Formålet med stønad etter dette kapitlet er å sikre inntekt for medlemmer som på grunn av aleneomsorg for små eller særlig tilsynskrevende barn i en midlertidig periode er ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Overgangsstønad ytes til en enslig mor eller far som på grunn av omsorg for barn er midlertidig ute av stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid.

Overgangsstønad kan gis fra det tidspunktet den enslige moren eller faren får aleneomsorgen, og fram til utløpet av den måneden barnet fyller 14 måneder. I forbindelse med fødsel kan det i tillegg ytes stønad i inntil to måneder før fødselen.

I direkte tilknytning til en løpende stønadsperiode kan stønadstiden forlenges med inntil 24 måneder, dersom barnet har en forbigående sykdom som hindrer medlemmet i å arbeide. Sykdommen må dokumenteres med legeerklæring.

Dersom medlemmet er forhindret fra å arbeide fordi barnet krever særlig tilsyn på grunn av funksjonshemming, sykdom eller store sosiale problemer, kan det innvilges overgangsstønad inntil utløpet av den måneden barnet fyller 18 år. Barnets fysiske eller psykiske tilstand må dokumenteres av lege. Det må også framlegges dokumentasjon på at medlemmet er forhindret fra å arbeide som følge av barnets tilstand.

Et medlem som uten rimelig grunn har sagt opp et arbeidsforhold de siste seks månedene før søknadstidspunktet, får ikke overgangsstønad.

Departementet kan gi forskrifter om beregning av stønadsperiodens lengde, herunder om oppdeling og avkorting av stønadsperioden.

§ 15-6 oppheves.

§ 15-8 oppheves.

Stønad til barnetilsyn ytes til enslig mor eller far som må overlate nødvendig tilsyn med barn under 14 måneder til andre på grunn av arbeid. Stønaden er uavhengig av retten til og perioden for overgangsstønad.

For barn som må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, kan det gis stønad til barnetilsyn også når barnet er mellom 14 måneder og 18 år. Det samme gjelder når medlemmet på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når medlemmet har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid.

Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløp som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet. Etterbetaling av trygdeytelser skal ikke medregnes ved beregning av pensjonsgivende inntekt etter dette leddet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkårene for og beregning av stønad til barnetilsyn.

§ 15-11 oppheves.

§ 15-12 første ledd oppheves og nåværende andre og tredje ledd blir første og andre ledd.

Til en gjenlevende som er i arbeid, og som fyller vilkårene i § 17-2 til § 17-4, kan det gis stønad til barnetilsyn. Stønaden er uavhengig av retten til og perioden for omstillingsstønad.

Stønad til barnetilsyn gis til en gjenlevende som må overlate nødvendig tilsyn med barn til andre på grunn av arbeid eller at de etablerer egen virksomhet, jf. § 4-6 tredje ledd.

Stønad til barnetilsyn kan gis til barnet har fullført fjerde skoleår. For barn som har fullført fjerde skoleår, kan det gis stønad når barnet må ha vesentlig mer tilsyn enn det som er vanlig for jevnaldrende, eller når den gjenlevende på grunn av sitt arbeid må være borte fra hjemmet i lengre perioder eller på andre tidspunkter enn det en vanlig arbeidsdag medfører. Stønad til barnetilsyn kan også gis i inntil ett år når den gjenlevende har en forbigående sykdom som hindrer vedkommende i å være i arbeid.

Stønaden er 64 prosent av dokumenterte utgifter til barnetilsyn opptil de beløpene som Stortinget fastsetter. Det gis ikke stønad når den pensjonsgivende inntekten er større enn seks ganger grunnbeløpet.

Stønad gis for barn som blir forsørget av den gjenlevende. For barn som bor i fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-1, kan det gis stønad når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkårene for og beregning av stønad til barnetilsyn etter denne bestemmelsen.

