Til Stortinget

1. Innledning

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Tomas Norvoll og Torstein Rudihagen, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til Stortingets forretningsorden § 19 annet og tredje ledd, som lyder:

"Senest den 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling (Budsjett-innst. S. I) om nasjonalbudsjettet og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger i samsvar med inndeling i rammeområder fastsatt av Stortinget i henhold til § 22 tredje ledd. Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.

Finanskomiteen avgir samtidig innstilling vedrørende skatter og avgifter og rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner."

Komiteen fremmer i denne innstillingen forslag til skatte-, avgifts- og tollvedtak (rammeområde 23) og rammetilskudd mv. til kommunesektoren (rammeområde 19) som ble fordelt til komiteen ved Stortingets vedtak 16. oktober 2003, jf. Innst. S. nr. 2 (2003-2004) fra arbeidsordningskomiteen. Komiteen fremmer på grunnlag av dette vedtaket videre forslag til budsjettvedtak for statsbudsjettets kapitler om utbytte mv. (rammeområde 24) og tilfeldige utgifter og inntekter (rammeområde 20). Regjeringen har videre fremmet 11 tilleggsproposisjoner til St.prp. nr. 1 (2003-2004). Disse ble av Stortinget sendt finanskomiteen, jf. referater inntatt som vedlegg til Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

Rammeområde 23 behandles i kapitlene 3 til 6 i innstillingen og omfatter inntektskapitlene knyttet til skatte-, avgifts- og tollvedtak samt folketrygdens inntekter. Rammeområde 19 behandles i kapittel 7 og omfatter i hovedsak rammetilskudd til kommuner og fylkeskommuner. Rammeområde 24 (utbytte mv.) behandles i kapittel 8 i innstillingen, mens rammeområde 20 vedrørende statsbudsjettets kapitler om tilfeldige utgifter og inntekter behandles i kapittel 9.

Rammeområde 21 (eksportgarantier mv.) og 22 (finansadministrasjon), samt statsbudsjettets 90-poster, kap. 2800/5800 (Statens petroleumsfond) og kap. 5999 (statslånemidler) som behandles utenfor rammeområdene, som også er fordelt til finanskomiteen, vil bli behandlet i finanskomiteens faginnstilling Budsjett-innst. S. nr. 6 (2003-2004). Regjeringens forslag til vedtak om avgifter på matproduksjon og bevilgning på kap. 4115 behandles i næringskomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 8 (2003-2004). Det vises til Stortingets vedtak 16. oktober 2003 og 7. november 2003.

I denne innstillingen er sammendragene fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak hvis ikke annet er angitt. Komiteen viser til rettebrev fra finansministeren 23. oktober 2003, 14. november 2003 og 18. november 2003, som er vedlagt innstillingen.

Regjeringens lovforslag, fremsatt i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004), er behandlet i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) fra finanskomiteen sammen med lovforslag fremsatt under behandlingen av budsjettet.

2. Hovedtrekkene i skatte- og avgiftsopplegget for 2004

2.1 Oversikt

Sammendrag

En sentral del av Regjeringens økonomiske politikk er å redusere skatte- og avgiftsnivået. Samlede skatte- og avgiftslettelser under Regjeringen Bondevik II beløper seg så langt til om lag 19,4 mrd. kroner. Lettelsene har bedret næringslivets rammebetingelser og lagt grunnlag for videre økonomisk vekst. Arbeidet med å redusere skatter og avgifter vil fortsette.

Regjeringen har imidlertid ikke funnet rom for større, nye skatte- og avgiftslettelser i budsjettet for 2004. Forslagene som fremmes i forbindelse med budsjettet for 2004, gir en samlet lettelse på om lag 510 mill. kroner påløpt. Dette må ses i sammenheng med endringene i NOKUS-reglene som ble vedtatt i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Regjeringens forslag innebærer at skatte- og avgiftsnivået i 2004 reelt sett blir om lag uendret i forhold til nivået i 2003 ifølge saldert budsjett.

Både den geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften og el-avgiften for næringsvirksomhet må legges om fra 1. januar 2004. Omleggingene har sin bakgrunn i at EFTAs overvåkingsorgan, ESA, har slått fast at de gjeldende avgiftsreglene er i strid med EØS-avtalens vilkår for statsstøtte. Når våre internasjonale forpliktelser tvinger oss til å gjøre endringer på disse områdene, har Regjeringen lagt vekt på å oppnå best mulige løsninger for næringslivet. Med Regjeringens opplegg vil de økte avgiftsinntektene som følger av en omlegging av arbeidsgiveravgiften, i sin helhet bli tilbakeført til de berørte områdene. Regjeringen viderefører dagens ordning for Nord-Troms og Finnmark, samt fiske- og jordbruksnæringene. For øvrig videreføres dagens satser innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. Videre er det notifisert en overgangsordning på tre år for sonene 3 og 4. Regjeringen vil avvikle el-avgiften midlertidig for all produksjonsvirksomhet f.o.m. 1. januar 2004. Det utarbeides samtidig et nytt el-avgiftssystem for næringsvirksomhet med sikte på innføring fra 1. juli 2004. Det nye systemet skal bidra til å dempe veksten i elektrisitetsforbruket og stimulere til fortsatt overgang til alternative energikilder. I budsjettopplegget er det lagt til grunn at også det nye systemet vil innebære lettelser for næringslivet.

Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en lav sats. Det vil også gi næringen rett til fradrag for inngående merverdiavgift. Alt i alt får persontransporten om lag 460 mill. kroner i årlig avgiftslettelse. Det styrker kollektivtransporten og gir grunnlag for lavere billettpriser. Regjeringen vil fortsette nedtrappingen av inntektsbeskatningen av egen bolig. Dessuten foreslås fradraget for gaver til frivillige organisasjoner utvidet til også å gjelde gaver til Den norske kirke. Regjeringen vil øke fradraget for betalt fagforeningskontingent og ser dette i sammenheng med det inntektspolitiske samarbeidet.

I tråd med flertallsmerknad i forbindelse med finanskomiteens behandling av Revidert nasjonalbudsjett 2003, foreslår Regjeringen økt avgift på brennevinsbaserte drikkevarer, herunder rusbrus. De økte avgiftsinntektene foreslås benyttet til å redusere nivået for alle drikkevareavgiftene. Regjeringen foreslår også at avgiften på røyketobakk økes til nivået for sigaretter. Minstegrensen for registrering i manntallet for merverdiavgiftspliktige foreslås økt fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.

Regjeringen foreslår at det innføres en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift for kommunesektoren. Innføring av en slik ordning legger til rette for at private i større grad kan konkurrere på like vilkår med kommunal tjenesteproduksjon. Forslaget kan bidra til en mer effektiv ressursbruk i kommunesektoren.

Regjeringen foreslår også endringer i de særskilte skattereglene for kraftforetak for å legge forholdene bedre til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer i kraftproduksjon og samtidig forenkle reglene.

Endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2005 vil blant annet bli vurdert på bakgrunn av Skatteutvalgets innstilling. Den planlagte oppfølgingen av Skatteutvalget vil bli presentert for Stortinget i en egen melding.

Skatte- og avgiftsopplegget er omtalt kort i punkt 1.2 i proposisjonen, tilsvarende punkt 4.2 i meldingen. Forslag til lovendringer i denne forbindelse er behandlet i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004).

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er svært tilfredsstillende for norsk næringsliv at Regjeringen gjennom en stram, ansvarlig budsjettpolitikk har lagt grunnlaget for at næringslivets konkurransesituasjon er blitt forbedret. Optimistiske meldinger fra næringslivet selv understreker dette.

Disse medlemmer viser til at norsk næringsliv, og særlig den konkurranseutsatte industrien, har vært gjennom en vanskelig periode grunnet en høyere lønnsvekst enn hos våre handelspartnere, høyt rentenivå og en sterk krone. Sammen med svak vekst i internasjonal økonomi, har dette gjort forholdene vanskelige og derved resultert i en økning i arbeidsledigheten.

Et fortsatt arbeid for reduksjon av skatte- og avgiftsnivået er svært viktig både for næringsliv og for tilgangen på arbeidskraft. Disse medlemmer er derfor fornøyd med at Regjeringen i budsjettet viser til at skatte- og avgiftslettelser fortsatt er en sentral del av Regjeringens økonomiske politikk.

De samlede skatte- og avgiftslettelser under denne Regjeringen så langt beløper seg nå til om lag 19,4 mrd. kroner. Dette har bidratt til bedringen i den økonomiske veksten som vi ser konturene av, ved at det styrker rammevilkårene for privat sektor. Disse medlemmer viser til at Regjeringen er på god vei til å nå målet på 31 mrd. kroner i skatte- og avgiftslettelser i løpet av denne stortingsperioden.

Disse medlemmer merker seg at Regjeringen, trass i at den økonomiske situasjon gir mindre handlingsrom, har justert innslagspunkt av så vel toppskatt, øvre grense i minstefradraget, personfradragene samt inntektsgrensene i skattebegrensningsregelen. Et viktig skritt videre er tatt i retning av Sem-erklæringens målsetting om at fordelsbeskatningen på bolig skal fjernes, ved at dette budsjettet ytterligere øker bunnfradraget for egen bolig, nå opp til 90 000 kroner.

Disse medlemmer er også positive til at Regjeringen foreslår å innlemme persontransport i merverdiavgiftssystemet med en lav sats. Dette medfører 460 mill. kroner i årlig avgiftslettelse, noe som vil styrke kollektivtransporten generelt og komme publikum til gode i form av et bedre kollektivtilbud.

Disse medlemmer merker seg videre med stor tilfredshet at det foreslås innført en generell kompensasjonsordning for merverdiavgift i kommunesektoren. Dette vil legge til rette for en større grad av konkurranseutsetting i kommunesektoren, noe som vil kunne bidra til et bedre tjenestetilbud ved at tilgjengelige ressurser utnyttes på en mer effektiv måte.

Disse medlemmer merker seg videre som svært positivt at Regjeringen nå vil likestille gaver til Den norske kirken med gaver til frivillige organisasjoner innenfor det gjeldende maksimale fradragsbeløp på 6 000 kroner. Disse medlemmer merker seg videre positive, mindre endringer i skattebestemmelsene som økning i fradraget for fagforeningskontingent og forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet.

Disse medlemmer fremhever også forslaget om ny modell for fastsetting av normrenten for beskatning av rimelige lån i arbeidsforhold. Forslaget gir en objektiv og forutsigbar metode som vil følge renteutviklingen i økonomien for øvrig.

Disse medlemmer merker seg avslutningsvis med tilfredshet at det viktige reformarbeidet med nye og forutsigbare rammebetingelser på skatte- og avgiftssiden, vil bli presentert for Stortinget i form av en melding om ny skattereform og at endringer i skatte- og avgiftssystemet i 2005 vil bli vurdert på bakgrunn av Skatteutvalgets innstilling og meldingen til Stortinget.

Disse medlemmer viser videre til at budsjettavtalen med Arbeiderpartiet om subsidiær støtte til Regjeringens forslag til Nasjonalbudsjett for 2004, medfører enkelte endringer i Regjeringens foreslåtte skatteopplegg. Disse medlemmer viser til at selv om endringene reduserer tempoet i å nå målet om skatteletter på 31 mrd. kroner over stortingsperioden, så blir det også i dette tatt et skritt i riktig retning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at skatte- og avgiftspolitikken skal sikre finansieringen av velferdsgoder, bidra til en rettferdig fordeling og effektiv ressursbruk. Arbeiderpartiets opplegg innebærer i overkant av 4 mrd. kroner i økte skatte- og avgiftsinntekter. Disse inntektene muliggjør bl.a. en aktiv næringspolitikk slik at det kan skapes nye jobber, satsing på infrastruktur som vil bedre forholdene for næringslivet, tiltaksplasser for arbeidsledige, bedre dagpengeytelser, videreføring av sykelønnsordningen, samt mer til skole, omsorg og sykehus. Skatteendringene vil først og fremst innebære større skattelettelse for de med de høyeste inntektene og formuene.

Disse medlemmer foreslår at innslagspunktene for toppskatten trinn 1 videreføres nominelt uendret i 2004, dvs. 340 700 kroner for klasse 1 og 364 000 kroner for klasse 2. Dette innebærer en lønns- og prisjustering av innslagspunktene i perioden 2002-2004. Innslagspunktet trinn 2 foreslås satt til 730 000 kroner.

Disse medlemmer mener at det ikke bør gis skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner, heller ikke Den norske kirken. Disse medlemmer foreslår derfor at dette skattefradraget avvikles.

Disse medlemmer viser til at fribeløpet i arveavgiften ble hevet gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for budsjetterminen 2003, og at Arbeiderpartiet var imot endringen. Disse medlemmer foreslår å reversere endringen, slik at fribeløpene i arveavgiften blir 200 000 kroner i trinn 1 og 500 000 kroner i trinn 2.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet og mellompartiene i statsbudsjettet for 2001 ble enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Denne skatten skulle være midlertidig, inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning var på plass. Til tross for at et slikt system fortsatt var under utredning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne utbytteskatten i 2002-budsjettet. Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre utbytteskatten inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen settes til 16 pst., og det gis et grunnfradrag på 5 000 kroner. Ingen annen inntektsart er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte. Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt utbytte.

Disse medlemmer foreslår videre at rabatten på unoterte aksjer, aksjer notert på SMB-listen og grunnfondsbevis fjernet. Ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skattemessige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. Disse medlemmer går inn for å heve verdsettingen til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kursverdien.

Disse medlemmer viser til at inntekter fra næringsvirksomheter hvor eierne deltar aktivt er dels avkastning på arbeid og dels avkastning på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet. Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere enn satsen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig med regler for næringsdrivende som bestemmer hvordan den samlede inntekten skal fordeles på arbeid og kapital. Med dagens regler for begrensning av personinntekt for ikke-liberale foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som arbeidsinntekt. Disse medlemmer foreslår derfor å endre reglene slik at en større del av inntekten beskattes som arbeidsinntekt (inntekt opp til 23 G og inntekt over 75 G skattlegges som personinntekt, mens inntekt mellom 23 G og 75 G skattlegges som alminnelig inntekt).

Disse medlemmer viser til ordningen med at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri. En slik ordning bryter med sentrale skattepolitiske og helsepolitiske målsettinger. Hovedregelen i skattelovgivningen er at alle typer inntekt skal beskattes, det gjelder uavhengig av i hvilken form inntekten er mottatt, som lønn, naturalia, dekning av privatutgifter eller annen økonomisk støtte. En ordning med skattefritak for sykebehandling og forsikring innebærer dessuten en uakseptabel forskjellsbehandling mellom arbeidstakere. Noen får dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å betale tilsvarende behandling med egne, skattlagte midler, eller å vente på behandling i det offentlige helsevesen. Disse medlemmer foreslår at ordningen med at arbeidsgivers dekning av behandlingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter skal være skattefri, avvikles.

Disse medlemmer mener at dagens modell for beskatning av opsjoner i arbeidsforhold gir en skattekreditt som først og fremst kommer bedriftsledelsen og høytlønnede til gode. Disse medlemmer er skeptisk til bruk av opsjoner som avlønning fordi dette bidrar til større ulikhet, med negative virkninger for lønnsdannelsen, og økte problemer med innsidehandel. En opsjon representerer en økonomisk fordel for den ansatte og bør likestilles med kontant lønnsutbetaling. Disse medlemmer vil foreslå en innstramming i regelverket som innebærer at fordelen av opsjoner, ved innløsning eller salg, skal beskattes på samme måte som lønn. Disse medlemmer foreslår videre at avgiften på alkoholfrie og alkoholholdige drikkevarer prisjusteres, og at dagens system for el-avgift for næringslivet videreføres fram til et nytt system iverksettes 1. juli. Det forutsettes at en slik begrenset utsettelse kan avklares med ESA.

Disse medlemmer mener ordningen med den differensierte arbeidsgiveravgiften har vært et godt og målrettet distriktspolitisk virkemiddel. EFTA-domstolen har slått fast at denne ordningen innebærer statsstøtte og må tilpasses EØS-avtalens regler.

Disse medlemmer støtter unntak for Nord-Troms og Finmark, unntak for landbruksvirksomhet og fiskerivirksomhet, samt kompenserende tiltak i form av bagatellmessig støtte og transportstøtte, men mener at det er mulig å videreføre gradert avgift for vesentlige deler av næringslivet og offentlig virksomhet, uten at dette vil være i strid med ESAs pålegg om forbud mot konkurransevridende statsstøtte. En slik videreføring er ønskelig, selv om det vil medføre administrativt merarbeid. Det vises for øvrig til merknader under kapittel 3.20 i Budsjett-innst. S. I. (2003-2004).

Disse medlemmer viser til Innst. O. nr. 20 (2003-2004) når det gjelder forslag til skatte- og avgifts­lovendringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet konstaterer at Regjeringen fortsatt legger opp til et svært høyt skatte- og avgiftstrykk. Regjeringspartienes manglende skatte- og avgiftslette for 2004 medfører at Norge fortsatt er blant de landene i verden med høyest skatte- og avgiftsnivå.

Disse medlemmer er bekymret for de virkninger det høye skatte- og avgiftsnivået får for norsk næringsliv. Et høyt skatte- og avgiftsnivå legger også grunnlaget for høye lønnsoppgjør, noe som både påvirker prisstigning, rentenivå og kronekurs. Dersom norske bedrifter har dårligere rammevilkår enn utenlandske bedrifter vil dette uunngåelig medføre tap av norske arbeidsplasser, noe som igjen vil påvirke den norske velstandsutviklingen. Norge har en stor offentlig sektor der det er betydelige muligheter for forenkling og effektivisering. Disse medlemmer mener derfor at offentlig virksomhet kan og bør frigjøre arbeidskraft og ressurser til fordel for privat sektor. Frigjøring av arbeidskraft og ressurser fra offentlig sektor bør gjøres ved forenkling av regelverk og konkurranseutsetting av offentlige tjenester. På den måten kan man legge grunnlaget for økt vekst i privat sektor og dermed ytterligere skatte- og avgiftsreduksjon.

Disse medlemmer mener at det er helt uakseptabelt at skattetrykket i Norge er blant det høyeste i verden. Norsk økonomi og den lange avstanden til mange av markedene tilsier begge at skattenivået både kan og bør reduseres kraftig.

Disse medlemmer mener i utgangspunktet at beskatning til staten utover pensjons- og helsepremier i større grad bør skje gjennom beskatning av forbruk. En avgift kan være en betaling for en tjeneste, men også en fiskal avgift som f.eks. merverdiavgiften, hvis eneste formål og hensikt er å bringe penger inn i statskassen.

Beskatning av bedrifter er en viktig inntektskilde for staten, men nivået er for høyt. Disse medlemmer vil redusere skattetrykket for bedrifter, fordi et fritt, selvstendig og verdiskapende næringsliv er avhengig av dette for å kunne hevde seg i et konkurranseutsatt marked. Næringslivet og enkeltmennesker er utsatt for utallige typer skatter og avgifter, og det er summen av disse som i stor grad bestemmer om bedriftene er konkurransedyktige.

Hvis Norge over tid opprettholder et skatte- og avgiftsnivå som er høyere og med en annen innretning enn konkurrentland, vil veksten i Norge sakke ytterligere akterut i forhold til konkurrentlandene. Forslagene som disse medlemmer fremmer i dette dokument er det tatt utgangspunkt i dagens skattesystem. Disse medlemmer tar sikte på å foreta større omlegginger av skattesystemet når skattekommisjonen sitt arbeid skal opp til behandling.

Det viktigste med profilen i disse medlemmers opplegg for inntektsskatt i år 2004 er innføring av høyere personfradrag, noe som har størst effekt for lave inntekter. Forslaget innebærer at personfradraget blir økt fra 32 900 til 40 000 kroner i klasse 1 og fra 65 800 til 80 000 kroner i klasse 2. Dette betyr størst prosentvis skattelette for de med lavest inntekt. Disse medlemmer mener det er rettferdig og selvsagt at folk flest skal beholde en større del av egne inntekter, jf. forslag til nytt skattevedtak pkt. 3.3 i denne innstillingen. Selv om innslagspunktet for toppskatten i klasse 1 etter Regjeringens forslag er økt til 354 300 kroner og 378 600 kroner i klasse 2, så rammer denne skatten svært mange helt vanlige arbeidstakere. Toppskatten rammer fortsatt alminnelige familier og industriarbeidere. Det er derfor vanskelig å få øye på toppskattens utjevnende begrunnelse. Fremskrittspartiet vil derfor som et ledd på veien mot en flatere beskatning foreslå å heve innslagspunktet i toppskatten til 370 000 kroner i klasse 1 og 394 300 kroner i klasse 2, jf. forslag til nytt skattevedtak pkt. 3.2 i denne innstillingen.

Skattelette vil gjøre det mer lønnsomt å arbeide og vil derfor også bedre tilgangen på arbeidskraft, noe som igjen legger grunnlaget for økonomisk vekst uten kapasitetsproblemer.

Disse medlemmer reagerer også på at den urimelige skatteskjerpelsen for firmabil ikke er foreslått fjernet. Skatteskjerpelsen som ble innført for budsjettåret 2002 var både lite gjennomtenkt og dårlig begrunnet. Vedtaket medførte at sjablonregelen for fordelen ved privat bruk av firmabil ble økt fra 10 000 km til 13 000 km pr. år og at tilbakeføringen ble økt fra 50 pst. til 75 pst. Departementet begrunnet denne økningen med at kjørelengden med personbil utgjør 13 500 km pr. år. Men i dette gjennomsnittet ligger både yrkeskjøring og kjøring mellom hjem og arbeid, dette medfører at en økning til 13 000 har medført at den ansatte blir skattlagt for en privatkjøring som er høyere enn gjennomsnittet. Noe som åpenbart er urimelig. En undersøkelse viser også at privat bruk av firmabil utgjør ca. 8 500 km pr. år. Disse medlemmer ønsker derfor å reversere denne skatteskjerpelsen. Ved innføring av denne skatteskjerpelsen viste det seg at nybilsalget falt markert, dette medførte at staten tapte like mye i reduserte avgifter pga. lavere nybilsalg som det skatteskjerpelsen gav i økt skatt. Disse medlemmer legger til grunn at en reversering av skatteskjerpelsen vil gi motsatt effekt ved at økte inntekter pga. økt nybilsalg vil dekke inn tapet av skatteinntekter. Disse medlemmer legger derfor til grunn at endringen er provenynøytral. Disse medlemmer viser også til at denne saken nylig har fått økt aktualitet etter at Sivilombudsmannen har bedt om at firmabilbeskatningen blir gjennomgått på nytt. I tillegg til den nevnte problemstillingen har Sivilombudsmannen også stilt spørsmål med om selve kilometersatsene er riktig fastsatt. Disse medlemmer ser det som en selvfølge at Sivilombudsmannen sin uttalelse her blir tatt til etterretning, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer ønsker et enklere skattesystem og foreslår i forbindelse med dette at fradragsmulighetene for fagforeningskontingent fjernes. Disse medlemmer viser til at dette maksimalt utgjør en skatteskjerpelse på kr 406,- i forhold til dagens regler. Samtidig vil denne fjerningen bety en forenkling både for skatteyter, arbeidsgiver, fagforening og ligningskontor. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) pkt. 3.7.

Disse medlemmer er svært opptatt av at Norge har konkurransedyktige rammevilkår for næringslivet. Fordi Norge på flere områder har lavere avskrivningssatser enn våre naboland er forbedring av avskrivningssatsene et viktig virkemiddel for å bedre konkurranseevnen. Disse medlemmer foreslår derfor at avskrivningssatsen for maskiner (saldogruppe d.) økes fra 20 pst. til 25 pst. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer er bekymret over situasjonen i kraftmarkedet, og mener det er uholdbart at energipolitikken de siste 10-15 årene har svekket den norske kraftbalansen betydelig. Disse medlemmer støtter derfor de fleste av forslagene fra Regjeringen når det gjelder kraftbeskatningen. Enkelte karakteriserer skattelettelser/regelendringer som unødvendig i en tid hvor mange opplever at kraftbransjen har store overskudd, men disse medlemmer registrerer at bransjen har langt lavere avkastning på investert kapital enn de fleste andre industrier. Disse medlemmer mener at endringene er nødvendige for å stimulere til økt investering i ny kraftproduksjon, og oppgradering av eksisterende anlegg. Selv om investeringsnivået p.t. er svakt økende, så er det historisk altfor lavt og må økes.

Disse medlemmer viser til at Regjeringen foreslår en lavere minimumsverdi (fra 1,1 til 0,8 kroner/kWh) som et ledd i å stimulere til økt investeringer i kraftproduksjon. Endringen vil ifølge Regjeringen redusere kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter med ca. 80 mill. kroner, (men det vil likevel være en økning på 30 mill. kroner i forhold til 2003).

Disse medlemmer støtter i utgangspunktet forslaget pga. behovet for å stimulere til økt kraftproduksjon, men synes det er urimelig at kommunene får slike endringer på kort varsel, og foreslår derfor at denne endring først trer i kraft fra 2005. I tillegg forutsetter disse medlemmer at Regjeringen legger frem en oversikt som sannsynliggjør at endringer faktisk vil utløse ekstra investeringer. Disse medlemmer vil derfor gå mot lovendringsforslaget i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 10.

Disse medlemmer støtter at grensen for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatt blir hevet fra 1 500 til 5 500 kVA. Dette tilsvarer en grense på om lag 5 MW, og representerer en forenkling av regelverket og en stimulans for investeringer i småkraftverk.

Disse medlemmer er i tillegg positiv til at grensen kan heves til 10 MW.

10 MW innebærer en kraftig forenkling ved at 60 pst. av kraftverkene blir unntatt det kompliserte regelverket, samtidig som dette kun representerer rundt 3 pst. av samlet vannkraftproduksjon.

10 MW er også en vanlig grense for småkraftverk. En heving opp til denne grensen vil stimulere til småkraftprosjekter ved at man slipper mye av den tunge prosedyren gjennom hele byråkratiet. Disse medlemmer vil likevel avvente et slikt forslag til Regjeringen sikrer at en slik endring ikke samtidig medfører en betydelig overføring av skatteinntekter fra vannkraftkommunene til staten.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme en sak for Stortinget om endringer i kraftskattereglene som muliggjør en økning av grensen for småkraftverk tilsvarende 10 MW uten at det samtidig innebærer en vridning av skatteinntektene fra kommune til stat."

Disse medlemmer viser til at etter gjeldende rett beregnes grunnrenteinntekten, med unntak for konsesjonskraft og enkelte langsiktige kontrakter, på grunnlag av prisene som noteres i spotmarkedet. Kraftprodusentenes faktiske priser legges således ikke til grunn for beregningen av grunnrenteinntekten. Ettersom kraftselskapene ofte pris-sikrer en vesentlig del av produksjonsvolumet, vil grunnrenteinntekten kunne avvike vesentlig fra kraftprodusentens faktiske inntekter. Samtidig bør man være oppmerksom på at en slik endring kan åpne for at kraftprodusenter selger all produksjon til markedsselskaper til lave priser, og for på den måten å unndra seg grunnrentebeskatning, men samtidig høste store fortjenester som potensielle eiere i markedsselskapene.

Disse medlemmer ønsker at Regjeringen fremmer en sak for Stortinget om å legge reelle kraftpriser til grunn for beregning av grunnrenteinntekt, og der drøfter fordeler og ulemper ved en endring.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget der man belyser fordeler og ulemper ved å la reelle kraftpriser bli lagt til grunn for beregning av grunnrenteinntekt."

Disse medlemmer erfarer at enkelte kommuner opplever at fordelingen av skatteinntektene fra kraftproduksjon blir skjevt fordelt, ved at man legger stor vekt på hvor kraftinstallasjonene er, men ikke like stor vekt på hvor vannet kommer fra/lagres. En kommune kan ha store deler av et kraftanleggs vannreserver/tilsig i sitt område, men risikere at selve turbinene står i nabokommunen, som da får en forholdsvis stor andel av kraftinntektene.

Regjeringen har kort omtalt denne problemstillingen i budsjettet, men legger ikke opp til noen endring av fordelingsordningen. Disse medlemmer ønsker at denne problemstillingen må utredes videre med sikte på en grundigere behandling på Stortinget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem for Stortinget en sak om fordelingsordningen for skatteinntekter fra kraftproduksjon med sikte på å få til en bedre fordeling mellom kommuner der turbinene står og kommuner der vannressursene ligger."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at kraftbransjen har anslått at en direkte utgiftsføring av opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/P) i eksisterende vannkraftanlegg vil gi en effektiv stimulans til en økt kraftproduksjon på 10-12 TWh. Regjeringen hevder at man ved en skattemessig avskrivning som er mer enn det faktiske verdifallet, vil risikere en overinvestering i kraftproduksjon og har avvist et slikt forslag.

Disse medlemmer viser til at vi i dag har en negativ energibalanse med utlandet og mener at en kortsiktig overinvestering derfor er en akseptabel risiko. Dette er trolig en effektiv måte å stimulere til investeringer i opprustnings- og utvidelsesprosjekter, og disse medlemmer går inn for at Regjeringen fremmer en sak om dette i forbindelse med revidert budsjett 2004.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem sak, i forbindelse med Revidert Nasjonalbudsjett 2004, om direkte utgiftsføring av opprustnings- og utvidelsesprosjekter (O/P) i eksisterende vannkraftanlegg."

Disse medlemmer ser med bekymring på at Norge bruker en vesentlig lavere andel av BNP til FoU enn gjennomsnittet i OECD. Det er først og fremst den private forskningen som er mindre i Norge. Disse medlemmer ser på forskning og utvikling som en investering i fremtiden, og tror derfor at hver krone som blir investert i FoU vil gi mer tilbake i form av økt verdiskapning. Vi er derfor positiv til skatteincentiver som stimulerer til økt FoU og støtter derfor fullt ut Hervik-utvalgets forslag der bedriftene får trekke fra 25 pst. av FoU-utgifter. Den eksisterende SKATTEFUNN-ordning der bedriftene får trekke fra 18 pst.-20 pst. av FoU-utgifter er selvsagt et skritt i riktig retning. Disse medlemmer er likevel i tvil om dette, i kombinasjon med andre eksisterende ordninger, er tilstrekkelig til at investeringer i FoU vil komme opp på OECD-nivå.

Disse medlemmer går sterkt mot forslaget om å øke svalbardskatten fra 6 pst. til 8 pst. Disse medlemmer ser det som viktig å opprettholde en god aktivitet på Svalbard. Det forholdsvis lave skattenivået har vært et viktig bidrag for å trekke nye arbeidstakere til Svalbard. En økning i skatten kan også slå negativt ut i forhold til fremtidige lønnskrav, ved at mange lønnsmottakere krever å få kompensert skatteøkningen med høyere lønn. Dette vil igjen svekke bedriftenes lønnsomhet.

Disse medlemmer går derfor inn for at svalbardskatten blir holdt på 6 pst.

Disse medlemmer mener at formuesskatt er en urimelig dobbeltbeskatning som bør fjernes. Formuesskatten svekker også norsk næringsliv fordi eierne bl.a. kan bli tvunget til å ta ut kapital av bedriftene for å betale formuesskatt. For privatpersoner utgjør formuesskatten en stadig større del av den totale beskatning. Spesielt rammer dette dem som har vært sparsommelige og nedbetalt sin boliggjeld.

Disse medlemmer foreslår derfor i første omgang å redusere statlig formuesskatt med 20 pst., jf. forslag til nytt skattevedtak pkt. 3.12 i dette dokument.

Bortsett fra en økning fra 17 640 kroner til 18 360 kroner i statsbudsjettet 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget. Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til 20 360 kroner, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer foreslår også å fjerne taket for friinntekt på 2G for pensjonister. En fjerning av dette taket vil gjøre det mer lønnsomt for pensjonister å ta lønnet arbeid, jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

Disse medlemmer ser ikke primært på bolig som et investeringsobjekt eller som pengeplassering, men som et hjem. En bolig er en nødvendighet og har en betydning som overstiger dens økonomiske verdi. Boligen er kjøpt for penger som alt er beskattet med inntektsskatt, samtidig som det er betalt forskjellige typer avgift på kjøp av materialer til bygningen. Regjeringens forslag om å heve bunnfradraget med 10 000 kroner er ikke nok. Disse medlemmer mener at beskatningen av fordelen ved å bo bør fjernes innen få år og foreslår derfor en ytterligere reduksjon på 20 pst. f.o.m. neste år. Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at følgende prinsipper ligger til grunn for partiets skatte- og avgiftspolitikk:

• 1. Hovedformålet med skatter og avgifter er å finansiere offentlige tjenester som står i samsvar med innbyggerne forventer, og et velferdssystem som gir økonomisk trygghet for alle. Skatter og avgifter skaper forskjell mellom prisen kjøper må betale og summen selger mottar, enten dette gjelder arbeidskraft eller andre varer og tjenester. Dette er en kostnad fordi for eksempel en arbeidstaker ofte ville valgt å jobbe mer hvis hun hadde fått utbetalt det arbeidsgiveren faktisk må betale for henne inkludert inntektsskatt og arbeidsgiveravgift. Derfor er det viktig at skatte- og avgiftsopplegget konstrueres slik at disse problemene gjøres minst mulig. Det handler om brede skattegrunnlag, men lave satser, fjerning av unntak som favoriserer enkeltgrupper, og om å utnytte mulighetene som ligger i adferdskorrierende skatter. Empiriske studier viser at lavlønte i vesentlig større grad øker sitt arbeidstilbud når de får mer igjen for det, mens høytlønte jobber nesten uansett. Det er også sånn at en ekstra krone når man tjener 150 000 føles betydelig mer verdifull enn hvis man tjener 500 000 kroner.

