnet måte.

2.5.10 Kap. 909 Refusjonsordning for sjøfolk

Komiteen vil peke på at norsk maritim næring er en svært viktig del av norsk næringsliv. Formålet med refusjonsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen) er å sikre norsk maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk til vår handelsflåte. I tillegg skal ordningen bidra til å gi norske rederier konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land.

Komiteen ønsker gjennom gode og stabile rammevilkår å legge til rette for verdiskapende arbeidsplasser og vekst i skipsfart og de andre maritime næringene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre dagens ordning første halvår 2006 og at gjeldende nettolønnsordning utvides 1. juli 2006 til også å omfatte konkurranseutsatte skip i NOR. Fra samme dato skal gjeldende nettolønnsordning for utenriksferjene i NOR begrenses til sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks. For skip i NIS foreslås en videreføring av gjeldende ordning. Flertallet slutter seg til dette, og viser for øvrig til merknader under partienes hovedprioriteringer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn målet i St.meld. nr. 31 (2003-2004) Vilje til vekst - for norsk skipsfart og de maritime næringer om å prioritere maritim kompetanse. Regjeringen Bondevik II utformet en innretning av ordningen som stimulerer sysselsettingen av norske sjøfolk med maritime sertifikater, kompetansemodellen. Denne modellen baserer seg på en videreføring av nettolønnsordningen for sjøfolk om bord på skip i petroleumsvirksomhet i NOR, nettolønnsordning for sjøfolk i sertifikatpliktig stilling om bord på skip som i dag er innenfor tilskuddsordningen (NOR og NIS) og en nettolønnsordning for personer i opplæringsstilling til sertifikatpliktig funksjon. Det vil si at sertifikatpliktige om bord på utenriksfergene vil beholde nettolønn, mens sjøfolk i stillinger uten sertifikatplikt faller bort. Sjøfolk omfattet av kompetansemodellen vil få rammevilkår tilsvarende de som gjelder i EU. Forslaget innebærer at om lag 6 000 sjøfolk inkludert opplæringsstillingene vil være omfattet av en nettolønnsordning i 2006.

Disse medlemmer viser til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 909 post 73 med 165 mill. kroner, til 1 060 mill kroner.

Post 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning

Det foreslås bevilget kr 1 225 000 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil beholde den eksisterende innretningen på nettolønnsordningen for utenlandsfergene i NOR og ikke avgrense denne til å gjelde sikkerhetsbemanningen i henhold til skipenes alarminstruks. Disse medlemmer mener det er viktig å gi norsk skipsfart de samme konkurransebetingelser som våre viktigste konkurrentland og ikke lage særregler som kan virke som en konkurranseulempe. Disse medlemmer ønsker å videreføre og videreutvikle den gjeldende ordning for tilskudd til sysselsetting av sjøfolk for å sørge for konkurransedyktige rammevilkår.

Disse medlemmer vil innføre nettolønn for alle norske sjøfolk på fartøy i NOR og som har rett til sjømannsfradrag etter skatteloven § 6-61, fra 1. januar 2006. Disse medlemmer fremmet på denne bakgrunn forslag om å øke bevilgningen på kap. 909 post 70 med 380 000 000 kroner fra 0 kroner til 380 000 000 kroner, post 71 med 315 000 000 kroner fra 0 kroner til 315 000 000 kroner og post 72 med 615 000 000 kroner fra 0 kroner til 615 000 000 kroner. Disse medlemmer ville redusere post 73 fra 1 225 000 000 kroner med 1 225 000 000 kroner til 0 kroner.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 38 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Hurtigrutens økonomiske forhold er regulert gjennom en rutekonsesjon og en kontrakt mellom hurtigruteselskapene og staten. Kontrakten regulerer de økonomiske forhold knyttet til driften av kystruten Bergen-Kirkenes og gjelder frem til 31. desember 2012. Innføring av en nettolønnsordning er derfor ikke aktuell.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen ikke vil innføre nettolønnsordningen for Hurtigruten. Etter disse medlemmers syn er Hurtigruten konkurranseutsatt og burde vært inkludert i nettolønnsordningen. Disse medlemmer viser til brev fra statsråd Eriksen, datert 18. november 2005, der det klart fremkommer at det er fullt mulig å innføre nettolønn for Hurtigruten ved å endre forskrift, samt at det heller ikke er til hinder iht. EØS-avtalen.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen innføre nettolønnsordning for Hurtigruten."

2.5.11 Kap. 912 Bedriftsrettet informasjons­formidling

Det foreslås bevilget kr 19 700 000 på kap. 912.

Underpost 70.1 Euro Info

Det foreslås bevilget kr 2 350 000 på underpost 70.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at målet om selvfinansierende EU-informasjon ennå ikke er nådd. Disse medlemmer mener tjenestene kan utføres for eksempel av private firmaer eller organisasjoner som selger tjenester i et informasjonsmarked der kundene betaler kostnadene.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.1 med 2 350 000 kroner fra 2 350 000 kroner til 0 kroner.

Underpost 70.2 Narviktelefonene/Bedin

Det foreslås bevilget kr 12 350 000 på underpost 70.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener næringsinformasjon kan kjøpes i det private marked uten offentlig støtte. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.2 med 12 350 000 kroner fra 12 350 000 til 0 kroner.

Underpost 70.3 Virtuell brukerfront

Det foreslås bevilget kr 5 000 000.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det ikke er behov for offentlig støtte til utvikling av en slik tjeneste. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 912 underpost 70.3 med 5 000 000 kroner fra 5 000 000 til 0 kroner.

2.5.12 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 24 800 000 på kap. 913.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener samlingen av de fire standardiseringsorganisasjonene i Standard Norge er et ledd i å få gjennomført en rasjonell utnyttelse av de samlede ressurser i standardiseringsvirksomheten. Disse medlemmer hevder at en slik samling bør omfatte alt standardiseringsarbeid.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 39 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

2.5.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det er framlegg om å løyve kr 310 800 000 på kap. 922.

Komiteen har spesielt merka seg at det er framlegg om meir enn å doble satsinga på nasjonale følgjeprogram i høve til 2005. Dette vil styrke norsk kompetansekrevjande romindustri i den internasjonale marknaden, og utvikle meir effektive overvakingstenester for kyst- og havområda både når det gjeld ressursforvalting og miljøovervaking.

Komiteen er godt nøgd med at dette også vil gi grunnlag for viktig næringsutvikling spesielt i Nord-Noreg og på Svalbard.

Komiteen finn det også viktig at det er lagt opp til å styrke interessa for romforsking mellom ungdom gjennom støtte til studium, utgreiingar og prosjekt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til bevilgningsforslag fra regjeringen Stoltenberg II.

Post 71 Tilskudd til internasjonal romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 143 800 000 kroner på post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre går imot de foreslåtte kuttene på 15 mill. kroner fra Regjeringen til internasjonal romvirksomhet. Disse kuttene vil ramme norske bedrifters mulighet til å delta i ESAs frivillige program. Disse medlemmer foreslår å opprettholde nivået til internasjonal romvirksomhet i tråd med regjeringen Bondevik IIs forslag. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å heve bevilgningen på kap. 922 post 71 med 15 mill. kroner.

2.5.14 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 26 500 000 kroner på kap. 924.

Komiteen er kjend med at EØS-avtalen opnar for at Noreg kan delta i desse programma som er i regi av EU. Det er etter komiteens meining særs nyttig for norsk næringsliv at Noreg deltek i slike program. Norske bedriftar skal kjenne til gjeldande regelverk og kunne påverke det som vert utforma gjennom deltaking i desse programma. Komiteen er kjend med at Noreg har gode erfaringar for deltaking i tidlegare og eksisterande program.

Komiteen er kjend med kostnadsdelinga for deltakinga i programma, og at det er foreslått 26,5 mill. kroner til internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram.

2.5.15 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 25 000 000 på kap. 929 post 70.

Komiteen har merka seg at det er foreslått å endre namn på kapittelet frå Bedriftsretta Kompetanseoverføring til Norsk Designråd og støttar denne endringa. Komiteen er kjend med samlokaliseringa med Norsk Form i Norsk Design- og Arkitektursenter. Komiteen merkar seg også at det er usikkert kor lenge senteret vil gå med underskot, og at Norsk Designråd må dekke halvparten av underskotet.

2005 vart utropt til designår og det vart satt av ekstramidlar til dette føremålet.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er tilfreds med markeringa og meiner at dette er eit godt tiltak for å setje design på dagsordenen og å auke folks medvit rundt bruk av design.

Fleirtalet er samd i at auka bruk av design i utviklinga og marknadsføringa av norske produkt og tenester styrker verksemdenes konkurranseevne internasjonalt. Fleirtalet vil også støtte den utvida strategiske satsinga på design i 2006. Dette vil sette verksemdene endå betre i stand til å nytte dei ressursane god design og god designleiing inneber.

Fleirtalet støttar auken på 48 pst. i tilskot til Norsk Designråd som gjev dei eit samla tilskot på 25 mill. kroner for 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til bruken av god design som et viktig virkemiddel for å styrke konkurranseevnen i norsk industri og tjenesteyting. Disse medlemmer mener tjenester innenfor design bør kjøpes i et marked hvor designere tilbyr sine tjenester i konkurranse med hverandre uten offentlig støtte.

Dissemedlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 929 underpost 70.1 med 25 000 000 kroner fra 25 000 000 kroner til 0 kroner.

2.5.16 Kap. 937 Reiselivstiltak

Det foreslås bevilget kr 2 000 000 på kap. 937 post 71.

Komiteen har merket seg den økende interessen for turisme til Svalbard og vil vise til Svalbard Reiselivs arbeid for markedsføring, økt verdiskaping og bedre lønnsomhet for reiselivsbedriftene på Svalbard. Komiteen har også merket seg Svalbard Reiselivs arbeid med kursing for en trygg og miljøvennlig bruk av Svalbard som reisemål.

