Stortinget - Møte fredag den 12. juni 2020

Dato: 12.06.2020
President: Tone Wilhelmsen Trøen
Dokument: (Innst. 381 L (2019–2020), jf. Prop. 122 L (2019–2020))

Innhald

Sak nr. 10 [13:02:47]

Innstilling fra justiskomiteen om Endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. (forkynnelse mv.) (Innst. 381 L (2019–2020), jf. Prop. 122 L (2019–2020))

Talarar

Presidenten: Etter ynskje frå justiskomiteen vil presidenten ordna debatten slik: 3 minutt til kvar partigruppe og 3 minutt til medlemer av regjeringa.

Vidare vil det verta gjeve anledning til inntil fem replikkar med svar etter innlegg frå medlemer av regjeringa, og dei som måtte teikna seg på talarlista utover den fordelte taletida, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Solveig Schytz (V) [] (ordfører for saken): Utbruddet av covid-19 har skapt utfordringer for mange samfunnsfunksjoner, også for domstolene. Forslagene i denne proposisjonen legger til rette for at domstolene og andre aktører i justissektoren kan avvikle saker på en trygg og forsvarlig måte. De foreslåtte lovbestemmelsene både utfyller, supplerer og fraviker enkelte prosessregler i bl.a. tvisteloven, straffeprosessloven og domstolloven, og vil på ulike måter gjøre det lettere å gjennomføre saker, samtidig som smittevernet blir ivaretatt.

Forslaget åpner for flere metoder for forkynnelse. Noen typer beskjeder, som f.eks. meddelelse av dom eller innkalling av siktede eller vitner til rettsmøter, gjøres i dag som forkynnelser som har bestemte formkrav. Dagens formkrav gir ikke adgang til å gi forkynnelse over telefon, videokonferanse eller e-post. Dette lovforslaget åpner for denne muligheten.

Forslaget åpner også for å gjøre det enklere å flytte saker mellom domstolene dersom covid-19-situasjonen gjør dette nødvendig. Flytting kan være aktuelt dersom en domstol må stenge eller har så lav bemanning at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å behandle saker i domstolen, eller dersom gjennomføring av enkelte rettssaker vil være vanskelig. I de tilfellene domstolen ikke er stengt, forutsettes det at saken bare kan flyttes dersom domstolen selv ønsker det og partene i saken og domstolen som mottar saken, har hatt anledning til å uttale seg.

I forslaget foreslås det å gi en ytterligere åpning for skriftlig behandling i saker i jordskifteretten, sammenlignet med gjeldende rett, og lovforslaget gir en åpning for at domstolene kan beslutte at meddommere i nye saker kan trekkes fra den kommunen der rettsmøtet skal holdes, eller fra de kommunene som ligger nærmest denne kommunen, og endre reglene for innkalling av meddommere. Det er imidlertid viktig at prinsippet om tilfeldig valg av meddommere skal tilstrebes også ved en slik type innkalling.

Lovforslaget utvider adgangen for hvilke saker som kan gjennomføres med tilståelsespådømmelse. Det kan føre til at flere saker kan avvikles på kortere tid og med færre personer til stede enn under en normal rettssak.

Lovforslaget utvider også Riksadvokatens anledning til å konstituere statsadvokater på midlertidig basis.

En samlet komité merker seg at lovforslaget ikke innebærer forslag om å redusere kravet til antall lekdommere i lagmannsretten, slik det var foreslått i Domstoladministrasjonens høringsnotat.

Ettersom smittevernanbefalingene om en avstand på to meter mellom personer nå er blitt redusert, vil det være enklere å gjennomføre rettssaker i rettsaler som i en periode var for små til å kunne brukes under covid-19-utbruddet.

Jeg vil takke hele komiteen for godt samarbeid i arbeidet med denne saken, selv om fristene har vært svært korte. Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité, med unntak av ny § 6 c, som fremmes av komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Venstre.

