Martin Virkesdal Jonsterhaug (FrP) [19:39:08] (ordfører for saken): Jeg er glad for at komiteens flertall er enig i at forenkling og redusert byråkrati er svært viktig, særlig for å skape gode rammevilkår for mindre bedrifter. Det er også positivt at to av de partiene som ikke er en del av flertallet, Arbeiderpartiet og SV, likevel i sine merknader framhever at de er enig i målet om å redusere administrative byrder og sikre mer effektive og målrettede tiltak. Det lover godt for at det i framtidige forslag om forenklinger og reduksjon av byråkrati i denne stortingsperioden, er håp om brede tverrpolitiske flertallet for å redusere byråkratiet og forenkle regelverket for folk og næringsdrivende.

For komiteens flertall i denne saken er det avgjørende at konsekvenser for næringslivet utredes godt, og at berørte næringer og interesser involveres tidlig i arbeidet. Utredningsinstruksen setter krav til utredninger før endringer i regelverket gjennomføres. Blant annet skal næringsliv og berørte aktører høres før myndigheten konkluderer om løsninger.

Flertallet fremmer i denne saken et forslag der vi ber regjeringen vurdere om redusert byråkrati og enkle regler bør inngå som selvstendige hensyn i instruksen. Vi foreslår også å se på hvordan vurderingen av økonomiske og administrative konsekvenser kan forbedres, og da særlig konsekvensene for mindre bedrifter, og hvordan berørte næringer og andre relevante interesser involveres tidlig i utredningsarbeidet.

Mindre byråkrati og forenkling av lover og regler handler for Fremskrittspartiet om å ta tilbake troen på at enkeltmennesket, eller bedriftseierne, kan ta gode valg for seg og sine omgivelser. Stort sett hver gang Stortinget eller regjeringen kommer med nye lover og regler, fører det til at bedriftseiere eller privatpersoner må bruke litt mer tid på lover og regler, og derfor har litt mindre tid til å drive innovasjon eller lage gode løsninger på utfordringer i samfunnet.

Jeg tror at vi i kampen om Norges konkurransekraft i en urolig verden må snakke om at vi veldig ofte gjør det vanskeligere for oss selv enn det som er nødvendig. Enten det gjelder de store, vellykkede eller de små og mellomstore bedriftene, som vi er så stolte av, er fellesnevneren for mange av dem at de er startet i en tid der det var nok å ha en god idé, to hender og masse pågangsmot. Skal man løse et problem i dag gjennom å starte en bedrift, behøver en for all del fortsatt det, men en skal helst ha både spesialkompetanse, jurister og usedvanlig god tålmodighet for å håndtere alle lovene og reglene i dette landet.

Fremskrittspartiet tror at vi gjennom å ha litt færre regler og litt mer tillit til at folk og bedrifter selv kan ta gode valg uten statens pekefinger, i større grad vil få flere suksessfulle bedrifter og mer initiativ til å løse utfordringer i lokalsamfunnet. Jeg er derfor glad for at vi i dag får flertall for at vi nå i større grad skal ta hensyn til hvordan nye lover og regler påvirker bedrifter, berørte næringer og andre relevante aktører. Slik kan vi legge til rette for mer vekst og verdiskaping.

Jeg vil avslutningsvis fremme Fremskrittspartiets mindretallsforslag i saken.

Maria Aasen-Svensrud (A) [19:42:15]: Arbeiderpartiet er enig i målet om å redusere unødvendig byråkrati og sikre enklere og mer effektive regler for både næringslivet, kommunene og folk flest. Vi trenger en forvaltning som gjør det enklere å skape verdier, ikke vanskeligere. Samtidig mener vi at representantforslaget fra Senterpartiet bygger på en beskrivelse av utredningsinstruksen som ikke helt stemmer med hvordan instruksen faktisk er utformet i dag.

Som finansministeren viser til i sitt svarbrev til komiteen, stiller utredningsinstruksen allerede tydelige krav om å vurdere konsekvenser for næringsliv, offentlig forvaltning og andre berørte aktører. Den slår fast at berørte parter skal involveres tidlig når det er hensiktsmessig. I veiledningsmaterialet pekes det eksplisitt på behovet for å vurdere administrative byrder, rapporteringskrav og særskilte konsekvenser for små virksomheter. Utfordringen synes derfor ikke først og fremst å være mangel på regler eller formuleringer i instruksen. Utfordringen handler snarere om etterlevelse, kvaliteten på utredningene og summen av reguleringer som over tid kan bli omfattende.

Det er et viktig poeng at for hvert enkelt tiltak kan det finnes gode begrunnelser, men summen av nye krav, rapporteringer og reguleringer kan likevel bli for stor, særlig for små bedrifter og små kommuner med begrensede ressurser. Nettopp derfor arbeider regjeringen allerede med konkrete forenklingstiltak og en ny forenklingsstrategi for næringslivet.