• 2. Skattesystemet må brukes til å gi en mer rettferdig fordeling av ressursene i samfunnet. Progressiv beskatning av både kapital- og arbeidsinntekt fører til at de med sterkest rygg tar de tyngste børene ved finansieringen av velferdsstaten.

• 3. Dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør fortsatt brukes, slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Sosialistisk Venstrepartis skatte- og avgiftsopplegg

Ulike deler av skatte- og avgiftsopplegget er beskrevet grundig i de enkelte kapitler i denne innstillingen og i Innst. O. nr. 20 (2003-2004). Her gir vi en kortfattet beskrivelse av helheten i disse medlemmers skatte- og avgiftsopplegg. Totalt øker vi skattebelastningen med 3,4 mrd. kroner i 2004. Budsjettvirkningen av dette er 2,6 mrd. kroner. Tallene nedenfor viser til reell, påløpt effekt.

Skatt på arbeidsinntekt gjøres klart mer progressiv i forhold til Regjeringens opplegg. Innslagspunktet for toppskatt settes på 6G for trinn 1, og på 10G for trinn 2. Samtidig økes både minstefradraget og lønnsfradraget kraftig. Arbeidsgiveravgiften reduseres med 1,5 mrd. kroner. Alminnelig skatt økes med 0,5 pst. Totalt blir derfor den totale skatten på arbeidsinntekt bare økt med 335 mill. kroner. For alle med inntekt under 300 000 kroner betyr dette skattelettelser, mens det blir moderat økning opp til ca. 550 000 kroner. De som tjener mer enn 550 000 kroner får en markert skatteskjerpelse.

Disse medlemmer foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte, og bruker deler av provenyet til å øke bunnfradraget i formuesskatten. Aksjerabatten i forhold til formuesskatt og arveavgift fjernes. For å få større likhet i skatt på arbeidsinntekt og kapitalinntekt øker Sosialistisk Venstreparti skatten på alminnelig inntekt til 28,5 pst. Beskatning av kapitalinntekt økes totalt med ca. 1,4 mrd. kroner. I tillegg tettes smutthull i kapitalbeskatningen tilsvarende knapt 0,8 mrd. kroner.

Avskrivningssatsen for maskiner og utstyr økes fra 20 pst. til 25 pst. Det er en vesentlig lettelse særlig for konkurranseutsatt sektor, og bidrar til nye investeringer, innovasjon og arbeidsplasser.

Miljøavgifter økes med 2,5 mrd. kroner. Inntektene brukes i hovedsak til å redusere arbeidsgiveravgiften og fiskalt begrunnede særavgifter som skaper problemer for økonomiens effektivitet.

Sosialistisk Venstreparti fjerner flere unntak i skatteopplegget som gir særordninger for enkeltnæringer. Dette dreier seg om rederibeskatningen, CO2-avgift for luftfarten, supplyflåten og sjøtransport innenlands, skatterabatten på aksjer fjernes, og skatterabatten på eiendom reduseres.

Beskatningen av næringslivet reduseres med 700 mill. kroner. Om vi legger til opphevelsene av særordninger for rederne på 1,2 mrd. kroner økes beskatningen av næringslivet i forhold til regjeringens opplegg med 500 mill. kroner

Sosialistisk Venstreparti går mot økte egenandeler. Vi bruker 900 mill. kroner på å oppheve slike kutt.

Frikortgrensen økes fra 23 400 kroner til 35 000 kroner.

Sosialistisk Venstreparti fjerner årsavgiften på personbiler i arbeidsgiversone 3-5, setter den til 1 300 kroner i sone 2 og 2 300 kroner i sone 1.

Sosialistisk Venstreparti går mot prinsippet om at skattefradrag skal være et virkemiddel for å oppnå viktige mål. Vi går i stedet inn for tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner, mens utgifter til helsevesenet dekkes gjennom ordinære bevilgninger.

Endringene av prinsippene i alkoholavgiftene for å øke rusbrusavgiften, er lite treffsikker. Sosialistisk Venstreparti går i stedet inn for en økning i emballasjeavgiften, som vil ramme produkter som ikke er med i panteordningene, eller som har lav returandel. I tillegg til miljøgevinst rammer dette et mye bredere spekter av rusbrusproduktene. I sum betyr dette at Sosialistisk Venstreparti foreslår følgende skatte- og avgiftsopplegg for 2004:

I figuren nedenfor framgår det hvor stor andel personbeskatningen i ulike land utgjør av verdiskapningen i landet. Slike sammenlikninger har klare svakheter, men det er liten grunn til å hevde at personbeskatningen i Norge er spesielt høy i europeisk sammenheng. Sjøl om vi ligger i det øvre skikt for selskapsbeskatning, ligger vi under både Sverige, Danmark, Belgia og Finland i totalt skattebelastning som andel av verdiskapningen.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil vise til at Senterpartiet vil bruke skattesystemet aktivt for å redusere forskjellene mellom de med god og dårlig råd, samtidig som lavere skatt til de med lave inntektene vil bidra til at flere vil øke sin deltagelse i verdiskapingen. Den økte inntektsforskjellene mellom kvinner og menn må motvirkes med mange tiltak, også ved å redusere skatteletten til høye inntekter som er gitt de siste år.

Dette medlem har med interesse merket seg at finansministeren i svar på Senterpartiets spørsmål nr. 32, har uttalt følgende om bruk av skatte- og avgiftslette for personer som virkemiddel for å oppnå moderate lønnsoppgjør:

"Det er alt i alt vanskelig å dokumentere noen sammenheng mellom størrelsen av lønnstillegg og omfanget av skattelettelser for personer."

Dette medlem konstaterer at det er få argumenter igjen for å fortsette en urettferdig skattelettepolitikk til fordel for høge inntekter.

Dette medlem vil vise til Utjamningsmeldinga som ble utarbeidet og lagt fram av en sosialminister fra Senterpartiet. Denne dokumenterte at forskjellene i samfunnet øker. De fattige blir fattigere og de rikeste blir rikere. For å motvirke denne utviklingen skisserte Utjamningsmeldinga fem strategier:

• – Bruke skatt som et fordelingspolitisk virkemiddel.

• – Øke sysselsettingen.

• – Bedre de offentlige tjenestene.

• – Bedre boligpolitikken.

• – Lage et mer finmasket sikkerhetsnett.

Til tross for at Stortinget sluttet seg til disse strategiene, har Regjeringen og stortingsflertallet ikke fulgt opp med konkret handling og nødvendige virkemidler. Derfor fortsetter forskjellene i samfunnet å øke. Regjeringen viser gjennom flere av sine forslag i budsjettet at utjamning ikke er viktig for denne regjeringen. Økte egendeler, innstramming i regelverket for å få sykepenger, dagpenger og attføringspenger er noen eksempler. Manglende strategi, tiltak og kreativitet for å redusere arbeidsledigheten er et annet eksempel.

Skattepolitikken

Dette medlem viser til at:

• – Senterpartiet foreslår å gjeninnføre skatt på aksjeutbytte. Det ble i 2002 utbetalt 42 mrd. kroner i skattefritt aksjeutbytte til personer. Vedtaket om skattefrihet fra høsten 2001 er det mest urettferdige skattevedtak som er fattet. I grove trekk går milliardgevinsten til velstående, godt voksne menn i de mest sentrale strøk. Bare 18 pst. av denne skatteletten gikk til kvinner. Det viser seg nå at det som følge av vedtaket om skattefrihet ble tatt ut 42 mrd. kroner i skattefritt aksjeutbytte i 2002. Vedtaket har i stor grad bidratt til å svekke egenkapitalsituasjonen i bedriftene.

• – Senterpartiet setter innslagspunktet til toppskatten lavere enn Regjeringen. For trinn I har vi hevet grensa jevnt med lønnsutviklingen fra 2001. For trinn II reduserte vi grensa kraftig i 2001. Senere er den lønnsjustert.

• – Utfra kvinners andel av betalt toppskatt i 2001, må deres andel av redusert toppskatt antas å være ca. 14 pst.

• – Senterpartiet foreslår at prosentsatsen i minstefradraget heves til 27,5 pst., og grensen for frikort heves til 40 000 kroner.

• – Senterpartiet innfører et særskilt fradrag i skatt for énpersonshusholdninger. Som et første skritt foreslås en skattereduksjon på 1 000 kroner for inntekt under 180 000 kroner.

• – Senterpartiet vil beholde boligskatt ut fra de satser som gjaldt før regjeringen Bondevik II. Før denne skatteart kan reduseres, trengs mer rettferdige takseringsregler.

Provenyeffektene av Senterpartiets skatteforslag er opplistet i Tabell 2. Sammenlignet med Regjeringens forslag innebærer disse en samlet skatteskjerpelse på 3,7 mrd. kroner.

Tabell 2. Senterpartiets skatteforslag (Regjeringens forslag i parentes)

Dette medlem vil vise til at Senterpartiets skattepolitikk medfører en markert omfordeling av inntekt, også mellom kjønn. Fordelingsvirkningene kan summarisk oppsummeres som følger:

• – Økt frikortgrense til 40 000 kroner: Om lag 100 000 flere vil få frikort; 40 000 menn og 60 000 kvinner.

• – Økt prosentsats i minstefradraget: Vårt forslag gir lavere skatt enn i intervallet på 115 600 kroner til 172 000 kroner. Besparelsen vil være 721 kroner for inntekt på 125 000 kroner (2 406 kroner for pensjonist), 1470 kroner for inntekt 150 000 (2 887 kroner for pensjonist), 1 540 kroner for inntekt 172 000 kroner (3 025 kroner for pensjonist). Antall personer som får denne skatteletten på totalt 1 070 mill kroner er ca. 580 000; 230 000 menn og 350 000 kvinner.

• – Økt toppskatt i intervallet 329 100 kroner til 354 300 kroner: 150 000 flere må betale toppskatt etter vårt opplegg; 100 000 menn og 50 000 kvinner. Økt skatt vil være 3 375 kroner for inntekt på 354 000 kroner.

• – Økt toppskatt i intervallet 354 300 kroner til 560 900 kroner: Disse får alle økt skatt med 3 375 kroner. Det vil gjelde 450 000 personer; 350 000 menn og 100 000 kvinner.

• – Økt toppskatt over 560 900 kroner: Skatten blir 6 pst. høyere for inntekter mellom 560 000 kroner og 906 000 kroner - i tillegg til 3 375 kroner. Dette vil kunne "ramme" 160 000 personer; 140 000 menn og 20 000 kvinner.

• – Skattefradrag for enslige med inntekt under 180 000 kroner: Om lag 300 000 personer vil få sin skatt redusert med 1 000 kroner. På dette inntektsnivået er 40 pst. menn og 60 pst. kvinner. De med inntekt mellom 40 000 kroner og 115 600 kroner er ikke regnet med blant skattelettemottakere under de andre punktene. Man antar at antall enslige i dette intervallet er 150 000; 60 000 menn og 90 000 kvinner.

• – Totalt antall med skattelette anslås til 830 000; 330 000 menn og 500 000 kvinner.

• – Totalt antall med økt skatt anslås til 760 000; 590 000 menn og 170 000 kvinner

Dette medlem vil vise til at forslagene også vil gi sterk geografisk omfordeling. Nesten halvparten av gevinsten av skattefritaket for aksjeutbytte gis til Oslo og Akershus. Gjennomsnittslønna i distriktskommunene er gjerne halvparten av lønnsnivået i de sentrale strøk. Også lettelsene i toppskatten er det de velstående i de mest sentrale strøk som får.

Ifølge opplysninger fra Finansdepartementet var gjennomsnittlig årlig ytelse til en dagpengemottaker i 2001 144 000 kroner, en sykepengemottaker 214 000 kroner og en uføretrygdet 128 000 kroner. Dette medlem mener det er viktig å hindre at disse grupper ikke får forverret sine økonomiske vilkår. En stor del av de økte skatteinntektene i Senterpartiets budsjett går til å reversere Regjeringens forslag om innstramming i dagpenger, sykepenger og ytelser til uføretrygdede. Samtidig hører mange av disse til de som gis redusert skatt i vårt opplegg.

Dette medlem vil vise til at Senterpartiet bevilger om lag 4,7 mrd. kroner for å fremme verdiskaping i næringslivet. Senterpartiet ønsker en målrettet satsing for å sikre arbeidsplasser og stimulere til at nye etableres, og fremmer bl.a. følgende skatteforslag:

• – Næringsformue fritas for arveavgift ved generasjonskifte i familieeide bedrifter.

• – Fradraget for fiskere og sjømenn heves fra 80 000 kroner til 100 000 kroner.

• – Nyetablering av bedrifter skal ikke betale registreringsavgift til Brønnøysundregistrene.

• – Avskrivingssatsen for landbruksbygg heves med to prosent.

• – Nettolønn for sjøfolk innføres også for bøyelaster og offshorefartøyer.

• – Grensa for merverdiplikt settes til 40 000 kroner (gevinst på 150 mill. kroner for 48 000 småbedrifter).

Avgiftsendringer

Dette medlem viser til at Senterpartiet vil

• – beholde samme avgiftssats på alkoholholdig drikke som før regjeringen Bondevik II (264 mill. kroner),

• – innføre ny avgift på drikke med sukker-tilsetting (100 mill. kroner),

• – innføre ny toll på import av matvarer med animalsk innhold for å dekke kontrollutgifter (150 mill. kroner),

• – redusere økte gebyr til Mattilsynet (195 mill. kroner).

Komiteens medlem fra Kystpartiet vil gjennom skatte- og avgiftspolitikken sikre en grunntrygghet for den enkelte. Familien er den samfunnsenhet som best kan gi den enkelte trygge livsbetingelser. Kystpartiet vil derfor fremme en skatte- og avgiftspolitikk som gjør familien og den enkelte i stand til å klare seg selv. Den mest effektive støtten til familiene vil være å redusere skattene på nødvendighetsgoder som bolig, arbeid og mat.

Dette medlem legger vekt på at boligen er den nærmeste rammen om familien. En tryggest mulig boligsituasjon vil derfor være en fordel for hele samfunnet, ikke bare økonomisk, men også sosialt. Bolig­investeringer vil dessuten komme den lokale byggebransjen til gode. Kystpartiet tar sterkt avstand fra påstandene om at det er dårlig samfunnsøkonomi å motivere folk til å investere i bolig.

Dette medlem vil peke på at det i utgangspunktet er tryggere å eie enn å leie sin egen bolig. Som selveier blir man mer motivert til å ta godt vare på boligen og man får trening i å forvalte eiendom. Kystpartiet vil derfor at flest mulig skal få sjansen til å eie sin egen bolig. I Norge har vi en spesielt høy andel av selveiere. Kystpartiet vil at vi fortsatt skal være et annerledesland på dette området.

Dette medlem vil peke på at det er en internasjonal trend å øke boligskattene. Kystpartiet vil motarbeide denne trenden, både når det gjelder kjøp, drift og arv av bolig. Dokumentavgiften er en altfor høy ekstra kostnad ved kjøp av bolig. Avgiften står ikke i noe rimelig forhold til det offentliges utgifter til å dokumentere omsetning av bolig. Kystpartiet foreslår at boligkjøp for personer under 30 år fritas for dokumentavgift.

Dette medlem vil understreke at vedlikehold og drift av egen bolig er dyrt. Betaling av renter og avdrag på boliglån kan også være en tung belastning for mange familier. Derfor er det viktig at det offentlige ikke gir boligeierne en ekstrabelastning gjennom boligskatt. Særlig uforståelig er skatten på fordel av egen bolig. Regjeringen har hittil ikke prioritert å gjennomføre sitt løfte om avvikling av fordelsskatten i denne stortingsperioden. Kystpartiet fremmer forslag om å øke bunnfradraget til 200 000 kroner.

Dette medlem vil peke på at Norge er en viktig matprodusent på verdensbasis. Kystpartiet mener at Norge i tillegg til sin fiskeindustri skal ha en livskraftig landsbruksnæring som kan produsere sunn mat og sikre beredskapen. For å sikre folk flest billigere norsk mat vil Kystpartiet avvikle matmomsen. For 2004 foreslår vi at matmomsen halveres.

Dette medlem ønsker å gi hver enkelt generasjon en ekstra motivasjon til å bygge opp og forvalte verdier. Derfor bør formuen kunne overføres til neste generasjon uten at det skal betales arveavgift. Mange små familiebedrifter får problemer ved generasjonsskifte. For å sikre disse arbeidsplassene vil Kystpartiet støtte forslaget om å avvikle arveavgiften for disse bedriftene fra 1. januar 2004.

Dette medlem vil peke på at full sysselsetting er en forutsetning for at de aller fleste familier skal kunne skaffe seg den nødvendige inntekt gjennom arbeid. Det norske lønnsnivået er svært høyt i internasjonal sammenheng. For å motivere det private næringsliv og det offentlige til å ansette flere folk, må vi redusere de kostnadene som er knyttet til arbeidskraften. Kystpartiet vil bidra til et moderat lønnsoppgjør ved bl.a. å heve minstefradragets kronebeløp. Videre foreslår vi å heve sjømannsfradraget fra 70 000 kroner til 100 000 kroner. Kystpartiet vil arbeide for å redusere arbeidsgiveravgiften. Dette blir spesielt viktig for å redusere skadevirkningene av EØS-kravene om å avvikle ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.

Dette medlem mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet utformes. Svingningene i inntekt og avkastning er i all hovedsak naturgitte. Derfor bør næringsaktørene ha mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode tider for å bygge opp egenkapital og reserver til å møte dårligere tider. Kystpartiet foreslår å øke avskrivningssatsene.

Dette medlem ønsker en nettolønnsordning for norske sjøfolk for å sikre næringens konkurransekraft internasjonalt. Mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet for så å konkurrere i norsk innenriksfart uten å betale CO2-avgift. Kystpartiet foreslår at også norske fartøyer fritas for denne avgiften.

Dette medlem viser til at Kystpartiet som et verdikonservativt sentrumsparti ikke bare ønsker skattelettelser for formål vi vil fremme, vi er også villige til å skjerpe skatter og avgifter på ting vi ønsker å begrense. I denne sammenhengen viser vi til at vi ber Regjeringen vurdere å innføre en investeringsavgift på nye kontorbygg i Oslo. Videre viser vi til vårt forslag om å øke avgiftene på alkohol.

Dette medlem viser til sine øvrige merknader i denne innstillingen og til sine forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) og for øvrig til fraksjonsmerknaden i Budsjett-innst. S. I (2003-2004).

2.2 Anslag på skatte- og avgiftsinntektene

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ­Nasjonalbudsjettet 2004 og St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.1 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.2 i meldingen viser de beregnede provenyvirkningene av Regjeringens forslag til skatte- og avgiftsendringer for 2004.

Tabell 1.2 i proposisjonen viser anslagene for bokførte skatte- og avgiftsinntekter for 2004, samt tall for de to foregående år.

Tabell 1.3 i proposisjonen viser bokførte provenyvirkninger som følge av nye forslag til regelendringer for 2004, fordelt på kapitler og post.

Tabell 4.3 og 4.4 i meldingen gir en oversikt over viktige skatte- og avgiftssatser og beløpsgrenser for 2003 og forslag til regler for 2004. Tabellene viser også endringer i pst. fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.3 Fordeling av offentlige skatte- og avgifts­inntekter

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ­Nasjonalbudsjettet 2004 og St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Tabell 1.4 i proposisjonen, tilsvarende tabell 4.5 i meldingen, gir en samlet oversikt over hovedgruppene av skatter og avgifter, og hvilken del av offentlig sektor som mottar disse.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering.

2.4 Anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2003

Sammendrag fra St.meld. nr. 1 (2003-2004) ­Nasjonalbudsjettet 2004

I skatte- og avgiftsreglene er det en rekke unntak og særordninger som bidrar til å redusere de offentlige inntektene. Tap av skatte- og avgiftsinntekter som følger av unntaksordninger og særregler har fått betegnelsen skatteutgifter. Tilsvarende kan det i skatte- og avgiftssystemet også finnes eksempler på skattesanksjoner, dvs. at det i noen tilfeller ilegges en skatt eller avgift som er høyere enn det som følger av et generelt og ensartet regelverk. Skatteutgiftene og skattesanksjonene er dermed et uttrykk for at det er muligheter for større grad av likebehandling i skatte- og avgiftssystemet.

I meldingens punkt 4.5 er det gitt en oversikt over anslag for skatteutgifter og skattesanksjoner i 2003. Formålet med denne oversikten er ikke å gi noen vurdering av hvorvidt den enkelte skatteutgiften er et hensiktsmessig virkemiddel for å oppfylle en gitt målsetting. Skatteutgifter kan også, på tilsvarende måte som direkte overføringer og reguleringer, være uttrykk for politiske prioriteringer. For eksempel må enkelte av skatteutgiftene knyttet til de særskilte skatte- og avgiftsreglene for Nord-Troms og Finnmark ses i sammenheng med målsettingen om spredt bosetning. Tilsvarende vil flere av skatteutgiftene knyttet til næringsbeskatningen betraktes som støtte til utvalgte næringer. Denne støtten kunne alternativt komme over budsjettets utgiftsside.

I punkt 4.5.2 er referansesystemet og beregningsmetoden beskrevet. I punkt 4.5.3 og 4.5.4 gis det en oversikt over sentrale skatteutgifter og skattesanksjoner knyttet til hhv. skattereglene og avgiftsreglene. I punkt 4.5.5 er skattetapet ved skattefrie og skattefavoriserte overføringsordninger omtalt.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til det arbeid som gjøres innenfor OECD for å redusere uheldig skattekonkurranse, der de norske særordningene for rederibeskatningen plasserer Norge i selskap med land vi ikke liker å sammenligne oss med. Disse medlemmer vil derfor oppheve disse med virkning fra inneværende år, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til oppheving av de særlige reglene for rederiselskaper i skatteloven § 8-10 flg. med virkning fra og med inntektsåret 2003, samt komme med forslag til egnede overgangsregler."

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader til punkt 2.1.

3. rammeområde 23 - Direkte ­skatter og avgifter til ­folketrygden

3.1 Skatter på formue og inntekt, kap. 5501 post 70 og 72

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul bok

Regjeringen foreslår en bevilgning på 23,7 mrd. kroner under kap. 5501 post 70 og 108,85 mrd. kroner under post 72.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader i punktene nedenfor og for øvrig til sine forslag til skattevedtak under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 23 790 000 000 kroner på kap. 5501 post 70, som er 90 000 000 høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sitt forslag i denne innstillingen punkt 3.12.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

3.2 Toppskatt

Sammendrag

Regjeringen foreslår at innslagspunktet for trinn 1 og trinn 2 i toppskatten justeres med om lag anslått lønnsvekst fra 2003 til 2004. Dette innebærer at innslagspunktene i trinn 1 i toppskatten økes fra 340 700 kroner til 354 300 kroner i klasse 1 og fra 364 000 kroner til 378 600 kroner i klasse 2. Innslagspunktet for trinn 2 i toppskatten foreslås økt fra 872 000 kroner til 906 900 kroner. Med Regjeringens forslag til skatteopplegg anslås det at antall skattytere i toppskatteposisjon vil være uendret fra 2003 til 2004.

Det vises til forslag til § 3-1 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstreslutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 3-1.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til sine merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 3-1. Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 340 700 kroner i klasse 0 og 1 og 364 000 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 730 000 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine respektive merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 3-1. Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 370 000 kroner i klasse 0 og 1 og 394 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke, skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger 370 000 kroner i klasse 0 og 1 og 394 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 906 900 kroner i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti går inn for at innslagspunktet for toppskatten skal reguleres i tråd med folketrygdens grunnbeløp (G). Dette sikrer at nivået øker om lag i tråd med lønnsutviklingen. Innslagspunktet for toppskattens trinn 1 settes til 6 G (341 166 kroner) i skatteklasse 1, og 10 G (568 610 kroner) for trinn 2, begge skatteklasser. For trinn 1, skatteklasse 2 foreslås det ingen endringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader under avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak for 2004 med følgende endring:

§ 3-1. Toppskatt skal lyde:

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret, jf. folketrygdloven § 1-4, i klasse 0 og 1, og som overstiger 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den delen av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0 og 1, og som overstiger 378 600 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger ti ganger grunnbeløpet ved utgangen av inntektsåret i klasse 0, 1 og 2.

Dersom skattyteren er bosatt i riket bare en del av året, nedsettes beløpene i første og annet ledd forholdsmessig under hensyn til det antall hele eller påbegynte måneder av året han har vært bosatt her. Tilsvarende gjelder for skattyter som ikke er bosatt i riket, men som plikter å svare skatt etter skatteloven § 2-3 første og annet ledd, eller lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å heve innslagspunktet for toppskatten tilsvarende gjennomsnittlig lønnsvekst for 2003, med utgangspunkt i Senterpartiets skatteopplegg for 2003.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 3-1 første og annet ledd skal lyde:

§ 3-1 Toppskatt

Personlig skattyter skal av personinntekt fastsatt etter skatteloven kapittel 12, svare toppskatt til staten med 13,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 329 100 i klasse 1 og 353 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 560 900 kroner i klasse 1 og 2.

Personlig skattyter i en kommune i Finnmark eller i kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke skal likevel bare svare toppskatt til staten av inntekt som nevnt i første ledd med 9,5 pst. av hele den inntekten som overstiger 329 100 kroner i klasse 1 og 353 300 kroner i klasse 2, og med 19,5 pst. for den delen av inntekten som overstiger 539 900 kroner i klasse 1 og 2."

3.3 Standardfradrag

Sammendrag

Det gis et minstefradrag i alminnelig inntekt. For 2003 beregnes minstefradraget som 24 pst. av lønns- og pensjonsinntekten, med en nedre grense på 4 000 kroner og en øvre grense på 45 700 kroner. Regjeringen foreslår at øvre grense i minstefradraget justeres med om lag anslått lønnsvekst fra 2003 til 2004. Dette innebærer at den øvre grensen for minstefradraget økes til 47 500 kroner. Den nedre grensen i minstefradraget foreslås videreført nominelt.

Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Som et alternativ til minstefradraget kan det gis særskilt fradrag i arbeidsinntekt mv. (lønnsfradraget). Det foreslås at fradraget på 31 800 kroner holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Det vil lønne seg for lønnstakere med under 132 500 kroner i lønnsinntekt å benytte lønnsfradraget i stedet for minstefradraget. Disse vil få en isolert skatteøkning på 356 kroner målt i forhold til referansesystemet. Isolert anslås nominell videreføring av lønnsfradraget å gi en innstramming på knapt 80 mill. kroner påløpt og vel 60 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2004.

Det vises til forslag til § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Det gis personfradrag ved beregning av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere. Det foreslås at personfradragene oppjusteres med om lag anslått lønnsvekst til 32 900 kroner i klasse 1 og til 65 800 kroner i klasse 2.

Det vises til forslag til § 7-4 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §§ 7-2 og 7-4.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 7-4 Personfradrag skal lyde:

Fradrag etter skatteloven § 15-4 er 40 000 kroner i klasse 1 og 80 000 kroner i klasse 2."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti påpeker at Regjeringens budsjettforslag ikke gir skattelettelser for de som tjener minst. Disse medlemmer vil derfor øke satsen i minstefradraget fra 24 pst. til 26 pst., og øke øvre grense i minstefradraget fra 47 500 kroner til 52 000 kroner. I tillegg økes det særskilte fradraget i arbeidsinntekt fra 31 800 kroner til 38 000 kroner. Disse endringene gir skattelettelser for alle som tjener under 300 000 kroner, og mest til dem med aller lavest inntekter. Dette framgår av fordelingstabell i disse medlemmers merknad til avsnitt 2.1. Skattelette til lavinntektsgruppene er viktig i forhold til fattigdomsbekjempelse. Undersøkelser viser at denne gruppa også er mest tilbøyelige til å øke arbeidstilbudet ved skattelettelser.

Disse medlemmer viser til sine merknader under avsnitt 2.1 og forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004), og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 7-2 skal lyde:

§ 7-2. Minstefradrag

Fradrag beregnet etter skatteloven § 6-32 skal ikke settes lavere enn 4 000 kroner og ikke høyere enn 52 000 kroner. Fradrag som beregnes av inntekt som omfattes av skatteloven § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd skal likevel ikke settes lavere enn 38 000 kroner. Fradraget kan ikke overstige den inntekten som det beregnes av."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet støtter Regjeringens forslag om å heve kronebeløpet i minstefradraget. I tillegg vil Senterpartiet og Kystpartiet øke prosentsatsen for minstefradraget fra 24 pst. til 27,5 pst. Dette gir en bokført skattelette på 1,07 mrd. kroner i 2004, og kommer 580 000 mennesker i inntektsintervallet 125 000-172 000 kroner til gode.

Dette medlem foreslår at satsen for minstefradraget økes fra 24 pst. til 27,5 pst., og viser til lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

3.4 Særskilte regler for pensjonister mv.

Sammendrag

Det foreslås at grensene for skattefrie nettoinntekter for pensjonister mv. som kommer inn under skattebegrensningsregelen, justeres med anslått lønnsvekst til 88 600 kroner for enslige og til 143 800 kroner for ektepar. Grensen for skattefri pensjonsinntekt, hvis pensjonistene ikke har andre inntekter, fradrag eller netto formue over 200 000 kroner, øker med dette forslaget fra om lag 112 100 kroner i 2003 til om lag 116 600 kroner i 2004 for enslige. For ektepar øker grensen fra om lag 182 000 kroner i 2003 til vel 189 200 kroner i 2004.

Det vises til forslag § 7-5 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Særfradraget for alder og uførhet mv., jf. skatteloven § 6-81, på 18 360 kroner holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Dette anslås isolert å gi en provenyøkning på om lag 80 mill. kroner påløpt og 65 mill. kroner bokført i forhold til referansesystemet for 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak § 7-5.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at bortsett fra en økning fra kr 17 640 til kr 18 360 i statsbudsjettet for 2002, har ikke særfradraget for eldre vært regulert på mange år. Regjeringen har ikke foreslått økning av fradraget i statsbudsjettet for 2004, noe som medfører en reell nedgang i verdien av fradraget. Disse medlemmer mener at eldre og uføre fortjener å ta igjen noe av "det tapte" av flere års manglende regulering, og vil foreslå at fradraget settes til kr 20 360.

Jf. lovendringsforslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kap. 24.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at øking av minstefradraget er en fordelingspolitisk mer presis måte å gi lettelser på enn øking av særfradraget. Disse medlemmer viser videre til at nivået på særfradraget ikke vil ha betydning for pensjonister med lavere og midlere inntekter pga. skattebegrensingsregelen. Økning av særfradraget vil gi lettelser for de med høyere pensjoner. Disse medlemmer vil komme tilbake til endringer i dette fradraget i forbindelse med behandlingen av Skauge-utvalgets innstilling.

3.5 Beskatning av bolig og fritidseiendom

Sammendrag

Ved beregning av skattepliktig inntekt av egen bolig gis det et bunnfradrag på 80 000 kroner. Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget fra 80 000 kroner til 90 000 kroner i 2004.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.3.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.3.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til punkt 2.1.

Disse medlemmer foreslår å øke ligningstaksten på bolig og fritidseiendom med 10 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler om 10 pst. økning av ligningsverdien for boligeiendommer og fritidseiendommer for inntektsåret 2004."

Komiteens medlem fra Senterpartiet foreslår å øke ligningstaksten for bolig og fritidseiendom med 5 pst. for å bringe takstene opp på 2001-nivå. Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler om 5 pst. økning av ligningsverdien for boliger og fritidseiendommer for inntektsåret 2004."

3.6 Fradrag for gaver til frivillige organisasjoner

Sammendrag

Regjeringen foreslår at skatteloven endres, slik at gaver til Den norske kirke likestilles med gaver til frivillige organisasjoner i forhold til fradragsretten. Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 3.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 3.

3.7 Fradrag for fagforeningskontingent mv.

Sammendrag

Regjeringen foreslår å øke fradraget for fagforeningskontingent mv. økt fra 1 450 kroner til 1 800 kroner for 2004.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.2.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.2.

3.8 Forenklinger i regelverket for lønnsarbeid i hjemmet

Sammendrag

Regjeringen foreslår at grensen for plikten til å betale arbeidsgiveravgift på lønnsutbetalinger fra en husstand i løpet av ett år, økes fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 2.1.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 2.1.

3.9 Ny modell for fastsettelse av normrente for beskatning av fordel av rimelig lån i arbeidsforhold

Sammendrag

Regjeringen foreslår en ny modell for fastsettelse av normrente for beskatning av fordel av rimelig lån i arbeidsforhold.

Forslaget innebærer at Stortinget ikke lenger skal fastsette normrenten i skattevedtaket, men at Finansdepartementet i forskrift fastsetter en metode for beregning av normrenten.

Forslaget forutsetter lovendring. Det vises til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 5.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 5.

