Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Marianne Aasen Agdestein, Kari Henriksen, Torgeir Micaelsen, Reidar Sandal, lederen Karl Eirik Schjøtt-Pedersen og Eirin Kristin Sund, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Ulf Leirstein, Jørund Rytman og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Svein Flåtten, Peter Skovholt Gitmark og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og Heikki Holmås, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, og fra Venstre, Lars Sponheim, viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd, som lyder:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (B.innst.S.nr.I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner."

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak (rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 2. november 2005. Komiteen fremmer på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde 24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20). Regjeringen Stoltenberg II la 10. november 2005 frem foreløpig utgave av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) med nye og endrede budsjettforslag. Disse forslagene ble fordelt til komiteene av Stortinget i møte 15. november 2005, og referat fra møtet er vedlegg 1 til Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Rammeområde 23 behandles i kapitlene 3 til 6 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-, avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde 19 behandles i kapittel 7 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles i kapittel 8 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles i kapittel 9.

Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og 22 (finansadministrasjon), kap. 2800/5800 Statens petroleumsfond, kap. 5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90-99-poster (i hovedsak lånetransaksjoner) som behandles utenfor rammeområdene, og som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet i finanskomiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2005-2006). Forslag til vedtak om avgifter på matproduksjon og bevilgning på kap. 4115 behandles i næringskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2005-2006).

Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 8. november, som er vedlagt innstillingen.

Lovforslag, fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer og Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.), er behandlet i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen av budsjettet.

2. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2006

2.1 Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet 2006 og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

2.1.1 Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringen Bondevik II fremmet i mars 2004 forslag til omfattende endringer i skattesystemet, jf. St.meld. nr. 29 (2003-2004) Om skattereform (skattemeldingen) og Innst. S. nr. 232 (2003-2004). Reformen ble fulgt opp med konkrete forslag i budsjettet for 2005, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2005, jf. Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivingen mv. I skattemeldingen ble det lagt opp til at reformen skulle fases inn over budsjettårene 2005, 2006 og 2007.

Det overordnede målet med skattereformen er et mer effektivt skattesystem gjennom økt likebehandling og redusert skatte- og avgiftsnivå. Et effektivt skattesystem er viktig for å sikre høyest mulig verdiskaping. Bedrifts- og kapitalbeskatningen bør innrettes slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført. Dette krever blant annet forutsigbarhet, stabile regler og stor grad av skattemessig likebehandling av ulike næringer og investeringer. En stor arbeidsstyrke og tilstrekkelig tilgang på høyt utdannet arbeidskraft er viktig for vekst og omstilling i næringslivet. Også utfordringene knyttet til økende fremtidige pensjoner og aldersrelaterte kostnader til helse og omsorg krever at arbeidskraftressursene utnyttes godt. Lavere marginalskatter på arbeid kan styrke arbeidstilbudet.

Regjeringen Bondevik II legger vekt på bruk av miljøavgifter. Riktig prising av miljøskadelige aktiviteter bidrar til bedre ressursbruk ved at forurensende aktiviteter begrenses på en kostnadseffektiv måte. Samtidig kan inntektene fra miljøavgiftene benyttes til å redusere skatter og avgifter som har negative virkninger på ressursbruken.

Regjeringen Bondevik II sitt forslag innebærer nye netto skatte- og avgiftslettelser i 2006 på om lag 2,8 mrd. kroner bokført. Samlede netto skatte- og avgiftslettelser utgjør nesten 4,2 mrd. kroner bokført i 2006 inkludert virkninger for budsjettet i 2006 av vedtak for 2005. Påløpte skatte- og avgiftslettelser for 2006 utgjør nær 6,7 mrd. kroner.

2.1.2 Oppfølging av skattereformen

Skattereformen bygger videre på prinsippene fra reformen i 1992 med lave satser, brede skattegrunnlag som bidrar til at alle reelle inntekter blir skattlagt, og stor grad av nøytralitet mellom næringer og investeringer. Reformen sikrer at kapital kan overføres skattefritt mellom selskaper (fritaksmetoden), og at kun avkastning utover risikofri rente får høyere skatt enn 28 pst. (skjermingsmetoden). De vedtatte reglene innebærer også stor grad av nøytralitet mellom ulike finansieringsformer og stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap. Fritaksmetoden kombinert med skjermingsmetoden m.m. sikrer at den norske skattleggingen av aksjeinntekter er i samsvar med EØS-avtalen.

Skal skattesystemet bli allment akseptert, bør inntekter fra arbeid skattlegges likt, enten de er opptjent av en lønnstaker, aktiv eier i eget aksjeselskap eller personlig næringsdrivende. Med regjeringen Bondevik IIs forslag vil marginalskattesatsene på aksje- og arbeidsinntekter bli om lag de samme. Det er dette som gjør det mulig å fjerne delingsmodellen.

Skattereformen innebærer lavere marginalskatt for de aller fleste arbeidstakere. Forskning viser at særlig arbeidstakere med lave og middels inntekter vil øke arbeidstilbudet når marginalskatten synker. Lavere marginalskatt kan dermed styrke tilgangen på arbeidskraft til bedriftene. For arbeidstakere med relativt høy inntekt er arbeidstilbudet på kort sikt mindre påvirkelig, men lavere marginalskatt på høye inntekter vil redusere motivene til å unndra og omgå skatt.

Små og mellomstore bedrifter vil ofte være avhengige av kapital fra innenlandske investorer. Høy skatt på sparing kan derfor begrense tilgangen på kapital for denne delen av næringslivet, slik at samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter ikke blir gjennomført. Sett i sammenheng med innføringen av skjermingsmetoden, som fører til økt skatt på aksjeinntekter, er det en forutsetning for reformen at formuesskatten trappes ned. Dette er nødvendig for at den samlede beskatningen av kapital ikke skal øke, noe som ville være stikk i strid med utviklingen i andre land. Reformen bygger på at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.

I skattereformen er det lagt vekt på å forenkle og rydde opp i skattesystemet. Det er også fornuftig av hensyn til likebehandling og omfordeling. Særlig personbeskatningen kjennetegnes av særregler som ikke alltid er godt begrunnet. Disse snevrer inn skattegrunnlaget, svekker omfordelingen gjennom skattesystemet, gjør det vanskeligere å holde lave skattesatser samt øker kompleksiteten og kostnadene ved skattlegging.

I Norge utgjør indirekte skatter en relativt høy andel av de offentlige inntektene. Skaugeutvalget pekte på at dette er fornuftig, og foreslo en viss økning av forbruksavgifter for å finansiere lettelser i inntektsbeskatningen. Utvalget begrunnet en slik vridning mot indirekte beskatning med at skatt på forbruk ikke påvirker beslutninger om sparing, og at deler av skattebyrden blir belastet andre inntekter enn lønn. Ved gjennomføringen av skattereformen i budsjettene for 2005 og 2006 er det en viss forskyvning av skattebyrden fra arbeid til forbruk, blant annet som følge av økningen av den alminnelige satsen i merverdiavgiften fra 1. januar 2005 og ytterligere foreslåtte skjerpelser i merverdiavgiften i 2006. Regjeringen fortsetter i budsjettforslaget for 2006 arbeidet med opprydding og forenkling av særavgifter.

Oppfølgingen av skattereformen står sentralt i regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag for 2006:

• – Toppskatten reduseres fra 12 pst. til 7 pst. i trinn 1 og fra 15,5 pst. til 12 pst. i trinn 2. Dette er nødvendig blant annet for å unngå for stor forskjellsbehandling av arbeids- og kapitalinntekter når delingsmodellen avvikles og skjermingsmetoden innføres fra 2006 i tråd med Stortingets vedtak. Med dagens satser vil skatt på faktisk arbeidsinntekt for personlige aksjonærer og deltakere fortsatt være mye lavere enn på tilsvarende lønnsinntekt. Regjeringen foreslår at også grupper som ikke betaler toppskatt, skal få redusert marginalskatt, slik at det blir mer lønnsomt å arbeide. Med forslaget til redusert toppskatt og økt minstefradrag i 2006, vil i underkant av 1 million personer få redusert marginalskatt. Anslagsvis 290 000 færre personer vil betale toppskatt i 2006 enn i 2001.

• – For å hindre at den samlede kapitalbeskatningen økes når skjermingsmetoden innføres, må formuesskatten trappes ned. Regjeringen foreslår at halvparten (om lag 1,9 mrd. kroner påløpt) av den varslede halveringen av formuesskatten gjennomføres i 2006.

• – Regjeringen Bondevik II ønsker også å videreføre arbeidet med å rydde opp i og forenkle skattesystemet slik Skaugeutvalget anbefalte. I 2006 foreslås det blant annet forenkling og innstramming i hjemme-PC-ordningen og i skattlegging av telefon m.m. betalt av arbeidsgiver.

Med regjeringen Bondevik II sitt forslag til skatte- og avgiftsopplegg for 2006 er hovedelementene i skattereformen på plass, i tråd med planen som ble skissert i skattemeldingen. Ifølge reformskissen gjenstår nå ytterligere lettelser i formuesskatten, samtidig som arbeidet med å forenkle og rydde opp i skattesystemet bør videreføres.

2.1.2.1 Endringer i person- og nærings­beskatningen

Et sentralt mål med skattereformen er økt likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Det krever ytterligere reduksjon i toppskattesatsene i 2006. Regjeringen foreslår at toppskattesatsene reduseres med 5 prosentpoeng i trinn 1 og 3,5 prosentpoeng i trinn 2, i samsvar med reformskissen. Samlet toppskattelettelse anslås til om lag 5,6 mrd. kroner påløpt i 2006.

Regjeringen Bondevik II foreslår også å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G. Dette er nødvendig for å redusere marginalskatten på høye lønnsinntekter og dermed motvirke skattetilpasninger.

Med regjeringen Bondeviks forslag til reduksjon i toppskatt og fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekt over 16 G, vil marginalskatten på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) reduseres til 49,9 pst. i trinn 1 og 54,3 pst. i trinn 2 i toppskatten. For de fleste skattytere vil det dermed på marginen ha liten betydning om avkastningen tas ut som utbytte, som får en marginalskatt på om lag 48,2 pst., eller som lønn. Til sammenlikning var høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) 56,1 pst. etter gjennomføringen av skattereformen i 1992.

Lettelsene i toppskatten må også ses i sammenheng med den vedtatte skjermingsmetoden og utvidelser i skattegrunnlagene, herunder innstramminger i blant annet hjemme-PC-ordningen og skattereglene for telefon m.m. De fleste skattyterne som vil bli berørt av regjeringen Bondevik IIs forslag til innstramminger, betaler toppskatt i dag.

Også i 2006 legger regjeringen Bondevik II betydelig vekt på at skattytere med midlere og lave lønnsinntekter skal få redusert skatt. Det foreslås å øke minstefradraget for lønnsinntekter ved at satsen økes fra 31 pst. til 33,5 pst. og øvre grense økes fra 57 400 kroner til 63 700 kroner. Økt minstefradrag anslås å gi en skattelettelse på vel 2,5 mrd. kroner påløpt i 2006. Med regjeringen Bondevik IIs forslag vil samlede lettelser som følge av økt minstefradrag for lønnsinntekter være vel 9 mrd. kroner i perioden 2002-2006.

2.1.2.2 Skjermingsmetoden for personlige aksjonærer, personlige deltakere og enkeltpersonforetak

Avvikling av delingsmodellen og innføring av skjermingsmetoden er vedtatt med virkning fra 2006. Skjermingsmetoden innebærer at forskjellige virksomhetsformer skattlegges etter samme hovedprinsipp. Utdelt overskudd etter selskapsskatt som overstiger skjermingsfradraget (som tilsvarer risikofri avkastning), blir skattlagt med 28 pst. hos den personlige aksjonæren/deltakeren. Den marginale skattesatsen på utdelinger blir da om lag 48,2 pst. Enkeltpersonforetak skal fortsatt skattlegges løpende og ikke ved uttak. Gjeld blir skjermet med faktiske gjeldsrenter. Uskjermet avkastning skattlegges som personinntekt, det vil si med trygdeavgift og eventuell toppskatt.

Provenyet av å innføre skjermingsmetoden for aksjeinntekter og avvikle delingsmodellen m.m. anslås på svært usikkert grunnlag til 2,5 mrd. kroner påløpt i 2006. Endrede skatteregler for enkeltpersonforetak og personlige deltakere anslås isolert sett å øke provenyet med i størrelsesorden 1,3 mrd. kroner påløpt i 2006.

2.1.2.3 Redusert formuesskatt

Regjeringen Bondevik II har tidligere lagt opp til å halvere formuesskatten innen 2007. Det foreslås at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Samtidig forenkles formuesskatten ved at både trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten fjernes. Ektefeller med skattepliktig formue kommer særlig godt ut med regjeringen Bondevik II sitt forslag til endringer i formuesskatten. Det skyldes at ektefellene nå vil få dobbelt bunnfradrag (fjerning av klasse 2), som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget de får i dag. Lettelsen i formuesskatten anslås til vel 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006.

2.1.2.4 Forenkling og innstramming

Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved at skattepliktig inntekt samsvarer med faktisk inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, også naturalytelser, skal inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere effektivitetskostnadene ved skattlegging. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold, er dessuten en forutsetning for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal ha den tilsiktede fordelingsvirkningen.

Regjeringen Bondevik II foreslår enkelte innstramminger i 2006 som samlet beløper seg til vel 1,3 mrd. kroner påløpt. Det vil bidra til å finansiere skattereformen og forenkle skattesystemet. Forslagene omfatter blant annet økt skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon m.m. og innstramming i reglene for hjemme-PC. I tillegg foreslår regjeringen Bondevik II på nytt å fjerne skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for hyretillegg for sjøfolk m.fl. Sistnevnte endringer vil sikre likebehandling i forhold til andre arbeidstakergrupper som i dag må betale skatt på slike ytelser.

2.1.2.5 Endringer av merverdiavgiften

Halveringen av merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 1. juli 2001 synes ikke fullt ut å ha kommet forbrukerne til gode. Reduksjonen av satsen fra 12 pst. til 11. pst. fra 1. januar 2005 har ikke gitt påviselig lavere matvarepriser til forbruker. Regjeringen Bondevik II foreslår å øke merverdiavgiftssatsen på matvarer fra 11 pst. til 13 pst. Det foreslås også å øke den laveste satsen i merverdiavgiften fra 7 pst. til 8 pst., samtidig som overnattingstjenester tas inn i merverdiavgiftssystemet med en sats på 8 pst. Forslaget gir store administrative forenklinger og løser nye avgrensningsproblemer som følger av en nylig avsagt dom i Høyesterett ("Porthuset-dommen"). I tillegg er det foreslått å innføre merverdiavgift på bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter hjemmehørende i Norge.

Samlet gir disse endringene en provenyøkning på om lag 1,4 mrd. kroner påløpt i 2006. Regjeringen Bondevik II foreslår også en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift for statsforvaltningen. Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være avgiftsmessig motiv til å produsere enkelte tjenester med egne ansatte fremfor å kjøpe tjenestene med merverdiavgift fra private aktører. Omleggingen vil være provenynøytral.

2.1.2.6 Endring i miljøavgifter

Regjeringen Bondevik II foreslår at de reduserte satsene for CO2- og SO2-avgift, som omfatter innenriks godstransport til sjøs, supplyflåten og nasjonal luftfart, justeres opp slik at de tilsvarer den generelle avgiftssatsen for mineralolje. Dette vil øke provenyet med om lag 230 mill. kroner påløpt i 2006. Videre foreslås det å differensiere årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn etter hvilke miljøkrav de oppfyller. Den største utfordringen i henhold til Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen er å oppfylle forpliktelsen til å redusere NOx-utslipp. Finansdepartementet har derfor satt i gang et arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler mot utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer.

2.1.3 Andre skatte- og avgiftsendringer

Blant annet for å følge opp Sem-erklæringen foreslår regjeringen Bondevik II å

• – øke avskrivningssatsen for maskiner mv. til 25 pst. Forslaget anslås å gi en lettelse på 1 650 mill. kroner påløpt i 2006.

• – doble innslagspunktene for betaling av arveavgift til 500 000 kroner i trinn og 1,1 mill. kroner i trinn 2 samt innføre betalingsutsettelse for arveavgift i familiebedrifter. Forslagene anslås å gi en lettelse på om lag 690 mill. kroner påløpt i 2006.

• – øke den årlige grensen for sparing i BSU-ordningen. Forslaget anslås å gi en skattelettelse på 70 mill. kroner påløpt i 2006.

• – avgrense avgiften på alkoholfrie drikkevarer til drikke tilsatt sukker. Endringen innebærer reduserte avgifter på om lag 220 mill. kroner påløpt i 2006.

• – avvikle avgiften på sjokolade- og sukkervarer fra 1. desember 2006. Forventet påløpt avgiftslettelse anslås til 95 mill. kroner i 2006.

• – øke øvre grense for fradrag for gaver til frivillige organisasjoner til 15 000 kroner og innlemme gaver til politiske partier i fradraget. Forslaget vil gi en skattelettelse på anslagsvis 25 mill. kroner påløpt i 2006.

• – avvikle grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer og utvide grunnlaget for miljøavgiften på drikkevareemballasje. Samlet vil dette gi en avgiftslettelse på om lag 75 mill. kroner påløpt i 2006.

• – endre skattereglene ved innløsning av festet tomt og ved frivillig vern av skog. Forslagene innebærer en lettelse i 2006 på anslagsvis 10 mill. kroner påløpt.

• – tilpasse rederiskattereglene til nytt EØS-regelverk. Som følge av dette må riggselskap tre ut av den særskilte ordningen for skattlegging av rederier. Forslaget anslås å øke provenyet med 100 mill. kroner påløpt i 2006.

• – innføre fradragsrett for personer fra andre EØS-land på lik linje med personer fra Norge og stramme inn i det særskilte standardfradraget. Forslaget innebærer en innstramming på anslagsvis 90 mill. kroner påløpt i 2006.

Overgangsordningen for den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at avgiftssatsen økes med 1,9 prosentpoeng i sone 3, til 12,1 pst., og med 2,2 prosentpoeng i sone 4, til 11,7 pst., fra 2005 til 2006.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

2.1.4 Provenyvirkninger av forslaget til skatte- og avgiftsendringer

Tabell 1.1 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser de beregnede provenyvirkningene av regjeringen Bondevik IIs forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2006.

Tabell 1.2 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2006 samt tall for de to foregående årene, fordelt på kapittel og post.

Tabell 1.3 i St.prp. nr. 1(2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2006, fordelt på kapitler og post.

2.1.5 Fordeling av offentlige skatte- og avgiftsinntekter

Tabell 1.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter og hvilken del av offentlig sektor som mottar inntektene fra hver hovedgruppe. De samlede skatte- og avgiftsinntektene er anslått til om lag 830 mrd. kroner i 2005, hvorav om lag 86 pst. tilfaller staten, 11 pst. kommunene og 2 pst. fylkeskommunene.

2.1.6 Fordelingsvirkninger av skattereformen og skatte- og avgiftsopplegget for 2006

2.1.6.1 Hovedtrekk ved fordelings­virkningene

Skattereformen skal styrke grunnlaget for vekst og velferd ved å stimulere til arbeid og legge grunnlag for bedre ressursbruk. Reformen skal fases inn over tre år (2005, 2006 og 2007).

Skattesystemet skal jevne ut inntekter på ulike nivåer (vertikal fordeling). For at de progressive skattesatsene skal bidra til omfordeling av inntekt på en effektiv måte, må den skattepliktige inntekten tilsvare den faktiske inntekten. Et sentralt element i reformen er derfor at like inntekter skal skattlegges mer likt (horisontal fordeling).

I dag beskattes kapitalinntekt med en langt lavere marginalskatt enn arbeidsinntekt. For personlig næringsdrivende og i aksjeselskaper der de ansatte eier en betydelig andel, har det derfor vært nødvendig å gjennomføre en administrativ deling av inntekten i en kapitalinntektsdel og en personinntektsdel (delingsmodellen). Delingsmodellen klarer imidlertid bare i begrenset grad å forhindre at reelle arbeidsinntekter kan omdannes til kapitalinntekter. Innføring av skjermingsmetoden fra 2006, kombinert med redusert marginalskatt på arbeidsinntekter, reduserer i betydelig grad forskjellen i marginalskatt på kapitalinntekter og arbeidsinntekter. Dermed vil det ikke lenger være særlige motiver til å omdanne arbeidsinntekt til kapitalinntekt og en oppnår også stor grad av likebehandling av faktiske arbeidsinntekter. Samtidig vil det ikke lenger være behov for delingsmodellen. Dersom marginalskatten på arbeidsinntekt ikke reduseres tilstrekkelig, vil en fritt kunne utnytte denne satsforskjellen fordi det med reformen ikke vil være noen regler for deling av inntekt opptjent i egen virksomhet i kapital- og arbeidsinntekt.

Det er lagt vekt på at skattereformen skal ha en balansert fordelingsprofil slik at inntektsgrupper på alle nivåer får skattelettelser. For å redusere skatten for lønnstakere som ikke betaler toppskatt og samtidig styrke incentivene til å arbeide, foreslår Regjeringen at minstefradraget for lønnsinntekter økes vesentlig også i 2006.

Formuesskatten er i dag lite treffsikker fordi den avhenger av hvordan formuen er plassert. Formuesskatten bidrar til at avkastningen etter skatt av sparing reduseres slik at incentivene til sparing svekkes, samtidig som svakhetene i verdsettelsesreglene innebærer en samfunnsøkonomisk uheldig vridning i sparingens sammensetning. Lavere skatt på sparing kan bl.a. bedre kapitaltilgangen til små og mellomstore bedrifter som ofte vil være avhengige av norske investorer. Regjeringen Bondevik II ønsker derfor å legge økt vekt på å skattlegge kapitalinntekter som tas ut av selskapssektoren fremfor å skattlegge kapitalbeholdningen. I skattereformen har regjeringen Bondevik II lagt opp til at formuesskatten skal halveres i løpet av 2006 og 2007, og deretter trappes videre ned med sikte på avvikling.

Med forslaget for 2006 er viktige deler av skattereformen på plass. Av administrative og provenymessige årsaker har det vært nødvendig å fase inn reformen over tre år. Reformen er imidlertid en helhet. For å kunne gi et mest mulig riktig bilde av fordelingsvirkningene av hele reformen, presenteres derfor de samlede fordelingsvirkningene av skatteendringene knyttet til skattereformen i 2005, skatteforslaget for 2006 og den varslede reduksjonen i formuesskatten i 2007. Fordelingsvirkningene vil også være avhengig av atferdsendringer som følge av reformen. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger i beregningene, med unntak av at det er forutsatt en viss økning i utbytteutbetalinger i forhold til nivået i 2006.

2.1.6.2 Fordelingsvirkninger av skatte­reformen

I dagens system er det som nevnt mulig og lønnsomt å tilpasse seg slik at reelle arbeidsinntekter skattlegges som kapitalinntekter med en langt lavere sats. For å øke den horisontale likheten i skattesystemet må marginalskatten på kapitalinntekter og arbeidsinntekter tilnærmes. Denne utjevningen av skattesatser skjer først og fremst ved å innføre 28 pst. skatt på høye aksjeinntekter til personer. Det innebærer at den samlede skatten på høy aksjeavkastning økes med om lag 20,2 prosentpoeng til drøyt 48 pst. I tillegg reduseres toppskattesatsene og den høyeste arbeidsgiveravgiftssatsen fjernes. Dette reduserer den effektive marginalskatten på lønn fra 2004 til 2006 med inntil 10,4 prosentpoeng, fra 64,7 pst. til 54,3 pst. På lavere lønnsnivåer reduseres skatten på grunn av økt minstefradrag.

Tabell 5.2 og 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser forskjell i skatt med 2004-regler og med skattereformen mellom henholdsvis en ikke-delingspliktig aksjonær og en lønnstaker, og en delingspliktig næringsdrivende og en lønnstaker.

Figur 5.2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser fordelingsvirkninger av hovedelementene i skattereformen målt i forhold til 2004-reglene. Figuren indikerer at skattereformen i gjennomsnitt vil gi skattelettelser i alle inntektsdesiler, og at gjennomsnittsskatten også etter reformen vil være klart stigende i inntektsdesilene.

De som i dag har omgått delingsreglene og personer som mottar høy avkastning på aksjer, kan få store skatteskjerpelser ved innføring av skjermingsmetoden. Mange av disse vil være i den høyeste inntektsdesilen. Samtidig vil det i denne inntektsgruppen være personer som får betydelige skattelettelser som følge av den reduserte skatten på lønnsinntekter.

Tabell 5.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser eksempler på endringer i skatt med reformen for ulike nivåer på lønnsinntekt.Tabellen viser at økt minstefradrag gir relativt store lettelser for lave og midlere lønnsinntekter. Lettelsen øker inntil lønnsinntekten når om lag 190 000 kroner, som tilsvarer inntekten hvor en når øvre grense i minstefradraget med reformen.

Fra 400 000 kroner slår også lettelsene i toppskatten inn. Skattytere med høye arbeidsinntekter kan få betydelige lettelser i toppskatten på lønnsinntekter, men samtidig økt skatt på aksjeavkastning og arbeidsinntekter som i dag er omgjort til kapitalinntekter. For høyinntektsgruppen generelt er gjennomsnittlige lettelser som følge av reformen små.

Figur 5.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser sammensetningen av inntekter på ulike inntektsnivåer. Figuren viser at andelen lønnsinntekt synker når bruttoinntekten øker. Figuren indikerer at skatt på aksjeinntekter har potensielt sterkere fordelingsvirkninger enn skatt på lønn, i den forstand at skatten på aksjeinntekter i større grad betales av personer med høy bruttoinntekt.

2.1.6.3 Fordelingsvirkninger av skatte- og avgiftsendringer fra 2005 til 2006

Figur 5.4 og tabell 5.5 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak oppsummerer hovedtrekkene i fordelingsvirkningene av Regjeringens forslag for 2006 sammenlignet med referansesystemet (lønnsjustert 2005-regler). Figur 5.4 viser beregnet gjennomsnittsskatt (sum skatt i pst. av bruttoinntekten) i forslaget og i referansesystemet (2005-reglene), fordelt på inntektsdesiler. Figuren viser at gjennomsnittsskatten stiger markert med størrelsen på inntekten både i referansesystemet og i forslaget.

Beregningene indikerer at skatteforslaget for 2006 vil gi skattelettelser til alle inntektsgrupper i gjennomsnitt. Samtidig bevares den progressive strukturen i skattesystemet. Det vil fortsatt være en betydelig omfordeling gjennom skattesystemet med forslaget. Lettelsene er minst i 1. og 10. inntektsdesil. Den gjennomsnittlige skattelettelsen i pst. av bruttoinntekten er liten for gruppen med høyest inntekter. Dette til tross for at lettelsene i toppskatt og formuesskatt isolert sett er størst for denne gruppen. Det skyldes særlig innstrammingene som følge av skjermingsmetoden for personlige aksjonærer og næringsdrivende. Inntektsgruppen med de laveste inntektene betaler lite skatt både før og etter reformen, og blir i liten grad påvirket av endringene i skattereglene. Denne gruppen betaler i hovedsak kun trygdeavgift, og det foreslås ikke endringer i denne. De får imidlertid en liten lettelse gjennom lavere formuesskatt og økt minstefradrag.

Tabell 5.5 viser gjennomsnittlig endring i skatt og avgift fordelt på inntektsdesiler. Tabellen illustrerer at skatte- og avgiftsforslaget for 2006 i gjennomsnitt vil gi lettelser i alle inntektsdesiler. Netto skatte- og avgiftslettelse som er inkludert i tabell 5.5, er vel 4,4 mrd. kroner. Forslaget til lettelser i arveavgiften er ikke medregnet, jf. tabell 5.5.

Høyeste effektive marginalskattesats på lønn reduseres fra 61,5 pst. i 2005 til 54,3 pst. i 2006 med forslaget. Store deler av denne lettelsen tilfaller personer i den øverste inntektsdesilen. Som nevnt vil mye av disse lettelsene motvirkes av at det først og fremst er personer med relativt høye inntekter som får skjerpelser som følge av skjermingsmetoden. Dette skyldes blant annet at skatten på aksjeinntekter i stor grad betales av personer med høye inntekter, og at takreglene fjernes når delingsmodellen avvikles. Takreglene gir i dag store skattelettelser til dem med høye inntekter fra næringsvirksomhet.

Tabell 5.6 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser at forslaget til formuesskatt isolert sett vil gi lettelser til alle inntektsgrupper, og at lettelsene er relativt jevnt fordelt i inntektsdesilene. Økt bunnfradrag kombinert med forslaget om at ektepar får dobbelt bunnfradrag, sikrer at også husholdninger med relativt lav nettoformue får formuesskattelettelse. Lettelsene i formuesskatten er likevel høyest i 10. inntektsdesil. Det henger dels sammen med at det er relativt mange i denne gruppen som har positiv formue, dels at det er relativt mange som har høy nettoformue og som dermed får betydelig formuesskattelettelse når satsen reduseres. Tabell 5.6 viser også endringer i formuesskatt fordelt på et utvalg sosioøkonomiske grupper. Personen med høyest inntekt i husholdningen avgjør hvilken sosioøkonomisk gruppe husholdningen tilhører. For den sosioøkonomiske gruppen trygdede fremgår det av tabellen at store deler av formuesskattelettelsen tilfaller inntektsgrupper med lav gjennomsnittsinntekt.

Regjeringen Bondevik II foreslår å doble innslagspunktene for betaling av avgift på arv og gave fra 250 000 kroner og 550 000 kroner til henholdsvis 500 000 kroner og 1 100 000 kroner. Tabell 5.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser avgiftslettelser fordelt etter bruttoinntekt og størrelsen på arv eller gave til arvelaters eller givers barn og foreldre. Det går fram at alle som mottar arv eller gave vil få lettelse, uavhengig av inntektsgruppe. Lettelsen er stigende med størrelsen på arv og gave. Tabellen viser videre at hovedtyngden av mottakere av arveavgiftspliktig arv eller gave har en bruttoinntekt under 400 000 kroner, dvs. under regjeringen Bondevik IIs forslag til innslagspunkt for trinn 1 i toppskatten for 2006. Gjennomsnittlig avgiftslettelse er imidlertid størst for den høyeste inntektsgruppen, ettersom det er relativt flere i denne gruppen som mottar høye gave- eller arvebeløp.

2.1.7 Anslag for skatteutgifter og skatte­sanksjoner i 2005

Skatte- og avgiftsreglene har en rekke unntak og særordninger som reduserer inntektene til staten. Slike provenytap kalles skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet finnes skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at graden av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet kan økes.

Hensikten med å presentere en oversikt over skatteutgifter og skattesanksjoner er ikke å vurdere hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppnå et gitt mål. Skatteutgifter kan, på samme måte som direkte overføringer og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel kan skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målet om spredt bosetning. Tilsvarende må flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I punkt 4.6.2 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.6.3 og 4.6.4 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til henholdsvis skattereglene og avgiftsreglene. I punkt 4.6.5 i St.meld. nr. 1 (2005-2006) Nasjonalbudsjettet omtales provenytapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger.

2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) Om endringer av St.prp. nr. 1 om statsbudsjettet 2006

2.2.1 Innledning

Følgende hovedhensyn ligger til grunn for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2006:

• – Bringe skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivå i tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria, hvorav hoveddelen av revisjonen skjer i 2006.

• – Bidra til stabilitet og forutsigbarhet ved å beholde og bygge på systemmessig viktige elementer i skattereformen.

• – Styrke fordelingsprofilen i budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

• – Utvide skattegrunnlagene slik at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske forhold.

Regjeringen Stoltenberg II varslet i Soria Moria-erklæringen at den vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået med om lag 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen legger opp til at hoveddelen av denne økningen, 3,0 mrd. kroner, gjennomføres i 2006. Det gir et bokført beløp på 2,2 mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget fra forrige regjering, øker Regjeringen skatter og avgifter med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt. Regjeringen Stoltenberg II sitt forslag innebærer likevel at de fleste vil få skattelettelser i 2006.

Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs budsjettopplegg vil regjeringen Stoltenberg IIs forslag samlet sett gi en omfordeling fra de som har mye til de som har mindre, samtidig som hensynet til et effektivt skattesystem ivaretas. Hovedtrekkene i forslaget er:

• – Lettelsen i toppskatten og minstefradraget reduseres med 3,6 mrd. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vil likevel bli lettelser sammenliknet med 2005. De med lavere inntekter vil få en større andel av lettelsene i minstefradraget enn med regjeringen Bondevik IIs forslag.

• – Regjeringen følger ikke opp regjeringen Bondevik IIs forslag om lettelser i skatt på formue og arv, men foreslår å øke formuesskatten med 260 mill. kroner. Formuesskatten gis imidlertid en mer sosial profil enn i dag ved at bunnfradraget økes og klasse 2 fjernes, samtidig som verdsettingen av aksjer, grunnfondsbevis, verdipapirfondsandeler, bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom økes. Dermed blir det større samsvar med markedsverdier.

• – Det innføres utbytteskatt (skjermingsmetoden) slik Stortinget har vedtatt. Skjermingsmetoden vil øke provenyet med vel 4 mrd. kroner i 2006 sammenliknet med 2005-regler når en også tar hensyn til Regjeringens forslag om endringer i fastsettelsen av skjermingsrenten.

• – Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag strammes næringsbeskatningen inn med om lag 1,9 mrd. kroner. Mesteparten av innstrammingen er knyttet til reversering av forslaget om å øke avskrivningssatsen på maskiner til 25 pst.

• – Regjeringen Bondevik IIs forslag om å utvide skattegrunnlag som ledd i skattereformen beholdes, herunder forslaget om endring i skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver og forslaget om innstramming i hjemme-PC-ordningen.

• – Det gjennomføres innstramminger i avgiftene med til sammen om lag 1,3 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

2.2.2 Mål og retningslinjer for skatte- og avgiftspolitikken

Regjeringen Stoltenberg IIs mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Det legges også vekt på å unngå at skattesystemet påfører skattyterne og myndighetene store administrative kostnader. For å oppfylle disse målene må skatte- og avgiftspolitikken være helhetlig og bygge på enkelte gjennomgående prinsipper med færrest mulig unntak.

