Styret selv kan bestemme at prorektor overtar dersom valgt rektor fratrer vervet.

Styret kan delegere avgjørelsesmyndigheten til andre ved institusjonen med mindre det er fastsatt i loven at styret selv skal ta avgjørelsen, eller det er andre særlige begrensninger i adgangen til å delegere.

Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, skal kreve egenbetaling fra studenter som er statsborgere i land utenfor EØS eller Sveits. For studenter som er omfattet av § 2-6 andre ledd, bestemmer institusjonen selv om den vil ta egenbetaling.

Undervisnings- og forskningsstillinger skal lyses ut med kvalifikasjonskrav med mindre annet er fastsatt i denne loven med forskrifter eller tariffavtale.

I studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som del av klinisk undervisning eller praksis, skal universiteter og høyskoler kreve at studentene legger fram politiattest som nevnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Departementet kan gi forskrift om hvor høye utgifter studenter har rett til å få dekket.

Nemnda kan behandle saker som førsteinstans etter §§ 12-1 til 12-9 etter delegering fra styret.

Lederen og vara for lederen skal være jurister, jf. advokatloven § 67.

II

I lov 3. juni 2005 nr. 37 om utdanningsstøtte gjøres følgende endringer:

Departementet kan gi forskrift om klagenemnda og om saksbehandlingen i nemnda.

§ 18 andre og tredje ledd oppheves.

III

Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de ulike bestemmelsene til forskjellig tid.

I denne lov menes med

• 1. pliktig regnskapsrapportering: årsregnskap og annen rapportering av historiske regnskapsopplysninger til eksterne parter, gitt i skriftlig form til fastsatt tidspunkt og med et forhåndsdefinert innhold, og som er fastsatt i eller med hjemmel i lov. Departementet fastsetter i forskrift hva som er pliktig regnskapsrapportering etter denne loven.

• 2. elektronisk regnskapssystem: programvare eller digitale tjenester som muliggjør produksjon av pliktig regnskapsrapportering, spesifikasjoner og automatisert behandling av elektronisk faktura, og som er innrettet slik at opplysningsplikten kan ivaretas.

• 3. elektronisk faktura: et salgsdokument som kan utstedes, sendes og mottas i et strukturert, elektronisk format, som er egnet for automatisert behandling i regnskapssystemet.

Bokføring skal skje i et elektronisk regnskapssystem, med mindre departementet i forskrift eller enkeltvedtak har bestemt noe annet. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til elektroniske regnskapssystemer.

Dokumentasjon for salg av varer og tjenester til andre bokføringspliktige skal utstedes i elektronisk fakturaformat, jf. § 3 nr. 3. Dokumentasjon for kjøp av varer og tjenester fra andre bokføringspliktige skal tilsvarende mottas i elektronisk fakturaformat.

Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav til dokumentasjonens format og kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i annet ledd om elektronisk fakturaformat.

Ved utarbeidelse av årsregnskap og næringsspesifikasjon skal det foreligge dokumentasjon for alle balanseposter med mindre de er ubetydelige.

Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 1 til 4 skal oppbevares i Norge i fem år etter regnskapsårets slutt. Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd nr. 5 til 8 skal oppbevares i Norge i tre år og seks måneder etter regnskapsårets slutt. Originalt regnskapsmateriale kan erstattes ved overføring av regnskapsinformasjon til andre media hvis muligheten til å etterprøve pliktig regnskapsrapportering i regnskapsmaterialets oppbevaringstid ikke svekkes.Elektronisk faktura, jf. § 3 nr. 3, skal likevel oppbevares i sitt opprinnelige format. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere krav til oppbevaringsmedier.

II

I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel skal § 5-9 sjette ledd lyde:

(6) Dersom det er truffet beslutning om det på en generalforsamling, kan aksjeutsteder bruke elektronisk kommunikasjon når meldinger, varsler, informasjon, dokumenter, underretninger og lignende skal gis til en aksjeeier, med mindre aksjeeieren har reservert seg mot dette. Aksjeutsteder skal klart informere om retten til å reservere seg mot elektronisk kommunikasjon og angi en enkel fremgangsmåte for å reservere seg.

III

I lov 16. desember 2022 nr. 90 om regnskapsførere gjøres følgende endringer:

Departementet kan i forskrift fastsette at personer fra andre land enn nevnt i dette leddet kan gis godkjenning etter annet eller tredje punktum.

Yrkeskvalifikasjonsloven § 2 tredje ledd om yrkesutøver med yrkeskvalifikasjoner fra tredjeland gjelder ikke for personer fra andre land enn de som er omfattet av regnskapsførerloven § 2-3 første ledd annet og tredje punktum.

§ 2-3 gjeldende annet ledd blir nytt tredje ledd.

