Erlend Wiborg (FrP) [10:05:56]: Først vil jeg bare ta opp de forslag Fremskrittspartiet har i mindretallsinnstillingen, og også varsle at vi kommer til å stemme imot Kristelig Folkepartis løse forslag.

Fremskrittspartiet har hele tiden støttet at Norge skal stille opp for mennesker som har flyktet fra Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina. Når det er krig i våre nærområder, skal Norge bidra. Det er både riktig og nødvendig. Likevel må vi ha to tanker i hodet samtidig. Vi må hjelpe, men vi må også ha kontroll. Det er nettopp derfor de midlertidige regelendringene har vært nødvendige.

Kommunene har stått i en ekstraordinær situasjon. Mange steder er det press på boliger, skoler, helsevesen og integreringstilbud. Da må systemene kunne tilpasses raskt. Men Fremskrittspartiet mener regjeringen nå går for langt når de ønsker å gi seg selv en bredere fullmakt enn det Stortinget opprinnelig vedtok. Dagens unntaksbestemmelser har vært knyttet til ukrainere med kollektiv beskyttelse. Regjeringen vil nå åpne opp for at de samme fullmaktene skal kunne brukes generelt ved høye ankomster. Det betyr i praksis at regjeringen ber Stortinget om en blankofullmakt til å endre integreringstiltak og rettigheter også for andre grupper, uten at Stortinget først skal ta stilling til det. Det mener Fremskrittspartiet er feil. Vi mener det må være Stortinget som fastsetter rammene når Norge står overfor nye migrasjonskriser. Slike beslutninger er altfor viktige til å overlates til regjeringen alene. Vi krever at det må være en bred, åpen politisk debatt.

Det er også viktig å erkjenne at ulike grupper har ulike forutsetninger for integrering. Ukrainere står Norge kulturelt og verdimessig langt nærmere enn mange andre grupper som har kommet til Europa de senere årene. Derfor kan man heller ikke automatisk bruke samme modell for alle. Fremskrittspartiet mener at vi må prioritere kapasiteten vår riktig. Når Norge allerede har tatt imot et stort antall ukrainere, må vi redusere innvandringen fra andre deler av verden. Derfor foreslo Fremskrittspartiet for eksempel null kvoteflyktninger i vårt alternative statsbudsjett, og vi har også fremmet kraftige innstramminger både når det gjelder familiegjenforening, og når det gjelder en endring av hele asylsystemet, noe som dessverre de øvrige partiene i denne salen har stemt imot.

Samtidig må vi være tydelige på at beskyttelsen er midlertidig. Når det blir trygt å returnere, må målet være at ukrainere reiser hjem igjen og bidrar til å bygge opp igjen sitt eget land. Norge skal stille opp i krise, men vi skal også føre en ansvarlig politikk med kontroll, tydelige grenser og realistisk integrering. Derfor støtter vi videreføringen av de midlertidige tiltakene, men ikke regjeringens forslag om å gi seg selv ytterligere fullmakter.

Mudassar Kapur (H) [10:09:17]: Krigen i Ukraina fortsetter å prege Europa, og behovet for beskyttelse er dessverre fortsatt stort. For Høyre er det en selvfølge at vi stiller opp for det ukrainske folket i deres frihetskamp, og derfor er det også helt nødvendig at vi i dag vedtar å videreføre de midlertidige endringene i lovverket. Disse lovendringene gir oss de verktøyene vi trenger for å håndtere ankomstene av fordrevne på en ryddig og forutsigbar måte.

Samtidig skal reglene legge til rette for at fordrevne raskt kommer ut i arbeid. Forslagene i proposisjonen knytter seg til ulike departementers ansvarsområder, men presenteres samlet for å gi et helhetlig bilde av behovet for å videreføre de midlertidige endringene. Skal lovendringene ha virketid utover 1. juli 2028, må de tilbake til Stortinget for behandling.

