Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) [10:31:08] (ordfører for saken): Først vil jeg takke komiteen for godt samarbeid og regjeringen for et godt stykke arbeid. Jeg antar at de aller fleste partiene redegjør for sitt syn videre i debatten, så jeg bruker resten av mitt innlegg til å snakke om SVs holdning.

Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på grunnleggende rettigheter. Det handler om folk som ikke får leve frie liv, om unge som utsettes for press, kontroll og i verste fall vold fra dem som egentlig skulle gitt dem trygghet. Dette er ikke enkeltsaker, det er systematiske begrensninger i frihet og selvbestemmelse, og det er noe vi skal ta på aller største alvor, og som jeg opplever at vi har stor enighet om i komiteen.

Derfor støtter selvsagt også SV målet om å styrke innsatsen. Vi vet at hjelpen i dag svikter for mange. Informasjonen deles ikke godt nok, og samarbeidet mellom tjenestene bør bli bedre. Det skal vi nå gjøre noe med.

Samtidig må vi være tydelige på én ting: Når vi gir det offentlige nye virkemidler og åpner for mer informasjonsdeling, øker også risikoen for inngrep i enkeltmenneskers liv. Da må vi også stille tydelige krav. Lovforslaget gir vide hjemler for deling av opplysninger, også uten samtykke. Det gjør det helt avgjørende at vi sikrer klare grenser, god kontroll og sterk ivaretakelse av særlig barns rettigheter. For hvis vi går for langt, risikerer vi også å svekke tilliten til dem som faktisk hjelper, og uten tillit, når vi ikke fram.

For SV er dette helt avgjørende: Vi skal beskytte folk mot kontroll og vold, men vi må også sørge for å bevare rettssikkerheten. Vi må klare begge deler. Det handler først og fremst om rettigheter – om frihet, trygghet og muligheten til å bestemme over eget liv, uansett bakgrunn. Dette er rettigheter som vi som samfunn har et ansvar for å beskytte, hver eneste dag.

Hvis denne loven skal lykkes, er det ikke nok med gode intensjoner. Den må fungere i praksis. Da trenger vi kompetente tjenester, tydelig ansvar og et hjelpeapparat som folk faktisk tør å oppsøke. For hvis vi mister tilliten hos dem vi skal nå, mister vi også muligheten til å hjelpe.

Dette er et viktig arbeid, og et arbeid vi må følge nøye. Dersom loven ikke treffer, må vi i denne salen være villige til å endre kursen. For målet er klart, og målet mener jeg vi er enige om: Flere skal få leve frie liv, uten frykt, uten kontroll og med en reell selvbestemmelse. Med det tar jeg opp forslagene som SV er med på.

Isak Veierud Busch (A) [10:34:03]: Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige samfunnsproblemer. Det handler om grove brudd på grunnleggende menneskerettigheter, om trusler, tvang og vold som fratar mennesker frihet, trygghet og muligheten til å leve livet sitt.

Alle som bor i Norge, har rett til å bestemme over sitt liv – rett til å velge utdanning, arbeid, venner og partner og rett til å leve fritt, uten frykt for represalier fra familie eller miljø. Når disse rettighetene krenkes, får det alvorlige konsekvenser. Det fører til utenforskap. Det kan hindre deltakelse i skole og arbeidsliv og også svekke tilliten til samfunnet. Derfor er dette noe Arbeiderpartiet tar på største alvor.

Lovforslagene vi behandler i dag, handler om den særskilte statlige innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det gjelder hjelpetjenester med spisskompetanse, som gir råd, veiledning og oppfølging til utsatte personer, og som støtter ansatte i det øvrige tjenesteapparatet i krevende og komplekse saker. Hovedformålet med loven er å gi tydelige rammer for hvordan disse tjenestene kan og skal arbeide, særlig når det gjelder behandling og deling av opplysninger for å forebygge og hindre at mennesker utsettes for alvorlige overgrep.