Komiteen vil peke på det ansvaret som påligger Svalbard Reiseliv for å være en viktig bidragsyter til å videreutvikle miljøtilpasset reiseliv i et område der det er svært viktig at ikke sårbar natur blir ødelagt.

2.5.17 Kap. 938 Omstillingstiltak

Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på kap. 938 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har hele tiden gått imot omstillingsmidler til Sør- Varanger fordi dette innebærer særbehandling av denne kommunen fremfor andre kommuner. Disse medlemmer viser til at det for tiden arbeides med salg av AS Sydvaranger og at gruvedrift snart kan bli en realitet igjen, noe som vil medføre stor næringsaktivitet. Disse medlemmer vil også vise til Fremskrittspartiets nordområdepolitikk som i stor grad ville ha medført en høy næringsaktivitet i hele Nord-Norge. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere kap. 938 post 71 med 10 500 000 kroner fra 10 500 000 kroner til 0 kroner.

2.5.18 Kap. 950 og 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

Det foreslås bevilget kr 11 500 000 på kap. 950.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, meiner statleg eigarskap kan vera avgjerande for å sikra eit nasjonalt eigarskap og nasjonal forankring av nøkkelverksemder. Det statlege eigarskapet skal vera aktivt. Offentleg eigarskap er viktig for å sikra viktige politiske mål som innan distriktspolitikk og transportpolitikk. Fleirtalet viser til at Regjeringa med dette som utgangspunkt vil vurdera endringane i eigarskapet ut frå konkrete situasjonar i det enkelte selskap. Fleirtalet har merka seg at Regjeringa føreslår at dei framlagte fullmaktsframlegga om å redusera statens eigardel i BaneTele AS, Flytoget AS og Yara International ASA vert trekt, og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at departementets eierskapspolitikk bør være å sikre statens verdier og å bidra til en god industriutvikling i selskapene. Gjennom dette engasjementet bidrar staten til å sikre norsk forankring av viktige norske selskaper. Disse medlemmer mener at redusering av statlig eierskap i bedrifter må skje på en måte som sikrer statens verdier, som bidrar til en god utvikling for selskapene det gjelder, og som ivaretar viktige nasjonale hensyn. På denne bakgrunn støtter disse medlemmer regjeringen Bondeviks fullmaktsframlegg om å redusere statens eierandeler i BaneTele AS, Flytoget AS og Yara International ASA.

Disse medlemmer viser til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil komme tilbake til denne saken på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at staten ikke skal være en for stor eier i norsk næringsliv og i selskaper som er notert på Oslo Børs. Disse medlemmer viser til at statens eierandel på Oslo Børs i dag er svært høy og at det må være et langsiktig mål å øke den private eierandelen ytterligere.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning at det ikke er et mål at staten skal være eier i større selskaper som spiller en nøkkelrolle i norsk næringsliv, men at et delvis statlig eierskap kan være en stabiliserende faktor som kan gi landet en trygghet for at selskapet forblir norskkontrollert. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er av nasjonal betydning at enkelte sentrale selskaper er kontrollert av langsiktige norske eierinteresser.

Disse medlemmer viser til den gode finansielle situasjonen som den norske stat på det nåværende tidspunktet befinner seg i, og at det av den grunn ikke er noe behov for et større utsalg av statlig kontrollerte eierandeler i selskaper som må defineres som å ha en nasjonal betydning.

Disse medlemmer er videre av den oppfatning at staten i sin utøvelse av eierrollen må opptre profesjonelt og gi selskapenes styrer tid og ro til å utvikle verdiene i selskapene på en for selskapet og samfunnet god og langsiktig måte.

Årdal og Høyanger

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at Norsk Hydro har gjort vedtak om å ikkje modernisera aluminiumsverka i Årdal og Høyanger. Flertallet ber Regjeringa i nær dialog med Norsk Hydro og kommunane følgja opp utviklinga i desse to lokalsamfunna og viser til tidlegare vedtak om dette, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og til Budsjett-innst. S. nr. 5 (2004-2005).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Norsk Hydro har et samfunnsmessig ansvar for å bidra til den omstillingen som skal skje i Årdal og Høyanger da disse samfunnene hovedsakelig har vært knyttet til Norsk Hydros virksomhet. Disse medlemmerviser til at det andre steder i landet er eksempler på uheldige statlige omstillingsprogrammer, for eksempel i Finnmark, og at det derfor er viktig at den omstillingen som skal skje, skjer i samarbeid mellom de berørte lokalsamfunn og Norsk Hydro.

2.5.19 Kap. 953 Kings Bay AS

Det foreslås bevilget kr 13 000 000 på kap. 953.

Komiteen viser til at Kings Bay AS skal bidra til å utvikle Ny-Ålesund til å bli et internasjonalt senter for miljøforskning. Komiteen har forventninger til at den nye høyhastighetinternettforbindelsen til Longyearbyen som er etablert, vil gjøre Ny-Ålesund enda mer attraktiv som base for arktisk og naturvitenskapelig forskning.

Komiteen vil minne om Stortingets behandling av St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard, hvor det ble gitt tilslutning til standpunktet om at videre vekst må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer.

2.5.20 Kap. 967 Investeringsselskap

Post 90 Egenkapitaltilskudd

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen som fastslår at Regjeringen Stoltenberg II vil etablere nye ordninger for å sikre bedre kapitaltilgang til norske bedrifter. Flertallet legger til grunn at det arbeides videre for å legge til rette for at norsk næringsliv gis gode rammebetingelser som bidrar til innovasjon og nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Argentum Fondsinvesteringer AS er et virkemiddel for å bedre risikokapitaltilgangen til næringslivet i et samarbeid mellom staten og private. Disse medlemmer mener selskapets virksomhet, etter en fond-i-fond-modell innen private equity, har fungert tilfredsstillende til nå. Disse medlemmer registrerer at dersom selskapets investeringsstrategi skal realiseres, er det nødvendig med en ytterligere kapitalallokering fra staten. Disse medlemmer foreslår at Argentum Fondsinvesteringer AS styrkes i tråd med selskapets investeringsstrategi. Disse medlemmer understreker at det blir opp til styret i Argentum Fondsinvesteringer AS å organisere virksomheten på en slik måte at forvaltningen blir kostnadseffektiv samtidig som selskapets målsettinger nås. Disse medlemmer mener at Argentum Fondsinvesteringer AS må ha anledning til å organisere sin forvaltningskompetanse og selskapsstruktur slik at både privat og statlig kapital ønsker å gjøre bruk av forvaltningskompetansen.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag fremmet i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006).

2.5.21 Kap. 1550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 92 557 000 på kap. 1550 og kr 186 000 på kap. 4550.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, understreker at en aktiv nærings- og konkurransepolitikk skal føres med målsetting om effektiv ressursbruk, og slik at den også kommer forbrukerne til gode.

Konkurransetilsynet skal håndheve konkurranselovgivningen for å bidra til at konkurransen mellom foretak fungerer tilfredsstillende. Virkemidler er konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler og utilbørlig utnyttelse av dominerende stilling, og inngrep mot foretakssammenslutninger som begrenser konkurransen. Flertallet peker på at Konkurranseloven åpner for at departementet i saker av prinsipiell eller stor samfunnsmessig betydning kan overprøve tilsynet. Flertallet understreker som viktig at departementet fortløpende og aktivt vurderer denne muligheten.

Nærings- og konkurransepolitikken skal bidra til økt konkurranseevne for næringslivet. For å sikre et konkurransedyktig norsk næringsliv er konkurransepolitikken ett av flere tiltak i en målrettet næringspolitikk, hvor også langsiktighet, et offentlig aktivt eierskap, forskning og utvikling, innovasjon, stordriftsfordeler samt kompetanseutvikling er elementer for å utvikle konkurransekraft. Flertallet vil derfor peke på den økte budsjettsatsingen i 2006 på forskning og innovasjon, så som forskningsfondet, Innovasjon Norge, SIVA, Forskningsrådet samt utvikling av offentlig eierskap som viktige for å nå dette målet.

Flertallet ønsker ikke bruk av konkurranse og markedsløsninger for offentlige tjenester innenfor viktige velferdsområder som utdanning, helse og omsorg. Bruk av konkurranse- og anbudsutsettinger kan føre til økt byråkrati, høye kostnader og redusert langsiktighet, faktorer som må inngå i en reell vurdering av den økonomiske nytten av slike virkemidler. I tillegg er regelverket for offentlige anskaffelser komplisert og rigorøst, og preges til dels av ulik praksis mellom ulike enheter. Flertallet ber på denne bakgrunn om at Regjeringen foretar en ny og faktabasert gjennomgang av innretningen på konkurransepolitikken.

Flertallet vil øke terskelverdien for anbudskonkurranser ved offentlige innkjøp opp mot EU-nivå. Flertallet vil arbeide for at arbeidstakernes lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår ikke svekkes som følge av konkurranseutsettingen av offentlige tjenester.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at konkurransepolitikken de senere år er styrket gjennom ny konkurranselov og økte bevilgninger, og regjeringen Bondevik IIs handlingsplan for styrking av konkurransepolitikken fra 2001 er langt på vei gjennomført. Disse medlemmer viser videre til at ansvaret for virkemidlene i konkurransepolitikken er samlet hos Moderniseringsdepartementet, noe som bidrar til en mer helhetlig konkurransepolitikk, der også andre samfunnshensyn blir ivaretatt.

Disse medlemmer viser til forslag om revidering av regelverk for offentlige anskaffelser som er omtalt i proposisjonen. Offentlig forvaltning i Norge kjøper varer og tjenester for nærmere 240 mrd. kroner i året. Den 9. september 2005 ble den nasjonale terskelverdien for utlysing av anskaffelser på anbud hevet fra 200 000 kroner til 500 000 kroner. Hevingen vil bidra til å senke administrative kostnader ved anskaffelser. Samtidig ble det besluttet å innføre krav om forenklet kunngjøring og protokollføring for innkjøp mellom 100 000 og 500 000 kroner fra årsskiftet. Disse medlemmer tar denne beslutningen til etterretning og viser til at bruk av anbud ved offentlige anskaffelser er sentralt av hensyn til rettferdig konkurranse, innsyn og åpenhet i forvaltningen og effektiv ressursbruk. Norge har et stort omfang av små og mellomstore bedrifter og mange mindre innkjøp fra kommunal sektor. Det er derfor nødvendig at Norge har terskelverdier for anbudsplikt som er vesentlig lavere enn grensen i EU.