Arbeiderpartiet mener samtidig at vi må være varsomme med å gjøre utredningsinstruksen til en stadig lengre liste over enkelthensyn som skal nevnes særskilt i alle saker. I noen saker vil hensynet til forenkling være avgjørende. I andre saker kan hensyn til klima, natur, barn og unges oppvekstvilkår, nasjonal sikkerhet, likestilling og distriktsvirkninger være enda viktigere. Det sentrale er at man i hver enkelt sak gjør grundige og relevante vurderinger av hvilke virkninger tiltakene faktisk har. Dersom vi forsøker å løse alle utfordringene ved å legge stadig flere hensyn inn i selve instruksen, risikerer vi å gjøre den mer komplisert og mindre oversiktlig. Det vil ikke nødvendigvis gi et bedre beslutningsgrunnlag.

Arbeiderpartiet mener derfor at gode veiledere, tilstrekkelig kompetanse og grundige utredninger er mer treffsikre virkemidler enn å utvide instruksen med nye, opplistede hensyn. Målet må være en smartere og mer effektiv forvaltning, ikke bare flere formuleringer i regelverket. På denne bakgrunn støtter Arbeiderpartiet ikke representantforslaget.

Henrik Asheim (H) [19:45:15]: Selv om mye er bra i Norge, også i offentlig sektor, så kan vi bedre enn i dag. Forslaget vi behandler, handler om noe mange opplever i hverdagen: at regler, rapportering og byråkrati vokser, mens handlekraften ofte blir mindre. Stadig flere bedrifter, kommuner og ansatte i både offentlig og privat sektor – og i frivillige organisasjoner – bruker tid på skjemaer, dokumentasjon og prosesser som stjeler dyrebar tid fra det som egentlig skal gjøres. For Høyre er det et grunnleggende prinsipp at offentlig sektor skal være til for folk, ikke omvendt.

Utredningsinstruksen er et viktig verktøy for å sikre gode beslutninger, men når nye regler og tiltak utformes, må vi også stille spørsmålet: Hvor mye administrasjon og merarbeid skaper dette, og er kostnaden verdt gevinsten? Derfor mener Høyre at hensynet til forenkling og redusert byråkrati må få en tydeligere plass når staten utreder nye tiltak. Dette er særlig viktig etter at dagens flertall la ned Regelrådet en sen nattetime i en budsjettforhandling. Regelrådet var et uavhengig organ som skulle vurdere nettopp hvilke konsekvenser nye regler fikk for særlig små og mellomstore bedrifter, men det er altså fjernet av det rød-grønne flertallet.

Vi vet at summen av små reguleringer kan bli stor. Hver enkelt rapporteringsplikt kan virke rimelig alene, men samlet kan de stjele tid fra det som faktisk betyr noe: verdiskaping, tjenesteproduksjon og å møte mennesker. Dette gjelder ikke minst for små og mellomstore bedrifter. Mange gründere og arbeidsgivere opplever at terskelen for å vokse eller ansette blir høyere fordi regelverket er komplisert og tidkrevende. Da risikerer vi mindre innovasjon, færre arbeidsplasser og svakere konkurransekraft.

Forenkling handler heller ikke om å svekke rettssikkerheten eller kvalitet. Tvert imot: Gode regler skal være forståelige, målrettede og enkle å etterleve. Når systemene blir for kompliserte, svekkes også tilliten til dem. Høyre mener derfor at staten må bli flinkere til å vurdere administrative konsekvenser før nye regler vedtas. Vi trenger en kultur der man ikke bare spør hva staten ønsker å oppnå, men også hva det koster i tid, ressurser og fleksibilitet for dem som blir berørt.

Det offentlige skal ikke være en bremsekloss for initiativ og verdiskaping; det skal være en tilrettelegger. Derfor stiller Høyre seg bak innstillingen i saken.

Marthe Hammer (SV) [19:48:06]: SV er einige i målet om å redusere administrative byrder og sikre meir effektive og målretta tiltak. Samtidig veit vi at mange tiltak med direkte – og særleg indirekte – konsekvensar for natur og klima, i dag ikkje blir tilstrekkeleg vurderte i dei statlege utgreiingane. Det har både Klimautvalet 2050 og Riksrevisjonen tidlegare kritisert.

Utgreiingsinstruksen angjev generelle krav til utgreiingar, men omtaler i liten grad natur- og klimaomsyn. Han stiller heller ingen krav om å analysere ny klima- og naturrisiko. Det gjev eit svakt avgjerdsgrunnlag og bidrar til manglande heilskaplege miljøperspektiv i statlege tiltak. Difor tok eg ordet for å fremje eit forslag på vegner av SV, Raudt og MDG, om at Stortinget ber regjeringa endre instruks om utgreiing av statlege tiltak og tilhøyrande rettleiar, sånn at det stillast krav til at forvaltinga i sitt utgreiingsarbeid vurderer klima- og naturkonsekvensar av relevante tiltak og verkemiddel.