3.10 Gaver i arbeidsforhold

Sammendrag

Regjeringen foreslår at grensen for skattefrie gaver i ansettelsesforhold økes med 100 kroner til 600 kroner. Den foreslåtte økningen vil ev. bli fastsatt gjennom en senere endring av § 5-15-1 femte ledd i Finansdepartementets forskrift til skatteloven. På svært usikkert grunnlag anslås endringen å gi en lettelse på i størrelsesorden 20 mill. kroner påløpt og 15 mill. kroner bokført i 2004 målt i forhold til referansesystemet.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.11 Skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageutgifter for ansatte

Sammendrag

Regjeringen vil i løpet av høsten forelegge Stortinget forskrift om skattefritak for arbeidsgivers betaling av barnehageplasser for ansattes barn. Dette er i tråd med Stortingets vedtak, jf. Budsjett-innst. S. II (2002-2003) punkt 6.2. Virkningen av skattefritaket anslås på usikkert grunnlag til om lag 300 mill. kroner påløpt og 250 mill. kroner bokført i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.12 Andre grenser og fradrag mv.

Sammendrag

I tråd med praksis fra tidligere år, vil Regjeringen ikke endre øvrige, mer spesielle grenser og fradrag. Dette innebærer nominell videreføring av bl.a. fradraget for personlige skattytere i Finnmark og Nord-Troms, fradrag for premie innbetalt til IPA (individuelle pensjonsavtaler), fradrag for pass og stell av barn (foreldrefradraget) og beløpsgrensene i BSU-ordningen (boligsparing for ungdom). Også beløpsgrensene i formuesskatten holdes nominelt uendret fra 2003 til 2004. Dette anslås samlet å gi en provenyøkning på om lag 115 mill. kroner påløpt og 90 mill. kroner bokført i 2004 målt i forhold til referansesystemet.

I tillegg foreslås det at lønnsfradraget og nedre grense i minstefradraget, jf. ovenfor under punkt 3.3, og særfradraget for alder og uførhet, jf. ovenfor under punkt 3.4, videreføres nominelt. Etter gjeldende regler gis skattyter fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted (arbeidsreise) med den delen av samlet beregnet reisebeløp som overstiger 9 200 kroner i løpet av inntektsåret. Det foreslås at denne nedre beløpsgrensen videreføres i 2004. Samlet vil nominell videreføring av grenser og fradrag mv. gi en innstramming på om lag 340 mill. kroner påløpt og 280 mill. kroner bokført i 2004 målt i forhold til referansesystemet.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2 om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. Videre vises det til disse medlemmers merknader i denne innstilling kapittel 3.1 og 3.19. I henhold til avtalen med Arbeiderpartiet fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 7-1. Kapitalavkastningsraten for fastsetting av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling).

Kapitalavkastningsraten som nevnt i skatteloven § 12-13 tredje ledd skal være maksimalt 7,0 pst."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag.

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til merknader i denne innstilling kapittel 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endring:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo.

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 120 000 kroner i klasse 0 og 1 og 150 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83, henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader til avsnitt 2.1, og fremmer følgende forslag:

"I forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- avgifts- og tollvedtak, gjøres følgende endringer:

§ 2-1 skal lyde:

§ 2-1. Formuesskatt til staten - personlig skattyter og dødsbo

Personlig skattyter og dødsbo svarer formuesskatt til staten av den del av skattyterens samlede antatte formue som overstiger 250 000 kroner i klasse 0 og 1 og 250 000 kroner i klasse 2. Skattyter i klasse 1 som får særfradrag i alminnelig inntekt etter skatteloven § 6-80 til § 6-83 henføres til klasse 2 når det gjelder formuesskatt. Det samme gjelder ektefeller som lignes særskilt etter skatteloven § 2-11.

Formuesskatten beregnes etter disse satsene:

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3. Formuesskatt til kommunene

Det svares formuesskatt til kommunen dersom skattyter ikke er fritatt for slik skatteplikt etter skatteloven kapittel 2. Skattyter som har krav på personfradrag etter skatteloven § 15-4 skal ha et fradrag i formuen på 250 000 kroner. Når skattyter er skattepliktig til flere kommuner, gjelder reglene i skatteloven § 6-90 første og tredje ledd tilsvarende for formuen. Satsen for formuesskatten til kommunene må ikke være høyere enn 0,7 pst. og ikke lavere enn 0,4 pst. Høyeste sats gjelder når ikke lavere sats er vedtatt i kommunen."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartietviser til merknader i denne innstilling kapittel 2.1, og går inn for å redusere den nedre grensen i pendlerfradraget til 8 800 kroner. Dette medlem viser til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24.

3.13 Innføring av tidsbegrenset uførestønad

Sammendrag

I juni 2003 vedtok Stortinget å innføre tidsbegrenset uførestønad fra 1. januar 2004. Omleggingen er beregnet å gi økte skatteinntekter på om lag 80 mill. kroner påløpt og om lag 65 mill. kroner bokført i 2004. De administrative merutgiftene ved ordningen er anslått til 75 mill. kroner i 2004.

Innføringen av tidsbegrenset uførestønad er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Sosialdepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til orientering.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet iser til at Stortinget våren 2003 vedtok en ordning med tidsbegrenset uførestønad. Disse medlemmer var positive til en ordning der noen etter en tid kan få sin arbeidsevne vurdert på nytt for om mulig igjen å kunne gå tilbake til yrkeslivet. Disse medlemmer er imidlertid imot at personer som blir tilkjent tidsbegrenset uførestønad, skal ha lavere økonomiske ytelser enn personer på ordinær uføretrygd, slik stortingsflertallet vedtok.

Spesielt vil disse medlemmer peke på at forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad er betydelig lavere enn i ordinær uføretrygd. Dette har, slik disse medlemmer ser det, ingen logisk begrunnelse. Ordninga vil tvert imot skape ny barnefattigdom. Disse medlemmer vil derfor på nytt foreslå at nivået på forsørgertillegget i ordningen med tidsbegrenset uførestønad skal være det samme som for ordinær uføretrygd. Disse medlemmer viser til sosialkomiteens budsjettinnstilling for dette forslaget.

Disse medlemmer viser videre til at Regjeringa foreslår at det ikke lenger skal etterbetales uførepensjon for tidsrom hvor det er utbetalt rehabiliteringspenger, attføringspenger eller tidsbegrenset uførestønad. Dette er nok et forslag som vil skape en vanskeligere økonomisk situasjon for personer som står utenfor arbeidslivet og som fra før har en trang økonomi. Disse medlemmer vil derfor, under sosialkomiteens behandling av statsbudsjettet for 2004, fremme forslag om at ordningen med etterbetaling skal opprettholdes.

3.14 Evaluering av skattefradrag for FoU- kost­nader (SkatteFUNN)

Sammendrag

Stortinget har i anmodningsvedtak nr. 564 bedt Regjeringen om å legge fram en evaluering av skattefradragsordningen for FoU-kostnader (SkatteFUNN). Skatteutgiften knyttet til ordningen anslås til om lag 1,5 mrd. kroner i 2004. Regjeringen legger vekt på at ordningen blir grundig evaluert.

Norges forskningsråd er bedt om å iverksette en evaluering av ordningen. Det skal leveres en samlerapport i 2007, mens en første evalueringsrapport er planlagt medio 2004 på grunnlag av data for 2002 og 2003. Deretter legges det opp til årlige rapporter. Evalueringen skal gjennomføres innenfor en samlet kostnadsramme på 8 mill. kroner.

Foruten en vurdering av eksterne økonomiske effekter og eventuelle samfunnsøkonomiske effekter som følge av investeringsvridninger, skal evalueringen inneholde en bedømmelse av SkatteFUNNs bidrag til økt privat finansiering av FoU i næringslivet, økt innovasjon og økt kunnskapsbasert verdiskaping, i tråd med de erklærte målsettingene for ordningen. Videre skal ordningen vurderes i forhold til andre virkemidler for FoU.

Stortinget har i henhold til anmodningsvedtaket også bedt Regjeringen "om at det vurderes å utvide SkatteFUNN-ordningen til å gjelde enkeltmannsforetak, inkludert landbruk".

Regjeringen viser til at ordningen allerede i dag omfatter alle næringstyper, herunder landbruksnæringen. Etter skatteloven § 16-40 er det et vilkår for FoU-støtte at skattyteren "driver virksomhet". Det er ikke avgjørende hvordan virksomheten er organisert. Også enkeltmannsforetak som driver virksomhet i skatterettslig forstand, vil kunne kreve fradrag etter skatteloven § 16-40, forutsatt at de øvrige vilkårene er oppfylt.

I Innst. S. nr. 283 (2002-2003), som ligger til grunn for Stortingets anmodningsvedtak, heter det at:

"Komiteen viser til at ulønnet arbeid i etableringsbedrifter normalt ikke omfattes av gjeldende regelverk for ordningen med skattefradrag for bedrifters utgifter til forskning og utvikling."

Regjeringen viser til den forestående evalueringen av ordningen. Etter Regjeringens syn bør spørsmålet om endringer i ordningen, herunder eventuelle utvidelser, vurderes når en er kommet lenger i evalueringsprosessen. Det bør også vurderes om slike hensyn bedre ivaretas gjennom andre former for støtte enn SkatteFUNN.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at SkatteFUNN-ordningen har vist seg å være et viktig bidrag for å få opp FOU-satsingen, og bør videreføres. En av ordningens overraskende mangler er at den ekskluderer enkeltmannsforetak der eierne ikke tar ut lønn regelmessig. Dette har neppe vært Stortingets intensjon ved innføring av ordningen, og bør følgelig rettes opp.

Disse medlemmer viser til at det i Norge i dag er ca. 150 000 enkeltmannsforetak, og 135 000 aksjeselskap. De enkeltmannsforetakene der man er forsiktig og ikke tar ut lønn regelmessig, men kun tar ut overskuddet ved års slutt, omfattes altså ikke av SkatteFUNN-regelverket.

Disse medlemmer mener at dette er en helt urimelig forskjellsbehandling.

Det er viktig at de enkeltmannsforetak som nå er ekskludert og som føler seg lurt får godkjent fradrag også for 2003 - altså med tilbakevirkende kraft, fordi det ikke har vært opplyst at ordningen ikke gjaldt dem, til tross for at det jo var de minste bedriftene (SMB) som skulle tilgodesees i ordningens første år.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen sørge for at alle enkeltmannsforetak inkluderes i SkatteFUNN-ordningen med tilbakevirkende kraft for 2003."

Disse medlemmer støtter imidlertid Regjeringen i at det blir foretatt en generell evaluering av skatteFUNN-ordningen.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti har tidligere gått mot ordningen med skattfradrag i næringslivet for forskning (den såkalte SkatteFUNN-ordningen), og i sine budsjetter erstattet den krone for krone med tilskuddsordninger. I påvente av en evaluering av ordningen, og av hensyn til forutsigbare rammevilkår for næringslivet, går disse medlemmer inn for å beholde dagens ordning med SkatteFUNN i 2004.

3.15 Jordbruksfradraget

Sammendrag

Etter Regjeringens vurdering er det aktuelt med en viss justering av inntektsgrunnlaget for jordbruksfradraget, slik at bare kapitalinntekter det er knyttet en aktivitet til fra bondens side, skal inngå i grunnlaget for fradraget. Dette betyr blant annet at kapitalinntekter fra utleie av tomter mv. trekkes ut av grunnlaget for fradraget. Det er samtidig aktuelt å utvide grunnlaget for fradraget til å omfatte inntekter fra produksjon av biomasse og bioenergi. Det kan imidlertid også være behov for andre endringer i jordbruksfradraget for å oppnå en samlet provenynøytral omlegging. Regjeringen vil fremme forslag til endringer i jordbruksfradraget, med mulig virkning f.o.m. 2004, i Revidert nasjonalbudsjett 2004.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.16 Endringer i kommunale og fylkeskommunale skattører og fellesskatt for 2004

Sammendrag

Som en del av det økonomiske opplegget for kommunesektoren for budsjettåret 2004, foreslår Regjeringen å øke den maksimale skattøren for kommunene fra 13,0 pst. i 2003 til 13,2 pst. i 2004, dvs. med 0,2 prosentpoeng. Bakgrunnen for forslaget er Regjeringens mål om å øke skatteinntektenes andel av kommunesektorens samlede inntekter.

Samtidig foreslår Regjeringen at de fylkeskommunale maksimalskattørene reduseres fra 3,24 pst. i 2003 til 2,60 pst. i 2004, dvs. med 0,64 pst. Reduksjonen i den fylkeskommunale skattøren er blant annet knyttet til at fylkeskommunenes ansvar for barnevern, familievern og rusomsorg skal flyttes ut av sektoren.

For å opprettholde en skattesats på 28 pst. på alminnelig inntekt, økes satsen for fellesskatt til staten med 0,44 prosentpoeng til 12,2 pst. I Finnmark og Nord-Troms, hvor skattesatsen på alminnelig inntekt for personlig skattytere er 24,5 pst., økes fellesskatten med 0,44 prosentpoeng til 8,7 pst.

Det vises til forslag til § 3-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

De overnevnte satsene er maksimalsatser. I skattevedtakene har det tidligere år også vært angitt minimumssatser for den kommunale og fylkeskommunale skattøren. De siste 25 årene er det ingen kommuner som har valgt lavere satser enn maksimalsatsene. Som en lovteknisk forenkling foreslås det at minimumsgrensene fjernes fra 2004. Dette gjelder også den kommunale formuesskatten. Maksimalsatsene skal gjelde med mindre fylkestinget eller kommunestyret vedtar lavere satser.

Det vises til forslag til §§ 2-3 og 3-9 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004.

Forslaget forutsetter også lovendring. Det vises derfor også til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til skattevedtak §§ 2-3 og 3-9 og viser også til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 13.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til at det kommunale skatteøyret vil bli auka dei næraste åra, som følgje av vedtak i Stortinget våren 2000. Når dei frie inntektene skal haldast konstant, vil det føre til at dei samla rammetilskotta vil måtte reduserast tilvarande auken i kommunane sine skatteinntekter. Reduksjon i rammetilskott gir større utslag for skattesvake kommunar enn for skattesterke.

Desse medlemene vil peike på at det er svært viktig å følgje utviklinga av fordelingsverknaden av denne endringa, og vil understreke at det må gjerast ein heilskapleg gjennomgang av fordelingsverknader og mishøve av inntektssystemet.

Disse medlemmer viser til sine merknader under punkt 2.1 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

§ 3-2 Fellesskatt:

Enhver som plikter å betale inntektsskatt til kommunen etter skatteloven skal betale fellesskatt til staten. Fellesskatten skal beregnes på samme grunnlag som inntektsskatten til kommunene.

Satsen for fellesskatt skal være:

For personlig skattepliktig og dødsbo i Finnmark og kommunene Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord i Troms fylke: 9,2 pst.

For personlig skattepliktig og dødsbo ellers: 12,7 pst.

§3-3 Skatt til staten for selskaper og innretninger:

Selskaper og innretninger som nevnt i skatteloven § 2-36 annet ledd, svarer skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten, fastsatt etter reglene i skatteloven.

§ 3-5 første ledd:

Skattyter som nevnt i skatteloven § 2-3 første ledd bokstav h, skal i tillegg til å svare skatt etter bestemmelsene foran i dette vedtaket svare skatt til staten med 28,5 pst. av inntekten. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen gis tilsvarende anvendelse.

§ 4-1 tredje ledd:

Av inntekt svares skatt med 28,5 pst., med mindre det skal svares skatt på inntekten etter dette vedtaket § 3-3. Skatten blir å utligne i samsvar med bestemmelsene i lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv. De regler som ellers gjelder ved beregning av inntektsskatt til kommunen av alminnelig inntekt gis tilsvarende anvendelse."

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at det kommunale skatteøret økes slik at skatteinntektenes andel av kommunenes inntekter økes fra 48 pst. til 49 pst. Det antas at denne endringen medfører at distriktskommuner taper 500 mill. kroner. Disse medlemmer vil vise til at det ekstraordinære skjønnet til Rattsø-taperne som nå trappes ned, gir betydelige tap for de samme kommunene. Disse medlemmer viser til at det er nedsatt et utvalg for å gjennomgå inntektssystemet for kommunene, og mener de nevnte endringer som er til disfavør for skattesvake kommuner må stilles i bero til utvalgets forslag kommer til behandling.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil videre vise til at Senterpartiets skatteforslag gir en økning i skatteinntekter på om lag 3,7 mrd. kroner. Dette medlem har ikke tilgjengelig det tallmateriale som trengs for å fremme de nødvendige justeringer av skatteøre og rammetilskudd som ideelt sett burde vært gjort for å beholde den fordeling av inntektsveksten mellom stat og kommune som ligger i budsjettet.

3.17 Endringer i skattevedtaket for inntektsåret 2003

Sammendrag

På grunn av reduserte markedsrenter ble normrenten redusert fra 6,5 pst. til 5,0 pst. med virkning fra 1. juli 2003 i Revidert nasjonalbudsjett 2003. Etter dette er markedsrentene ytterligere redusert. Regjeringen foreslår derfor at normrenten reduseres fra 5,0 pst. til 3,5 pst. fra og med 1. september 2003 og ut året.

Utlånsrenten i Statens Pensjonskasses boliglånsordning settes lik normrenten tillagt 0,5 prosentpoeng. Forslaget om redusert normrente innebærer derfor også at Statens Pensjonskasses utlånsrente går ned fra samme dato. Reduksjonen vil påvirke renteinntektene til Statens Pensjonskasse i 2003, og vil bli behandlet i forbindelse med nysalderingen av budsjettet for 2003.

Det vises til forslag til endringer i § 7-2 i Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til endringer av skattevedtak for 2003 § 7-2, jf. forslag til vedtak I under E. Andre vedtak i kapittel 15 Komiteens tilråding.

3.18 Avgift på arv og gaver, kap. 5506 post 70

Sammendrag

Regjeringen foreslår å videreføre avgiftssatser og innslagspunkter, og foreslår likelydende vedtak for 2004 som for 2003. Det vises til forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004.

Det foreslås enkelte endringer vedrørende avgiftsplikten ved gave til selskap og fritak for avgift på arv og gave til allmennyttige organisasjoner. Forslagene forventes ikke å ha vesentlige virkninger på statens inntekter fra arveavgiften. Disse forslagene forutsetter lovendring. Det vises derfor i denne sammenheng til omtale og forslag til lovendring i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer kapittel 9.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004, jf. forslag til vedtak V under rammeområde 23, og viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 9, mht. endringer i avgiftsplikten ved gave til selskap, og fritak for avgift på arv og gave til allmennyttige organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til at den avgiftsfrie beløpsgrensen ble hevet gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet for budsjetterminen 2003.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts og tollvedtak side 121, med følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og fordre, svares:

§ 5 skal lyde:

Av arv og gaver som ikke går under § 4 svares:

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser på arve- og gaveavgiften som en dobbeltbeskatning og ønsker på sikt å fjerne den. Arveavgiften gjør i realiteten staten til medarving til verdier som allerede har vært beskattet flere ganger.

Spesielt er dette problematisk når det gjelder arv av familieeide bedrifter og annen fast eiendom, hvor det ofte må tas opp betydelige lå for å betale statens andel.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere arveavgiften med 20 pst. gjennom reduserte satser, som første trinn i en avvikling av avgiften.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag til Stortingets vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver for budsjetterminen 2004:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift til statskassen på arv og gaver med følgende endringer:

§ 1

Av arv og gaver som er avgiftspliktige etter lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver, skal det fra 1. januar 2004 svares avgift til statskassen etter reglene i dette vedtaket.

§ 2

Fradrag etter arveavgiftsloven § 15 annet ledd for begravelsesomkostninger, skifteomkostninger og utgifter til gravsted settes til 35 000 kroner, hvis ikke høyere utgifter er legitimert.

Utgifter til dokumentavgift og tinglysing kommer særskilt til fradrag.

Fradrag etter arveavgiftsloven § 17 for avgiftspliktig som ikke har fylt 21 år settes til 50 000 kroner pr. år.

§ 3

Avgiftsgrunnlaget rundes nedover til nærmeste tall som kan deles med 1 000.

§ 4

Av arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn - herunder stebarn som har vært oppfostret hos arvelateren/giveren - og foreldre, svares:

§ 5

Av arv og gaver som ikke går inn under § 4, svares:

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at disse medlemmer i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) foreslår avvikling av rabatten på ligningsverdien til unoterte aksjer, aksjer notert på børsens SMB-liste og grunnfondsbevis. Dette får konsekvenser også for utligning av arveavgift. En grundigere gjennomgang av arveavgiftssystemet vil disse medlemmer vente med til Regjeringen legger fram en sak på basis av Zimmer-utvalgets anbefalinger.

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak, men vil foreslå å fjerne arveavgiften på næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter.

Fordi departementet ikke har sett seg i stand til å utarbeide et lovforslag i tråd med dette, fremmer komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen utrede og fremlegge forslag om fritak for arveavgift for næringsformue ved generasjonsskifte i familieeide bedrifter fra 1. januar 2004."

3.19 Trygdeavgift og andre avgifter til folketrygden, kap. 5700 post 71

Sammendrag

For inntektsåret 2004 foreslås det ingen endringer i satsene for trygdeavgift til folketrygden. Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 §§ 2, 3 og 4.

Når det gjelder arbeidsgiveravgift, vises det til punkt 3.20 like nedenfor.

Regjeringen foreslår at avgiftssatsen for produktavgift øker med 0,4 prosentpoeng, og blir fastsatt til 3,8 pst. i 2004. Det vises til forslag til vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 §§ 2, 3 og 4, vedtak om produktavgift til folketrygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for 2004. Flertallet viser til forslag til vedtak III §§ 2, 3 og 4 og vedtak IV under rammeområde 23 i kapittel 15 Komiteens tilråding.

Flertallet viser til sine merknader nedenfor under punkt 3.20 når det gjelder arbeidsgiveravgift.

Komiteens medlemmer Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har i sine respektive opplegg sluttet seg til en bevilgning på 63,9 mrd. kroner under kap. 5700 post 71.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 64 005 000 000 kroner på kap. 5700 post 71, som er 105 000 000 kroner høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sin merknad i denne innstillingen punkt 3.12 om endring av kapitalavkastningsraten for fastsetting av nærings- og selskapsinntekter (delings-modellen).

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til innstilling fra Grønn skattekommisjon om endringer i avgiftssystemet i miljøvennlig retning. Utvalgets hovedanbefaling var en øking av miljøavgifter og en reduksjon i beskatning av arbeid. I tråd med anbefalingene fra utvalget legger Sosialistisk Venstreparti opp til økte miljøavgifter, samtidig som vi foreslår reduksjon i skatt på lavere og midlere inntekter, og i arbeidsgiveravgiften.

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet foreslår en samlet lettelse i arbeidsgiveravgiften på 1,6 mrd. kroner. Dette er en presis måte å gjøre kostnadene knytta til å ansette folk lavere, og er derfor et viktig grep for å møte tendensene til økt arbeidsledighet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til Stortingets skattevedtak for inntektsåret 2004 med følgende endringer:

For året 2004 svares folketrygdavgifter etter følgende satser:

§ 1. Arbeidsgiveravgift

• a) For arbeidsgiveravgift av inntekt som blir skattlagt etter lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard er satsen 0 pst.

• b) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i Finnmark fylke eller til en av kommunene Karlsøy, Lyngen, Storfjord, Kåfjord, Skjervøy, Nordreisa, Kvænangen i Troms fylke, som kalles sone V, er satsen 0 pst.

• c) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone IV, er satsen 7,17 pst. Denne sonen omfatter:

• • – Troms fylke, med unntak av de kommuner som er nevnt i bokstav b,

  • – Nordland fylke,

  • – kommunene Namsos, Namdalseid, Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Vikna, Nærøy, Leka i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Hitra, Frøya, Åfjord, Roan, Osen i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunen Smøla i Møre og Romsdal fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 5,1 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 5,1 pst.

• d) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone III, er satsen 8,15 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunen Snåsa i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Hemne, Snillfjord, Oppdal, Røros, Holtålen, Tydal i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Surnadal, Rindal, Aure, Halsa, Tustna i Møre og Romsdal fylke,

  • – kommunene Dovre, Lesja, Skjåk, Lom, Vågå, Sel, Sør-Aurdal, Etnedal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, Vang i Oppland fylke,

  • – kommunene Stor-Elvdal, Rendalen, Engerdal, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Os i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 6,4 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 6,4 pst.

• e) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i sone II, er satsen 13,85 pst. Denne sonen omfatter:

• • – kommunene Meråker, Frosta, Leksvik, Mosvik, Verran i Nord-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Ørland, Agdenes, Rissa, Bjugn, Rennebu, Meldal, Midtre Gauldal, Selbu i Sør-Trøndelag fylke,

  • – kommunene Vanylven, Sande, Herøy, Norddal, Stranda, Stordal, Rauma, Nesset, Midsund, Sandøy, Gjemnes, Tingvoll, Sunndal, Haram, Aukra, Eide i Møre og Romsdal fylke.

  • – Sogn og Fjordane fylke,

  • – kommunene Etne, Tysnes, Kvinnherad, Jondal, Odda, Ullensvang, Eidfjord, Ulvik, Granvin, Kvam, Modalen, Fedje, Masfjorden, Bømlo i Hordaland fylke,

  • – kommunene Hjelmeland, Suldal, Sauda, Kvitsøy, Utsira, Vindafjord, Finnøy, Ølen i Rogaland fylke,

  • – kommunene Åseral, Audnedal, Hægebostad, Sirdal i Vest-Agder fylke,

  • – kommunene Gjerstad, Vegårshei, Åmli, Iveland, Evje og Hornnes, Bygland, Valle, Bykle i Aust-Agder fylke,

  • – kommunene Drangedal, Tinn, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal, Tokke, Vinje, Nome i Telemark fylke,

  • – kommunene Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål, Hol, Sigdal, Rollag, Nore og Uvdal i Buskerud fylke,

  • – kommunene Nord-Fron, Sør-Fron, Ringebu, Gausdal, Søndre Land, Nordre Land i Oppland fylke,

  • – kommunene Nord-Odal, Eidskog, Grue, Åsnes, Våler, Trysil, Åmot i Hedmark fylke.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av en sats på 10,6 pst. overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel 10,6 pst.

• f) Når arbeidstakeren i inntektsåret 2004 er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en annen kommune enn dem som nevnt i bokstavene b til e, er satsen 13,85 pst. Dette området kalles sone I.

• g) Denne bokstav gjelder foretak som

• • 1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft,

  • 2. utvinner råolje eller naturgass,

  • 3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass:

• • – prøve- eller produksjonsboring på kontrakt,

  • – servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning,

  • – bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet.

• • 4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan,

  • 5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin,

  • 6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende:

• • – fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods,

  • – fartøy på minst 100 BRT til særlige formål,

  • – slepebåt på minst 365 kW,

  • – fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området,

  • – flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnt fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT.

• • 7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 1-4 eller verdipapirhandelloven § 7-1, jf. § 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området.

  • 8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSF-traktaten,

  • 9. produserer telekommunikasjonstjenester.

Slike foretak skal beregne avgift etter satsen på 13,85 pst. uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 13,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

  • – en sats på 5,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

  • – en sats på 6,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

  • – en sats på 10,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e

• overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsene likevel i:

• sone V: 0 pst.

• sone IV: 5,1 pst.

• sone III: 6,4 pst.

• sone II: 10,6 pst.

Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy

• • – og reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller

  • – reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium.

Slike foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene b til f.

• h) Foretak som utfører godstransport på vei og som i 2003 hadde mer enn 50 årsverk skal beregne avgift etter satsen i bokstav f uansett til hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig. Som godstransport regnes ikke egentransport etter samferdselsloven § 8.

• For øvrige transportforetak skal arbeidsgiveravgiften beregnes etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0 pst.

sone IV: 7,17 pst.

sone III: 8,15 pst.

sone II: 13,85 pst.

• i) Når et foretak beregner arbeidsgiveravgift etter bokstavene c til e, bokstav g og bokstav m, kan ikke samlet fordel av redusert arbeidsgiveravgift og eventuell annen bagatellmessig støtte til foretaket overstige 270 000 kroner i 2004, jf. Kommisjonsforordning 69/2001 om bagatellmessig støtte inntatt i EØS-avtalen ved EØS-komiteens beslutning 88/2002.

• j) Denne bokstav gjelder foretak innenfor nærings­grupperingene:

01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster

01.2 Husdyrhold

01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon

01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg

01.5 Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell

02.01 Skogbruk

02.02 Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling

05.01 Fiske og fangst

05.02 Fiskeoppdrett og klekkerier

15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer

15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer

15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker

15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer

15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem

15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelsesprodukter

15.7 Produksjon av fôr

51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr

51.31 Engroshandel med frukt og grønnsaker

51.32 Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer

51.33 Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett

51.381 Engroshandel med fisk og skalldyr

61.103 Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter

63.12 Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8.

Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgift etter følgende satser når arbeidstakeren er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 5,1 pst.

sone III: 6,4 pst.

sone II: 10,6 pst.

• Dersom foretakets virksomhet også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i første ledd, og denne virksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter satsen i annet ledd.

• k) Satsen på 13,85 pst. skal legges til grunn for arbeidsgiveravgift fastsatt i kongelig resolusjon med hjemmel i § 4 nedenfor.

• l) Satsen på 13,85 pst. skal legges til grunn ved beregning av arbeidsgiveravgift for statsforvaltningen som omfattes av reglene i folketrygdloven § 24-5 tredje ledd og for foretak som omfattes av helseforetaksloven, uansett hvilken kommune arbeidstakeren er skattepliktig til. Er arbeidstakeren skattepliktig til en kommune nevnt i bokstav b, skal satsen likevel være 0 pst.

• m) Det skal betales arbeidsgiveravgift etter følgende satser for lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone IV: 3,17 pst.

sone III: 4,15 pst.

sone II: 9,85 pst.

sone I: 9,85 pst.

Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

  • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

  • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav g skal satsen være 9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgift som ville følge av satsen på 9,85 pst. og den arbeidsgiveravgift som ville følge av

• • – en sats på 0 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav b,

  • – en sats på 1,1 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav c,

  • – en sats på 2,4 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav d,

  • – en sats på 6,6 pst. når arbeidstakeren er skattepliktig til en kommune som nevnt i bokstav e overstiger 270 000 kroner for foretaket i 2004, er satsen likevel:

sone V: 0 pst.

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

Sone II: 6,6 pst.

For foretak som nevnt i bokstav h første ledd og bokstav l første pkt., skal satsen være 9,85 pst. for arbeidstakere som har fylt 62 år. Foretak som nevnt i bokstav h annet ledd skal betale arbeidsgiveravgift etter følgende satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3-4 til en kommune i

sone V: 0

sone IV: 3,17 pst.

sone III: 4,15 pst.

sone II: 9,85 pst.

sone I: 9,85 pst.

For foretak som nevnt i bokstav j skal satsen være i

sone IV: 1,1 pst.

sone III: 2,4 pst.

sone II: 6,6 pst.

sone I: 9,85 pst.

for arbeidstakere som har fylt 62 år.

Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bokstav skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år.

• n) Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar ytelser på mer enn 16 ganger gjennomsnittet av grunnbeløpet i folketrygden i 2004, skal det i tillegg til satsene nevnt ovenfor regnes en særskilt avgift etter en sats på 12,5 pst. av det overskytende.

§ 2. Trygdeavgift

• a) Av pensjon, føderåd, livrente som ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og personinntekt for skattyter under 17 år og over 69 år, som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 1: 3 pst.

• b) Av lønnsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 2: 7,8 pst.

• c) Av næringsinntekt og annen personinntekt som nevnt i folketrygdloven § 23-3 annet ledd nr. 3: 10,7 pst.

• d) Avgift av næringsinntekt (annen ervervsinntekt) i jord- og skogbruk som overstiger 7,8 pst. av inntekten, skal dekkes med tilskudd knyttet til jordbruksoppgjøret. Næringsinntekt er i denne sammenhengen inntekt som nevnt i forskrift gitt av Finansdepartementet 5. oktober 1970 nr. 2 om levering av årsoppgave og om avgiftsfrie uttak i jordbruk med binæringer og skogbruk.

§ 3. Tilskudd fra kommunene og fylkeskommunene som nevnt i folketrygdloven § 23-9 annet ledd

• a) I kommuner: 0 pst.

• b) I fylkeskommuner: 0 pst.

§ 4. Forskriftsfullmakt

Kongen gir regler om grunnlag og satser for avgifter og tilskudd etter folketrygdloven § 23-4 for visse grupper av medlemmer i trygden. Departementet gir regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i § 1."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti fremmer forslag om å øke frikortgrensen for ungdom til 35 000 kroner. Frikortgrensen har i mange år stått omtrent stille. Mange ungdommer jobber ved siden av studier, skole og i sommerferier, og vil lett komme over dagens grense på 22 400 kroner. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative budsjett, og bevilger 63, 72 mrd. kroner under kap. 5 700 post 71.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet fremmer forslag om å øke frikortgrensen til 40 000 kroner. Dette vil medføre skattelette for om lag 100 000 personer, hvorav 60 pst. er kvinner. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

3.20 Arbeidsgiveravgiften kap. 5700 post 72

3.20.1 Utvikling i saken

Sammendrag

I mai 1999 slo EFTA-domstolen fast at den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift innebar statsstøtte og måtte tilpasses EØS-avtalens regler. En revidert norsk ordning ble senere i 1999 godkjent av ESA etter en fleksibel tolkning av ESAs transportstøtteregler og av samhandelskriteriet i artikkel 61. Vedtaket hadde forbehold om at den norske ordningen skulle gjennomgås på nytt innen utløpet av 2003.