Disse medlemmer viser til at Moderniseringsdepartementet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) varslet at de i løpet av høsten 2005 ville legge frem forslag for Stortinget om lov om innføring av overtredelsesgebyr ved ulovlige direkteanskaffelser, samt utarbeide forslag om ny og betydelig forenklet forskrift om offentlige anskaffelser og forskrift om innkjøpsregler for forsyningssektoren. Disse medlemmer imøteser forslagene som omtalt i proposisjonen og viser til at senere tids oppmerksomhet knyttet til enkelttilfeller av misbruk av offentlige ressurser ved anskaffelser og lignende, gjør det særlig viktig å ha et regelverk som gir klare rammer både for offentlig ansatte med innkjøpsansvar og for leverandører.

Disse medlemmer mener det er viktig å fjerne eller endre konkurransebegrensende reguleringer på viktige områder for norske bedrifter og forbrukere. Forslaget om å redusere tinglysingsgebyret for flytting av lån med pant i fast eiendom fra 1 901 eller 1 521 kroner til 215 kroner vil skjerpe konkurransen mellom aktørene i utlånsmarkedet og komme forbrukerne til gode gjennom bedre lånevilkår. Disse medlemmer slutter seg til forslaget.

Disse medlemmer viser til omtale av bokbransjen, hvor unntaket fra konkurranseloven er betydelig strammet inn, og støtter regjeringen Bondevik IIs vurdering av at økt konkurranse også vil støtte opp om kulturpolitiske mål gjennom lavere priser, økt omsetning og dermed økt utbredelse av bøker - noe som kommer skoler, kommuner, elever, studenter og andre forbrukere til gode. Disse medlemmer vil samtidig vise til at for å ivareta enkelte viktige hensyn i litteraturpolitikken kan statlige virkemidler tas i bruk. Eksempler på slike virkemidler kan være de statlige innkjøpsordningene eller direkte støtte til forfattere.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynet fra 1. januar 2006 skal overvåke meierisektoren ut fra konkurranselovens bestemmelser, samt at tilsynet i løpet av høsten 2006 skal foreta en evaluering av om forsyningspliktbestemmelsene i Tine begrenser mulighetene for økt konkurranse i meierisektoren. Disse medlemmer ser positivt på at det nye kontrollregimet i meierisektoren gjør det mulig å føre en effektiv kontroll av konkurranseforholdene, samtidig som systemet gir fastere og mer forutsigbare rammevilkår både for Tine og øvrige aktører.

Disse medlemmer ser positivt på at Konkurransetilsynet har varslet mer intensiv overvåkning av avtalene mellom dagligvarekjedene og deres leverandører, og ser det som viktig å ha et kontinuerlig fokus på konkurranseforholdene i denne viktige bransjen for norske forbrukere.

Disse medlemmer viser til orienteringen om markedet for innenriks luftfart, og understreker behovet for en aktiv konkurransepolitikk på dette feltet.

Disse medlemmer viser til oppfølgingen av St.meld. nr. 15 (2004-2005) Om konkurransepolitikken som ble behandlet av Stortinget våren 2005. Oppfølging av meldingen vil være et viktig grunnlag for gjennomføringen av konkurransepolitikken i 2006. Disse medlemmer ser positivt på at departementet vurderer om det er behov for endringer i regelverket om meldeplikt for å oppnå en mest mulig målrettet meldeplikt med lavest mulig ressursbruk. Disse medlemmer viser til omtalen av prioriterte markedsområder. Kraftmarkedet, mindre og lokale markeder og markeder som gjennomgår liberaliseringsprosesser eller som har en eller flere dominerende aktører er viktige områder i konkurransepolitisk sammenheng. Disse medlemmer mener det er viktig at Regjeringen i samarbeid med Konkurransetilsynet er offensiv i arbeidet med å bidra til økt konkurranse på områder hvor dette i dag kan være begrenset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyreviser til at Konkurransetilsynet påla Statskraft å selge seg ut av Trondheim Energiverk og at det i lengre tid har foregått en budkamp i markedet om denne eierandelen. Disse medlemmer mener det er uheldig at Regjeringen nå har reversert Konkurransetilsynets pålegg og er av den oppfatning at en slik inngripen fra Regjeringen svekker Konkurransetilsynets stilling som et uavhengig kontrollorgan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve viktigheten av en effektiv konkurransepolitikk for å ha et velfungerende marked der forbrukerens valgfrihet er bestemmende. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er viktig med et sterkt konkurransetilsyn som må ha virkemidler som gjør det mulig å håndheve konkurranseregelverket på en effektiv måte og forhindre konkurransebegrensende avtaler og bestemmelser som rammer forbrukeren gjennom høyere priser og færre valgmuligheter.

Disse medlemmer mener det er viktig at konkurransetilsynet har stor oppmerksomhet knyttet til konkurranseforholdene i dagligvarebransjen da en fungerende konkurranse på dette området er av stor betydning for forbrukerne. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:40 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Ulf Erik Knudsen og Per Sandberg om lov om endring i lov 5. mars 2004 nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammensetningen (konkurranseloven) (Ny bestemmelse om kontroll og opplysningsplikt for viktige aktører i dagligvaremarkedet).

Disse medlemmer mener det er viktig at konkurransetilsynet retter oppmerksomhet mot konkurranseforholdene i matvaremarkedet der viktige markedsaktører også er gitt offentlig myndighet gjennom markedsreguleringsordningene. Disse medlemmer mener omsetningsloven legger til grunn prinsipper for omsetning av jordbruksvarer som gjør det vanskelig å bygge opp et normalt konkurransesystem i matvaresektoren. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:53 (2004-2005) - forslag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om å etablere likeverdige konkurranseforhold mellom landbrukssamvirket og andre private aktører i matvaresektoren.

Disse medlemmer mener det er viktig å legge til rette for valgmuligheter og konkurranse når det gjelder velferdstjenester, noe som gjør det mulig å definere en kvalitet samtidig som dette kan flytte makt fra politikere og byråkrater til den enkelte tjenestemottaker.

2.5.22 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 og 5625)

Det foreslås bevilget kr 1 125 500 000 på kap. 2421 og kr 53 400 000 på kap. 5325.

Generelle merknader

Komiteen viser til at det er gjort ein del tekniske endringar og omdisponeringar på postnivå i høve til saldert budsjett 2005. Komiteen er tilfreds med at det vert lagt opp til ei styrking av verkemidlane til Innovasjon Norge i 2006.

Komiteen vil peike på at Innovasjon Norge skal vere ein stor og viktig drivkraft for innovasjon, nyskaping og for at Noreg skal vere eit godt land å drive næringsverksemd i. Entreprenørar og små og mellomstore bedrifter utgjer ein viktig del av Innovasjon Norge si målgruppe. I tillegg er det avgjerande viktig å auke profileringa og marknadsføringa av Noreg i utlandet.

Komiteen har merka seg at Innovasjon Norge skal rette innsatsen mot fokusområde og målgrupper der offentleg innsats kan utløyse auka verdiskaping.

Komiteen vil peike på at Noreg har store mulegheiter for nyskaping og auka verdiskaping gjennom eit høgt utdannings- og kompetansenivå. Staten må ha eit breitt engasjement i næringspolitikken for å medverke til nyskaping og eit konkurransedyktig næringsliv. Noreg må føre ein moderne og aktiv politikk for å skape verdiar. Verdiskaping og produksjon er ein føresetnad for å kunne fordele.

Komiteen legg vekt på at det skal førast ein økonomisk politikk som sikrar konkurranseevna. Saman med stabile og føreseielege rammevilkår vil dette medverke til innovasjon og nyskaping.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen Stoltenberg II følger opp Stortingets behandling av forskningsmeldingen våren 2005, jf. St.meld. nr. 20 (2004-2005) Inst. S. nr. 232 (2004-2005). Flertallet er fornøyd med dette.

Flertallet peker på at Regjeringen har som formål i perioden å utvide ordningen med etableringsstipend til gründere i regi av Innovasjon Norge, samt utrede opprettelsen av en gründerbank.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett der tilskuddene til forskning og innovasjon er 95 mill. kroner høyere enn det regjeringen Stoltenberg II foreslår. Regjeringen Stoltenberg II kutter i tilskuddene til Norges forsk­ningsråd, Internasjonal romvirksomhet, Innovasjon Norge, SIVA og kompensasjonsordningen for ulønnet FoU foreslås helt fjernet i forhold til regjeringen Bondevik II. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg II å kutte 25 mrd. i forskningsfondet som vil gi om lag 800 mill. kroner mindre i avkastning til forskning i 2007. Dette er viktige verktøy for å nå målsettingene i forsk­ningsmeldingen og Innovasjonsløftet. Disse satsingene er meget viktige bidrag for å styrke dagens bedrifter og å legge til rette for nye bedrifter.

Disse medlemmer vil opprettholde forslagene fra regjeringen Bondevik II om å styrke virkemiddelapparatet, og viser videre til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke kap. 2421 med 150 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at det reelt sett er lagt opp til en økning av budsjettene innenfor Innovasjon Norge, men mener at satsingen på innovasjon og og nyskaping for næringslivet som Regjeringen legger opp til, ikke er tilfredsstillende. I en globalisert økonomi, der norske arbeidsintensive produksjonsbedrifter taper kampen om markedsandeler mot utenlandske bedrifter med andre rammevilkår, er det viktig å satse på omstillingsmuligheter for næringslivet. Disse medlemmer ønsker å føre en mer aktiv næringspolitikk gjennom økt tilgang til statlig risikokapital, satsing på forskning og profilering. Dette vil være nødvendig i en overgangsperiode for norsk næringsliv, og gi en ønsket økt gründeraktivitet.