For Arbeiderpartiet er dette viktig av to grunner. For det første: Et tydelig lovverk gir bedre samordning og mer effektiv innsats. Når roller, ansvar og oppgaver er klare, kan hjelpen komme tidligere og nå flere av dem som trenger det aller mest. For det andre: Et klart rettslig rammeverk styrker rettssikkerheten for de utsatte, både når det gjelder retten til nødvendig hjelp, og når det gjelder vern av privatliv og personopplysninger.

Vi støtter lovens formål fullt ut. Et tydelig regelverk vil bidra til tidligere innsats, bedre samarbeid mellom tjenester og økt trygghet for dem som står i svært sårbare situasjoner. Arbeiderpartiet mener det er riktig og viktig at loven inneholder klare definisjoner av negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det bidrar til en felles forståelse og en mer ensartet praksis.

Lovforslaget åpner også for behandling og deling av personopplysninger, også sensitive opplysninger. Det er et inngrep i retten til privatliv, og det skal vi ta på stort alvor. Derfor er vi også opptatt av at nødvendighetsvurderinger, tydelige begrunnelser og klare vilkår skal ligge til grunn, med et samtykke som utgangspunkt.

Samtidig vet vi at manglende informasjonsdeling kan få alvorlige konsekvenser. Derfor støtter vi at loven gir et tydelig rettslig grunnlag for deling av taushetsbelagte opplysninger når det er nødvendig for å beskytte utsatte personer.

Dette er en lov som handler om frihet, om retten til å leve uten vold og kontroll, og om å sikre at samfunnet stiller opp når enkeltmennesker står i fare.

Erlend Wiborg (FrP) [10:37:17]: Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er blant de groveste frihetsbruddene vi har i Norge. Det er snakk om barn og unge som vokser opp i frykt for familien, jenter som kontrolleres, overvåkes og trues, unge mennesker som ikke får velge venner, kjæreste, utdanning eller eget liv, og i de verste tilfellene tvangsekteskap, vold, kjønnslemlestelse og drap. Dette handler ikke om strenge foreldre. Dette handler om alvorlige overgrep.

Fremskrittspartiet støtter derfor lovforslaget. Det er viktig at hjelpeapparatet får tydeligere hjemler til å samarbeide, dele informasjon og gripe inn tidligere når mennesker står i fare. Altfor ofte har usikkerheten rundt taushetsplikt og informasjonsdeling gjort at offentlige instanser har kommet for sent på banen. Når barn og unge står i fare for alvorlige overgrep, må systemet fungere raskt og effektivt.

Men vi må også være ærlige på én ting. Denne loven alene løser ikke problemet. Dette er først og fremst et rammeverk for bedre samordning mellom hjelpetjenester. Skal vi faktisk bekjempe negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, må samfunnet også reagere langt tydeligere mot dem som utøver dette.

Fremskrittspartiet mener det må få alvorlige konsekvenser når foreldre eller familiemedlemmer kontrollerer, truer eller mishandler barn og unge i ærens navn. Ingen kultur, ingen tradisjon, ingen religion og ingen familiebakgrunn kan brukes som unnskyldning for å frata mennesker friheten. I Norge skal jenter og gutter ha samme rett til å bestemme over eget liv.

Vi mener også at det fortsatt er behov for langt sterkere tiltak enn det flertallet hittil har vært villig til å støtte. Fremskrittspartiet har bl.a. foreslått en plikt for helsepersonell og andre offentlig ansatte til å varsle politi og barnevern ved mistanke om kjønnslemlestelse. Det stemte de øvrige partiene ned. Det mener vi var en grov feil, for hvis vi virkelig mener alvor med kampen mot negativ sosial kontroll og æresvold, må vi tørre å bruke de virkemidlene som faktisk kan beskytte utsatte barn og unge.

Frihet er ikke noe man skal måtte forhandle med familien om. Det skal være en selvfølge i Norge.