I desember 2000 behandlet Kommisjonen en lignende svensk ordning med reduserte sosiale avgifter. Kommisjonen la til grunn en mer ordlydstro tolkning av gjeldende retningslinjer enn tidligere, med det resultat at Sverige ikke fikk godkjent sin ordning.

I juni 2002 ble Norge formelt varslet om at ESA ville gjennomgå den norske ordningen på nytt for å sikre lik håndheving av statsstøtteregelverket innenfor EØS-området. ESA signaliserte at vurderingen ville bli foretatt i lys av Kommisjonens vedtak i den svenske saken.

I september 2002 ble Norge bedt om å meddele hvilke endringer som måtte gjennomføres for å bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket. Drøftingene med ESA fortsatte, både på politisk og embetsmessig nivå, og ulike løsninger ble vurdert for å beholde dagens ordning. Regjeringens strategi var å opprettholde hovedtrekkene i dagens ordning. I løpet av drøftingene ble det imidlertid klart at gjeldende ordning ikke kunne opprettholdes slik EØS-avtalens forbud mot statsstøtte nå ble tolket av ESA og Kommisjonen. Etter utløpet av 2003 vil ordningen innebære ulovlig statsstøtte.

I svarbrevet 25. mars 2003 viste Norge til at en tok sikte på å opprettholde dagens differensiering for Nord-Troms og Finnmark og for fiskeri- og landbruksnæringen, samt videreføre differensieringen innenfor et fribeløp etter reglene for bagatellmessig støtte. Videre ble det notifisert en overgangsperiode på tre år for sonene 3 og 4. Det er også notifisert en ordning med direkte transportstøtte.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.20.2 Videre prosess

Sammendrag

Den 16. juli 2003 åpnet ESA formell undersøkelse av Norges notifiserte forslag. Den formelle undersøkelsen innebærer at ESA er i tvil om de notifiserte ordningene er i samsvar med EØS-avtalens statsstøtteregelverk. På bakgrunn av de signalene som hadde kommet fra ESA, var dette ventet. Norske myndigheter har kommentert åpningsvedtaket fra ESA i brev av 17. september. Norge har i den forbindelse også lagt fram ytterligere informasjon som anses relevant for vurderingen av støtteordningene. ESAs åpningsvedtak ble publisert i EF-tidende 11. september. Andre EFTA- og EU-land, samt andre interesserte parter, kan gi sine synspunkter innen én måned etter publiseringen. Deretter vil norske myndigheter få anledning til å kommentere de innkomne merknadene.

ESA forsøker å avslutte en formell undersøkelse innen seks måneder. I tilfellet med arbeidsgiveravgiften vil dette likevel innebære at den endelige avgjørelsen vil komme sent i forhold til fristen for iverksettelse av ny ordning, 1. januar 2004. Norske myndigheter har derfor bedt ESA om å gjøre det som er mulig for at en avgjørelse kan foreligge i god tid før årsskiftet.

Forslaget til vedtak om fastsetting av avgifter til folketrygden er basert på at den notifiserte ordningen blir godtatt av ESA. Satsene som foreslås, er i overensstemmelse med den overgangsordningen som er notifisert. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom ESA fatter et vedtak som ikke er i samsvar med de notifiserte ordningene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.20.3 Regjeringens forslag til omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften

Sammendrag

Innledning

Dagens ordning kan videreføres i Finnmark og Nord-Troms etter vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Næringene fiskeri og landbruk omfattes ikke av EØS-avtalens statsstøtteregler, og Regjeringen foreslår å videreføre dagens ordning for disse næringene. I sonene 2-4 foreslår Regjeringen å videreføre differensierte satser for arbeidsgiveravgift innenfor et fribeløp for statsstøtte pr. foretak. Inklusive den notifiserte overgangsordningen innebærer dette at de økte avgiftsinntektene i 2004 fra privat sektor er begrenset til om lag 710 mill. kroner påløpt.

Det vises til forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 § 1.

I avsnittene nedenfor blir omleggingen omtalt nærmere.

Videreføring av dagens ordning i Finnmark og Nord-Troms

I Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble det varslet at Regjeringen ville benytte artikkel 1(2) tredje ledd i Protokoll 3 til Overvåkings- og domstolsavtalen (ODA) som grunnlag for å videreføre nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms (tiltakssonen).

Bakgrunnen for dette er at situasjonen i tiltakssonen er spesiell. En økning i ordinær arbeidsgiveravgiftssats fra 0 til 14,1 pst. ville være dramatisk. Bedriftene i tiltakssonen har i gjennomsnitt svært lave profittmarginer, og vil derfor i liten grad være i stand til å bære økte kostnader. Fraflyttingstallene for Finnmark er i tillegg spesielt høye. De store avstandene, den svært lave befolkningstettheten, klimaet og hensynet til samisk bosetning er forhold som begrunner at omstendighetene i tiltakssonen er usedvanlige. Den 26. juni aksepterte Island og Liechtenstein at nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms videreføres.

Dersom protokoll 3 skulle anvendes på et større område, måtte slike usedvanlige omstendigheter som protokollen krever, også dokumenteres utenfor tiltakssonen. Regjeringens klare vurdering etter konsultasjonene med Island og Liechtenstein er at dette ikke ville vært mulig. Denne vurderingen er også basert på praksis knyttet til den tilsvarende bestemmelsen i EF-traktaten.

I forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst. anslås videreføringen av nullsatsen i Finnmark og Nord-Troms å innebære lavere avgiftsinntekter på om lag 1 520 mill. kroner påløpt og om lag 1 270 mill. kroner bokført i 2004.

Videreføring av dagens ordning for primærnæringene fiskeri og landbruk

Deler av virksomheten innenfor landbruk og fiskeri faller utenfor EØS-avtalens forbud mot statsstøtte og kan således beholde differensiert arbeidsgiveravgift. Regjeringen går inn for å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften for disse næringene. Videreføringen er begrenset til de foretakene som driver virksomhet som faller inn under de definerte næringsgruppene i tabell 2.3 i proposisjonen, og som knytter seg til produkter som ikke er omfattet av EØS-avtalen. Dersom foretaket driver "blandet" virksomhet, og den delen av virksomheten som knytter seg til varer som faller innenfor EØS-avtalen, eller befinner seg utenfor de nærmere definerte næringskodene, er av ubetydelig omfang, legges det opp til at det fortsatt skal kunne svares arbeidsgiveravgift med redusert sats for foretakenes lønnskostnader.

Provenyvirkningen av å videreføre den differensierte arbeidsgiveravgiften for deler av virksomheten innenfor landbruk og fiskeri, anslås på svært usikkert grunnlagt til om lag 300 mill. kroner påløpt og om lag 250 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst.

Fribeløpsordningen - bagatellmessig støtte

I utformingen av en alternativ ordning for privat næringsvirksomhet har Regjeringen lagt vekt på at en så langt som mulig skal opprettholde den fordelen som ligger i dagens differensierte arbeidsgiveravgift. Statsstøtteregelverket tillater at et samlet støttebeløp til et foretak på inntil 100 000 euro over tre år kan gis fritt uten ESAs godkjennelse, jf. EØS-regelverket for bagatellmessig støtte. For privat næringsliv lokalisert i sonene 2, 3 og 4, legges det derfor opp til en ordning for differensiering av arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløpet som statsstøtteregelverket tillater. I 2004 vil fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift være 270 000 kroner pr. foretak. Dette innebærer at arbeidsgivere i sonene 2-4 fortsatt vil kunne betale dagens arbeidsgiveravgiftssats inntil differansen mellom det foretaket faktisk betaler i avgift og det foretaket ville ha betalt i avgift ved en sats på 14,1 pst., er lik fribeløpet. Innenfor et fribeløp på 270 000 kroner vil foretakene i sone 2 betale dagens avgiftssats for lønnsutgifter på inntil om lag 7,7 mill. kroner. I sonene 3 og 4 vil foretakene betale dagens avgiftssats for lønnsutgifter på inntil hhv. om lag 3,5 mill. kroner og om lag 3 mill. kroner. En slik ordning vil fullt ut kunne kompensere foretak med inntil om lag 10 ansatte i sonene 3 og 4, og inntil om lag 20 ansatte i sone 2. ESAs retningslinjer for bagatellmessig støtte tillater imidlertid ikke et slikt fribeløp for transportsektoren. Vedrørende transportsektoren, vises det for øvrig til punkt 4.2.3 i proposisjonen, der Regjeringens forslag om endringer i merverdiavgiftsreglene for persontransport er omtalt.

Regjeringen legger opp til at fribeløpsordningen gis prioritet ved utmåling av det støttebeløpet som tillates innenfor regelverket for bagatellstøtte. Øvrig ikke-notifisert støtte vil ikke kunne tildeles et foretak dersom denne støtten medfører at statsstøtteregelverkets grenser for bagatellmessig støtte overskrides. Eksempler på støtte som kan bli berørt, er utbetalinger fra kommunale næringsfond eller kraftfond dersom midlene benyttes til direkte bedriftsstøtte. Det samlede omfanget av annen ikke-notifisert støtte er imidlertid meget begrenset i forhold til det samlede omfanget av fribeløpsordningen. Støtten vil også kunne opprettholdes dersom den notifiseres og blir godkjent etter andre ESA-retningslinjer. Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet vil i løpet av høsten vurdere om det er grunnlag for å notifisere støtteordninger som i dag hjemles innenfor regelverket for bagatellmessig støtte.

Omfanget av fribeløpsordningen anslås til om lag 2 330 mill. kroner påløpt og om lag 2 070 mill. kroner bokført i 2004 i forhold til en arbeidsgiveravgiftssats på 14,1 pst.

Overgangsperiode

For å unngå at næringslivet i de berørte områdene skal oppleve en brå og sterk kostnadsøkning, har Regjeringen overfor ESA notifisert en overgangsperiode for sonene 3 og 4. For sone 3 legger Regjeringen opp til at arbeidsgiveravgiftssatsen økes årlig med 1,9 prosentpoeng med unntak for 2007, da satsen økes med 2 prosentpoeng. For sone 4 legges det opp til at satsen økes årlig med 2,2 prosentpoeng, med unntak for 2007 da satsen økes med 2,4 prosentpoeng.

Overgangsordningen vil ha betydning for private og kommunale virksomheter i sonene 3 og 4 som ikke blir kompensert fullt ut av fribeløpet. Det legges imidlertid ikke opp til en overgangsperiode for statlig virksomhet.

I forhold til en sats på 14,1 pst. anslås en slik overgangsperiode i privat sektor å innebære en videreføring av avgiftsfordelen på om lag 1 000 mill. kroner påløpt og om lag 760 mill. kroner bokført i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at den gjeldende ordningen med regionalt differensiert arbeidsgiveravgift er det mest velfungerende og målrettede virkemiddel vi har i distriktspolitikken, og at ordningen bør videreføres i størst mulig grad slik den nå er utformet. Komiteen viser imidlertid til at det etter pålegg fra EFTAs overvåkningsorgan ESA, er nødvendig å gjøre endringer for at ordningen etter deres oppfatning ikke skal være i strid med EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag om å videreføre dagens ordning i Finnmark og Nord-Troms i samsvar med vedtak i EFTAs faste komité om anvendelse av tilsidesettelsesklausulen i ODA-protokoll 3. Komiteen slutter seg likeså til at fiskeri- og landbruksnæringene beholder dagens ordning, som følge av at disse næringene ikke omfattes av EØS-avtalens statsstøtteregler. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag om å videreføre gjeldende differensierte satser i arbeidsgiveravgiften innenfor det fribeløp som gjelder for støtte til det enkelte foretak, såkalt bagatellmessig støtte. Komiteen slutter seg til at det skal innføres en transportstøtteordning i områder hvor avgiften økes. Komiteen slutter seg også til Regjeringens forslag til overgangsordning, og er tilfreds med at denne nå er godkjent av ESA.

Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt har vært framsatt en rekke forslag til tiltak for så langt mulig å ivareta intensjonene i dagens ordning.

Komiteen har merket seg at EØS-avtalens forbud mot konkurransevridende statsstøtte gjelder overfor forretningsvirksomhet når dette "vrir eller truer med å vri konkurransen" og "i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene".

Komiteen vil peke på at det kan være mulig å videreføre gradert avgift for de deler av næringslivet som ikke driver virksomhet som er i konkurranse eller potensielt kan være i konkurranse med virksomhet i andre land i EØS-området, herunder vesentlige deler av offentlig virksomhet og ikke-kommersielle organisasjoners virksomhet.

Komiteen mener at ordningen med gradert avgift må videreføres så langt som mulig. Dette gjelder både i forhold til privat og offentlig sektor. Komiteen går inn for å søke om å få til en ordning der hele eller deler av bransjer kan betale gradert avgift begrunnet med at det ikke foreligger aktuell eller potensiell konkurranse. Komiteen mener derfor at Regjeringen raskest mulig må utforme forslag til en slik ordning, som kan notifiseres til ESA. Ordningen må utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme avgiftssone uten at dette er i strid med EØS-avtalen.

Komiteen peker på at en nå ikke har oversikt over omfanget og iverksettingstidspunktet for en slik ordning. Komiteen legger derfor til grunn at Regjeringen, forutsatt godkjenning fra ESA, kommer tilbake til Stortinget med forslag til nedsettelse av bevilgningsvedtakene for arbeidsgiveravgift og kompenserende tiltak.

Komiteen fremmer i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen snarest mulig utforme forslag til regelverk som så langt mulig viderefører ordningen med gradert arbeidsgiveravgift for bransjer eller vesentlige deler av bransjer som ikke er i konkurranse med virksomhet i andre EØS-land, i tråd med finanskomiteens merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004). Ordningen forutsettes å gjelde både offentlig og privat sektor. Ordningen utformes og avgrenses slik at den må forutsettes å kunne gjøres gjeldende for hele eller vesentlige deler av en bransje i samme arbeidsgiveravgiftssone, uten at dette er i strid med EØS-avtalen. Regjeringen bes utforme forslag til en slik ordning innen utgangen av mars 2004. Før formell notifikasjon av en slik ordning sendes til ESA, skal Stortingets organer orienteres med rimelig tid til vurdering. Regjeringen forutsettes å fremme eventuelle forslag til endringer i regelverk og bevilgningsvedtak som følge av ordningen så snart godkjenning fra ESA foreligger.

Komiteen viser til at ved eventuell godkjenning av komiteens opplegg for å videreføre lav avgift for større deler av næringslivet og kommunesektoren, vil behovet for bevilgninger til andre kompensasjonstiltak være mindre enn med Regjeringens opplegg. Inntil Regjeringen kommer tilbake med forslag om budsjettmessige endringer som følge av oppfølgingen av dette vedtaket, legger komiteen bevilgningsmessig til grunn at arbeidsgiveravgiften økes slik det følger av Regjeringens opplegg i statsbudsjettet, og vurderer nivået på bevilgningene til kompensasjonstiltak ut fra dette. Komiteen legger tilsvarende inntil videre til grunn det system for kompensasjon til kommunesektoren som framgår av Regjeringens opplegg.

Komiteen mener at det skal gis full og varig kompensasjon for den økte arbeidsgiveravgiften til den enkelte region som berøres. Komiteen understreker således at det ikke er tilstrekkelig at kompensasjon er fullstendig på nasjonalt nivå.

Komiteen forutsetter at det i statsbudsjettet for det enkelte år skal være en samlet oversikt som viser de årlige merkostnader som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften i hvert fylke og hvordan dette er kompensert.

Komiteen forutsetter at Regjeringen legger til rette for bruk av transportstøtte i et så stort område som mulig. Komiteen viser til at ESA stiller krav om at det er en sammenhengende region med lav befolkningstetthet og lange avstander for at regionen skal kunne gjøre bruk av transportstøtte. Komiteen ber Regjeringen vurdere hvordan virkemiddelområdene kan innrettes slik at flere distriktskommuner kan oppfylle kravene til å gjøre bruk av transportstøtte.

Komiteen ber Regjeringen utforme regelverket for bagatellmessig støtte på en slik måte at det i minst mulig grad virker konkurransevridende mellom likeartet virksomhet. Komiteen har merket seg at samvirkebedrifter bl.a. i varehandelen, kan bli behandlet mindre gunstig enn bedrifter som er tilknyttet kjeder, ved at medlemsorganisasjoner ikke har organisert sine datterbedrifter i selvstendige aksjeselskap på samme måte som de andre varehandelskjedene. Dersom samvirkeorganisasjoner ikke kan behandles særskilt ut fra sine særskilte forutsetninger som medlemsorganisasjoner, mener komiteen at det må gis lovhjemmel for at samvirkeforetak kan ha heleide datterselskap som er selvstendig samvirkeforetak. Komiteen legger til grunn at lovverket og praktiseringen av det skal være foretaksnøytralt.

Komiteen fremmer i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 24 forslag til lov om heleide dattersamvirkeforetak.

Komiteen legger til grunn at departementet normalt bør godkjenne at samvirkeforetak som har samlet medlemmer fra større geografiske områder i samme medlemsorganisasjon, kan være eneeier av samvirkeforetak som driver virksomhet til fordel for lagets medlemmer. I slike tilfeller vil det dreie seg om en praktisk organisasjonsmessig tilpasning hvor også det heleide datterforetaket inngår i en selskapsstruktur som skal søke å realisere samvirkeformålet. Komiteen forutsetter at loven trer i kraft raskt.

Komiteen konstaterer at Regjeringen har medregnet den delen av reduksjonen i el-avgiften som faller på næringslivet i det området som får økt arbeidsgiveravgift, som kompensasjon for avgiftsøkningen. Komiteen er enig om at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes i kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til de respektive partiers budsjettopplegg.

Komiteen vil understreke at de økte avgiftsinntektene, som følger av økningen i arbeidsgiveravgiften fullt ut skal benyttes til tiltak i de regioner hvor avgiften økes.

Komiteen ber Regjeringen vurdere om det kan utformes tiltak som i større grad, når bransjer som i liten grad, får nytte av de foreslåtte kompenserende tiltak som f.eks. transportstøtten. Komiteen har også merket seg at bedrifter med mange ansatte har mindre effekt av ordningen med bagatellmessig støtte enn bedrifter med få ansatte.

Komiteen peker bl.a. på betydningen av tiltak for reiselivsnæringen. Komiteen legger til grunn at innretningen av slike generelle bransjetiltak i områder som rammes av økt arbeidsgiveravgift forvaltes av Kommunal- og regionaldepartementet. Komiteen forutsetter imidlertid at de virkemidlene som settes inn forankres i forpliktende handlingsplaner, og utformes i samråd med det berørte næringslivet og de berørte fylkeskommunene.

Komiteen forutsetter at det i forhold til virksomheter som helt eller delvis finansieres ved statlige tilskudd, tas hensyn til de økte kostnadene som følge av økt arbeidsgiveravgift ved fastsettelsen av tilskuddet. Komiteen viser her bl.a. til behovet for kompensasjon til arbeidsmarkedsbedriftene.

Komiteen mener at resterende kompensasjonsbeløp - utover videreføring av gradert avgift så langt det er mulig, transportstøtte, bagatellmessig støtte og generelle bransjetiltak - bør overføres til den enkelte region gjennom fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Komiteen legger til grunn at alle kompensasjonstiltakene skal innrettes til de områder i det enkelte fylke som er påført økt avgift. Disponeringen av midlene forutsettes å skje med grunnlag i forpliktende handlingsplaner som utformes i nært samarbeid med næringslivet selv, organisasjonene i arbeidslivet og kommunene i de områder av fylket hvor avgiften blir økt.

Komiteen legger til grunn at flere fylkeskommuner kan samarbeide om tiltak som omfatter hele eller deler av de aktuelle fylker. Eksempelvis kan om ønskelig Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommune gå sammen om et program for "Fjellregionen".

Komiteen legger til grunn at disponeringen av midlene skal være friere enn for de ordinære midler som overføres fylkeskommunene til regionale utviklingstiltak. Det foreslås derfor opprettet egen post til formålet under Kommunal- og regionaldepartementets budsjett hvori også inngår tiltak for bransjer som forvaltes av departementet. Det forutsettes nær dialog mellom fylkeskommunene og Kommunal- og regionaldepartementet for å sikre at tiltak som iverksettes gjennom fylkeskommunene ikke er i strid med EØS-avtalen. Komiteen forutsetter at fordelingen mellom bransjetiltak og generelle tiltak gjennom fylkeskommunene avklares raskt.

Komiteen vil peke på de spesielle utfordringene som gjelder for områdene i grensen mellom ulike arbeidsavgiftssoner, hvor utslagene av avgiftsendringen blir forskjellig. Dette gjelder i særlig grad de nordligste delene av sone 4 hvor avgiften økes fra 5,1 til 14,1 pst., samtidig som nabokommunene i nord beholder fullt fritak. Komiteen ber om at departementet og de berørte fylkeskommunene har særlig oppmerksomhet om utfordringene i slike områder.

Komiteen mener det kan være behov for bedre innsikt om handlingsrommet innenfor EØS-regelverket og om de virkemidlene som anvendes i andre deler av EØS-området. Komiteen ber Regjeringen oppnevne et særskilt utvalg som gis i oppdrag å skaffe bedre oversikt over dette og over aktuelle nye virkemidler som er i tråd med dette. Utvalget bør være sammensatt slik at det blant medlemmene både er representanter foreslått av regionale myndigheter og næringslivet i de berørte områdene, representanter fra aktuelle forskningsmiljøer og fra sentrale myndigheter.

Komiteen fremmer i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen oppnevne et utvalg for å vurdere konkret utforming av virkemidler som kan settes inn innenfor rammen av EØS-regelverket som følge av bortfall av differensiert arbeidsgiveravgift.

Komiteen mener at den graderte arbeidsgiveravgiften er det mest målrettede tiltak som er anvist for å bidra til sysselsetting og derigjennom bosetting i et område. Komiteen har merket seg at EUs regelverk på dette området etter planen skal revideres i 2007, og at dette også vil ha betydning for EØS. Komiteen ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.

Komiteen fremmer i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3 forslag om at Stortinget ber Regjeringen legge opp til et aktivt engasjement for å øke forståelsen i EØS-området for fordelene ved en gradert arbeidsgiveravgift framfor andre og mindre målrettede tiltak.

Komiteen vil peke på at det når denne innstilling avgis, bare er vel én måned igjen til endringene i arbeidsgiveravgiften skal iverksettes. ESAs notifikasjon av alle kompensasjonsordningene foreligger ennå ikke, og innrettingen av tiltakene er ikke avklart. Komiteen mener at avgiftsøkningen, overgangstiltakene og kompensasjonstiltakene må iverksettes på en slik måte at næringslivet i de berørte områdene har rimelig tid til å forberede seg. Komiteen finner det etter omstendighetene rimelig at iverksettelsen av avgiftsøkningen søkes utsatt. Komiteen er innforstått med at dette bare kan skje gjennom enighet mellom Norge og ESA. Komiteen er derfor enig i at Regjeringen har søkt ESAs tilslutning til utsettelse av iverksettelsen.

Komiteen foreslår at bevilgningene til kompenserende tiltak over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett økes med 145 mill. kroner som følge av at reduksjonen i el-avgiften ikke skal medregnes som del av kompensasjonsbeløpet.

Komiteen viser til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3.

Komiteens flertall, alle unntatt Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 § 1 og til en bevilgning på 87,73 mrd. kroner under kap. 5700 post 72. Komiteen viser til forslag til vedtak III § 1 under rammeområde 23.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til merknad og forslag under punkt 3.19 og går imot Regjeringa sitt forslag til vedtak III § 1 under rammeområde 23.

3.20.4 Regjeringens forslag til kompensasjon av offentlig sektor og at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene

3.20.4.1 Innledning

Sammendrag

Regjeringen foreslår at de økte avgiftsinntektene i sin helhet tilbakeføres til de berørte områdene. Det vil skje gjennom omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak. I tillegg vil offentlig sektor bli kompensert fullt ut.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under det enkelte punkt om kompensasjon.

3.20.4.2 Kompensasjon av offentlig sektor

Sammendrag

Kommunesektoren

Omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift medfører isolert sett økte utgifter for kommunesektoren. Regjeringen foreslår imidlertid at kommunesektoren kompenseres fullt ut for de beregnede påløpte merutgiftene. Kompensasjonen vil bli gitt dels gjennom ordningen med bagatellmessig støtte, og dels gjennom økt skjønnstilskudd. Kompensasjonen til kommunesektoren vil bli trappet opp parallelt med avgiftsforhøyelsen i overgangsperioden. Samlet utgjør kompensasjonen til kommunesektoren om lag 963 mill. kroner i 2004.

Regjeringen har vurdert mulighetene for å videreføre dagens ordning for kommunesektoren. En slik løsning ville imidlertid hatt flere uheldige virkninger. ESAs statsstøtteregelverk er ikke forenlig med en videreføring av dagens ordning for kommunal virksomhet som aktuelt eller potensielt er i konkurranse med privat virksomhet, og hvor samhandelen kan påvirkes. Dette innebærer at deler av kommunal virksomhet uansett ville måtte ilegges høy arbeidsgiveravgift. En videreføring av dagens ordning for deler av kommunesektoren ville følgelig gitt mange og vanskelige grensetilfeller mellom høy og lav avgiftssats.

Dersom en hadde videreført dagens ordning for kommunesektoren samtidig som en gradvis hevet arbeidsgiveravgiften for privat sektor, ville det blitt relativt dyrere å ansette arbeidstakere i privat sektor enn i kommunen. En slik vridning mellom arbeidskraftkostnadene i kommunal og privat sektor ville være uheldig. Regjeringen ønsker ikke at skatte- og avgiftssystemet skal bidra til at arbeidskraftkostnadene blir høyere i privat sektor enn i kommunal sektor.

Statlig sektor

Regjeringen foreslår at også statlige virksomheter kompenseres for omleggingen av arbeidsgiveravgiften. Virkningen av omleggingen av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift for statlige virksomheter er imidlertid relativt begrenset ettersom disse virksomhetene som hovedregel benytter høyeste avgiftssats i dag.

Virkningene for statlige virksomheter er innarbeidet i budsjettforslaget for 2004, jf. nærmere omtale i de enkelte fagproposisjonene. I budsjettforslaget er det også innarbeidet beløp for å kompensere enkelte andre budsjettposter der tilskudd fra staten i stor grad fullfinansierer virksomheter utenfor staten. Disse virksomhetene kan få problemer med å opprettholde aktivitetsnivået hvis det ikke kompenseres for økte utgifter til arbeidsgiveravgift i 2004 og i opptrappingsperioden fram til 2007.

Regjeringen foreslår samtidig en administrativ forenkling ved å gå over fra sentral beregning av avgiften til lokal beregning i den enkelte statlige virksomhet, jf. omtale i St. prp. nr. 1 (2003-2004) Statsbudsjettet medregnet folketrygden. Statlige virksomheter skal som hovedregel følge de generelle reglene for beregning av arbeidsgiveravgift, men fortsatt med forenklet oppgjør av avgiften. Enkelte statlige virksomheter vil få reduserte utgifter som følge av innføring av nullsats for statlige virksomheter i Finnmark og Nord-Troms. Omleggingen fra sentral til lokal avgiftsberegning, innebærer også at arbeidsgiveravgiften for arbeidstakere over 62 år reduseres fra 14,1 pst. til 10,1 pst. i statlige virksomheter som har vært gjenstand for sentral beregning. Omleggingen medfører dessuten at det skal betales særskilt arbeidsgiveravgift på 12,5 pst. på lønnsinntekter over 16 G.

Netto endring i utgiftsrammen for statlige virksomheter er beregnet til 475 mill. kroner i 2004. Av dette utgjør 84 mill. kroner økte utgifter for statlige virksomheter og 515 mill. kroner økte tilskudd, hvorav 456 mill. kroner gjelder helseforetakene. Innsparinger for statlige virksomheter som får redusert sine utgifter, er beregnet til om lag 124 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens opplegg for kompensasjon av offentlig sektor.

3.20.4.3 Omlegging av el-avgiften

Sammendrag

Regjeringen legger opp til å fjerne el-avgiften midlertidig for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004, jf. punkt 4.7 i proposisjonen. Dette kommer også næringslivet i de berørte områdene til gode. Fjerningen av el-avgiften for all næringsvirksomhet i første halvår 2004 og innføring av et system som avgiftslegger deler av forbruket fra 1. juli 2004, anslås å innebære en avgiftslettelse for de private virksomhetene i sonene 2-4 på om lag 155 mill. kroner påløpt og om lag 145 mill. kroner bokført.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader nedenfor under punkt 4.10.

3.20.4.4 Direkte transportstøtte

Sammendrag

Regjeringen har notifisert en direkte transportstøtteordning til ESA. Ordningen vil kompensere for en del av merkostnadene til transport for bedrifter som har en perifer beliggenhet. Merkostnadene må dokumenteres for hvert enkelt foretak. Transport over 350 km til og fra, samt innenfor virkeområdet, vil få transportstøtte. For transport mellom 350 og 700 km legges det opp til en støtteintensitet avhengig av foretakets lokalisering. For transport utover 700 km foreslås en høyere støtteintensitet. Transportstøtten skal ikke overstige den avgiftsøkningen foretakene får som følge av endringer i arbeidsgiveravgiften.

Regjeringen foreslår at det gis en tilsagnsfullmakt for 2004 på 200 mill. kroner til direkte transportstøtte. For en nærmere omtale av ordningen med direkte transport­støtte vises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Regjeringens forslag behandles i kommunalkomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

3.20.4.5 Næringsrettede utviklingstiltak

Sammendrag

Regjeringen foreslår å sette av midler til næringsrettede utviklingstiltak i de regionene som er omfattet av omleggingen av den differensierte arbeidsgiveravgiften. Tildeling av midler vil skje etter at det er gjennomført en prosess med fylkeskommuner, kommuner og næringsliv i de mest berørte områdene. Tiltak skal baseres på handlingsplaner utarbeidet av fylkeskommunene i samarbeid med kommuner og næringsliv, men Kommunal- og regionaldepartementet vil ha et koordineringsansvar og sikre en dialog mellom nasjonalt og regionalt nivå.

For en nærmere beskrivelse av forslaget vises det til St.prp. nr. 1 (2003-2004) Kommunal- og regionaldepartementet. Regjeringen foreslår at det bevilges 150 mill. kroner til næringsrettede utviklingstiltak i regionene som berøres av omlegginger i den differensierte arbeidsgiveravgiften i 2004. Det foreslås i tillegg en tilsagnsfullmakt på 205 mill. kroner, slik at det til sammen kan påløpe utgifter på 355 mill. kroner til slike tiltak i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at Regjeringens forslag behandles i kommunalkomiteen, jf. Budsjett-innst. S. nr. 5 (2003-2004).

3.20.5 Sysselsettingsvirkningene av omleggingen

Sammendrag

Regjeringens forslag til omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer at om lag tre fjerdedeler av årsverkene i sonene 2-5 kompenseres fullt ut direkte. Av de øvrige berørte årsverkene, om lag 88 000, kompenseres de fleste i 2004 i stor grad gjennom den notifiserte overgangsordningen. Regjeringens forslag til omlegging av el-avgiften, transportstøtte og næringsrettede utviklingstiltak mv., vil også indirekte kompensere for bortfallet av den differensierte arbeidsgiveravgiften.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

3.20.6 Andre mulige løsninger som har vært vurdert

Sammendrag

Muligheten for å opprettholde dagens ordning

Regjeringen har vurdert muligheten for å vinne fram i en rettssak om å opprettholde dagens differensierte arbeidsgiveravgift som svært liten. Som nevnt fant EFTA-domstolen i 1999 at ordningen innebar statsstøtte og dermed måtte tilpasses EØS-avtalens regler. Det kan derfor ikke argumenteres med at ordningen ikke rammes av EØS-avtalens forbud mot statsstøtte.

Når det gjelder hvilke former for statsstøtte som etter nærmere kriterier kan tillates, har henholdsvis ESA og Kommisjonen utstrakt skjønnsmyndighet. Dette har blant annet kommet til uttrykk gjennom overvåkningsorganenes vedtak av generelle retningslinjer for tillatt støtte. Det er lite trolig at domstolen i denne saken ville ha grepet inn i den skjønnsutøvelsen som er nedfelt i retningslinjene, så lenge skjønnsutøvelsen blir utøvet på en likeartet måte innenfor EØS-området.

ESAs godkjennelse av støtte til foretak i form av redusert arbeidsgiveravgift gjelder som nevnt til utløpet av 2003. Fra 1. januar 2004 vil en slik reduksjon utgjøre ulovlig statsstøtte. Dersom Norge bringer saken inn for EFTA-domstolen og taper, kan ESA kreve tilbakebetalt ulovlig utbetalt støtte til foretakene fra 1. januar 2004 og fram til omlegging har funnet sted. Faren for å påføre norske bedrifter store tilbakebetalingsbeløp ved et nederlag i domstolen er derfor overhengende. Dette er en risiko Regjeringen ikke ønsker å utsette norske arbeidsplasser og bedrifter for.

Muligheten for å unnta bransjer i ikke-konkurransesatt sektor

Et av vilkårene for å anse noe som statsstøtte etter EØS-avtalens artikkel 61, er at støtten, f.eks. i form av en avgiftslettelse, aktuelt eller potensielt påvirker samhandelen. Foreligger ingen slik påvirkning av samhandelen, faller ikke støtten inn under statsstøttereglene, og ESA har ikke kompetanse til å forby den på dette grunnlaget. En kunne derfor tenke seg en ordning hvor en fortsatte gjeldende differensiering for foretak som ikke var i (potensiell) konkurranse med andre EØS-land.