Ingunn Foss (H) []: Komiteen har hatt til behandling forslag om endringer i midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av covid-19-pandemien. Forslagene i proposisjonen supplerer de midlertidige endringene som er vedtatt tidligere, og legger til rette for at domstolene og andre aktører i justissektoren kan avvikle saker på en trygg og forsvarlig måte etter smitteutbruddet. Allerede vedtatte og foreslåtte endringer har som mål å sikre en forsvarlig saksgang uten for store forsinkelser som følge av pandemien.

Det er bred enighet i komiteen om at det kan innføres midlertidige regler om elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse. Alle høringsinstanser støtter dette, og det pekes også på at det i Sverige og Danmark i stor grad er åpnet for disse løsningene allerede før covid-19-situasjonen oppsto. Lovforslaget presiserer at det må utvises varsomhet med å forkynne sensitive opplysninger over e-post. Videre presiseres det at forkynnelse over telefon passer best for enkle beskjeder og ikke for å kommunisere kompliserte dommer.

Det er også bred enighet i komiteen om at vi trenger mer fleksible regler for overføring av saker mellom sideordnede domstoler, uttrekning og tilkalling av meddommere, Riksadvokatens adgang til å konstituere statsadvokater, mer bruk av skriftlig behandling i jordskiftesaker og en utvidet adgang til forenklet behandling av en straffesak når siktede tilstår det straffbare forholdet.

Saksavviklingen i domstolene har blitt svært redusert som følge av utbruddet. Endringene som allerede er gjort, og de som vedtas her i dag, vil bidra til at domstolene kan behandle så mange saker som mulig samtidig som smittevernet og sikkerheten for alle involverte ivaretas.

Petter Eide (SV) []: Jeg skal ta ordet ganske kort. Det er ikke så veldig mye å tilføye her, komiteen har stort sett vært enige i disse punktene, vi varierer bare på et par steder, som jeg vil redegjøre for.

Vi i SV har stilt oss litt tvilende til å endre reglene for forkynnelse, altså bruke telefon, fordi vi er opptatt av at vi skal være helt sikre på at de som mottar disse beskjedene, mottar beskjedene helt korrekt. Derfor har vi lagt inn et forslag med ønske om at departementet utvikler en form for veileder eller en sjekkliste, slik at man er helt sikker på at forkynnelsen forstås på riktig måte. Det kan være personer i den andre enden som kanskje er i en opprørt tilstand, i rus, er psykisk syk eller syk på annen måte, og vi må være helt sikre på at det å gjøre det på den måten blir forstått på en ordentlig måte. I tillegg mener vi at den typen forkynnelse som det åpnes opp for her, skal komme i tillegg til, ikke som erstatning for, de eksisterende prosedyrene. Man kan kanskje bruke det der det er nødvendig, men ikke som erstatning for de eksisterende prosedyrene. Med det legger jeg fram det forslaget.

Når det gjelder punktet om tilståelsesdommer, ønsker vi ikke under voteringen å støtte forslaget om ny § 6 c, som utvider adgangen til tilståelsesdommer. Vi er enig i at man godt kan vurdere på mer generell basis hvordan domstolene skal åpne for tilståelsesdommer, men vi synes det er unødvendig at det gjøres som en del av en hurtigprosedyre nå. Jeg synes at man verken i denne saken eller andre saker vi har hatt til behandling i justiskomiteen knyttet til covid-19, har fått synliggjort behovet så sterkt at det har vært nødvendig å innføre hurtigprosedyrer. Justisministeren har fra denne talerstolen og også skriftlig overfor komiteen sagt at kriminalitetsbildet verken har økt eller endret seg vesentlig. Vi mener at det å innføre nye prosedyrer for tilståelsesdommer ved hjelp av en hurtigbehandling ikke gir tilstrekkelig rettssikkerhet og en tilstrekkelig behandling av de sakene på en ordentlig måte. Derfor ønsker ikke SV å støtte forslaget til ny § 6 c.

Presidenten: Då har representanten Petter Eide teke opp det forslaget han refererte til.