Mudassar Kapur (H) [10:40:14]: For Høyre er friheten til å bestemme over eget liv helt grunnleggende. Retten til å elske den man vil, og leve det livet man selv ønsker, er verdier vi aldri kan inngå kompromisser om.

Høyre støtter lovforslaget om særskilt innsats mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, men vi vil samtidig utfordre regjeringen på at innsatsen må trappes opp. Det er behov for ytterligere tiltak for å styrke samfunnets reaksjoner mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold.

Hver dag som går uten at de rette verktøyene er på plass, innebærer at unge mennesker i Norge må leve i ufrihet. De blir overvåket av sine egne, de blir nektet å delta på sosiale arenaer, og de lever med frykten for æresmotivert vold.

For Høyre er beskjeden krystallklar: Vi skal ha nulltoleranse for æreskultur i Norge. Vi kan ikke og vi vil ikke akseptere parallelle rettssystemer. Norsk lov gjelder for alle, uansett bakgrunn, og uansett hvem familien din er. En lovendring er et viktig skritt på veien, men en lovtekst alene frigjør ingen. Det som betyr noe, er hvordan det følges opp i praksis. Forventningen fra oss er at regjeringen sørger for at politiet, barnevernet og hele integreringsapparatet får den kompetansen og de verktøyene som kreves. La meg legge til at familien må også være involvert i dette arbeidet.

Usikkerhet om taushetsplikt, meldeplikt, avvergingsplikt og adgang til å dele opplysninger kan føre til at relevante myndigheter og hjelpetjenester kommer for sent inn i alvorlige saker. Det er rett og slett avgjørende at regelverket ikke blir til hinder for at utsatte personer får nødvendig hjelp i tide.

Vi vet at behandling og deling av personopplysninger innebærer inngrep i retten til privatliv, og understreker at slike inngrep må være nødvendige, forholdsmessige og underlagt klare rammer. Hensynet til personvern må ivaretas, men må ikke praktiseres på en måte som gjør at barn, unge og andre utsatte personer blir stående uten nødvendig beskyttelse. De som jobber i frontlinjen, må vite nøyaktig hva de skal se etter. Hvis ikke barnevernet og politiet klarer å fange opp signalene, svikter vi de mest sårbare blant oss. Her vil jeg igjen nevne familiens rolle. Jeg tror det er veldig viktig at man ikke undervurderer viktigheten av å ansvarliggjøre foreldrene tidlig, sørge for at de er godt kjent med norsk regelverk og ikke minst implikasjonene det har for barna ved å frata dem friheten, og ikke minst hva som venter av en eventuell straff og juridisk forfølgelse hvis man ikke gjør den plikten, eller hvis man bryter med de rettighetene barna har, også selv om de ikke er myndige.

Dette er bakgrunnen for at Høyre er en del av flertallet som fremmer forslag om at regjeringen må styrke kompetansen i tjenesteapparatet om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Kampen mot æreskultur er en frihetskamp Norge rett og slett er nødt til å vinne.

Bengt Fasteraune (Sp) [10:43:39]: Formålet med loven er å gi et tydelig lovverk som kan bidra til bedre samordning, tidligere innsats og styrket rettssikkerhet for utsatte personer.

De særskilte tjenestene er et nasjonalt, tverretatlig kompetanseteam, en ordning med rådgivere som har særlig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. De er utplassert ved utvalgte skoler og spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte norske utenriksstasjoner.

Alle har rett til å leve i frihet og trygghet. Det å bli utsatt for trusler, tvang og vold har alvorlige konsekvenser og kan gi langvarige skader, både fysisk og psykisk. Det er spesielt alvorlig når dette skjer blant de nærmeste de har rundt seg. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige samfunnsproblemer som truer grunnleggende menneskerettigheter og individets frihet. Dette er helt grunnleggende rettigheter for det samfunnet vi ønsker å bygge i Norge.