For revisorer som er godkjent etter revisorloven, likestilles praksis fra revisjonsforetak med praksis fra et regnskapsforetak etter første ledd.

IV

I lov 21. juni 2024 nr. 41 om Finanstilsynet gjøres følgende endringer:

(3) Begrensninger i instruksjons- og omgjøringsmyndighet etter første og annet ledd gjelder ikke for Finanstilsynets oppgaver og kompetanse

• a. som krisehåndteringsmyndighet som nevnt i finansforetaksloven § 20-3

• b. etter sikkerhetsloven.

(1) Klage over vedtak truffet av Finanstilsynet skal behandles av Finanstilsynsklagenemnda. Dette gjelder likevel ikke klage over vedtak

• a. som nevnt i finansforetaksloven § 20-3 om krisehåndteringsmyndighet

• b. etter gjeldsinformasjonsloven

• c. etter sikkerhetsloven.

(6) For saker der det er tvil om hvilket forvaltningsorgan som er rett klageinstans, kan departementet i forskrift fastsette hvilket forvaltningsorgan som skal behandle klagen.

V

I lov 27. mai 2025 nr. 18 om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren gjøres følgende endringer:

• f. morselskap i finanskonsern,

• g. Norsk naturskadepool.

(4) Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om trusselbasert penetrasjonstesting (TLPT), herunder om fordeling av oppgaver og ansvar mellom norske myndighetsorganer i henhold til DORA-forordningen artikkel 26. Departementet kan i forskrift også fastsette bestemmelser om fordeling av myndighetsorganers utgifter knyttet til TLPT mellom foretak som pålegges å gjennomføre slik testing, herunder bestemmelser om innkreving og betaling av slike bidrag til kostnadsdekning. Ilagte bidrag er tvangsgrunnlag for utlegg.

VI

I lov 6. februar 2026 nr. 2 om folkefinansiering av næringsvirksomhet skal § 1-1 første ledd første punktum lyde:

Forordning (EU) 2020/1503 om europeiske tilbydere av folkefinansieringstjenester til næringsvirksomhet og om endring av forordning (EU) 2017/1129 og direktiv (EU) 2019/1937 (folkefinansieringsforordningen), som inntatt i EØS-avtalen vedlegg IX nr. 31bl, gjelder som lov.

VII

1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

2. Departementet kan gi overgangsregler.

Forvaltningsloven §§ 28 til 34 om klage gjelder ikke for tillatelser etter annet ledd første til fjerde punktum.

Det kan gjøres unntak fra kravet om gjennomført asylintervju i første ledd bokstav a dersom det er høy sannsynlighet for at søkeren vil få oppholdstillatelse etter § 28 eller dersom søkeren har hatt kollektiv beskyttelse etter § 34.

Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av tillatelser til å ta arbeid etter første ledd, om unntak etter annet ledd og om tillatelser etter at det foreligger et avslag på søknaden i første instans.

II

• 1. Loven trer i kraft fra den tiden Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til ulik tid.

• 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt bruker arbeidskraften til, stiller et bosted til rådighet for, eller formidler et arbeid eller et bosted til en utlending, når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av utlendingens sårbare situasjon, og utlendingen

• a. har midlertidig oppholdstillatelse og er avhengig av arbeidet eller bostedet for oppholdstillatelsen,

• b. er asylsøker,

• c. ikke har oppholdstillatelse eller nødvendig tillatelse til arbeid etter loven, eller

• d. omfattes av lovens kapittel 13 og ikke har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116.

På samme måte straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

• a. bruker en utlending til tigging eller tiggelignende virksomhet eller formidler slik virksomhet til en utlending som ikke har oppholdstillatelse, eller som omfattes av lovens kapittel 13 og ikke har varig oppholdsrett etter §§ 115 eller 116, når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av utlendingens sårbare situasjon, eller

• b. utferdiger eller formidler erklæringer, tilsagn eller dokumenter til bruk for en sak etter loven, når forholdet innebærer utilbørlig utnyttelse av utlendingens sårbare situasjon.

Grov overtredelse av første eller annet ledd straffes med fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen er grov, skal det særlig legges vekt på om utnyttelsen har et systematisk eller organisert preg, om den har gitt stor økonomisk fordel og om den har pågått over lang tid. Det skal også legges vekt på om utnyttelsen fremstår som særlig krenkende for den enkelte og om den som har blitt utnyttet, er under 18 år.