Til en gjenlevende som fyller vilkårene i § 17-2 til § 17-4, og som gjennomfører utdanning eller opplæring etter § 17-7 første ledd bokstav c, kan det gis tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. som helt eller delvis dekker

• a. utgifter til daglige reiser i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen

• b. utgifter til hjemreiser i forbindelse med utdanningen

• c. nødvendige utgifter til flytting fra hjemstedet i forbindelse med utdanningen eller i forbindelse med arbeid etter at utdanningen er gjennomført

• d. nødvendige utgifter til barnetilsyn i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen

• e. nødvendige ekstrautgifter til bolig i forbindelse med utredning eller gjennomføring av utdanningen

• f. nødvendige utgifter til læremidler.

Stønad etter denne bestemmelsen kan bare gis for tidsrom den gjenlevende har rett til omstillingsstønad, jf. § 17-5.

Stønad til flytting etter første ledd bokstav c kan også gis til en gjenlevende som må flytte fra hjemstedet for å starte i arbeid på et annet sted. Flyttestønad gis bare når den gjenlevende har flyttet i et tidsrom der han eller hun har rett til omstillingsstønad, eller innen seks måneder etter at omstillingsstønaden falt bort.

Stønad etter første ledd bokstav d gis for barn som blir forsørget av den gjenlevende. For barn som bor i fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-1, kan det gis slik stønad når den gjenlevende har forsørget barnet de siste to årene eller oppfostringen tok til før dødsfallet.

Stønad til barnetilsyn etter første ledd bokstav d kan også gis til et medlem som står tilmeldt Arbeids- og velferdsetaten som reell arbeidssøker etter § 17-7 første ledd bokstav b.

Det kan gis stønad til dekning av skolepenger m.m. etter satsene for skolepenger fra Statens lånekasse for utdanning. Utdanning ved private utdanningsinstitusjoner gir bare rett til skolepenger m.m. i særlige tilfeller.

Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om vilkårene for og beregningen av tilleggsstønader og stønad til skolepenger etter denne bestemmelsen, herunder stønad til skolepenger til utdanning ved private utdanningsinstitusjoner.

Til en tidligere familiepleier kan det gis tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. etter § 17-10 a for at vedkommende kan komme i arbeid.

Likestilt med pensjonsgivende inntekt er tilsvarende inntekt fra utlandet, uføretrygd etter kapittel 12 der uføregraden er under 100 prosent, og pensjonsytelser som det gis statstilskott til etter AFP-tilskottsloven og avtalefestet pensjon etter lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse kapittel 2 eller tilsvarende ordning.

• c. tilleggsstønader og stønad til skolepenger m.m. (§§ 17-10 a og 17-15)

• b. Overgangsstønad til enslig mor eller far gis for tidsrommet før fødselen dersom kravet blir satt fram innen tre måneder etter barnets fødsel, se § 15-5 andre ledd.

II

1. Loven trer i kraft 1. juli 2026.

2. Endringen i § 17 A-6 trer i kraft 1. juli 2026 og gis virkning fra 1. januar 2026.

3. Departementet kan i forskrift fastsette overgangsregler for medlemmer som på ikrafttredelsestidspunktet mottar eller som før 1. juli 2026 har søkt om og fyller vilkårene for stønader etter folketrygdloven kapittel 15.

Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen et fribeløp etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12-14 første ledd.

Nåværende første ledd fjerde punktum blir tredje ledd nytt tredje punktum.

Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme art fra utlandet.

II

I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:

Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen et fribeløp etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12-14 første ledd.

Nåværende første ledd fjerde punktum blir tredje ledd nytt tredje punktum.

Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme art fra utlandet.

III

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:

Mottar pensjonisten uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntektsgrensen et fribeløp etter bestemmelsene i folketrygdloven § 12-14 første ledd.

Nåværende første ledd fjerde punktum blir tredje ledd nytt tredje punktum.

Som inntekt etter første og andre ledd regnes pensjonsgivende inntekt etter folketrygdloven § 3-15 og inntekt av samme art fra utlandet.