Et godt skattesystem kjennetegnes ved at skattegrunnlagene gjenspeiler faktiske økonomiske forhold. Brede skattegrunnlag kombinert med lave satser gir lavere kostnader for samfunnet enn kombinasjonen høye formelle satser og smale skattegrunnlag. Særskilte fradragsordninger bidrar i tillegg til å gjøre skattesystemet mer komplisert, og har ofte uheldige fordelingsvirkninger ettersom de i praksis benyttes mest av høyinntektsgrupper. Brede skattegrunnlag er dermed også en forutsetning for at personer med lik inntekt skal skattlegges likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal ha den tilsiktede fordelingsvirkningen. Prinsippet om at skattegrunnlagene skal gjenspeile reelle inntekter ble klart etablert med skattereformen i 1992. Endringene den gangen og i etterfølgende år har utvidet skattegrunnlaget slik at det er blitt bedre samsvar mellom skattbar og faktisk inntekt. Regjeringen vil videreføre denne politikken.

Skattesystemet skal ivareta viktige fordelingshensyn. Dette skjer blant annet ved å skattlegge arbeidsinntekter og pensjoner progressivt, det vil si at gjennomsnittsskatten er høyest for dem med høyest inntekter. Samtidig bør skattesystemet bidra til gode beslutninger om arbeidsdeltakelse, utdanning og yrkesvalg. Lavere skatt på lave og middels inntekter kan stimulere til økt arbeidsdeltakelse og gir bedre fordeling. Skattesystemet kan imidlertid bare i begrenset grad løse problemer knyttet til særlig lav inntekt, fordi personer med de laveste inntektene betaler relativt lite skatt. Mange med vedvarende lav inntekt kjennetegnes ved at de har svak tilknytning til arbeidsmarkedet. Regjeringen Stoltenberg II legger derfor vekt på at skatteregler utformes slik at det samlet sett skal lønne seg å arbeide.

Også formuen påvirker forbruksmulighetene og skatteevnen til den enkelte. Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom størrelsen på en persons skattemessige formue og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er trolig enda sterkere. Formue skattlegges blant annet gjennom formuesskatten, arveavgiften og eiendomsskatten. Etter regjeringen Stoltenbergs syn bør skatter på formue fortsatt spille en sentral rolle for å oppnå en mer rettferdig fordeling, noe som er bakgrunnen for at regjeringen Stoltenberg II ikke legger opp til generelle lettelser i arveavgift og formuesskatt i dette budsjettet.

Bedrifts- og kapitalbeskatningen må bidra til høyest mulig verdiskaping. Ulike næringer og investeringer bør derfor i stor grad skattlegges likt. Dette krever bl.a. at alle reelle overskudd blir skattlagt. Reglene må innrettes slik at bedriftenes investeringer bidrar til økt verdiskaping i samfunnet, og ikke er skattemessig motiverte. Skattlegging av alle reelle overskudd gir betydelige inntekter til fellesskapet uten at skattesatsen trenger å settes høyere enn det som er forsvarlig i en liten, åpen økonomi.

I bedrifts- og kapitalbeskatningen må det dessuten legges særlig vekt på forutsigbarhet. Manglende stabilitet kan påvirke bedriftenes investeringer på en uheldig måte og svekke verdiskapingen.

I næringer med ressursrente er det viktig å sikre fellesskapet en høy andel av den ekstra avkastningen som oppstår. Petroleumsskattesystemet og SDØE sikrer staten en stor andel av de høye inntektene på kontinentalsokkelen uten å hindre at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer blir gjennomført. Det er også etablert regler som sikrer at grunnrenten i kraftsektoren skattlegges. Manglende skattlegging av grunnrentenæringer ville innebære at store verdier ble overført til private eiere uten noen god økonomisk begrunnelse.

Miljøavgifter og omsettelige utslippskvoter bidrar til en riktigere prising av miljøskadelige aktiviteter og til å motivere enkeltpersoner og bedrifter til mer miljøvennlig atferd. En sikrer også at miljøproblemene blir løst til lavest mulige kostnader, samtidig som inntektene fra miljøavgifter og salg av kvoter kan benyttes til å redusere andre skatter og avgifter som fører til dårligere ressursbruk. Slike virkemidler samsvarer også med prinsippet om at forurenseren skal betale og vil derfor være en viktig del av regjeringen Stoltenberg IIs skatte- og miljøpolitikk. På miljøsiden ligger det for eksempel en stor utfordring i å oppfylle Norges forpliktelse etter Gøteborg-protokollen. Forpliktelsen krever at NOx-utslippene reduseres med 30 pst. innen 2010. Finansdepartementet utreder derfor en avgift differensiert etter utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer. I tillegg tas det sikte på å endre bilavgiftene i en mer miljøvennlig retning i 2007-budsjettet.

Regjeringen Stoltenberg II mener at differensiert arbeidsgiveravgift er vårt viktigste regionalpolitiske virkemiddel. Virkemiddelet er direkte rettet mot å styrke sysselsetting og bosetting i distriktene. Regjeringen Stoltenberg II vil derfor arbeide for å gjeninnføre et generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift i så stor del som mulig av det tidligere virkeområdet, gitt de rammer som settes av de nye retningslinjene for regionalstøtte i EØS. Regjeringen Stoltenberg II vil komme tilbake med forslag om hvordan dette bør følges opp.

2.2.3 Innretningen av skatte- og avgiftsopplegget for 2006

Følgende hovedhensyn ligger til grunn for regjeringen Stoltenberg IIs forslag til endringer i skatte- og avgiftsopplegget for 2006:

• – Bringe skatte- og avgiftsnivået tilbake til 2004-nivået i tråd med Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria, hvorav hoveddelen av reverseringen skjer i 2006.

• – Bidra til stabilitet og forutsigbarhet ved å beholde og bygge på systemmessig viktige elementer i det eksisterende skatte- og avgiftssystemet og i skattereformen.

• – Styrke fordelingsprofilen i budsjettet sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

• – Utvide skattegrunnlagene slik at de i større grad gjenspeiler faktiske økonomiske forhold.

Skattenivået tilbake mot 2004-nivå

Regjeringspartiene varslet i Soria Moria-erklæringen at regjeringen Stoltenberg II i kommende stortingsperiode vil videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Dette gir rom for å øke skatte- og avgiftsnivået med 4,9 mrd. kroner fra 2005. Regjeringen Stoltenberg II legger opp til at hoveddelen av denne økningen, 3 mrd. kroner, gjennomføres i 2006. Det gir et bokført beløp på 2,2 mrd. kroner på budsjettet for 2006. Sammenliknet med forslaget fra forrige regjering, øker regjeringen Stoltenberg II skatter og avgifter med 6,4 mrd. kroner bokført og 9,7 mrd. kroner påløpt.

Stabilitet og forutsigbarhet

Regjeringen Stoltenberg II vil følge opp hovedtrekkene i reformen av inntektsbeskatningen. Det vil bidra til økt skattemessig likebehandling, bedre ressursbruk og trygging av velferden. Inntektsbeskatningen er i store trekk i tråd med både Skatteutvalgets forslag og regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen Stoltenberg II mener at det er viktig med et skattesystem som er basert på gode økonomiske prinsipper, og som har støtte fra et bredt politisk flertall, for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser for næringsvirksomhet i Norge.

Skattereformen av 2006 bygger i stor grad på de samme prinsippene som skattereformen av 1992. Skattereformen av 1992 var basert på et prinsipp om å ha brede skattegrunnlag som sikrer skattemessig likebehandling, nøytralitet i bedrifts- og kapitalbeskatningen og skattesatser som ikke er for høye. Den brede politiske og prinsipielle forankringen av skattereformen fra 1992 er trolig den viktigste årsaken til at hovedtrekkene i skattesystemet har ligget noenlunde fast etterpå.

Målet med skattereformen av 2006 er først og fremst å finne en erstatning for delingsmodellen, som har gitt opphav til skatteomgåelser og vært lite stabil. Delingsmodellen er blitt endret en rekke ganger etter 1992, og den har ikke vært i stand til å håndtere den store og økte forskjellen i skattleggingen av arbeids- og kapitalinntekter.

Resultatet har vært omfattende skattetilpasning som har svekket de reelle fordelingsvirkningene av skattesystemet vesentlig. Det har eksempelvis vært en kraftig vekst i antall aksjeselskaper etter 1992, samtidig som andelen av aksjeselskapene som er skattlagt under delingsmodellen, har falt. Andelen som ikke er underlagt deling, er særlig lav i aksjeselskaper uten ansatte, og den er også lavere i aksjeselskaper med kun én ansatt enn i selskaper med 2-20 ansatte. Videre er det en relativt liten andel av de aksjeselskapene som fortsatt er underlagt deling, som har positiv beregnet personinntekt. Det virker lite rimelig at de aller fleste aktive eiere ikke har en målbar positiv avkastning av sin arbeidsinnsats.

Det er derfor grunn til å tro at disse forholdene i betydelig grad skyldes tilpasninger til delingsmodellen, blant annet med sikte på å få reelle arbeidsinntekter til å bli skattlagt som aksjeinntekt. Boks 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer hvor lønnsomt slik skattetilpasning er med dagens regler, og at dette gir opphav til stor ulikhet i beskatningen av reelt sett like inntekter. Det fremgår blant annet at en person som tjener 2,4 mill. kroner i året, kan mer enn halvere den samlede skatten ved å omgå delingsmodellen. Det kan gjøres ved å opprette et aksjeselskap og ta inn en passiv eier. På den måten vil inntekten skattlegges som aksjeutbytte og ikke som lønnsinntekt, noe som vil redusere skatten med vel 700 000 kroner. Tilsvarende kan en megler med 5 mill. kroner i arbeidsavkastning, eksempelvis ved å opprette et indre selskap, få redusert skatten med om lag 1,6 mill. kroner. Motivene til slike omgåelser er særlig sterke for personer med høye arbeidsinntekter.

Den svært ulike skattleggingen av like inntekter som dagens regler gir muligheter for, kan undergrave tilliten til skattesystemet. Figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer at skattleggingen av aksjeinntekter i 1992 og 2004 var vesentlig lavere enn skatten på både lønns- og næringsinntekter, og at det også var en klar forskjell i skatten på lønnsinntekt og næringsinntekt. Det er disse satsforskjellene som gir opphav til skattetilpasningen. Den vedtatte skjermingsmetoden sammen med Regjeringens forslag om å redusere de høyeste skattesatsene på lønn, løser langt på vei dette problemet. Med regjeringen Stoltenberg IIs forslag blir det liten forskjell mellom de høyeste marginalskattesatsene på aksjeinntekter, næringsinntekter og lønnsinntekter, jf. figur 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Den høyeste skattesatsen på lønnsinntekt blir noe lavere enn etter skattereformen i 1992.

Figuren viser også at det fortsatt ville vært mulig å spare betydelige beløp i skatt gjennom skattetilpasning dersom de høyeste skattesatsene på lønnsinntekter hadde blitt holdt på samme nivå som før skattereformen (2004-nivå). Dette fremgår også av boks 2.1 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) ved å sammenligne skatt for lønnstaker og aksjonær etter 2004-regler.

Regjeringen Stoltenberg IIs forslag innebærer at de som i dag har sluppet unna med lav skatt ved å tilpasse seg delingsmodellen, nå må betale skatt på linje med andre lønnstakere. Dette vil styrke den reelle omfordelingen gjennom skattesystemet. Videre innebærer skjermingsmetoden at det innføres skatt på blant annet aksjeutbytte og gevinster, samtidig som delingsmodellen erstattes av en skjermingsmetode også for næringsdrivende. Samlet sett anslås skjermingsmetoden å øke skatteinntektene med vel 4 mrd. kroner i 2006. Etter noen år forventes skjermingsmetoden å innbringe om lag 5 mrd. kroner.

Det er et viktig mål med reformen å sikre at personer på samme inntektsnivå betaler om lag like mye skatt. Det forutsetter at skattesatsene på høye arbeidsinntekter reduseres. Regjeringen vil derfor ikke endre regjeringen Bondevik IIs forslag om å senke det høyeste trinnet i toppskatten til 12 pst. Regjeringen Stoltenberg II foreslår imidlertid at lettelsene i toppskatten reduseres med om lag 2,3 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag. Det vil likevel være lettelser sammenliknet med 2005-regler på 3,3 mrd. kroner. Lettelsen i skatten på høye lønnsinntekter må som nevnt ses i sammenheng med at det innføres skatt på aksjeinntekter og forslaget til endringer i formuesskatten som særlig vil gi økt skatt for dem med høye inntekter.

Mer rettferdig fordeling

I tråd med Soria Moria-erklæringen legger regjeringen Stoltenberg II vekt på at skattesystemet i sterkere grad enn i dag skal bidra til rettferdig fordeling. Regjeringen mener at personer med høye kapitalinntekter og høy formue bør bidra mer til fellesskapet. Samtidig må skattesystemet utformes slik at ressursene brukes godt og gir høyest mulig avkastning for samfunnet. Det vil trygge velferden. Regjeringen Stoltenberg II legger derfor vekt på at forslaget til skatte- og avgiftsopplegg både skal støtte opp under skattereformen og ivareta hensynet til en mer rettferdig fordeling.

Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) illustrerer at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom størrelsen på en persons skattepliktige formue og inntekt. Sammenhengen mellom reell formue og inntekt er trolig betydelig sterkere fordi de med høye formuer har sterke incentiver til å plassere formue i objekter som verdsettes lavt. Skatt på formue er dermed et egnet virkemiddel i fordelingspolitikken.

Etter regjeringen Stoltenberg IIs vurdering er det ikke nødvendig å gi omfattende lettelser i formuesskatten for å nå målene med skattereformen. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor at regjeringen Bondevik IIs forslag til lettelser reverseres, og at samlet formuesskatt i stedet økes noe sammenliknet med gjeldende regler. Samtidig legges det opp til enkelte endringer som vil gjøre formuesskatten mer effektiv som virkemiddel i fordelingspolitikken. Regjeringen Stoltenberg II foreslår blant annet at verdsettingen av formue i større grad enn i dag skal gjenspeile reelle verdier. Det vil bidra til økt skatt for grupper med reelt sett store formuer, men som betaler relativt lite formuesskatt fordi de har valgt å investere i aktiva som verdsettes lavt i skattesammenheng. Slike skattetilpasninger er dessuten dårlig samfunnsøkonomi. Samtidig foreslår regjeringen Stoltenberg II å øke bunnfradragene utover forslaget til regjeringen Bondevik II, noe som først og fremst vil være til fordel for dem med lave formuer. Laveste bunnfradrag foreslås dermed økt fra 151 000 til 200 000 kroner.

Figur 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser hvordan inntekten er sammensatt i ulike inntekts­intervaller. Figuren viser at for personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt dominerer aksjeinntekter. Lønn og pensjon utgjør i gjennomsnitt bare om lag en tredel av bruttoinntekten for disse. Det betyr at innføringen av skjermingsmetoden, som bl.a. innebærer økt skatt på utbytte, vil styrke omfordelingen gjennom skattesystemet. Innføringen av skjermingsmetoden fra 2006 gir økt proveny på vel 4 mrd. kroner i 2006 og enda mer over tid. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg II skjerpelser i formuesskatten og toppskatten på henholdsvis om lag 2,2 mrd. kroner og 2,3 mrd. kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Også disse endringene bidrar til å bedre fordelingsprofilen i budsjettet.

Fordelingsanalysene i punkt 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser at tidelen av befolkningen med høyest inntekt får økt skatt både sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag og gjeldende regler. Det skyldes at omleggingen av formuesskatten og innføring av skjermingsmetoden samlet sett har større betydning for høyinntektsgruppene enn reduksjonen i toppskatt. Disse beregningene inkluderer ikke virkningen av å reversere forslaget om økte bunnfradrag i arveavgiften, noe som styrker fordelingsvirkningen sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag ytterligere.

Brede skattegrunnlag

Brede skattegrunnlag er god fordelingspolitikk og bidrar til mer effektiv ressursbruk. Skattereformen i 2006 bygger i likhet med skattereformen i 1992 på prinsippet om at skattegrunnlagene både i nærings- og personbeskatningen skal gjenspeile faktiske økonomiske forhold. Bare personer med skattepliktig inntekt kan dra nytte av fradragsordninger i skattesystemet, og høyinntektsgrupper har normalt de største fradragene og mottar mest naturalytelser. Skattesystemet bør innrettes slik at all avlønning skattlegges likt, uavhengig av om den ytes i form av kontanter (lønn) eller natural­ytelser. Dette prinsippet er viktig for å unngå at skattegrunnlaget uthules, og at omfordelingen gjennom skattesystemet svekkes.

Regjeringen Stoltenberg II opprettholder derfor regjeringen Bondevik IIs forslag til grunnlagsutvidelser, og reverserer i all hovedsak forslagene som snevrer inn skattegrunnlagene. Blant annet opprettholdes forslaget om å endre skattleggingen av telefon betalt av arbeidsgiver og innstrammingen i hjemme-PC-ordningen.

Tabell 2.4 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser provenyvirkningene i 2006 av de enkelte endringsforslagene sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag, mens tabell 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser endringer sammenliknet med lønns- og prisjusterte 2005-regler (referansesystemet for 2006). Samlet innstramming i 2006 er 9,7 mrd. kroner påløpt og om lag 6,4 mrd. kroner bokført i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Av dette utgjør innstramminger i toppskatt og minstefradrag om lag 3,6 mrd. kroner påløpt, mens reversering av lettelser i skatt på formue og arv beløper seg til om lag 2,9 mrd. kroner påløpt.

Sammenliknet med referansesystemet for 2006 innebærer forslaget skatteskjerpelser på om lag 3 mrd. kroner påløpt og 2,2 mrd. kroner bokført. Litt forenklet er referansesystemet for skatt 2005-regler, men der alle inntektsgrenser m.m. er justert til 2006-nivå med anslått lønnsvekst på 3 1/2 pst. En slik oppjustering innebærer at en skattyter som har en årlig lønnsvekst tilsvarende anslått lønnsvekst, vil ha den samme gjennomsnittsskatten i referansesystemet for 2006 som i 2005. I referansesystemet er alle mengdeavgifter justert med anslått prisvekst fra 2005 til 2006 på 1 3/4 pst. Avgiftsbelastningen i referansesystemet blir dermed reelt sett uendret fra 2005 til 2006.

Tabell 2.6 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser bokførte provenyvirkninger av regjeringen Stoltenberg IIs forslag til regelendringer regnet i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006, fordelt på kapitler og post.

Tabell 2.7 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser forslagene til skattesatser og beløpsgrenser for 2006 inkludert de endringene regjeringen Stoltenberg II foreslår. Tabellen viser også reglene for 2005 og endring i pst. fra 2005 til 2006. Ved lønnsjustering fra 2005 til 2006 blir de generelle fradragene og beløpsgrensene avrundet. Oppjusteringen kan derfor avvike noe fra den anslåtte lønnsveksten på 3 1/2 pst. For øvrig vises det til forslag til skattevedtak i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Tabell 2.8 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser gjeldende avgiftssatser og forslag til satser for 2006. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 1 3/4 pst. fra 2005 til 2006 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

2.2.4 Fordelingsvirkninger

I dette avsnittet belyses fordelingsvirkningene av regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til skatteopplegg. Regjeringen Stoltenberg II mener at personer med høye kapitalinntekter og formuer bør bidra mer til fellesskapet. Flere av regjeringen Stoltenberg II sine forslag vil særlig medføre en skatteskjerpelse for de med høye inntekter og formuer. Samlet utgjør forslag som særlig berører høyinntektsgruppene, en innstramming på drøyt 4,7 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Det er gjennomført beregninger av fordelingsvirkninger av det samlede skatteopplegget for 2006, målt i forhold til lønnsjusterte 2005-regler (referansesystemet for 2006) og forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt av regjeringen Bondevik II. Beregningene viser at fordelingsprofilen er bedret ift. regjeringen Bondevik IIs forslag. Øverste inntektsgruppe får betydelige skjerpelser med forslaget både i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag og sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler. Dette skyldes at omleggingen av formuesskatten og innføring av skjermingsmetoden mer enn oppveier virkningen av redusert toppskatt for disse. Sammenliknet med forslaget til regjeringen Bondevik II bidrar også endringene i toppskatten til å forbedre fordelingsprofilen.

Regjeringen Stoltenberg IIs øvrige budsjettopplegg bidrar også til å styrke fordelingsprofilen, bl.a. gjennom ytterligere senket maksimalpris i barnehager til 2 250 kroner pr. måned, økt bostøtte, økte barnetillegg for mottakere av attførings- og rehabiliteringspenger og redusert egenandelstak II for helsetjenester.

Beregningene knyttet til skatteendringene er utført på Statistisk sentralbyrås skattemodell LOTTE. Modellen er basert på et utvalg skattytere fra inntekts- og formuesundersøkelsen fra 2003, fremført til 2006. Dette innebærer at beregningene er usikre. Usikkerheten blir forsterket av at enkelte anslag og forutsetninger er skjønnsmessig fastsatt, blant annet knyttet til skjermingsmetoden. Beregningene omfatter kun endringer som kan knyttes direkte til personer. Endringer knyttet til bedriftsbeskatningen er ikke med i beregningene. Enkelte skatteendringer kan ikke kjøres i LOTTE, herunder en del endringer knyttet til naturalytelser. Samlet proveny av endringene som er inkludert i beregningene, er knapt 6,2 mrd. kroner påløpt sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

Figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser skatt målt i pst. av bruttoinntekt med forslaget i forhold til lønnsjusterte 2005-regler og regjeringen Bondevik IIs forslag. I fordelingen er personene inndelt i 10 like store grupper etter husholdningens bruttoinntekt. Det er tatt hensyn til forsørgeransvar og stordriftsfordeler i denne inndelingen (såkalte forbruksenheter), slik at en illustrerer hvilken virkning skatteendringene har på forbruksmulighetene til hvert enkelt husholdningsmedlem. Metoden er nærmere beskrevet i boks 5.2 i St.prp nr. 1 (2004-2005) Skatte- avgifts- og tollvedtak. Figuren viser at nesten alle inntektsgrupper får om lag uendret eller en liten reduksjon i skatt sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler. Unntaket er de 10 pst. av befolkningen med høyest inntekt, som får økt gjennomsnittsskatten med nesten ett prosentpoeng. Avgiftsøkningene trekker isolert sett i retning av en viss avgiftsskjerpelse, men slik at økningen regnet i kroner er størst i de øverste inntektsgruppene. Netto er det små endringer i samlet skatt og avgift for alle inntektsgrupper unntatt den øverste.

Tabell 2.10 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser fordelingsvirkningene av skatteopplegget for personer på ulike inntektsnivåer. Disse beregningene illustrerer den faktiske gjennomsnittlige skatteendringen for alle personer 17 år og eldre i de nevnte inntektsintervaller, dvs. at en ikke gjør noen justering for husholdningsstørrelse mv. Tabellen gir dermed et bedre bilde på endringen i faktisk skattebelastning for hvert enkelt person som følge av de foreslåtte regelendringene enn figur 2.5 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), men den gir et noe dårligere bilde av hvilke effekter dette vil ha på forbruksmulighetene til den enkelte. I tillegg må en ta i betraktning at antall personer innenfor hvert inntektsintervall varierer sterkt, i motsetning til i en desilfordeling.

Tabellen viser at forslaget i gjennomsnitt innebærer om lag uendret skatt eller en skattelettelse i forhold til lønnsjusterte 2005-regler for de fleste personer med bruttoinntekt under 1 mill. kroner. For personer med bruttoinntekt under 300 000 kroner skyldes dette i hovedsak økt minstefradrag og økt bunnfradrag i formuesskatten. Mellom 300 000 kroner og 450 000 kroner er samlet skatt om lag uendret med forslaget. For personer med bruttoinntekt over 450 000 kroner trekker endringene i formuesskatten og skjermingsmetoden for aksjonærer i retning av økt skatt, mens endringene i toppskatten og minstefradraget trekker i retning av lavere skatt. For de med en bruttoinntekt under 1 mill. kroner er nettovirkningen i gjennomsnitt en lettelse, mens personer med over 1 mill. kroner i bruttoinntekt får en betydelig skjerpelse ved at gjennomsnittsskatten øker fra 31,9 pst. til 34,3 pst.

I forhold til forslaget til regjeringen Bondevik II innebærer regjeringen Stoltenberg II sitt forslag en innstramming på alle inntektsnivåer. Innstrammingen øker imidlertid med inntekten, og er i gjennomsnitt størst for de med en bruttoinntekt over 750 000 kroner.

Tabell 2.11 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser endring i formuesskatt med forslaget i forhold til lønnsjusterte 2005-regler og i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag til formuesskatt. Sammenliknet med 2005-nivå innebærer endringene i formuesskatten en skatteøkning på om lag 260 mill. kroner. Fordelingsprofilen styrkes sammenliknet med gjeldende regler. Det gjøres ved å øke bunnfradragene og oppheve skatteklasse 2, samtidig som formuesverdien på bolig, fritidseiendom, annen fast eiendom og aksjer økes. Dette har samlet sett en positiv fordelingsvirkning fordi andelen formue plassert i aksjer er størst for personer med høy inntekt. Samtidig innebærer økte bunnfradrag redusert skatt for pensjonister og andre som har en stor del av formuen som bankinnskudd. For øverste inntektsgruppe medfører forslaget til formuesskatt en gjennomsnittlig skjerpelse på om lag 2 600 kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag og 1 000 kroner sammenliknet med gjeldende regler.

Tabell 2.12 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser typeeksempler på samlet virkning av skatteopplegget for alle personer (lønnstakere, pensjonister, næringsdrivende) for noen utvalgte nivåer for samlet bruttoinntekt. Tabellen viser også anslag for hvor mye av skatteendringen som skyldes henholdsvis endringer i toppskatt og minstefradrag, skatt på aksjeinntekter og formuesskatt. Det understrekes at dette er usikre anslag, selv om informasjon fra blant annet selvangivelsesstatistikken og inntekts- og formuesundersøkelsen er benyttet for å gjøre eksemplene så realistiske som mulig. Det understrekes videre at eksemplene er basert på informasjon om gjennomsnittlig lønnsinntekt, aksjeinntekt og formue på de ulike inntektsnivåene. De faktiske utslagene for en person med inntekt på dette nivået vil avhenge blant annet av hvordan vedkommendes inntekt og formue er sammensatt. På grunn av muligheter for tilpasninger er det spesielt knyttet usikkerhet til utbyttebeskatningen. Usikkerheten er særlig stor på høye inntektsnivå hvor typeeksemplene kan skjule store individuelle forskjeller. For eksempel vil personer som i dag har tilpasset seg ut av delingsmodellen, trolig ha relativt lavt skjermingsgrunnlag med skjermingsmetoden. Disse vil da kunne få en betydelig større skatteskjerpelse enn tabellen tilsier. Store investorer vil på den annen side normalt ha et relativt stort skjermingsgrunnlag. De vil da i mindre grad blir berørt av utbytteskatten.

Tabellen bekrefter bildet fra tabell 2.10 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). For en bruttoinntekt under 1 mill. kroner innebærer forslaget en lettelse i forhold til lønnsjusterte 2005-regler. Endringene i toppskatten og minstefradraget trekker i retning av redusert skatt på alle inntektsnivå, men mest for høye inntekter. Skjermingsmetoden (skatt på utbytte) og formuesskatt trekker i retning av økt skatt. Særlig gjelder dette for skjermingsmetoden på svært høye inntektsnivå. Økt bunnfradrag i formuesskatten innebærer at personer med lav bruttoinntekt (som også har relativt lav nettoformue) isolert sett får en lettelse.

2.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor i denne innstillingen samt Innst. O. nr. 1 (2005-2006) og Budsjett-innst. S. I (2005-2006).

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil arbeide for et skattesystem som gir stabile inntekter til fellesskapet, bidrar til rettferdig fordeling, et bedre miljø, fremmer sysselsettingen i hele landet og som bedrer økonomiens virkemåte. Skattesystemet skal sterkere enn i dag bidra til en mer rettferdig inntektsfordeling i samfunnet. Det skal innføres skatt på aksjeutbytte. Flertallet vil gjennomføre de vedtatte endringene i skattesystemet.

Flertallet mener at kampen mot skatteunndragelser skal skjerpes. Det betyr blant annet en gjennomgang av skjerpede regler for internprising for konsern.

Flertallet vil sørge for stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet, og vil i stortingsperioden videreføre det samlede skatte- og avgiftsnivået fra 2004. Innenfor dette nivået er det rom for å skape en bedre fordeling og tiltak som kan fremme vekst og sysselsetting.

Flertallet ber Regjeringen gjennomgå skatte- og avgiftssystemet med sikte på å foreta endringer, for å fremme miljøvennlig atferd. Dette skal skje innenfor en provenynøytral ramme.

Flertallet konstaterer at internasjonaliseringen av økonomi og produksjon skaper skattekonkurranse landene imellom. Dette setter begrensninger for hvordan vi kan utforme vårt skatte- og avgiftssystem uten å svekke næringslivets konkurransemuligheter. Flertallet mener at det må finnes beskatningsformer som gjør det vanskelig å unndra seg beskatning gjennom tilpasninger eller utflagging. Derfor vil flertallet arbeide for internasjonale skatteavtaler som begrenser muligheten for skatteunndragelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at skatte- og avgiftssystemet har tre hovedoppgaver: Skaffe inntekter til det offentlige for å finansiere velferdsgoder, omfordele og utjevne forskjeller i inntekt og formue, og bidra til en effektiv bruk av samfunnets ressurser.

Disse medlemmervil understreke at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Skattereformen medfører en betydelig forbedring på dette området. Videre er det nødvendig med et system som ikke åpner for mange forsøk på omgåelser og tilpasninger, og sikrer at de med høye inntekter/formuer bidrar mer til fellesskapet enn de med lave inntekter/formuer.

Disse medlemmerviser til at forbedring av skatte- og avgiftssystemet gjennom skattereformen skissert i St.meld. nr. 29 (2003-2004) er en sentral del av den økonomiske politikken som Samarbeidsregjeringen førte og som disse partier vil videreføre i de kommende årene. De overordnede målsetninger er et bedre og mer rettferdig skattesystem, et redusert skatte- og avgiftsnivå som bidrar til økt verdiskapning og at fordelingspolitiske hensyn ivaretas. Det er viktig at de skattemessige rammebetingelsene er mest mulig stabile og forutsigbare. Derfor er det viktig at skattereformen bygger videre på prinsippene om brede skattegrunnlag og lave skattesatser fra reformen i 1992, og at innføring av aksjonærmodellen fra januar 2006 sees i sammenheng med halvering av formuesskatten i løpet av 2006 og 2007 og deretter nedtrapping med sikte på avvikling, slik at kapitalbeskatningen samlet sett reduseres.

Disse medlemmermener det er nødvendig å kombinere forbedringer i skattesystemet med skattelettelser.

Disse medlemmerer glad for at delingsmodellen nå er avviklet. For at en slik avvikling skal være hensiktsmessig, må marginalskattesatsen på høye arbeidsinntekter og aksjeinntekter være rimelig lik. Aksjonærmodellen skiller seg vesentlig fra et klassisk system med full dobbelbeskatning av utbytte, ved at avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes for skatt. Fritaksmodellen, med fritak for skatt på utbytter og gevinster mellom selskaper, sikrer at kjedebeskatning unngås, og at kapitalmobiliteten øker. Dette stimulerer til økt verdiskaping. Disse medlemmer støtter på dette grunnlaget også forslaget om å innføre en tilsvarende skjermingsmetode for personlige aksjonærer, personlige deltakere og enkeltpersonforetak. Disse medlemmergår imot forslaget fra Regjeringen om å skjerpe beskatningen av selvstendig næringsdrivende, ved at toppskatten reduseres, lønnsfradraget reduseres og skjermingsrenten strammes inn, sammenlignet med Samarbeidsregjeringens forslag.

Disse medlemmerviser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landet verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til grundervirksomhet og verdiskaping. Disse medlemmer har merket seg med bekymring eksempler på at grundere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de har i inntekt.

Det er eksempler på at gründere som har lånefinansiert formuesskatten har erfart at bedriften deres går konkurs. Formuen som var i bedriften de startet er borte, men gjelden de måtte ta opp for å betale formuesskatten, varer ved. Formuesskatten virker på denne måten inn slik at færre våger å starte for seg selv, noe som over tid gir færre nye jobber i privat sektor og mindre vekst og velstand.

Disse medlemmerslutter seg til Samarbeidsregjeringens forslag om å halvere formuesskatten innen 2007 og at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Videre støtter disse medlemmer forslagene om å fjerne trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten. Ektefeller med skattepliktig formue vil komme særlig god ut med et slikt forslag fordi de med dette vil få dobbelt bunnfradrag, som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget de kan få i dag. Disse medlemmergår imot Regjeringens forslag om å øke formuesverdsettelsen av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfond og å øke ligningstaksten for bolig, fritidseiendommer og annen fast eiendom.

Disse medlemmermener at forenkling av skattesystemet er et viktig mål, både av hensyn til skattyter og skattemyndighetene. Skattereformen er en helhet som muliggjør flere viktige forenklinger.

Disse medlemmervil peke på at skattereformen sikrer at våre skatteregler er i samsvar med EØS-forpliktelsene. Den usikkerheten som råder rundt dagens system vil nå bli borte. Dette er helt nødvendig. Ved gradvis å redusere formuesskatten, innføre utbytteskatt og redusere skatten på arbeid, bringer vi Norge på linje med de fleste landene i Europa. Disse medlemmer har under debatten om reformer av skattesystemet ikke merket seg andre skattemodeller enn Regjeringens forslag, som sikrer at EØS-avtalens forpliktelser er ivaretatt.

Disse medlemmervil påpeke at for å sikre grunnlaget for å videreutvikle den norske velferdsmodellen, bør også skattesystemet stimulere til økt og lengre yrkesdeltagelse. Derfor er det sentralt at marginalskattesatsen reduseres på alle arbeidsinntekter. I en balansert reform må også skatten på lavere inntekter reduseres slik Samarbeidsregjeringen legger opp til i sitt budsjettforslag ved å øke minstefradraget.