Vi må også huske på hvem som gjør den virkelige jobben her. Det er kommunene, det er næringslivet i store deler av landet. Lokalsamfunn over hele landet har lagt ned en formidabel innsats for å ta imot ukrainere. Når vi nå viderefører disse midlertidige reglene, må vi også forvente at regjeringen stiller opp for kommunene, slik at de faktisk kan lykkes med å bosette disse og å få dem ut i skole og arbeid.

Vi står i en krevende tid, og Høyre vil alltid være et parti som tar ansvar, og vi støtter hoveddelen av proposisjonen, fordi det er nødvendig, og for å håndtere en fortsatt akutt og alvorlig situasjon.

Høyre, har hele tiden ment at ukrainerne som har kommet til Norge, kun skal være her midlertidig. Ukraina har et stort behov for folk, både i militære og i sivile funksjoner, og det må derfor være tydelig at det forventes at ukrainerne reiser hjem igjen når det blir trygt for dem å returnere. Norge skal stille opp når det er krig i våre nærområder, men det må også være en forutsetning at de menneskene Norge stiller opp for i krig, bidrar til å bygge opp sitt eget land når tiden er inne for det.

Regjeringen foreslår å endre forskriftshjemmelen i integreringsloven paragraf 37 e til å ikke lenger gjelder ukrainere særskilt. Det støttes ikke av Høyre. Det må fortsatt være opp til Stortinget å innrette rammene for hvordan Norge skal håndtere særskilte migrasjonskriser.

Jeg tar med det opp de forslagene Høyre er en del av, og varsler samtidig at vi ikke stemmer for det løse forslaget fremmet av KrF i denne saken.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:12:10]: Krigen i Ukraina har sendt folk på flukt i et omfang vi knapt har sett i Europa i nyere tid. Norge skal stille opp, og det gjør vi. Men nettopp fordi det er alvor, må vi tørre å være ærlige om politikken som føres, også om hvor den faktisk er for svak.

Det SV reagerer på i denne saken, er at regjeringen igjen velger å forlenge midlertidige unntak uten å samtidig løfte ambisjonene for integrering. Det er en politisk prioritering, og det er en politisk prioritering som SV er uenig i. For vi vet hva som virker, og statsråden har selv snakket om det i andre tilfeller. Vi vet at god integrering krever mer enn midlertidige løsninger og administrativ fleksibilitet. Det krever kvalitet i norskopplæringen, tett oppfølging og en reell vei inn i arbeid. Likevel ser vi nå en utvikling der nivået senkes, der tilbudet blir mer ujevnt, og der ansvaret i mye større grad skyves over på kommuner, uten at det følger med ressurser – som igjen bidrar til kvalitet. Det er ikke bærekraftig, og det er heller ikke rettferdig.

Det er særlig én utvikling SV vil advare mot, og det er at midlertidighet blir den nye normalen. For hver gang vi forlenger midlertidige regler, uten tydelige krav til kvalitet eller oppfølging, flytter vi også lista for hva vi mener er godt nok. Det som i utgangspunktet var ment som unntak, risikerer å bli varig praksis. SV er tydelig på at det er en feil retning. Vi skal ikke ha en integreringspolitikk hvor folk blir værende i en slags permanent ventetilstand. Det blir litt som når en skole dessverre har brent ned, og så står det Moelven-brakker midlertidig i 20–25 år, i påvente av at kommunen setter opp noe nytt. Slik kan ikke folk bli bedt om å leve livet sitt. Vi må ha en politikk som gjør at folk har mulighet til å delta og bidra og til å bli en del av samfunnet raskt og på ordentlige vilkår.

Dette handler også om rettssikkerhet og forutsigbarhet. For de folkene dette gjelder, er det ikke midlertidige tekniske bestemmelser. Det handler om hverdagen deres. Det er framtiden deres. Da kan ikke svaret være mer uforutsigbarhet og lavere ambisjoner.