Lettelser gjennom generelle ordninger i skatte- og avgiftssystemet, slik som f.eks. differensiert arbeidsgiveravgift, forutsetter en viss generalisering av kriteriene. En fortsatt differensiering for ikke-konkurranseutsatt sektor ville derfor fordre at en i avgiftsvedtaket listet opp bransjer eller grupper av foretaksom ikke skulle anses konkurranseutsatte, og dermed fortsatt være berettiget til differensiert sats.

Vurderingen av om det faktisk foreligger påvirkning av samhandelen (slik at statsstøttereglene kommer inn) må imidlertid i henhold til artikkel 61, tas i forhold til hvert enkelt foretak som mottar støtte i hvert enkelt tilfelle. Grunnen til at ESA ikke vil godta en oppregning av bransjer som fortsatt skal nyte godt av differensiering, er at en slik oppregning aldri vil kunne danne grunnlag for en garanti for at absolutt ingen av enkeltbedriftene innenfor bransjen vil være konkurranseutsatte. Når Norge i møter med ESA har forsøkt å belegge at en sektor i liten eller ingen grad er utsatt for konkurranse, og derfor fortsatt burde være berettiget til differensiering, har ESA gjort det klart at de ikke kan akseptere unntak for hele grupper av foretak, uten at det dokumenteres at de enkelte støttebeløp til hvert enkelt foretak innenfor gruppen ikke kan påvirke samhandelen, aktuelt eller potensielt. Å utforme generelle, praktikable regler som sikrer en slik dokumentasjon på at ethvert støttebeløp, til hvert enkelt foretak, til enhver tid, ikke kan påvirke samhandelen, er i praksis umulig, noe også ESA har påpekt.

Det vil altså i praksis være umulig å kombinere ESAs krav til dokumentasjon for manglende konkurranseutsatthet hos det enkelte foretak med en generell avgiftsordning. Det vil ikke være mulig å lage et generelt system, basert på unntak for visse bransjer, som sikrer dokumentasjon for at støtte til samtlige enkeltbedrifter innenfor den aktuelle bransjen ikke vil påvirke samhandelen. I hele bransjer vil det ifølge ESA så godt som alltid være foretak hvis virksomhet er aktuelt eller potensielt i konkurranse med virksomhet innenfor EØS, uansett hvor finmasket en gjør generaliseringen. Dette skyldes den lave terskelen for potensiell påvirkning av samhandelen.

ESAs motvillighet til å godta slike gruppemessige unntak er altså utelukkende juridisk betinget ved at EØS-avtalens artikkel 61 krever at samhandelskriteriet vurderes på foretaksnivå. For øvrig er den konkrete vurderingen svært streng. Det skal meget lite til for å konstatere at samhandelen vil kunne påvirkes dersom et foretak mottar støtte. Etter ESAs aksept i 1999 av en modifisert differensieringsordning har både ESA og Kommisjonen vesentlig endret sitt syn både på hva som kan anses å påvirke samhandelen, og hva som kreves av dokumentasjon på bedriftsnivå. Aksepten i 1999 av at hele bransjer innenfor tjenestesektoren ble ansett for ikke å falle inn under statsstøtteregelverket, var resultatet av en liberal tolkning som ESA nå har forlatt. Det er altså ikke Norge som har endret argumentasjonen overfor ESA, men derimot ESA som stiller helt andre krav enn i 1999.

Uansett om det ideelt sett hadde vært mulig å dokumentere at ingen foretak innenfor en bransje var konkurranseutsatt, ville en slik løsning være svært ustabil, siden konkurranseforholdene utvikler seg over tid, og foretakene kan endre karakter. Ordningen måtte i så fall revurderes løpende. Det ville være byråkratisk og vanskelig for foretakene selv å dokumentere at støtte til det aktuelle foretaket i form av redusert arbeidsgiveravgift stadig ikke påvirket konkurransen. Foretak som på et gitt tidspunkt lovlig kunne motta støtte, kunne oppleve at støtten ble ulovlig kort tid senere. Dette ville gi svært lite forutberegnlighet for næringslivet.

Det ville hele tiden være en risiko for krav om tilbakebetaling fra bedriftene dersom ESA ikke var enig i vurderingen av konkurranseforholdene på det enkelte marked. All ulovlig støtte ville eventuelt måtte betales tilbake med renter.

Endelig ville en slik ordning uansett ikke vært et treffsikkert virkemiddel for å stimulere sysselsetting i regionen, men ville i stedet favorisere ikke-konkurranseutsatte enkeltbedrifter på bekostning av andre mer konkurranseutsatte bedrifter i samme region, og delvis i samme bransje. Dette ville skapt uheldige konkurranseforhold mellom bedrifter i samme region og gi uklare økonomiske effekter på næringsstrukturen i regionen, og gitt konkurranseutsatt næringsliv i distriktene ytterligere konkurranseulempe.

Speilvending av dagens ordning

Regjeringen har også vurdert om det vil være mulig å videreføre en generell, lavere sats for hele landet kombinert med en tilleggsavgift i pressområder. Regjeringen har imidlertid vurdert et slikt system som lite hensiktsmessig. For at en lavere sats skal kunne aksepteres som den normale innenfor en ordning med differensiert arbeidsgiveravgift, må den omfatte hoveddelen av avgiftsgrunnlaget. Dette innebærer at satsen må reduseres for store deler av dagens sone 1. For å unngå at dette fører til et betydelig provenytap, må enten arbeidsgiveravgiften i de resterende delene av sone 1 økes betydelig, eller så må arbeidsgiveravgiften økes betydelig i sonene 2 til 4 i forhold til dagens nivå. Regjeringen ønsker ikke å utsette næringslivet for en slik politikk.

Etter gjeldende regler innbetales det vel 83 mrd. kroner i arbeidsgiveravgift. Av dette blir om lag 90 pst. innbetalt av arbeidsgivere med arbeidstakere bosatt i sone 1. Selv om en hadde økt satsen til 14,1 pst. for sonene 2-5, ville fremdeles 80-85 pst. av avgiftsinntektene ha kommet fra sone 1. At inntektene fra arbeidsgiveravgiften først og fremst knytter seg til sone 1, gjenspeiles også i at den gjennomsnittlige arbeidsgiveravgiftssatsen er om lag 12,7 pst.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at speilvendingsmodellen burde vert utredet bedre for å fått vurdert om denne modellen er et godt alternativ. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til sine merknader i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 2.8.3.

3.21 Beskatning av kraftforetak

Sammendrag

Etter en samlet vurdering foreslår Regjeringen noen justeringer i skattereglene for kraftforetak. Endringene begrunnes i hovedsak ut fra forenklingshensyn og hensynet til å bedre investeringsincentivene i vannkraftproduksjonen. Forslagene forutsetter lovendring.

Regjeringen foreslår følgende endringer i eiendomsskattereglene for kraftproduksjonsanlegg:

• – Minimumsverdien i eiendomsskattegrunnlaget reduseres fra 1,1 til 0,8 kroner pr. kWh.

• – Det innføres en maksimumsverdi i eiendomsskattegrunnlaget på 2,5 kroner pr. kWh.

• – Skattemessig levetid på elektroteknisk utrustning reduseres fra 38 år til 31 år fra eiendomsskatteåret 2005.

• – Det vises til nærmere omtale i punkt 3.5 i proposisjonen og lovforslag i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.7.

• I tillegg foreslår Regjeringen følgende endringer:

• – Gevinstbeskatning ved realisasjon av kraftverk oppheves, og erstattes med skattemessig kontinuitet, jf. punkt 3.6.1 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.3.

• – Gjeldsbegrensningsregelen for offentlig eide kraftforetak avvikles, jf. punkt 3.6.2 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.5.

• – Skattesubjekt for grunnrenteskatten og naturressursskatten presiseres, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.8.

• – Nedre grense for fastsettelse av grunnrenteinntekt og naturressursskatten heves fra 1500 kVA til 5500 kVA, jf. punkt 3.6.3 i proposisjonen og Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.4.

• – Det innføres sentral ligning for kraftforetak som eier kraftverk over 5500 kVA, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.6.

• Kap. 3 i proposisjonen inneholder også en omtale og vurdering av:

• – Verdsettelsesreglene for fastsettelse av eiendomsskattegrunnlaget på kraftproduksjonsanlegg, jf. punkt 3.5.

• – Nøytralitetsegenskapene i grunnrenteskatten, jf. punkt 3.7.

• – Reglene for kommunefordeling for eiendomsskattegrunnlag ved kommunekryssende kraftproduksjonsanlegg, jf. punkt 3.8.

Det vises til punkt 3.4 i proposisjonen for en kort oppsummering av høringsuttalelsene. I tillegg vurderes enkelte innspill i forbindelse med høringen, jf. punkt 3.6.4 i proposisjonen.

I høringsnotatet vurderte Finansdepartementet også om det skulle innføres kommunal innsynsrett i og klagerett over eiendomsskatten, og konkluderte med at det ikke var grunnlag for en slik innsyns- og klagerett. Regjeringen har kommet til at denne konklusjonen opprettholdes, jf. Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 10.9 og 10.10.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 10.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine merknader i denne innstillingen kapittel 2.1 der Regjeringens forslag til kraftverksbeskatning er drøftet.

3.22 Oversikt over forslag til skattesatser mv.

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til skattesatser mv. for 2004. For en oversikt over tilsvarende bevilgningsforslag vises til kapittel 6 nedenfor.

Tabell 3.1 Forslag til skattesatser for 2004

1 Avgiften er 7,8 pst. for næringsinntekt over 12 G.

2 For Nord-Troms og Finnmark gjelder en sats på 9,5 pst. i trinn 1. Trinn 2 gjelder også for Nord-Troms og Finnmark.

3 Lønnstakere får det maksimale av minstefradrag og særskilt fradrag i arbeidsinntekt.

4 Småbarnstillegget ble avviklet fra 1. august 2003, og under 2003-regler er det oppgitt utbetalinger de syv første månedene av 2003.

5 For fritidshus er det ikke bunnbeløp.

4. rammeområde 23 - Indirekte skatter

4.1 Varer i retur

Sammendrag

Varer som kommer i retur til registrerte virksomheter, får fritak for eller refusjon av avgift dersom visse vilkår er oppfylt. Dette fremgår i dag av særavgiftsforskriften. Formelt sett er dette imidlertid fritak på lik linje med andre fritak fra særavgiftene. Fritaket bør derfor fremgå av Stortingets avgiftsvedtak for de ulike avgiftene. Dette skaper også bedre oversikt for brukerne av regelverket. Regjeringen foreslår derfor å ta dette inn i samtlige avgiftsvedtak, bortsett fra de fleste av motorvognavgiftene, dokumentavgiften, sluttbehandlingsavgiften og el-avgiften, der vareretur ikke er aktuelt.

Komiteens merknader

Komiteen er enig i Regjeringens vurdering om at hjemmelen for fritak for eller refusjon av avgift på visse vilkår, for varer som kommer i retur til registrerte virksomheter, bør være det enkelte skattevedtak, og ikke, som i dag særavgiftsforskriften.

4.2 Forenklet fortolling av alkoholholdig drikk som reisegods

Sammendrag

Finansdepartementet har hatt et forslag på høring om å utvide adgangen til forenklet fortolling til inntil 27 liter alkoholholdig drikk med alkoholstyrke over 2,5 til og med 22 volumprosent, i tillegg til 4 liter drikk med alkoholstyrke over 22 til og med 60 volumprosent alkohol. Forslaget innebærer også en tilsvarende utvidelse av reisendes adgang til å innføre alkoholholdig drikk til personlig bruk uten særskilt tillatelse fra Sosial- og helsedirektoratet.

Forslaget forutsetter endringer av Finansdepartementets forskrift 10. januar 2003 nr. 32 om toll- og avgiftsfri innførsel og forenklet fortolling av reisegods § 7 og Sosialdepartementets forskrift 30. november 1995 nr. 937 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. § 2-2. Departementene tar sikte på at nye regler blir satt i verk fra 1. januar 2004.

Det legges samtidig opp til å justere satsene for forenklet fortolling i tråd med avgiftsendringene på alkohol og tobakk de siste årene.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

4.3 Skatt og avgift på utvinning av petroleum, kap. 5507

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Gul bok

Betalte skatter og avgifter fra petroleumsvirksomheten, ekskl. CO2-avgift, er anslått til 80 700 mill. kroner i 2003, fordelt på 30 700 mill. kroner under post 71, 49 100 mill. kroner under post 72, 400 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

Komiteens merknader

Komiteen viser til at satsene under kap. 5507 post 71 (ordinær skatt på formue og inntekt) og post 72 (særskatt på oljeinntekter) fastsettes i Stortingets skattevedtak kap. 4. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til dette og til forslaget om bevilgning på 30 700 mill. kroner under post 71 og 49 100 mill. kroner under post 72.

Komiteen viser videre til at inntektene under kap. 5507 post 73 (produksjonsavgift) og post 74 (arealavgift mv.) pålegges i petroleumsloven og at satsene fastsettes i forskrift til denne loven. Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgninger på 400 mill. kroner under post 73 og 500 mill. kroner under post 74.

4.4 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv., kap. 5521 post 70

4.4.1 Merverdiavgift

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Gul Bok

Merverdiavgift er anslått til å utgjøre 134,8 mrd. kroner i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen viser til merknader nedenfor knyttet til merverdiavgift og for øvrig til forslag til vedtak VII under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer å bevilge 134 788 000 000 kroner på kap. 5521 post 70, som er 12 000 000 kroner lavere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag. Reduksjonen i merverdiinntektene er et resultat av å innlemme skiheiser, kabelbaner og lignende i merverdiavgiftssystemet med en redusert sats på 6 pst. Disse medlemmer viser til sin merknad i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) kapittel 19.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til sitt alternative statsbudsjett, og foreslår på denne bakgrunn å bevilge 134 898 000 000 kroner på kap. 5521 post 70, som er 98 mill. kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag. Endringen skyldes dels en estimert økning i innbetalingen av merverdiavgift på 260 mill. kroner som følge av økt sysselsetting, gitt Senterpartiets alternative opplegg. I tillegg kommer en reduksjon i merverdiinntektene som resultat av innlemming av skiheiser, kabelbaner mv. i mva-systemet med en redusert sats på 6 pst., og en justering av grensen for mva-plikt til 40 000 kroner.

Komiteens medlem fra Kystpartiet ønsker å bidra til at budsjettet får en verdikonservativ sentrumsprofil. Skatte- og avgiftslettelsene bør først og fremst komme på nødvendighetsgoder som bolig, mat og arbeid. På denne måten legges forholdene til rette for at den enkelte skal kunne klare seg på egen inntekt.

Dette medlem vil peke på den samfunnsøkonomiske betydningen av å sikre en trygg og billig mat. Gjennom sin fiskeproduksjon bidrar Norge i betydelig grad til å gi verdens befolkning sunn mat. Ressursene og kysten må fortsatt være under nasjonal kontroll. Skatten på mat bør avvikles. Det vil gi grunnlag for lavere lønnskrav og dermed bedre norsk næringsliv konkurransekraft. En avvikling av matmomsen vil også kunne begrense handelslekkasjen. Kystpartiet foreslår derfor å senke matmomsen fra 12 til 6 pst. pr. 1. juli 2004. Det gir forbrukerne et betydelig prisavslag på matvarer.

På denne bakgrunnen fremmer dette medlem følgende endring i Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift og avgift på investeringer med følgende endring:

Nytt III skal lyde:

III

Fra 1. juli 2004 skal avgiftssatsen i § 2 første setning være 6 pst."

4.4.2 Kompensasjon for merverdiavgift til kommunene mv.

Sammendrag

Regjeringen foreslår at det innføres en generell kompensasjon for merverdiavgift for kommunesektoren fra 1. januar 2004. Ordningen innebærer at kommuner og fylkeskommuner får kompensert merverdiavgift på alle anskaffelser til bruk i virksomheten. Kompensasjonen blir finansiert med en tilsvarende reduksjon i kommunesektorens frie inntekter. Forslaget om en kompensasjonsordning fremmes i en egen lov som erstatter dagens lov om begrenset kompensasjon for enkelte tjenester. Den nærmere beskrivelse av ordningen fremgår av Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer.

Komiteens merknader

Komiteens viser til sine respektive merknader under kapittel 20 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til sine merknader i Innst. O. nr. 20 (2003-2004) og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen sak om innføring av generell momskompensasjonsordning for kommunene der det spesielt gjøres greie for de administrative kostnader samt fordelingsvirkningene."

4.4.3 Nøytral merverdiavgift for statsforvalt­ningen

Sammendrag

I forbindelse med omtalen av løsninger som nøytraliserer merverdiavgiften for kommunesektoren i Revidert nasjonalbudsjett 2003, ble det vist til at Finansdepartementet hadde vurdert alternative løsninger for statsforvaltningen, og anbefalte en ordning med nettobudsjettering av merverdiavgift. Dette innebærer at virksomheten ikke belastes betalt merverdiavgift i regnskapet, men at merverdiavgiften posteres på en særskilt utgiftspost på statsregnskapet. Finansdepartementet anbefalte at ordningen ble begrenset til ordinære forvaltningsorganer som rapporterer til statsregnskapet.

For å sikre en provenynøytral omlegging til en nettobudsjetteringsordning, må alle budsjettposter justeres ned tilsvarende de utgiftene til merverdiavgift som i dag ligger inne i budsjettrammene. Det finnes ikke tall over betalt merverdiavgift for forvaltningen. Derfor er størrelsen på utgifter til merverdiavgift svært usikker. Regjeringen gikk inn for at trekk for merverdiavgift skal baseres på regnskapsmessig grunnlag. Regnskapsmessig grunnlag skal etableres gjennom endrede regnskapsrutiner fra 2004 slik at utgifter til merverdiavgift synliggjøres i regnskapene. Det er Regjeringens vurdering at statlige virksomheter fra 2004 kan utnytte funksjonaliteten i regnskapssystemet til å ta ut rapporter som synliggjør regnskapsført merverdiavgift. De administrative konsekvensene av den regnskapsmessige omleggingen antas derfor å bli små.

Finansdepartementet vil gi nærmere retningslinjer til forvaltningen om hvordan den regnskapsmessige omleggingen fra 2004 skal gjennomføres. Av forenklingshensyn anbefales det at regnskapsføringen av merverdiavgift omfatter all merverdiavgift uten unntak. Oversikt over regnskapsførte tall for merverdiavgift som kan legges til grunn for trekk kan tidligst foreligge i mars 2005. Regjeringen vil komme tilbake til et konkret forslag til en ordning med nettobudsjettering for ordinære forvaltningsorganer i budsjettet for 2006.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning, og viser til sine respektive merknader i Innst. S. I (2003-2004) punkt 7.3.2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader og forslag til Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.2.18, der disse medlemmer foreslår å innføre 0-sats for merverdiavgift for kollektivtransport fra og med 2005.

4.4.4 Merverdiavgift på persontransport

Sammendrag

Merverdiavgiften er en generell avgift på forbruk, og unntak og særordninger krever særskilte begrunnelser. Unntaket fra merverdiavgiftsplikten for persontransporttjenester gir opphav til en rekke avgrensingsproblemer og konkurransevridninger, jf. nærmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer. For å løse disse problemene foreslår Regjeringen at det innføres merverdiavgiftsplikt på persontransport. I sammenheng med dette ønsker også Regjeringen å tilgodese kollektivtransporten, ved å redusere avgiftsbelastningen for sektoren. Regjeringen foreslår derfor å innføre en redusert sats på 6 pst. for persontransport fra 1. mars 2004. Forslaget er beregnet å gi en samlet årlig lettelse for persontransporten på nærmere 500 mill. kroner.

I Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) punkt 19.1 er det gitt en nærmere redegjørelse for forslaget om å innføre redusert sats på persontransport og de nødvendige endringer i merverdiavgiftsloven. I lovproposisjonen er det også gitt en omtale av den nærmere avgrensningen av områdene med redusert sats. For øvrig vises det til § 3 nr. 2 i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift § 3 nr. 2 og viser for øvrig til sine merknader under punkt 19.1 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet har kommet til at det må gjøres et unntak for eiere av verneverdige fartøy som i dag teller 103 fartøy som i en viss utstrekning driver persontransport i sommerhalvåret. Disse er organisert i Norsk Forening for Fartøyvern og statusen som verneverdig fartøy gis av Riksantikvaren. Disse medlemmer mener det er viktig å støtte det frivillige arbeidet med å bevare flytende kulturminner, og vil derfor foreslå nødvendige endringer i forslaget til endring av merverdiavgiftslovgivningen, jf. Innst. O. nr. 20 (2003-2004) punkt 19.1. Disse medlemmer mener at et slikt unntak ikke gir vanskelige avgrensingsproblemer.

Disse medlemmer støtter Regjeringens forslag til omlegging av merverdiavgift på persontransport som vil gi en samlet årlig lettelse på ca. 500 mill. kroner, men vil gå imot å unnta skiheis, kabelbane og lignende fra ordningen.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet er positive til den foreslåtte omlegging som gir en samla årlig lettelse på 500 mill. kroner for persontransporten. Disse medlemmer har merket seg de betenkeligheter som er kommet fra de som mener at de kan komme til å tape på omleggingen, herunder ferjeselskapene som har nullsats i momssystemet fra før samt de transportører som har tilnærmet full brukerfinansiering av sine tjenester. Disse medlemmer vil be departementet vurdere om det må gjøres unntak for enkelte for å unngå at tilbud må legges ned.

4.4.5 Økt minstegrense for registrering i manntallet for merverdiavgiftspliktige

Sammendrag

Regjeringen foreslår at minstegrensen for registrering i merverdiavgiftsmanntallet økes fra 30 000 kroner til 50 000 kroner.

Et slikt forslag medfører en provenyøkning. På bakgrunn av tall innhentet fra Skattedirektoratet kan det anslås at dette vil utgjøre om lag 400 mill. kroner påløpt og om lag 300 mill. kroner bokført i 2004 ved iverksettelse fra 1. januar 2004. Forslaget forutsetter en endring av merverdiavgiftsloven § 28. Det vises til omtale i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte- og avgiftsopplegget 2004 - lovendringer punkt 19.2.

Komiteens merknader

Komiteen viser til sine merknader under punkt 19.2 i Innst. O. nr. 20 (2003-2004).

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet viser til at en heving av minstegrensa for registrering i mva-registeret fra 30 000 kroner til 50 000 kroner medfører en tapt inntekt på 400 mill. kroner i året for de 48 000 næringsdrivende som omfattes. Disse medlemmer er enig med Regjeringen i at denne grensa for registrering må endres i takt med prisutviklingen, og foreslår derfor at den nye grensa settes til 40 000 kroner, jf. forslag i Innst. O. nr. 19 (2003-2004) punkt 19.2.

4.4.6 Merverdiavgift på bilutleie og leasing

Sammendrag

Fra bransjehold er det blitt hevdet at regelverket favoriserer leasing fremfor utleie. På bakgrunn av dette varslet Finansdepartementet i budsjettet for 2003 at en ville vurdere gjeldende bestemmelser på dette området og komme tilbake til saken på et senere tidspunkt.

Ved innstrammingen av bindingstiden i 1998 ble det vurdert å skille mellom korttidsutleie på den ene siden, og langtidsutleie eller leasing på den andre siden. Dette ble av praktiske grunner forkastet. Det ser fortsatt ikke ut til å være praktisk mulig å innføre et slikt skille.

Det ble også vurdert å innføre et system med individuell avregning pr. kjøretøy. Et slikt system innebærer at et kjøretøy kan videreselges uten å tilbakeføre fradragsført merverdiavgift til staten dersom det kan dokumenteres at innbetalt merverdiavgift på leiebeløpene overstiger den fradragsførte merverdiavgiften. På grunn av administrative og kontrollmessige problemer ble en løsning med individuell avregning forkastet. En ny vurdering tilsier at kontrollmessige hensyn ikke lenger synes å være til hinder for en individuell avregning. Et slikt system vil imidlertid fortsatt skape avgrensningsproblemer og merarbeid for myndighetene og næringslivet.

En individuell avregning vil også innebære en subsidiering av utleiebransjen gjennom merverdiavgiftssystemet. Staten får merverdiavgiftsinntekter på leiebeløpene. På utligningstidspunktet vil disse inntektene være lik den merverdiavgiften som er fradragsført på kjøretøyet. Utleievirksomheten vil imidlertid også fradragsføre merverdiavgift på andre anskaffelser til bruk i virksomheten, som for eksempel utgifter til utstyr, vedlikehold og reparasjoner, strøm, telefon mv. Hvis bransjen baserer seg på å selge kjøretøyene når avgiftsutligning er oppnådd, vil bransjen over tid få mer merverdiavgift igjen fra staten enn det den betaler inn. En slik løsning anses derfor ikke å være aktuell.

Regjeringen har også vurdert om det de senere år har skjedd noe som gir grunnlag for en generell reduksjon av bindingstiden. Ved omleggingen til registreringsavgift fra 1. april 2001, ble engangsavgiften trukket ut fra merverdiavgiftsgrunnlaget, noe som reduserte verdien av merverdiavgiftsfradraget for bilutleie- og leasingnæringen. For å motvirke den negative effekten av dette, ble næringsdrivendes anskaffelse av personkjøretøy til bruk i yrkesmessig utleievirksomhet fritatt for investeringsavgift. Det foreligger derfor ikke nye forhold som tilsier en generell reduksjon av bindingstiden.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet, tar dette til etterretning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at det nåværende regime ble innført fra 1. januar 1998 for å forhindre avgiftsmotivert kjøp og salg av biler.

Frem til 31. desember 1997 var det anledning til å selge biler som var kjøpt til profesjonell bilutleie etter 6-8 måneder og likevel oppnå fullt fradrag for merverdiavgiften, men man måtte betale full investeringsavgift. Etter 1. januar 1998 måtte bilen beholdes i 36 måneder for å få fullt fradrag for merverdiavgiften. Selges bilen tidligere, må fratrukket merverdiavgift tilbakeføres staten pro rata.

Regjeringen lovet i budsjettet for 2003 å komme tilbake med en vurdering av en mulig endring. Så skjedde ikke til tross for at et flertall i finanskomiteen ba regjeringen gjøre endringer i tråd med forslag fra næringen.

I 2001 bortfalt investeringsavgiften som kompensasjon ved overgang fra engangsavgift til registreringsavgift. Cirka 7 måneder etter at kompensasjonen inntrådte fortfalt investeringsavgiften for alle virksomheter. Endringen av engangsavgiften til registreringsavgift førte til tilnærmet halvering av bilutleienæringens fradragsmulighet for merverdiavgift.

Merverdiavgift på leie av biler er en sisteleddsavgift og det er ikke adgang til å fradragsføre den for næringsdrivende.

Disse medlemmer viser til at bilutleienæringen har redusert sitt tilbud gjennom et betydelig antall konkurser og nedleggelser de siste, og den disponible leieparken er redusert med mer enn 30 pst.

Disse medlemmer vil foreslå at forskrift 90 endres slik merverdiavgiften til staten er utlignet når differansen mellom inngående og utgående merverdiavgift pr. bil er null, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen endre forskrift 90 slik at merverdiavgiften er utlignet når differansen mellom inngående og utgående merverdiavgift pr. bil er null."

4.4.7 Merverdiavgift og NRK

Sammendrag

Det vises til Regjeringens forslag om at persontransport fra 1. mars 2004 tas inn i merverdiavgiftssystemet med en sats på 6 pst. Regjeringen foreslår at denne satsen gjøres gjeldende for NRKs allmennkringkastingsvirksomhet fra 1. januar 2004. Dermed kan bevilgningen på kap. 1632 post 71 avvikles. Det legges til grunn at NRKs økonomiske stilling vil være om lag uendret som følge av denne omleggingen. Det vises til § 3 nr. 1 i forslag til vedtak om merverdiavgift.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om merverdiavgift § 3 nr. 1.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil understreke at NRK fortsatt skal vere ein stor og viktig allmennkringkastar, og ein aktiv aktør innanfor radio og fjernsynsmedia. Desse medlemene vil peike på at dersom lisensavgifta ikkje vert prisjustert, vil det føre til ein reell reduksjon av det offentlege tilskottet. Desse medlemene vil foreslå å auke lisensen med 110 kroner. Dette vil dekke ein kostnadsauke i programproduksjon, og samstundes sikre det vidare arbeidet med å overføre verdifullt arkivmateriale over på digitale løysingar for framtida. Ei auke i lisensen vil óg styrke distriktskontora, og desse medlemene føreset at dei vedtekne planane, og arbeidet med Nynorske Kompetansesenter knytta til NRK Sogn og Fjordane, held fram.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Senterpartiet ved behandlingen av statsbudsjett for 2003 gikk inn for en nullsats i mva-systemet for NRK for å sikre NRK en stabil inntekt de nærmeste år og unngå den uforutsigbarhet som en momskompensasjon innebærer. Dette medlem støtter nå Regjeringens forslag, men mener det er helt nødvendig at NRKs inntekter holder følge med prisutviklingen i en situasjon der det kreves betydelig økonomisk innsats for å få til den teknologiske utvikling som også vedtak gjort i Stortinget forutsetter. Senterpartiet går derfor inn for at NRK-lisensen økes med 60 kroner, noe som gir en økt inntekt på om lag 100 mill. kroner. Dette medlem vil med en slik styrking av NRKs økonomi hindre ytterligere nedlegging av distriktskontor eller annen svekkelse av NRKs rolle som allmennkringkaster uten reklamefinansiering. Dette medlem vil også peke på at for stram økonomi kan bli brukt som argument for ikke å følge opp de vedtatte planer for Nynorsk Kompetansesenter knyttet til NRK Sogn og Fjordane.

4.5 Avgift på alkohol, kap. 5526

4.5.1 Produktavgift på brennevin og vin mv. (post 71) og produktavgift på øl mv. (post 72)

Sammendrag

Avgiftene på brennevin og vin avhenger av alkoholinnholdet. Sterkvin og svakvin avgiftslegges likt når de har samme alkoholstyrke, og likt som øl og såkalt rusbrus, mens brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent avgiftslegges høyere pr. volumprosent enn de øvrige alkoholholdige drikkevarene.

I forbindelse med behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2003 viste finanskomiteens flertall til at såkalt rusbrus har fått en betydelig utbredelse, og at dette kan ha negative alkoholpolitiske konsekvenser. På denne bakgrunn ble Regjeringen bedt om å komme med forslag til endringer i alkoholavgiftsregelverket, slik at brennevinsbasert rusbrus får økt avgift, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

Innføring av en særskilt avgift på rusbrus kan på bakgrunn av den såkalte rusbrusdommen avsagt av EFTA-domstolen være problematisk i forhold til EØS-avtalen, fordi dette vil bety en avgiftsmessig forskjellsbehandling av antatt sammenlignbare produkter. På bakgrunn av dette har departementet tidligere vurdert at det vil samsvare bedre med EØS-avtalen dersom regelverket endres slik at brennevinsbaserte drikkevarer i alle alkoholklasser behandles avgiftsmessig likt med brennevin med alkoholinnhold over 22 volumprosent.

Det foreslås at avgiften legges om slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftslegges likt som brennevin over 22 volumprosent. Endringen i regelverket vil innebære en avgiftsøkning på over 50 pst. for brennevinsbasert rusbrus. Avgiften på brennevinsbasert sterkvin vil øke tilsvarende. For rusbrus og sterkvin som ikke er brennevinsbasert, vil avgiften være upåvirket av omleggingen. Avgiftsomleggingen gir et økt proveny på om lag 150 mill. påløpt og 140 mill. bokført i 2004. Det foreslås at det økte provenyet fra avgiftsomleggingen benyttes til å redusere avgiftene på alle drikkevarer med 2,5 pst. reelt fra 2003 til 2004. Det vises til forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på alkohol.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkohol, se St.prp. nr.1 Skatte-, avgift og tollvedtak s. 123 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:

kr 5,54 pr. volumprosent og liter.

B. Annen alkoholholdig drikk:

• 1. med alkoholstyrke over 4,75 til og med 22 volumprosent alkohol; kr 3,61 pr. volumprosent og liter.

• 2. med alkoholstyrke;

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,47 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,35 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,18 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 5 444 000 000 kroner på kap. 5526 post 71, som er 56 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag. Videre foreslår disse medlemmer å bevilge 3 798 000 000 kroner på kap. 5526 post 72, som er 62 000 000 kroner høyere enn i Regjeringens forslag. Økningene i alkoholavgiftene på øl, vin og brennevin tilsvarer en prisjustering av avgiftsnivået.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg til Regjeringens forslag om omlegging slik at all brennevinsbasert drikk, herunder brennevinsbasert rusbrus, avgiftsbelegges likt med brennevin over 22 volumprosent.