Disse medlemmerstøtter Samarbeidsregjeringens avgifts- og skatteprofil og vil peke på at dette innebærer en viktig og nødvendig oppfølging av prinsippene i skattereformen gjennom likere beskatning av arbeids- og kapitalinntekter og et skatteskifte fra skatt på inntekt til skatt på forbruk. Oppfølging av skattereformen med bl.a. økt minstefradrag, lettelser i toppskatten og reduksjon i formuesskatten og samtidig innføring av aksjonærmodell/skjermingsmetode utgjør samlet sett 3,7 mrd. kroner bokført og 5,9 mrd. påløpt og sikrer at alle inntektsgrupper får lavere skatt på arbeid.

Disse medlemmervil videre understreke at store deler av de samlede skattelettene som Samarbeidsregjeringen har gjennomført har kommet norsk næringsliv, og dermed norske arbeidsplasser til gode. Dette har gitt gode resultater med et rekordstort antall nordmenn i arbeid og antall nyetableringer av bedrifter. Forslagene om å øke avskrivningssatsene for maskiner mv. og innføre betalingsutsettelse for arveavgift i familiebedrifter er en videreføring av denne politikken som har gitt dokumenterte resultater.

Opprydning og forenkling av skattesystemet er viktig også på personinntekt. Disse medlemmerviser til at det ofte er grupper med høye inntekter som har størst fordel av fradrag og særregler. Disse medlemmer mener at omfanget av særskilte inntektsfradrag bør være begrenset, og at de særfradrag som skal eksistere bør ha gode begrunnelser. Et effektivt skattesystem kjennetegnes ved høy grad av sammenfall mellom faktisk inntekt og skattepliktig inntekt. Dette tilsier at alle inntekter, inkludert naturalytelser, bør inngå i skattegrunnlaget, mens utgifter til erverv av inntekten skal trekkes fra. Brede skattegrunnlag gjør det mulig å ha lave skattesatser, og vil dermed redusere kostnadene ved beskatning. Dette tilsier blant annet at det som oftest ikke er hensiktsmessig med særfradrag som omfatter en stor del av skattyterne. Skattegrunnlag som gjenspeiler faktiske økonomiske forhold er dessuten viktig for at personer med lik inntekt skal behandles skattemessig likt, og for at progressiviteten i skattesatsene skal gi den tilsiktede omfordelingen av inntekt.

Disse medlemmerstøtter Samarbeidsregjeringens forslag til innstramminger i enkelte særfradrag for å forenkle skattesystemet. Forenklingene omfatter bl.a. økt skattlegging av arbeidsgivers dekning av telefon m.m. og innstramming i reglene for hjemme-PC i tillegg til fjerning av skattefritaket for fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen og for hyretillegg for sjøfolk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringens betydelige skatte- og avgiftsskjerpelser for 2006 medfører at Norge er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter, vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant de høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som for eksempel merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige. Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene.

Det viktigste med profilen idisse medlemmersopplegg for inntektsskatt i år 2006 er innføring av høyere personfradrag og minstefradrag som har størst effekt for lavere og middels store inntekter. Derfor foreslår Fremskrittspartiet at personfradraget blir øket fra kr 34 200 til kr 38 000 i klasse I, og fra kr 68 400 til kr 76 000 i klasse II. Dette vil gi en skattelette for alle berørte på kr 1 064 i klasse I og kr 2 128 i klasse II. Disse medlemmer foreslår videre at maks minstefradrag økes fra kr 63 700 til kr 68 000. Dette vil gi en skattelette på opp motkr 1 204.

Disse medlemmermener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter. I tillegg til dette vil skattelette stimulere til økt tilbud av arbeidskraft, fordi den enkelte da får mer igjen for å jobbe ekstra. Skattelettelser bidrar også til at skattyterne får økt kjøpekraft uten å måtte kreve store brutto lønnstillegg. Dette vil igjen legge grunnlaget for økt økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer støttet aktivt at nedre grense for å betale trygdeavgift, den såkalte "frikortgrensen" ble økt ved forrige budsjettbehandling fra kr 23 400 til kr 30 000.Disse medlemmermener likevel at denne økningen ikke var stor nok og foreslår derfor at den gradvis økes ytterligere til kr 50 000, fordelt over to budsjettår. Dette betyr atdisse medlemmer foreslår en økning til kr 40 000 i 2006-budsjettet. En økning av denne grensen vil gjøre det mer lønnsomt å ta deltidsarbeid og sommerjobber for bl.a. studenter.

Det er derfor grunn til å tro at en slik oppregulering vil øke arbeidstilbudet innenfor de grupper som i dag har svært liten eller ingen inntekt.

Disse medlemmer er glade for at vi i forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2005 fikk gjennomslag for å heve særfradraget for alder og uførhet fra kr 18 360 til kr 19 368.

Særfradraget for eldre har vært underregulert i mange år. Disse medlemmer mener at de eldre fortjener å "ta igjen det tapte" av flere års manglende regulering, og foreslår derfor at fradraget økes med ytterligere kr 1 000 fra kr 19 368 til kr 20 376.

Disse medlemmergikk i sitt alternative budsjett imot forslaget om å skjerpe skatten for personer som har store sykdomsutgifter. Forslaget, som ble fremmet i statsbudsjettet for 2005, medførte at kravet til utgifter ble hevet fra kr 6 120 til kr 9 180, samt at alle utgifter måtte dokumenteres. Forslaget har medført store problemer spesielt for diabetikere som nå må dokumentere sine utgifter. Et slikt dokumentasjonskrav vil skape merarbeid for både skattyter og ligningskontor.

Disse medlemmergår derfor inn for at personer som kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger kr 9 180, kan velge mellom et standardfradrag på kr 9 180 eller å dokumentere faktiske utgifter ved hjelp av kvitteringer. En slik sjablonregel vil forenkle hverdagen spesielt for diabetikere som alle kan sannsynliggjøre at sykdomsutgiftene overstiger dette beløpet.

Disse medlemmer viser til at fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy er skattepliktig som naturalytelse. Fordelen verdsettes i dag til 60 pst. av markedsverdi.

Regjeringen foreslår at denne fordelen skal verdsettes til 100 pst. av markedsverdi. Disse medlemmer er sterkt uenig i en slik skatteskjerpelse og vil stemme imot.

Disse medlemmer viser til at skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer ble innført etter initiativ fra Fremskrittspartiet i forbindelse med budsjettet for 2003. Ordningen har stimulert tilt at arbeidsgiverne har kunnet bruke denne typen ordninger for å bringe syke og skadede arbeidstakere raskere tilbake i arbeid. Disse medlemmerer svært skuffet over at Regjeringen foreslår å fjerne denne positive ordningen og vil derfor gå inn for at ordningen blir opprettholdt.

Disse medlemmer viser til at den ekstra arbeidsgiveravgiften utgjør 12,5 pst. på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Med Regjeringens forslag til redusert toppskatt, jf. avsnitt 2.2.1, ville høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) blitt 58,8 pst. dersom den ekstra arbeidsgiveravgiften ble videreført. Det er om lag 10,6 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på utbytte (vel 48,2 pst.). Denne forskjellen må reduseres vesentlig for å motvirke skattetilpasning blant dem med høye inntekter.

Disse medlemmerstøtter derfor å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften for lønnsinntekter over 16 G.

Disse medlemmer viser til at det ved forskriftsendring i 1997 ble innført skattefritak ved kjøp av PC-utstyr når dette helt eller delvis finansieres gjennom trekk i arbeidstakerens bruttolønn (bruttotrekkordningen). Det innebærer at kjøp av PC subsidieres tilsvarende marginalskatten på lønn. Ordningen innebærer redusert skatt både for lønnstaker, som får redusert sin skattepliktige bruttolønn, og for arbeidsgiver, som får redusert grunnlaget for betaling av arbeidsgiveravgift. Bakgrunnen for skattefritaket var et ønske om å bygge opp den generelle IT-kompetansen hos arbeidstakerne. Ordningen ble formelt regelfestet fra 2002.

Det anslås at i størrelsesorden 300 000 arbeidstakere i dag har avtale om bruttotrekk for finansiering av PC-kjøp. Det betyr at det inngås om lag 100 000 avtaler årlig. Ordningen har i så måte vært svært vellykket.

Regjeringen ønsker å videreføre bruttotrekkordningen, men foreslår å begrense utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000 kroner over en treårsperiode.

Tilbakemeldinger fra ulike høringsinstanser tyder på at innføring av et tak på 10 000 kroner vil redusere omfanget av denne ordningen dramatisk. Dette vil igjen også medføre at datakompetansen på sikt blir svekket. Disse medlemmerønsker derfor å gå imot et tak på 10 000 kroner og vil stedet støtte forslaget fra IKT Norge om et tak på 30 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at avgående regjering igjen foreslår å avvikle skattefritaket for fri kost for ansatte på sokkelen og hyretillegg. Dette er en skatteskjerpelse som Fremskrittspartiet har vært imot hele tiden og som vi også til slutt greide å presse Regjeringen til å reversere. Disse medlemmer reagerer sterkt på at ny regjering bryter sine løfter og unnlater å rette opp denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmer vil gå imot denne endringen. Disse skattereglene må sees på som en del av lønnsvilkårene for sjøfolk og sokkelarbeidere. Ved å innføre skatteplikt på disse ytelsene vil dette naturlig nok medføre at utbetalt lønn blir redusert, noe som igjen sannsynligvis på sikt vil medføre økte lønnskrav. Uansett vil denne skatteskjerpelsen gi et økonomisk tap for enten arbeidstaker eller arbeidsgiver.

På bakgrunn av dette går disse medlemmer imot skatteøkningen for sjøfolk og sokkelarbeidere.

Disse medlemmerer positiv til at maksimal årlig BSU sparing økes fra kr 15 000 til kr 20 000 og støtter forslaget fra avgående regjering. En slik endring vil gjøre det lettere for unge å spare opp egenkapital til sin første bolig. Forslaget fra ny regjering om at BSU likevel ikke skal økes, er derfor et skritt i feil retning.

Disse medlemmermener derimot at det nå er på tide å heve taket fra kr 100 000 til kr 150 000, og vil fremme forslag om at Regjeringen legger frem forslag om dette i forbindelse med behandlingen av Revidert budsjett for 2006.

Disse medlemmermener at forslaget fra avgående regjering om at beløpsgrensen for maksimalt fradrag til frivillige organisasjoner mv. økes fra kr 12 000 til kr 15 000 pr. år, er et skritt i riktig retning. Forslaget fra ny regjering om at fradraget skal beholdes på kr 12 000 er uheldig. Disse medlemmermener derimot at beløpsgrensen må økes ytterligere med kr 3 000 og foreslår derfor at beløpsgrensen settes til kr 18 000.Disse medlemmerslutter seg også til forslaget om at også gaver til politiske partier gis rett til fradrag.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen foreslår å øke fradraget for betalt fagforeningskontingent fra kr 1 800 til kr 2 250. Til tross for økningen utgjør et slikt fradrag en svært begrenset skattelette for den enkelte, samtidig som dette fradraget gir merarbeid både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor.Disse medlemmergår derfor inn for at dette fradraget fjernes.

Disse medlemmerviser til at Regjeringen foreslår at skattesatsen i lønnstrekkordningen på Svalbard økes fra 8 pst. til 12 pst. Samlet skatt på lønn økes dermed til 19,8 pst. Regjeringen begrunner økningen med blant annet at dette er nødvendig for å unngå at aksjeskattleggingen omgås gjennom lønnsuttak.

Disse medlemmer går sterkt imot denne økningen. Skatteskjerpelsen vil åpenbart medføre at det blir mindre attraktivt å ta jobb på Svalbard. Disse medlemmer frykter derfor at denne skatteskjerpelsen vil skape mange negative konsekvenser og går derfor imot forslaget.

Disse medlemmerviser til at overgangsregler for riggbeskatningen var gjenstand for behandling i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Finansdepartementet foreslo da ingen særlige overgangsregler for de selskaper som ble rammet av endringen, men antydet at man ville vurdere dette nærmere. Finanskomiteen la i forbindelse med behandlingen av saken vekt på behovet for overgangsregler (Innst. O. nr. 125 (2004-2005)):

"Komiteen vil understreke at det er behov for overgangsregler, og at i utformingen av disse må norske selskapers rammevilkår og konkurranse­muligheter vektlegges. Det er viktig at kompetansen og arbeids-plassene knyttet til de norske riggselskapene får mulighet til å bli i Norge og videreutvikles her."

Stortinget vedtok med utgangspunkt i dette følgende:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2006 å fremme forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene."

Disse medlemmerkonstaterer at Regjeringens forslag til overgangsregler i statsbudsjettet for 2006 bare innebærer en viss forlengelse av periodiseringen av selskapenes gevinst beregnet ved uttreden. Ordinært inntektsføres en beregnet gevinst over gevinst- og tapskonto med 20 pst. årlig.

Regjeringen foreslår i stedet en overgangsregel som innebærer at det aktuelle selskapenes beregnede gevinst ved uttreden går til fradrag i de nye avskrivningsgrunnlagene for selskapenes driftsmidler. Skip avskrives årlig med 14 pst. I realiteten innebærer således Regjeringens forslag en reduksjon av inntektsføringen fra 20 pst. årlig til 14 pst.

Den foreslåtte overgangsregelen vil dermed kun i begrenset grad redusere den årlige skattebelastningen, mens egenkapitalen fortsatt vil være gjenstand for en urimelig belastning. De foreslåtte overgangsregler er således ikke i overensstemmelse med Stortingets vedtak.

Flyttbare petroleumsinnretninger eid utenfor rederiskatteordningen i Norge avskrives med 14 pst. pr. år. Disse medlemmerkonstaterer at dette i internasjonal sammenheng er en meget lav avskrivningssats. Til sammenligning avskrives tilsvarende innretninger i Sverige med 30 pst., mens de avskrives med 25 pst. i Storbritannia, 25 pst. i Danmark og med 28,13 pst. i Frankrike. Disse medlemmer vil på bakgrunn av dette legge frem forslag om at Regjeringen legger frem ytterligere forbedringer i overgangsordningene for rigg­rederiene.

Disse medlemmerviser til at etter gjeldende regler kan saldo for driftsmidler i saldogruppe d (personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumenter, inventar mv.) avskrives med inntil 20 pst. Dette er lavere enn i de fleste andre land, og kan blant annet påvirke bedriftenes lokaliseringsbeslutninger. Disse medlemmer er derfor skuffet over at Regjeringen ikke følger opp forslaget fra avgående regjering om at den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2006. Disse medlemmer er opptatt av å legge best mulig til rette for næringsvirksomhet i Norge. Forbedring av avskrivningssatser er et viktig bidrag for at norsk næringsliv skal kunne hevde seg i konkurransen. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at avskrivningssats for saldogruppe d økes til 25 pst.

Disse medlemmer er uenig i forslaget om at lønnsfradrag i beregnet personinntekt skal reduseres fra 20 pst. til 15 pst. En slik endring vil gjøre det tyngre å drive enkeltpersonsforetak i Norge, og vil derfor gjøre mange norske arbeidsplasser i små virksomheter utrygge. Disse medlemmer vil derfor gå imot denne skatteskjerpelsen.

Disse medlemmerregistrerer at Regjeringen foreslår at skjermingsrenten ikke lenger skal beregnes ut fra 5-årige statsobligasjoner, men skal beregnes av 3 månedersrente på statskasseveksler. Fordi det er priset inn risikokompensasjon i 5 årige statsobligasjoner, betyr dette en skatteskjerpelse. Både hensynet til forutsigbarhet og til gode rammevilkår tilsier at en slik endring er uheldig.

Disse medlemmer går derfor imot denne endringen.

Disse medlemmer viser til at vi i vårt alternative statsbudsjett har foreslått betydelige skattelettelser og ser derfor ikke noe behov for å gi bøndene en ekstra skattelettelse i form av at jordbruksfradraget økes. Disse medlemmer støtter derfor avgående regjering sitt forslag her.

Etter gjeldende regler avskrives faste tekniske installasjoner i et bygg under ett med bygget. Disse medlemmer har ved flere anledninger tatt opp denne problemstillingen og er derfor glad for at departementet vil vurdere avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Disse medlemmer ser derfor frem til at denne utredningen skal legges frem for Stortinget.

Disse medlemmerviser til at avgående regjering foreslo å redusere formuesskatten med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006. Det tilsvarer halvparten av den varslede halveringen av formuesskatten over årene 2006 og 2007, jf. skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003-2004)).

Nedtrapping av formuesskatten henger nøye sammen med den økte skattleggingen av eieravkastning ved innføring av skjermingsmetoden. Et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil dessuten bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land. Av EØS-landene har Norge, Sverige, Finland, Frankrike, Island, Spania, Luxemburg og Liechtenstein formuesskatt. Danmark, Nederland, Tyskland og Østerrike har avviklet formuesskatten i løpet av de siste ti årene. Island avvikler formuesskatten fra og med 2006, og den finske regjeringen har som mål å fjerne formuesskatten i 2006. Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld. Disse medlemmer er derfor skuffet over at sittende regjering ikke følger opp disse beskjedne kuttene i formuesskatt og tvert imot skjerper formuesskatten. Disse medlemmer mener at forslaget fra avgående regjering ville åpenbart vært et skritt i riktig retning, men ikke langt nok. Disse medlemmer vil derfor i sitt alternative statsbudsjett gå inn for at formuesskatten fjernes i sin helhet f.o.m. 1. januar 2006.

Disse medlemmerviser til at begrenset skattepliktige fysiske personer har i dag - i tillegg til minstefradrag og personfradrag m.m. - rett til et særskilt standardfradrag på 15 pst. av den arbeidsinntekten som inngår i grunnlaget for minstefradraget. Midlertidig bosatte som ikke har til hensikt å bo her mer enn fire år, har tilsvarende fradragsrett. Standardfradraget erstatter blant annet fradrag for arbeidsreiser, merkostnader ved opphold utenfor hjemmet, herunder losji og besøksreiser og fradrag etter EØS-reglene for pendlere, særfradrag for uførhet, sykdomskostnader og alder m.m. Standardfradraget har ingen øvre grense. Om lag 54 000 personer krevde standardfradrag i 2003. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt og om lag 70 mill. kroner bokført i 2006.

Standardfradraget ble innført av forenklingshensyn fordi skattemyndighetene mangler dokumentasjon over hvilke kostnader skattyterne hadde i forbindelse med sitt arbeidsopphold i Norge. Hensynet til forenkling taler etter disse medlemmerssyn for at standardfradraget videreføres i sin gjeldende form. Disse medlemmer frykter at innstramming vil medføre at det blir mindre attraktivt å bo i utlandet og arbeide i Norge. Disse medlemmer går derfor imot Samarbeidsregjeringens forslag om å redusere satsen fra 15 pst. til 10 pst. og går også imot at det innføres et øvre tak på fradraget på 40 000 kroner.

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervikutvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SkatteFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18-20 pst. av FoU-utgifter, er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå. Disse medlemmer vil derfor følge utviklingen nøye og fortløpende vurdere forbedringer som stimulerer til FOU.

Dette sparer du i skatt med Fremskrittspartiet (alle tall i forhold til Regjeringens forslag)

1) I tillegg kommer 14 835 millioner kroner i avgiftslettelser.

Skattelettelser i inntektsskatten, virkning i forhold til regjeringen Stoltenberg IIs forslag:

Inntektsskatt- oversikt over satser og beløpsgrenser

Disse medlemmer viser til at Norge har et utall mer eller mindre godt begrunnede avgifter. Noen har historisk begrunnelse, noen blir begrunnet ut fra miljøhensyn, og andre er rent fiskale.

Disse medlemmer ønsker å foreta en opprydding i de ulike avgiftene med sikte på å fjerne de som er dårlig begrunnet, har liten økonomisk betydning, skaper økt byråkrati og stort sett bare er til irritasjon for folk flest. Uansett mener disse medlemmer at avgiftstrykket er for høyt og vil redusere dette merkbart. Disse medlemmer er spesielt opptatt av å redusere avgiftene på grensehandelsutsatte varer.

Regjeringen foreslår å øke de reduserte satsene på 11 pst. og 7 pst. til henholdsvis 13 pst. og 8 pst. Disse medlemmer mener at dette er et forslag som vil virke usosialt fordi de med laveste inntektene vil få den hardeste belastningen. Spesielt en økning av den såkalte matmomsen er usosial fordi en lavinntektsfamilie bruker en langt større del av sin inntekt på mat enn en høyinntektsfamilie gjør. Disse medlemmer stemmer derfor mot denne skjerpelsen.

Private mobilabonnenter bosatt i Norge blir pr. i dag ikke belastet merverdiavgift når telefonen benyttes i utlandet, på Svalbard eller Jan Mayen. Departementet foreslår at avgiftsplikten ved bruk av mobile terminaler knyttes til den private brukerens bosted. Dette betyr en betydelig avgiftsøkning for bruk av mobiltelefon i utlandet. Disse medlemmer synes denne økningen er dårlig begrunnet og går imot endringen.

Når det gjelder forslaget om innføring av merverdiavgift på hotellovernatting, er disse medlemmer enig i dette men foreslår i tråd med ønsker fra bransjen at endringen først blir iverksatt fra 1. september 2006.

Denne utsettelsen er nødvendig for at bransjen skal kunne omstille seg til de nye reglene.

Disse medlemmer støtter derfor den sittende regjering sitt forslag på dette punkt.

Det eksisterer i dag et kunstig skille mellom såkalt matmoms og merverdiavgift som betales på restaurant og kafeer. Dette gir det utslag at mat som spises på stedet blir belastet med 25 pst. merverdiavgift, mens mat som tas med og spises utenfor salgssted kun blir ilagt 11 pst. merverdiavgift. Et slikt skille skaper avgrensningsproblemer og betydelige kontrollbehov. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at også mat som spises på restauranter og kafeer blir ilagt 11 pst. merverdiavgift.

Disse medlemmer vil støtte avviklingen av den såkalte "dansemomsen". Avgrensningen mellom merverdiavgift på dansearrangement og merverdiavgiftsfritaket for konserter har skapt kontrollproblematikk og unødvendige problemstillinger. Innføring av like regler her er åpenbart en riktig endring.

Disse medlemmer har tidligere foreslått å likestille dagspresse og ukepresse når det gjelder merverdiavgift. Dagspressen har i dag en nullsats som gjør at de kan trekke fra all inngående merverdiavgift uten å beregne utgående merverdiavgift, mens ukepressen betaler full merverdiavgift. Dette er en betydelig subsidiering av dagspressen som kommer i tillegg til pressestøtten.

Disse medlemmer mener at en slik forskjells­behandling er urimelig i en tid hvor dagspresse og ukepresse nærmer seg hverandre i form og innhold, og på mange måter blir mer og mer like.

Disse medlemmer vil derfor fremme forslag om at Regjeringen legger frem sak om dette i forbindelse med Revidert budsjett for 2006.

Disse medlemmer går inn for å heve grensen for tollfri import fra 200 kroner til 1 000 kroner. Siden denne grensen har stått uendret siden 1975, vil en slik økning i praksis bare bety en konsumprisjustering av denne grensen.

Elavgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt, og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500 000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine.

Disse medlemmer foreslår å redusere elavgiften for husholdningene med 1 øre pr. kWh fra 1. januar 2005 slik at avgiften blir redusert fra Regjeringens forslag på 10,05 øre til 9,05 øre.

Avgiften på fyringsolje må sees i sammenheng med elavgiften fordi el og olje er alternativer til oppvarming, og kan erstatte hverandre. Avgiftsendring for den ene vil gi overgang fra den ene fyringsformen til den andre, kun basert på forskjeller i avgiftene. Disse medlemmer vil at avgiftene skal virke konkurransenøytralt og vil derfor foreslå å redusere fyringsoljeavgiften tilsvarende en 1 øres reduksjon av elavgiften.

Disse medlemmer ser det som viktig at folk flest skal ha anledning til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil, basert på den enkeltes behov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så kraftig progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske årsaker blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for, ofte brukt­importert fra land som har en mer fornuftig bilpolitikk enn vi har i Norge.

Bilen er en selvfølgelig og nødvendig del av de flestes hverdag, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid.

I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenlikning det viktigste transportmiddel, og ofte det eneste reelle alternativet, særlig for de som bor i distriktene hvor kollektivtilbudet er, og nødvendigvis må være, mye dårligere enn i byene.

Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til kjøpe den bilen de virkelig har bruk for. Det er et faktum at norske bilister av økonomisk nødvendighet, ofte har biler som ikke dekker transportbehovet, er gamle og trafikkfarlige, og har unødvendig høye utslipp.

Norge har en av de eldste, mest trafikkfarlige og minst miljøvennlige bilparker i Europa. Dette vil disse medlemmer gjøre noe med ved å foreslå avgiftsreduksjoner.

Statsbudsjettet inneholder ingen tiltak for å fornye bilparken, noe som ville være et viktig miljøtiltak på bilsiden. Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har i de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være slik at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Det er den kraftige progresjonen innen alle tre avgiftskomponenter som fører til at vi i Norge har en av Europas aller eldste, mest trafikkfarlige og mest forurensende bilparker. Dette er svært beklagelig når en vet at dagens system ikke treffer de forutsetninger som var lagt til grunn når det gjelder miljøgevinster, og at systemet lett kan manipuleres gjennom motorens datastyring. Progresjonen som er bakt inn i forhold til volum var ment som et miljøelement, men med dagens motorteknologi vil en motor med høyt volum kunne forurense mindre enn en motor med lavt volum og samme antall hestekrefter. Når det gjelder avgiften på antall hestekrefter, så kan en på en enkel og ukontrollerbar måte manipulere antall hestekrefter opp og ned. Dette fører til at behovet for en gjennomgang av avgiftssystemet er åpenbar.

Disse medlemmer ønsker å redusere progresjonen i avgiftssystemet slik at det er behovet og ikke avgiften som styrer familienes bilvalg.

Disse medlemmer vil foreslå en gjennomsnittlig reduksjon i engangsavgiftene på 10 pst. som et første skritt for å få et avgiftsnivå på linje med gjennomsnittet i Europa.

Disse medlemmer er bekymret for den høye alderen på bilparken i Norge. En gammel bilpark medfører både økt forurensning og redusert sikkerhet i forhold til en nyere bilpark. I tillegg til forslaget om redusert engangsavgift går derfor disse medlemmer inn for at vrakpanten økes fra kr 1 500 til kr 6 000 med virkning fra 1. juli 2006. Sist gang vrakpanten ble øket, medførte dette at gjennomsnittsalderen på bilparken gikk markert ned. Vi forventer at en økning av vrakpanten ville gitt liknende utslag i dag.

Disse medlemmer viser til at drivstoffavgiftene skal, ved siden av å være en ren fiskal avgift, bidra til å redusere de "samfunnsmessige kostnadene" ved veitrafikken, og disse kostnadene skal bæres av brukerne. Dette er et høyst tvilsomt prinsipp, fordi man lager et regnskap med bare en utgiftsside og ser helt bort fra den verdiskapingen bilen står for. Det er utvilsomt at hadde man tatt med bilens bidrag til den økonomiske utvikling i samfunnet, hadde dette regnskapet sett helt annerledes ut.

Avgiftene på bensin og diesel påvirker i liten grad kjørelengde og kjøremønster. Det er derfor nødvendig med en fullstendig omlegging av avgiftssystemet med sikte på en betydelig reduksjon av kostnadene for trafikantene. De høye drivstoffavgiftene rammer ikke bare den enkelte trafikant, men er også i betydelig grad med på å øke kostnadene for norsk næringsliv, og derved det generelle kostnadsnivået, og er med på å svekke vår konkurranseevne.

Dagens drivstoffavgifter er ikke kostnadseffektive fordi utslippene fra veitrafikken sees isolert. For eksempel er CO2-avgiften på bensin langt høyere enn den er på tilsvarende utslipp i andre sektorer.

I dieselavgiften inngår miljøkostnadene ved utslipp av partikler. Andre tiltak, som redusert vedfyring og vasking av hovedveiene vinterstid har lavere kostnad.

Heller ikke for andre utslipp (NOX og VOC), som påvirker det lokale miljøet, er det tatt hensyn til hvilken effekt tiltak i andre sektorer vil ha.

Erfaringstall viser at forbruket av drivstoff er lite følsomt for prisendringer, og derfor påvirker endringer i avgiftssatsene i liten grad transportomfang og transportmønster. Avgiftene er de samme uansett utslipp pr. liter drivstoff. Nye bensin- og dieselbiler har henholdsvis 90 og 70 pst. lavere utslipp enn eldre biler av samme type. Derfor burde avgiftene stimulere til ettermontering av renseutstyr eller utskifting av gamle biler. I 1989 ble det stilt rensekrav (katalysator) til nye bensinbiler. Disse kravene medførte at nyere biler har 90 pst. lavere utslipp en eldre biler, men fremdeles mangler en stor del av bilparken slikt renseutstyr.

Nye og renere dieselmotorer har også gitt miljøgevinster og betydelige reduksjoner blant annet i partikkelutslippene.

En økt utskifting av bilparken ville føre til ytterligere reduksjoner. Disse medlemmer mener det vil være fornuftig å stimulere til dette gjennom tiltak som:

• – en betydelig økning av vrakpanten

• – kreve montering av renseutstyr

• – redusere årsavgiften for biler med renseutstyr

• – redusere engangsavgiften ved kjøp av nye biler

Til tross for at bensinavgiften ble noe redusert i 2001, ligger Norge fremdeles nær verdenstoppen når det gjelder bensinavgifter.

Disse medlemmer ser ingen grunn til at det skal være slik. Norge burde, som en av verdens største oljeeksportører, med enorme inntekter, kunne tilby sine innbyggere lavere bensinpris enn andre land.

Norge har store avstander og spredt bosetting, noe som gjør høye bensinavgifter til en ekstra belastning, særlig for de som har valgt å bosette seg i distriktene.

Disse medlemmer ser på bilen som et gode som gir folk flest mobilitet både i arbeid og fritid.

Ved å redusere bensinavgiftene og derved avstands­ulempene, vil en gjøre det enklere å opprettholde bosettingen i spredt bebygde områder.

Disse medlemmer foreslår derfor å senke særavgiftene for bensin med kr 2,11 pr. liter. I tillegg kommer merverdiavgiften:

(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,64)

Disse medlemmer mener at Norge med sine store avstander og med beliggenhet helt i utkanten av Europa, bør benytte sine muligheter som stor oljeeksportør til å minimalisere de avstandsulempene norske produsenter har fra naturens hånd. Det er meningsløst at Norge som Europas største eksportør av energi ikke skal benytte seg av dette naturlige fortrinnet til å minimalisere de betydelige avstandsulempene Norge har i forhold til resten av Europa.

Avstanden til markedene er store, og påfører norske bedrifter store kostnader.

Jo lenger ut i distriktene bedriftene er etablert, jo større blir de konkurransemessige ulempene.

Disse medlemmer ønsker at bedriftene skal etablere seg der forholdene best ligger til rette for det, og mener det blir galt når staten, gjennom høye dieselavgifter øker bedriftenes avstandskostnader i stedet for å minke dem.

Disse medlemmer foreslår derfor at avgiften på diesel reduseres med kr 1,69 pr. liter:

(Alle beløp er ekskl. mva, dette betyr at avgiftsreduksjonen inkl. mva utgjør kr 2,11)

Forslaget om å avvikle redusert sats for CO2 og SO2 er en unødvendig avgiftsskjerpelse som vil slå negativt ut for store grupper. Disse medlemmer går imot denne økningen.

Årsavgiften for personbiler har økt kraftig de senere årene, og Regjeringen foreslår en økning også for neste år. Disse medlemmer ønsker å gå motsatt vei. Avgiften er urimelig og urettferdig fordi den ikke tar hensyn til bruken av bilen. De som bruker bilen lite får en helt urimelig avgift, og betaler mer enn sin forholdsmessige del av veikostnadene. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere årsavgiften for biler med 300 kroner i forhold til 2005, samt fjerne den for campingvogner. Disse medlemmer foreslår også betydelige reduksjoner for årsavgifter på campingvogn, MC, moped og traktor.

Motorsykler er, i tillegg til et fremkomstmiddel, også for mange et middel til rekreasjon. Disse medlemmer ser ingen grunn til at Norge skal ligge i verdens­toppen i avgifter på motorsykler. Disse medlemmer fikk for 3 år siden til en betydelig reduksjon av årsavgiften for motorsykkel, og vil i år foreslå en omlegging og forenkling av engangsavgiften på motorsykkel slik at stykkavgiften fjernes og effektavgiften halveres.

Dette vil gi en betydelig avgiftsreduksjon. Årsavgiften settes til 50 pst. av årsavgiften for personbiler.

Disse medlemmer er overrasket over at årsavgift på moped og traktor er mer enn doblet i statsbudsjettet for 2006. Disse medlemmer går imot denne økningen.

Disse medlemmer vil på nytt fremme forslag om at årsavgiften for campingvogn fjernes:

Omregistreringsavgiften ble i sin tid innført i stedet for et system med merverdiavgift.

Denne avgiften har etter hvert beveget seg langt fort fra intensjonene, bl.a. ved at avgiftene i flere år er blitt økt langt utover prisstigningen. Dette er altså i Norge en ren fiskalavgift, i motsetning til i mange andre land hvor avgiften gjenspeiler kostnadene ved selve omregistreringen.

Disse medlemmer mener avgiften er urimelig høy, og vil foreslå en reduksjon på 20 pst. i omregistreringsavgiften for alle typer kjøretøy.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den er betydelig. Anslag fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 10 mrd. kroner i 2005, hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til ca. 10 000 tapte arbeidsplasser i Norge.

Det er ingen tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivået mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark. Derfor foreslår disse medlemmer en vesentlig reduksjon i alle disse avgiftene.

Disse medlemmer viser til at et regjeringsoppnevnt utvalg foreslår at Sverige reduserer brennevinsavgiften med 40 pst. I tillegg innførte Sverige, Danmark og Finland EUs tollfrie kvoter fra januar 2004, noe som medfører at praktisk talt ubegrensede mengder billig alkohol kan tas lovlig helt frem til den norske grensen. Hvis ikke Norge reagerer på alle disse endringene med å tilpasse sine alkoholavgifter, vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakk skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol og tobakk. Regjeringens og stortingsflertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt ned i 12-13 års alder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen.

Disse medlemmer mener derfor at det høye avgiftsnivået har påført oss et betydelig samfunnsproblem.

Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå trolig for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free-handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Også smugling av vin og øl har etter hvert fått et betydelig omfang, og Tollvesenet beslaglegger hvert år stadig større kvanta. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra for eksempel øl som rusmiddel til narkotika.

Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned til svensk nivå over 2 år og å gradvis redusere tobakksavgiftene ned fra dagens nivå.

Når det gjelder virkninger på statens avgiftsinntekter, finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin har økt slik at statens inntekter ikke har gått ned.

Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.

I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.

Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning.

Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, vil trolig både smuglingen og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.

Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smug­lersprit.

Disse medlemmers forslag til alkoholavgifter:

(inkl. mva)

(Inkl. mva)

Fremskrittspartiets forslag for å redusere grensehandelen:

• – Alle alkoholavgifter ned til svensk nivå innen 2007

• – 10 pst. reduksjon av tobakksavgiftene

• – Fjerning av sjokolade- og sukkervareavgiften.

Disse medlemmer ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger. Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og fast eiendom som boliger og hytter hvor det ofte må taes opp betydelige lån for å betale statens andel.

Disse medlemmer var positive til at avgående regjering sitt forslag om å doble innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000 og 1 100 000 kroner for arv og gaver med rådighetsdato 1. januar 2006 og senere. Vi er selvfølgelig tilsvarende skuffet for at denne lettelsen er reversert av den nye regjeringen.

Det er derimot positivt at den sittende regjering står fast på forslaget om å innføre en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Forslaget innebærer at arveavgiften ved slike generasjonsskifter kan betales i avdrag over 7 år rentefritt. Ordningen vil omfatte små foretak som definert i regnskapsloven og enkeltpersonforetak som ikke har regnskapsplikt. For å avgrense ordningen til familiebedrifter, må arvelater eller giver (eller dennes ektefelle eller samboer) eie minst 25 pst. av foretaket før overdragelsen. Kreditten faller bort hvis over halvparten av foretaket realiseres eller virksomheten legges ned.

Disse medlemmer vil derfor gå inn for at bunnfradragene dobles og at forslaget om rentefrihet ved generasjonsskifter blir vedtatt i budsjettet 2006 og vil videre arbeide for ytterligere reduksjoner ved senere budsjettbehandlinger.

Dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og er derved med på å redusere fleksibiliteten i det norske arbeidsmarkedet, og den rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye bolig­lån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 10 pst. (fra 2,5 pst. til 2,25 pst.), som ledd i en nedtrapping.

Disse medlemmer vil også be Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgiften og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006.

I tillegg til de avgifter som er nevnt ovenfor, støtter disse medlemmer forslaget om å fjerne grunnavgiften på engangsemballasje. Forslaget er fornuftig fordi avgiften ikke lenger kan ansees som en miljøavgift og fordi den virker konkurransevridende. Fjerning av avgiften vil også bety lavere priser for forbrukerne. Disse medlemmer er skuffet over at sittende regjering går inn for at denne avgiften skal beholdes.

Disse medlemmer vil i tillegg til ovennevnte fremme følgende andre forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om lik merverdiavgift på aviser og ukeblad. Sak legges frem i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 og må inneholde forslag både innenfor en provenynøytral ramme og med 0 pst. merverdiavgift på alt."

"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om økning av taket for BSU-sparing fra kr 100 000 til kr 150 000. Forslag fremmes i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006."

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2006 fremme forslag om endring av skatteloven § 14-4 slik at skattepliktige kan foreta utgiftsføring av FOU-utgifter i det året de påløper."

"Stortinget ber Regjeringen utrede muligheten for å frita førstegangsetablerere fra dokumentavgift og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett våren 2006."

"Stortinget ber Regjeringen vurdere og legge frem sak om at treforedlingsindustrien blir tatt inn i kvotesystemet i forhold til CO2-avgift."

"Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang og vurdere HFK-avgiften spesielt i forhold til varme- og kuldebransjen."

3. Rammeområde 23 - direkte skatter og avgifter til folketrygden

3.1 Skatter på formue og inntekt (kap. 5501 post 70 og 72)

3.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Regjeringen Bondevik II foreslår en bevilgning på 12,9 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 108,2 mrd. kroner under post 72.

3.1.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Regjeringen Stoltenberg II foreslår en bevilgning på 15,985 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 117,682 mrd. kroner under post 72.

3.1.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak og bevilgningsforlag under rammeområde 23.

3.2 Toppskatt

3.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Skattereformen skal blant annet stimulere til økt og lengre yrkesdeltakelse og bidra til økt likebehandling. Likebehandling av faktisk arbeidsinntekt og fjerning av delingsmodellen, slik regjeringen Bondevik II har foreslått og Stortinget har vedtatt, forutsetter at marginalskatten på arbeid tilnærmes den effektive skatten på aksjeinntekter (vel 48 pst.). Med dagens toppskattesatser og arbeidsgiveravgift er marginalskatten på arbeid opp til 13,3 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye utbytter med skjermingsmetoden. Hvis ikke marginalskattesatsene på lønn reduseres tilstrekkelig, vil en ikke oppnå den ønskede likebehandlingen av avkastning av arbeid. Dermed vil det fortsatt være sterke incentiver til å omgjøre faktisk arbeidsinntekt til utbytte når delingsmodellen fjernes fra 1. januar 2006.

Redusert marginalskatt på lønn gjør det mer lønnsomt å arbeide. Lavere marginalskatt på høye lønnsinntekter øker også muligheten for å beholde og tiltrekke seg høyt kvalifisert arbeidskraft til Norge og kan gjøre det mer attraktivt å ta utdanning. Hensyn til fordeling, effektivitet og forenkling gjør at det er bedre med lavere skattesatser kombinert med bredere skattegrunnlag enn høy toppskatt og et skattegrunnlag med mange unntak og særregler. Reduksjonen i toppskatt må derfor også ses i sammenheng med forslagene til utvidelse av blant annet grunnlaget for toppskatten.

Regjeringen Bondevik II foreslår at skattesatsene reduseres i tråd med reformskissen i Ot.prp. nr. 92 (2004-2005) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen mv. og Skaugeutvalgets forslag. Det innebærer at satsene i trinn 1 og 2 i toppskatten reduseres til henholdsvis 7 pst. og 12 pst. Regjeringen Bondevik II foreslår å videreføre en lavere toppskatt for arbeidstakere bosatt i Nord-Troms og Finnmark, og foreslår at satsen i trinn 1 i toppskatten her reduseres fra 9,5 pst. til 5 pst. Innslagspunktet for toppskatt settes til 400 000 kroner, mens innslagspunktet i trinn 2 opprettholdes på 800 000 kroner. Dette tilsvarer om lag lønnsjustering av Skaugeutvalgets forslag til innslagspunkter, og vil sikre at en skattyter med gjennomsnittlig lønn fortsatt ikke vil betale toppskatt. Gjennomsnittslønnen for en heltidsansatt anslås til om lag 387 000 kroner i 2006.

Antall toppskattytere anslås på usikkert grunnlag å bli redusert med om lag 35 000 personer til om lag 640 000 personer som følge av forslaget. Antall toppskattytere i trinn 2 anslås å øke med vel 7 000 personer til om lag 65 000 personer. Anslagene er svært usikre ettersom det er usikkert hvor mange personer som går ut av toppskatteposisjon når delingsmodellen avvikles og skjermingsmetoden innføres. Det anslås at avviklingen av delingsmodellen for deltakere og aktive aksjonærer isolert sett innebærer at om lag 10 000 personer går ut av toppskatteposisjon i 2006. Noen av disse vil imidlertid med regjeringen Bondevik IIs forslag ha incentiver til å øke utbetaling av lønn og arbeidsgodtgjørelse, slik at de likevel vil betale toppskatt. Det er ikke tatt hensyn til slike tilpasninger i anslaget. Dessuten er det ikke tatt hensyn til eventuelle tilpasninger som følge av at skattesatsen på arbeidsinntekter reduseres samtidig som skattegrunnlaget utvidets. Figur 2.2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser at antall skattytere som betalte toppskatt, økte nesten hvert år fra 1992 til 2001. Antallet har blitt redusert hvert år under regjeringen Bondevik II.

Det er marginalskatt inklusive arbeidsgiveravgift som er relevant i vurderingen av i hvilken grad faktisk arbeidsavkastning blir forskjellsbehandlet i skattesystemet. En som arbeider i eget aksjeselskap, kan velge å ta ut arbeidsinntekt som lønn og dermed betale arbeidsgiveravgift, eller ta den ut som utbytte og dermed slippe arbeidsgiveravgift.

For å redusere marginalskatten på lønn tilstrekkelig til å oppnå likebehandling, foreslår regjeringen Bondevik II også å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Dette er nødvendig for å motvirke skattetilpasninger.

Regjeringen Bondevik IIs forslag innebærer at den høyeste marginalskattesatsen på lønnsinntekt (inkl. arbeidsgiveravgift) vil bli redusert fra 61,5 pst. til 54,3 pst. Det er om lag samme nivå som ved innføringen av skattereformen i 1992. Lettelsene i toppskatten må også ses i sammenheng med de skisserte innstrammingene og forenklingene, herunder de vedtatte endringene for enkeltpersonforetak og personlige deltakere.

Det er om lag 10 ganger flere lønnstakere i trinn 1 enn i trinn 2 i toppskatten. Når toppskattesatsen reduseres til 7 pst. i trinn 1, vil samlet marginalskatt på dette trinnet bli under 2 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye utbytter. Det innebærer at for de fleste skattyterne vil det på marginen ha liten betydning om avkastningen tas ut som lønn eller utbytte. Dersom skattesatsen i trinn 1 settes høyere enn i regjeringen Bondevik IIs forslag, vil de som arbeider i eget aksjeselskap lett kunne unngå en slik økning i toppskatten ved å ta ut reell arbeidsinntekt som utbytte. For å unngå omfattende tilpasninger og uakseptabel forskjellsbehandling av arbeidsinntekter, er det derfor viktig å redusere også toppskattesatsen i trinn 1 tilstrekkelig. Regjeringen Bondevik IIs forslag vil også sikre stor grad av skattemessig likebehandling uavhengig av om virksomheten organiseres som enkeltpersonforetak, deltakerlignet selskap eller aksjeselskap.

Forslaget innebærer at klasse 2 i toppskatten fjernes. Formålet med klasse 2 i inntektsbeskatningen har vært å skattlegge personer med forsørgeransvar (for barn eller ektefelle) lempelig. Det er vanskelig å begrunne at toppskattepliktige skattytere med forsørgeransvar skal ha større skattelempning enn forsørgere med lavere inntekter. Skatteklasse 2 kan også ha en viss negativ virkning på den hjemmeværende ektefellens motiv til å arbeide. Regjeringen Bondevik II mener derfor at lempning i inntektsskatten ved forsørgeransvar bør konsentreres om personfradraget, som er uavhengig av inntektens størrelse.

Lettelsen i toppskatten anslås til om lag 5,6 mrd. kroner påløpt og 4,5 mrd. kroner bokført.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

3.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Likebehandling av faktisk arbeidsinntekt og fjerning av delingsmodellen forutsetter at marginalskatten på arbeid tilnærmes den effektive skatten på aksjeinntekter, jf. punkt 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006). Med dagens toppskattesatser og arbeidsgiveravgift er marginalskatten på arbeid opp til 13,3 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på høye utbytter med skjermingsmetoden. Regjeringen Bondevik II foreslo å redusere toppskattesatsene og fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G. Det reduserer forskjellen mellom marginalskatt på lønnsinntekt og aksjeinntekt til 1,7 prosentpoeng i trinn 1 og 6,1 prosentpoeng i trinn 2. I tillegg ble det foreslått å øke innslagspunktene for trinn 1 i toppskatten til 400 000 kroner og å avvikle klasse 2 i toppskatten. Det samlede provenytapet av disse forslagene er om lag 6,5 mrd. kroner påløpt.

Hensynet til å unngå omgåelser må imidlertid avveies mot fordelingshensyn. Regjeringen Stoltenberg II mener det er rom for skjerpelser i toppskatten i forhold til regjeringen Bondevik II forslag og samtidig beholde systemegenskapene ved skattereformen.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor å øke satsen i trinn 1 i toppskatten med 2 prosentpoeng sammenliknet med forslaget til regjeringen Bondevik II, til 9 pst. Dette gir en forskjell i marginalskatt på lønns- og aksjeinntekter på 3,4 prosentpoeng på dette trinnet. Toppskattesatsen i trinn 2 foreslås uendret i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag på 12 pst.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å lønnsjustere innslagspunktet i trinn 1 til 394 000 kroner i 2006. Regjeringen Bondevik IIs forslag om å fjerne klasse 2 i toppskatten opprettholdes. Innslagspunktet i klasse 2 var 393 700 kroner i 2005. Formålet med klasse 2 i inntektsbeskatningen har vært å skattlegge personer med forsørgeransvar (for barn eller ektefelle) lempelig. Det er vanskelig å begrunne at toppskattepliktige skattytere med forsørgeransvar skal ha større skattelempning enn forsørgere med lavere inntekter. Regjeringen Stoltenberg II mener dessuten at skattesystemet bør gjøres mer individrettet.

Innslagspunktet i trinn 2 reduseres fra 800 000 kroner i regjeringen Bondevik IIs opplegg til 750 000 kroner. Det innebærer at om lag 25 000 flere personer betaler toppskatt i trinn 2 enn i dag. Redusert innslagspunkt i trinn 2 øker isolert sett skatten med inntil 1500 kroner for dem som etter endringen må skatte i trinn 2.

Forslaget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner) opprettholdes. Dette er et viktig bidrag til å få redusert satsforskjellene, og vil ha beskjedne fordelingsvirkninger.

Skjerpelsene i toppskatten anslås til om lag 2,3 mrd. kroner påløpt og 1,8 mrd. kroner bokført i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler, reduseres skatteinntektene med om lag 3,3 mrd. kroner påløpt og 2,6 mrd. kroner bokført.

3.2.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreunderstreker at reduksjonen i toppskatten både gjennom økte innslagspunkter og reduserte satser, må sees i sammenheng med ønsket om økt skattemessig likebehandling av arbeidsinntekter og kapitalinntekter. En lavere toppskattesats er et sentralt virkemiddel for å redusere gapet i marginalskatten mellom arbeidsinntekter og kapitalinntekter, og lettelsene i toppskatten må sees i sammenheng med innføringen av skatt på høye eieravkastninger gjennom aksjonærmodellen og skjermingsmetoden.

Gjennomsnittslønnen for en heltidsarbeidende anslås for 2006 å være på 387 000 kroner. Disse medlemmer mener at en ikke skal betale toppskatt på vanlige inntekter, og er tilfreds med at innslagspunktet på toppskatten for trinn en klasse l økes fra 381 000 kroner til 400 000 kroner.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endring:

§ 3-1 skal lyde:

§ 3-1. Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 7 pst. for den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark, eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 400 000 kroner, og med 12 pst. for den delen av inntekten som overstiger 800 000 kroner i klasse 0, l og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første ledd og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at medregnet forslaget for 2006 har Samarbeidsregjeringens skattepolitikk medført at 265 000 færre nordmenn vil betale toppskatt trinn l i 2006 i forhold til da regjeringen Stoltenberg I forlot regjeringskvartalet i 2001. Samtidig medfører det samlede forslag til endring i toppskattsatsene at om lag 7 000 flere vil betale toppskatt i trinn 2 i 2006.

3.3 Standardfradrag

3.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Minstefradraget for lønnsinntekter økte betydelig i 2005, og over perioden 2002-2005 er det gitt lettelser gjennom økt minstefradrag på i størrelsesorden 6,6 mrd. kroner påløpt, jf. tabell 2.3 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Regjeringen Bondevik II foreslår å øke minstefradraget også i 2006. Det vil redusere marginalskatten for mange og stimulere arbeidstilbudet for personer med lavere og midlere lønnsinntekter. Den foreslåtte økningen av minstefradraget må også ses i sammenheng med forslagene til innstramminger og forenklinger i skattesystemet.

Regjeringen Bondevik II foreslår å øke satsen i minstefradraget for lønnsinntekt fra 31 pst. til 33,5 pst. og å øke øvre grense fra 57 400 kroner til 63 700 kroner. Økningen i øvre grense er om lag 4 300 kroner utover lønnsjustering av grensen. Den lønnsinntekten som gir maksimalt minstefradrag, vil dermed øke fra om lag 185 000 kroner i dag til om lag 190 000 kroner. Sammen med nominell videreføring av lønnsfradraget vil denne omleggingen bidra til at anslagsvis 330 000 personer får redusert marginalskatt på lønn. Dette vil kunne bidra til å stimulere til arbeid. Økningen i minstefradraget vil gi en lettelse på inntil om lag 1 200 kroner. Regjeringen Bondevik IIs forslag till økt minstefradrag innebærer en lettelse på vel 2,5 mrd. kroner påløpt og vel 2 mrd. kroner bokført i 2006.

Regjeringen Bondevik II foreslår at øvre grense i minstefradraget for pensjonsinntekter lønnsjusteres fra 49 400 kroner til 51 100 kroner, og at satsen på 24 pst. holdes uendret. Økt minstefradrag i lønn, men ikke i pensjonsinntekt, gjør det isolert sett mer lønnsomt å jobbe enn å motta trygd. Minstefradraget er delvis begrunnet med at det skal dekke utgifter til inntekts ervervelse. Dette tilsier at det bør skilles mellom lønns- og pensjonsinntekter, siden pensjonister i liten grad har slike utgifter. Dessuten er skattereglene for pensjonsinntekter allerede svært gunstige både i forhold til tilsvarende lønnsinntekter og i forhold til skattlegging av pensjonsinntekt i våre naboland. Fremdeles vil skatten på pensjonsinntekt være lavere enn på lønn på alle inntektsnivåer.

Figur 2.4 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser hvor mye lavere skatten på pensjonsinntekt er i forhold til skatten på tilsvarende lønnsinntekt i Norge, Sverige og Danmark. Minstefradraget for lønnsinntekter gjelder også for dagpenger, tidsbegrenset uførestønad og rehabiliterings- og attføringspenger. Dette skyldes at disse ytelsene etter gjeldende regler i hovedsak skattlegges som lønnsinntekt. Minstefradraget for lønnsinntekter og minstefradraget for pensjonsinntekter samordnes for skattytere som har både lønns- og pensjonsinntekter, slik at samlet fradrag ikke kan overstige øvre grense i minstefradraget for lønnsinntekter, dvs. 63 700 kroner.

Det vises til forslag til § 7-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

Regjeringen Bondevik II foreslår å holde det særskilte fradraget i arbeidsinntekt (lønnsfradraget) på 31 800 kroner nominelt uendret fra 2005 til 2006. Det vil bidra til å redusere marginalskatten på lønn i intervallet 94 925-106 171 kroner. Med Regjeringen Bondevik II sitt forslag til minstefradrag for lønnsinntekter vil det normalt lønne seg for skattytere med under 94 925 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget i lønnsinntekter. Nominell videreføring av lønnsfradraget innebærer isolert sett en skatteøkning på inntil 312 kroner for lønnsinntekter i intervallet 67 200-98 248 kroner regnet i forhold til referansesystemet. Isolert anslås den nominelle videreføringen av lønnsfradraget å gi en innstramming på om lag 40 mill. kroner påløpt og 32 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2006.

Det gis personfradrag ved beregninger av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med anslått lønnsvekst til 35 400 kroner i klasse 1 og 70 800 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-3 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006.

Figur 2.5 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak viser marginalskatt på lønn eksklusiv arbeidsgiveravgift med regjeringen Bondevik IIs forslag til endringer i toppskatt og minstefradrag for en lønnstaker som lignes i klasse 1. Regjeringen Bondevik IIs forslag innebærer at denne marginalskatten reduseres til 26,4 pst. for lønn mellom 94 900 og 190 100 kroner. Det er anslagsvis 330 000 skattytere som har lønn i dette intervallet. For lønn i intervallet 67 200-94 900 kroner er marginalskatten 35,8 pst., noe som skyldes at lønnsfradraget er større enn minstefradraget i dette intervallet. Over 190 100 kroner vil minstefradraget tilsvare øvre grense, og marginalskatten blir da igjen 35,8 pst. For lønn mellom 400 000 kroner og 800 000 kroner, det vil si trinn 1 i toppskatten, vil marginalskatten på lønn være 42,8 pst. For lønn over 800 000 kroner vil marginalskatten være 47,8 pst.

3.3.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Det er de siste årene gitt betydelige skattelettelser gjennom økt minstefradrag. I perioden 2002-2005 ble det gitt lettelser i minstefradraget på om lag 6,6 mrd. kroner påløpt. Regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006 innebar ytterligere lettelser i minstefradraget på vel 2,5 mrd. kroner. Begrunnelsen for å øke minstefradraget har blant annet vært å gi lettelser også på lave inntektsnivåer i forbindelse med skattereformen.

Lettelser gjennom økt øvre grense i minstefradraget eller økt sats har ulike virkninger for ulike inntektsgrupper. Økt øvre grense gir samme lettelse i kroner for alle skattytere som har inntekt som gir maksimalt minstefradrag (om lag 185 000 kroner i 2005). Satsøkning gir derimot kun lettelser for skattytere med så lav lønnsinntekt at de får minstefradrag etter sats.

Regjeringen Stoltenberg II mener at økningen i øvre grense i minstefradraget bør reduseres noe i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen Stoltenberg II foreslår en øvre grense i minstefradraget i lønnsinntekt på 61 100 kroner. Dette er 2600 kroner lavere enn i den forrige regjeringens forslag. Denne innstrammingen må ses i lys av de store lettelsene som er gitt i form av økt minstefradrag tidligere år, forslaget om betydelig innstramming i toppskatt og formuesskatt og regjeringen Stoltenberg II sin satsing på tiltak som er mer målrettet overfor dem som har de laveste inntektene. Regjeringen Stoltenberg II ønsker også at en større andel av lettelsene i minstefradraget skal komme skattytere med lavere inntekter til gode enn i regjeringen Bondevik IIs forslag. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor å øke satsen i minstefradraget til 34 pst. Endringen i minstefradraget gir en skattelettelse på om lag 1,2 mrd. kroner påløpt i forhold til dagens regler. Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag utgjør det en innstramming på vel 1,3 mrd. kroner.

3.3.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 5 hva angår lovforslaget vedrørende minstefradraget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts og tollvedtak til Stortingets skattevedtak § 7-3.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak § 7-1 første ledd.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til den gode fordelingsprofilen i Samarbeidsregjeringens forslag til økt minstefradrag gir. En økt sats på minstefradraget gir reelle skattelettelser for lave og midlere lønnsinntekter, samtidig som lettelsene gis gjennom endringer i en enkel fradragsstruktur. Lavere marginalskatt til disse inntektsgrupper er viktige for å stimulere til økt arbeidsinnsats og å gjøre det lettere for lavinntektsgrupper å arbeide seg ut av et økonomisk uføre. Disse medlemmer finner det gledelig at anslagsvis 330 000 personer med lave lønnsinntekter isolert sett får skattelette på inntil 1 200 kroner i 2006.

Videre vil disse medlemmer vise til at et økt fradrag i bunn er en viktig del av Regjeringens skattereform.

Disse medlemmermener også at økte minstefradrag først og fremst skal være en dekning av utgifter til inntekts ervervelse og at dette gjør det naturlig med et skille mellom lønns- og pensjonsinntekter i forhold til fradragsadgangen. Videre vil et økt minstefradrag stimulere til mer arbeid.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 med følgende endringer:

§ 7-1 første ledd skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 63 700 kroner."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 med følgende endringer:

§ 7-1 første ledd, skal lyde:

Minstefradrag i lønnsinntekt mv. etter skatteloven § 6-32 første ledd bokstav a skal ikke settes lavere enn 31 800 kroner, og ikke settes høyere enn 68 000 kroner.

§ 7-3 skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 38 000 kroner i klasse 1 og 76 000 kroner i klasse 2."

3.4 Særskilte skatteregler for trygdede mv.

3.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen foreslår at den skattefrie nettoinntekten for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 95 300 kroner for enslige og 156 300 kroner for ektepar. Dette betyr at en enslig pensjonist som kun har pensjonsinntekt, og ikke har fradrag utover standardfradrag eller netto formue over 200 000 kroner, kan ha en pensjonsinntekt på om lag 125 400 kroner i 2006 uten å betale skatt. Til sammenlikning vil en enslig lønnstaker med 125 400 kroner i lønn betale nesten 23 200 kroner i skatt.

For ektepar øker grensen fra om lag 198 600 kroner i 2005 til vel 205 600 kroner i 2006. Et ektepar med 205 600 kroner i samlet lønn vil betale knapt 34 500 kroner samlet i skatt.

Det foreslås at særfradraget for alder og uførhet mv. på 19 368 kroner holdes nominelt uendret fra 2005 til 2006. Dette gir isolert sett en reell innstramming på opptil 190 kroner. Å holde særfradraget nominelt uendret får kun effekt for dem som har så høy inntekt og/eller formue at de ikke skattlegges etter skattebegrensningsregelen. Forslaget anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 65 mill. kroner påløpt og 50 mill. kroner bokført.

3.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om skattevedtak § 7-4.

Komiteens medlemmer fra Høvre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at skattenivået for pensjonsinntekter er betydelig lavere enn tilsvarende lønnsinntekter. Skatten på pensjonsinntekter i Norge i intervallet 100 000 - 400 000 kroner er mellom 13 000 og 22 000 kroner lavere enn skatten på tilsvarende lønnsinntekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2 og lovendringsforslag i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) der disse medlemmer foreslår at særfradraget for eldre og uføre økes fra 19 368 kroner til 20 376 kroner.

3.5 Skatt på formue

3.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å redusere formuesskatten med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt i 2006. Det tilsvarer halvparten av den varslede halveringen av formuesskatten over årene 2006 og 2007, jf. skattemeldingen (St.meld. nr. 29 (2003-2004)). Etter det vil regjeringen Bondevik II at formuesskatten skal trappes videre ned med sikte på avvikling.

Nedtrapping av formuesskatten henger nøye sammen med den økte skattleggingen av eieravkastning ved innføring av skjermingsmetoden. Et slikt skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil dessuten bringe de norske reglene nærmere skattleggingspraksis i andre land.

Regjeringen Bondevik II foreslår følgende endringer i formuesskatten:

• – Klasse 2 i formuesskatten fjernes. Det innebærer at ektefeller, som fortsatt vil bli lignet under ett for formue, får dobbelt bunnfradrag ved beregning av formuesskatten mot ett fradrag med dagens regler.

• – Den høyeste satsen for formuesskatt til staten fjernes, slik at det blir én sats til staten på 0,2 pst. Satsen for formuesskatt til kommunen opprettholdes på 0,7 pst. Høyeste formuesskattesats reduseres dermed fra 1,1 pst. til 0,9 pst.

• – Bunnfradraget økes fra 151 000 kroner til 190 000 kroner både i formuesskatten til kommune og stat.

De foreslåtte endringene innebærer at formuesskatten forenkles vesentlig.

Det vises for øvrig til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer.

3.5.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Skatt på formue har i prinsippet gode omfordelende egenskaper, jf. figur 2.2 i punkt 2.2 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), som viser at det gjennomgående er en nær sammenheng mellom størrelsen på en persons inntekt og formue. Regjeringen Stoltenberg II legger vekt på at formuesskatten skal spille en sentral rolle i fordelingspolitikken også i fremtiden.

Dagens formuesverdsetting har imidlertid svakheter som svekker fordelingsvirkningene av formuesskatten, og bidrar til dårlig ressursbruk. Mye av skjevhetene i formuesskatten skyldes at ligningstakstene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom er vesentlig lavere enn markedsverdien. Videre gis det en generell verdsettelsesrabatt på 35 pst. på aksjer, grunnfondsbevis og andeler i verdipapirfond. Kontanter og bankinnskudd verdsettes til faktisk verdi.

Store forskjeller i verdsettelsen av ulike formuesobjekter innebærer at det ikke er noen entydig sammenheng mellom størrelsen på formuen og betalt formuesskatt. For eksempel betales en stor andel av formuesskatten av pensjonister (om lag 40 pst.). Det skyldes hovedsakelig at pensjonister har en stor andel av formuen i form av bankinnskudd.

Den skjeve verdsettelsen av formuesobjekter gir også sterke incentiver til å vri sparesammensetningen mot objekter som verdsettes lavt, blant annet bolig. Dermed reduseres samfunnets samlede avkastning av sparingen. Verdsetting mer i tråd med markedsverdier vil utvide formuesskattegrunnlaget og gi rom for økte bunnfradrag, noe som bedrer fordelingsprofilen av formuesskatten.

Regjeringen Bondevik II har i budsjettet for 2006 foreslått å redusere formuesskatten med om lag 1,9 mrd. kroner påløpt og 1,5 mrd. kroner bokført i 2006. Forslaget innebærer å fjerne klasse 2 og innføre én sats og ett bunnfradrag i formuesskatten til hhv. stat og kommune. Bunnfradraget er foreslått økt fra 151 000 kroner til 190 000 kroner. Satsen til staten er foreslått på 0,2 pst. (laveste av gjeldende satser) og 0,7 pst. til kommunen (tilsvarende gjeldende sats).

Etter regjeringen Stoltenberg IIs vurdering bør det ikke gis generelle lettelser i formuesskatten i dette budsjettet. Regjeringen Stoltenberg II foreslår i stedet en liten økning i nivået. Regjeringen Stoltenberg II foreslår i hovedsak å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag til lettelser i formuesskatten på vel 1,9 mrd. kroner. I tillegg foreslår regjeringen Stoltenberg II å endre reglene for verdsetting av bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) og av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler, samtidig som bunnfradragene økes noe i forhold til forslaget fra den forrige regjeringen.

Ligningsverdiene er kraftig redusert sammenliknet med den sterke utviklingen i boligprisene de senere år. I 2003 ble ligningsverdiene redusert med 5 pst. Fra 2005 ble dessuten fordelsskatten på bolig fjernet. Regjeringen Stoltenberg II foreslår at ligningsverdiene på bolig, fritidseiendom og annen fast eiendom (utenom skog og kraftverk) økes med 25 pst. Maksimalgrensen på 30 pst. av markedsverdien for verdsettelse av boliger ("sikkerhetsventilen") videreføres. Sikkerhetsventilen innebærer at skattyter har klageadgang dersom det kan dokumenteres at ligningsverdien overstiger 30 pst. av markedsverdien.

Etter gjeldende regler verdsettes aksjer (børsnoterte og ikke-børsnoterte), grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler til 65 pst. for formuesskatteformål. Den lave formuesverdsettelsen gir sterke incentiver til å plassere kapitalen i slike formuesobjekter i stedet for i for eksempel bankinnskudd som verdsettes fullt ut (100 pst.). Den såkalte ”aksjerabatten” innebærer også tilpasningsmuligheter ved at en kan redusere formuesskatten gjennom å eie formuesobjekter gjennom aksjeselskaper i stedet for å eie dem direkte. Regjeringen foreslår å øke formuesverdsettelsen av aksjer, grunnfondsbevis og verdipapirfondsandeler til 80 pst., dvs. at ”aksjerabatten” reduseres fra 35 pst. til 20 pst.

Bunnfradraget i formuesskatten økes med 10 000 kroner sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag. Det innebærer at bunnfradraget økes fra 151 000 kroner i 2005 til 200 000 kroner i 2006. Dette vil redusere konsekvensene av de skjeve verdsettelsesreglene og bedre omfordelingsegenskapene til formuesskatten.

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å videreføre gjeldende regler for trinn 2 i formuesskatten til staten med en sats på 0,4 pst. og innslagspunktet på 540 000 kroner. Avviklingen av klasse 2 i formuesskatten opprettholdes i tråd med forslaget til regjeringen Bondevik II.

De foreslåtte endringene anslås å øke provenyet med om lag 2,2 mrd. kroner påløpt og om lag 1,8 mrd. kroner bokført i 2006 sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag. Forslaget gir en skjerpelse i formuesskatten på om lag 260 mill. kroner påløpt og 210 mill. kroner bokført sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler.

Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Inntektsgruppen med høyest inntekter (10. desil) vil få skjerpelser, mens de andre inntektsgruppene vil få lettelser sammenliknet med lønnsjusterte 2005-regler. I gjennomsnitt får gruppen med høyest inntekt skjerpet formuesskatten med om lag 12 pst. Med regjeringen Stoltenberg IIs forslag vil i overkant av 40 pst. av pensjonistene og andre trygdede få redusert formuesskatten, i hovedsak som følge av økte bunnfradrag. Om lag 40 pst. av pensjonister og trygdede betaler ikke formuesskatt. De resterende knapt 20 pst. får økt formuesskatt som følge av at effekten av økt ligningsverdi på bolig og reduserte aksjerabatter oppveier effekten av økte bunnfradrag.

3.5.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak kapittel 2 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak med de endringer som følger av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) vedrørende §§ 2-1 og 2-3.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til at formuesskatten har flere alvorlige svakheter. Den rammer skjevt ved at forskjellige formuesobjekter verdsettes ulikt. Det bidrar bl.a. til at pensjonister betaler nær 40 pst. av formuesskatten, selv om denne gruppen ikke besitter en tilsvarende andel av landets verdier. Formuesskatten virker også negativt ved at den reduserer incentivet til gründervirksomhet og verdiskaping. Disse medlemmerhar merket seg med bekymring eksempler på at gründere som driver selskaper i oppstart- eller vekstfasen, blir pålagt en høyere formuesbeskatning enn det de har i inntekt.

Som et skritt på veien mot å fjerne formuesskatten, slutter disse medlemmer seg til Samarbeidsregjeringens forslag om å halvere formuesskatten innen 2007 og at halvparten av denne reduksjonen gjennomføres i 2006. Videre støtter disse medlemmer forslagene om å fjerne trinn 2 og klasse 2 i formuesskatten og å øke bunnfradraget fra 151 000 kroner til 190 000 kroner. Ektefeller med skattepliktig formue vil komme særlig godt ut med et slikt forslag fordi de med dette vil få dobbelt bunnfradrag, som er vesentlig høyere enn det felles bunnfradraget de kan få i dag.