Bjørn Arild Gram (Sp) [19:49:33]: Behovet for forenklinger og redusert byråkrati er stort. Det merkes nokså gjennomgående i samfunnet, ikke minst i næringslivet og blant små og mellomstore bedrifter. Arbeidet med å forenkle og tenke gjennom konsekvenser for bedriftene må åpenbart skje på mange områder og i ulike spor. Når partier i innstillingen skriver at i større grad enn mangel på regler synes utfordringen å være etterlevelse og den samlede belastningen av regelverk over tid, tror jeg også at dette er et viktig poeng. Det bør likevel ikke være til hinder for at vi går gjennom ulike konkrete grep for å se på hvordan vi forebygger byråkratisering og fremmer forenkling.

Ett slikt tiltak kan være å se på om det også i utredningsinstruksen kan gjøres endringer som bidrar til dette. Utredningsinstruksen er et viktig redskap for regjeringens arbeid med å utrede og forme politikk. Jeg er derfor glad for at et flertall i innstillingen går inn for å utrede om redusert byråkrati og enklere regler bør inngå som et selvstendig hensyn i instruksen.

Likevel mener Senterpartiet at det hadde vært mulig å gå lenger enn det som nå får flertall, og som vi er en del av. Det har tidligere vært påpekt at forslag til lover og regelverk som påvirker næringslivet, ikke er tilstrekkelig utredet med tanke på konsekvenser for dem det gjelder. Særlig mangler det nærmere vurderinger av konsekvensene for små og mellomstore bedrifter i mange saker. Disse bedriftene utgjør en stor andel av verdiskapingen i samfunnet, og de kan ha begrensede ressurser til å følge opp kompliserte regler og krav. Jeg viser til de forslagene som Senterpartiet har fremmet i representantforslaget, som er fulgt opp i innstillingen, og som vel er tatt opp tidligere i debatten.

Statsråd Jens Stoltenberg [19:51:39]: Forslaget om å endre utredningsinstruksen er motivert ut fra viktige hensyn som regjeringen fullt ut deler. For å sikre norsk konkurransekraft og best mulig forutsetninger for verdiskaping er det nødvendig å gjennomføre forenklinger i statens virksomhet.

I Regjeringens plan for Norge varsler vi at vi skal fjerne unødvendig byråkrati og tidstyver. Dette vil gi bedre tjenester og en mer effektiv forvaltning. Dette arbeidet er vi i full gang med. La meg gi noen eksempler:

Forslaget om å innføre pliktig digital bokføring og e-fakturering mellom virksomheter er lagt fram for Stortinget og har fått bred tilslutning i debatten her tidligere i dag. Det er igangsatt modernisering av både den statlige innkrevingen i skatteetaten og tollbehandlingsprosessen i tolletaten. For kommunene er grensen for når staten som hovedregel skal kreve rapportering på øremerkede tilskudd, tidoblet og hevet til 1 mill. kr. Som oppfølging av kommunekommisjonen fjerner vi flere øremerkede tilskudd og flytter midler over i kommunenes rammetilskudd. Vi har varslet en ny forenklingsstrategi for næringslivet. Målet er å styrke produktiviteten, lønnsomheten og konkurransekraften for næringslivet i hele landet.

For å få til forenkling må vi vurdere nøye hvordan nye reguleringer og tiltak vil virke. I dette arbeidet må vi trekke med berørte interesser. Utredningsinstruksen skal bidra til at dette skjer på en god måte. Det er viktig å understreke at utredningsinstruksen ikke alene er grunnlaget for regjeringens arbeid. Utredningsinstruksen er kjernen i et samlet system av veiledning om hvordan ulike hensyn skal ivaretas.

Selve utredningsinstruksen er kortfattet og overordnet og har en utdypende veileder. På mange områder er det egne sektorveiledere som gir veiledning om sektorspesifikke forhold. Det finnes f.eks. en egen veileder om vurdering av konsekvenser for næringslivet, som er utviklet av Nærings- og fiskeridepartementet. Her blir hensynet til små og mellomstore bedrifter, som forslagsstillerne trekker fram, også vektlagt.

Det samlede systemet for regler og veiledning utvikles stadig med nye veiledere. Dette må balanseres, så utredningskravene ikke blir for komplekse. Det er vanskelig å se at det er mangel på krav og veiledning som er årsaken til at regelbyrden for næringslivet blir for stor. Hvert forslag om tiltak som innebærer mer rapportering og administrative krav, kan hver for seg begrunnes, men summen av ulike tiltak kan samlet bidra til for mange reguleringer og for mange krav. Særlig kan dette ramme små virksomheter, om det er små kommuner eller små næringsvirksomheter.

Regjeringen har, som nevnt, et mål om forenkling for både næringsliv og forvaltning. Som en del av dette arbeidet vil vi også vurdere om det er behov for bedre veiledning og involvering av berørte parter eller andre tiltak som kan gi økt kvalitet på utredningene.