Post 50 Innovasjon - prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 129 500 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig å stimulere utviklingsprosjekter over hele landet for å oppfylle målet om økt innovasjon i næringslivet. Disse medlemmerviser til at det må prioriteres å utvikle en slagkraftig innovasjonsordning som har tilstrekkelige ressurser til å løfte forsknings- og andre prosjekter frem til såkornfasen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med 15 000 000 kroner fra 129 500 000 kroner til 144 500 000 kroner.

Post 51 Tapsfond, såkornkapitalfond

Det er foreslått bevilget kr 10 000 000 på post 51.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, viser til at Regjeringa er i dialog med EFTAs overvakingsorgan, ESA, om vilkåra for såkornfonda.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil vise til at det i brev av 24. november 2005 fra nærings- og handelsministeren til næringskomiteen ble gitt en orientering om at arbeidet med såkornfondsordningen vil bli omtalt i St.prp. nr. 25 (2005-2006). Regjeringen går i proposisjonen, som ble lagt fram 25. november 2005, inn for at to av de distriktsrettede såkornfondene blir lagt til Nord-Norge. Dette er gjort av hensyn til å behandle Tromsø likt med universitetsbyene i Sør-Norge. Fondet i Tromsø vil få gunstigere rammevilkår enn de landsdekkende fondene, men kan ikke investere utenfor det distriktspolitiske området. Dette flertallet er videre kjent med at styret i Innovasjon Norge 24. november 2005 har besluttet å gi forvaltningskandidaten i Bodø mandat til å arbeide for etablering av et distriktsrettet såkornfond for Nord-Norge. Dette flertallet ser den løsningen som en nå har kommet fram til, som en gunstig løsning for Nord-Norge.

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil kome tilbake til saka i samband med handsaminga av St.prp. nr. 25 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er etablert 4 landsdekkende såkornfond lokalisert til universitetsbyene Oslo, Bergen, Stavanger og Trondheim. Disse medlemmerminner om at Troms er med i en tidligere etablert såkornordning rettet mot næringssvake strøk som har vært en lite effektiv ordning. Disse medlemmer mener at dette skyldes fondets innretning, regionen synes å ligge an til å skaffe private investorer og bedrifter som vil investere i en såkornordning dersom det etableres en landsdekkende ordning på lik linje med de fire andre såkornordningene som ble etablert i 2005. Disse medlemmer viser til at det i Soria Moria-erklæringen står følgende:

"Vi vil at den landsdekkende såkornordningen knyttet til universitetet også bør omfatte Universitetet i Tromsø."

Disse medlemmer støtter dette.

Disse medlemmer viser til forslag nr. 40 fremmet i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) om å etablere et landsdekkende såkornfond i Tromsø og foreslo å øke kap. 2421 post 51 med 41 600 000 kroner fra 10 000 000 kroner til 51 600 000 kroner.

Post 71 Internasjonalisering, profilering og innovasjon-programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 338 500 000 på post 71.

Komiteen har merka seg at det totalt er gjort framlegg om å løyve 338,5 mill. kroner, som er ei reell auke på 125,4 mill. kroner, på denne posten når ein tar omsyn til omdisponeringar og tekniske justeringar. Veksten skal fordelast på reiselivssatsing, ei generell styrking av innovasjonsprogrammer som Norwegian Centres of Expertise og til program under utvikling.

Komiteen vil peike på at turisme og reiseliv har store utviklingsmulegheiter og er ei av verdas raskast veksande næringar. Fleire fylke og regionar har dette som satsingsområde. Komiteen meiner at Noreg kan utvikle ei stor og livskraftig reiselivsnæring ved å mark­nadsføre den unike naturen i kyst og høgfjell. Komiteen er tilfreds med at Innovasjon Norge nå utarbeider ein strategi for reiselivsnæringa.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil opprettholde forslagene fra regjeringen Bondevik II om å styrke virkemiddelapparatet, og viser videre til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres merknader i Budsjett-innst. S. I (2005-2006). Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke kap. 2421 post 71 med 60 mill. kroner i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs opplegg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til betydningen av å utnytte internasjonale markedsmuligheter i en tid hvor eksportbedriftene har betydelige konkurranseproblemer. Dissemedlemmer vil bidra til å bedre bedriftenes muligheter i internasjonaliseringsprosessen gjennom en styrking av det offentlige tilbudet til eksportrettet virksomhet.

Disse medlemmer mener at reiselivsnæringen har betydelige utviklingsmuligheter og et stort vekstpotensial. Disse medlemmervil peke på mulighetene til å øke markedsandelene internasjonalt gjennom økt profilering og markedsføring av Norge som merkevare.Disse medlemmer mener økt offentlig satsing på internasjonal markedsføring av Norge som turistland vil legge grunnlaget for økt lønnsomhet og verdiskaping i reiselivsnæringen. Disse medlemmer viser at den norske reiselivsnæringen er like konkurranseutsatt som industrien og skipsfarten ogminner om myndighetenes arbeid for å styrke de konkurranseutsatte næringenes konkurransesituasjon.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og forslag om å bevilge 300 000 000 kroner til markedsføring av Norge i utlandet.

Disse medlemmer viser til at norske bedrifter ikke er like innovative som bedrifter i EU-land og at det er et sterkt behov for å høyne innovasjonsaktiviteten. Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kap. 2421 post 71 med 70 000 000 kroner fra 338 500 000 kroner til 408 500 000 kroner.

Profilering

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til komiteens generelle merknader under post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett der satsingen på internasjonalisering, profilering og innovasjonsprogrammer er 15 mill. kroner høyere enn regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Regjeringen Bondevik IIs handlingsplan for reiselivsnæringene følges opp i budsjettforslaget, med en økning fra 100 til 172,5 mill. kroner til reiselivsnæringene og markedsføring. Disse medlemmer vil videre vise til Budsjett-innst. S. I (2005-2006) der Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å bevilge 10 mill. kroner ekstra til reiselivssatsing for å nå de ambisiøse målsettingene næringen og myndighetene har satt seg.

Innovasjonsprogrammer

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag til kutt på 15 mill. kroner på Innovasjonsprogrammer. Disse medlemmer viser til regjeringen Bondevik IIs forslag og kan ikke støtte regjeringen Stoltenberg IIs kuttforslag.

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 244 600 000 på post 72.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen som slår fast at Regjeringen vil øke bruken av statlige forsknings- og utviklingskontrakter. Flertallet viser til at i budsjettet for 2006 foreslår Regjeringen å bevilge 244,6 mill. kroner til FoU-kontrakter, en økning på 87 mill. kroner eller over 50 pst. i forhold til 2005.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Stoltenberg IIs forslag til kutt på 15 mill. kroner til FoU-kontrakter, i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vises til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres forslag i Budsjett-innst. S. I (2005-2006) til økte bevilgninger til FoU-kontrakter på 20 mill. kroner. Disse medlemmer går imot regjeringen Stoltenberg IIs kuttforslag og foreslår på denne bakgrunn å styrke kap. 2421 post 72 med 75 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningen med offentlige forsk­nings- og utviklingskontrakter har gitt gode resultater gjennom betydelig nyskaping og økt konkurransekraft. Disse medlemmer viser til at ordningen med industrielle forsknings- og utviklingskontrakter har vært et viktig bidrag til utvikling av konkurransedyktige produkter som også i en del tilfelle har hatt et betydelig eksportpotensial.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å øke bevilgningen på kapittel 2421 post 72 med 25 000 000 kroner fra 244 600 000 kroner til 269 600 000 kroner.

Post 79 Maritim utvikling, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 20 000 000 på post 79.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den viktige MARUT-satsingen og ønsker å styrke den ytterligere. Maritim utvikling er et meget viktig satsingsområde for en av verdens største maritime nasjoner med et av de sterkeste maritime miljøer på land. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke kap. 2421 post 79 med 15 mill. koner.

2.5.23 Kap. 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt

Det er foreslått bevilget kr 399 900 000 på kap. 5460.

Komiteen vil vidareføre ordninga med byggelånsgaranti for norske verft og bruke utviklingskontraktar aktivt for å bidra til nyskaping i næringa.

2.5.24 Rogaland videregående sjøaspirantskole

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til betydning av at sjøfartsnasjonen Norge ivaretar behovet for å sikre og bygge kompetanse på det maritime området både på kort og lang sikt. Disse medlemmer er kjent med at stiftelsen Rogaland videregående sjøaspirantskole, som har drevet maritim utdanning i over 50 år i Norge, har søkt om statlig medvirkning til nødvendig fornyelse av sitt skoleskip. Disse medlemmer ber Regjeringen undergi søknaden om offentlig medvirkning en rask behandling, med sikte på at dette viktige maritime utdanningstilbudet kan opprettholdes.

2.5.25 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3. Fiskeri- og kystdepartementet (rammeområde10)

3.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 10

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

3.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 10 - Fiskeri- og kystdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan:

III

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

IV

Strukturavgift

Stortinget samtykker i at strukturavgiften på førstehåndsomsetning av fisk i 2006 settes til 0,05 pst. av førstehåndsverdi av landet fisk i 2006.

3.3 Rammevedtak rammeområde 10

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 10 fastsatt til kr 370 197 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

3.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

3.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Soria Moria-erklæringen, hvor det bl.a. heter at Regjeringen vil føre en ny og helhetlig kystpolitikk. Kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Regjeringen vil sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må stoppes.

Flertallet peker på at verdiskapingen av våre nasjonale fiskeressurser i størst mulig grad skal komme kystsamfunn som er avhengig av fiskeriene, til gode.

Flertallet viser i den anledning til at det er bevilget 50 mill. kroner til næringstiltak i fiskeriene. Flertallet viser videre til at Regjeringen bevilger 40 mill kroner til et marint innovasjonsprogram, for å øke verdiskapingen i fiskerinæringen.