Den særnorske formuesskatten har flere alvorlige svakheter som ikke er i samsvar med denne målsetting. Den svekker incentivene til å spare, og gjør det vanskeligere å beholde norsk virksomhet i Norge fordi den rammer bare norske eiere, i tillegg til at den kan forårsake skattemotivert flytting fra Norge. Disse medlemmerunderstreker derfor at det både er viktig å lage en mer rettferdig beskatning av formue og at formueskatten forenkles vesentlig før den endelig kan avskaffes.

Disse medlemmerviser videre til Samarbeidsregjeringens forslag om å innføre aksjonærmodell/skjermingsmetode og mener at nedtrappingen av formuesskatten må sees i sammenheng med dette forslaget. Videre viser disse medlemmer til at et skifte i vektleggingen av kapitalbeskatningen fra formue til inntekt vil bringe Norge nærmere beskatningspraksis i andre land. Flere land har avviklet formuesskatten, og Norge vil isolert sett fremstå som et mindre attraktivt land å investere i dersom formuesskatten beholdes.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten med 0,2 pst. av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 190 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, er det kattefrie beløpet 380 000 kroner.

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skatteyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skatteyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 190 000 kroner. Ektefeller som lignes under ett for begges formue, jf. skatteloven § 2-10, skal ha et fradrag i formuen på 380 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. Maksimumssatsen gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i kapittel 2 der disse medlemmergår inn for at formuesskatten blir av­viklet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2006 med følgende endringer:

Kapittel 2 - Formuesskatt til staten og kommunene - oppheves."

3.6 Skatt på naturalytelser

3.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås endringer i regelverket for telefon m.m., hjemme-PC, hyretillegg og fri kost for ansatte på kontinentalsokkelen, som til sammen anslås å øke provenyet med vel 1,3 mrd. kroner.

3.6.1.1 Omlegging av skattereglene for­ telekommunikasjon m.m.

Reglene for beskatning av arbeidsgivers dekning av elektronisk kommunikasjon (fasttelefon, mobiltelefon og bredbånd mv.) foreslås lagt om til en sjablonbeskatningsmodell. Forslaget antas å gi en samlet provenyøkning på 940 mill. kroner påløpt og 755 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 3.

3.6.1.2 Hjemme-PC finansiert gjennom bruttotrekkordningen

Det foreslås å begrense utgiftene som kan finansieres ved bruttotrekk, til 10 000 kroner over en treårsperiode. Det anslås at provenyøkningen blir om lag 40 mill. kroner påløpt i 2005 og 160 mill. kroner påløpt i 2006. Siden endringen foreslås å få virkning fra midten av oktober 2005, vil den neppe få bokført virkning i 2005. Den samlede bokførte virkningen på 200 mill. kroner vil derfor komme i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 4.

3.6.1.3 Skattlegge hyretillegg for sjøfolk m.fl. og fri kost for ansatte på ­kontinentalsokkelen

Det foreslås å fjerne det særskilte skattefritaket for hyretillegg, dvs. kostgodtgjørelse til sjøfolk for perioden de er på land, og for fri kost for ansatte på sokkelen. Innstrammingen i skattleggingen av fri kost for ansatte på sokkelen og fjerningen av skattefritaket for mottatt hyretillegg for sjøfolk m.fl. anslås å øke provenyet med om lag 225 mill. kroner påløpt og 180 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 6.

3.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 3, 4 og 6.

3.7 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner mv.

3.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at den maksimale beløpsgrensen for fradrag for gaver til visse frivillige organisasjoner mv. økes til 15 000 kroner fra og med inntektsåret 2006 og at fradragsordningen utvides, slik at også gaver til politiske partier gjøres fradragsberettiget. Forslagene anslås på usikkert grunnlag å gi en lettelse på 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2 og 8.

3.7.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Regjeringen mener at fradragsordningen allerede er gunstig, og at staten ikke bør bidra ytterligere til å betale for private giveres donasjoner. Derfor foreslår Regjeringen å reversere disse forslagene. Det vil øke provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

3.7.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.2 og 8.

3.8 Boligsparing for ungdom

3.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å øke det høyeste tillatte innskuddsbeløpet pr. år til 20 000 kroner. Lettelsen anslås på usikkert grunnlag til om lag 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2.

3.8.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Skattefavoriserte spareordninger påvirker kun i liten grad den samlede, private sparingen og medfører i hovedsak bare at sparing flyttes til skattefavoriserte ordninger fra andre former for sparing. På denne bakgrunn foreslår regjeringen Stoltenberg II å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke det årlige sparebeløpet. Dette vil øke provenyet med 70 mill. kroner påløpt og 55 mill. kroner bokført i 2006 sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

3.8.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.4.

3.9 Skattlegging av personer fra andre EØS-land med begrenset skatteplikt

3.9.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Som ledd i EØS-tilpasningen foreslås det å innføre fradragsrett for fysiske personer som er begrenset skattepliktige fra andre EØS-land på lik linje med personer bosatt i Norge. Det foreslås videre at standardfradraget strammes inn ved å redusere satsen fra 15 pst. til 10 pst. samtidig som det innføres et øvre tak på fradraget på 40 000 kroner. Det foreslås i tillegg at antall år midlertidig bosatte i Norge kan motta standardfradrag, reduseres fra inntil fire år til de to første ligningene. Forslaget anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med om lag 90 mill. kroner påløpt og om lag 70 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 9.

3.9.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 9.

3.10 Beløpsgrense i skattleggingen av firmabiler og yrkesbiler

3.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere beløpsgrensen med anslått vekst i konsumprisindeksen fra 2005 til 2006 på 1 3/4 pst. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2.

3.10.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.1.

3.11 Nominelt uendrede grenser, lønnsfradraget for enkeltpersonforetak og fradrag for fag­foreningskontingent mv.

3.11.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I tråd med praksis fra tidligere år legges det opp til at en del særskilte grenser og fradrag holdes nominelt uendret for å gi rom for skatte- og avgiftslettelser på prioriterte områder. Blant annet videreføres sjømanns- og fiskerfradraget, lønnsfradraget, foreldrefradraget, særfradrag for alder og uførhet, fradrag for fagforeningskontingent mv., fradraget for personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms, særskilt fradrag for landbruk mv. og fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler) nominelt uendret. Det foreslås også å beholde grensen i formuestillegget under skattebegrensningsregelen for pensjonister mv. nominelt uendret. Inkludert samspillsvirkninger mv. anslås dette samlet å gi en innstramming på om lag 230 mill. kroner påløpt og om lag 185 mill. kroner bokført.

3.11.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

3.11.2.1 Lønnsfradraget for enkeltperson­foretak

Regjeringen Stoltenberg II foreslår at lønnsfradraget for enkeltpersonforetak reduseres fra 20 pst. til 15 pst. av bedriftens lønnskostnader. Forslaget anslås isolert sett å øke skatteinntektene med 40 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

3.11.2.2 Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Som varslet i Soria Moria-erklæringen ønsker regjeringen Stoltenberg II å øke fradraget for fagforeningskontingent til det dobbelte av dagens nivå. Hensynet til budsjettsituasjonen tilsier at ikke hele økningen tas i 2006. For 2006 foreslår Regjeringen å øke fradraget for fagforeningskontingent med en firedel av det som er varslet, dvs. fra 1 800 kroner til 2 250 kroner. For en skattyter som er medlem av fagforening, og som betaler en kontingent på over 2 250 kroner, innebærer forslaget en isolert skattelettelse på knapt 130 kroner. Samlet anslås forslaget å gi en skattelettelse på om lag 115 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006.

3.11.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om enkelte nominelt uendrede særskilte grenser og fradrag. Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) punkt 2.6 og 2.8 med hensyn til henholdsvis fradrag for fagforeningskontingent og lønnsfradraget for enkeltpersonsforetak.

3.12 Avskrivningssatsen på maskiner

3.12.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at den maksimale avskrivningssatsen for saldogruppe d økes til 25 pst. Forslaget gir et provenytap på anslagsvis 1 650 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 2.

3.12.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag. Det anslås isolert sett å øke skatteinntektene med om lag 1 650 mill. kroner påløpt og 360 mill. kroner bokført i 2006 sammenliknet med forslaget fra regjeringen Bondevik II.

3.12.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 2.3.

3.13 Fradrag for underskudd

3.13.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at tidsbegrensningen på ti år fjernes fra 2006. Provenyvirkningene av å oppheve begrensningen antas å være ubetydelige. Det foreslås å oppheve regelen om avskjæring av rett til å framføre underskudd ved opphør av næring Det anslås at provenyet vil reduseres med om lag 55 mill. kroner påløpt som følge av endringen. Forslaget har ingen bokført virkning i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 14.

3.13.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 14.

3.14 Fradrag for eierkostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter

3.14.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å gjeninnføre fradragsrett for løpende kostnader med tilknytning til skattefrie aksjeinntekter (utbytte) mv. fra og med 2005. Forslaget omfatter ikke kostnader til kjøp av aksjer. Provenytapet anslås skjønnsmessig til 100 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 15.

3.14.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 15.

3.15 Skattlegging ved innløsning av festet tomt m.m.

3.15.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at det betingede skattefritaket med virkning fra 2006 også skal omfatte realisasjon der festeren kunne kreve tvungen innløsning. Det foreslås dessuten en noe utvidet adgang til å reinvestere gevinsten. Det foreslås også å utvide området for betinget skattefritak til å omfatte gevinst i forbindelse med erstatning til skogeiere ved skogvern etter naturvernloven. Det foreslås at omleggingen skal gjelde fra 2005. Det foreslås videre at den generelle regelen om at reinvestering må skje innen året etter realisasjonsåret forlenges til tre år etter realisasjonsåret. Forslagene anslås å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt og 25 mill. kroner bokført i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 21.

3.15.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 21.

3.16 Tilpasning til ESAs reviderte retningslinjer for sjøtransport - virkninger for riggselskaper

3.16.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. ikke lenger skal være tillatte eiendeler innenfor rederiskatteordningen fra og med inntektsåret 2006. Det foreslås en overgangsregel som innebærer at de aktuelle selskapenes beregnede gevinst ved uttreden kan komme til fradrag i avskrivningsgrunnlagene for selskapenes driftsmidler. Med departementets forslag til overgangsregel anslås den påløpte provenyøkningen ved at selskaper som eier flyttbare innretninger i form av rigger, produksjonsskip mv. trer ut av rederiskatteordningen på usikkert grunnlag til om lag 100 mill. kroner i 2006. Selskapene er etterskuddspliktige, så den bokførte virkningen vil først komme i 2007. Det vises til Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 19.

3.16.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 19.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2006 fremme forbedret forslag til overgangsregler som tar hensyn til at riggselskapenes årlige skattebelastning ikke blir urimelig stor, og at egenkapitalen ikke blir urimelig belastet i overgangsårene."

3.17 Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling

3.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Næringslivet fikk 696 mill. kroner i støtte gjennom SkatteFUNN for skatteåret 2002 og 1 280 mill. kroner for skatteåret 2003. For 2004 har Norges forsk­ningsråd godkjent om lag 6000 prosjekter med budsjetterte FoU-utgifter på vel 10 mrd. kroner. Den godkjente søknadsmassen gir næringslivet rett til støtte gjennom SkatteFUNN på om lag 1,8 mrd. kroner i alt. Erfaringsmessig vil imidlertid en del prosjekter ikke fullføres, reduseres i omfang eller bli utsatt. Derfor anslår Finansdepartementet et påløpt provenytap for 2004 til om lag 1,6 mrd. kroner. Søknader til Norges forsk­ningsråd så langt i 2005 indikerer at anvendelsen av SkatteFUNN fortsetter på om lag samme nivå. Selv om det nå foreligger et erfaringsgrunnlag fra skatteoppgjørene for 2002 og 2003, og for søknadsbehandlingen til og med 2004, vil det også framover være usikkerhet knyttet til provenytapet av SkatteFUNN.

Ulønnet arbeidsinnsats er ikke fradragsberettiget etter skatteloven, og slik innsats i FoU-prosjekt faller derfor utenfor SkatteFUNN. For 2005 ble det imidlertid innført en rammestyrt tilskuddsordning for ulønnet forskningsinnsats i SkatteFUNN-prosjekt. Denne ordningen foreslås videreført i 2006 med en ramme på 30 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Nærings- og handelsdepartementet.

Statistisk sentralbyrå gjennomfører en evaluering av SkatteFUNN for perioden 2002-2006. Underveis i evalueringen skal det legges fram både årsrapporter og tematiske rapporter. Den første årsrapporten, som Statistisk sentralbyrå la fram i mai 2005, gir en beskrivelse av regelverk, statistikkgrunnlag og opplegg for datainnsamling og analyse. Dataene viser at svært mange av foretakene som har søkt og fått innvilget skattefradrag med den nye ordningen, ikke tidligere har vært i kontakt med virkemiddelapparatet for FoU og innovasjon. Det framkommer også at for aksjeselskapene i industri og tjenesteyting som mottok støtte gjennom SkatteFUNN i 2003, utgjorde fradrag og utbetalinger i gjennomsnitt en betydelig andel av påløpt skatt (47 pst.).

Evalueringen som Statistisk sentralbyrå utfører, kan i noen grad belyse spørsmål knyttet til oppfølging og kontroll av SkatteFUNN, men er i større grad rettet mot å påvise virkninger for næringslivet. Finansdepartementet arbeider derfor, i samråd med Nærings- og handelsdepartementet, med å sette i gang en mer inngående evaluering av administreringen og økonomi­-styringen av SkatteFUNN.

3.17.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, tar fremstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre understreker at ordningen med SkatteFUNN - rett til skattefradrag for kostnader knyttet direkte til forsknings- og utviklingsprosjekter i den enkelte bedrift har vært et viktig og målrettet tiltak for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Samlet sett har ordningen medført skattelettelser på over 5 mrd. kroner for skatteårene 2002-2005.

Disse medlemmer tar omtalen om anvendelse, omfang og evaluering av ordningen i St.prp. nr. l til orientering.

3.18 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2006

3.18.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2006, foreslår regjeringen Bondevik II å øke den maksimale kommunale skattøren for personlige skattytere fra 13,2 pst. i 2005 til 13,6 pst. i 2006, dvs. med 0,4 prosentpoeng, jf. tabell 2.6 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Den fylkeskommunale skattøren foreslås holdt uendret på 3 pst.

Bakgrunnen for forslaget om å øke de kommunale skattørene er Regjeringens mål om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter til 50 pst. i 2006. I 2005 anslås skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter å utgjøre drøyt 49 pst.

Satsen for fellesskatt til staten for personlig skattytere foreslås redusert med 0,4 prosentpoeng til 11,4 pst. i 2006, slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Som en midlertidig ordning blir selskapsskatten utbetalt som en del av rammetilskuddet til kommuner og fylkeskommuner i 2005 og 2006.

Fra 2007 skal kommunene tilføres en andel av selskapsskatten basert på innbetalte etterskuddsskatter for inntektsåret 2005 til et felleskommunalt skattefond, som fra samme år er opprettet som en ny, felles kommunal skattekreditor. Satsen for det felleskommunale skattefondet ble for inntektsåret 2005 satt til 4,25 pst. Satsen for fellesskatt til staten ble samtidig redusert med 4,25 prosentpoeng til 23,75 pst.

Skattesatsen for det felleskommunale skattefondet for inntektsåret 2006 vil påvirke hvor mye selskapsskatt som skal tilføres kommunene i 2008. Det foreslås at skattesatsene for det felleskommunale skattefondet og fellesskatten holdes uendret fra inntektsåret 2005 til inntektsåret 2006, dvs. henholdsvis 4,25 pst. og 23,75 pst.

3.18.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Skattørene for personlig skattytere

Regjeringen Stoltenberg IIs forslag til kommuneopplegg innebærer 3,8 mrd. kroner i økte frie inntekter til kommunesektoren, jf. nærmere omtale i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) kapittel 1. Det legges opp til at de økte inntektene skal komme i form av høyere rammeoverføringer og ikke som økte kommunale skatteinntekter.

Den kommunale maksimalskattøren for personlige skattytere i 2006 foreslås redusert med 0,3 prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 13,3 pst. Den fylkeskommunale maksimalskattøren i 2006 foreslås redusert med 0,1 prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 2,9 pst. Satsen for fellesskatt til staten foreslås økt med 0,4 prosentpoeng i forhold til forslaget i Nasjonalbudsjettet 2006, til 11,8 pst., slik at samlet skatt på alminnelig inntekt utgjør 28 pst.

Skattørene for selskaper og andre etterskuddspliktige skattytere

Regjeringen Stoltenberg II vil ha en ny vurdering av inntektssystemet for kommunene i lys av at Inntektssystemutvalget avga sin utredning 10. oktober 2005. I den sammenheng vil det også bli lagt fram en vurdering av om det er hensiktsmessig at selskapsskatt skal være en del av kommunenes inntektsgrunnlag.

I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 ble det besluttet å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene fra 2005. Selskapsskatten blir utbetalt som en del av rammetilskuddet i 2005 og 2006 etter en såkalt skattesimuleringsmodell. Tilføringen av selskapsskatt i 2005 og 2006 er basert på likningstall for henholdsvis inntektsåret 2002 og 2003, med en kommunal andel som utgjør 4,25 pst. av totalt 28 pst. skatt. Fordelingen på kommuner er basert på en kopling av data for skatt i de enkelte foretakene og sysselsettingens fordeling etter arbeidssted.

Fra og med 2007 la regjeringen Bondevik II opp til å tilføre selskapsskatten via et nytt felleskommunalt skattefond (skattefondsmodell), basert på likningstall og skattører for inntektsåret 2005. Denne modellen la bindinger på det fremtidige systemet og innebar at inntektene fra kommunal selskapsskatt for den enkelte kommune ikke vil være kjent på forhånd. For å unngå de fremtidige bindingene på systemet og sikre at fordelingen av inntekter på den enkelte kommune kan gjøres kjent på forhånd gjennom kommuneproposisjonen, foreslås det at dagens ordning med tilføring via rammetilskudd videreføres inntil kommunal selskapsskatt er nærmere utredet. Denne endringen innebærer at skattørene for det felleskommunale skattefondet reduseres fra 4,25 pst. til null både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006. Endringen for inntektsåret 2005 vil bli fremmet i nysalderingen av statsbudsjettet for 2005.

Satsen for fellesskatt til staten økes tilsvarende fra 23,75 pst. både for inntektsåret 2005 og inntektsåret 2006. En vurdering av om det felleskommunale skattefondet skal inngå i skattelovgivningen og skattevedtakene avgjøres når kommunal selskapsskatt er nærmere utredet.

3.18.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til Stortingets skattevedtak §§ 3-2, 3-3 og 3-9.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til Samarbeidsregjeringens mål om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter til 50 pst. i 2006. I 2005 anslås skattenes andel av kommunesektorens samlede inntekter å utgjøre 49 pst. Disse medlemmerstøtter derfor å øke den maksimale kommunale skatteøren for personlige skatteytere fra 13,2 pst. til 13,6 pst., dvs. en økning med 0,4 prosentpoeng. Satsene for fellesskatt til staten for personlige skatteytere reduseres samtidig med 0,4 prosentpoeng slik at samlet skatt på alminnelig inntekt fortsatt utgjør 28 pst.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for 2006 med følgende endringer:

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2. Fellesskatt

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

• – For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 7,9 pst.

• – For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 11,4 pst.

§ 3-3 skal lyde:

§ 3-3. Skatt til staten og det felleskommunale skattefondet for selskaper og innretninger

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 23,75 pst. og til det felleskommunale skattefondet med 4,25 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-9 skal lyde:

§ 3-9. Inntektsskatt til kommunene og fylkeskommunene

Den fylkeskommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 3 pst. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsbo skal være maksimum 13,6 pst.

Maksimumssatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser."

3.19 Avgift på arv og gaver (kap. 5506 post 70)

3.19.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Regjeringen Bondevik II foreslår å doble innslagspunktene for betaling av avgift til henholdsvis 500 000 og 1 100 000 kroner for arv og gaver med rådighetsdato 1. januar 2006 og senere. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

Regjeringen Bondevik II foreslår videre i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 22 å innføre en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter.

Forslagene anslås å gi en lettelse på 690 mill. kroner påløpt i 2006. Det antas at forslagene ikke vil ha bokført virkning i 2006. Det skyldes at fristen for å betale avgift på arv (ved privat skifte) er tolv måneder etter rådighetstidspunktet. For gaver er fristen tre måneder, men lang saksbehandlingstid tilsier at det ikke blir nevneverdig provenyøkning av denne endringen i 2006.

3.19.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Regjeringen Bondevik II foreslo å øke fribeløpet i arveavgiften fra 250 000 kroner til 500 000 kroner og å øke innslagspunktet for høyeste arveavgiftssats fra 550 000 kroner til 1,1 mill. kroner for arv og gave hvor rådigheten er ervervet 1. januar 2006 eller senere. Regjeringen Bondevik II foreslo også å innføre en rentefri betalingsutsettelse av arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrifter. Forslaget innebærer at arveavgiften ved slike generasjonsskifter kan betales i avdrag over sju år rentefritt. Lettelsen som følge av forslagene ble anslått til 690 mill. kroner påløpt i 2006. Den bokførte virkningen kommer først i 2007.

Av fordelingshensyn og av hensyn til mest mulig effektiv skattlegging, vil regjeringen Stoltenberg II videreføre arveavgiften. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å doble innslagspunktene i arveavgiften. Det vil øke provenyet med 680 mill. kroner påløpt. Bokført virkning vil først komme i 2007. Forslaget vil særlig innebære en avgiftsskjerpelse for de med de høyeste inntektene, jf. tabell 5.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

I lys av Soria Moria-erklæringens punkt om å lette generasjonsskifte i familiebedrifter, opprettholder regjeringen Stoltenberg II forslaget om rentefri betalingsutsettelse. Videre foreslås det, i tråd med regjeringserklæringen, at samboere som har bodd sammen i minst to år, skal likestilles med ektefeller og samboere med felles barn og fritas for arveavgift. Forslagene anslås samlet å redusere skatteinntektene med 10 mill. kroner påløpt i forhold til 2005-regler. Forslaget om å frita samboere som har bodd sammen i minst to år fra arveavgift, er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

3.19.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Skatte- avgifts- og tollvedtak om å bevilge 1 771 mill. kroner på kap. 5506 post 70.

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 22 med hensyn til avdragsordning for arveavgift knyttet til overdragelse av virksomhet og kapittel 32 med hensyn til forslaget om å frita samboere som har bodd sammen i minst to år fra arveavgift.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 med de endringer i §§ 4 og 5 som fremkommer i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringa Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2006 med følgende endring:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

3.20 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden (kap. 5700 post 71 og 72)

3.20.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

3.20.1.1 Trygdeavgifter m.m.

Selvstendig næringsdrivende (utenom primærnæringene) betaler en trygdeavgift på 10,7 pst. på næringsinntekt, mens satsen er 7,8 pst. på lønnsinntekter og primærnæringsinntekt. Av pensjonsinntekt mv. betales det en trygdeavgift på 3 pst. Den høyere satsen for selvstendig næringsdrivende skyldes at det ikke ilegges arbeidsgiveravgift på næringsinntekt. Næringsdrivende mottar i dag samme pensjonsytelser fra folketrygden som lønnstakere med tilsvarende inntekt.

Den nedre grensen for å betale trygdeavgift er etter gjeldende regler 29 600 kroner. Deretter trappes trygdeavgiften opp med 25 pst. av lønnsinntekten mellom 29 600 kroner og 43 023 kroner. Siden det ikke blir innkrevd skatt dersom samlet skatt er under 100 kroner, og trygdeavgiften utgjør 25 pst. av lønnsinntekten, er nedre grense for å betale skatt i praksis 30 000 kroner. Dette kalles også "frikortgrensen". Regjeringen foreslår å holde den nedre grensen for å betale trygdeavgift nominelt uendret.

Produktavgiften i fiskerinæringen skal dekke forskjellen mellom høy sats og mellomsats for trygdeavgiften. Videre skal produktavgiften dekke arbeidsgiveravgift på hyre, en kollektiv medlemspremie til yrkesskadetrygd (0,2 pst. av inntekten), de faktiske utgiftene som folketrygden har i forbindelse med frivillig tilleggstrygd for sykepenger samt utgifter i forbindelse med stønad til arbeidsløse i næringen.

Fiskeri- og kystdepartementet tilrår i brev av 12. september 2005 at avgiftssatsen blir fastsatt til 3 pst. i 2006. Finansdepartementet slutter seg til dette, og legger fram forslag om at avgiftssatsen for produktavgift blir fastsatt til 3 pst. i 2006. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006.

3.20.1.2 Omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften

Provenyvirkning av omleggingen i 2006

Nytt regelverk for den regionale differensieringen av arbeidsgiveravgiften ble vedtatt i forbindelse med budsjettet for 2004. Det innebar at nullsatsen for arbeidsgiveravgift i Finnmark og Nord-Troms ble opprettholdt, og at satsene som gjaldt i 2003 ble videreført for de deler av fiskeri- og landbrukssektoren som faller utenfor EØS-avtalen. For det øvrige næringslivet, med unntak av transportsektoren, ble satsene som gjaldt i 2003, videreført innenfor den EØS-hjemlede fribeløpsgrensen. I avgiftssonene 3 og 4 ble det innført overgangssatser for foretak som ikke fullt ut skjermes av fribeløpsordningen. De enkelte tiltakene er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak.

For lønnskostnader som ikke er skjermet av fribeløpsordningen, gjelder det en overgangsordning. Denne innebærer at avgiftssatsen økes fra 2005 til 2006 med 1,9 prosentpoeng til 12,1 pst. i sone 3 og med 2,2 prosentpoeng til 11,7 pst. i sone 4. Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene som følger av opptrappingen, i sin helhet blir tilbakeført til distriktene gjennom bevilgninger til kompensasjonstiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Den isolerte avgiftsøkningen for privat sektor som følger av at avgiftssatsen i sonene 3 og 4 trappes opp, anslås til om lag 465 mill. kroner påløpt i 2006. I tillegg foreslår Regjeringen at det gis en til­sagnsfullmakt, jf. St.prp. nr. 1 (2005-2006) Kommunal- og regionaldepartementet.

Som vist til i St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak har EU-kommisjonen foreslått at også transportsektoren skal omfattes av regelverket for bagatellmessig støtte. Forslaget er ennå ikke vedtatt. Etter et eventuelt vedtak om å endre kommisjonsforordningen om bagatellmessig støtte, vil tilsvarende regler bli innlemmet i EØS-avtalen etter vedtak i EØS-komiteen. Regjeringen ønsker i størst mulig grad å likebehandle transportnæringen og andre næringer innenfor systemet med differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen antar at et forslag om nedsatt arbeidsgiveravgift innenfor fribeløpet kan fremmes i løpet av 2006. I provenyberegningene er det derfor tatt hensyn til at transportsektoren kommer inn under regelverket for bagatellmessig støtte.

Tabell 2.7 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak gir en samlet framstilling av provenyvirkningen av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften i budsjettet for 2006. Tabellen viser at de økte avgiftsinntektene som følge av omleggingen av ordningen i sin helhet blir tilbakeført til de berørte områdene.

Differensiert arbeidsgiveravgift i forhold til ikke-­konkurranseutsatt sektor

I tråd med Stortingets anmodningsvedtak i forbindelse med behandlingen av budsjettet for 2004, sendte Regjeringen 23. april 2004 notifikasjon til ESA av en ordning med nedsatte regionale avgiftssatser for ikke-konkurranseutsatte bransjer. Notifikasjonen ble lagt fram i sin helhet for Stortingets EØS-utvalg før den ble sendt til ESA.

ESA har fremdeles ikke truffet noen avgjørelse i denne saken. ESA uttrykker imidlertidig i brev av 23. juni 2004 at det er tvilsomt om det notifiserte systemet kan anses å ikke innebære statsstøtte. ESA viser i denne sammenheng til den vide tolkningen av samhandelskriteriet og etablert rettspraksis.

Nye retningslinjer for regional støtte i EØS fra 2007

ESA behandlet saken om det generelle systemet med differensiert arbeidsgiveravgift etter gjeldende retningslinjer for regional statsstøtte i EØS. Differensiert arbeidsgiveravgift regnes som driftsstøtte, og gjeldende retningslinjer tillater bare regional driftsstøtte for å dekke ekstra transportkostnader i områder med lav befolkningstetthet.

Kommisjonen skal nå vedta nye retningslinjer for regionalstøtte som vil gjelde i EØS fra 1. januar 2007. Norske myndigheter har deltatt aktivt i det forberedende arbeidet, blant annet med sikte på å kunne gjeninnføre ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift i mest mulig av det tidligere virkeområdet.

En gjeninnføring av ordningen i 2007 må forhåndsgodkjennes av ESA i henhold til de nye, reviderte retningslinjene for regionalstøtte. Kommisjonen la fram et utkast til retningslinjer 15. juli 2005. Dersom formuleringene i Kommisjonens utkast til retningslinjer blir vedtatt, mener Regjeringen at et nytt generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift bør kunne omfatte tilnærmet det som i dag er arbeidsgiveravgiftssonene 3 og 4 i tillegg til sone 5.

3.20.1.3 Fjerning av den ekstra arbeidsgiver­avgiften på lønnsinntekter over 16 G

Den ekstra arbeidsgiveravgiften utgjør 12,5 pst. på lønnsinntekter over 16 G (om lag 961 000 kroner i 2005). Med Regjeringens forslag til redusert toppskatt, ville høyeste marginalskatt på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) blitt 58,8 pst. dersom den ekstra arbeidsgiveravgiften ble videreført. Det er om lag 10,6 prosentpoeng høyere enn marginalskatten på utbytte (vel 48,2 pst.). Denne forskjellen må reduseres vesentlig for å motvirke skattetilpasning blant dem med høye inntekter.

Regjeringen foreslår derfor å avvikle den ekstra arbeidsgiveravgiften. Kombinert med lavere toppskattesatser vil det redusere høyeste marginalskatt på lønn (inklusive arbeidsgiveravgift) til 54,3 pst.

Fjerning av den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G gir et provenytap på om lag 880 mill. kroner påløpt i 2006. Forslaget vil ikke ha budsjettvirkning i 2006 fordi denne ekstra arbeidsgiveravgiften innbetales i siste termin for inntektsåret 2006 og forfaller til betaling i januar 2007.

Det vises også til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 - lovendringer kapittel 13.

3.20.1.4 Teknisk endring av trygdeavgifts­vedtaket - avgiftsplikt for ansatte som ikke er skattepliktig til norsk kommune

I visse tilfeller vil det foreligge plikt for arbeidsgiver til å svare arbeidsgiveravgift av ytelser til ansatte som ikke har skatteplikt til Norge. I slike tilfeller skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter den alminnelige satsen på 14,1 pst., som også gjelder for ansatte som er skattepliktige til en kommune i sone I. Dette framgikk direkte av vedtaket om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden frem til og med 1999. I avgiftsvedtaket for 2000 ble ordlyden i § 1 bokstav e endret slik at satsen for ikke-skattepliktige arbeidstakere ikke lenger framgår direkte av vedtaket. Det var ikke tilsiktet å endre reglene for denne gruppen. Departementet foreslår derfor en teknisk endring av vedtaket for 2006, i forhold til vedtaket for 2005, slik at satsen på 14,1 pst. for denne gruppen framgår direkte, jf. forslag til § 1 bokstav f.

3.20.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Bevilgningen på kap. 5700 post 71 foreslås økt med 184 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. 124 mill. kroner skyldes anslagendringer bl.a. for veksten i BNP for Fastlands-Norge og sysselsettingen. 60 mill kroner er en følge av forslaget om å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å øke avskrivningssatsen på maskiner mv.

Bevilgningen på kap. 5700 post 72 foreslås økt med 217 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag. 212 mill. kroner skyldes anslagendringer bl.a. for veksten i BNP for Fastlands-Norge og sysselsettingen. 5 mill kroner er en følge av forslagene om avvikling av skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter samt arbeidstøy.

3.20.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 13 vedrørende forslaget om å oppheve den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16 G.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 og forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2006.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å bevilge 69,584 mrd. kroner på kap. 5700 post 71 og 97,917 mrd. kroner på kap. 5700 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sitt forslag om å øke avskrivingssatsen på maskiner til 25 pst., samt Regjeringens forslag om å avvikle skattefritaket for arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikring og sykdomsutgifter samt arbeidstøy, som disse medlemmer går imot, og foreslår som følge av dette en bevilgning på 69,4 mrd. kroner over kap. 5700 post 71, og 97,7 mrd. kroner over kap. 5700 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Samarbeidsregjeringens aktive innsats for å få gjeninnført differensiert arbeidsgiveravgift som et regionalpolitisk virkemiddel i deler av landet. Disse medlemmer uttrykker tilfredshet over at det i forbindelse med nye retningslinjer i EØS fra 1. januar 2007 synes som om et nytt generelt system med differensiert arbeidsgiveravgift kan omfatte tilnærmet det som i dag er arbeidsgiveravgiftssonene 3 og 4 i tillegg til sone 5.

Disse medlemmer vil understreke at et rettferdig skattesystem skattlegger like inntekter likt, uavhengig av hvordan inntekten er opptjent. Disse medlemmer støtter derfor forslaget om å fjerne den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønnsinntekter over 16G slik at marginalskattesatsen på lønn (inklusiv arbeidsgiveravgift) og på utbytte blir tilnærmet like.

3.21 Endring i skattevedtaket for 2005 for skattepliktige etter petroleumsskatteloven

3.21.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Selskap som er særskattepliktig etter petroleumsskatteloven § 5, betaler skatt bare til staten. Det samme gjelder når skatteplikten for selskapet utelukkende følger av petroleumsskatteloven, jf. loven § 2 annet ledd. Av tredje ledd i § 4-1 Ordinære skatter i Stortingets skattevedtak for 2005 framgår det at selskap som nevnt skal svare skatt med 28 pst. av inntekten, med mindre det skal svares skatt på inntekten etter skattevedtaket § 3-3. Ved en inkurie ble ordlyden ikke omformulert da § 3-3 ble endret i vedtaket for 2005. Etter endringen sier vedtaket § 3-3 at selskaper skal betale skatt av inntekten med 23,75 pst. til staten og 4,25 pst. til det felleskommunale skattefondet, dvs. til sammen 28 pst. Henvisningen til § 3-3 i § 4-1 kan forstås slik at også selskaper som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven, skal betale skatt til det felleskommunale skattefondet. Dette har ikke vært meningen. For å gjøre det klart at disse selskapene bare skal betale skatt til staten, jf. forutsetningen ovenfor, foreslår departementet at det sies uttrykkelig i skattevedtaket for 2005 § 4-1 tredje ledd at § 3-3 ikke skal gjelde. Det vises til forslag til endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005.