Disse medlemmer viser til at avgiften for øl, vin og brennevin er redusert de siste to årene, og vil av hensyn til sitt samlede budsjettopplegg foreslå at avgiftene på alle drikkevarer prisjusteres fra 2003 til 2004.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil gå imot Regjeringens forslag om å øke avgiften på brennevinsbasert "rusbrus" ved å likebehandle brennevinsbaserte drikkevarer i alle klasser likt med brennevin med brennevin med alkoholprosent over 22 volumprosent. Dette er et eksempel på symbolpolitikk uten reelt innhold, og hvor det å fremstå som handlekraftig er viktigere enn politikkens innhold og virkning. Det er også et forsøk på omgåelse av EØS avtalen, fordi forslaget er en forskjellsbehandling av sammenlignbare produkter. Resultatet vil åpenbart bli en overgang til vin og maltbaserte drikker som ikke vil få en avgiftsøkning, og derved blir billigere enn brennevinsbaserte produkter. Dette er produkter med samme alkoholstyrke og som brukes om hverandre. Disse medlemmer viser også til at salget av "rusbrus" har gått betydelig ned etter at den, ikke minst politikerskapte interessen, etter hvert har avtatt.

Det vil også oppstå utilsiktede virkninger. Blant annet vil brennevinsbaserte likører med lavt alkoholinnhold, som Stortinget for få år siden reduserte avgiften på, bli vesentlig dyrere.

Disse medlemmer ser med uro på utviklingen i handelslekkasjen til utlandet.

Riktignok er det noe uenighet om omfanget av grensehandelen, men det er enighet om at den betydelig, og stadig økende. Anslag fra HSH antyder at omfanget kan komme opp i 9 mrd. kroner i 2003, hvilket betyr store tapte avgiftsinntekter til staten, i tillegg til tusenvis av nedlagte arbeidsplasser i Norge.

Det er ingen tvil om at ved siden av høye matvarepriser, er det de skyhøye og særnorske avgiftene på varer som tobakk, øl, vin, brennevin, sjokolade og sukkervarer som er årsaken til at så mange nordmenn drar over grensen for å handle. Denne handelslekkasjen rammer enkelte fylker spesielt hardt, særlig mot grensen til Sverige, og har ført til at forretninger på norsk side har måttet legge ned.

Disse medlemmer vil gjøre noe med denne utviklingen på den eneste måten som virker, nemlig å utjevne forskjellene i prisnivå mellom Norge og nabolandene på det som ofte kalles "lokkevarer". Det kan vi bare gjøre ved å tilpasse det norske avgiftsnivået til nivået i våre naboland, i første rekke Sverige, men også Danmark.

Danmark reduserte sine allerede lave alkoholavgifter med 40 pst. 1. oktober, Finland har vedtatt å redusere avgiftene på brennevin med 40 pst., avgiftene på øl med 32 pst. og avgiftene på vin med 10 pst. fra neste år. Da er det er bare et tidsspørsmål før Sverige blir nødt til å tilpasse sine avgifter på bl.a. alkohol til et europeisk nivå, og med mindre Norge følger etter vil prisforskjellen og problemene øke i tiden fremover.

Det særnorske avgiftsnivået på alkohol skaper også andre og minst like alvorlige problemer som en raskt økende grensehandel. Det gir også grobunn for organisert kriminalitet av betydelig omfang. Det store fortjenestepotensialet har ført til dannelsen av mafialiknende organisasjoner som har spesialisert seg på smugling av alkohol. Flertallets alkoholpolitikk har slått fullstendig feil. Begrenset tilgjengelighet og høyt prisnivå har ført alkoholpolitikken helt ut av kontroll.

Resultatet har blitt at den registrerte omsetningen av sprit har vært stadig fallende, mens den uregistrerte (smugling, hjemmebrent og tax-free) har økt. Billig hjemmeprodusert og smuglet sprit er lett tilgjengelig, og også stadig mer sosialt akseptert, dessverre også blant ungdom helt i 12-13 årsalder. De siste års riktignok beskjedne reduksjoner i spritavgiften har vist at det nytter å snu denne utviklingen.

Det høye avgiftsnivået har altså påført oss et betydelig samfunnsproblem.

Vinmonopolet som alkoholpolitisk virkemiddel fungerer ikke, og står nå for under 50 pst. av brennevinssalget. En liten del av det uregistrerte forbruket av brennevin stammer fra lovlig tax-free handel, mens resten kommer fra illegal produksjon og smugling. I dette markedet er tilgjengeligheten stor, også for mindreårige, og kvaliteten dårlig, til tider livsfarlig, slik vi har sett den siste tiden. De store fortjenestemulighetene og den lave risikoen for å bli tatt har gitt oss profesjonelle smuglerbander som også rekrutterer norske ungdommer. Nyere forskning viser også at narkotiske stoffer nå er så mye billigere enn alkohol at det er fare for at det i ungdomsmiljøer skjer en overgang fra f.eks. øl som rusmiddel til narkotika.

Disse tilstandene skyldes de store avgiftsforskjellene mellom Norge og resten av Europa.

Problemet lar seg løse ved en kraftig reduksjon i de norske avgiftene, og disse medlemmer foreslår derfor å redusere avgiften på alkohol ned til svensk nivå.

Når det gjelder virkningen på statens avgiftsinntekter, så finnes det noe erfaringsmateriale både fra Norge og fra utlandet. Stortinget reduserte avgiften sterkvin med 46,5 pst. fra 1. januar 2000. Dette førte til en økning i salget på 46,14 pst., vesentlig ved en sterk reduksjon av tax-free salg og grensehandel. Regner en med økte momsinntekter og økningen i Vinmonopolets avanse, ble statens inntekter fra salget av sterkvin ikke redusert. 1. januar 2003 ble brennevinsavgiftene satt ned med 9 pst. Vinmonopolets salg av brennevin i første halvår viser at salget med 13,4 pst. i forhold til samme periode i fjor. Dette har gitt staten 32 mill. kroner i økte brennevinsavgifter, i tillegg til økte momsinntekter.

Dette viser at Finansdepartementets provenyberegninger på dette område ikke er i stand til å ta inn over seg de dynamiske effektene av en slik avgiftsnedsettelse.

I Sveits som hadde et høyt avgiftsnivå i forhold til nabolandene, ble avgiftene på sterkvin og brennevin redusert med i gjennomsnitt 40 pst. fra 1. juli 1999. Til tross for at det totale alkoholforbruket sank med 4,5 pst. året etter, steg statens avgiftsinntekter. I tillegg fikk Sveits full momsgevinst av all grensehandelen som ble trukket hjem fra nabolandene.

Grensehandelen med vin og brennevin bare i Sverige utgjør nå 14 pst. av vinmonopolets omsetning. I tillegg kommer økt handel i Danmark, tax-free på ferjer og flyplasser samt smugling og hjemmebrenning.

Ved å føre en fornuftig avgiftspolitikk på linje med våre naboland, vil trolig smuglerspriten forsvinne helt, og hjemmebrenningen bli sterkt redusert.

Ingen land i Europa som har brennevinspriser under 160 kroner merker noen merkbar omsetning av smuglersprit.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 nr. om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 første ledd nr. 1 til 4 skal lyde:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol: kr 4,53 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol kr 2,21 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent og under 15 volumprosent alkohol kr 1,70 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 2,75 volumprosent: kr 0,00 pr. liter

  • b) over 2,75 til og med 4,75 volumprosent kr 5,65 pr. liter."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til merknader til punkt 2.1.

Disse medlemmer registrerer at Regjeringen foreslår en endring av prinsippene for beregning av alkoholavgifter, slik at avgift ikke lenger beregnes ut fra alkoholinnhold, men ut fra produksjonsmåte. Det innebærer at alle brennevinsbaserte drikker får samme avgift pr. alkoholenhet. Regjeringen ønsker på denne måten å øke prisen på rusbrus der mange av de mest populære merkene er basert på brennevin, og derfor får en betydelig avgiftsøkning.

Disse medlemmer understreker at det er minst to problemer knytta til dette. Den sosialpolitiske begrunnelsen for alkoholavgiftene er i liten grad knytta til produksjonsmåte, men snarere til alkoholstyrken. Endringen Regjeringen foreslår kan derfor bidra til å svekke begrunnelsen for høye alkoholavgifter på lenger sikt. I tillegg er det åpenbart et problem at avgiftsøkningen ikke treffer all rusbrus. Det finnes allerede i dag en rekke produkter i markedet som ikke er brennevinsbaserte. Fra USA har vi sett eksempler på at brennevinsbaserte rusbrusprodukter etter tilsvarende avgiftsøkning har blitt endret til øl- eller vinbaserte produkter.

På denne bakgrunn går disse medlemmer mot de foreslåtte endringene i alkoholavgiftene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2003 om avgift på alkohol med følgende endringer:

1. Avgift på alkohol

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved innførsel eller innenlandsk tilvirking av sprit, isopropanol, brennevin, vin, fruktvin, mjød og øl mv. med følgende beløp:

• 1. Drikk med alkoholstyrke over 22 volumprosent alkohol; kr 5,40 pr. volumprosent og liter.

• 2. Drikk med alkoholstyrke 15-22 volumprosent alkohol; kr 3,52 pr. volumprosent og liter.

• 3. Drikk med alkoholstyrke over 4,75 og under 15 volumprosent alkohol; kr 3,52 pr. volumprosent og liter.

• 4. Drikk med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftslegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer,

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,41 pr. liter,

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,11 pr. liter,

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 15,77 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om den avgiftspliktige alkoholstyrken. Alkohol i essenser som innføres, avgiftsbelegges etter de satser og regler som gjelder for sprit og isopropanol, jf. § 2 bokstav e. Departementet kan bestemme at det skal betales avgift på alkoholen også i andre varer til fortæring mv. som innføres.

Satsene i avsnittene foran gjelder også varer som ved kjøp eller som gave innføres med samtykke gitt i medhold av alkohollovgivningen.

Departementet kan gi forskrifter om forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kystpartiet vil av hensyn til folkehelsa og de raskt økende sykdomsutgiftene på offentlige budsjetter holde samme avgiftssatser som i 2001 slik vi har foreslått de to siste år. Erfaringene viser at den svært sterke avgiftssenkingen på brennevin de to siste år ikke har ført til redusert grensehandel, noe som var den viktigste begrunnelse fra Regjeringens side. Forbruket av alkoholholdige drikker har gått opp slik det var naturlig å vente. Disse medlemmer mener det er viktig å begrense forbruket av rusbrus ved hjelp av avgifter og restriksjoner på salgsstedet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på alkohol med følgende endringer:

§ 1 andre ledd skal lyde:

A. Brennevinsbasert drikk med alkoholstyrke over 0,7 volumprosent:

kr 7,18 pr. volumprosent og liter.

B. Annen alkoholholdig drikk:

• 1. Med alkoholstyrke over 4,75 volumprosent alkohol:

• kr 4,26 pr. volumprosent og liter.

• 2. Med alkoholstyrke:

• • a) til og med 0,7 volumprosent alkohol avgiftsbelegges etter regelverket for alkoholfrie drikkevarer.

  • b) over 0,7 til og med 2,75 volumprosent alkohol: kr 2,47 pr. volumprosent og liter.

  • c) over 2,75 til og med 3,75 volumprosent alkohol: kr 9,35 pr. liter.

  • d) over 3,75 til og med 4,75 volumprosent alkohol: kr 16,18 pr. liter."

Disse medlemmer legger til grunn at dette forslag vil gi en inntekt som er 214 mill. kroner høgere enn Regjeringens forslag på kap. 5526 post 71, og 168 mill. kroner høgere enn Regjeringens forslag på kap. 5526 punkt 72

4.6 Vinmonopolavgiften m.m., kap. 5527

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Sosialdepartementet

Post 72 Gebyr på statlige skjenkebevillinger

Kontroll med utøvelsen av statlige bevillinger gitt for skjenking av alkoholholdig drikk på tog, fly og skip m.m. etter alkoholloven §§ 5-2 og 5-3 annet ledd, tilligger Sosialdepartementet. Bevillingsgebyrene tilfaller staten. Det foreslås bevilget 300 000 kroner.

Post 73 Vinmonopolavgiften

Vinmonopolavgiften utgjør i praksis det beløpet AS Vinmonopolet skulle ha betalt i kommuneskatt på bakgrunn av regnskapsåret 2002, og beregnes som 28 pst. av virksomhetens resultat. Avgiften skal innbetales til staten i januar 2004 og vil utgjøre 12,043 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

4.7 Avgift på tobakkvarer kap. 5531 post 70

Sammendrag

Røyketobakk ilegges i dag en avgift pr. gram tobakk på knapt 70 pst. av avgiften for sigaretter. Fra et helsemessig synspunkt er det uheldig at avgiftssatsen for røyketobakk er lavere enn for ferdigsigaretter. Røyketobakk har et høyere nikotin- og tjæreinnhold og skaper større avhengighet enn ferdigsigaretter. I tillegg er risikoen for lungekreft større ved bruk av røyketobakk enn ved bruk av ferdigsigaretter. Det foreslås derfor å øke avgiften på røyketobakk med 45 pst. reelt og dermed fjerne avgiftsforskjellen mellom sigaretter og røyketobakk. Dette vil gi et merproveny på om lag 645 mill. kroner påløpt og 590 mill. kroner bokført i 2004. Det foreslås at avgiftene på øvrige tobakkvarer prisjusteres fra 2003 til 2004. Det vises til forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på tobakkvarer.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 2 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet frykter at en så sterk avgiftsøkning som det Regjeringen legger opp til vil få negative konsekvenser for norske arbeidsplasser. Disse medlemmer går inn for at avgiftsøkningen fordeles på rulletobakk og sigarer/sigaretter.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på tobakksvarer, se St.prp. nr. 1 Skatte-, avgifts og tollvedtak s. 124, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,94 pr. gram av pakningens nettovekt.

• Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,94 pr. stk.

• Med én sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm, som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm, men maks. 180 mm, osv. Filter og munnstykke tas ikke med ved beregningen av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 1,43 pr. gram av pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,57 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,027 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til personlig bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det høye og særnorske avgiftsnivået på alkohol og tobakksvarer er årsaken til en stadig økende smugling av disse varene til Norge, og til dannelsen av profesjonelle bander som henter store fortjenester på bekostning av statlige avgiftsinntekter.

Dette har etter hvert blitt et betydelig samfunnsproblem bl.a. fordi norsk ungdom blir rekruttert til organisert kriminalitet.

Disse medlemmer mener derfor at de norske avgiftene bør harmoniseres med avgiftene i våre naboland. Dette må gjøres, ikke bare for å motvirke den stadig økende grensehandelen, også for å komme smuglingen til livs.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på tobakksvarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen etter følgende satser av:

• a) Sigarer: kr 1,39 pr. gram av pakningens nettovekt. Vekten av fastmunnstykke skal tas med i den nettovekt som danner grunnlaget for beregning av avgiften.

• b) Sigaretter: kr 1,39 pr. stk.

• Med en sigarett menes en sigarett som har en lengde til og med 90 mm., som to regnes sigaretten dersom den har en lengde på over 90 mm., men maks 180 m.m. osv.

Filter og munnstykke tas ikke med ved beregning av lengden.

• c) Røyketobakk, karvet skråtobakk, råtobakk i forbrukerpakning: kr 0,96 pr. gram pakningens nettovekt.

• d) Skråtobakk: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• e) Snus: kr 0,45 pr. gram av pakningens nettovekt.

• f) Sigarettpapir og sigaretthylser: kr 0,020 pr. stk. av innholdet i pakningen.

Departementet kan gi forskrifter om en forenklet avgiftsberegning for varer som reisende innfører til eget bruk utover avgiftsfri kvote."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlem fra Senterpartiet konstaterer at Regjeringen har fulgt Senterpartiets eksempel og hevet avgift på rulletobakk til samme nivå som sigaretter for å hindre at unge blir røykere. Dette medlem vil følge opp et annet forslag fra organisasjonen Tobakksfritt, og bevilge 10 mill. kroner til frivillige organisasjoners kampanjer mot røyking. Erfaringer fra Sverige viser at det er de lokale kampanjene som har størst effekt.

4.8 Motorvognavgiftene, kap. 5536

4.8.1 Innledning

Sammendrag

Som en oppfølging av Stortingets anmodning i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2000-2001) ble det i fjor høst nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utrede et nytt engangsavgiftssystem for personbiler, og også se på forholdet mellom engangsavgiften og andre bilavgifter. Arbeidsgruppen leverte sin rapport til Finansdepartementet 30. april 2003. For en kort omtale av rapporten og oppfølgingen av denne, se proposisjonens punkt 4.5.2.

Det foreslås ingen større endringer i bilavgiftene i 2004. Det foreslås innført en refusjonsordning for årsavgift på stjålne kjøretøy, i tillegg til noen mindre justeringer. Med bakgrunn i arbeidsgruppens rapport og de innkomne høringsuttalelsene vil det bli arbeidet videre med enkelte saker, spesielt bruksfradragene og årsavgiften.

Det vises til forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 Om avgift på motorvogner mv.

Kjøretøy som er registrert på innehaver av løyve er fritatt for engangsavgift, årsavgift og vektårsavgift. Kjøretøy som leies/leases fra et annet selskap til løyveinnehaver, er ikke omfattet av fritaket. Dette innebærer at regelverket for disse særavgiftene kan påvirke løyveinnehavers valg mellom leasing/leie og eie. Løyveordningen gjelder for drosje og rutebuss. Regjeringen har vurdert mulighetene for utvidelse av fritaket til å også å gjelde leasing og utleie.

En mulighet for å oppnå avgiftsmessig nøytralitet mellom løyveinnehavers valg mellom eie og leasing/leie av kjøretøy, er å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve. En avgiftsmessig likestilling av kjøretøy leaset av løyveinnehaver og kjøretøy registrert direkte på løyveinnehaver vil være avhengig av veimyndighetenes oppfølging når det gjelder oppdateringer av opplysninger i motorvognregisteret. Det vil imidlertid ikke være mulig å føre noen effektiv kontroll med at opplysningene om leasingforholdet til enhver tid er korrekte. Videre er ikke leasingkontraktene fullstendige ved første gangs registrering av kjøretøy. Dette vil gjøre det vanskelig for veimyndighetene å oppdatere opplysningene i motorvognregisteret. På bakgrunn av vanskelighetene med kontroll anser Regjeringen at det ikke er hensiktsmessig å oppheve dagens vilkår om at kjøretøyet må være registrert på innehaver av løyve. Regjeringen vil derfor ikke foreslå at leasede kjøretøy blir omfattet av avgiftsfritakene.

Regjeringen har imidlertid vurdert mulighetene for å utvide fritakene til å gjelde kjøretøy på langtidsleie. Regjeringen er kjent med at det særlig for buss er aktuelt med langtidsleie av kjøretøy. Ut fra ønsket om å la busselskapene organisere seg på den måten de finner mest hensiktsmessig, foreslår Regjeringen at fritaksordningen utvides til å gjelde busser som leies ut på langtidskontrakt til innehaver av løyve eller som kjører på langtidskontrakt for myndighet/selskap som har slikt løyve. En slik ordning vil ikke medføre ekstraarbeid for trafikkstasjonene, og Regjeringen anser at en slik utvidelse er i samsvar med intensjonen bak fritaket. Regjeringen foreslår at kontraktene må ha en varighet på minst ett år for at fritaket skal komme til anvendelse. Siden busser allerede er fritatt for engangsavgift, vil utvidelsen av fritaket i all hovedsak få betydning for vektårsavgiften. Endringen antas å medføre et provenytap på i underkant av 2 mill. kroner for 2004. Det vises til forslag til vedtak om engangsavgift § 6 nr. 10, vektårsavgift § 5 d og årsavgift § 2 d.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til orientering her og viser til sine merknader vedrørende den enkelte motorvognavgift like nedenfor under de enkelte punkter.

4.8.2 Engangsavgift på motorvogner mv., post 71

Sammendrag

Ved registrering av bruktimporterte biler gis det et prosentvis fradrag i engangsavgiften basert på kjøretøyets alder. Fradraget skal gjenspeile det gjennomsnittlige økonomiske verdifallet på bruktbiler i Norge. Arbeidsgruppen for bilavgifter vurderte det gjeldende systemet for bruksfradrag. Formålet var bl.a. å undersøke om gjeldende regelverk sikrer en avgiftsmessig likebehandling av bruktimporterte kjøretøy og kjøretøy som omsettes nye eller brukte i Norge. Arbeidsgruppen vurderte i denne sammenheng også betydningen av omregistreringsavgiften, i tillegg til de EØS-rettslige sider av dagens regelverk.

Arbeidsgruppen viste i sin rapport til at nye beregninger tyder på at dagens bruksfradrag er for høye, og at dette favoriserer import av brukte biler. Arbeidsgruppen anbefalte derfor at bruksfradragssatsene justeres i tråd med beregningene.

Finansdepartementet har gjort nye beregninger som avviker fra dem som ble lagt til grunn av arbeidsgruppen. Arbeidsgruppen benyttet tall fra 2000, mens departementets nye beregninger er oppdatert til 2002. De nye beregningene indikerer at dagens bruksfradrag ikke er for høye. Avvikene skyldes dels en feil som ble gjort i de tidligere beregningene og dels at markedet har endret seg noe fra 2000 til 2002. Det er betydelig usikkerhet knyttet til beregningene.

Rapporten tar også for seg de bindinger som ligger i EØS-avtalen i forhold til utformingen av bruksfradragene. Vurderingene har bakgrunn i en pågående dialog mellom ESA og Finansdepartementet. Dialogen har oppstått i kjølvannet av flere dommer fra EF-domstolen om den avgiftsmessige behandlingen av bruktimporterte kjøretøy i forhold til Romatraktatens artikkel 90, som tilsvarer EØS-avtalens artikkel 14. Artikkelen omhandler fri flyt av varer, som er en av de 4 friheter.

Ifølge dommene skal avgiftsbeløpet reduseres tilsvarende verdifallet på bilen. Avgiften kan med andre ord utgjøre maksimalt samme andel av bilens verdi når bilen er brukt, som når den var ny.

Metoden forutsetter at det med forholdsvis stor nøyaktighet fastsettes hva som er et tilsvarende kjøretøy på det innenlandske markedet, og hva markedsverdien er for dette. Alternativt synes domstolen å forutsette at et mer grovinndelt system kan tillates, dersom den avgiftspliktige i det konkrete tilfelle gis anledning til å prøve om bruksfradragets størrelse er i overensstemmelse med verdifallet på et tilsvarende brukt kjøretøy på det innenlandske markedet.

I den pågående dialogen med ESA har Finansdepartementet argumentert for at de norske bruksfradragene er i tråd med EØS-avtalen. I lys av dommene har departementet likevel uttalt at en vil vurdere dette området nærmere.

Ved innenlands omsetning av brukte biler skal det betales omregistreringsavgift, noe man slipper ved import av brukte biler fra utlandet. Arbeidsgruppen har gitt uttrykk for at det bør tas hensyn til dette. Gruppen har derfor vurdert muligheten for å pålegge bruktimporterte kjøretøy omregistreringsavgift, samt muligheten for å ta hensyn til omregistreringsavgiften i beregningen av bruksfradragene. ESA har foreløpig avvist at det kan tas hensyn til omregistreringsavgiften ved fastsettelsen av bruksfradragene.

For å sikre avgiftsmessig likebehandling av importerte og norske bruktbiler, samtidig som man sikrer at systemet er i tråd med EØS-avtalen, kan det være grunn til å se på omregistreringsavgiften i en større sammenheng. En mulighet vil kunne være å erstatte omregistreringsavgiften med merverdiavgift på omsetning av brukte kjøretøy etter avansemetoden, slik systemet er innen EU. Regjeringen vil komme tilbake til dette på et senere tidspunkt, og foreslår ingen større endringer i bruksfradragene nå.

Finansdepartementet har overfor ESA akseptert at det ikke er forenlig med EØS-avtalen å opprettholde et system der det ikke gis bruksfradrag for kjøretøy yngre enn 6 måneder. I forbindelse med budsjettet for 2004 blir det derfor innført bruksfradrag for biler som er nyere enn 6 måneder. Dette gjøres ved at det for hver av de seks første månedene gis et bruksfradrag på 2 pst. Etter 6 måneder gis det dermed et bruksfradrag på 12 pst., noe som tilsvarer dagens ordning. Dette forventes ikke å ha vesentlige provenyvirkninger. Endringen skjer fra 1. januar 2004 og fastsettes i forskrift.

Vrakpantavgiften er på 1 300 kroner og ble siste gang økt i 2000. Det foreslås ingen endringer i vrakpantavgiften for 2004.

Vrakpantordningen er beskrevet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Miljøverndepartementet.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt I under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ser det som viktig at folk flest skal ha mulighet til å kjøpe seg en sikker og miljøvennlig bil som er stor nok til å dekke den enkeltes transportbehov. Staten skal derfor ikke begrense denne muligheten gjennom en så sterk progresjon i engangsavgiften, at folk av økonomiske grunner blir nødt til å kjøpe en mindre og mer uhensiktsmessig bil enn det de har bruk for.

I et land med store avstander og spredt bosetting er bilen uten sammenligning det viktigste transportmiddelet, og helt nødvendig for den mobiliteten vårt moderne samfunn forutsetter, både i arbeid og fritid.

Det særnorske avgiftsnivået legger dessverre ikke til rette for at folk flest får muligheten til å kjøpe den bilen de har bruk for.

Disse medlemmer viser til at den norske bilparken har en gjennomsnittsalder på 10,2 år, og at den er stigende. Dette medfører at over 30 pst. av bilene fortsatt er uten katalysator for rensing av avgassene. I 2002 ble det bruktimportert ca. 35 000 biler, og 15 pst. av disse har heller ikke katalysator. Det er et problem fordi vi ikke får en helt nødvendig fornyelse av bilparken som for en stor del er både trafikkfarlig og forurensende.

Nyere biler er både "renere" og sikrere enn gamle. Det har de siste årene vært en rivende utvikling på passiv sikkerhet i biler, og det bør ikke være sånn at norske bilister, på grunn av høye avgifter, må kjøre rundt i mer trafikkfarlige biler enn bilister i andre land.

Disse medlemmer vil derfor foreslå å redusere engangsavgiften med i gjennomsnitt 7,5 pst. som et ledd i en nedtrapping til et europeisk gjennomsnittsnivå.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

Avgiften betales etter følgende avgiftsgrupper og satser:

Avgiftsgruppe a:

• 1. Personbiler

• 2. Varebiler klasse 1 og

• 3. busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser:

kr 32 pr. kg. Av de første 1 150 kg av egenvekten,

kr 64 pr. kg. Av de neste 250 kg av egenvekten,

kr 86 pr. kg. av resten (vektavgift).

dessuten:

kr 9 pr. cm3 av de første 1 200 cm3 av slagvolumet,

kr 24 pr. cm3 av de neste 600 cm3 av slagvolulmet,

kr 57 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 118 pr. kW av de første 65 kW av motoreffekten,

kr 430 pr. kW av de neste 25 kW av motoreffekten,

kr 820 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe b:

Varebiler klasse 2:

20 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe c:

Campingbiler:

13 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe d:

Kombinerte biler med totalvekt inntil 6 000 kg:

55 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe e:

Beltebiler:

36 pst. av verdiavgiftsgrunnlaget.

Avgiftsgruppe f:

Motorsykler:

kr 0 pr. stk. (stykkavgift).

dessuten:

kr 0 pr. cm3 av de første 525cm3 av slagvolumet,

kr 31 pr. cm3 av de neste 375 cm3 av slagvolumet,

kr 68 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 0 pr. kW av de første 11 kW av motoreffekten,

kr 395 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe g:

Beltemotorsykler (snøscootere):

kr 12,73 pr. kg av de første 100 kg av egenvekten,

kr 25,45 pr. kg av de neste 100 kg av egenvekten,

kr 50,89 pr. kg av resten (vektavgift).

dessuten:

kr 2,66 pr. cm3 av de første 200 cm3 av slagvolumet,

kr 5,30 pr. cm3 av de neste 200 cm3 av slagvolumet,

kr 10,60 pr. cm3 av resten (slagvolumavgift).

dessuten:

kr 33,93 pr. kW av de første 20 kW av motoreffekten,

kr 67,85 pr. kW av de neste 20kW av motoreffekten,

kr 135,70 pr. kW av resten (motoreffektavgift).

Avgiftsgruppe h:

Motorvogner i avgiftsgruppe a, som ved første gangs registrering her i landet blir registrert på løyveinnehaver til bruk som ordinær drosje (ikke reserve- eller erstatningsdrosje) eller for transport av funksjonshemmede:

40 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a.

Avgiftsgruppe i:

Avgiftspliktige motorvogner som er 30 år eller eldre:

kr 2 973.

Avgiftsgruppe j:

Busser under 6 meter med inntil 17 sitteplasser, hvorav minst 10 er montert i fartsretningen:

35 pst. av avgiften under avgiftsgruppe a."

4.8.3 Årsavgift på motorvogner mv., post 72

Sammendrag

Generelt

Regjeringen foreslår å prisjustere satsene for årsavgiften for 2004.

Refusjonsordning for stjålne kjøretøy

Stortinget har bedt om at Regjeringen legger fram forslag til endringer i årsavgiften for biler, slik at den blir mer fleksibel og knyttet opp mot den tid eieren faktisk disponerer kjøretøyet, jf. Innst. S. nr. 175 (2002-2003) og Dokument nr. 8:67 (2002-2003). Bakgrunnen for Stortingets anmodning er at det etter gjeldende regelverk ikke gis lempninger i årsavgiften for kjøretøy som stjeles i løpet av avgiftsåret.

I påvente av en større gjennomgang av årsavgiften vil Regjeringen foreslå en ordning innenfor dagens årsavgiftssystem som ivaretar tyveritilfellene allerede fra 2004. Ordningen, som vil bli presisert i forskrift, innebærer at det gis forholdsmessig refusjon av årsavgift ved tyveri, basert på den tiden kjøretøyet har vært meldt stjålet. Av administrative grunner foreslås det at avgiften refunderes etterskuddsvis når avgiftsåret er omme. For å unngå refusjoner knyttet til svært små beløp, og fordi en betydelig andel stjålne kjøretøy kommer til rette etter kort tid, foreslår departementet videre at det bare gis refusjon for kjøretøy som har vært meldt stjålet i minst 30 dager. På usikkert grunnlag anslås en slik ordning å svekke budsjettet med i underkant av 4 mill. kroner. Det vises til forslag til ny § 8 i vedtaket.

Modeller for et fremtidig system for årsavgiften

Årsavgiften er i liten grad knyttet til kjøretøyets bruk. Selv om årsavgiften i hovedsak er en fiskal avgift, oppfattes den manglende sammenhengen mellom bruk og avgiftens størrelse ofte som urimelig av de avgiftspliktige. For å gi avgiften bedre legitimitet mener Regjeringen at en ny utforming av årsavgiften bør ta utgangspunkt i bruken av kjøretøyet, for eksempel knyttet til den tiden kjøretøyet er registrert. Dette er i samsvar med finanskomiteens Innst. S. nr. 175 (2002-2003).

I motsetning til i de fleste andre land er dagens årsavgift ikke differensiert etter egenskaper ved bilene, som bl.a. vekt og hvilke utslippskrav kjøretøyene oppfyller. Arbeidsgruppen som vurderte bilavgiftene anbefalte at det innføres miljødifferensiert årsavgift for kjøretøy med tillatt totalvekt inntil 12 tonn, der det skilles mellom vektklasse, årgang og drivstofftype. Dette kan være et virkemiddel for å stimulere til en nyere og mer miljøvennlig bilpark. De fordelingsmessige og avgiftstekniske sidene ved å innføre en miljøkomponent i årsavgiften må imidlertid vurderes nærmere, og i sammenheng med den generelle utformingen av et fremtidig avgiftssystem.

Eiere av forsikringspliktige motorvogner skal i dag betale en særskilt avgift til folketrygden (trafikkskadeavgift). Avgiften, som er ment å finansiere folketrygdens utgifter ved trafikkskader, kreves inn av forsikringsselskapene gjennom et tillegg til den ordinære forsikringspremien. Årsavgiften og trafikkskadeavgiften ligger forholdsvis nær hverandre siden premietillegget og avgiften normalt retter seg mot samme avgiftsobjekt og samme avgiftsinnbetalere. Ressursmessige hensyn taler mot at det benyttes to såpass like avgifter, og arbeidsgruppen anbefalte en samordning.

I det videre arbeidet tar Regjeringen sikte på en nærmere vurdering av et fremtidig system for årsavgift. Det vil i denne vurderingen bli lagt vekt på muligheten for miljødifferensiering av avgiften og muligheten for å gjøre avgiften mer avhengig av den tiden eieren faktisk disponerer kjøretøyet. Det vil også bli lagt vekt på de samlede administrative kostnadene.

Årsavgift for lastebiler og kombinerte biler

Grensen for årsavgift på kombinerte biler foreslås økt fra 6 000 kg til 7 500 kg. Forslaget antas å gi en provenyøkning på i underkant av 1 mill. kroner.

Presisering

Alle kjøretøy med tillatt totalvekt på minst 12 000 kg betaler vektårsavgift, mens kjøretøy under 12 000 kg betaler årsavgift. Det forutsettes at ett og samme kjøretøy ikke skal pålegges både årsavgift og vektårsavgift. For å unngå tvil på dette punkt foreslås Stortingets vedtak om årsavgift § 1 nr. 1 bokstav a presisert slik at det fremgår at årsavgiften for personbiler kun omfatter personbiler med lavere tillatt totalvekt enn 12 000 kg.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt II under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 6 658 000 000 kroner på kap. 5536 post 72, som er 815 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på motorvogner II, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

"For 2004 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 2 755 av:

• • a) personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 7 500 kg,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy.