Flertallet ser det som en styrke at næringen har en struktur der aktørene varierer i størrelse. Regjeringen vil legge til rette for en fiskeflåte som bidrar til aktivitet og sysselsetting langs hele kysten, og som kan sikre industrien helårig stabil tilgang på råstoff. Strukturtiltak for fiskeflåten må utformes i tråd med målene om å sikre fiskeressursene som felles eiendom, sikre en fiskeflåte som bidrar til aktivitet langs hele kysten og samtidig sikre en flåte som er moderne, variert og lønnsom.

Flertallet ønsker at fiskeressursene må forvaltes med sikte på høyest mulig langsiktig ressursuttak innenfor bærekraftige rammer, og et mest mulig stabilt uttak fra år til år. Kvoteåret skal gjøres mer fleksibelt. Ressurskontrollen må styrkes, det må være krav til meldeplikt om når og hvor fangst fra større fartøy skal landes, og hyppigere kontroller om bord.

Flertallet viser til at det for 2006 er foreslått en økning på 15 mill. kroner til Fiskeridirektoratet. Denne økningen er et viktig signal om opptrapping av kontrollvirksomheten fra norsk side. Disse midlene vil øke Fiskeridirektoratets evne til å arbeide for en ansvarlig ressursforvaltning. Sammen med en styrking av Kystvakta i budsjettet for 2006 vil dette bidra til å styrke samlet kontroll og fiskerioppsyn fra norsk side.

Flertallet understreker at fiskeressursene ikke skal privatiseres. Ingen skal kunne eie en fast andel av den til enhver tid fastsatte kvoten. Regioner og kommuner, sammen med aktive fiskere, skal kunne eie fartøy med kvoterettigheter innenfor dagens deltakerlov. Leveringsvilkårene må håndheves strengt slik at konsesjoner ved grove brudd blir inndratt.

Flertallet vil peke på at kyst- og fiskeripolitikken skal bidra til langsiktig miljømessig forsvarlig verdiskaping for hele samfunnet og samtidig bidra til rettferdig fordeling av ressursene. Samtidig er det viktig å beholde en variert eierskapsstruktur. Det er viktig å ta vare på de lokalt forankrede selskapene i fiskeri- og havbruksnæringen.

Flertallet viser til potensialet for verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen og til at næringen er av stor betydning for bosetting og sysselsetting.

Flertallet vil understreke betydningen av å sikre langsiktig nasjonal råderett og styring over de marine ressursene og havområdene våre. Gjennom lovverket og reguleringer skal fellesskapet sikres styring og kontroll over ressurser og fordeling av fisken i havet, marine organismer og oppdrettede arter. Det uregulerte fisket, særlig i Barentshavet, er et alvorlig miljø- og økonomisk problem, og må stoppes.

Høsting av de marine ressurser må skje etter prinsippet om bærekraftig forvaltning. Flertallet viser for øvrig til Soria Moria-erklæringen.

3.4.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Medlemene i komiteen frå Høgre, Kristeleg Folkeparti og Venstre meiner at St.prp. nr. 1 (2005-2006) som regjeringa Bondevik II la fram er eit godt og offensivt budsjett for vidareutvikling av fiskeri- og havbruksnæringa. Grunnlaget for lønnsemd i heile næringa ligg godt til rette med den politikken som har vore ført dei siste åra. Ei fiskeri- og havbruksnæring som tenar pengar er eit gode for verksemdene og dei tilsette, men like mykje eit gode for heile kysten og kystsamfunna. Desse medlemene er tilfredse med at regjeringa Stoltenberg II endra lite i regjeringa Bondevik II sitt forslag til budsjett for Fiskeri- og kystdepartementet.

Desse medlemene vil peike på fokuset i fiskeri- og havbrukspolitikken som har vore å skilje politikk og butikk. Regjeringa Bondevik II har avregulert havbruksnæringa ved å endre mellom anna flytteforskrifta og eigarskapsavgrensingane. Fiskerinæringa har også vore gjennom store endringar dei siste åra. Den viktigaste har vore å legge til rette for lønnsemd for aktørane i næringa. Det viktigaste verktyet har vore strukturkvoteordningane som har auka kvotegrunnlaget på dei enkelte båtane, og talet på farty i gruppene som har strukturert, har vorte redusert. Desse medlemene har registrert at regjeringa Stoltenberg II har stoppa desse ordningane og er ikkje einige i den avgjersla. Vidare har desse medlemene også merka seg at Regjeringa lyttar til næringa, og snur førebels i saka om å stoppe ordninga, og gjev dei som er midt i struktureringa under gjeldande ordning frist ut året 2005. Alle næringar treng å ha påreknelege rammer for drifta si fram i tid. Desse medlemene er ueinige i at strukturkvoteordningane vert utsett og underlagt ei utgreiing som ikkje er naudsynt.

Desse medlemene viser til at den sterke auken til marin FoU i budsjettforslaget frå regjeringa Bondevik II er ein vidareføring av satsingane dei siste åra og ein reell styrking av budsjettet med 34 mill. kroner. Det gjer at 37 pst. av Fiskeri- og kystdepartementets budsjett går til forsking.

Trygg sjømat er viktig. Noreg er eit av dei landa i verda som er lengst framme når det gjeld sjømatforsking. NIFES i Bergen er langt framme når det gjeld forsking på framandstoff i sjømat. Det er eit arbeid som gjer at norske sjømatprodusentar kan ha vitskapleg tyngd i marknaden når dei sel sine produkt. Sjømat er ein av våre største eksportvarer. Desse medlemene meiner at dette arbeidet er så viktig at løyvinga til NIFES vert foreslått auka med 5 mill. kroner utover det regjeringa Stoltenberg II gjer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Det betyr at NIFES får ei auka løyving i forhold til 2005 på 8 mill. kroner.

Ressurskontroll er viktig for å oppretthalde eit bærekraftig fiske. Det er fleire faktorar som utgjer kontrollen med uttak av fisk i våre farvatn. Regjeringa Bondevik II har hatt fokus på overfiske dei siste åra. Styrking av Kystvakta, auke av ressursane til overvaking og kontroll og eit sterkare fokus på overfiske i dei internasjonale forhandlingane har vore tiltak for å få kontroll med overfisket og ulovleg verksemd på havet. Desse medlemene vil i lys av dei siste månaders hendingar i Barentshavet og fokuset på den såkalla Elektronsaka støtte den føreslåtte auken på 15 mill. kroner til auka ressurskontroll.

I St.meld. nr. 19 (2004-2005) Marin næringsutvikling - Den blå åker varsla regjeringa Bondevik II at ho ville kome tilbake i statsbudsjettet for 2006 med ei løyving til eit marint innovasjonsprogram som mellom anna skal gå til arbeid med nye artar. Løyvinga på 40 mill. kroner i budsjettet ynskjer desse medlemene å auke med 5 mill. kroner til 45 mill. kroner. Det vert gjort for å satse på dei marine næringane og å tryggje deira framtid gjennom å auke løyvingane ytterligare på innovasjonsfremjande tiltak. Desse medlemene vonar at regjeringa Stoltenberg II vil fylgje opp denne auken til neste år.

Kystkulturen er ein viktig del av identiteten og historia til folket langs kysten. Aktiviteten rundt fiske og handel har vore bærebjelken i mange kystsamfunn i mange hundre år. Dette er ei tid og ein kultur som desse medlemene meiner bør takast vare på og støttar difor regjeringa Bondevik II si løyving på 2 mill. kroner til kystkulturformål.

Aktørane i næringa må oppleve det offentlege som brukar- og serviceorientert. Brukarane må kunne vente ei effektiv fiskeri- og kystforvalting. Desse medlemene viser til tidlegare fiskeri- og kystminister Svein Ludvigsens seks gylne løfte til næringa om modernisering og forenkling. Desse løfta vert fylgt opp i St.prp. nr. 1 (2004-2005) og det vert vist til at arbeidet er godt i gang. Sakshandsamingsfristar og delegering av mynde til regionkontora er viktige stikkord i denne moderniseringa og forenklinga av fiskarens møte med det offentlege. Desse medlemene meiner at dette arbeidet må fortsette framover.

Fiskeri- og havbruksnæringa er spreidd langs heile kysten vår og er ein av våre største eksportnæringar. Somme stader er fiskeri- og havbruk den einaste større arbeidsgjevaren utanom kommunen. Eksportnæringane er særs sårbare for valutasvingingar og som andre næringar sårbare for høgare rentenivå enn konkurrentane. Derfor er det avgjerande å halde rentenivået lågast råd og å halde nede presset på kronekursen. Desse medlemene vil føre ein økonomisk politikk som gir rom for låge renter og mindre press på kronekursen, og har difor valt å stramme noko inn på den totale pengebruken i forhold til regjeringa Stoltenberg II sitt forslag. Betre generelle rammevilkår er det beste bidraget vi kan gi fiskeri- og havbruksnæringa og kystfolk.

3.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge har naturgitte forhold som gjør det mulig å høste marine ressurser på en god og effektiv måte. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen må få utvikle seg uten byråkratiske hindre og få så gode rammevilkår at offentlige overføringer ikke blir nødvendig. Disse medlemmer mener at den marine sektoren vil ha svært stor betydning for Norges økonomi, samfunnsliv og næringsliv i årene som kommer. Dette forutsetter imidlertid at det legges til rette for at de marine ressursene kan utnyttes på en kommersiell, god måte.

Disse medlemmer mener at liberaliseringen av fiskerinæringen går for langsomt, noe som er uheldig for en effektiv og god utnyttelse av våre marine ressurser. Hva som burde vært en frittstående næring, møter fortsatt hindringer grunnet offentlige pålegg og reguleringer. Disse medlemmer erkjenner imidlertid at fiskerinæringen må reguleres til en viss grad, blant annet fordi ingen har naturlig eiendomsrett til havets ressurser. Forvaltningen av havets ressurser skal skje på en måte som er tjenlig for hele landet og for befolkningen langs kysten. Det er likevel for stor avstand mellom en fornuftig regulering basert på å sikre konkurransefrihet innen næringen og dagens mengde av reguleringer, forskrifter, regler og subsidieordninger. Disse medlemmer mener det blant annet er behov for en mer effektiv struktur på flåteleddet i næringen slik at rike fiskefelt kan utnyttes på en måte som gir bedre lønnsomhet. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til sine merknader i Innst. S. nr. 271 (2002-2003).