IV

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen til en person som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19. Til en person som mottar uføretrygd og har en uføregrad på 100 prosent, kan det bare ytes stønad etter denne paragrafen dersom det er sannsynlig at stønaden vil føre til at personens pensjonsgivende inntekt vil overstige 40 prosent av grunnbeløpet per kalenderår.

Når uføregraden fastsettes etter § 12-10, skal det fastsettes et bunnfradrag per kalenderår, som skal svare til inntekt etter uførhet (se § 12-9 tredje ledd) tillagt et fribeløp. Fribeløpet utgjør 40 prosent av grunnbeløpet dersom det er mindre enn 24 måneder siden virkningstidspunktet for uføretrygd eller virkningstidspunktet for økning av uføregraden. Deretter utgjør fribeløpet 100 prosent av grunnbeløpet.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om beregning av bunnfradraget, om reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og om etteroppgjør.

V

I lov 13. desember 2013 nr. 106 om tjenestepensjon skal § 8-9 første ledd andre punktum lyde:

Mottar medlemmet uføretrygd fra folketrygden, tillegges inntekt etter uførhet, som fastsatt etter § 8-3 tredje ledd, et tillegg tilsvarende fribeløpet etter folketrygdloven § 12-14 første ledd.

VI

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

Departementet kan gi forskrift om nærmere overgangsregler.

Som pensjonsgivende tjenestetid ved beregning av pensjon regnes den tid som det er betalt innskott og premie for, jfr. § 28 og § 30, tillagt tjenestetid som vedkommende måtte være godskrevet fra tiden før lovens ikrafttreden etter bestemmelsene i § 40.

Når det er bestemt i tariffavtale, betaler arbeidsgiver premie i inntil tre år hvor medlemmet har ulønnet permisjon og mottar pleiepenger etter folketrygdloven. Opptjeningen etter andre punktum skjer på grunnlag av pensjonsgrunnlaget i stillingen som medlemmet har permisjon fra.

Styret kan fastsette særskilte regler for fastsettelse av frivillig premie, når vedkommende ikke er medlem av folketrygden etter lov om folketrygd.

II

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

I utbetalingen av sykepenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, pleie- og opplæringspenger og omsorgspenger etter denne loven kan Arbeids- og velferdsetaten foreta trekk av fagforeningskontingent, herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening, eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond eller til lavtlønnsfond.

Trekk av fagforeningskontingent i ytelser etter første ledd forutsetter at det er fastsatt regler om kontingenttrekk i tariffavtalen. Kontingenttrekk kan bare gjennomføres når det er inngått avtale om dette mellom Arbeids- og velferdsetaten og fagforeningen. Trekk av fagforeningskontingent i ytelser gjennomføres ikke når arbeidsgiver forskutterer ytelsen.

Arbeidsgiver til den som har rett til ytelsen, skal sende nødvendige opplysninger om kontingenttrekk til Arbeids- og velferdsetaten.

Arbeids- og velferdsetatens ansvar er begrenset til å gjennomføre kontingenttrekket og overføre beløpet til fagforeningens oppgitte konto.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av paragrafen her.

(7) Departementet kan gi forskrift

• a. som pålegger bruk av HMS-kort for arbeidstakere innenfor bransjer der det er nødvendig eller hensiktsmessig for å ivareta arbeidstakernes helse, miljø og sikkerhet

• b. om oversiktslister over hvem som til enhver tid er sysselsatt på arbeidsplassen

• c. om at oppdragsgivere i kontrakt med oppdragstakere skal ta inn kontraktsvilkår som skal sikre at forskrifter om HMS-kort overholdes

• d. om at oppdragsgivere skal kontrollere at oppdragstakere overholder forskrifter om HMS-kort

• e. om at oppdragstakere skal utlevere den dokumentasjonen som er nødvendig for at en oppdragsgiver kan oppfylle kontrollplikten