Det er i dag en rekke statlige hjelpetjenester som gjør en svært viktig jobb, bl.a. gjennom råd og veiledning om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold til utsatte personer og til ansatte i det øvrige tjenesteapparatet, og det er svært viktig at vi presiserer også det. De sitter på en spisskompetanse om hvordan vi skal forebygge, avdekke og følge opp personer, eller de jobber direkte med dem som blir utsatt for dette. Dette er komplisert, og dette er vanskelig, og dette krever kompetanse. Det handler om å ivareta grunnleggende rettigheter og sikre frihet for alle som bor i Norge.

Derfor er det bra at regjeringen i denne proposisjonen vil gi tydeligere rammer for når disse hjelpetjenestene kan og skal behandle og dele opplysninger for å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold. En slik endring mener vi kan føre til en mer samordnet og effektiv innsats mellom hjelpetjenestene i den særskilte innsatsen og mellom disse hjelpetjenestene og det ordinære hjelpeapparatet, og til at flere utsatte får nødvendig bistand.

Senterpartiet presiserer behovet for å gi et tydelig rettslig grunnlag for deling av taushetsbelagte opplysninger mellom hjelpetjenestene og med andre relevante offentlige organer. Betydningen av god samhandling, nødvendighetsvurderinger og tilstrekkelig kompetanse i tjenesteapparatet, særlig i saker som gjelder barn og unge, er helt avgjørende. Derfor støtter Senterpartiet dette lovforslaget.

Hanne Beate Stenvaag (R) [10:46:55] (komiteens leder): Som mange har sagt her: Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige problemer og krenkelser av grunnleggende rettigheter. Som samfunn er vi forpliktet til å arbeide for å forebygge negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og ikke minst ha god hjelp til dem som utsettes for det.

Vi har allerede instanser som jobber særskilt mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og som gjør en viktig jobb. Denne loven blir vedtatt fordi det er et behov for å sette det arbeidet inn i mer ordnede juridiske rammer, både når det gjelder kvalitet og ikke minst personvern.

Dette er et felt med mange utfordringer. Vi må klare å se både hva som er særegent med negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og hva som er likt med, og som rommes av vold og mishandling i nære relasjoner generelt.

Jeg deler flere av høringsinstansenes bekymring for at dette kan bli begreper som kan stå i fare for å opprettholde stereotype koblinger mellom etnisitet, kultur og vold. Det er alltid lettere å se og forklare «de andres vold». Samtidig er det flere høringsinstanser som er opptatt av at fenomener som negativ sosial kontroll finnes i flere ulike kontekster, og at det er bra at loven har formuleringer som rommer det. Det har også vært et økende fokus på kunnskap om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og det er viktig å ha et særskilt fokus på dette feltet.

Vold i nære relasjoner er generelt komplekst, nettopp fordi det rammer i relasjoner hvor man egentlig skal være trygg, og ofte i hjemmet eller i helt andre nære arenaer. Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er minst like komplekst enten det er i relasjon mellom barn eller ungdom og foreldre, i ekteskap og samliv, i religiøse sammenhenger eller i storfamilien. Både å skjønne hva som skjer, be om hjelp og ikke minst motta hjelp er store skritt, som i ytterste konsekvens kan bety at du må bryte med familien din og kanskje leve på hemmelig adresse. Det er vanskelig å sette seg inn i hvor utfordrende det kan være, og det å ha gode tjenester innenfor dette feltet er kjempeviktig.

Det er også innebygde dilemmaer knyttet til deling av personopplysninger. Hvis definisjonen av negativ sosial kontroll skal være vid nok til å favne fenomenet, er det grunn til å være bekymret for at vurderingen av når det er nødvendig å behandle personopplysninger, kan bli for uklare – ikke minst tatt i betraktning at det ofte vil være sensitive personopplysninger det dreier seg om.