3.21.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til endring av Stortingets skattevedtak 25. november 2004 for inntektsåret 2005.

3.22 Skatt på arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy

3.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Fordelen av arbeidsgivers dekning av utgifter til arbeidstøy (dresser, drakter, sko og lignende) er skattepliktig som naturalytelse. Fordelen verdsettes i dag til 60 pst. av markedsverdi.

Dagens gunstige ordning kan benyttes for klær som er egnet til bruk både på jobb og i privat sammenheng. Utgifter til slike klær er i utgangspunktet en privat utgift. Reglene kan også medføre at det er mer lønnsomt å gi avlønning i form av naturalytelser fremfor kontant lønn. Regjeringen foreslår at denne gunstige ordningen avvikles fra og med 2006 slik at fordelen verdsettes til full omsetningsverdi. Skattefritaket for fri uniform og annet spesielt arbeidstøy (verne- og vareklær) foreslås videreført.

Endringen anslås på usikkert grunnlag å øke provenyet med i størrelsesorden 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført i 2006.

3.22.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til eget skatte- og avgiftsopplegg og går imot denne skatteskjerpelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknader i kapittel 2, og disse medlemmer går imot denne skatteskjerpelsen.

3.23 Arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og sykdomsutgifter

3.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver ble innført i forbindelse med budsjettet for 2003. Intensjonen var å stimulere arbeidsgivere til å bruke denne typen ordninger for raskere å bringe syke og skadede arbeidstakere tilbake i arbeid. Etter Regjeringens syn bidrar også denne særskilte skatteordningen til å uthule og svekke omfordelingen gjennom skattesystemet, samt til en forskjellsbehandling mellom ulike grupper arbeidstakere. På denne bakgrunn foreslås skattefritaket for behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer fjernet fra 2006.

En fjerning av skattefritaket på behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer betalt av arbeidsgiver, anslås å øke provenyet med 25 mill. kroner påløpt og 20 mill. kroner bokført sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag for 2006. Forslaget har gode fordelingsvirkninger. Ifølge selvangivelsesstatistikken for 2003 var om lag tre firedeler av dem som fikk betalt behandlingsutgifter og behandlingsforsikringer av arbeidsgiver, i toppskatteposisjon.

3.23.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 31.

3.24 Avskrivning av faste tekniske installasjoner i bygg

3.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Departementet vil gjennomgå avskrivningsreglene for faste tekniske installasjoner i bygg, herunder å vurdere eventuell utskilling av faste tekniske installasjoner i bygg som egen saldoavskrivningsgruppe og faktisk økonomisk verdifall av slike installasjoner. I praksis kan det være vanskelig å skille mellom kostnaden ved selve bygget og kostnaden ved en teknisk installasjon. Kostnader som er nødvendige både for bygget og installasjonen, må eventuelt fordeles. Det er heller ikke klart hvor grensen mellom bygg og fast teknisk installasjon vil være. En må i vurderingen ta hensyn til behovet for å finne avskrivningssatser som mest mulig gjenspeiler faktisk økonomisk verdifall. I tillegg bør avskrivningsreglene være enkle å administrere både for skattytere og myndigheter. Vurderingen vil derfor kreve nærmere utredning også av lovteknisk gjennomføring.

3.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar fremstillingen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer ved flere anledninger har tatt opp denne problemstillingen og er derfor glad for at departementet vil vurdere avskrivningsreglene med sikte på å gi faste tekniske installasjoner høyere avskrivningssatser enn selve bygningskroppen. Disse medlemmer ser derfor frem til at denne utredningen skal legges frem for Stortinget.

3.25 Skjermingsrenten i skjermingsmetoden

3.25.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Renten på 5-årige statsobligasjoner inneholder en viss grad av risikokompensasjon. Etter departementets vurdering vil nøytralitetshensynet i skjermingsmetoden være ivaretatt ved å fastsette skjermingsrenten på bakgrunn av en risikofri markedsrente. Det foreslås derfor at skjermingsrenten i stedet knyttes til korte renter og fastsettes på bakgrunn av for eksempel gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler som er en tilnærmet risikofri rente. Siden avkastning tilsvarende risikofri rente skjermes for økt skatt, vil en bevare nøytralitetsegenskapene med hensyn til investeringer og finansieringsformer.

En skjermingsrente lik anslaget på gjennomsnittlig 3-måneders rente på statskasseveksler i 2006 tilsvarer en rente på 2,1 pst. for personlige aksjonærer og deltakere (rente etter skatt) og 2,9 pst. for enkeltpersonforetak (rente før skatt). Skjermingsrenten forventes med forslaget å bli noe lavere over tid enn hvis en benytter 5-årige statsobligasjonsrenter. For enkeltpersonforetak vil faktiske gjeldsrenter fortsatt være fradragsberettiget ved beregning av personinntekten. Behandlingen av gjeldsrenter blir dermed tilsvarende som for selskaper, og gir en lempeligere behandling enn om gjelden skulle skjermes med skjermingsrenten.

Forslaget anslås på svært usikkert grunnlag å øke skatteinntektene med om lag 265 mill. kroner påløpt og om lag 225 mill. kroner bokført.

3.25.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til eget skatte- og avgiftsopplegg og går imot denne skatteskjerpelsen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at Regjeringen foreslår at skjermingsrenten ikke lenger skal beregnes ut fra 5-årige statsobligasjoner, men skal beregnes av 3-måneders rente på statskasseveksler. Fordi det er priset inn en viss risikokompensasjon i 5-årige statsobligasjoner betyr dette en skatteskjerpelse. Både hensynet til forutsigbarhet og til gode rammevilkår tilsier at en slik endring er uheldig.

Disse medlemmer går derfor imot denne endringen.

3.26 Jordbruksfradraget

3.26.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Regjeringen foreslår å øke den øvre grensen i jordbruksfradraget med 10 000 kroner til 71 500 kroner i 2006. Denne økningen vil isolert sett gi alle som har en næringsinntekt fra jord- og hagebruk på over 170 210 kroner, en skattelettelse ift. regjeringen Bondevik IIs forslag. Med forslaget vil de som har en næringsinntekt fra jord- og hagebruk på 222 800 kroner eller mer, få maksimalt fradrag. Sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag vil de som oppnår maksimalt fradrag, isolert sett få en skattelettelse på 2 800 kroner i 2006.

Provenytapet av å øke den øvre grensen i jordbruksfradraget med 10 000 kroner til 71 500 kroner, anslås til 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2006.

3.26.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) punkt 2.7.

3.27 Fritak fra uttaksbeskatning i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Asia

3.27.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Regjeringen foreslår et avgrenset lovforslag som sikrer at det ikke blir uttaksbeskatning i tilfeller hvor det er gitt en gave (vare eller tjeneste) til en frivillig organisasjon som ledd i en innsamlingsaksjon i forbindelse med jordskjelvkatastrofen i Asia. Det foreslås at unntaket gjøres midlertidig for uttak foretatt i perioden 8. oktober 2005 til 31. desember 2005.

Forslaget anslås skjønnsmessig å redusere provenyet med 10 mill. kroner påløpt i 2005. Det antas at forslaget først vil ha bokført virkning i 2006. Det vises til Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.) for nærmere omtale av forslaget.

3.27.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 37.

3.28 Arveavgiftsgrunnlaget ved overdragelse av aksjer i 2005 i selskap som har mottatt aksjer eller andeler etter reglene i overgangsregel E

3.28.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Regjeringen foreslår en lovregel om at en ved beregningen av arveavgiftsverdien av aksjene i holdingselskapet også skal ta med arveavgiftsverdien av de overførte aksjer og andeler som om disse hadde blitt overdratt direkte til mottaker, tillagt eventuelt kontantvederlag hvis holdingselskapet er nystiftet. Lovendringsforslaget gjelder for overdragelser fra 10. november og ut 2005. Endringen gir ikke bokført provenyøkning i 2005, og den påløpte provenyøkningen i 2005 og bokført i 2006 antas på usikkert grunnlag å være liten. Det vises til Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

3.28.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 34.

3.29 Bruk av overgangsregel E til fritaksmetoden og ekstraordinær utbytteutdeling

3.29.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

I skjermingsmetoden må det fastsettes et skjermingsgrunnlag for aksjene, slik at den andelen av aksjeinntekten som skal skjermes, kan beregnes. For aksjer som i 2005 er overført til et holdingselskap (uten gevinstbeskatning), vil skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien på disse aksjene overføres til aksjene i holdingselskapet. Inngangsverdien vil inkludere RISK-verdiene på de overførte aksjene pr. 1. januar 2005. RISK-verdiene er de endringene i kostprisen på aksjer som gjøres i gjeldende regler for å ta hensyn til den delen av en aksjegevinst/-tap som skyldes at selskapet har holdt tilbake / delt ut skattlagt overskudd. Utbytte som selskapet avsetter i regnskapet for 2005 går til reduksjon i RISK-beløpet pr. 1. januar 2005 og vil dermed påvirke kostprisen og skjermingsgrunnlaget på aksjene i holdingselskapet. Ekstraordinært utbytte vil først gå til reduksjon i RISK-beløpet pr. 1. januar 2006. Denne reduksjonen i RISK-beløpet vil ikke bli overført til aksjene i holdingselskapet.

Ettersom aksjene i det underliggende selskapet på det tidspunktet vil være eiet av holdingselskapet, som vil være omfattet av fritaksmetoden, vil denne utdelingen ikke påvirke skjermingsgrunnlaget i det nye systemet. Aksjonæren vil på denne måten kunne ta ut høye aksjeutbytter i 2005, uten at dette vil påvirke fremtidig gevinstbeskatning på aksjene i det nye systemet. For å unngå slike utilsiktede og uheldige tilpasninger foreslås det at utbytte som er utdelt i 2005, men som ikke har påvirket RISK-beløpet pr. 1. januar 2005, skal redusere inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget på aksjene i holdingselskapet. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

3.29.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 34.

3.30 Oppretting av feil ved beregning av ­ RISK-beløp

3.30.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Akkumulert RISK-beløp pr. 1. januar 2006 inngår som en del av inngangsverdien og skjermingsgrunnlaget på aksjer. Dersom det oppdages feil i fastsettelsen av dette beløpet etter 1. januar 2006, bør det være mulig å rette opp dette slik at skjermingsgrunnlaget blir riktig fastsatt. Det foreslås en overgangsregel om at rettelser av feil ved RISK-beløpet som skjer etter at RISK-reglene er opphevet, dvs. 1. januar 2006, skal føre til at kostprisen og skjermingsgrunnlaget endres. Forslaget er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

3.30.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 35.

3.31 Endring i arbeidsgiveravgiften ved arbeids­givers forskuttering av sykepenger og fødselspenger

3.31.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

I dag er forskutterte sykepenger mv. fra arbeidsgiver til den ansatte arbeidsgiveravgiftspliktig som lønn. Så langt sykepengene er refunderbare, får arbeidsgiveren likevel refundert arbeidsgiveravgiften fra folketrygden, sammen med selve sykepengerefusjonen. Det foreslås av forenklingshensyn å frita refunderbar sykelønn mv. fra arbeidsgiveravgift, slik at også trygderefusjon av slik avgift faller bort. Det foreslås at endringen trer i kraft 1. januar 2006. Dette forenklingsforslaget vil ikke ha netto budsjettmessige konsekvenser for 2006. Det vises til nærmere omtale av forslaget i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

3.31.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 36.

3.32 Skattemessige tilpasninger til vedtatte ­endringer i regnskapslovgivningen

3.32.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Med forutsatt virkning for regnskapsåret 2005 er det innført et tosporet regnskapssystem i Norge med adgang for regnskapspliktige til å avlegge foretaksregnskap etter internasjonale regnskapsstandarder (IFRS) som alternativ til anvendelse av norske regnskapsstandarder. Det er forutsatt at valg av regnskapsstandard ikke skal ha skattemessige konsekvenser. Regjeringen foreslår skattemessige nøytraliseringstiltak som i hovedsak innebærer å oppheve dagens regel om at skattyters årsregnskap skal legges til grunn for den skattemessige tidfestingen av inntekter og fradrag (regnskapsprinsippet). I stedet foreslås realisasjonsprinsippet innført som hovedregel for skattemessig tidfesting også for fullt regnskapspliktige fra og med inntektsåret 2005.

Realisasjonsprinsippet er allerede skattelovens hovedregel for tidfesting av inntekt og fradrag, jf. skatteloven § 14-2. Prinsippet innebærer at inntekter skal tidfestes i det år skattyter får en ubetinget rett til ytelsen dersom fordelen innvinnes ved overføring fra andre. For kostnader innebærer realisasjonsprinsippet at fradrag innrømmes det år det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyter til å dekke eller innfri kostnaden. Realisasjonsprinsippet innebærer at kostnader ikke kan føres til fradrag før de faktisk pådras.

For fullt regnskapspliktige gjelder i utgangspunktet regnskapsprinsippet for tidfesting av inntekter og utgifter. Det innebærer at årsregnskapet er avgjørende for den skattemessige tidfestingen, med mindre noe annet er bestemt i skatteloven. I stor utstrekning inneholder også dagens tidfestingsregler for fullt regnskapspliktige unntak fra regnskapsprinsippet, basert på realisasjonsprinsippet. Også for fullt regnskapspliktige vil innføring av realisasjonsprinsippet dermed i hovedsak innebære videreføring av gjeldende skatterett.

Innføring av realisasjonsprinsippet innebærer imidlertid at det ikke gis fradrag i skattegrunnlaget for regnskapsmessige avsetninger til fremtidige utgifter. Forslaget avviker fra den rettsoppfatning Høyesterett har lagt til grunn i en dom av desember 2004 (Shell-dommen). Etter departementets mening gir Shell-dommen ingen tilfredsstillende avklaring av rettstilstanden. Dommen har skapt et selvstendig behov for revisjon av skattereglene på dette punkt. Forslaget er i samsvar med det syn som har vært lagt til grunn i ligningspraksis før Shell-dommen. Påløpte provenyvirkninger i 2005 (bokført 2006) antas derfor å være beskjedne. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 26 (2005-2006) Om lov om endringer i skatte- og avgifts­lovgivningen (endret skatte- og avgiftsopplegg 2006 mv.).

3.32.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 33.

3.33 Samvirkeforetak

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at visse samvirkeforetak har hatt fradrag for avsetninger til felleseid kapital. Regjeringen Bondevik II fikk i budsjettforliket med Fremskrittspartiet i 2004 flertall for å avvikle denne ordningen.

Flertallet mener at organisering gjennom samvirke, med størst mulig brukernytte som formål er et positivt alternativ til andre selskapsformer, og vil bidra til at eksisterende og nye samvirkeforetak har gode rammevilkår.

Flertallet viser til målsettingene i Soria Moria-erklæringen om utviklingsmuligheter for samvirkemodellen og ny samvirkelov. I forbindelse med arbeidet med ny samvirkelov legger flertallet til grunn at de totale rammevilkårene for samvirkeforetak gjennomgås, herunder skattevilkår og mulighetene til å bygge opp en stabil egenkapital.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer i Fremskrittpartiets alternative budsjett 2005 gikk mot at særskilt fradrag for samvirkeforetak ble fjernet.

Disse medlemmer ser derfor positivt på at komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet legger føringer overfor Regjeringen i denne sak.

3.34 Oversikt over forslag til skattesatser mv.

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2006. For en oversikt over tilsvarende bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 3.1 Oversikt over forslag til skattesatser for 2006

4. Rammeområde 23 - indirekte ­skatter

4.1 Innledning

4.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 3.1 i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak og tabell 2.8 i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) viser gjeldende satser for særavgifter og forslag til satser for 2006 fra henholdsvis regjeringen Bondevik II og regjeringen Stoltenberg II. Alle satsene er i utgangspunktet justert opp med 1 3/4 pst. fra 2005 til 2006 for å ta hensyn til forventet prisstigning. Små avvik fra dette skyldes avrundinger.

4.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader og forslag til vedtak om merverdiavgift og særavgifter samt bevilgningsforslag nedenfor.

4.2 Måling av administrative byrder knyttet til særavgiftene

4.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tidligere i år gjennomførte Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Finansdepartementet, et prosjekt hvor de administrative byrdene som pålegges næringslivet gjennom særavgiftene ble målt. Målingene ble gjort av konsulentselskapet Oxford Research, etter den såkalte standardkostnadsmetoden. For nærmere omtale av prosjektet vises det til St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, og rapporten fra Oxford Research - Måling av næringslivets regelverkskostnader knyttet til særavgiftene.

I rapporten presenteres det også flere forenklingstiltak som har til hensikt å redusere næringslivets administrative byrder knyttet til særavgiftene. Tiltakene er en oppsummering av innspill som Oxford Research mottok fra bransjen under sitt arbeid, og er ikke utredernes forslag til endringer. Toll- og avgiftsdirektoratet vurderer disse forslagene til forenklingstiltak og andre tiltak som kan redusere administrative byrder knyttet til særavgiftene. Departementet vil ta stilling til den videre oppfølging når direktoratets tilbakemelding foreligger.

4.2.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke betydningen av dette arbeidet for å oppnå effektiviseringer som gir samfunnsøkonomiske gevinster. Disse medlemmer viser også til at Stortinget har bedt regjeringen gjennomgå systemet og reglene for innførselsmerverdiavgift, og at det her ligger et effektiviseringspotensiale på 330 mill. kroner, hvorav 100 mill. kroner for staten alene dersom man innfører et system med "snudd avregning".

4.3 Virkemidler mot utslipp av NOx

4.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Etter Gøteborg-protokollen har Norge forpliktet seg til å redusere og begrense de årlige utslippene av nitrogenoksider (NOx), svoveldioksid (SO2), ammoniakk (NH3) og flyktige organiske forbindelser (VOC). Den største utfordringen er å oppfylle forpliktelsen om å redusere NOx-utslippene ned til et årlig utslipp på maksimalt 156 000 tonn fra 2010. NOx-utslippene må i så fall reduseres med om lag 30 pst. fra nivået i 2004, og i overkant av 22 pst. i forhold til forventet utslipp i 2010.

I St.meld. nr. 21 (2004-2005) om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand ble det varslet at kostnadseffektive og fleksible løsninger, blant annet avgift differensiert etter utslipp av NOx, skulle utredes nærmere.

En rekke sektorer bidrar til utslipp av NOx. Sjøfart og fiske sto i 2003 for om lag 40 pst. av de samlede utslippene, mens olje- og gassvirksomheten sto for om lag 22 pst. Utslipp fra veitrafikken og industrien utgjorde henholdsvis 19 pst. og 9 pst. Analyser viser at de rimeligste tiltakene for å redusere utslippene av NOx er innenfor sjøfart og fiske, men at også NOx-tiltak i fastlandsindustrien og på energianlegg på kontinentalsokkelen kan være kostnadseffektive. I stortingsproposisjonen om samtykke til ratifikasjon av protokollen (St.prp. nr. 87 (1999-2000)) ble marginalkostnaden for reduksjon av NOx-utslipp beregnet til mellom 10 og 20 kroner pr. kg NOx. Nyere analyser tyder på at de samlede kostnadene ved å oppfylle forpliktelsen innen 2010 kan bli større enn tidligere antatt. Regjeringen legger derfor stor vekt på at forpliktelsen oppfylles til lavest mulig kostnader.

Finansdepartementet har derfor satt i gang et arbeid for å utrede kostnadseffektive virkemidler mot utslipp av NOx i samarbeid med berørte departementer.

4.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

4.4 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, (kap. 5507 post 71, 72, og 74)

4.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgift, er anslått til 192,6 mrd. kroner i 2006, fordelt på 71,5 mrd. kroner under post 71, 120,5 mrd. kroner under post 72 og 600 mill. kroner under post 74.

4.4.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Det foreslås å sette ned bevilgningen på kap. 5507, post 74 med 100 mill. kroner til 500 mill. kroner. Bakgrunnen er ny informasjon om forskyvning av innbetalingen i 2006.

4.4.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kapittel 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok om dette og til forslaget om bevilgning på 71,5 mrd. kroner under post 71 og 120,5 mrd. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 500 mill. kroner under post 74.

4.5 Merverdiavgift (kap. 5521 post 70)

4.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

4.5.1.1 Merverdiavgift

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 157,8 mrd. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006.

4.5.1.2 Nøytral merverdiavgift for ­stats­forvaltningen

I 2005-budsjettet (Gul bok) varslet Regjeringen at en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære forvaltningsorganer vil bli foreslått i statsbudsjettet for 2006. Ordningen utformes ved at ordinære forvaltningsorganer ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapene på sine budsjettkapitler. Betalt merverdiavgift posteres i stedet på en særskilt utgiftspost (kap. 1633 Nettoordning, statlig betalt merverdiavgift, post 1 Driftsutgifter) i statsregnskapet. Nettobudsjettering av merverdiavgift innebærer i utgangspunktet reduserte utgifter for virksomheter som omfattes av ordningen. For å sikre en budsjettnøytral omlegging er derfor bevilgningen til de berørte forvaltningsorganene i utgangspunktet redusert tilsvarende disse organenes forventede utgifter til merverdiavgift i 2006. Samlet er omfanget av ordningen beregnet til i størrelsesorden 4,9 mrd. kroner ved innføring i 2006. Dette er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Statsbudsjettet medregnet folketrygden (Gul bok).

4.5.1.3 Kompensasjon for merverdiavgift for helseforetak mv.

I St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, varslet Regjeringen at den ville komme med forslag til en kompensasjonsordning som nøytraliserer merverdiavgiften for helseforetak mv. i budsjettet for 2006. Finansdepartementet utarbeidet sammen med Helse- og omsorgsdepartementet et forslag til en slik ordning. Forslaget var på høring sommeren 2005.

I høringsnotatet ble det lagt opp til at kompensasjonsordningen skal være provenynøytral. Dette innebærer at antatt samlet merverdiavgiftskompensasjon trekkes inn ved å redusere overføringene til helseforetakene. Departementene foreslo i høringen at ordningen også bør omfatte enkelte private virksomheter som produserer spesialisthelsetjenester etter avtale med regionale helseforetak.

Kompensasjonen for helseforetak mv. ble i høringsnotatet foreslått gjennomført ved å utvide den eksisterende kompensasjonsordningen for kommunesektoren. For helseforetak mv. ble det imidlertid lagt opp til å holde investeringer utenfor ordningen. Begrunnelsen var at helseforetakene er inne i en periode med relativt høyt investeringsnivå, noe som gjør det vanskelig å gjennomføre et nøytralt, varig trekk i overføringene på statsbudsjettet. Etter å ha vurdert høringsuttalelsene, mener Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet at en ordning med kompensasjon for merverdiavgift for helseforetak må omfatte investeringer. Som nevnt er dagens nivå på investeringsaktiviteten relativt høyt, og det er store forskjeller i investeringsaktiviteten mellom regionale helseforetak. Dette gjør det svært vanskelig å få til et nøytralt, varig trekk i overføringene på statsbudsjettet. Alternativet er justeringer av trekket i flere omganger (både av nivået og mellom regionene), noe som ikke bare vil gi uheldige incentivvirkninger, men også vil fremstå som uhensiktsmessig. På bakgrunn av dette mener Finansdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet at innføring av en ordning med merverdiavgiftskompensasjon for helseforetakene bør utsettes til investeringsnivået i helseforetakene har kommet ned på et mer normalt nivå.

4.5.1.4 Øke merverdiavgiftssatsen på matvarer

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftssatsen for matvarer økes til 13 pst. fra 1. januar 2006. Blant annet basert på de tidligere erfaringene fra endringer i merverdiavgiftssatsen for matvarer - og også med støtte i økonomisk teori - er det grunn til å forvente at ikke hele satsøkningen vil slå ut i økte priser til forbruker. Satsøkningen vil gi et merproveny på om lag 1 250 mill. kroner påløpt og 1 040 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift.

4.5.1.5 Øke lav sats i merverdiavgiften

Den laveste satsen i merverdiavgiftssystemet er på 7 pst., og gjelder persontransport mv., kino og NRKs allmennkringkastingsvirksomhet. Regjeringen foreslår at denne satsen økes fra 7 til 8 pst. fra 1. januar 2006. Endringen vil gi et merproveny på om lag 220 mill. kroner påløpt og om lag 185 mill. kroner bokført. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift.

4.5.1.6 Forenkle regelverket for merverdi­avgiften

I 2004 utførte konsulentfirmaet Rambøll Norge AS en måling av næringslivets administrative kostnader knyttet til merverdiavgiftsregelverket. Målingen pekte på enkelte elementer i regelverket som særlig byrdefulle og anslo de årlige administrative kostnadene til om lag 3 500 kroner pr. virksomhet.

Departementet finner målingen interessant, og mener den gir et godt utgangspunkt for forbedringer. Det arbeides for tiden med ulike forslag som vil kunne bidra til å forenkle merverdiavgiftsregelverket. De mest sentrale forslagene knytter seg til en teknisk revisjon av merverdiavgiftsloven med tilhørende forskrifter, og til spørsmålet om det skal innføres snudd avregning ved innførsel av varer til bruk i avgiftspliktig virksomhet. Det er lagt opp til at utkast til revidert merverdiavgiftslov vil bli sendt ut på bred høring i løpet av 2006.

Når det gjelder vurderingen av forslaget om å innføre snudd avregning ved innførsel av varer til bruk i avgiftspliktig virksomhet, vil dette bli nærmere utredet av en arbeidsgruppe.

4.5.1.7 Avvikle merverdiavgiftsunntaket for overnatting

Utleie av fast eiendom, herunder romutleie i hotellvirksomhet, er unntatt fra merverdiavgiftsområdet. I Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), punkt 25.2 er det gitt en nærmere redegjørelse for forslaget om å innføre redusert sats på overnattingstjenester mv. og formidling av slike tjenester. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale av den nærmere avgrensningen av området med redusert sats og de nødvendige endringene i merverdiavgiftsloven. For øvrig vises det til § 3 nr. 2 bokstav c og ny bokstav f i forslag til vedtak om merverdiavgift.

4.5.1.8 Merverdiavgift på kultursektoren - unntak for dansetilstelninger

Stortinget har bedt Regjeringen sørge for at dansetilstelninger med levende musikk unntas fra merverdiavgiftsplikt fra 1. januar 2006. På bakgrunn av dette foreslår Regjeringen å unnta dansetilstelninger med levende musikk fra merverdiavgift. Forslaget antas å gi et provenytap på i størrelsesorden 4 mill. kroner påløpt og 3 mill. kroner bokført. Saken er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 1 (2005-2006), punkt 25.4.

4.5.1.9 Merverdiavgift på teletjenester i utlandet

Departementet foreslår at avgiftsplikten ved bruk av mobile terminaler knyttes til den private brukerens bosted. Endringen trer i kraft fra 1. januar 2006. Endringen gjennomføres ved en forskriftsendring, men på grunn av provenykonsekvensene legges saken fram for Stortinget.

Forskriftsendringen vil innebære at bruk av mobiltelefon i utlandet for abonnenter bosatt i Norge blir avgiftspliktig i Norge. Målet er å sikre sammenfall med regelverk og praksis i EU, slik at null- eller dobbeltbeskatning unngås. På usikkert grunnlag kan endringen anslås å gi et merproveny på i størrelsesorden 150 mill. kroner årlig. Dette utgjør om lag 125 mill. kroner bokført ved iverksettelse fra 1. januar 2006.

4.5.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

4.5.2.1 Merverdiavgift

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 157,5 mrd. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006. Dette er 300 mill. kroner lavere enn regjeringen Bondevik IIs anslag. Bl.a. medfører nedjustering av anslaget for veksten i privat konsum en reduksjon av provenyet med 435 mill. kroner, mens forslaget om å utsette iverksettelsen av forslaget om å oppheve unntaket for merverdiavgift på overnatting og formidling av slike tjenester øker provenyet med 135 mill. kroner, jf. omtale like nedenfor.

4.5.2.2 Merverdiavgift på overnatting

Regjeringen Bondevik II foreslo å oppheve unntaket for merverdiavgift på overnattingstjenester og formidling av slike tjenester og ilegge dem en lav sats på 8 pst. fra 1. januar 2006. Regjeringen Stoltenberg II opprettholder regjeringen Bondevik IIs forslag, men på bakgrunn av et ønske fra bransjen foreslår regjeringen Stoltenberg II å utsette iverksettelsen av forslaget fra 1. januar til 1. september 2006. Dette vil gi bedriftene bedre tid til å omstille seg, men kan også øke faren for enkelte uheldige tilpasninger, f.eks. at investeringer og store innkjøp kan bli utsatt. Utsettelsen til 1. september 2006 vil øke provenyet med 135 mill. kroner påløpt og bokført i 2006 sammenliknet med regjeringen Bondevik IIs forslag.

4.5.2.3 Nøytral merverdiavgift for stats­forvaltningen

Store deler av offentlig sektor er utenfor merverdiavgiftsområdet, og har derfor ikke fradragsrett for merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Merverdiavgiften kan derfor gjøre at det fremstår som økonomisk mer fordelaktig å produsere enkelte støttetjenester (f.eks. renhold, vask og vedlikehold) med egne ansatte fremfor å kjøpe disse tjenestene med merverdiavgift fra private leverandører.

I kommunesektoren har det siden 1995 vært ulike kompensasjonsordninger, og fra 1. januar 2004 ble det innført en generell kompensasjonsordning. For å nøytralisere merverdiavgiften for statsforvaltningen foreslo regjeringen Bondevik II en ordning med nettoføring av merverdiavgift for ordinære statlige forvaltningsorganer. Det antas at eventuelle fordeler av en nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen er begrenset Det antas også at det er færre områder i statlig sektor hvor det er aktuelt med egenproduksjon enn det er i kommunesektoren.

Regjeringen Bondevik II la opp til en provenynøytral omlegging, der bevilgningene til forvaltningsorganenes investeringer og drift skulle reduseres tilsvarende deres forventede utgifter til merverdiavgift i 2006. Omfanget av ordningen er beregnet til om lag 4,9 mrd. kroner i 2006. Blant annet som følge av at grunnlaget for reduksjonen i drifts- og investeringsbevilgningene er basert på regnskapstall tilbake til 2004, knytter det seg stor usikkerhet til om ordningen blir budsjettnøytral over tid.

Regjeringen foreslår at ordningen med nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen ikke blir innført i 2006. Forslaget har ingen netto provenykonsekvenser.

4.5.3 Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 1 (2005-2006) kapittel 25 vedrørende lovendringer på merverdiavgiftsområdet, og i Budsjett-innst. S. I punkt 6.2. med hensyn til forslaget om nøytral merverdiavgift for statsforvaltningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul Bok og St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med de endringer i vedtakets § 3 som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), samt forslaget om å bevilge 157,5 mrd. kroner på kap. 5521 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringa Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende endring:

§ 3 skal lyde:

§ 3

Fra 1. januar 2006 skal det betales 8 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• a) kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

• b) tjenester som gjelder persontransport,

• c) romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

• d) transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• e) tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

• f) formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c."

Disse medlemmer viser til sitt forslag om endringer i merverdiavgiften § 3 og foreslår en bevilgning på 157,8 mrd. kroner over kap. 5521 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet finner Regjeringens forslag om å øke den lave merverdiavgiftssatsen, som blant annet omfatter kino og allmennkringkastingsvirksomhet, fra 7 pst. til 8 pst. underlig fra en regjering som hevder de satser på kultur. At samme merverdiavgiftsøkning, fra 7 pst. til 8 pst., også omfatter persontransport viser med all tydelighet at den varslede satsningen på kollektivtransport uteblir. Videre er forslaget om å øke merverdiavgiften på matvarer med 2 prosentpoeng fra 11 pst. til 13. pst. lite sosialt. Avgiftsøkningen på mat rammer særlig de med lavest inntekt, som også bruker en stor andel av det de tjener på mat.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift for budsjetterminen 2006 med følgende endringer:

§ 2

Fra 1. januar 2006 skal det betales 11 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for næringsmidler. Som næringsmidler anses enhver mat- eller drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker, unntatt:

• – legemidler,

• – vann fra vannverk,

• – tobakkvarer,

• – alkoholholdige drikkevarer.

§ 3

Fra 1. januar 2006 skal det betales 7 pst. avgift etter bestemmelsene i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift for:

• – kringkastingsselskap under utøvelse av allmennkringkasting som er finansiert av kringkastingsavgift som nevnt i kringkastingsloven § 6-4,

• – tjenester som gjelder persontransport,

• – romutleie i hotellvirksomhet og lignende virksomhet, utleie av fast eiendom til camping samt yrkesmessig utleie av hytter, ferieleiligheter og annen fritidseiendom,

• – transport av kjøretøy på ferge eller annet fartøy på innenlands veisamband,

• – tjenester i form av rett til å overvære kinoforestillinger,

• – formidling av tjenester som nevnt i bokstavene b og c."

En økning på hele 2 prosentpoeng innebærer en innstramming som er langt større enn den skattelette Regjeringen gir de laveste inntektene. Disse medlemmer går imot begge forslagene.

Disse medlemmer viser til Regjeringens forslag om å utsette innføringen av merverdiavgift for hoteller fra 1. september. Dette er i tråd med hva bransjen selv ønsket, og disse medlemmer støtter derfor forslaget.

Disse medlemmer viser til at mat som spises på restaurant er gjenstand for full merverdiavgiftssats på 25 pst., mens mat som kunden tar med seg i dag er belagt med 11 pst. (foreslått 13 pst.) mva. Disse medlemmer mener dette er en uheldig avgrensning som er vanskelig å kontrollere og dessuten ressurskrevende. Disse medlemmer foreslår at også at mat som spises på restaurant, belegges med mellomsatsen som disse medlemmer har foreslått satt til 11 pst., jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 1 (2005-2006).

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen inkludere mat på restauranter, kafeer og lignende i mellomsatsen for merverdiavgift med virkning fra 1. juli 2006."