Etter pålegg fra departementet plikter offentlige myndigheter uten hinder av taushetsplikt å gi utsteder av HMS-kort alle opplysninger fra offentlige registre som er nødvendige for utstedelse av HMS-kort.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

For bygning hvor det er gitt unntak for tidsbestemt bruksendring fra fritidsbolig til bolig etter plan- og bygningsloven §§ 20-9 og 20-10, kan det inngås tidsbestemt leieavtale med minstetid på ned til ett år.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 2-5 d lyde:

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at spesialisthelsetjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

• a. § 2-5 om individuell plan

• b. § 2-5 a om koordinator

• c. § 2-5 c om kontaktlege.

III

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasient- og brukerrettigheter skal § 2-5 d lyde:

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

• a. § 2-2 a andre ledd tredje punktum om fastsettelse av tidsfrist for når pasienten senest skal få nødvendig helsehjelp

• b. § 2-2 a tredje ledd bokstav a om informasjon om rett til nødvendig helsehjelp

• c. § 2-2 a tredje ledd bokstav b om informasjon om tidspunkt for oppstart av helsehjelpen

• d. § 2-2 b første ledd første punktum om rett til nødvendig helsehjelp uten opphold ved brudd på tidsfrist fastsatt etter § 2-2 a andre ledd tredje punktum

• e. § 2-2 b første ledd andre punktum om plikt til å kontakte Helfo

• f. § 2-3 om rett til fornyet vurdering

• g. § 2-4 om rett til valg av behandlingssted

• h. § 2-5 om rett til individuell plan

• i. § 2-5 a om rett til kontaktlege

• j. § 2-5 b om rett til koordinator

• k. § 2-5 c om rett til barnekoordinator.

IV

I lov 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy (yrkestransportlova) skal § 37 k lyde:

For personar med mellombels kollektivt vern etter utlendingsloven § 34 som legg fram politiattest som klart framstår autentisk frå heimstaten sin, gjeld ikkje kravet i § 37 c andre ledd om butid for utferding av kjøresetel.

Kjøresetel for personar med mellombels kollektivt vern som har budd mindre enn fire år i Noreg, gjeld berre persontransport med bil for persontransport med over 8 sitjeplassar i tillegg til førarsetet og tillaten totalvekt over 5000 kg. Politiet skal påføre kjøresetelen merknad om kva for kjøretøy han gjeld for.

Part eller annan med rettsleg klageinteresse kan ikkje klage på avslag som har grunnlag i forhold kring autentisiteten til politiattesten.

Politiet kan krevje at personar med mellombels kollektivt vern kjem til intervju for å vurdere om vilkåra etter § 37 c første ledd første punktum er oppfylte.

Kjøresetel utferda med grunnlag i dette unntaket gjeld til innehavaren har budd fire år i Noreg, med mindre anna er bestemt om føresetnader som gjeld alder i § 37 a tredje ledd. Politiet skal påføre kjøresetelen merknad om kva for periode han gjeld for.

V

I lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager gjøres følgende endringer:

Departementet kan gi forskrift om midlertidig godkjenning ved etablering av barnehager og barnehageplasser som opprettes for å dekke et midlertidig behov som følge av at det kommer svært mange fordrevne barn under opplæringspliktig alder fra Ukraina.

Departementet kan gi forskrift om unntak fra kravene til organisering i § 7 a for ordinære barnehager som har fått midlertidig godkjenning etter forskrift med hjemmel i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om midlertidig tilskudd til drift av barnehager og barnehageplasser som er godkjent med hjemmel i forskrift etter § 14 b.

VI

I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling gjøres følgende endringer:

Når det er nødvendig som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina, kan kommunen etter skriftlig anmodning fra en offentlig myndighet eller fra private tilbydere innen barnehage, skole eller bolig, gjøre unntak fra søknadsplikten. Plan- og bygningsloven § 1-6 andre ledd gjelder ikke. Unntak kan gjøres for oppføring av ny, varig bygning, tidsbestemt bruksendring og plassering av midlertidige bygninger som skal brukes til

• a. innkvartering av asylsøkere og andre Utlendingsdirektoratet gir botilbud til

• b. omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år

• c. barnehage eller skole

• d. bolig.