Den andre siden av saken, som også er viktig, er imidlertid synspunktene som blant annet Selvhjelp for innvandrere og flyktninger, SEIF, trekker fram, at det i dag er mange prosesser som stopper opp fordi tjenestene er usikre på samarbeid og deling av informasjon, og at man da kan risikere å komme for sent inn til å ivareta sikkerheten til dem som er utsatt. De peker på at mange risikerer å falle mellom stoler på grunn av manglende samarbeid og deling av informasjon.

Derfor er det viktig å kunne dele personopplysninger, men vi mener at det også er viktig å presisere vilkårene for deling, at det stilles krav til vurdering og begrunnelse når personopplysninger deles uten samtykke, og at barn må ha rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning når opplysninger om dem behandles og deles etter denne loven.

Jonas Andersen Sayed (KrF) [10:50:05]: Negativ sosial kontroll og æresmotivert vold er alvorlige brudd på den enkeltes frihet og grunnleggende rettigheter. Det handler om kontroll og overgrep som kan ha store og langsiktige konsekvenser for dem som blir utsatt, ikke minst for unger som ofte står uten egne ressurser til å beskytte seg. Ingen skal måtte leve under vold, trusler eller frihetsberøvelse i Norge, heller ikke fra sin egen familie i sitt eget hjem.

Hjelpetjenestene som blir behandlet i loven, inkludert kompetanseteam med mangfoldsrådgivere på skolene samt spesialutsendingene til utenriksstasjonene, gjør allerede i dag et viktig arbeid. Loven gir nå disse tjenestene et tydelig rettslig rammeverk som de lenge har hatt behov for, og samler det som tidligere har vært regulert i instrukser, mandater og rundskriv. Derfor støtter KrF forslag til lovvedtak A i tilrådningen. Vi støtter også B, om å styrke kompetansen i tjenesteapparatet, inkludert forståelse av traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd, og jeg er glad for at vi er med på å sikre flertall for dette forslaget sammen med FrP, Høyre og SV.

Loven må balansere beskyttelsen av utsatte med personvern og rettssikkerhet. Der mener KrF at avveiningen er tilstrekkelig ivaretatt gjennom lovens nødvendighetsvilkår, kravene i Grunnloven og EMK samt den varslede forskriftsreguleringen.

For KrF er det likevel én gruppe som har spesiell oppmerksomhet, og det er ungene. De er ofte de mest sårbare i disse sakene, og samtidig de som har minst mulighet til å snakke sin egen sak når voksne rundt dem treffer beslutninger på deres vegne. KrF støtter derfor mindretallsforslag nr. 3, om å lovfeste barns rett til alderstilpasset informasjon og medvirkning. I forlengelse av det fremmer også KrF et løst forslag i saken, om at regjeringen må sikre at

«barn og unge som står i fare for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold, får tidlig, trygg og alderstilpasset hjelp, og at hensynet til barnets beste tydeliggjøres i veiledning og praksis etter loven».

Jeg tar med det opp KrFs forslag i saken.

Statsråd Kjersti Stenseng [10:52:41]: Arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold handler om å ivareta menneskers grunnleggende rettigheter og sikre frihet for alle som bor i Norge.

Alle har rett til å leve i trygghet, og i frihet fra trusler, tvang og vold. Å bli utsatt for dette har alvorlige konsekvenser og kan gi langvarige skader for den det gjelder. Det kan forhindre deltakelse i utdanning og arbeid, føre til utenforskap og svekke tilliten til samfunnet og til andre en har rundt seg. Det er en form for kontroll og tvang vi på ingen måte skal akseptere, og som vi har en plikt til å gjøre noe med.

Med dette lovforslaget får vi også en helt ny lov, som rammer inn den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Det gjelder mangfoldsrådgivere på skoler og voksenopplæringssentre, det tverretatlige kompetanseteamet og spesialutsendinger for integreringssaker utstasjonert ved ambassader i utlandet.

Tjenestene i lovforslaget har spisskompetanse på å forebygge, avdekke og følge opp utsatte personer. De er en veldig viktig førstelinje ut mot barn, unge og voksne som risikerer tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og annen tvang og vold.