Disse medlemmer er opptatt av å skape et system som gir en fornuftig balanse og tilpasning med en størst mulig fortjeneste av den begrensede mengde fisk det er tillatt å ta opp. Et system med omsettelige kvoter innen den tradisjonelle fiskerinæringen vil avklare hvor mange arbeidsplasser det er grunnlag for. Disse medlemmer mener at en øvre grense for årsfangsten fastsatt for å sikre fiskebestandene skal fordeles til næringsutøverne i form av kvoter. Et omsettelig system vil etablere et marked som vil avdekke hvor mange det er plass til i næringen, hvis den skal gi både aktørene og samfunnet tilfredsstillende avkastning. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til Fremskrittspartiets prinsipp- og handlingsprogram for 2005-2009 om endringer i fiskeripolitikken og innføring av omsettelige kvoter.

Disse medlemmer mener det er viktig med bærekraftig høsting av ressursen sjøpattedyr. Sjøpattedyrene er en del av det økologiske systemet, og en fornuftig beskatning vil ha positive konsekvenser for bestanden av en rekke fiskeslag. Bestanden av grønlandssel er nå så stor at den er i ferd med å bli en betydelig trussel for enkelte fiskebestander. Disse medlemmer vil i denne sammenheng vise til forslag i forbindelse med behandlingen av St.meld. nr. 27 (2003-2004) Norsk Sjøpattedyrpolitikk om at "Stortinget ber Regjeringa som ei prøveordning fram til 2009 å tillate heilårleg hausting av grønlandssel i alle aldrar og farvatn for å undersøke fangsteffektivitet og for å utvikle og teste marknader". Disse medlemmer er av den oppfatning at produkter av sjøpattedyr er en viktig eksportartikkel for Norge, og en økt fangst av sjøpattedyr vil bidra til økt vekst i kystområdene.

Disse medlemmer er av den oppfatning at dagens strenge regler for tildeling av konsesjon for havbruk/oppdrett er en lite effektiv ordning og mener primært at konsesjonsordningen skal fjernes og at begrensningene kun skal være de som følger av for­urensning og veterinære hensyn. Disse medlemmer mener at dagens reguleringer med hensyn til volumbegrensninger i oppdrettsanlegg er for strenge. Så lenge veterinær- og forurensningshensyn ikke tilsier noe annet, bør det overlates til den enkelte næringsdrivende å bestemme størrelsen på sitt anlegg.

Disse medlemmer ser at det er et stort verdiskapingspotensial i oppdrett av nye arter, noe som må utnyttes til kystsamfunnenes beste. Disse medlemmer mener det i den sammenheng er behov for å kanalisere en større del av dagens forskningsmidler til fiskeri- og oppdrettsnæringen.

Disse medlemmer viser videre til at fraksjonens primære standpunkt vil fremgå i særmerknadene til de enkelte budsjettkapitler og i tabellene til innstillingen.

3.4.4 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 10 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006) og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

3.5 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 10

For så vidt angår de kapitler som ikke er omtalt under, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

Den enkelte fraksjon slutter seg til regjeringen Bondevik IIs forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med de endringer som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

3.5.1 Kap. 1000 og kap. 4000 Fiskeri- og kystdepartementet

Det foreslås bevilget kr 94 205 000 på kap. 1000 og kr 10 000 på kap. 4000.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 91 705 000 på post 1.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Regjeringen har foreslått å øke bevilgningene på post 1 med 5 mill. kroner, sammenlignet med forslaget fra regjeringen Bondevik II. Det er av vesentlig betydning å styrke tilliten og legitimiteten til det norsk-russiske forvaltningsregimet. 2,5 mill. kroner til tillitsskapende og kompetansegivende arbeid er riktig prioritering i så måte.

Flertallet viser til at det også skal foretas store utredninger under departementets ansvarsområde og mener derfor at det er riktig at Regjeringen foreslår å styrke bevilgningen med 2,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stå på det opprinnelige forslaget fra regjeringen Bondevik II til bevilgning på denne posten. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å redusere kap. 1000 post 1 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at effektivisering og sterkere prioritering av departementets arbeidsoppgaver gir rom for besparelser. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fortsatt er muligheter for innsparinger innenfor departementets administrasjon. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidet med ressurskontroll prioriteres.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1000 post 1 med 10 000 000 kroner fra 91 705 000 kroner til 81 705 000 kroner.

3.5.2 Kap. 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner

Det foreslås bevilget kr 7 140 000 på kap. 1001.

Komiteen understreker at det er svært viktig for Norge å delta i internasjonale fora i utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning. Komiteen mener det er viktig at Norge har en sterk posisjon i disse organisasjonene for effektivt å kunne påvirke forvaltning av marine ressurser og påvirke utviklingen av internasjonal havrett. Komiteen er kjent med at overfiske i Barentshavet medfører store økonomiske tap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at Regjeringen øker fokus på overfiske i Barentshavet og iverksetter tiltak slik at fiskeriressursene blir forvaltet på en bærekraftig måte og overfiske opphører.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at torskekvoten for 2006 har blitt redusert med 14 000 tonn på grunn av russisk overfiske i Barentshavet.

Disse medlemmer er også kjent med at overfiske i Barentshavet, i henhold til oppslag i Fiskeribladet av 11. november 2005, medfører store økonomiske tap på ca. 1,7 til 2 mrd. kroner årlig for Norge.

3.5.3 Kap. 1030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 277 302 000 på kap. 1030.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det for 2006 legges opp til en økning i budsjettet for Fiskeridirektoratet, for styrket ressurskontroll.

Komiteen understreker at Norge totalt sett har et godt forvaltningsregime som bygger opp under målsettingene om en langsiktig, lønnsom og bærekraftig høsting av de marine ressurser. Vi deler imidlertid 90 pst. av de bestandene vi beskatter med andre stater og er dermed helt avhengig av at disse øvrige statene også er ansvarlige i sin forvaltning for at vi skal lykkes.

Komiteen vil i den anledning peke på at Norge står overfor et svært omfattende problem med uregulert fiske i Barentshavet. Store kvanta fisk tas ulovlig med påfølgende negative miljømessige og økonomiske konsekvenser. Tilliten til norsk fiskeriforvaltning og det felles norsk-russiske forvaltningsansvaret for viktige bestander i Barentshavet står i fare for å undergraves på denne måten. En rekke hendelser den siste tiden, samt problemstillinger knyttet til omlasting, er illustrerende for hvilke utfordringer norske myndigheter kan møte i sine bestrebelser på et ansvarlig og kontrollert ressursuttak i dette havområdet.

Komiteen viser til at norske myndigheters arbeid med det uregulerte fisket i Barentshavet er meget ressurskrevende og innebærer arbeid over et bredt spekter. I tillegg til kontroll på havet og i havner ved landing av fisk arbeides det for at de europeiske stater der fisken landes, innfører effektive kontrollordninger som hindrer landing av ulovlig fanget fisk. Dette innebærer et omfattende bilateralt arbeid vis-à-vis de aktuelle statene og et sterkt norsk engasjement i internasjonale og regionale organisasjoner for å få fortgang i arbeidet med disse problemstillingene. Komiteen er av den oppfatning at for å lykkes med dette arbeidet er det avgjørende at det blir tilført tilstrekkelige midler, slik at denne innsatsen kan videreføres og styrkes.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at en økning av midlene til Fiskeridirektoratet er et viktig signal om opptrapping av kontrollvirksomheten fra norsk side. Disse midlene vil øke Fiskeridirektoratets evne til å arbeide for en ansvarlig ressursforvaltning. Sammen med en styrking av Kystvakta i budsjettet for 2006 vil dette bidra til å styrke samlet kontroll og fiskerioppsyn fra norsk side.

Flertallet viser til at det for 2006 er foreslått en økning på 15 mill. kroner til Fiskeridirektoratet. Flertallet peker i den anledning på behovet for å styrke det internasjonale arbeidet, som har fått stor oppmerksomhet. Flertallet viser også til behovet for at Fiskeridirektoratets kontrollaktivitet har en troverdig og effektiv tilstedeværelse, og at dette skal fremkomme gjennom en reell økning i kontrollaktivitet på havet, på kaikanten og i fiskemottakene.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 271 672 000 på post 1.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen i behovet for å styrke arbeidet med en ansvarlig ressurskontroll, og støtter Regjeringens forslag til budsjett bl.a. for å øke antall inspektører og styrke det internasjonale ressurskontrollsamarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er muligheter for effektivisering av Fiskeridirektoratets arbeid samt at det er viktig med en strammere prioritering av direktoratets arbeidsområde. Disse medlemmer vil også påpeke viktigheten av økt fokus på å redusere byråkrati overfor næringen, og mener at det foreligger et innsparingspotensial på dette feltet. Disse medlemmer vil fremheve viktigheten av at arbeidet med ressurskontroll blir prioritert.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1030 post 1 med 12 000 000 kroner fra 271 672 000 kroner til 259 672 000 kroner.

3.5.4 Kap. 4030 Fiskeridirektoratet

Det foreslås bevilget kr 108 655 000 på kap. 4030.

Post 8 Gebyr havbruk

Det foreslås bevilget kr 19 515 000 på post 8.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke belaste næringen med enda en gebyrøkning. Disse medlemmer mener at avgiftsbelastningen på næringen i dag er for sterk og foretar derfor en reduksjon av gebyret.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 8 med 5 000 000 kroner fra 19 515 000 kroner til 14 515 000 kroner.

Post 9 Gebyr merkeregister

Det foreslås bevilget kr 20 280 000 på post 9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker ikke at næringen skal påføres ekstra kostnader ved gebyrer og avgifter som ikke har en holdbar begrunnelse. Disse medlemmer er av den oppfatning at næringen ikke skal belastes på grunn av mangelfullt arbeid fra den offentlige forvaltning og at kostnadene ved oppdatering av merkeregisteret må dekkes innenfor fiskeridirektoratets eksisterende budsjett.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 9 med 15 000 000 kroner fra 20 280 000 kroner til 5 280 000 kroner.