Unntak etter første ledd kan ikke gjøres hvis det oppstår fare for liv og helse for brukerne, fare for skade på miljø eller kulturminner, tap av naturmangfold eller dyrket eller dyrkbar jord, eller gjennomføringen av en arealplan vanskeliggjøres. Bygninger som skal brukes til bolig, kan bare oppføres til varig bruk når området er avsatt til bebyggelse og anlegg i en arealplan og det ikke finnes andre alternativer som medfører mindre ulemper. Når behovet etter første ledd bortfaller, kan boligen brukes til annet varig boligformål.

Ved tidsbestemt bruksendring eller plassering av midlertidige bygninger skal det fremgå av vedtaket hvor lenge unntaket gjelder. Unntaket kan gjelde for inntil to år.

Departementet kan gi midlertidig forskrift om krav til innhold i og behandling av anmodninger om unntak, nabovarsling, tiltakshavers ansvar, tekniske krav til tiltaket, ansvar og ferdigstillelse.

Ved tidsbestemt bruksendring eller plassering av midlertidige bygninger skal kommunen fatte vedtak innen syv virkedager. Gjelder tiltaket oppføring av bolig til varig bruk, er fristen 14 virkedager. Fristen løper fra den skriftlige anmodningen er mottatt og kan ikke forlenges. Fattes det ikke vedtak innen fristene, kan tiltaket likevel settes i gang på tiltakshavers egen risiko. Dersom det ut fra formålet med anmodningen om unntak er et sterkt behov for rask avgjørelse i saken, skal kommunen fatte vedtak så raskt som mulig etter at anmodningen er mottatt.

Ved oppføring av bolig til varig bruk som berører ansvarsområdet til statlige eller regionale myndigheter, skal anmodning om unntak forelegges disse. Fristen løper i den tiden saken er til uttalelse. Statlige og regionale myndigheter skal uttale seg eller fatte vedtak innen fem virkedager fra de mottar saken. Fristen kan ikke forlenges. Kommunen kan behandle og avgjøre saken etter loven her dersom fristen ikke overholdes.

Ved avslag på anmodning om unntak skal kommunen samtidig orientere om andre alternative eiendommer eller egnede bygninger som kan tas i bruk, som kommunen kjenner til.

Kommunens vedtak etter første ledd kan påklages av en part eller andre med rettslig klageinteresse i saken. Klagefristen er syv virkedager fra kommunen har fattet vedtak. En klagesak skal forberedes av kommunen og sendes klageinstansen innen syv virkedager etter at klagen er mottatt. Dersom kommunen ikke overholder fristen, kan klagen tas under behandling av klageinstansen. Klageinstansen skal avgjøre saken innen syv virkedager. Fristene kan ikke forlenges.

VII

I lov 24. juni 2011 nr. 30 om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. skal § 7-2 b lyde:

Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig å kunne foreta omstillinger eller prioriteringer for å bidra til å sikre at den kommunale helse- og omsorgstjenestens kapasitet ikke overskrides, kan departementet gi forskrift om helt eller delvis unntak fra følgende bestemmelser:

• a. § 7-1 om individuell plan

• b. § 7-2 om koordinator

• c. § 7-2 a om barnekoordinator.

VIII

I lov 6. november 2020 nr. 127 om integrering gjennom opplæring, utdanning og arbeid skal kapittel 6A lyde:

Formålet med loven er å forebygge og hindre at personer blir utsatt for negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og sørge for at utsatte personer får nødvendig bistand.

Loven skal også sikre kvaliteten i den særskilte innsatsen mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold nevnt i denne loven og ivareta personvern.