Statsråd Monica Mæland []: Tiltakene som ble innført etter utbruddet av covid-19, har fortsatt negative konsekvenser for saksavviklingen i domstolene. Driften i domstolene stoppet nesten helt opp i perioden etter 13. mars, og et stort antall rettsmøter ble utsatt eller avlyst. Selv om saksavviklingen har økt som følge av midlertidige regelverksendringer og endringer i smittevernanbefalingene, er det fortsatt utfordringer knyttet til domstolenes mulighet til å avvikle saker. Det er viktig at vi unngår å bygge opp store restanser i domstolene som kan påvirke saksbehandlingstiden i lang tid framover, også etter at smittevernanbefalingene oppheves.

Den 26. mai vedtok Stortinget midlertidig lov om tilpasninger i prosessregelverket som følge av utbruddet av covid-19 mv. Loven, som trådte i kraft 27. mai 2020, inneholder regler om bl.a. utvidet adgang til bruk av fjernmøter, skriftlig behandling og elektroniske signaturløsninger.

Forslagene i proposisjonen supplerer de midlertidige endringene som er vedtatt, og legger ytterligere til rette for at domstolene og andre aktører i justissektoren kan avvikle saker på en trygg og forsvarlig måte etter smitteutbruddet. Forslagene åpner bl.a. opp for elektronisk forkynnelse og telefonforkynnelse. Det vil være mer effektivt og smittevernfaglig forsvarlig enn dagens forkynnelsesmåter. Forslagene har gjennomgående fått god oppslutning i høringen og bygger på innspill fra bl.a. domstolene selv om hvilke tilpasninger i regelverket som det er behov for.

Dette lovforslaget vil bidra til å øke saksavviklingen og gjøre domstolene bedre i stand til å utføre sitt samfunnsoppdrag. I en velfungerende rettsstat og for den enkelte borgers rettssikkerhet er det av grunnleggende betydning at saker behandles på en betryggende måte og innen rimelig tid. Jeg er derfor glad for at justiskomiteen støtter forslaget.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har òg ei taletid på inntil 3 minutt.

Solveig Schytz (V) []: En av de foreslåtte lovendringene i denne proposisjonen åpner for at saker kan flyttes mellom tingrettene dersom covid-19-situasjonen gjør det nødvendig. Flytting av saker kan være aktuelt dersom en domstol må stenge eller har så lav bemanning at det ikke er hensiktsmessig eller forsvarlig å behandle saker i domstolen, eller dersom gjennomføring av enkelte rettssaker vil være vanskelig.

15 av dagens 60 tingretter har bare én dommer, og disse vil være særlig sårbare for eventuell stenging i en smittesituasjon og ved sykdom blant ansatte. Derfor er det bra at vi nå åpner for at saker kan flyttes til domstoler i nærheten, slik at de som er involvert i rettstvister, kan få avgjort saken så snart som mulig og ikke må leve i usikkerhet fordi saken blir utsatt.

Jeg merker meg at også Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet støtter denne endringen. Derfor finner jeg det underlig at disse partiene går imot regjeringens domstolsreform der vi nettopp foreslår å beholde alle tinghus, men slå sammen rettskretser, slik at saker enklere kan flyttes mellom nærliggende domstoler når det er behov for det.

Det er ikke bare under covid-19-perioden at dommere kan bli syke, eller det plutselig kommer mange saker til en domstol. Allerede før covid-19 var det lange køer ved flere domstoler, og dagens regelverk gir dessverre domstolene liten mulighet til å avlaste hverandre. Riksrevisjonen omtaler køsituasjonen ved domstolene som svært alvorlig, og de peker på at domstolene må få mulighet til å flytte saker mellom seg for å redusere køene.

Dette har regjeringen nå foreslått, men opposisjonen har allerede sagt nei til forslaget før det er kommet til Stortinget. For meg og Venstre er dette uforståelig, og det vil dessverre til syvende og sist gå ut over vanlige folk som må vente altfor lenge for å få behandlet saken sin i domstolen.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 10.

Votering, sjå voteringskapittel