Post 21 Kontrollavgift fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 20 640 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at denne særavgiften savner en holdbar begrunnelse og påfører næringen unødvendige ekstra kostnader. Disse medlemmer mener at de viktige tilsyns- og kontrolloppgavene skal gjøres uten å pålegge næringen ekstra belastninger.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en reduksjon på kap. 4030 post 21 med 20 640 000 kroner fra 20 640 000 kroner til 0 kroner.

3.5.5 Kap. 1050 Diverse fiskeriformål

Det foreslås bevilget kr 65 190 000 på kap. 1050.

Post 71 Sosiale tiltak

Det foreslås bevilget kr 1 000 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av å ha et næringsperspektiv på fiskerinæringen og vil gå imot tiltak under departementets ansvarsområde som ikke er av næringspolitisk karakter.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 71 med 1 000 000 kroner fra 1 000 000 kroner til 0 kroner.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteen viser til Stortingets tilslutning til at fiskeriavtalen ble oppsagt med virkning fra 1. januar 2005, og bevilgningen som er foreslått på denne posten er en konsekvens av dette.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at det er bevilget 50 mill. kroner til næringstiltak i fiskeriene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener fiskerinæringen må gis rammevilkår og utviklingsmuligheter som gjør at den kan konkurrere internasjonalt og sikre nye markedsandeler. Disse medlemmer er av den oppfatning at en fortsatt bruk av overføringer og subsidier ikke vil bidra til å skape en slik fremtidsrettet næring.

Disse medlemmer mener at overføringer til fiskerinæringen bare skal skje i særskilte tilfeller og vil derfor gå imot at alle ordningene som var en del av den tidligere Fiskeriavtalen, videreføres. Disse medlemmer mener imidlertid at det som et målrettet tiltak må settes av et større beløp til selfangst for å redusere bestanden til et akseptabelt nivå. Disse medlemmer mener det skal avsettes 20 mill. kroner til selfangst i 2006.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn å redusere bevilgningen på kap. 1050 post 75 med 30 000 000 kroner fra 50 000 000 kroner til 20 000 000 kroner.

Post 76 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 10 000 000 på post 76.

Komiteen viser til at midlene skal brukes til å redusere overkapasiteten i fiskeflåten gjennom kondemnering av fartøy med deltakeradgang. Regjeringen Stoltenberg II har varslet at i overkant av 40 mill. kroner i restmidler i 2005 vil bli søkt overført til 2006. Komiteen viser til at det i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) er varslet at dersom det skulle vise seg å bli større etterspørsel etter midler fra strukturfondet enn antatt, vil det måtte vurderes å øke bevilgningene til strukturfondet i løpet av 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad fra Fremskrittspartiet under kap. 4050.

3.5.6 Kap. 4050 Diverse fiskeriformål

Post 1 Strukturavgift for kapasitetstilpasning i fiskeflåten

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at det er fiskerinæringen selv som må bære kostnadene ved strukturtilpasningen da det er næringen som vil profitere økonomisk på gjennomføringen.

Disse medlemmer foreslo på denne bakgrunn en økning på kap. 4050 post 1 med 5 000 000 kroner fra 5 000 000 kroner til 10 000 000 kroner.

3.5.7 Kap. 2415 Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak

Det foreslås bevilget kr 40 025 000 på kap. 2415.

Komiteen har store forventninger til det nye marine innovasjonsprogrammet som nå opprettes. Programmet skal etter hensikten bidra til økt lønnsomhet og konkurransekraft i fiskeri- og havbruksnæringen og til å bedre oppdretts- og fangstbaserte marine bedrifters evne til innovasjon og markedstilpasning. Komiteen peker i denne forbindelsen på at fiskeri- og havbruksnæringen opererer i et internasjonalt marked med hard konkurranse og til dels skiftende rammebetingelser. Det er svært viktig at fiskeri- og havbruksnæringen settes i stand til å tilpasse seg endringer i det internasjonale markedet. Det nye programmet kan bidra til dette.

Komiteen peker videre på at Innovasjon Norges øvrige virkemiddelapparat står til disposisjon for næringen og at Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i utviklingen av marin sektor.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med at arbeidet med regionale utviklingsplaner videreføres og ber om at det gjøres opp en status for dette arbeidet så snart som mulig.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser i den anledning til Soria Moria-erklæringen, hvor det blant annet heter at Regjeringen vil utvikle et verdiskapingsprogram for fisk, med spesiell fokus på fersk fisk. Formålet er å utvikle nye og mer forbrukervennlige produkter, ut-vikle gode logistikkløsninger, øke kunnskapene om internasjonale markedsmuligheter, drive markedstilpasset utviklingsarbeid og styrke markedsarbeidet i Norge og internasjonalt. Dette flertallet viser i den anledning til Innst. S. nr. 192 (2004-2005) fra næringskomiteen om "Marin næringsutvikling Den blå åker", og Innst. S. nr. 266 (2003-2004) fra næringskomiteen om etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa, hvor det er gitt bred tilslutning til forslag om hovedinnholdet i et slikt program, slik det fremkommer i Dokument nr. 8:67 (2003-2004) om forslag fra stortingsrepresentantene Åsa Elvik og Inge Ryan om etablering av et verdiskapingsprogram for fiskerinæringa. Her heter det bl.a. at et slikt program bør bidra til økt verdiskaping gjennom å frambringe nisjeprodukter og merverdi gjennom å satse på innovasjon, kvalitetsutvikling og mangfold på matområdet, og derigjennom bidra til høyere verdiskaping både innenfor produksjon og foredling. Programmet bør også stimulere teknologiske tiltak som øker norsk konkurranseevne på rutineproduksjon. Et verdiskapingsprogram bør ikke bare fokusere på foredlingsleddet, men ha et mest mulig helhetlig perspektiv på produksjonen. Programmet bør derfor omfavne hele fiskerisektoren, deriblant fiske og fangst, utstyrsleverandører, mottak, foredling, transport, forskningsinstitutter, utdannings-institusjoner, eksport og engros, konsummarked inkludert hoteller og butikkjeder.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Budsjett-innst. S. I (2005-2006) hvor Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår å styrke det marine innovasjonsprogrammet mer enn regjeringen Stoltenberg IIs forslag. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å styrke kap. 2415 post 75 med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at verdiskapingsprogrammets utvikling må ha sitt grunnlag i ønsker og behov i næringen. Disse medlemmer vil påpeke at de marine næringene er blant de mest konkurranseutsatte næringer vi har i Norge, der hovedvekten av produksjonen går til eksport. Disse medlemmer vil fremheve behovet for at næringen gis rammebetingelser tilpasset en global konkurransesituasjon som gir grunnlag for fortsatt vekst. Disse medlemmer mener det er nødvendig å skille fiskeri- og distriktspolitikk for at næringens rammevilkår skal få et markedsfokus på linje med andre ordinære næringer. Disse medlemmer mener en slik endring er en forutsetning for å utnytte verdiskapingspotensialet i næringen.

3.5.8 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Tabellen viser de kapitlene/postene der det foreligger avvikende forslag til disponering av vedtatt ramme i forhold til Regjeringens forslag. Endring i forhold til Regjeringens forslag i parentes.

4. Landbruks- og matdepartementet (rammeområde11)

4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet

4.2 Forslag til romertallsvedtak i tilknytning til rammeområde 11 - Landbruks- og matdepartementet

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan:

• 1.

• 2. overskride kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 5 mill. kroner.

VI

Nettobudsjettering

Stortinget samtykker i at forvaltningsorganet Bioforsk gis unntak fra bevilgningsreglementet § 3 fjerde ledd fra 1. januar 2006.

VII

Avgifter på matproduksjon (kap. 4115)

• a) Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2006 kan oppkreve matproduksjonavgifter begrenset oppad til følgende satser:

• • 1. Avgift på norskprodusert kjøtt med en sats på kr 0,48 pr. kg.

  • 2. Avgifter på andre norskproduserte animalia med en sats på 1,86 prosent.

  • 3. Avgifter på norskproduserte vegetabilier med en sats på 0,75 prosent.

  • 4. Avgift på fisk landet fra EØS-fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn råstoff.

  • 5. Avgift på fisk landet fra tredjelandsfartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.

  • 6. Avgift på fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn.

  • 7. Avgift på produksjon av oppdrettsfisk med en sats på kr 13,40 pr. mottatt tonn fisk til slakting.

  • 8. Avgift på importerte fisk og fiskevarer med en sats på kr 13,40 pr. tonn.

  • 9. Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 1,21 pst.

  • 10. Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer, med en sats på 0,75 pst.

• b) Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kontroll. Avgiftene oppkreves i henhold til lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 21, lov 20. desember 1974 nr. 73 om dyrevern § 30a, lov 4. desember 1992 nr. 130 om husdyravl § 6a og lov 15. juni 2001 nr. 75 om veterinærer og annet dyrehelsepersonell § 37a.

4.3 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak 24. november 2005 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 12 544 924 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005-2006), med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) fra regjeringen Stoltenberg II.

4.4 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.4.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Landbruket i Norge har flere funksjoner: produsere trygg mat, sikre matforsyningen, holde kulturlandskapet i hevd og samtidig bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Landbruket er mangfoldig og omfatter jordbruk, skogbruk, beitebruk og reindrift, og det er viktig også for næringer som reiseliv, kultur og næringsmiddelindustri. Norsk matjord er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende landbruk over hele landet. Flertallet vil derfor sikre utøvere i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.

Flertallet viser til at internasjonale avtaleverk og markedsforhold, blant annet WTO og EØS, påvirker handlingsrommet og rammevilkårene for den nasjonale mat- og landbrukspolitikken. Flertallet vil understreke hvor viktig det er at Regjeringen i de pågående WTO-forhandlingene aktivt bidrar til at handlingsrommet blir størst mulig, samtidig som det er av helt grunnleggende betydning, innenfor den ferdigforhandlede avtalen, å føre en aktiv norsk landbrukspolitikk for framtida.