Med dette lovforslaget gjør vi det enklere for tjenestene å dele informasjon og samarbeide. Gjennom et mer effektivt samarbeid vil flere saker bli avdekket, og flere utsatte personer vil få tidligere og bedre hjelp.

Vi gjør det også enklere å koble på det ordinære tjenesteapparatet, som barnevern, skole og helsevesen. Saker om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold kan treffe alle disse sektorene, og et godt samarbeid på tvers er helt nødvendig. Dette legger vi nå også bedre til rette for ved at vi innfører en egen lov som skal bidra til trygghet i flere menneskers liv.

Lovforslaget er en del av det brede arbeidet mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold. Forslaget er derfor en del av en helhet, og det er ett av flere tiltak vi har lagt fram, og som vi vil legge fram for Stortinget. Det kommer i tillegg til oppfølgingen av tiltakene som ligger i handlingsplanen «Sjef i eget liv». Lovforslaget må også ses i sammenheng med NOU 2024: 13, Lov og frihet, og forslagene der for å styrke det rettslige vernet for utsatte personer.

Et regelverk som legger til rette for informasjonsdeling og samarbeid, bidrar til at flere personer får den hjelpen de har krav på. På den måten kan vi også bidra til at flere i Norge lever et trygt og fritt liv.

Erlend Wiborg (FrP) [11:05:41]: Jeg vil først komme med en oppfordring, for innstillingens B lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen sikre styrket kompetanse i tjenesteapparatet om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, inkludert forståelse av traumer, psykisk helse og relasjonsbrudd.»

At det forslaget ikke har enstemmig tilslutning, synes jeg er veldig underlig. Jeg er veldig glad for at komiteens flertall står bak det, at Kristelig Folkeparti nå har varslet at de støtter forslaget, og at vi dermed får flertall for det. Jeg synes likevel det hadde tatt seg bedre ut om et enstemmig storting kunne støtte det forslaget, sånn at vi samlet kan gi et tydelig signal om at dette er en kamp vi alle står sammen om, og ikke at det er et mindretall og et flertall. Jeg har vært så heldig å være stortingsrepresentant i mange år, og har ofte erfart med noen forslag, at når de kommer fra visse partier, er det noen som på autopilot velger å gå imot. Les forslaget én gang til – det er min sterke oppfordring til de partiene som i dag har varslet at de vil stemme imot.

Så skal jeg gjøre noe jeg ikke ofte har fått tillit til å gjøre, og det er å komme med en stemmeforklaring på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet. Det gjelder Kristelig Folkepartis løse forslag, som både Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti kommer til å stemme for.

Mudassar Kapur (H) [11:07:52]: Jeg har en stemmeforklaring: Høyre støtter også det løse forslaget fra Kristelig Folkeparti.

Så vil jeg gjenta den gode oppfordringen som kom fra min kollega, representanten Erlend Wiborg. Jeg tror tilrådingens B i sin substans og i sitt innhold egentlig er noe som vil kle Stortinget å være enstemmig om. Jeg er enig med representanten Wiborg i at vi alle har vært der noen ganger, at hvis det kommer et forslag fra et gitt parti, regner man med at partiets politiske bakgrunn gjør at de mest sannsynlig står langt unna oss. Jeg ser likevel allerede nå at hvis man ser på substansen i forslaget og de innleggene som har vært holdt, vil det nesten virke rart å stemme imot forslaget. Så dette er ment som en ganske vennlig anmodning til de partiene som foreløpig ikke har meldt støtte til forslaget, om at jeg tror at det vil kle både komiteen og Stortinget hvis vi kunne hatt enstemmighet rundt det.

Isak Veierud Busch (A) [11:09:24]: Ja, det er sannelig kledelig med et enstemmig storting i mange saker, kanskje også i deler av denne saken – og i veldig mange andre saker for min del. Jeg vil varsle at Arbeiderpartiet også støtter det løse forslaget fremmet av KrF i saken.