Disse medlemmer viser til at Regjeringen har foreslått å innføre merverdiavgift på teletjenester i utlandet. Disse medlemmer er imot en slik økning av avgiftsgrunnlaget, og mener dette dessuten bidrar til å skape unødvendige tilpasninger. På denne bakgrunn går disse medlemmer mot Regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til at det ifølge tilleggsproposisjonen ikke planlegges å innføre nettoføring av merverdiavgift. Disse medlemmer mener dette er uheldig fordi det vanskeliggjør konkurranseutsetting. Disse medlemmer går mot Regjeringens forslag.

Når det gjelder forenkling i regelverket for merverdiavgiften viser disse medlemmer til Dokument nr. 8:57 (2004-2005), jf. Innst. S. nr. 190 (2004-2005) der Stortinget har bedt Regjeringen gå igjennom regelverket for innførselsmerverdiavgift. Dagens ordning som innebærer innbetaling av merverdiavgift ved innførsel som senere refunderes samme beløp, koster ifølge rapport fra KPMG (2005) samfunnet over 330 mill. kroner. Systemet koster staten alene over 100 mill. kroner. Effektiviseringspotensialet er altså betydelig. Disse medlemmer viser til at Finansdepartementet nå jobber med problemstillingen. Disse medlemmer vil i tilknytning til dette arbeidet presisere at dette ikke dreier seg om delbetaling, men innbetaling og reduksjon av samme beløp på tilgodehavende. Disse medlemmer mener et system med "snudd avregning" hadde vært en fornuftig løsning.

Disse medlemmer viser til at de i Revidert nasjonalbudsjett 2004 tok forbehold om at Regjeringen la frem et forslag til momskompensasjonsordning for helseforetakene som ikke medførte konkurransevridninger i disfavør av private produsenter av helsetjenester, både de med offentlige tilskudd, og de som opererer uten offentlig tilskudd. I Nasjonalbudsjettet for 2005 uttrykte disse medlemmer skuffelse over at Regjeringen ikke hadde greid å komme frem til en ordning som kan iverksettes. Disse medlemmer registrerer at ordningen utsettes, og mener fremdriften i dette arbeidet er lite tilfredsstillende.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 155,065 mrd. kroner på kap. 5521 post 70.

4.6 Avgift på alkohol (kap. 5526 post 70)

4.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Utvalget som vurderte provenyberegninger for særavgiftene på grensehandelsutsatte varer, foreslo at det ved beregning av avgiftsinntekter til staten eksplisitt bør tas hensyn til blant annet priser på alkoholholdige drikkevarer i våre naboland, jf. NOU 2003:17 Særavgifter og grensehandel. På oppdrag fra Finansdepartementet har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en modell som tar direkte hensyn til blant annet grensehandel. Modellen ble tatt i bruk i arbeidet med budsjettet for 2005. Senere er det arbeidet med å videreutvikle modellen, blant annet ved å oppdatere tall for grensehandel.

Regjeringen foreslår at avgiftene på alkoholholdige drikkevarer prisjusteres fra 2005 til 2006. Regjeringen foreslår også at avgiftsvedtaket for avgift på alkohol endres slik at alkoholstyrken angis med én desimal, mot to i dag, jf. forslag til vedtak § 1 første ledd bokstav b.

I den svenske budsjettproposisjonen for 2006, som ble lagt fram 20. september 2005, ble det ikke foreslått endringer i avgiftene på brennevin, vin og øl. Dette innebærer en nominell videreføring av disse avgiftene. Det ble imidlertid foreslått å innføre en tilleggsavgift på rusbrus. Departementet vil fortsatt følge med på avgiftsutviklingen i våre naboland.

4.6.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Som følge av regjeringen Stoltenberg IIs forslag om å reversere regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften på engangsemballasje er bevilgning under kap. 5526 post 70 redusert med 90 mill. kroner i forhold til regjeringen Bondevik II sitt forslag.

4.6.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på alkohol.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning på 9 653 mill. kroner under kap. 5526 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre støtter regjeringen Stoltenberg II sitt forslag til alkoholavgifter for 2006, men er mot å reversere regjeringen Bondevik II sitt forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 9 743 mill. kroner over kap. 5526 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd punkt A og B skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• a) Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent: kr 4,23 pr. volumprosent og liter.

• b) Annen alkoholholdig drikk:

• • 1. med alkoholstyrke over 4,7 til og med 22 volumprosent alkohol: kr 2,75 pr. volumprosent og liter.

  • 2. med alkoholstyrke:

  • til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • over 0,7 til og med 2,7 volumprosent alkohol: kr 2,51 pr. liter,

  • over 2,7 til og med 3,7 volumprosent alkohol: kr 9,51 pr. liter,

  • over 3,7 til og med 4,7 volumprosent alkohol: kr 9,88 pr. liter."

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 8,533 mrd. kroner på kap. 5526 post 70.

4.7 Vinmonopolavgiften m.m. (kap. 5527 post 72 og 73)

4.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Arbeids- og sosialdepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven § 5-2 og § 5-3 annet ledd, tilligger departementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2004, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2005 og vil utgjøre 28,2 mill. kroner.

4.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) om en bevilgning på 300 000 kroner under kap. 5527 post 72 og 28,2 mill. kroner under kap. 5527 post 73.

4.8 Avgift på tobakkvarer (kap. 5531 post 70)

4.8.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiftene på tobakkvarer prisjusteres fra 2005 til 2006.

4.8.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på tobakksvarer, og en bevilgning på 7 151 mill. kroner under kap. 5531 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,66 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,66 pr. stk. Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,66 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,53 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,0253 pr. stk. av innholdet i pakningen."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 6,711 mrd. kroner på kap. 5531 post 70.

4.9 Motorvognavgiftene

4.9.1 Omlegging av bilavgiftene i mer miljø­vennlig retning

4.9.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

For å følge opp Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001), ble det satt ned en arbeidsgruppe i 2002. Gruppen skulle utrede et nytt system for engangsavgiften for biler, og også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. Arbeidsgruppen vurderte muligheten for å erstatte slagvolum med CO2-utslipp som beregningsgrunnlag for engangsavgiften. Arbeidsgruppen anbefalte ikke dette på kort sikt. Dette var blant annet begrunnet med en mulig overgang til dieselbiler med høyere lokale utslipp til luft og med avgiftstekniske problemer. Samtidig mente arbeidsgruppen at CO2-utslipp kunne vært aktuelt som avgiftsgrunnlag på noe lengre sikt.

CO2-utslipp blir allerede i dag priset gjennom CO2-avgiften på drivstoff. Departementet mener likevel at CO2-utslipp som avgiftsgrunnlag i engangsavgiften vil gi et ytterligere incentiv til å kjøpe biler med lave CO2-utslipp. En slik omlegging vil samtidig gjøre avgiftssystemet mer enhetlig, ved at en ikke vil trenge spesialbehandling av ny motorteknologi. Det er imidlertid en del praktiske problemer knyttet til en omlegging, blant annet at opplysninger om CO2-utslipp mangler for en del kjøretøy. Disse problemene bør nå kunne løses, slik at engangsavgiften kan knyttes til CO2-utslipp fra 2007. Det synes i første rekke aktuelt å erstatte en eller begge motorkomponentene (slagvolum og effekt) med CO2-utslipp.

I motsetning til CO2-utslipp, som er avhengig av drivstofftype og -forbruk, er lokale utslipp av NOx og partikler mer teknologiavhengig. Dieselbiler og eldre bensinbiler er de mest forurensende, mens nyere biler har lave lokale utslipp. En miljødifferensiering av årsavgiften kan bidra til en nyere og mer miljøvennlig bilpark. Departementet foreslår en miljødifferensiering av årsavgiften for kjøretøy med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn. Dette gjøres ved at vektårsavgiften utvides til å gjelde alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn. Se nærmere omtale nedenfor. I tråd med det som ble varslet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, vil departementet arbeide videre med å vurdere endringer i årsavgiften for kjøretøy under 7,5 tonn.

4.9.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser for øvrig til sine merknader nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener forslaget særlig rammer lastebilnæringen hardt. Disse medlemmer mener avgiftsøkningen er unødvendig og går imot Regjeringens forslag, jf. disse medlemmers merknader nedenfor.

4.9.2 Engangsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 71)

4.9.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Forslag

Det foreslås å prisjustere avgiftssatsene.

Vrakpantavgift

Vrakpantavgiften inngår i engangsavgiften. Avgiften er på 1 300 kroner, og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2006. Ved levering av kjøretøy til vraking utbetales en vrakpant, som for tiden er på 1 500 kroner pr. kjøretøy. Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet.

Forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) innebærer at produsenter og importører av kjøretøy gradvis tar over ansvaret for innsamling og håndtering av kasserte kjøretøy fram mot 2007. Produsentansvaret skal gjelde fullt ut fra 2007, og tilskuddet til oppsamlingssystemet for biler vil bli avviklet. Regjeringen tar sikte på at også dagens statlige avgifts-/panteordning blir avviklet. Dette forutsetter imidlertid en godkjenning av et bransjeorganisert system som ivaretar miljøvernmyndighetenes krav, blant annet til innsamlingsgrad og miljømessig forsvarlig behandling. Dette er nærmere beskrevet i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Miljøverndepartementet.

Bruksfradrag

Det har i lengre tid pågått en dialog mellom Finansdepartementet og EFTAs overvåkningsorgan (ESA) om hvilke bindinger som ligger i EØS-avtalen når det gjelder den avgiftsmessige behandlingen av brukte kjøretøy som importeres, jf. omtale i St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005. ESA har i en grunngitt uttalelse (reasoned opinion) konkludert med at de norske bruksfradragene er i strid med EØS-avtalen. Som redegjort for i Revidert nasjonalbudsjett 2005, har Finansdepartementet satt i gang et arbeid for å følge opp ESAs grunngitte uttalelse. Bestemmelsene om bruksfradrag i Finansdepartementets forskrift 19. mars 2001 nr. 268 om engangsavgift på motorvogner må endres. Dette arbeidet pågår nå for fullt. Et utkast til nye regler vil på vanlig måte bli sendt på høring. Departementet arbeider for at dette skal kunne skje så raskt som mulig. Som vist til i Revidert nasjonalbudsjett 2005, vil en slik omlegging komplisere avgiftsberegningen og innebære store kostnader knyttet både til etablering og drift av det nye systemet. Endringene antas imidlertid ikke å få vesentlige virkninger på inntektene fra engangsavgiften.

4.9.2.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Engangsavgift for mindre lastebiler

Engangsavgiften har først og fremst til hensikt å skaffe staten inntekter, men den skal også ivareta hensynet til sikkerhet og miljø. Gjennom en progressiv satsstruktur er det også lagt vekt på fordelingshensyn. I engangsavgiftssystemet er næringskjøretøy skjermet noe, blant annet ved at det ikke betales engangsavgift for lastebiler. Varebiler klasse 2 avgiftslegges med en prosentandel av personbilavgiften. Det er ikke et krav at kjøretøyet faktisk skal brukes i næring for å oppnå disse avgiftsfordelene.

Den avgiftsmessige behandlingen av lastebiler gjør det gunstig å benytte slike kjøretøy også til privat kjøring. Over halvparten av lastebilene mellom 3,5 og 7,5 tonn som blir førstegangsregistrert i Norge, er store, amerikanske biler, som oftest firehjulsdrevne. Noen av disse kjøretøyene har originalt en tillatt totalvekt under 3,5 tonn, men bygges om slik at totalvekten økes og kjøretøyet kan registreres som avgiftsfri lastebil i Norge.

På bakgrunn av dette foreslår regjeringen Stoltenberg II å innføre engangsavgift på lastebiler med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn. Satsen settes til 20 pst. av personbilavgiften, dvs. samme sats som varebiler klasse 2. Ved denne endringen vil en fjerne den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen av lastebiler og varebiler. Det antas også at den private bruken av lastebiler vil bli noe redusert, og at man i større grad kjøper bil ut fra behov og ikke basert på hva som er avgiftsmessig mest gunstig. På svært usikkert grunnlag kan det anslås en provenyøkning på om lag 300 mill. kroner påløpt og 270 mill. kroner bokført. Lastebiler med tillatt totalvekt over 7 500 kg vil fortsatt være fritatt for engangsavgift. I denne sammenheng vises det bl.a. til at det antas å være lite praktisk å benytte så store lastebiler til privat kjøring.

Regjeringen tar sikte på å legge fram forslag til omlegging av bilavgiftene i mer miljøvennlig retning i budsjettet for 2007. I forbindelse med en slik omlegging er det også naturlig å vurdere satsforskjeller og avgrensinger mellom næringskjøretøy og personkjøretøy.

4.9.2.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om engangsavgift på motorvogner med de endringer i § 2 Avgiftsgruppe b som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og en bevilgning på 17 259 mill. kroner under kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for engangsavgift på motorvogner med følgende endring:

Avgiftsgruppe b skal lyde:

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Disse medlemmer viser til sitt forslag om engangsavgift på motorvogner og foreslår en bevilgning på 16 989 mill. kroner over kap. 5536 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om engangsavgift på motorvogner med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler,

• 2. varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

Avgiftsgruppe b:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med tillatt totalvekt inntil 7 500 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 0 pr. stk. (stykkavgift),

dessuten:

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 3 091 pr. stk.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser, hvorav minst 10 er fastmontert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 15,537 mrd. kroner på kap. 5536 post 71.

4.9.3 Årsavgift på motorvogner mv. (kap. 5536 post 72)

4.9.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere satsene for årsavgiften for 2006.

Fra 1. januar 2006 foreslås det å utvide vektårsavgiften til å gjelde alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn. Utvidelsen gjelder hovedsakelig lastebiler, trekkbiler og kombinerte biler med tillatt totalvekt mellom 7,5 og 12 tonn, som overføres fra årsavgiftssystemet til systemet for vektårsavgift. Disse betaler i dag 1 785 kroner i årsavgift. I tillegg gjelder det enkelte kjøretøy som i dag betaler full årsavgift (2 815 kroner), bl.a. campingbiler og minibusser, jf. nærmere omtale nedenfor. Forslaget vil redusere provenyet fra årsavgiften med om lag 9 mill. kroner.

Under behandlingen av budsjettet for 2004 vedtok Stortinget at den tidligere trafikkskadeavgiften etter folketrygdloven skulle avvikles og innlemmes i henholdsvis årsavgiften og vektårsavgiften. En del kjøretøy som tidligere betalte trafikkskadeavgift var ikke omfattet av årsavgiften eller vektårsavgiften. For disse kjøretøyene ble det derfor innført årsavgift med lav sats på 350 eller 175 kroner. Det foreslås et par mindre endringer som følge av denne omleggingen. Provenyvirkningene av forslaget er tilnærmet lik null.

4.9.3.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Økt årsavgift

Regjeringen Stoltenberg II foreslår å øke årsavgiften for laste- og trekkbiler og enkelte mindre busser med tillatt totalvekt mellom 3,5 og 7,5 tonn til nivået for årsavgiften på personbiler (2 865 kroner i 2006). Det er lite som taler for at disse bilene bør ha lavere årsavgift enn ordinære personbiler og varebiler. Dette innebærer at årsavgiften for disse kjøretøyene øker med om lag 1 000 kroner. Dette øker provenyet med om lag 40 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

I 2005 ilegges mopeder, traktorer og veterankjøretøy en årsavgift på 180 kroner, mens avgiften for f.eks. snøscootere og drosjer er på 360 kroner pr. kjøretøy. Regjeringen foreslår å fjerne den lave satsen i årsavgiften, slik at alle de nevnte kjøretøyene betaler en årsavgift med en prisjustert sats på 365 kroner i 2006. Dette gir et merproveny på om lag 85 mill. kroner påløpt og bokført i 2006.

4.9.3.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med de endringer i § 1 som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), og en bevilgning på 7 758 mill. kroner under kap. 5536 post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for årsavgift på motorvogn mv. med følgende endring:

Avgiftsgruppe d og f skal lyde:

• d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

• f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

Nr. 4 skal lyde:

• 4. kr l 815 av

• a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3 500 kg:

• • – lastebiler

  • – trekkbiler

• b) busser som ikke faller inn under nr. l bokstav d.

Nr. 5 h) skal lyde:

• h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 4 bokstav a.

Nr. 6 skal lyde:

• 6. kr 185 av:

• • a) mopeder,

  • b) traktorer,

  • c) motorvogner som er 30 år eller eldre."

Disse medlemmer viser til sitt forslag om års­avgift på motorvogner og foreslår en bevilgning på 7 633 mill. kroner over kap. 5536 post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener årsavgiftene generelt er for høye. Disse medlemmer merker seg særlig Regjeringens forslag om å doble personskadeavgiften og kalle det "årsavgift" for traktorer, mopeder og veterankjøretøy. Regjeringens forslag vil særlig ramme ungdom, og veteranbilentusiaster som gjør et bevarings- og vedlikeholdsarbeid av historisk verdi. Slike biler benyttes heller ikke nevneverdig mye. En stadig økende årsavgift på denne typen kjøretøy minsker insentivene for å bevare slike kjøretøy i kjørbar stand.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om årsavgift på motorvogn mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2006 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter, årsavgift til statskassen for innenlandsregistrerte kjøretøy med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg etter følgende satser:

• 1. kr 2 565 av:

• • a) personbiler,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 0 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 1 282 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 815 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra og med 3500 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler

  • b) busser som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

• 5. kr 365 av:

• • a) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 9 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy som drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede,

  • b) motorvogn som er registrert på innehaver av løyve etter § 6 i lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn eller fartøy, eller som er utleid på kontrakt med varighet på ett år eller mer mellom innehaver av slikt løyve og selskap i samme konsern. Dette gjelder også motorvogn som utfører rutetransport basert på kontrakt med varighet på ett år eller mer inngått med myndighet eller selskap som innehar slikt ruteløyve,

  • c) motorvogn som er godkjent og registrert som ambulanse eller som er registrert som begravelseskjøretøy på begravelsesbyrå og lignende,

  • d) kjøretøy som er registrert på kjennemerker som lysegule typer på sort bunn,

  • e) motorvogner som bare bruker elektrisitet til fremdrift, herunder motorvogner hvor elektrisiteten er produsert i brenselceller,

  • f) motorredskap,

  • g) beltekjøretøy,

  • h) trekkbiler som ikke faller inn under nr. 4 bokstav a,

• 6. kr 0 av:

• • a) mopeder,

  • b) traktorer,

  • c) motorvogner som er 30 år eller eldre."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 6,879 mrd. kroner på kap. 5536 post 72.

4.9.4 Vektårsavgift (kap. 5536 post 73)

4.9.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Satsene foreslås prisjustert i 2006. Fra 1. januar 2006 foreslås det å utvide vektårsavgiften til å omfatte alle kjøretøy med tillatt totalvekt over 7,5 tonn. Forslaget vil gi en provenyøkning for vektårsavgiften på om lag 12 mill. kroner påløpt og bokført.

4.9.4.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om vektårsavgift og en bevilgning på 353 mill. kroner under kap. 5536 post 73.

4.9.5 Omregistreringsavgift (kap. 5536 post 75)

4.9.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2005 til 2006.

Omregistreringsavgiften er en særnorsk avgift. Brukte kjøretøyer som innføres til Norge er ikke pålagt omregistreringsavgift ved førstegangsregistrering i Norge. Omregistreringsavgiften bidrar derfor til at importerte og norske bruktbiler blir behandlet ulikt i avgiftssystemet. De fleste EU-land, deriblant Sverige og Danmark, har i stedet merverdiavgift på avansen ved omsetning av brukte kjøretøyer. Når det gjelder andre brukte varer enn brukte kjøretøyer, innførte Norge et system med merverdiavgift på avanse i 1997. Departementet vurderer å sende på høring et forslag om å innføre merverdiavgift på avansen også ved bruktbilomsetning. Et slikt system kan helt eller delvis erstatte dagens omregistreringsavgift.

4.9.5.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om omregistreringsavgift og en bevilgning på 2 045 mill. kroner under kap. 5536 post 75.

4.9.6 Avgift på bensin (kap. 5536 post 76)

4.9.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at satsene prisjusteres fra 2005 til 2006.

4.9.6.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på bensin, og en bevilgning på 9 088 mill. kroner under kap. 5536 post 76.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på bensin med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri bensin (under 10 ppm svovel): 1,99 kroner,

• b) for lavsvovlet bensin (under 50 ppm svovel): 2,03 kroner,

• c) for annen bensin: 2,03 kroner."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5,335 mrd. kroner på kap. 5536 post 76.

4.9.7 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) (kap. 5536 post 77)

4.9.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiftene prisjusteres for 2006.

4.9.7.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift), og en bevilgning på 5 344 mill. kroner under kap. 5536 post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje til fremdrift av motorvogn. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for svovelfri mineralolje (under 10 ppm svovel): 1,28 kroner,

• b) for lavsvovlet mineralolje (under 50 ppm svovel): 1,28 kroner,

• c) for annen mineralolje: 1,33 kroner."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 2,674 mrd. kroner under kap. 5536 post 77.

4.10 Avgift på båtmotorer (kap. 5537 post 71)

4.10.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiften foreslås prisjustert for 2006.

4.10.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på båtmotorer og en bevilgning på 310 mill. kroner under kap. 5537 post 71.

4.11 Avgift på elektrisk kraft (kap. 5541 post 70)

4.11.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at forbruksavgiften på elektrisk kraft prisjusteres fra 2005 til 2006.

Industrien ilegges el-avgift med redusert sats på 0,45 øre pr. kWh, som tilsvarer minimumssatsen etter Energiskattedirektivet.

På samme måte som i Energiskattedirektivet, er el-forbruket i flere kraftintensive industriprosesser ikke omfattet av el-avgiften. I praksis innebærer dette at produksjonsprosessene i metallindustrien, sementindustrien og deler av kjemisk råvareindustri ikke omfattes av avgiftsplikten.

I utgangspunktet unntar ikke Energiskattedirektivet treforedlingsindustri fra minstesatsen på 0,45 øre pr. kWh. ESAs retningslinjer om miljøstøtte åpner imidlertid for fritak fra minstesatsen for energiintensive bedrifter dersom disse gjennomfører miljøtiltak som tilsvarer effekten av avgiftssatsen, f.eks. gjennom et energieffektiviseringsprogram. I regi av Olje- og energidepartementet er det derfor utarbeidet et program for energieffektivisering. Programmet ble godkjent av ESA i juni 2005. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har etablert en søknadsprosedyre for treforedlingsbedrifter som ønsker å delta i programmet, og flere bedrifter har søkt om deltakelse. Disse vil få fritak fra minstesatsen fra 1. juli 2004 dersom NVE godkjenner søknadene.

EFTAs overvåkningsorgan ESA fattet den 30. juni 2004 vedtak om at industriens fritak for el-avgift var å anse som ulovlig statsstøtte. I avgjørelse 21. juli 2005 ga EFTA-domstolen ESA medhold i at industriens tidligere fritak for el-avgift anses som statsstøtte. I tillegg fikk ESA medhold i at støtten ble ulovlig fra 1. januar 2002, som var den aksepterte gjennomføringsfristen for å tilpasse eksisterende støtteordning til de nye miljøstøtteretningslinjene. Avgjørelsen endrer ikke ESAs tidligere aksept av at industrien har vært i såkalt god tro fram til 6. februar 2003. Det er derfor bare støtte mottatt etter dette tidspunktet og fram til 1. januar 2004, da alt næringsliv ble fritatt for el-avgift, som skal tilbakebetales.

Ifølge ESAs vedtak skal industrien etterbetale et beløp pr. kWh tilsvarende minimumssatsen i EUs energiskattedirektiv (0,45 øre pr. kWh). Regjeringen har tidligere gitt uttrykk for at reglene for bagatellmessig støtte - som innebærer at foretak kan motta om lag 800 000 kroner over en treårsperiode - vil bli benyttet fullt ut. På den måten vil antall foretak som må foreta etterbetaling reduseres. Det tas sikte på at etterbetalingsvedtak overfor den enkelte støttemottaker vil bli fattet i løpet av høsten.

I forbindelse med behandlingen av Statsbudsjettet for 2005, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2004-2005), fattet Stortinget 9. desember 2004 følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen signalisere langsiktighet og forutsigbarhet når det gjelder avgiftsfritak for gjenvunnet energi, for å få utløst investeringer på området."

Etter Stortingets vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft § 2 bokstav a er kraft som er produsert i energigjenvinningsanlegg og leveres direkte til sluttbruker, fritatt for avgift. Vedtak om avgiftsplikt og fritak for avgift fattes av Stortinget for ett år av gangen, jf. Grunnloven § 75 bokstav a. Dette gjelder både el-avgiftsfritaket for gjenvunnet energi og merverdiavgiftsfritaket for elektrisk kraft og energi levert fra alternative energikilder til husholdningsbruk i fylkene Finnmark, Troms og Nordland, jf. merverdiavgiftsloven § 16 nr. 9. Det foreligger ingen planer om å foreslå innskrenkninger i dagens fritak.

4.11.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte, avgifts- og tollvedtak til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft, og en bevilgning på 6 327 mill. kroner under kap. 5541 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med 9,05 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i landet."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 5,854 mrd. kroner på kap. 5541 post 70.

4.12 Grunnavgift på fyringsolje mv. (kap. 5542 post 70)

4.12.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at avgiften prisjusteres fra 2005 til 2006.

4.12.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv., og en bevilgning på 602 mill. kroner under kap. 5542 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med 0,351 kroner pr. liter."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 519 mill. kroner under kap. 5542 post 70.

4.13 Avgift på smøreolje mv. (kap. 5542 post 71)

4.13.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

For 2006 foreslås det at avgiften og refusjonssatsen prisjusteres.

4.13.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak Om miljøavgifter på mineralske produkter mv. C. Avgift på smørolje mv. og en bevilgning på 93 mill. kroner under kap. 5542 post 71.

4.14 CO2-avgift på mineralske produkter (kap. 5508 post 70 og kap. 5543 post 70)

4.14.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

CO2-avgift på mineralolje

Ulike avgiftssatser for ulike bruksområder kompliserer CO2-avgiftssystemet. Dette gjelder blant annet for skip som transporterer både personer og gods. Mens innenriks godstransport til sjøs er ilagt lav sats, er persontransport til sjøs ilagt ordinær sats. Skip som både transporterer personer og gods må derfor foreta en fordeling mellom gods- og passasjertransport. Den lave avgiftssatsen for innenlandsk godstransport til sjøs kan også være problematisk i forhold til EØS-avtalen, fordi utenlandsregistrerte skip som driver godstransport langs norskekysten blir ilagt full sats.

Regjeringen foreslår derfor at de reduserte avgiftssatsene som omfatter mineralolje til godstransport i innenriks sjøfart, nasjonal luftfart og supplyflåten oppheves. Forslaget innebærer at disse sektorene blir ilagt CO2-avgift som svarer til den generelle satsen for mineralolje (0,53 kroner pr. liter i 2006). Forslaget vil øke statens inntekter fra avgiften på mineralolje med om lag 210 mill. kroner påløpt og 190 mill. kroner bokført i 2006. Det foreslås at den generelle satsen for CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres fra 2005 til 2006.

Sildemel-, fiskemel- og treforedlingsindustrien har halv CO2-avgift ved bruk av mineralolje. Den reduserte satsen for treforedling har blitt vurdert som offentlig støtte under EØS-avtalen. I vedtak av 15. desember 2004 godkjente imidlertid ESA (EFTAs overvåkningsorgan) denne satsen sammen med fritaket for grunnavgiften på fyringsolje fram til 31. desember 2010. Det foreslås at den halve satsen for disse industriene videreføres i 2006.

CO2-avgift på bensin

Det foreslås at CO2-avgiften på bensin prisjusteres fra 2005 til 2006. Nasjonal luftfart og supplyflåten ilegges en redusert CO2-avgiftssats ved bruk av bensin. Det foreslås å oppheve den reduserte CO2-avgiftssatsen for nasjonal luftfart og supplyflåten. Oppheving av den reduserte satsen antas å ha begrensete provenyvirkninger.

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås prisjustert i 2006.

4.14.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2006 og en bevilgning på 3,6 mrd. kroner under kap. 5508 post 70.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak Om miljøavgifter på mineralske produkter mv. A. CO2-avgift på mineralske produkter og en bevilgning på 4 269 mill. kroner under kap. 5543 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens forslag blant annet vil føre til at flyfrakt blir dyrere og stiller seg derfor negative til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om A. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,53 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,79 pr. liter.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,32 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,27 pr. liter.

  • b) Bensin: kr 0,29 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 skal lyde:

Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd etter § 1 nr. 2 til følgende anvendelsesområder:

• 1. Mineralolje til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

  • c) Godstransport i innenriks sjøfart.

• 3. Bensin til bruk i

• • a) Fly som flyr mellom norske flyplasser, unntatt Forsvarets fly.

  • b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 2 i Regjeringens forslag til vedtak blir § 3, med tilsvarende forsyvning til og med § 9 som blir § 10."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 4,059 mrd. kroner på kap. 5543 post 70.

4.15 Svovelavgift (kap. 5543 post 71)

4.15.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Norge er i henhold til Gøteborg-protokollen forpliktet til å redusere de samlede utslippene av svoveldioksid (SO2), til 22 000 tonn innen 2010. For å bidra til at Gøteborg-protokollen oppfylles på en mer kostnadseffektiv måte, foreslås det å oppheve den lave SO2-avgiften for supplyflåten og luftfart. Forslaget innebærer at provenyet øker med om lag 20 mill. kroner påløpt og bokført i 2006. Den forholdsvis begrensede provenyvirkningen skyldes at drivstoff som benyttes i luftfarten har lavt svovelinnhold og faller under grensen for avgiften. Endringen vil forenkle avgiftssystemet ved at alle anvendelser betaler samme SO2-avgift. Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje prisjusteres i 2006.

4.15.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om miljøavgifter på mineralske produkter mv. B. Svovelavgift og en bevilgning på 97 mill. kroner under kap. 5543 post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Regjeringens forslag blant annet vil føre til at flyfrakt blir dyrere og stiller seg derfor negative til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om B. svovelavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• 1. Generell sats

• 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

• 2. Redusert sats, jf. § 2 3 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 skal lyde:

Der det skal betales redusert sats, gis refusjon eller tilskudd etter § 1 nr. 2 for mineralolje til følgende anvendelsesområder:

• a) Fly som flyr mellom norske flyplasser.

• b) Anlegg eller innretninger som har tilknytning til utnyttelse av naturforekomster i havområder utenfor norsk territorialgrense, til transport mellom land og slike anlegg eller innretninger, og for spesialskip som har oppdrag i slik virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 2 i Regjeringens forslag til vedtak blir § 3, med tilsvarende forskyvning til og med § 9 som blir § 10."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 77 mill. kroner på kap. 5543 post 71.

4.16 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

4.16.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet

Det blir lagt til grunn uendret avgiftsnivå for 2006.

4.16.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet om en bevilgning på 75 mill. kroner under kap. 5545 post 71.

4.17 Avgift på sluttbehandling av avfall (kap. 5546 post 70)

4.17.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiftssatsene på utslipp av de enkelte stoffene er fastsatt ut fra beregnet miljøskade. Det vises til vedtaket § 3. Avgiftssatsene for 2006 foreslås prisjustert.

Avgiften på avfall til deponier er differensiert ut fra deponiets miljøstandard. For 2006 foreslås avgiftssatsene prisjustert.

4.17.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts og tollvedtak til vedtak om avgift på sluttbehandling av avfall og en bevilgning på 467 mill. kroner under kap. 5546 post 70.

4.18 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier (kap. 5547 post 70 og 71)

4.18.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2006.

4.18.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) og en bevilgning på 2 mill. kroner under kap. 5547 post 70, samt 2 mill. kroner under kap. 5547 post 71.

4.19 Miljøavgift på klimagasser (kap. 5548 post 70)

4.19.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2006.

4.19.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på hydrofluorkarboner (HFK) og prefluorkarboner (PFK) og en bevilgning på 147 mill. kroner under kap. 5548 post 70.

4.20 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. (kap. 5555 post 70)

4.20.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005, vurderte departementet sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser. Departementet konkluderte med at en ikke kan se at sjokoladeavgiften medfører noen vesentlig konkurranseulempe for norsk sjokolade- og sukkervareindustri. Derimot ble det pekt på avgrensningsproblemer og at disse ikke kan løses uten å fjerne avgiften. I forbindelse med Stortingets behandling av saken, jf. Budsjett-innst. S. nr. II (2004-2005), ble det vedtatt følgende anmodningsvedtak:

"Stortinget ber Regjeringen foreta en ny og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurransevridning mellom produsenter av svært like produkter, både norske og utenlandske."

Departementet har på nytt vurdert endringer i avgiften for å motvirke konkurransevridningen. Siden avgiften kun er avhengig av produktet og uavhengig av hvor produksjonen skjer, kan en ikke hevde at avgiften vrir konkurransen mellom norske og utenlandske produsenter. Derimot vil avgiften påvirke etterspørselen mellom avgiftsbelagte varer og nære substitutter som ikke er omfattet av avgiften.

Departementet mener det er svært lite hensiktsmessig å utvide eller justere avgiftsgrensene, og viser til vurderingene som tidligere er gjort om dette. Den ulike avgiftsmessige behandlingen kan, som nevnt i Revidert nasjonalbudsjett 2005, etter departementets mening kun avhjelpes gjennom en full avvikling av avgiften. I lys av Stortingets gjentatte vedtak om problemene knyttet til sjokolade- og sukkervareavgiften, har Regjeringen lagt stor vekt på å finne en løsning. I 2006 er det samtidig nødvendig å gjennomføre vesentlige lettelser på andre områder, særlig for å følge opp skattereformen. Etter en samlet vurdering foreslår derfor Regjeringen at sjokolade- og sukkervareavgiften fjernes 1. desember 2006, og fram til dette holdes reelt uendret. Forslaget vil dermed ikke få bokført virkning i 2006. Det påløpte provenytapet blir om lag 95 mill. kroner i 2006.

4.20.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Reversere avviklingen av avgiften på sjokolade- og sukkervarer

Særavgiften på sjokolade- og sukkervarer omfatter sukkervarer og godterier som tyggegummi, karameller, pastiller og sukkertøy, både med og uten innhold av sukker. Avgiften omfatter også sjokolade og andre næringsmidler som inneholder kakao.