• 2. kr 920 av campingtilhengere med egenvekt over 350 kg.

• 3. kr 1 550 av motorsykler; trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 745 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler,

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7 500 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d.

Departementet kan bestemme at mopeder, traktorer og andre kjøretøy i stedet for å betale personskadeavgift for 2004, skal betale årsavgift med 175 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med halv sats og 350 kroner for kjøretøy som betalte personskadeavgift med full sats, med mindre kjøretøyet omfattes av en avgiftsgruppe med høyere årsavgiftssats. Dette gjelder selv om kjøretøyet er unntatt etter § 2."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet tar Regjeringens orientering om årsavgiften på motorvogner til etterretning, men er skuffet over at Regjeringen ikke allerede nå legger frem forslag i tråd med Stortingets anmodning om en mer fleksibel ordning for årsavgiften. Disse medlemmer slutter seg til forslaget om refusjonsordning for stjålne kjøretøy, men vil hevde at nivået på avgiften er for høy.

Disse medlemmer finner det helt urimelig at gjennomsnittsbilisten bruker mer enn 60 000 kroner i året på helt nødvendig bruk av bil.

Disse medlemmer vil derfor forslå å redusere årsavgiften for bil med 20 pst., ikke prisjustere avgiften for motorsykler, samt å fjerne avgiften for campingvogner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner mv. avsnitt II Årsavgift med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

For 2004 betales i henhold til lov av 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

• 1. kr 1924 av:

• • a) personbiler med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kilo,

  • b) varebiler,

  • c) campingbiler med tillatt totalvekt mindre enn 1 200 kg,

  • d) busser under 6 meter med inntil 17 seteplasser (minibusser),

  • e) kombinerte biler med tillatt totalvekt mindre enn 6 000 kilo,

  • f) årsprøvekjennemerker for kjøretøy

• 2. ---

• 3. kr 1 200 av motorsykler, trehjuls, lette, mellomtunge og tunge.

• 4. kr 1 116 av:

• • a) følgende kjøretøy med tillatt totalvekt fra 3 500 kg inntil 12 000 kg:

  • – lastebiler

  • – trekkbiler

  • b) kombinerte biler med tillatt totalvekt fra 7 500 kg inntil 12 000 kg,

  • c) busser med tillatt totalvekt mindre enn 12 000 kg som ikke faller inn under nr. 1 bokstav d."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sitt forslag om økning av CO2-avgiften. For å kompensere for økte brukskostnader vil disse medlemmer gjøre det billigere å eie bil i de deler av landet der det ofte mangler miljøvennlige transportalternativ. Disse medlemmer fremmer forslag om differensiert årsavgift etter arbeidsgiveravgiftssoner.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på motorvogner mv. med følgende endringer fra 1. april 2004:

For 2004 betales i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter avgift til statskassen med:

1. For personbil betales avgift med:

• – kr 2 300 når kjøretøyets eier er bosatt i sone I etter Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2004 § 1 om arbeidsgiveravgift,

• – kr 1 300 når kjøretøyets eier er bosatt i sone II, og

• – kr 0 når kjøretøyets eier er bosatt i sone III, IV og V.

Registrert bosted pr. 1. januar 2004 legges til grunn for avgiftsplikten."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.8.4 Vektårsavgift, post 73

Sammendrag

Vektårsavgiften består av en vektgradert årsavgift og en miljødifferensiert årsavgift. Satsene foreslås prisjustert i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har i sine respektive opplegg sluttet seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt III under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 316 000 000 kroner på kap. 5536 post 73, som er 13 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på motorvogner III, se St.prp. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales årsavgift til statskassen på innenlandsregistrerte kjøretøy på minst 12 000 kg etter følgende satser (kroner):

1. Vektgradert årsavgift

A. Motorkjøretøyer

B. Kombinasjon av kjøretøy (vogntog)

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at avgiftene på bil i Norge er for høye, og vil foreslå å redusere vektårsavgiften med 20 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak VIII Særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgift på motorvogner mv. avsnitt III vektårsavgift, med følgende endringer:

§ 1 nr. 1 og 2 skal lyde:

2. Miljødifferensiert årsavgift for dieseldrevne kjøretøy

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.8.5 Omregistreringsavgift, post 75

Sammendrag

Satsene for omregistreringsavgiften foreslås prisjustert fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt IV under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet mener at omregistreringsavgiften i Norge er urimelig høy, og i motsetning til i de fleste andre land gjenspeiler den på ingen måte statens faktiske kostnader ved det arbeidet som utføres. Tvert imot er den en fiskal avgift som sørger for inntekter til statskassen. Disse medlemmer vil derfor foreslå en reduksjon i omregistreringsavgiften på 25 pst. for alle avgiftsgrupper.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner mv. avsnitt IV omregistreringsavgift, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter betales avgift til statskassen ved omregistrering av nedenfornevnte, tidligere her i landet registrerte motorvogner og tilhengere med følgende beløp:

4.8.6 Avgift på bensin, post 76

Sammendrag

I forbindelse med budsjettet for 2003 ble det vurdert om det skulle innføres et avgiftsincentiv for autodiesel og bensin med lavt svovelinnhold (under 0,001 pst.), såkalt svovelfritt drivstoff. På oppdrag fra Miljøverndepartementet har SFT gjort nye beregninger av miljøgevinstene ved å innføre svovelfritt drivstoff fra 2004. De nye beregningene tyder på at miljøgevinstene er mindre enn tidligere anslått, og at tiltaket derfor ikke vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt, verken for bensin eller autodiesel. På denne bakgrunn foreslås det ikke å innføre avgiftsincentiv i 2004. Det vises for øvrig til at arbeidet med reduksjon av svovelinnhold i drivstoff allerede er i gang. Fra 2005 innføres krav om at det maksimale innholdet av svovel i bensin og autodiesel reduseres til 0,005 pst. Det arbeides også med å innføre krav om tilgjengelighet av drivstoff med 0,001 pst. svovelinnhold.

Det foreslås at avgiftssatsene for bensin prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt V under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at svovelfritt drivstoff må være tilgjengelig på markedet fra 2005 og med full overgang innen 2009. Det vises videre til at det fra Norsk Petroleumsinstitutt i høringene med komiteen ble pekt på praktiske problemer knyttet til en slik gradvis innføring.

Disse medlemmer mener miljømessige hensyn tilsier at det bør tilstrebes en raskest mulig overgang til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff i Norge, og vil på den bakgrunn fremme følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen vurdere tiltak, herunder avgiftsmessige incentiv, som kan sikre en raskest mulig overgang til lavsvovel- og svovelfritt drivstoff og fremme forslag om dette i statsbudsjettet for 2005."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under punkt 4.8.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på motorvogner V med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. liter:

• a) for blyholdig bensin: kr 3,80 pr. liter

• b) for blyfri bensin: kr 2,96 pr. liter

• c) for svovelfri bensin: kr 2,84 pr. liter"

4.8.7 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), post 77

Sammendrag

Det foreslås at avgiftssatsene for autodiesel prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 3 avsnitt VI under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til sine merknader under pkt. 4.8.2 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgifter på motorvogner avsnitt VI Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift) med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 2,73 pr. liter mineralolje til framdrift av motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift med kr 2,38 pr. liter. For svovelfri diesel betales kr 2,31 per. liter."

4.9 Avgift på båtmotorer kap. 5537 post 71

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 4 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet betrakter denne avgiften som en ren fiskal avgift, og ikke som en miljøavgift, fordi den etter disse medlemmers syn har en negativ miljøeffekt fordi har som konsekvens at gamle støyende og forurensende motorer ikke blir byttet ut med nye støysvake og miljøvennlige motorer.

Disse medlemmer går imot av avgiften prisjusteres for 2004 og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på båtmotorer med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen ved import og innenlands tilvirkning av båtmotorer (fremdriftsmotorer) med kr 129,50 pr. hk. Som båtmotor anses også motorblokker av slike."

4.10 Avgift på elektrisk kraft kap. 5541 post 70

Sammendrag

Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2003 foreslår Regjeringen å avvikle el-avgiften for all nærings­virksomhet fra 1. januar 2004. Avviklingen vil også bli gjennomført for offentlig sektor, men endringene i offentlig sektors avgiftsbetalinger vil bli motvirket gjennom endringer i statsbudsjettets rammer og overføringene til kommunene.

Regjeringen foreslår samtidig at det iverksettes avbøtende tiltak for å dempe økningen i el-forbruket. Påslaget på nettariffen økes i 2004 fra 0,3 til 0,8 øre/kWh. Dette vil øke inntektene fra påslaget fra om lag 200 mill. kroner i 2003 til om lag 460 mill. kroner i 2004. De samlede overføringene til Energifondet for 2004 blir etter dette om lag 590 mill. kroner, noe som vil bidra til å styrke arbeidet med energiomlegging.

En konsekvens av forslaget er at kun kraft til husholdningsbruk vil bli ilagt el-avgift fra og med 1. januar 2004. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Dersom det for et abonnement leveres kraft dels til næringsvirksomhet og dels til husholdningsformål, skal det foretas en fordeling av kraftforbruket. Den nærmere gjennomføringen av avgiftsplikten, herunder avgrensningen mot næringsvirksomhet, vil bli fastsatt i forskrift. Stortingsvedtaket om forbruksavgift på elektrisk kraft til husholdningsbruk skal gjelde til og med 30. juni 2004.

For å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder og vannbåren varme, vil Regjeringen innføre et nytt avgiftssystem som avgiftslegger deler av el-forbruket i næringsvirksomhet. Det er krevende å utarbeide et system som ikke medfører store avgiftstekniske problemer eller samfunnsøkonomisk tap, jf. bl.a. omtalen i Revidert nasjonalbudsjett 2003 av problemene knyttet til den østerrikske og den danske modellen. Regjeringen vil komme tilbake i Revidert nasjonalbudsjett 2004 med et forslag til et nytt system med sikte på iverksettelse fra 1. juli 2004.

En fjerning av el-avgiften for all næringsvirksomhet første halvår 2004 vil gi et provenytap på om lag 1 350 mill. kroner. Det er lagt til grunn et provenytap på snaut 0,5 mrd. kroner i 2. halvår 2004.

Stortinget har i anmodningsvedtak bedt Regjeringen opprette et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensierte avgifter på elektrisitet, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003).

I tråd med dette er det satt ned et utvalg som skal utrede ulike modeller for differensiert el-avgift for husholdningene. Utvalget ble satt ned 26. september 2003, og består av representanter for bl.a. energiforsyning, forbruker- og miljøinteresser. For å gi bedre tid til utredningsarbeidet har fristen blitt forlenget til 1. mars 2004.

Fra 1. januar 2004 foreslås det å overføre ansvaret for å kreve inn el-avgiften fra kraftleverandørene til netteierne. Omleggingen medfører at det blir færre avgiftspliktige. I tillegg har nettselskapene flere grunnlagsdata for å beregne avgiften.

Forslaget berører ikke eksisterende avgiftsfritak. Enkelte av dagens fritak faller imidlertid bort fordi de blir unødvendige når avgiftsplikten kun omfatter kraft levert til husholdningsbruk. Dette gjelder fritakene for kraft levert til produksjon av elektrisk kraft/fjernvarme, kraft produsert i mottrykksanlegg/transportmidler og kraft levert til verneverdige fartøy m.m. Fritakene for kraft produsert i mindre kraftanlegg, energigjenvinningsanlegg og nødstrømsaggregater videreføres fordi disse leverer kraft direkte til husholdningsbruk. Dagens bestemmelse om at avgiftsplikten også omfatter innførsel av elektrisk kraft kan tas bort, idet avgiftsplikten oppstår ved levering.

Regjeringen anser en omlegging som hensiktsmessig og teknisk mulig fra 1. januar 2004. Nettselskapene vil bli kompensert for arbeidet knyttet til innkrevingen i form av større kapitalflyt. Forslaget gjennomføres ved endringer i vedtaket om forbruksavgift på elektrisk kraft og endringer i forskrift 11. desember 2001 nr. 1451 om særavgifter.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens vurderinger og forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 5 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser positivt på Regjeringens forslag til en omlegging av el-avgiften hvor en avgiftsbelegger deler av forbruket i næringsvirksomhet. Målet med det nye systemet må være å dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til overgang til alternative energikilder.

Disse medlemmer viser til muligheten for tilbakebetalingskrav fra ESA og de konsekvenser dette vil kunne få for de aktuelle bedrifter, og støtter Regjeringens forslag om å avvikle el-avgiften for all næringsvirksomhet med virkning fra 1. januar 2004 som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet går imot Regjeringens forslag om å avvikle el-avgiften for all næringsvirksomhet fra 1. januar 2004. Disse medlemmer mener en slik omlegging vil være uheldig, både fordi den vil bidra til økt el-forbruk og høyere priser til husholdningene, og fordi effekten på satsingen på alternativ energi vil være negativ. Disse medlemmer foreslår at dagens system opprettholdes fram til det nye systemet iverksettes 1. juli. Det forutsettes at en slik utsettelse kan klareres med ESA. Disse medlemmer vil også peke på at en lang periode med usikkerhet rundt det nye systemet vil føre til at det blir mindre investeringer i fornybar energi. Disse medlemmer går videre imot Regjeringens forslag om å øke påslaget på nett-tariffen med 0,5 øre/kWh i 2004. Disse medlemmer frykter en gjentakelse av fjorårets høye strømpriser, og mener det er svært uheldig å bidra til folk får enda høyere strøm-regninger ved å øke påslaget i nett-tariffen. Disse medlemmer mener derfor at overføringene til Energifondet må finansieres på annen måte enn ved å øke påslaget i nett-tariffen.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om forbruksavgift på elektrisk kraft, se St.prp. nr.1 Skatte-, avgifts og tollvedtak side 134, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til eller innføres til bruk her i landet. Avgift skal betales også ved uttak av elektrisk kraft til eget bruk. Avgiftssatsen er 9,67 øre pr. kWh.

Avgift oppkreves ikke for industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen. Fritaket omfatter kun elektrisk kraft som benyttes i forbindelse med selve produksjonsprosessen.

Departementet kan gi forskrifter om avgiftsmessig avgrensing av industri, bergverk, arbeidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduksjon og veksthusnæringen samt om praktiseringen av fritaket.

Avgift oppkreves ikke for Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy og Storfjord.

§ 2 skal lyde:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på kraft som:

• a) leveres i direkte sammenheng med elektrisk kraft,

• b) er produsert ved energigjenvinningsanlegg,

• c) er produsert i mottrykksanlegg,

• d) er produsert i aggregat med generator som har merkeytelse mindre enn 100 kVA,

• e) er produsert i nødstrømsaggregat i tilfeller hvor den normale elektrisitetsforsyning har sviktet,

• f) er produsert og forbrukt i transportmidler,

• g) leveres til NATO eller NATOs hovedkvarter, styrker eller personell i den utstrekning dette følger av internasjonale avtaler Norge er forpliktet av. Fritaket omfatter på tilsvarende vilkår også styrker fra landene som deltar i Partnerskap for Fred.

• h) leveres til bruk i verneverdige fartøy, museumsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kulturminner på museumssektoren,

• i) leveres til bruk i produksjon av fjernvarme,

• j) leveres til Den nordiske investeringsbankens offisielle virksomhet.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til Regjeringens forslag i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Regjeringen foreslår å avvikle el-avgiften for all produksjonsvirksomhet fra 1. januar 2004 som en konsekvens av at ESA sannsynligvis vil regne dagens fritak som ulovlig støtte, og vil komme tilbake i revidert nasjonalbudsjett med forslag til et nytt avgiftssystem som avgiftsbelegger el-forbruket i næringsvirksomhet.

Disse medlemmer støtter avgiftsfritaket fra 1. januar 2004, men stiller seg tvilende til om det er mulig å utarbeide et ubyråkratisk avgiftssystem som er praktisk anvendbart innen de frister Regjeringen selv har satt. Disse medlemmer vil ta stilling til forslaget når det foreligger.

Disse medlemmer mener el-avgift for husholdningene er en usosial avgift som rammer blindt og som alle må betale, uavhengig av inntekt og betalingsevne. Den rammer trygdede, pensjonister og barnefamilier, og mulighetene til å spare på strømmen er begrenset i et kaldt land som Norge. Ikke minst gjelder det de ca. 500 000 husholdningene som ikke har annen oppvarming enn strøm i boligene sine.

Med utsikt til betydelig økning i, og varig høyere kraftpriser, mener disse medlemmer at el-avgiften bør reduseres fra Regjeringens forslag på 9,67 øre til 7,67 øre.

Disse medlemmer vil i tillegg motsette seg økningen av påslaget i nettariffen fra 0,3 øre til 0,8 øre for å finansiere energifondet/ENOVA.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 forbruksavgift på elektrisk kraft med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til husholdningsbruk her i landet.

Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 7,67 øre pr. kWh."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil peike på at reduksjon i elektrisitetsavgifta kan true lønsemda til miljøvennlege oppvarmingsprosjekt basert på til dømes varmepumper og bioenergi. Desse medlemene vil understreke at hovudutfordringane i norsk energipolitikk ikkje først og fremst handlar om korleis vi skal skaffe oss meir kraft, men korleis vi skal bruke den krafta vi har meir effektivt. Noreg har det høgaste elektrisitetsforbruket i verda, og ligg vesentleg over land ein kan samanlikne seg med. Dette skuldast primært at det over år ikkje har blitt satsa systematisk på å bruke vannboren varme og nye fornybare energikjelder. Noreg har alle føresetnader til å verte eit foregangsland i teknologiutvikling for straumsparing, men det føreset at styresmaktene prioriterer dette systematisk, og at forbrukarane har ein vinst ved å følgje opp.

Desse medlemene vil fremje følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringas forslag til vedtak om forbruksavgift på elektrisk kraft med følgjande endringar:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar til og med 30. juni 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på elektrisk kraft som leveres til husholdningsbruk her i landet. Som husholdningsbruk regnes også kraft levert til hytter og fritidshus. Avgiftssatsen er 10,67 øre pr. kWh."

Desse medlemene viser til dei alvorlege innvendingane som kom mot Regjeringas forslag i Revidert nasjonalbudsjett for 2003, om å fjerne el-avgift for all næringsverksemd når det gjeld overgang frå andre energiberarar til elektrisk kraft, og faren for ei alvorlig forverring av konkurranseforholda for andre oppvarmingsformer og energikjelder. Desse innvendingane vart stadfesta i svar frå Finansdepartementet, kor det vert peika på at å fjerne el-avgift for all næringsverksemd kunne innebere ei auke i det årlege elektrisitetsforbruket over tid på inntil 3 TWh.

Desse medlemene registrerer at Regjeringa i St.prp. nr. 1 (2003-2004) framleis vil fjerne el-avgift for all næringsverksemd og fyrst i Revidert nasjonalbudsjett vil leggje fram eit forslag til eit nytt avgiftssystem som "vil dempe økningen i el-forbruket og fortsatt stimulere til alternative energikilder og vannbåren varme" (svar på spørsmål 130 frå finanskomiteen vedkommande statsbudsjettet 2004). Desse medlemene tolkar dette som ei innrømming av at eit generelt fritak for el-avgift for all næringsverksemd er uheldig for energisituasjonen i Noreg, og stiller seg derfor uforståande til at Regjeringa ikkje ynskjer å få på plass ei betre ordning så raskt som mogleg. Det er i seg sjølv svært negativt at det vert introdusert eit nytt, mellombels avgiftsregime 1. januar 2004 med sikte på eit endeleg regime 6 månadar seinare, og desse medlemene vil hevde at denne situasjonen kunne vore unngått. Desse medlemene vil difor understreke at ei ny ordning kan, og skal, leggjast fram for Stortinget seinast 1. april 2004. Desse medlemene stiller seg enno meir uforståande til at Regjeringa ikkje har noko meining om "hva som skal være avgiftsfritt og avgiftspliktig kraftforbruk i næringslivet" (svar på spørsmål 130 frå finanskomiteen vedkommande statsbudsjettet 2004). Desse medlemene peikar på at Montidirektivet om minimumsavgifter på m.a. el-avgift, slik det er tolka i Sverige, opnar for avgiftsfritak for kraftkrevjande industri, medan anna næringsliv kan ileggast el-avgift frå full sats ned til 1/4 av full sats.

Desse medlemene er skuffa over at Regjeringa ikkje har presentert tiltak som kan sikre økonomisk grunnlag verken for den fjernvarmeproduksjon vi har i dag, ei vidare utbygging eller som kan hindre at kraftbalansen vert ytterlegare svekka. Desse medlemene kan heller ikkje sjå at dei innvendingar Regjeringa reiser mot ei omlegging av dagens el-avgiftsfritak for industrien i tråd med det Fjernvarmeforeninga har foreslått, korkje er substansielle eller av ein slik karakter at dette bør avvisast. Etter desse medlemenes syn er konsekvensane av Regjeringa sitt manglande opplegg langt meir alvorleg, med framleis uvisse særleg i høve svekkinga av kraftbalansen og muligheitene for auka utbygging og overgang til fjernvarme basert på andre energiberarar.

Med denne grunngjevinga fremjar disse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget ber Regjeringa innan 1. april 2004 leggje fram forslag til ei ordning for el-avgifta der elektrisitet til produksjonsføremål kan vere avgiftsfritt for kraftkrevjande industri, og anna næringsliv har avgift i tråd med EU sitt Montidirektiv, slik at konkurranseforholda for energieffektivitet, alternative energikjelder og vassboren varme vert styrka."

Desse medlemene viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjeld budsjettavtala mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartia.

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på det uheldige i at den foreslåtte omleggingen av el-avgiften for næringslivet foregår på en måte som skaper stor usikkerhet og også fare for økt el-forbruk i en situasjon der forbruket i stedet burde vært redusert for å unngå strømmangel og enda høgere priser. Dette medlem antar at tidspresset i omleggingen skyldes frykt for straffetiltak fra EU, som har bestemt seg for at industriens avgiftsfritak er å regne som ulovlig og konkurransevridende. Med bedre tid til å forberede omleggingen ville man unngå en hastverkspreget omlegging både når det gjelder å utforme regelverk og gjennomføre de omfattende installasjoner som synes nødvendig for å kunne dele energiforbruket mellom nærings- og husholdningsforbruk 1. juli 2004. Dette medlem finner likevel å måtte støtte Regjeringens forslag til omlegging for å unngå at næringslivet får høgere kostnader i 1. halvår 2004.

Dette medlem mener dagens forsyningssituasjon understreker behovet for å innføre to-pris på strøm for å stimulere til strømsparing. Forslag om dette har vært fremmet fra Senterpartiet og også andre partier lenge. De nødvendige utredninger synes ikke å ha blitt igangsatt før etter at Stortinget gjorde vedtak om dette i juni i år. Dette medlem har merket seg at det er nedsatt et utvalg som ikke kan avslutte sitt arbeid før 1. mars 2004. Dette medlem forutsetter at forslag til et to-prissystem blir fremmet så tidlig at det kan bli etablert fra 1. juli 2004.

4.11 Grunnavgift på fyringsolje mv., kap. 5542 post 70 og Avgift på smøreolje mv., post 71

Sammendrag

For 2004 foreslås det at avgiftene og refusjonssatsen blir prisjustert.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 6 og nr. 7 avsnitt C under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet vil gå imot en prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om miljøavgifter på mineralske produkter mv., avsnitt C Avgift på smøreolje med følgende endring:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på smøreolje med kr 1,56 pr. liter."

Disse medlemmer viser videre til at disse medlemmer foreslår å redusere el-avgiften, og for å skape prisnøytralitet mellom e.l. og fyringsolje vil disse medlemmer foreslå å redusere grunnavgiften på fyringsolje med 25 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for 2004 om grunnavgift for fyringsolje mv. med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på mineralolje med kr 0,30 pr. liter."

Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti viser til merknad og forslag til punkt 4.10. For å skape prisnøytralitet mellom elektrisitet og fyringsolje, fremjar desse medlemene følgjande forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. med følgjande endringar:

Stortingets vedtak om grunnavgift på fyringsolje mv. § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med kr 0,48 pr. liter."

4.12 CO2- og svovelavgift

4.12.1 Avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen kap. 5508 post 70

Sammendrag

CO2-avgiften i petroleumsvirksomheten foreslås også prisjustert fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VI under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot en prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004 med følgende endringer:

Første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) for gass kr 0,75 pr. standardkubikkmeter,

• b) for olje eller kondensat kr 0,75 pr. liter."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at dersom en skatt bidrar til å korrigere befolkningens adferd i ønsket retning, bidrar skatten til et mer effektivt skattesystem. Miljøavgifter setter en prislapp på ødeleggelse av fellesgoder som ren luft og rent vann. Det betyr at forurenserne må ta hensyn til dette når de velger hvordan og hvor mye de skal produsere, eller - for folk flest - hvordan man skal komme seg til jobb. Andre eksempler på det samme er tobakksavgifter og alkoholavgifter. I tillegg til å skaffe inntekter til fellesskapet, bidrar de til å redusere forbruket av tobakk og alkohol og dermed lavere utgifter til helse og sosialsektoren. Slike avgifter gir en vinn-vinn-situasjon, og bør benyttes slik at andre skatter og avgifter kan reduseres.

Disse medlemmer påpeker at CO2-avgiften er det viktigste virkemiddelet for å begrense norske utslipp av klimagasser, og viser i denne sammenheng til behandlingen av klimameldingen, Innst. S. nr. 240 (2001-2002). Norske klimagassutslipp øker, og disse medlemmer går derfor inn for å øke CO2-avgiften med 20 øre i alle anvendelser.

Disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen for budsjetterminen 2004 med følgende endringer:

Første og annet ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 21. desember 1990 nr. 72 om avgift på utslipp av CO2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen betales CO2-avgift til statskassen etter følgende satser:

• a) For gass 96 øre pr. standardkubikkmeter

• b) For olje eller kondensat 96 øre pr. liter."

4.12.2 Miljøavgift på mineralske produkter kap 5543 post 70

Sammendrag

Det foreslås at CO2-avgiften på mineralolje prisjusteres fra 2003 til 2004. Som en tilpasning til ESAs nye retningslinjer for miljøstøtte ble all bruk av kull og koks fritatt fra CO2-avgiften fra 1. januar 2003. CO2-avgiften er nå en avgift kun på mineraloljeprodukter.

Siden 1. januar 1991 har det vært en egen CO2-avgift på bensin. Bensin er ilagt den høyeste CO2-avgiftssatsen. Det foreslås at satsen prisjusteres fra 2003 til 2004. Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av St.prp. nr. 54 (1997-1998) Grønne skatter at en del sektorer som tidligere hadde fritak for CO2-avgiften skulle ilegges en avgift med lav sats tilsvarende 100 kroner pr. tonn CO2. Dette gjelder innenriks luftfart, godstransport i innenriks sjøfart, supply-flåten og anlegg på kontinentalsokkelen. Det foreslås at den reduserte satsen prisjusteres fra 2003 til 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 7 avsnitt A under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot å prisjustere avgiftene og vil fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om miljøavgifter på mineralske produkter mv., avsnitt a. CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,50 pr. liter

  • b) Bensin: kr 0,75 pr. liter

• 2. Redusert sats jf. § 2

• • a) Mineralolje: kr 0,29 pr. liter. For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,25 pr. liter.

  • b) Bensin kr 0,27 pr. liter

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine merknader under avsnitt 4.12.1.

Disse medlemmer understreker at luftfarten er den mest forurensende formen for transport. Det er derfor uheldig at denne næringen i stor grad er unntatt CO2-avgift. Disse medlemmer foreslår å pålegge luftfarten CO2-avgift på lik linje med andre sektorer. Disse medlemmer vil også påpeke at redusert sats for supply-flåten og godstransporten i innenriks sjøfart ikke kan begrunnes ut fra miljømessige kriterier, og vil derfor pålegge disse full sats.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om CO2-avgift på mineralske produkter med følgende endringer:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales CO2-avgift til statskassen på følgende mineralske produkter i henhold til følgende satser:

• 1. Generell sats

• • a) Mineralolje: kr 0,71 pr. liter

  • b) Bensin: kr 0,96 pr. liter

    For treforedlingsindustrien, sildemel- og fiskemelindustrien er satsen kr 0,46 pr. liter.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen.

§ 2 oppheves.

§§ 3-9 blir nye §§ 2-8.

§ 5 skal lyde:

Departementet kan ved overtredelse av § 2 nekte fritak, nedsettelse eller tilskudd for kortere eller lengre tid."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at nærfraktefartøyene i Norge i dag konkurrerer på hjemmemarkedet med flere ulemper enn utenlandske fartøyer. Disse medlemmer viser til at mange utenlandske fartøyer henter bunkers i utlandet og så konkurrerer i norsk innenriksfart, på denne måten unngår disse fartøyene å betale CO2-avgift. Disse medlemmer ønsker å likestille disse fartøyene, og fremmer derfor forslag om at de norske nærfraktefartøyene også skal være fritatt for CO2-avgift.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunnen følgende forslag:

"I Stortingets budsjettvedtak om CO2-avgift på mineralske produkter gjøres følgende endring i forhold til Regjeringens forslag:

§ 2 nr. 1 bokstav c oppheves.

§ 3 nr. 2. ny bokstav f skal lyde:

"f. Godstransport i innenriks sjøfart""

4.12.3 Svovelavgift, kap. 5543 post 71

Sammendrag

Det foreslås at svovelavgiften på mineralolje prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 7 avsnitt B under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om svovelavgift på mineralolje, med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales svovelavgift til statskassen på følgende mineralske produkter etter følgende satser:

• 1. Generell sats

• 7 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i olje som inneholder over 0,05 pst. vektandel svovel.

• 2. Redusert sats, jf. § 2

• 2,8 øre pr. liter mineralolje for hver påbegynt 0,25 pst. vektandel svovel i oljen. Avgift skal ikke svares for olje som inneholder 0,05 pst. vektandel svovel eller mindre.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke produkter som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

4.13 Miljøavgifter i landbruket, kap. 5545 post 71

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Landbruksdepartementet

Omsetningstallene så langt viser at det nye avgiftssystemet har god effekt og en har fått en overgang til plantevernmiddel i lavere avgiftsklasser, dvs. midler med lavere miljø- og helserisiko. For 2004 er det budsjettert med inntekter på 40 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti understreker at i en strategi for økologisering av landbruket må bruken av kunstgjødsel dempes. Disse medlemmer foreslår at kunstgjødselavgiften gjeninnføres, med et anslått proveny på 100 mill. kroner, for å oppnå dette.

4.14 Avgift på sluttbehandling av avfall, kap. 5546 post 70

Sammendrag

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2003 ble den vedtatte omleggingen av avgiften på forbrenning av avfall til en utslippsavgift utsatt til 1. januar 2004. Begrunnelsen var at tilskuddsordningen til utnyttelse av energi fra avfall ennå ikke var klarert med ESA.

Regjeringen har lagt til grunn at iverksettelsen av utslippsavgiften på forbrenningsanlegg forutsetter at det samtidig etableres en tilskuddsordning for energiutnyttelse som er godkjent av ESA, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003). Tilskuddsordningen for utnyttelse av energi fra avfall er imidlertid ennå ikke godkjent av ESA. Regjeringen foreslår derfor at utslippsavgiften utsettes til 1. juli 2004, og at dagens avgift pr. tonn innlevert avfall videreføres fram til dette. Regjeringen legger til grunn at utslippsavgiften for forbrenningsanlegg med tilhørende tilskuddsordning blir satt i verk 1. juli 2004 dersom ESA gir sin godkjenning. Dersom tilskuddsordningen ikke blir godkjent, vil Regjeringen komme tilbake med forslag til et alternativ til den foreslåtte tilskuddsordningen i Revidert nasjonalbudsjett 2004. Omlegging til en utslippsavgift kan anslås å gi økte avgiftsinntekter på om lag 35 mill. kroner påløpt og 30 mill. kroner bokført i 2004.

Regjeringen ser det som uheldig at tilskuddsordningen ikke er på plass, og at utslippsavgiften på forbrenning av avfall ikke blir innført før 1. juli 2004. Regjeringen er inneforstått med at dette innebærer fortsatt usikkerhet i rammebetingelsene for de berørte. Regjeringen ser det imidlertid som nødvendig å avvente ESAs avklaring med hensyn til tilskuddsordningen, nettopp for å unngå usikkerhet om hvorvidt Regjeringens forslag til tilskuddsordning vil kunne gjennomføres. Saken er også omtalt i St.prp. nr. 1 (2003-2004) Miljøverndepartementet.

Det foreslås at avgiften på sluttbehandling av avfall prisjusteres fra 1. januar 2004.

Forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall trådte i kraft 1. januar 2003. Fra samme tid ble forskrift 19. mai 1994 nr. 362 om spesialavfall opphevet. Det foreslås at henvisningen i vedtaket § 4 bokstav a endres i tråd med dette. Forslaget innebærer ingen realitetsendring.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg i sine respektive opplegg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 8 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at full gjennomføring av den vedtatte avgiftsomleggingen på forbenning av avfall igjen må utsettes på grunn av manglende avklaring med ESA av tilskuddsordningen. Regjeringen varsler også at den vil komme tilbake med forslag om alternativ til den foreslåtte tilskuddsordningen, hvis den ikke blir godkjent.