Flertallet understreker videre at Regjeringen i forhandlingene må arbeide for å fremme norske interesser, men samtidig opptre som støttespillere for land som fremmer interessene til den fattige delen av verdens befolkning.

Flertallet viser til at det ligger store muligheter i skog- og utmarksressursene. De kan gi vesentlige bidrag til verdiskaping og velferd for befolkningen, ikke minst i distriktene. Det er derfor viktig å legge til rette for økt næringsaktivitet på dette området. Satsingen på bioenergi er viktig både for skognæringen, kulturlandskapet og miljøet. Flertallet viser til at bevilgningen til disse formålene derfor er økt med 4 mill. kroner.

Videre mener flertallet at det er positivt for å stimulere aktiviteten at bevilgningen til nærings- og miljøtiltak i skogbruket økes med 11 mill. kroner. Flertallet mener at staten har et medansvar for å sikre den langsiktige ressursoppbyggingen og vil åpne for at midlene kan benyttes også til skogplanting. Flertallet mener det er viktig å legge opp til å videreutvikle en aktiv og målrettet politikk for skogbruk, og viser til at departementet har varslet at man vil komme nærmere tilbake til dette i statsbudsjettet for 2007.

Flertallet viser til at spredning av fugleinfluensa i asiatiske land og til Europa gir vesentlig merarbeid for Mattilsynet. Det er derfor viktig at det iverksettes økt overvåking, og at arbeidet med beredskapsplaner og informasjon styrkes vesentlig.

Flertallet viser til at det er foreslått en tilleggsbevilgning på 5 millioner kroner for å sette Mattilsynet i stand til å møte den krevende situasjonen på en best mulig måte.

Flertallet viser også til at jordbruksfradraget økes med 10 000 kroner. Denne skatteletten kommer dermed de til gode som har en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården. Forslaget er i tråd med Soria Moria-erklæringen, der det ble lovet å prioritere denne gruppen.

4.4.2 Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs forslag til budsjett for rammeområde 11 der satsing på matområdet, forskning og jordbruksavtalen var sentralt. Disse medlemmer mener det er viktig at helheten i landbruks- og matpolitikken, produksjonskjeden fra jord og fjord til bord, blir godt ivaretatt. Det er også viktig å sikre matvarer uavhengig av om produktene er produsert nasjonalt eller importert. I tillegg har landbruks- og matpolitikken andre viktige samfunnsmål å fylle, som det å ta vare på kulturlandskapet.

Disse medlemmer er enige i at hovedformålet med landbruks- og matpolitikken er økt verdiskaping og livskvalitet tuftet på en bærekraftig forvaltning av landbruket og bygdenes ressurser. Disse medlemmer ser betydningen av en helhetlig tilnærming der helse-, miljø- og forbrukerhensyn tas. Mat og foredling av denne er viktig for den lokale og nasjonale egenart, opplevelse, kultur og reiseliv og dermed også som grunnlag for økt verdiskaping og ny næringsutvikling.

I en tid der også landbruket må innstille seg på endringer i lys av WTO, mener disse medlemmer at det må føres en mest mulig realistisk landbrukspolitikk som tar utgangspunkt i behovet for strukturendringer og effektivisering i hele produksjonskjeden fra primærproduksjon fram til forbruker. Disse medlemmer er enige i at disse utfordringene må møtes ved å gi større frihet og flere valgmuligheter for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig skal det satses på alternativ næringsutvikling, slik at dette vil gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Disse medlemmer er enige i at en variert bruksstruktur samtidig vil bidra til å nå flere viktige samfunnsmål.

Disse medlemmer er tilfredse med den omorganiseringen av matforvaltningen som har resultert i lavere avgifter for næringen.

Disse medlemmer er enige i fortsatt prioritering av arbeidet med forenkling av virkemidler som unødvendig setter grenser for næringsutvikling, bosetning og arealdisponering samt økt satsing på nyskaping og kunnskapsutvikling. Det er viktig å stimulere nyskaping og innovasjon gjennom å skape møteplasser og nettverk og styrke båndene mellom forskning, utvikling og kommersialisering.

Disse medlemmer synes også det er viktig med den fortsatte prioriteringen av utfordringene rundt gjengroing av kulturmark og nedbygging av jordbruksareal, samt styrking av regional- og distriktspolitikken for å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Disse medlemmer vil også vise til at et desentralisert landbruk med variert bruksstruktur er viktig både av beredskapshensyn og av hensyn til behovet for trygg mat. Landbruket spiller også en vesentlig rolle for å sikre levende bygder og spredt bosetting. Økt fokus på forbrukerne er ikke i disfavør av et fortsatt desentralisert landbruk. Disse medlemmer ser det som viktig å legge til rette for økte inntektsmuligheter for aktive utøvere og for å sikre den fremtidige rekrutteringen til landbruket. På denne måten vil prioriteringer innenfor landbruket bidra til å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.

Disse medlemmer viser til rammeverket for videre WTO-forhandlinger som ble fastsatt i Genève 1. august 2004. Det må være en viktig målsetting i forhandlingene å sikre et resultat som gir handlingsrom for å videreføre en nasjonal landbrukspolitikk. Det er i tillegg viktig at Norge opptrer slik at interessene til den fattige delen av verden blir ivaretatt på en god måte.

Disse medlemmer viser til at skog- og landbruksnæringen gjennom regjeringen Stoltenberg II får en netto skatteskjerpelse i forhold til regjeringen Bondevik II. Selv om jordbruksfradraget økes med 10 000 kroner til 71 500 kroner, gjør innstrammingen i for­mueskatten, lønnsfradraget og skjermingsrenten at landbruket og skogbruket kommer ut med en netto skatteskjerpelse i forhold til regjeringen Bondevik IIs skatteforslag for 2006. Disse medlemmer synes det er noe underlig at en slik innstramming skjer i en tid der fremtiden til landbruket er usikker pga. WTO-prosessen.

Disse medlemmer støtter bevilgningsforslaget på kapitler og poster under rammeområde 11 slik det fremkommer i St.prp. nr. 1 (2005-2006) med endringer fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

4.4.3 Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den internasjonale utvikling bærer bud om endrede rammebetingelser for jordbruket. Nå som WTO-forhandlingene er i gang, mener disse medlemmer det blir viktig å tilpasse de nasjonale betingelser for jordbruket til den fremtidige konkurransesituasjonen.

Disse medlemmer mener at det nå må legges et grunnlag for utvikling av en robust produksjon basert på markedsøkonomiske kriterier som offensivt kan møte ny internasjonal konkurranse før importvernet faller.

Disse medlemmer er skuffet over at de øvrige partier på Stortinget ikke har tatt et oppgjør med det jordbrukspolitiske styringssystemet som i stor grad ble utformet i mellomkrigstiden under helt andre forhold. Disse medlemmer mener resultatet av mer enn 60 år med en gjennomregulert landbruksnæring beviser at den førte politikken har vært mislykket fordi man ikke har nådd ambisiøse mål knyttet til bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Videre har jordbrukspolitikken betydd betydelige kostnader i form av offentlige utgifter, høye priser på matvarer og innskrenket næringsfrihet for bønder. Disse medlemmer vil peke på at administrative priser, konsesjoner, produksjonskvoter og selektive støtteordninger har vært ødeleggende for entreprenørskapet hos primærprodusentene.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk gjennom en entreprenørskapsmodell. Disse medlemmer mener at et sentralt element i dette vil være å styrke den private eiendomsretten, noe som blant annet krever at loven som regulerer eiendomsomsetningen, fjernes.

Disse medlemmer mener at konsesjonspolitikken og offentlig fastsatte eiendomspriser reduserer entreprenørenes forventninger og investeringslyst fordi de risikerer ikke å få avkastning av kapitalen som blir investert. Videre må bo- og drivepliktsbestemmelsene i odels- og konsesjonslovgivningen fjernes. Disse medlemmer vil i denne forbindelse vise til Dokument nr. 12:4 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Øystein Hedstrøm og Lodve Solholm om opphevelse av Grunnloven § 107 (Odels- og aasætesretten maa ikke oppheves) og Dokument nr. 8:74 (2003-2004) fra stortingsrepresentantene Øystein Hedstrøm, Per Roar Bredvold, Ulf Erik Knudsen, Øyvind Korsberg, Thore A. Nistad, Henrik Rød og Lodve Solholm om at skogeiere som utsettes for ekspropriasjon eller ulike verneformer av skogeiendom, tilkjennes erstatning på samme nivå som ved salg av skogeiendommer.

Disse medlemmer vil hevde at konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø. Det innebærer at de etablerte ordningene som hindrer dette, bør avvikles. Dette gjelder også jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver som den er med å finansiere. Videre bør alle former for produksjons- og markedsreguleringer som begrenser eller hindrer konkurranse avvikles. Produksjonskvoter og begrensninger i husdyrproduksjonen bør avskaffes og fri etablering i alle produksjoner gjenopprettes. Disse medlemmer vil kun beholde produksjonsbegrensninger som sikrer miljøet, for eksempel krav om spredeareal for gjødsel. Denne typen krav ødelegger ikke konkurransen i markedet.

Disse medlemmer mener det eksisterende jordbruksavtalesystemet, hvor produsentene legger opp sin virksomhet basert på tilskudds- og reguleringsordninger og hvor et stort byråkrati er knyttet til uoversiktlige forhold, skal erstattes av et markedsbasert konkurransesystem. Disse medlemmer har den oppfatning at jordbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjoner som søker et marked i friest mulig konkurranse. I en nedtrappingsfase for støttetiltak og jordbrukssubsidier kan bevilgninger gis over statsbudsjettet.

4.4.4 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Budsjett-innst. S. I (2005-2006) og primærbudsjettene til Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og Fremskrittspartiet, slik de framkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til Regjeringens forslag i parentes.