La meg være tydelig: SV støtter at det i en ekstraordinær situasjon kan være behov for fleksibilitet, men fleksibilitet må aldri bli en erstatning for kvalitet. Og midlertidighet skal aldri bli en unnskyldning for å senke kravene til integrering. Det er et politisk valg: Skal vi ha en politikk som først og fremst handler om å håndtere ankomstene her og nå, eller en politikk som også tar innover seg at de som kommer hit, kan bli en del av samfunnet vårt? SV mener det siste. Derfor er vi også tydelige på at vi vil ha nødvendige tiltak, men sier nei til en utvikling der midlertidighet har blitt en sovepute og ambisjonene for integrering svekkes.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:15:28]: Situasjonen i Ukraina er blodig alvor. Vi har vel aldri sett en sånn situasjon i nyere tid i Europa. De kjemper en krig for oss, var det en som sa. Det er jeg enig i, men kanskje kan vi gå så langt som å si at de kjemper en krig i stedet for oss.

På grunn av de store ankomstene fra Ukraina har det vært helt nødvendig å innføre en rekke midlertidige endringer i lovverket, for å være fleksible. Og for at det skal være mulig, spesielt for kommunene, å planlegge for og håndtere de store ankomstene, må vi nødvendigvis også videreføre disse endringene, slik at vi opprettholder den fleksibiliteten vi trenger. Det er også viktig at reglene skal legge til rette for at ukrainere raskt skal komme ut i arbeid og etter hvert forsørge seg selv. Kommunene, frivilligheten og næringslivet – det norske folk – har gjort og gjør fortsatt en enorm innsats i dette arbeidet, og regelverket må støtte opp om dette arbeidet. Vi støtter denne proposisjonen fordi vi tror forenkling betyr smidighet.

Vi støtter også forslaget i proposisjonen om tilpasninger i integreringsloven § 37 e. Siden 2022 har om lag 100 000 fordrevne fra Ukraina kommet til Norge, og kommunene står allerede overfor et betydelig press. Dersom det i tillegg skulle komme større ankomster av asylsøkere fra andre land, eller dersom ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse skulle bli avviklet, kan det være behov for å raskt tilpasse integreringstiltakene ute i kongeriket. Vi vet ikke hva som kan skje i en urolig verden. Slik er situasjonen nå, dessverre, og når vi ikke vet, må vi skaffe oss rom, og vi må sørge for fleksibilitet. Vi forventer at regjeringen tar det ansvaret, og jeg stoler også på at det ansvaret blir tatt.

Vi støtter disse endringene fordi de sikrer den nødvendige reguleringsadgangen både ved mulig avvikling av kollektiv beskyttelse og, ikke minst, ved større ankomster. I en slik situasjon kan det f.eks. bli aktuelt å lempe på personers rettigheter og plikter etter det ordinære regelverket, slik at kommuner og fylkeskommuner kan håndtere en situasjon med høye ankomster av asylsøkere, dersom det skulle skje.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [10:18:32]: Norge tar et stort ansvar for ukrainske flyktninger. Mange har funnet trygghet hos oss de siste årene, og mange bidrar tilbake i arbeidsliv, lokalsamfunn og frivillighet over hele landet. Vi skal ikke bare stille opp, vi må også stille krav og legge til rette for at ukrainerne lærer norsk og raskest mulig kan forsørge seg selv. Det er bra, både for den enkelte og for det norske samfunnet.

Med dette utgangspunktet støtter Kristelig Folkeparti en videreføring av de midlertidige reglene, men jeg vil understreke at vi må se disse tingene i sammenheng og fortløpende vurdere hvordan vi mest mulig effektivt hjelper ukrainerne som kommer til Norge, raskest mulig ut i jobb. All den tiden som går fra en kommer til Norge, til en venter på mottak, blir bosatt i en kommune og deretter venter på oppstart i introduksjonsprogrammet, bidrar til passivisering. Målet må være: raskest mulig ut i jobb.

Kristelig Folkeparti har samtidig en konkret innvending mot de midlertidige unntakene fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet for ukrainske flyktninger. Disse kravene eksisterer av en grunn, og det er tale om en svært sårbar gruppe. Advokatforeningen har i høringen pekt på at unntakene samlet sett er blitt brukt i kun to tilfeller siden 2022. Når reglene i praksis ikke har vært nødvendige, er det etter vårt syn ikke forholdsmessig å videreføre svekket tilsyns- og kvalitetskrav for disse ungene i ytterligere to år. Kristelig Folkeparti fremmer derfor et løst forslag om at regjeringen skal oppheve de midlertidige unntakene fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet knyttet til ankomst av fordrevne fra Ukraina.