I St.meld. nr. 2 (2004-2005) Revidert nasjonalbudsjett 2005 redegjorde regjeringen Bondevik II, etter anmodning fra Stortinget, for sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser. Regjeringen Bondevik II konkluderte med at en ikke kunne se at sjokoladeavgiften medførte noen vesentlig konkur­-ranseulempe for norsk sjokolade- og sukkervareindustri. Derimot ble det pekt på at avgiftens avgrensningsproblemer ikke kunne løses uten å fjerne avgiften.

I forbindelse med Stortingets behandling av saken ble regjeringen Bondevik II bedt om å foreta en ny og grundig vurdering av sjokolade- og sukkervareindustriens rammebetingelser, og fremme forslag for å motvirke konkurransevridningen mellom produsenter av svært like produkter.

I St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak konkluderer regjeringen Bondevik II med at det er svært lite hensiktsmessig å utvide eller justere avgiftgrensene, og at den ulike avgiftsmessige behandlingen kun kan avhjelpes gjennom en full avvikling av avgiften. Regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle sjokolade- og sukkervareavgiften fra 1. desember 2006, og fram til dette holde satsen reelt uendret gjennom en prisjustering til 16,07 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt.

Departementet er enig i at sjokolade- og sukkervareavgiften byr på avgrensningsproblemer, og at den behandler ulike former for søtsaker og snacks forskjellig. Hensynet til et enklere regelverk og likebehandling kan tale for å fjerne sjokoladeavgiften. En fjerning av sjokoladeavgiften fra 1. desember 2006 vil imidlertid i sin helhet bli belastet budsjettet for 2007 og skaper dermed uheldige bindinger før øvrige deler av 2007-budsjettet er vurdert. Regjeringen Stoltenberg II ser også behov for å vurdere de ernæringsmessige konsekvensene av å avvikle avgiften. Regjeringen Stoltenberg II foreslår derfor at avviklingen av sjokoladeavgiften fra 1. desember 2006 tas ut av budsjettet for 2006. Dette gir ingen bokført virkning i 2006, men en påløpt provenyøkning på 95 mill. kroner i 2006.

4.20.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på sjokolade- og sukkervarer mv. med de endringer i § 1 første punktum som fremgår av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) og en bevilgning på 1 113 mill. kroner under kap. 5555 post 70.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for sjokolade- og sukkervarer mv. med følgende endring:

§ l første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 16,07 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,113 mrd. kroner på kap. 5555 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at den avgåtte regjeringen Bondevik II foreslo å avvikle denne avgiften pr. 1. desember 2006. Underlig nok valgte de å prisjustere avgiften for årets første elleve måneder. Disse medlemmer ønsker ikke denne prisjusteringen frem til fjerning.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på sjokolade og sukkervarer mv. med følgende endringer:

§ 1 første punktum skal lyde:

Fra 1. januar 2006 til og med 30. november 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med 15,79 kroner pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1,099 mrd. kroner på kap. 5555 post 70.

4.21 Avgift på alkoholfrie drikkevarer m.m. (kap. 5556 post 70)

4.21.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås at drikkevarer tilsatt sukker skal avgiftslegges, mens drikkevarer uten tilsatt sukker, inkludert drikkevarer som er tilsatt søtstoff og drikkevarer som inneholder naturlig sukker, ikke skal avgiftslegges. Nærmere avgrensninger, blant annet hva som anses for å være tilsatt sukker, vil bli fastsatt i forskrift.

Omleggingen av avgiften medfører at flere produkter som i dag er avgiftspliktige, f.eks. vann tilsatt kullsyre og/eller smaksstoff og ulike lettbrusvarianter, vil bli fritatt fra avgift. Forslaget innebærer videre at en del kullsyrefrie produkter som i dag er fritatt fra særavgiften, f.eks. saft, nektar, kakao/sjokoladedrikker og melkeprodukter som er tilsatt sukker, vil bli avgiftspliktige. Det vises til forslag til vedtak §§ 1 og 2.

Kullsyre til bruk i hjemmeproduksjon er i dag avgiftsbelagt med en egen sats pr. kg kullsyre. Avgiften på kullsyre foreslås avviklet, da det avgjørende for avgiftsplikten nå skal være om drikkevaren er tilsatt sukker. Avgiften på sirup som er tilsatt sukker, og som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere mv., foreslås videreført. Dagens fritak for varer i pulverform foreslås også videreført ut fra avgiftstekniske hensyn.

Avgiften på alkoholholdig drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol vil fortsatt avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer. Drikkevarer som f.eks. øl i klasse a vil derfor kun avgiftslegges dersom de er tilsatt sukker.

Avgiftssatsen foreslås prisjustert fra 2005 til 2006. Omleggingen innebærer en lettelse på om lag 220 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført.

4.21.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Reversere omleggingen av avgiften på ­alkoholfrie drikkevarer

I regjeringen Bondevik IIs forslag til statsbudsjett for 2006 foreslås avgiften på alkoholfrie drikkevarer lagt om. Ifølge forslaget skal drikkevarer tilsatt sukker avgiftslegges, mens drikkevarer uten tilsatt sukker, inkludert drikkevarer som er tilsatt kunstig søtstoff og drikkevarer som inneholder naturlig sukker, unntas fra avgiftsplikt. Forslaget innebærer at flere produkter som i dag er avgiftspliktige, f.eks. vann tilsatt kullsyre og ulike lettbrusvarianter, vil bli fritatt fra avgift. Samtidig vil en del produkter som i dag er fritatt fra avgiften, f.eks. saft, nektar og melkeprodukter tilsatt sukker, bli avgiftspliktige.

En svakhet ved den foreslåtte avgiften er at den ikke er differensiert etter sukkerinnholdet. Drikkevarer som er tilsatt beskjedne mengder sukker, får samme avgift som drikke som er tilsatt mye sukker, og blir samtidig dyrere enn drikke som ikke er tilsatt sukker. Før avgiften eventuelt legges om bør derfor både den helsemessige virkningen og eventuell uheldig konkurransevridning utredes nærmere. Blant annet vil Viten­-skapskomiteen for mattrygghet legge fram en risikovurdering av kunstig søtede drikkevarer som vil bidra til bedre innsikt i helsevirkningene av slike drikkevarer. Regjeringen foreslår derfor at regjeringen Bondevik IIs forslag om å legge om avgiften på alkoholfrie drikkevarer reverseres. Dette vil gi en provenyøkning på om lag 220 mill. kroner påløpt og 200 mill. kroner bokført i 2006.

Provenyet reduseres imidlertid samtidig med 5 mill. kroner som følge av forslaget om å reversere forslaget om å avvikle grunnavgiften på engangsemballasje.

4.21.3 Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006) til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. og en bevilgning på 985 mill. kroner under kap. 5556 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for alkoholfrie drikkevarer mv. med følgende endringer:

§ l skal lyde:

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker, pr. liter salgsvare: kr 1,61,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer som er tilsatt sukker i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,81.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensning og utfylling av bestemmelsen, herunder om hvilke typer sukker som omfattes av avgiftsplikten,

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § l B nr. 2 bokstav a.

§ 2 skal lyde:

§ 2

Unntatt fra avgiftsplikten er varer i pulverform.

§ 3 skal lyde:

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på varer som:

• a) Selges til eller innføres av utenlandske diplomatiske og konsulære tjenestemenn som nyter personlig tollfrihet.

• b) Selges eller innføres til Den nordiske investeringsbanken og som er nødvendig for bankens offisielle virksomhet.

• c) Fra tilvirkers eller importørs lager

• • 1. utføres til utlandet,

  • 2. leveres direkte eller via tollager til slik bruk som nevnt i tolltariffens innledende bestemmelser § 24,

  • 3. kommer i retur.

• d) Nyttes til ervervsmessig fremstilling av annet enn drikkevarer.

• e) Bringes med som reisegods eller reiseutstyr til personlig bruk.

• f) Selges til eller innføres av NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 4 skal lyde:

§ 4

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 5 skal lyde:

§ 5

Oppstår det tvil om omfanget av avgiftsplikten, avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 6 skal lyde:

§ 6

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveid da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 7 skal lyde:

§ 7

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av bestemmelsene i §§ l og 2.

§ 8 skal lyde:

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp og tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 790 mill. kroner over kap. 5556 post 70.

4.22 Avgift på sukker mv. (kap. 5557 post 70)

4.22.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiftssatsen foreslås prisjustert for 2006.

4.22.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak om vedtak om avgift på sukker mv. og en bevilgning på 222 mill. kroner under kap. 5557 post 70.

4.23 Avgift på drikkevareemballasje (kap. 5559 post 70-74)

4.23.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer (post 70)

Grunnavgiften kan ikke regnes som en miljøbegrunnet avgift. Grunnavgiften bidrar til en utilsiktet forskjellsbehandling av produsenter som tapper på engangsemballasje og andre produsenter. En avvikling av grunnavgiften vil gi likere konkurransevilkår i markedet for drikkevarer og dermed legge grunnlag for en bedre ressursfordeling. Grunnavgiften bidrar også til økt grensehandel med drikkevarer tappet på engangsemballasje.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet fra 1. juli 2005. Andre typer engangsemballasje, f.eks. bokser, ilegges grunnavgift også etter 1. juli.

EFTAs overvåkingsorgan (ESA) har senest i 2004 stilt spørsmål vedrørende den norske grunnavgiften, jf. EØS-avtalen artikkel 14. På bakgrunn av tidligere uttalelser fra ESA kan forskjellsbehandling av ulike typer engangsemballasje (fritak for plastflasker, men avgift på boks) være særskilt problematisk.

Regjeringen foreslår at grunnavgiften på engangsemballasje avvikles helt fra 1. januar 2006. Dette gir et provenytap på 370 mill. kroner påløpt.

Miljøavgift på drikkevareemballasje (post 71-74)

Miljøavgiften på drikkevareemballasje skal prise kostnader ved at drikkevareemballasje havner som søppel i naturen. Miljøavgiften blir differensiert etter emballasjens innhold og art. Differensieringen etter innhold avspeiler sannsynligheten for at emballasje kan havne som søppel i naturen. Drikke som det har vært antatt at primært drikkes i hjemmet, f.eks. melk og juice, er derfor unntatt fra avgiften. Øvrige drikkevarer blir ilagt en miljøavgift differensiert etter materialtype. Miljøavgiften er også gradert etter returandel, slik at emballasje som inngår i godkjente retursystemer får redusert miljøavgiftssats etter returandelen.

Utvalget av melkeprodukter og juice har økt. Det synes å ha skjedd en produktutvikling og et endret forbruksmønster som peker i retning av at en større andel melk og juice mv. drikkes utenfor hjemmet enn tidligere. Siden dette øker sannsynligheten for at emballasjen havner som søppel i naturen, er det ikke grunnlag for å opprettholde avgiftsunntaket for disse drikkevarene.

Som omtalt ovenfor, reduseres miljøavgiften etter fastsatt returandel når drikkevareemballasjen inngår i et godkjent retursystem. Ved en returandel på 95 pst. faller miljøavgiften bort. Graderingen etter returandel stimulerer bransjen til å utvikle retursystemer som sikrer en høy innsamlingsgrad. Returandelen for drikkekartonger er fra 1. juni 2005 fastsatt til 65 pst. En returandel på 65 pst. vil gi en miljøavgift for drikkekartonger på om lag 40 øre pr. enhet i 2006. Dersom melk og juice mv. tas med i avgiftsgrunnlaget, er det rimelig å anta at dette motiverer bransjen til å bedre retursystemene slik at returandelen for drikkekartonger øker. Det vil i så fall innebære en ytterligere reduksjon av miljøavgiften.

Regjeringen foreslår at fritaket fra miljøavgiften på drikkevareemballasje for juice mv., melk og melkeprodukter, drikkevarer fremstilt av kakao og sjokolade og korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter fjernes, jf. forslag til vedtak § 2 første ledd. Dette gir en provenyøkning på om lag 295 mill. kroner påløpt i 2006.

4.23.2 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006)

Grunnavgift på engangsemballasje for drikkevarer

Grunnavgiften på engangsemballasje for drikkevarer ble innført 1. januar 1994. I 2005 er avgiften på 0,91 kroner pr. enhet. I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2005 ble grunnavgiften på PET-flasker (plastflasker) vedtatt fjernet fra 1. juli 2005. Andre typer engangsemballasje, f.eks. bokser, ilegges grunnavgift også etter 1. juli. Regjeringen Bondevik II har foreslått å avvikle grunnavgiften helt fra 1. januar 2006.

Etter EØS-avtalen kan forskjellsbehandling mellom engangs- og ombruksemballasje kun aksepteres dersom ombruksemballasje er mer miljøvennlig enn engangsemballasje. EFTAs overvåkningsorgan, ESA, har senest i 2005 stilt spørsmål om den norske grunnavgiften på engangsemballasje.

I felleserklæringen fra Soria Moria har regjeringspartiene signalisert at de ønsker å gjeninnføre grunnavgiften på engangsemballasje. Regjeringen foreslår derfor å reversere regjeringen Bondevik IIs forslag om å fjerne den resterende grunnavgiften. I tillegg foreslår Regjeringen at grunnavgiften på plastflasker gjeninnføres. Samlet gir dette en provenyøkning på om lag 490 mill. kroner bokført på kap. 5559 post 70. Netto gir dette en provenyøkning på om lag 430 mill. kroner påløpt og 395 mill. kroner bokført i 2006 sett i forhold til regjeringen Bondevik IIs forslag, når en tar med anslått provenytap på produktavgiften for alkoholholdige og alkoholfrie drikkevarer, som følge av endringer i grunnavgiften.

4.23.3 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgifter på drikkevareemballasje, med de endringer som fremkommer av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005-2006), med unntak av §§ 1, 2 og 3 og en bevilgning på 279 mill. kroner under kap. 5559 post 71, 74 mill. kroner under kap. 5559 post 72, 70 mill. kroner under kap. 5559 post 73 og 44 mill. kroner under kap. 5559 post 74.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til §§ 1, 2 og 3 samt en bevilgning på 532 mill. kroner under kap. 5559 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreviser til regjeringen Bondevik IIs skatte- og avgiftsforslag.

På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmerfølgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak for avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ l skal lyde:

§ 1

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• a) Glass og metall kr 4,54

• b) Plast kr 2,74

• c) Kartong/papp kr l, 13

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 skal lyde:

§ 2

Unntatt fra avgift er emballasje som inneholder følgende alkoholfrie drikkevarer:

• a) varer i pulverform,

• b) morsmelkerstatning.

§ 3 første punktum skal lyde:

§ 3

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på drikkevareemballasje: (bokstav a til e blir stående)"

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 42 mill. kroner på kap. 5559 post 70.

4.24 Dokumentavgift (kap. 5565 post 70)

4.24.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Avgiftsplikt inntrer ved tinglysing av et dokument som overfører hjemmel til fast eiendom. Avgiften er på 2,5 pst. av salgsverdien. Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2006.

4.24.2 Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om dokumentavgift, og en bevilgning på 4 517 mill. kroner under kap. 5565 post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader under kapittel 2, samt Innst. O. nr. 10 (2006-2006) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2006 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til statskassen ved tinglysing av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn, med 2,25 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst 250 kroner.

Ved tinglysing av første gangs overføring av hjemmel til eierseksjon eller til fysisk del av eiendom i forbindelse med oppløsning av borettslag og boligaksjeselskaper betales avgift med 1 000 kroner pr. hjemmelsoverføring."

Disse medlemmer foreslår en bevilgning på 4,095 mrd. kroner under kap. 5565 post 70.

4.25 Totalisatoravgift (kap. 5571 post 70)

4.25.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2006 foreslås en bevilgning under posten på 96 mill. kroner. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen.

4.25.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Landbruks- og matdepartementet om en bevilgning på 96 mill. kroner under kap. 5571 post 70.

4.26 Avgift til staten av apotekenes omsetning, (kap. 5577 post 70)

4.26.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet

For 2006 foreslås en avgiftsinngang på 150,313 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler.

4.26.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet til vedtak om avgift på legemiddelomsetning og en bevilgning på 150,313 mill. kroner under kap. 5567 post 70.

4.27 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater (kap. 5578 post 70, 71 og 72)

4.27.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet

Regjeringen foreslår at det bevilges 74,784 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift, 54,754 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,134 mill. kroner under post 72 Refusjonsavgift.

4.27.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Helse- og omsorgsdepartementet om bevilgninger på 74,784 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift, 54,754 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift og 2,134 mill. kroner under post 72 Refusjonsavgift.

4.28 Avgifter i telesektoren (kap. 5583 post 70)

4.28.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Frekvensavgifter

For disponering av frekvenser i 900 og 1800 MHz-båndene, bestemmes frekvensavgiften av tildelt frekvensmengde. I konsesjonene er det stilt vilkår om at konsesjonærene skal betale årlig frekvensavgift på 200 000 kroner pr. dupleks-kanal (2 x 200 kHz) pr. år for den initielle tildelingen. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2006.

Det foreslås at avgiften for disponering av frekvenser for 3G på 20 mill. kroner pr. konsesjon, videreføres i 2006.

Telenors konsesjon til etablering og drift av mobilkommunikasjonssystemet NMT 450 løp ut 31. desember 2004. Frekvensene ble derfor fordelt ved auksjon 8. juni 2004. I frekvenstillatelsen ble det stilt vilkår om betaling av årlig frekvensavgift med 4,5 mill. kroner. Det foreslås at denne satsen videreføres i 2006.

For 2005 utgjør årlige frekvensavgifter i alt om lag 110 mill. kroner. For 2006 anslås årlige frekvensavgifter til om lag 130 mill. kroner i alt.

Nummeravgifter

En sluttbruker som har fått tildelt et femsifret nummer, skal betale en årlig avgift for retten til å inneha og bruke nummeret. De femsifrede numrene er delt inn i forskjellige priskategorier. Avgift pr. nummer varierer fra 25 000 til 100 000 kroner pr. år. Provenyet fra nummeravgifter anslås til drøyt 10 mill. kroner i 2006. Det vises til forslag til vedtak.

4.28.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om avgift på frekvenser og en bevilgning på 142,5 mill. kroner under kap. 5583 post 70.

4.29 Oversikt over forslag til særavgiftssatser

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til særavgiftssatser for 2006. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslagene vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 4.1 Oversikt over forslag til avgiftssatser for 2006

5. Rammeområde 23 - toll

5.1 Tollinntekter (kap. 5511 post 70 og 71)

5.1.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Gul bok

Tollinntekter er anslått til å utgjøre 1 784 mill. kroner i 2006.

5.1.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader nedenfor knyttet til toll og til forslag til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2006 samt bevilgningsforslag under kap. 5511 post 70 og 71 i tabell 6.1 i kapittel 6.

5.2 Multilaterale forhandlinger i WTO

5.2.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Norge deltar aktivt i den pågående forhandlingsrunden ("Doha Development Agenda") i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Som navnet indikerer skal runden ha en sterk utviklingsprofil. Forhandlingene omfatter landbruk, handel med tjenester, markedsadgang for industrivarer inkludert fisk og fiskeprodukter, regelverket for internasjonal handel vedrørende antidumping, subsidier, frihandelsavtaler og tollunioner, handel og miljø, samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk. Flertallet av medlemslandene i WTO er utviklingsland. Regjeringen legger vekt på at hensynet til utviklingslandene, spesielt de minst utviklede landene, skal ivaretas i forhandlingene.

Etter at ministerkonferansen i 2003 endte uten positivt resultat, ble det klart at det ikke ville være mulig å avslutte forhandlingene innen 1. januar 2005 som forutsatt. I juli 2004 ble det imidlertid oppnådd enighet om et rammeverk med retningslinjer for de videre forhandlingene, med særlig vekt på landbruk og markedsadgang for industrivarer. Retningslinjene fastslår at det for landbruk blant annet skal forhandles videre om nedbygging av handelsvridende støtte til innenlandsk produksjon, avvikling av eksportstøtte og nedbygging av tollsatser. Også for industrivarer skal det arbeides videre med tollreduksjoner. Rammeverket innebar videre at det ble startet forhandlinger om forenkling av handelsprosedyrer. På dette grunnlaget er forhandlingene videreført med et høyt aktivitetsnivå. Målet er at medlemslandene skal bli enige om hovedelementene i en endelig avtale under den neste ministerkonferansen i Hong Kong i desember 2005. I så fall vil Doha-runden kunne avsluttes i løpet av 2006.

For Norge er forhandlingene om det forpliktende, multilaterale handelssystemet viktige. Multilaterale avtaler er det beste virkemiddel mot vilkårlighet, diskriminering, proteksjonisme og den sterkestes rett. Stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen er av avgjørende betydning for å sikre økonomisk vekst og velstandsutvikling. Helheten i systemet må vektlegges selv om Norge ikke får gjennomslag for alle synspunkter og krav.

Viktige områder for Norge er antidumping og lignende handelstiltak. Dagens antidumpingregelverk åpner for misbruk, og for at industrilobbyer i enkelte land kan presse egne myndigheter til å innføre ekstratoll for å ramme import som kan utkonkurrere deres egne produkter. Regjeringen mener derfor at det i forhandlingene må arbeides for at antidumpingregelverket klargjøres, slik at det i framtiden blir mindre skjønnsbasert. Fra norsk side legges det også vekt på forhandlingene om handelsforenkling, som har som mål å gjøre blant annet grensepassering og fortollingsprosedyrer enklere, bedre og mindre kostnadskrevende.

5.2.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.3 Tollpreferansesystemet for utviklingslandene - GSP

5.3.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

EU, Sveits og Norge har samordnet opprinnelses­reglene i sine GSP-systemer for blant annet å muliggjøre kumulasjon med opprinnelsesprodukter fra EU, Sveits og Norge som anvendes i produksjon i et utviklingsland. For å sikre ensartet forståelse av felles opprinnelsesregelverk har EU, Sveits og Norge blitt enige om et sett av «forklarende anmerkninger» til den såkalte kumulasjonsordningen. Disse anmerkningene vil innarbeides som en integrert del av det norske GSP-systemet. EU vil i løpet av 2005 og 2006 revidere sitt GSP-system. Toll- og avgiftsmyndighetene følger utviklingen i EU nøye med tanke på eventuelle tilsvarende endringer i det norske systemet.

På oppdrag fra Utenriksdepartementet er det i 2005 gjennomført en uavhengig studie av GSP-ordningen. En interdepartemental arbeidsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet vil, blant annet med utgangspunkt i denne studien, gå gjennom GSP-ordningen med sikte på å fremme forslag til ytterligere forenklinger og forbedringer. Gjennomgangen vil bli sett i sammenheng med de pågående forhandlinger i WTO.

5.3.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

5.4 EØS-avtalen og de øvrige frihandelsavtalene

5.4.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

5.4.1.1 Nye frihandelsavtaler

Norge er en liten og åpen økonomi, og omfattende internasjonal handel er viktig for å sikre landets verdiskaping. Regjeringen mener derfor at en ny WTO-avtale må prioriteres høyt. Stadig flere land inngår imidlertid bilaterale og regionale frihandelsavtaler, noe som kan føre til økt diskriminering av norske eksportører av varer og tjenester på verdensbasis. På områder som f.eks. handel med fisk kan det være vanskelig å få til en liberalisering i WTO som kan motvirke denne potensielle diskrimineringen. EFTAs bilaterale frihandelsavtaler anses derfor som et viktig supplement til WTO for å sikre norsk markedsadgang, herunder for fisk, i de voksende markedene utenfor EU. Det vises til proposisjonens punkt 4.4.1 for en nærmere omtale av nye frihandelsavtaler.

Dersom tidspunktet for iverksettelse av de nye frihandelsavtaler faller i budsjettperioden, anmoder departementet om Stortingets fullmakt til å iverksette de tollmessige sider av avtalene. Det vises til forslag til vedtak II.

5.4.1.2 Forhandlinger med EU på landbruksområdet

Etter EØS-avtalen artikkel 19 skal avtalepartene med to års mellomrom gjennomgå vilkårene for handelen med landbruksråvarer (melk, kjøtt, grønnsaker mv.) med sikte på en gradvis liberalisering. Neste gjennomgang etter EØS-avtalen artikkel 19 starter høsten 2005. Det vises til proposisjonens punkt 4.4.2 for en nærmere redegjørelse av forhandlinger med EU på landbruksområdet.

5.4.1.3 Utvidelsen av EØS-avtalen

Som erstatning for bortfallet av den frie markedsadgangen til de ti nye EU-medlemslandene, fikk Norge blant annet tollfrie EU-kvoter for sild og makrell.

Under forhandlingene om EØS-utvidelsen ble det utestående spørsmålet om transitt gjennom Norge av fisk fanget av EU-fartøy koblet direkte mot en tollfri tilleggskvote for Norge på 2 500 tonn reker. Det pågår en dialog med Kommisjonen for å få en endelig avklaring på disse spørsmålene, slik at transittordningen og rekekvotene kan iverksettes.

EUs tiltredelsestraktat med Bulgaria og Romania ble undertegnet 25. april 2005. Det må derfor forhandles om vilkårene for en EØS-utvidelse. Fra norsk side legges det vekt på at EØS-utvidelsen får virkning fra samme tidspunkt som EU-utvidelsen.

5.4.1.4 EUs forslag om forhåndsvarsling ved inn- og utførsel av varer

Som et ledd i kampen mot helse- og miljøfarer og terrorisme knyttet til vareførsel inn og ut av EU, ønsker Kommisjonen å opprette en felles EU-strategi for risikoanalyser ved inn- og utførsel. Næringslivet i EU- og EFTA-land er i utgangspunktet skeptiske til det foreslåtte systemet med forhåndsdeklarering. Finansdepartementet har gitt uttrykk for dette i høringsuttalelse. Kommisjonen er innstilt på å inngå bilaterale avtaler med Norge og andre berørte tredjeland for å forhindre unødige handelsbarrierer.

5.4.1.5 Laksestriden med EU

I juni 2005 ble den norske oppdrettsnæringen enig med Kommisjonen om en felles forståelse (Framework Understanding) som innebar at de midlertidige antidumpingavgiftene ble erstattet med et system med minstepris etablert under det midlertidige antidumpingtiltaket. I forståelsen mellom næringen og Kommisjonen inngår det også at det midlertidige antidumpingtiltaket, i lys av det endelige utfallet i dumping-undersøkelsen, vil kunne erstattes med et endelig antidumpingtiltak senest 22. januar 2006. Næringen og Kommisjonen vil drøfte innholdet i et eventuelt endelig antidumpingtiltak utover høsten 2005.

5.4.1.6 Kontroll av fiskeeksport til EU

Den såkalte fiskeaksjonen, med kontroll av opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører ved eksport av fisk og fiskevarer til EU, er avsluttet. Toll- og avgiftsetaten har vært i en løpende dialog med Kommisjonen mht. kontrollresultater. Mulige tiltak for å gjenopprette tilliten til opprinnelsesbevis utstedt av norske eksportører som eksporterer fisk til EU er diskutert. Det er enighet om behov for enkelte tiltak og presiseringer av vilkår for utstedelse av opprinnelsesbevis ved eksport.

Som en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet vil kontroller på eksportområdet generelt bli prioritert fremover, blant annet med tanke på Norges omdømme som eksportnasjon. Toll- og avgiftsetaten vil kontrollere fiskeribransjen med sikte på å avdekke feil avgitte opprinnelseserklæringer og andre typer feildeklareringer i forbindelse med eksport av fisk.

5.4.1.7 Revisjon av opprinnelsesreglene i Europa

Norge har deltatt i en arbeidsgruppe for revisjon av opprinnelsesreglene i det europeiske kumulasjonsområdet (EU, EFTA-landene, Bulgaria, Romania og Tyrkia), nedsatt av Kommisjonen. Gruppens mandat er å utarbeide forslag til forenkling av opprinnelsesreglene i alle de europeiske frihandelsavtalene, herunder EØS-avtalen. Arbeidsgruppen har avgitt sin rapport til Kommisjonen, hvor saken ligger til vurdering.

Kommisjonen har nedsatt en annen arbeidsgruppe med deltakelse fra EFTA-landene. Arbeidsgruppen har studert mulighetene for å etablere en frittstående konvensjon for opprinnelsesregler. Gruppen har avgitt sin rapport til Kommisjonen, hvor saken ligger til vurdering.

EØS-komiteen vil i løpet av høsten vedta endringer av EØS-avtalens protokoll 4 (opprinnelsesreglene), som innebærer at denne protokollen er oppdatert med de nye reglene om EuroMed kumulasjon, jf. punktet like nedenfor.

5.4.1.8 Utvidelse av det europeiske kumulasjonsområdet til middelhavslandene

EU og EFTA-landene har, som et ledd i Barcelona-prosessen ledet av EU, blitt enige om å knytte de andre landene rundt Middelhavet tettere til de europeiske frihandelsavtalene gjennom et sett av identiske opprinnelsesregler.

I løpet av 2005 og 2006 pågår implementeringsfasen, ved at opprinnelsesprotokollene i EØS-avtalen, EFTA-konvensjonen og i alle de andre aktuelle frihandelsavtalene blir erstattet med den nye omforente teksten. Ordningen betegnes som EuroMed-kumulasjonen.

Finansdepartementet har i tolltariffens innledende bestemmelser § 12 annet ledd den nødvendige fullmakten fra Stortinget til å gjennomføre de nødvendige tekniske endringene i opprinnelsesreglene i frihandelsavtalene inngått mellom Norge og fremmed stat eller gruppe av stater.

5.4.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 5.7.2 der den slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til tollvedtak og tar for øvrig omtalen til orientering.

5.5 Forvaltning av tollregimet for landbruksvarer

5.5.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det vises til proposisjonens punkt 4.5. for en nærmere redegjørelse om forvaltning av tollregimet for landbruksvarer.

5.5.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen om forvaltning av tollregimet for landbruksvarer i proposisjonens punkt 4.5 til orientering.

5.6 Regelverksendringer

5.6.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Utenlands bearbeiding av landbruksprodukter

For å tette en utilsiktet uthuling av importvernet for landbruksvarer ble regelverket for tollbehandling av landbruksvarer som bearbeides i utlandet, endret med virkning fra 1. juli 2005, jf. St.prp. nr. 65 (2004-2005) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2005.

Ny opprinnelsesforskrift

Finansdepartementet fastsatte 13. desember 2004 forskrift om preferensielle opprinnelsesregler. Forskriften trådte i kraft 1. januar 2005 og definerer vilkårene for hvordan en vare kan sies å ha «opprinnelsesstatus» i et bestemt land, og derved tilfredsstille vilkårene for å oppnå en gunstigere tollbehandling enn den ordinære tollbehandlingen et land pålegger varer.

Tollregelverksprosjektet

Arbeidet med et forslag til ny lov om toll og vareførsel og stortingsvedtak om toll er nå i sluttfasen. Forslaget til ny lov vil bli sendt på høring. Lovrevisjonen er hovedsakelig av teknisk karakter. Siktemålet er å gjøre regelverket enklere og mer tilgjengelig. Bakgrunnen for revisjonsarbeidet har vært at det lenge har vært behov for å se nærmere på strukturen i regelverket, og særlig på plasseringen av de materielle reglene om toll i Stortingets årlige budsjettvedtak.

Proviantering

Toll- og avgiftsdirektoratet har på oppdrag fra Finansdepartementet utarbeidet et utkast til nytt regelverk for toll- og særavgiftsfri tildeling og oppbevaring av proviant (mat, drikke og tobakk) til skip og luftfartøyer mv. Bakgrunnen for forslaget er et behov for modernisering og forenkling av provianteringsreglene. Utkast til nytt regelverk er nå til vurdering i departementet. Det tas sikte på at forslag til endringer vil bli sendt på høring innen utløpet av 2005.

Som et ledd i en mulig overgang til et nytt regelverk, foreslås det endringer i tolltariffens innledende bestemmelser §§ 20 og 24, samt Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 2 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, alkoholfrie drikkevarer mv. § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, drikkevareemballasje § 3 første ledd bokstav d nr. 2 og 3, tobakkvarer § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3, sjokolade- og sukkervarer § 2 første ledd bokstav c nr. 2 og 3 samt sukker mv. § 3 første ledd bokstav c nr. 2 og 3.

Endringene åpner for nytt regelverk, men medfører inntil videre ingen materielle endringer av dagens rettstilstand. Det vises til forslag til vedtak I.

5.6.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til punkt 5.7.2 der den slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til tollvedtak og tar for øvrig omtalen til orientering.

5.7 Tekniske endringer i tolltariffen

5.7.1 Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

I Stortingets plenarvedtak om tollavgifter for budsjettåret 2005 er Finansdepartementet gitt fullmakt til å innarbeide nye tekniske endringer i tolltariffen. Også for budsjetterminen 2006 kan det være behov for endringer blant annet som følge av at det oppdages feil som må rettes opp, eller at ord og uttrykk bør endres for å gjøre tolltariffen mer korrekt og entydig i forhold til den engelske og franske originalteksten. Felles for de aller fleste tekniske endringene er at de ikke, eller kun i helt ubetydelig grad, vil påvirke varens tollbelastning. For å imøtekomme det praktiske behovet for justeringer og for å forenkle saksbehandlingen, ber departementet også i år om fullmakt til å iverksette slike tekniske endringer. Det vises til forslag til vedtak III.

5.7.2 Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 (2005-2006) Skatte-, avgifts- og tollvedtak til vedtak om tollavgifter for budsjetterminen 2006.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at grensen for tollfri import har stått uendret siden 1975 og er på 200 kroner. Disse medlemmer ønsker derfor å justere denne grensen til 1 000 kroner. En slik økning vil i praksis bare bety en konsumprisjustering av denne grensen. Særlig det forhold at Posten tar urimelig høye gebyrer for fortolling, hvilket gjør innfortolling over gjeldende grense uforholdsmessig dyrt taler for en heving av grensen. Prisen for denne tjenesten er pr. 1. august 2005 170 kroner i fortollingspris pr. oppdrag når Posten fortoller for forbrukeren.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sette grensen for tollfri import til 1 000 kroner."

Disse medlemmer viser til at endringen først og fremst vil ha provenyvirkning for merverdiavgiften.

6. Rammeområde 23 - oversikt over forslag

Komiteen viser til at det nedenfor er gitt en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til bevilgninger under rammeområde 23. Tallene angitt i parentesene er endringer i forhold til forslaget fra regjeringen Stoltenberg II.

Tabell 6.1