Med negativ sosial kontroll menes i denne loven bruk av press, oppsyn, trusler, tvang eller annet som systematisk begrenser noen i sin livsutfoldelse eller gjentatte ganger hindrer personer i å ta selvstendige valg om eget liv og egen fremtid.

Med æresmotivert vold menes i denne loven vold i nære relasjoner, frihetsberøvelse, trusler, psykisk vold eller mishandling og drap utført med sikte på å forebygge tap av ære eller gjenopprette ære i en familie eller gruppe samt tvangsekteskap og kjønnslemlestelse.

Følgende grupper kan yte en særskilt innsats for å forebygge og hindre negativ sosial kontroll og æresmotivert vold og gi bistand til utsatte personer:

• a. et nasjonalt tverretatlig kompetanseteam som

  • 1. gir veiledning til ansatte i tjenesteapparatet, frivillige organisasjoner og andre aktører

  • 2. gir veiledning og annen bistand til personer som er, eller står i fare for å bli, utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold

  • 3. administrerer og koordinerer tilskuddsordninger og støttetilbud for personer som nevnt i nr. 2.

• b. rådgivere som har særlig kompetanse om negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, og som er utplassert ved skoler eller andre opplæringssentre og som gir råd, veiledning og bistand til personer som er, eller står i fare for å bli, utsatt for negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold.

• c. spesialutsendinger for integreringssaker ved utvalgte norske utenriksstasjoner som gir råd, veiledning og bistand i saker om negativ sosial kontroll eller æresmotivert vold.

Departementet kan gi forskrift om oppgavene som nevnt i første ledd og hvilke offentlige organer som utfører oppgavene, og om tilskuddsordninger, støttetilbud og annen bistand for personer i målgruppen for den særskilte innsatsen.

Offentlige organer som utfører oppgaver etter § 3 første eller andre ledd, kan behandle personopplysninger, også personopplysninger nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når det er nødvendig for å utføre oppgavene.

Personopplysninger skal så langt som mulig innhentes i samarbeid med personen som ber om bistand, eller slik at personen har kjennskap til innhentingen.

Innsamlede personopplysninger kan benyttes til utarbeidelse av analyser for innsikt og utvikling når det er nødvendig og formålet ikke kan oppnås ved bruk av anonymiserte opplysninger.

Departementet kan gi forskrift om behandlingen av personopplysninger etter denne loven, blant annet om krav til behandlingen, hvilke offentlige organer som kan behandle personopplysninger etter første ledd, hvilke personopplysninger som kan behandles, og om bruk av personopplysninger til analyser og statistikk.

Offentlige organer som utfører oppgaver etter § 3 første eller andre ledd, kan uten hinder av lovbestemt taushetsplikt dele opplysninger med hverandre, og med offentlige organer som ikke har oppgaver etter denne loven, når det er nødvendig for å utføre oppgavene.

Private som utfører oppgaver for staten, fylkeskommune eller kommune, og privatskoler godkjent etter privatskolelova eller opplæringslova § 22-1 skal regnes som offentlige organer etter første ledd.

Dersom det er tilstrekkelig for å oppnå formålet, skal individualiserende kjennetegn utelates ved deling av personopplysninger.

Departementet kan gi forskrift om deling av personopplysninger etter denne loven, blant annet om ytterligere vilkår for deling av opplysninger etter første ledd og hvilke offentlige organer det kan deles opplysninger til.

Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestemmer.

Deltageren skal signere en integreringserklæring i forbindelse med at det utarbeides en integreringsplan etter § 15.

Integreringserklæringen skal angi deltagerens forpliktelser som deltager i introduksjonsprogrammet, og sentrale plikter og rettigheter som gjelder for personer som bor i Norge.

Departementet kan gi forskrift om innholdet i integreringserklæringen.

II

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer, og gjelder for deltagere som får utarbeidet integreringsplan etter at lovendringene trer i kraft.