Vi vil også stemme med Høyre og Fremskrittspartiet mot forslaget om ny § 37 e i integreringsloven. Forskriftshjemmelen, som lar regjeringen fravike sentrale bestemmelser om introduksjonsprogram, norskopplæring og rettigheter, har til nå vært knyttet særskilt til ukrainere. Regjeringen foreslår nå å gjøre den generell. Kristelig Folkeparti er prinsipielt kritisk til dette. Rammene for hvordan Norge skal håndtere særskilte migrasjonskriser, bør fastsettes av Stortinget og ikke delegeres bredt gjennom en åpen forskriftshjemmel. Jeg tar opp Kristelig Folkepartis forslag i saken.

Statsråd Kjersti Stenseng [10:21:09]: Norge har sammen med resten av Europa stått i en ekstraordinær situasjon siden Russlands fullskala invasjon av Ukraina i februar 2022. I perioden fra februar 2022 til februar i år har over 100 000 fordrevne fra Ukraina søkt beskyttelse i Norge, og i underkant av 90 000 fordrevne er fortsatt bosatt. Russlands fullskala invasjon av Ukraina pågår fortsatt, og regjeringen er opptatt av at Norge skal ta sin del av ansvaret for å ta imot fordrevne fra Ukraina. Norge skal støtte opp om Ukraina militært og humanitært og ved å gi beskyttelse til dem som kommer til oss, men vi må også ligge på et nivå som er i tråd med våre naboland.

Usikkerheten knyttet til utviklingen framover er fortsatt stor, og mye avhenger av hvordan krigen utvikler seg i Ukraina. Det betyr at vi må være forberedt på både svingninger i ankomster og behov for rask tilpasning i regelverk og i tiltak.

Regjeringen foreslår derfor å videreføre midlertidige endringer i ti lover til juli 2028. Endringene gir oss samlet handlingsrom til å håndtere høye ankomster av fordrevne på en forsvarlig måte. Samtidig foreslår vi noen tilpasninger i den midlertidige beredskapshjemmelen i integreringsloven. Det gjør oss også bedre rustet for en eventuell situasjon der kollektiv beskyttelse opphører før 1. juli 2028.

Situasjonen de siste årene har vist behovet for et mer robust og langsiktig regelverk, og forslaget vi legger fram nå, gir et nødvendig handlingsrom i dag. Samtidig tar regjeringen sikte på å komme tilbake til Stortinget i løpet av våren 2027 med forslag om permanente beredskapshjemler for å håndtere framtidige store ankomster av asylsøkere.

Alle sammen jobber for og har et sterkt ønske om at krigen i Ukraina skal ta slutt. I går møtte jeg EU-kommisjonens spesialutsending for Ukraina, Ylva Johansson. Temaet for det møtet var hva som skjer etter at midlertidig kollektiv beskyttelse går ut. Hva skjer med ukrainere framover? Vi har et stort fokus på at alle ønsker at den midlertidigheten ukrainere lever i nå, skal ta slutt, og jobber for gode, langsiktige løsninger. Men krig er dessverre uforutsigbart, og da må vi gjøre det beste, både for folket og for landet i den tiden krigen varer.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:29:40]: Jeg vil bare gi en kort stemmeforklaring. SV støtter Kristelig Folkepartis forslag om å oppheve de midlertidige unntakene fra tilsyns- og kvalitetskrav i barnevernet knyttet til ankomster fra Ukraina. Da disse unntakene ble innført, sto vi en ekstraordinær situasjon, med høye ankomster og stor usikkerhet. Men det er helt åpenbart at unger som har opplevd krig, flukt og utrygghet, trenger sterke rettigheter, tett oppfølging og trygge tjenester.