Disse medlemmer viser til at Arbeiderpartiet i Dokument nr. 8:68 (2001-2002) foreslo en avgiftsmodell basert på en tilleggsavgift som trappes ned i takt med økende energigjenvinningsgrad for energianlegg som oppfyller EUs utslippskrav. Hvis denne modellen var blitt valgt, ville man ikke stått overfor de problemer man nå gjør, med stadige utsettelser av innføringen av en ny avgiftsmodell.

En slik avgiftsmodell vil også fjerne forskjellen mellom kommunale energianlegg og industriens energianlegg, en forskjellsbehandling som ESA vurderer å åpne sak mot Norge i forhold til.

Disse medlemmer mener en slik modell ville være enklere å praktisere og oppfylle de samme formål med å styre avfallsstrømmene. På bakgrunn av at det fortsatt er usikkerhet om den vedtatte avgiftsmodellen kan godkjennes, vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med forslag om en avgiftsmodell for energianlegg som oppfyller EUs krav til utslipp, og med én avgift som nedtrappes i takt med energigjenvinningsgraden til et nivå ved 100 pst. energiutnyttelse som tilsvarer fossil andel i avfallet."

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 664 000 000 kroner på kap. 5546 post 70, som er 95 000 000 kroner høyere enn beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på sluttbehandling av avfall, se St.prp. 1(2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

I

§ 1

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen for sluttbehandling av avfall etter de satser som framkommer av §§ 2 og 3. Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av reglene i disse bestemmelsene.

§ 2

Ved innlevering av avfall til deponi skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

• a) kr 400 for anlegg som oppfyller kravene til dobbel bunn- og sidetetting i forskrift 21. mars 2002 nr. 375 om deponering av avfall (deponiforskriften) vedlegg I punkt 3.1-3.3, eller der det etter en risikovurdering er lempet på kravene til bunn- og sidetetting i henhold til deponiforskriften vedlegg I punkt 3.4.

• b) kr 522 for anlegg som ikke oppfyller kravene i nr. 1.

§ 3

Ved innlevering av avfall til sluttbehandling ved anlegg for forbrenning av avfall skal det betales avgift etter følgende satser pr. tonn avfall:

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for tilleggsavgift for anlegg med energiutnyttelse.

§ 4

Det gis fritak, refusjon eller ytes tilskudd for avgift på avfall som:

• a) innleveres til særskilt behandling etter forskrift 20. desember 2002 nr. 1817 om farlig avfall,

• b) innleveres til anlegg for ombruk, gjenvinning eller sortering for gjenvinning.

• Består av uorganisk materiale og som legges på særskilt opplagsplass,

• a) er restavfall fra utnyttelse av returfiber i treforedlingsindustrien.

• b) Består av forurensede jord- og løsmasser, herunder avfall fra nedlagte avfallsdeponi.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing av og vilkår for fritak.

§ 5

Departementet kan gi forskrifter om grunnlaget for avgiften og om avrunding av avgiftsbeløpene.

§ 6

Oppstår det tvil om avgiftsplikten avgjøres spørsmålet av departementet.

§ 7

Departementet kan frita for eller sette ned avgiften når det oppstår enkelttilfeller eller situasjoner som ikke var overveiet da avgiftsvedtaket ble truffet og når avgiften i det spesielle enkelttilfellet får en utilsiktet virkning.

§ 8

Departementet kan gi forskrifter om at skyldig avgiftsbeløp eller tilgodebeløp som er lavere enn en nærmere fastsatt grense, ikke skal betales eller tilbakebetales."

II

Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i del I.

§ 3 skal lyde:

"Ved forbrenning av avfall skal det betales avgift ved utslepp av følgende stoffer etter følgende satser:

For utslipp av CO2 skal det betales avgift med kr 39,70 pr. tonn innlevert avfall. Anlegg som ikke brenner avfall som inneholder fossilt materiale skal ikke betale avgift for utslipp av CO2."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at enkelte bedrifter som har investert mye i den beste teknologi for miljøvennlig forbrenning av avfall vil komme uheldig ut dersom den vedtatte tilskuddsordningen ikke blir effektiv før 1. juli 2004. Disse medlemmer er kjent med at den økonomiske situasjon er så vanskelig for enkelte selskap at de kan gå konkurs. Disse medlemmer viser til de løfter som er gitt og de vedtak som er gjort, og fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at tilskuddsordningen når den er på plass, gir tilskudd med tilbakevirkende kraft fra 1. januar 2004"

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti merker seg at Regjeringens foreslåtte ordning ikke er avklart i forhold til EØS avtalen og at det hersker usikkerhet om ordningen i bransjen. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen kommer tilbake til saken i forbindelse med revidert budsjett med forslag til en plan for nasjonal styring og planlegging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg samt tiltak for at intet våtorganisk avfall forbrennes, som bygger opp under avfallshierarkiet. Disse medlemmer understreker at avfallsbehandlingen må tilstrebe et avfallshierarki der ombruk og gjenvinning er det primære, forbrenning det sekundære, mens deponering må være det siste alternativ for behandling av avfall. Forbrenningsanlegg bør kun ha en begrenset plass i avfallsbildet. Disse medlemmer anser ikke at den foreslåtte endringen for å bidra til at avfallsforbrenning vil få en begrenset rolle og ikke konkurrere med ombruk og gjenvinning.

Det er store globale utfordringer knyttet til det høye uttaket av naturressurser. Etter disse medlemmers mening er avfallshåndtering etter avfallshierarkiet det mest miljøvennlige og bestemmende for avfallshåndteringen, som bør ha som overordnet mål at den totale avfallsmengden generert skal reduseres. Avfallshierarkiet bør være som følger:

• a) Hindre at avfall oppstår

• b) Ombruk

• c) Materialgjenvinning

• d) Energiutnyttelse

• e) Forsvarlig behandling av restavfall

Den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften på avfall strider etter disse medlemmers oppfatning mot en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk. Endringsforslaget vil føre til mer søppelforbrenning i Norge. Et tilskudd til energiproduksjon vil ha samme effekten. Dette er ikke gunstig i et miljøperspektiv. Hensikten med en avgift på forbrenning bør være å styre avfallet unna denne behandlingsformen og mot avfallsreduksjon, ombruk og materialgjenvinning. En for omfattende avfallsforbrenning vil kunne være til hinder for å nå hovedmålet om avfallsreduksjon og for materialgjenvinning. Det er derfor viktig med klare rammebetingelser, som forebygger mot mulig overetablering av forbrenningsanlegg. Disse medlemmer mener at den foreslåtte omleggingen ikke forebygger mot mulig overetablering av forbrenningsanlegg, tvert imot.

Disse medlemmer mener at en bærekraftig og langsiktig avfallspolitikk bedre oppnås ved for eksempel å skjerpe grenseverdiene for utslipp i tråd med den teknologiske utviklingen. Og ved å sørge for lavere totale utslipp fra forbrenning ved å mer aktivt styre avfallet bort fra denne behandlingsformen. Med den foreslåtte avgiften vil det gis et incentiv til fram å brenne store mengder avfall, bare det gir lite utslipp per mengde. Gevinsten ved rensing av utslipp kan følgelig bli motvirket og utslippene kan til og med økes ved økt omfang av forbrenning.

Disse medlemmer understreker at i prinsippet skal intet våtorganisk avfall forbrennes fordi energimengden for det første er liten, og at store mengder fosfor brukes i kunstgjødsel. Dette er næringsstoffer som bør tilbakeføres til naturen. Matjorda begynner allerede å bli utarmet og innholdet av organisk materiale og næringsstoffer i matjorda er synkende. Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen ikke gjennomføre den foreslåtte endringen i sluttbehandlingsavgiften, men komme tilbake med forslag til en plan for nasjonal styring og planlegging knyttet til etablering og bruk av forbrenningsanlegg som bygger opp under avfallshierarkiet, samt tiltak for å hindre at våtorganisk avfall forbrennes, i forbindelse med revidert budsjett."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.15 Avgift på helse- og miljøskadelige kjemikalier, kap. 5547 post 70 og 71

Sammendrag

Det fremgår av avgiftsvedtakets § 1 annet ledd første punktum at der TRI og PER inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Satsene skal benyttes slik at det betales avgift pr. kg av produktet som TRI eller PER inngår i. Dette foreslås presisert ved en justering av vedtakets § 1 annet og tredje ledd. Forslaget innebærer ingen reali­tetsendring.

Det foreslås å prisjustere avgiften i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 9 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går imot å prisjustere avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på trikloreten (TRI) og tetrakloreten (PER) med følgende endringer:

§ 1 første til tredje ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på trikloreten ((TRI) og tetrakloreten (PER), herunder gjenvunnet TRI og PER.

For TRI og PER som inngår som bestanddel i andre produkter, betales avgift av andelen TRI og PER. Avgift betales bare dersom andelen TRI er over 1 vektprosent av produktets totale vekt eller andelen PER er over 0,1 vektprosent av produktets totale vekt.

Avgift svares etter følgende intervaller og satser:

Ved beregning av avgift benyttes den høyeste av enten faktisk eller oppgitt andel TRI/PER.

Departementet kan gi forskrifter om hva som omfattes av avgiftsplikten og om avgrensing og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

4.16 Miljøavgift på klimagasser, kap. 5548 post 70

Sammendrag

Det foreslås å rette opp noen skrivefeil i tabellen i vedtaket. Endringene gjelder den kjemiske formelen for HFK-32 som endres fra C2H2 til CH2F2, betegnelsen på produkttypen HFK-43-10mme som endres til HFK-43-10mee, og betegnelsen på produkttypen perfluorhexan som endres til perfluorheksan.

Det foreslås at avgiften prisjusteres i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 10 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet viser til at det i statsbudsjettet for 2003 ble vedtatt å innføre en avgift for HFK og PFK gasser, samt Dokument nr. 8:74 (2002-2003) om å evaluere effekten av avgiften.

Disse medlemmer viser til at EU-kommisjonen nå har fremmet forslag til et direktiv som går nettopp på å regulere de såkalte F-gassene (HFK), i stor grad ved tilsvarende tiltak som en samlet norsk kuldebransje (KVIK) har foreslått i samarbeid med miljømyndighetene. Selv om fremdriften nok vil ta et par år, vil et vedtak i EU bety at Norge må iverksette tilsvarende tiltak som følge av EØS-avtalen. Ifølge bransjen vil EU-direktivet trolig avgjøre avgiften.

Disse medlemmer viser samtidig til at innføringen av avgiften har ført til at bransjeorganisasjonen KVIK avvikles pr. 31. desember 2003. Myndighetene har derved neglisjert den innsikt og kontakt som kuldebransjen har med det internasjonale miljøet omkring disse spørsmålene. Disse medlemmer viser til at man utenfor Norge jevnt over har jobbet bedre sammen med de nasjonale bransjeorganisasjonene og iverksatt effektive samarbeidstiltak for å få løst miljøutfordringene.

På den bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen evaluere konsekvensene og effektene av HFK-avgiften."

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 miljøavgift på klimagasser med følgende endring:

§ 2 skal lyde:

Avgiften beregnes etter følgende satser:

Hvis produkttypen er ukjent benyttes den høyeste avgiftssats av de produkttyper det kan være. Ved gassblandinger beregnes avgiften for den enkelte produkttype i blandingen. Er blandingsforholdet ukjent benyttes satsen for produkttypen med høyest sats for hele vekten.

Departementet kan gi forskrifter om avgrensing og utfylling av denne bestemmelsen."

4.17 Avgift på sjokolade- og sukkervarer mv., kap. 5555 post 70

Sammendrag

Avgiften foreslås prisjustert for 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 11 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at de flere ganger har foreslått å avvikle denne avgiften. Avgiften har etter disse medlemmers syn ikke annet enn en fiskal begrunnelse, og har flere uheldige virkninger.

Den fører til ufornuftig produktutforming og den fører til konkurransevridning mellom beslektede produkter som dels rammes og ikke rammes av avgiften.

Dessuten forsterker den grensehandelsproblematikken, idet Sverige har fjernet denne avgiften.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov av 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer m.m. kr 12,15 pr. kilo av varens avgiftspliktige vekt. Det skal også betales av slike varer uten tilsetning av sukker eller søtningsmidler. Departementet kan gi forskrifter om hva som skal anses som avgiftspliktig sjokolade- og sukkervarer."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at sjokolade- og sukkervareavgiften i dag ikke har noen annen begrunnelse enn rent fiskale hensyn. Det er disse medlemmers utgangspunkt at avgiftspolitikken må legge vekt på at de avgifter som pålegges befolkningen har en samfunnsmessig forståelig begrunnelse utover det å bringe inntekter til statskassen. Disse medlemmer viser til at den aktuelle avgiften ble innført i forbindelse med mangel på kakaobønner på 1920-tallet. Slik avgiften i dag er utformet gir den også utslag som oppfattes som urimelige i forhold til ulike produkttyper. Disse medlemmer peker videre på at noen av de siste industriarbeidsplassene i flere norske storbyer er knyttet til sjokoladeproduksjon. Disse medlemmer går derfor inn for en gradvis utfasing av denne avgiften og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på sjokolade- og sukkervarer med følgende endringer:

§ 1 første ledd første setning skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sjokolade- og sukkervarer mv. med kr 15,00 pr. kg av varens avgiftspliktige vekt."

4.18 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., kap. 5556 post 70

Sammendrag

Avgiften på alkoholfrie drikkevarer omfatter kullsyreholdige alkoholfrie drikkevarer samt saftdrikker, limonade, squash, leskedrikk, konsentrert leskedrikk, alkoholfri vin o.l. Melk og juice er fritatt fra avgiften.

For å hindre at avgiften medfører at forbruket vris bort fra ervervsmessig fremstilt mineralvann til hjemmeproduksjon, blir det lagt en avgift på sirup brukt til ervervsmessig fremstilling av mineralvann i dispensere, fontener o.l. og en avgift på kullsyre brukt i hjemmeproduksjon av mineralvann, hvor varen ikke er ment for salg. Satsene for garderingsavgiftene på sirup og kullsyre foreslås justert slik at de er i samsvar med den ordinære avgiftssatsen for mineralvann.

Det foreslås at avgiften på alkoholfrie drikkevarer reduseres med 2,5 pst. reelt for 2004.

Morsmelkerstatning foreslås fritatt fra avgiften fra 1. januar 2004. Begrunnelsen er at det er naturlig å likebehandle morsmelkerstatning med korn- og soyabaserte melkeerstatningsprodukter, som ble fritatt for avgiften fra 1. juli 2003. Det vises til forslag til § 2 ny bokstav f i vedtaket.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I. (2003-2004) kapittel 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 970 000 000 kroner på kap. 5556 post 70, som er 22 000 000 kroner høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter om avgift på alkoholfrie drikkevarer, se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgifts- og tollvedtak s. 123, med følgende endringer:

Forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv. § 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o.l., pr. liter salgsvare: kr 9,64,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg kullsyre: kr 64,00.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil av hensyn til sitt samlede budsjettopplegg foreslå at avgiften på alkoholfrie drikkevarer prisjusteres fra 2003 til 2004. Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om avgift på alkoholfrie drikkevarer mv., se St.prp. nr. 1 (2003-2004) Skatte-, avgift og tollvedtak s. 142 med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,58,

• b) sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener og lignende, pr. liter salgsvare: kr 9,64,

• c) kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr 64,00

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § B nr. 2 bokstav a."

Disse medlemmer slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 12 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at produktavgiften på alkoholfrie drikker sammen med emballasjeavgiftene forårsaker betydelig prisforskjell på alkoholfrie drikker i Norge og Sverige, noe som har resultert i omfattende grensehandel. Avgiften skaper betydelig problemer spesielt for de mindre, familieeide distriktsbedriftene. Sett i lys av at det ikke er flertall for å fjerne hele avgiften, vil man likevel kunne hjelpe bransjen generelt og de små bedriftene spesielt ved å innføre en terskel for produktavgiften på alkoholfrie drikker slik at de første tre millioner liter pr. bedrift ikke er avgiftspliktige.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på alkoholfrie drikkevarer med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr.11 om særavgifter betales avgift statskassen på:

• a) alkoholfrie drikkevarer, pr. liter salgsvare: kr 1,54. Det betales ikke avgift av de første 3 mill. liter pr. produsent.

• b) Sirup som nyttes til ervervsmessig fremstilling av alkoholfrie drikkevarer i dispensere, fontener o. l., pr. liter salgsvare: kr 9,40.

• c) Kullsyre som blir solgt eller innført til tilvirkning av alkoholfrie drikkevarer som ikke skal selges, pr. kg. kullsyre: kr 62,40.

Med alkoholfrie drikkevarer likestilles i dette regelverket også drikk med alkoholstyrke til og med 0,7 volumprosent alkohol, jf. Stortingets vedtak om avgift på alkohol § 1 B nr. 2 bokstav a."

Disse medlemmer viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.19 Avgift på sukker mv., kap. 5557 post 70

Sammendrag

Avgiftssatsen foreslås prisjustert i 2004.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 14 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet går imot prisjustering av avgiftene og fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på sukker mv. med følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen på sukker mv. med kr 5,88 pr. kg. av varens avgiftspliktige vekt."

4.20 Avgift på drikkevareemballasje, kap. 5559 post 70-74

For 2004 foreslås det å prisjustere avgiftene.

Det vises til at morsmelkerstatning er foreslått unntatt fra avgiften på alkoholfrie drikkevarer mv. Det foreslås at morsmelkerstatning tilsvarende unntas fra både grunnavgift og miljøavgift på drikkevareemballasje. Det vises til forslag til § 2 ny bokstav f og endring av § 2 annet ledd i vedtaket.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 13 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at bruk av gjenbruksflasker favoriseres gjennom en grunnavgift og en miljøavgift på engangsemballasje. Miljøaspektet er en viktig begrunnelse for disse avgiftene, og det vises ofte til at Norge i over 40 år har hatt et velfungerende pantesystem, hvor mer enn 95 pst. av flaskene i systemet kommer i retur. Flere instanser tviler likevel på grunnavgiftens miljøaspekt, og peker i stedet på konkurransevridende momenter ved avgiften. Konkurransetilsynet har vurdert grunnavgiften, og mener avgiftens konkurranseregulerende effekter er betydelig ved at man favoriserer produsenter som tapper på ombruksemballasje. Grunnavgiften får i tillegg stadig flere unntak avhengig av produktet som bruker gjenvinningsemballasjen (engangsemballasje).

Disse medlemmer viser til at bruken av gjenvinningsemballasje er utbredt i Europa, og at for eksempel Sverige likestiller gjenvinnings- og gjenbruksemballasje. I Norge brukes gjenvinningsflasker hovedsakelig i dyrere produkter, hvor grunnavgiftens andel av varens pris blir relativt liten. Mange aktører ønsker å øke bruken av gjenvinningsflasker, og viser til at om det skal bli en reell valgmulighet hos den enkelte produsent, må man gi like rammebetingelser for begge typer flasker. De ønsker at grunnavgiften må fjernes for alle engangsflasker som gjenvinnes i Norsk Resirk AS sitt system. Samtidig ønskes det at miljøavgiften for flasker beholdes, slik at resirkuleringssystemet fortsatt kan fungere. På denne bakgrunn vil disse medlemmer fjerne grunnavgiften på PET-flasker.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for avvikling av grunnavgiften for drikkevareemballasje snarest, og senest i Revidert budsjett for 2004. Planen skal også inneholde en konsekvensanalyse."

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på drikkevareemballasje med følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales miljøavgift og grunnavgift til statskassen på følgende drikkevareemballasje og etter følgende satser pr. emballasjeenhet:

• 1. Miljøavgift

• • a) Glass og metall: kr 4,28

  • b) Plast: kr 2,58

  • c) Kartong/papp: kr 1,07

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

• 2. Grunnavgift

• Engangsemballasje: kr 0,87

Som engangsemballasje anses emballasje som ikke kan gjenbrukes i sin opprinnelige form.

Departementet kan gi forskrifter om avgrening og utfylling av reglene i denne bestemmelsen."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår at grunnavgiften på engangsemballasje i første omgang økes med 20 øre pr. emballasjeenhet (en økning på 23 pst.). Ifølge beregninger fra Finansdepartementet vil dette medføre en provenyeffekt på 40 mill. kroner bokført, 50 mill. kroner påløpt. Begrunnelsen for forslaget er de stadig økende mengdene med engangsemballasje som introduseres i det norske markedet, og at det åpenbart er behov for sterkere incitamenter for å få bryggerinæringa til å i stedet satse på ombruksemballasje. Disse medlemmer understreker at dette er god miljøpolitikk, både ved at det stimulerer til mindre bruk av engangsemballasje og økt satsing på retursystemer, men også ved at dette gir økt stimulering til desentralisert produksjon og dermed mindre transport av ferdige produkter og returemballasje.

Videre vil disse medlemmer foreslå å øke den graderte avgiften på glassemballasje med 1 krone pr. emballasjeenhet. Ifølge Finansdepartementet vil dette innebære en provenyeffekt på 12 mill. kroner bokført og 15 mill. kroner påløpt. I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig peke på den lave resirkuleringsgraden for engangsemballasje som brukes for rusbrus. Dette er et nytt produkt i det norske markedet som medfører stadig økende mengder med avfall, og hvor bransjen så langt ikke i tilstrekkelig grad har vist vilje til å slutte seg til de eksisterende returordningene. Disse medlemmer viser til Dokument nr. 15 (2002-2003) spm. 621, hvor miljøvernministeren gir følgende svar:

"I den grad dagens virkemidler viser seg å ikke gi ønskede resultater, vil jeg vurdere å endre virkemiddelbruken. Aktuelle tiltak vil eventuelt kunne være pålegg om å etablere pantesystem eller å øke miljøavgiften på emballasje til drikkevarer med stort forsøplingspotensial, f.eks. rusbrusprodukter. Jeg vil ikke tillate en utvikling som medfører økt forsøpling og uforsvarlig håndtering av drikkevareemballasje. Samtidig vil jeg bruke virkemidler som stimulerer til kostnadseffektive returløsninger og optimal emballasjebruk".

Etter disse medlemmers oppfatning var dette et signal om at en økning av avgiften er nødvendig. Skulle ikke de foreslåtte økningene av avgiftene ha den nødvendige effekt, vil disse medlemmer signalisere at de vil komme tilbake med ytterligere forslag om en videre opptrapping av emballasjeavgiftene.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag om Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje med følgende endringer:

Stortingets vedtak om avgifter på drikkevareemballasje § 1 første ledd nr. 1 skal lyde:

1. Miljøavgift

Departementet kan på nærmere vilkår frita for, sette ned eller refundere miljøavgiften dersom emballasjen inngår i et retursystem.

§ 1 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. Grunnavgift

Engangsemballasje kr 1,09."

4,21 Dokumentavgift, kap. 5565 post 70

Sammendrag

Det foreslås ingen satsendringer i avgiften for 2004.

Etter Stortingets vedtak om dokumentavgift § 2 bokstav f er arveandel etter loven ved overtagelse av fast eiendom på skifte eller fra uskiftet bo fritatt for dokumentavgift. I tråd med ensartet praksis forstås "arveandel etter loven" som den ideelle andel i den faste eiendom eller eiendommer som arvingene måtte overta, og ikke verdien av arvelodden i sin helhet. Dette går også klart fram av kommentarene i Toll- og avgiftsdirektoratets rundskriv til dokumentavgiften. På bakgrunn av en konkret klagesak har Sivilombudsmannen bedt Finansdepartementet vurdere om det er grunn til å presisere ordlyden i dokumentavgiftsvedtaket slik at det kommer klart fram at det er den ideelle arveandel i de enkelte eiendommer det siktes til. I tråd med ombudsmannens oppfordring foreslås ordlyden i vedtaket § 2 bokstav f presisert slik at dette kommer klart fram.

Stortinget fattet 12. juni 2002 vedtak om å be Regjeringen opprette et sentralt tinglysingsregister knyttet til Statens kartverks hovedkontor på Hønefoss. Vedtaket var i tråd med justiskomiteens tilrådning inntatt i Innst. S. nr. 221 (2001-2002). I perioden 1. januar 2004 til 1. august 2007 vil tinglysingsmyndigheten gradvis bli overført fra tingrettene til Statens kartverk. Overføringen medfører behov for å etablere en ny betalingsløsning for dokumentavgiften. I den sammenheng er det aktuelt å vurdere en ny forskuddsløsning eller en overgang til etterskuddsvis betaling. For å sikre inntekter fra avgiften er det viktig at avgiftsmyndighetenes kontrollmuligheter også ivaretas etter overføringen.

Regjeringen vil komme tilbake til problemstillingen i budsjettet for 2005.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag og viser til forslag til vedtak VIII nr. 15 under rammeområde 23.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dokumentavgiften, også kalt "flytteskatten", er en fiskal avgift som kun har til hensikt å skaffe inntekter til statskassen. Den straffer de som av en eller annen grunn har behov for å flytte på seg, enten av arbeidsmessige eller andre grunner, og rammer ikke minst unge i etablererfasen som skal skaffe seg bolig. Disse må i tillegg til høye boliglån ta opp dyre topplån for å betale avgift til staten. I tillegg har økningen i boligprisene de siste årene ført til at denne avgiften har hatt en større økning en de fleste andre avgifter.

Disse medlemmer vil foreslå å redusere dokumentavgiften med 25 pst. som ledd i en nedtrapping.

På denne bakgrunn vil disse medlemmer fremme følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om dokumentavgift med følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

Fra 1. januar 2004 skal det i henhold til lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift betales avgift til staten ved tinglysning av dokument som overfører hjemmel til fast eiendom, herunder bygning på fremmed grunn med 1,875 pst. av avgiftsgrunnlaget, dog minst kr 250."

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet viser til at dokumentavgiften kun har fiskal begrunnelse. Disse medlemmer mener denne avgiften etter hvert bør utfases, fordi den bidrar til at kostnaden ved kjøp av bolig blir høyere enn nødvendig.

Disse medlemmer foreslår i denne omgang fritak for dokumentavgift for ungdom under 30 år. Dette er et fritak som er enkelt å praktisere, og vil bidra til at kostnaden ved boligkjøp blir mindre for ungdom.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til vedtak om dokumentavgift med følgende endring:

§ 2 første ledd bokstav j skal lyde:

Overføring av hjemmel til fast eiendom når erverver av eiendommen er under 30 år og skal benytte eiendommen til egen bolig."

4.22 Totalisatoravgift, kap. 5571 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Landbruksdepartementet

Under posten føres inntekter fra avgift på totalisatorspill. For 2004 foreslås en bevilgning under posten på 92,5 mill. kroner. I forslaget er det lagt til grunn uendret avgiftssats på 3,7 pst. av omsetningen, og uendret omsetning i forhold til 2003.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet viser til merknad i Budsjett-innst. S nr. 1 (2002-2003) der komiteen skrev følgende om totalisatoravgiften:

"Komiteen viser til brev fra næringskomiteen til finanskomiteen 14. november 2002 vedrørende søknad om omlegging av totalisatoravgiften, og ber Regjeringen foreta en vurdering av beregningsmetoden for avgiften."

Departementet har dessverre ikke fulgt opp den enstemmige merknaden. Disse medlemmer vil spesielt peke på at inntektene fra totalisatorspillet er helt avgjørende for den verdiskaping som skjer i trening og konkurranse innenfor hestesporten i Norge, inkludert tilknyttet virksomhet som fôrproduksjon og ulike former for tjenesteyting. Disse medlemmer har merket seg at inntektene fra totalisatorspillet er under press pga. den stadig økende konkurransen internasjonalt gjennom internett-spill. Disse medlemmer ber derfor departementet sette fortgang i arbeidet med å forbedre rammevilkårene for hestespillet.

4.23 Avgift til staten av apotekenes omsetning, kap. 5577 post 70

Sammendrag fra St.prp. nr.1 (2003-2004) Helsedepartementet

For 2004 foreslår Regjeringen en avgiftsinngang på 136,027 mill. kroner gjennom å legge en avgift på 1,3 pst. på apotekenes reelle innkjøpspris på legemidler. Avgiften inntektsføres under kap. 5577 post 70.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 5577 post 70 og viser til forslag til vedtak XII under rammeområde 23.

4.24 Avgift på farmasøytiske spesialpreparater, kap. 5578 post 70, 71 og 72

Sammendrag fra St.prp. nr. 1 (2003-2004) Helsedepartementet

Avgiften på farmasøytiske spesialpreparater er en kombinasjon av en søknadsavgift og en kontrollavgift lagt på legemiddelprodusentenes omsetning. Regjeringen foreslår at det bevilges 60,397 mill. kroner under post 70 Registreringsavgift og 48,032 mill. kroner under post 71 Kontrollavgift.

Det er for 2004 foreslått opprettet en ny post 72 Refusjonsavgift med en ramme på 2 mill. kroner. Refusjonsavgift er hjemlet i lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. § 6 annet ledd, som ble vedtatt i forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 61 (2000-2001) Om lov om endringer i apotekloven og legemiddel­loven. Slik avgift har imidlertid ikke blitt innkrevd til nå. For Legemiddelverket, som på andre sentrale områder avgiftsfinansierer sin virksomhet, er det knyttet betydelig arbeid til behandlingen av refusjonssøknader. Det synes på denne bakgrunn rimelig å avgiftsbelegge søknad fra legemidlets rettighetsinnehaver om refusjon.

Basert på søknadsmengden i 2002 vil den foreslåtte søknadsavgiften utgjøre ca. 2 mill. kroner pr. år. For å lette markedsadgangen for generiske legemidler, vurderer Legemiddelverket å lage en forenklet søknadsprosess, slik at de kan få refusjon på lik linje med parallellimporterte legemidler allerede i forbindelse med prisfastsettelsen. Det foreslås derfor ikke å inkludere generiske legemidler i avgiften.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har i sine respektive forslag sluttet seg til Regjeringens forslag om bevilgninger på 60,397 mill. kroner under kap. 5578 post 70, 48,032 mill. kroner under post 71 og 2 mill. kroner under post 72.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til budsjettavtalen med Arbeiderpartiet, omtalt i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2, om subsidiær støtte til disse medlemmers forslag til statsbudsjett for 2004. På bakgrunn av behovet for omprioriteringer på budsjettet foreslår disse medlemmer å bevilge 65 397 000 kroner på kap. 5578 post 70, som er 5 000 000 kroner høyere enn det beløpet som følger av Regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet slutter seg subsidiært til forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i henhold til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet, jf. Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.1.2.2.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sin merknad under punkt 3.1.2.5 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til sin merknad under punkt 3.1.2.6 i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) når det gjelder budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene.

4.25 Avgifter i telesektoren, kap. 5583 post 70

Sammendrag

Regjeringen foreslår at avgiftssatsene videreføres i 2004. I 2004 anslås årlige frekvensavgifter til 107 mill. kroner i alt. Nummeravgifter foreslås også videreført i 2004. Provenyet av nummeravgiften anslås til 10 mill kroner i 2004.

Komiteens merknader

Komiteen slutter ser til Regjeringens forslag til bevilgning på 117 mill. kroner under kap. 5583 post 70 og viser til forslag til vedtak X under rammeområde 23.

4.26 Inntekter ved tildeling av konsesjoner

Sammendrag

For 2004 legger Regjeringen til grunn at det ikke tildeles noen konsesjoner som vil gi inntekter over statsbudsjettet. Regjeringen legger likevel frem forslag til vedtak om inntekter ved tildeling av konsesjoner.

Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning og viser til forslag til vedtak IX under rammeområde 23.

4.27 Andre forslag og merknader

4.27.1 Avgiftsfritak for hydrogenbiler

Komiteen viser til at dagens bilavgifter gir flere avgiftsfritak for elbiler, men fritaket inkluderer ikke hydrogenbiler med forbrenningsmotor. Komiteen ber Regjeringen vurdere å utvide avgiftsfritaket til å gjelde alle motorvogner som bare bruker elektrisitet og/eller hydrogen til framdrift.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser videre til sin merknad i Budsjett-innst. S. I (2003-2004) punkt 3.2.18.2.4.

4.27.2 Avgift på drikke med tilsatt sukker

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil innføre en ny avgift på drikkevarer som er tilsatt sukker for å få redusert forbruket av denne type drikke. Dette medlem viser til at det er påvist klar sammenheng mellom økt inntak av sukker og utviklingen av alvorlige helseskader. Statistikk viser at forbruket av sukkerholdig drikke har økt med 73 pst. på 10 år, noe som kan være en viktig årsak til at stadig flere og yngre rammes av for eksempel diabetes 1 som tidligere rammet stort sett eldre. Dette medlem mener en slik avgift vil føre til at mineralvann uten sukker blir foretrukket.

Dette medlem viser til at avgiften skal gjelde drikkevarer med tilsatt sukker og skal tilsvare kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker. Statens inntekt fra denne avgiften gjør det mulig å satse sterkere på forebyggende helsearbeid. Det skal gjøres unntak for denne avgiften for de samme drikkevarer som har unntak for avgift etter kap. 5556.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

"Stortinget slutter seg til Regjeringens forslag til særavgifter til statskassen for budsjetterminen 2004 om avgift på alkoholholdige drikkevarer mv. med følgende endring:

§ 1 første ledd ny bokstav d skal lyde:

d. sukker som er tilsatt i produksjonen: kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker."

4.28 Oversikt over forslag til særavgiftssatser

Nedenfor gis en oversikt over de ulike fraksjonenes forslag til særavgiftssatser for 2004. For en oversikt over de tilhørende bevilgningsforslagene vises til kap. 6 nedenfor.

Tabell 4.1 Forslag til avgiftssatser for 2004