II

I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker skal § 67 andre ledd bokstav c lyde:

• c. overtredelse av militær straffelov § 34 annet ledd annet straffalternativ, jf. tredje ledd, vareførselsloven § 12-9, skatteforvaltningsloven §§ 14-12 og 14-13, utlendingsloven § 108 tredje ledd, jf. sjette ledd og § 108 a første og annet ledd, regnskapsloven § 8-5 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, bokføringsloven § 15 første ledd første og tredje punktum, jf. tredje ledd første punktum, alkoholloven § 10-1 annet ledd, arbeidsmiljøloven § 19-1 annet ledd, allmenngjøringsloven § 15, kystvaktloven § 36 annet ledd, viltressursloven § 60, forurensningsloven § 78 første ledd og § 79 tredje ledd, produktkontrolloven § 12 første ledd, svalbardmiljøloven § 99 første ledd første punktum og transplantasjonslova § 23a.

III

• 1. Loven gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. De ulike bestemmelsene kan settes i kraft til forskjellig tid.

• 2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

Vedkommergodtgjørelsen eller erstatningen etter §§ 1 og 5 skip eller gods, blir den som andre kostnader å dekke av dette. Erstatning for ytelser m.m. til skipbrudne som nevnt i § 5 utredes av staten. Det samme gjelder godtgjørelse etter § 1 når den ikke kan dekkes av de bergete eller strandete ting.

§ 13 oppheves.

2. I lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene gjøres følgende endringer:

Namsfogden er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt.

Namsfogden er hovedstevnevitne i sitt distrikt.

Med politimesterens samtykke kan det oppnevnes hjelpestevnevitner fra andre politistasjoner i namsfogddistriktet.

Følgende myndigheter kan foreta forkynning etter første ledd: de alminnelige domstoler, jordskifterettene, Forbrukerklageutvalget, Husleietvistutvalget, Parkeringsklagenemnda, fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker, påtalemyndigheten, namsfogder og statsforvaltere.

Spørsmål om ansvar i anledning av en sak om tvangsfullbyrdelse eller midlertidig sikring for namsfogden kan bringes inn for tingretten.

3. I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:

Avgjørelser truffet av en namsfogd kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

4. I lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjøres følgende endringer:

§ 43 første ledd annet punktum oppheves.

5. I lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard gjøres følgende endringer:

På Svalbard er sysselmesteren namsfogd.

6. I lov 14. mars 1930 om landslott gjøres følgende endringer:

§ 6 tredje ledd oppheves.

§ 8 oppheves.

7. I lov 27. mai 1932 nr. 2 om veksler gjøres følgende endringer:

Protest tas opp av namsfogden.

Dersom det er nødvendig for at protesten skal kunne opptas i tide, kan namsfogden ta opp protest utenfor sitt distrikt.

8. I lov 29. mai 1953 nr. 3 om hittegods gjøres følgende endringer:

§ 11 oppheves.

9. I lov 5. mai 1961 om grannegjerde gjøres følgende endringer:

Når den eine grannen ikkje oppfyller gjerdehaldsskyldnaden, kan namsfuten lata den andre få fullmakt til å setja arbeidet i verk på den fyrstnemnde sin kostnad. Har kravet ikkje tvangskraft, skal namsfuten gjeva grannen høve til å seia si meining før namsfuten tek avgjerd.

10. I lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk gjøres følgende endringer:

Polititjenestepersoner som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.

Finner politiet at fører eller eier av motorvogn eller den som på eierens vegne har rådigheten over motorvognen med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre førerkortpliktig motorvogn, kan en polititjenesteperson midlertidig tilbakekalle føreretten og ta førerkortet fra vedkommende.

11. I lov 8. juni 1967 nr. 3 om å setja i verk avtala 18 mars 1965 om løysing av tvistar mellom ein stat og borgarar i andre statar om investeringar gjøres følgende endringer:

Krav om fullføring vert framsett for namsfuten.

12. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter gjøres følgende endringer:

Om anmerkning i patentregisteret eller i det særskilte register over europeiske patentsøknader av utlegg og arrest gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 niende ledd, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd.

13. I lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer:

Er skyldnerens bo under konkurs, gjeldsforhandling etter konkursloven, offentlig skifte, eller er det åpnet gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven, avbrytes ellers foreldelse når fordringshaveren anmelder fordringen i boet eller til namsmyndigheten.

14. I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer:

Ved namsutlegg i verdipapirer, innløsningspapirer eller enkle pengekrav skal avdrag og renter betales til namsmyndigheten.

Ved namsutlegg kan samtykket i stedet gis av namsmyndigheten.

15. I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser endres ordene «polititjenestemann» og «polititjenestemenn» til henholdsvis «polititjenesteperson» og «polititjenestepersoner»:

§§ 76, 130 a og 464.

§§ 176, 198, 206 og 216.

• 4. politistasjonssjefene.

Politimesteren kan delegere påtalekompetanse til politistasjonssjefer til å overføre straffesaker for overtredelse av straffeloven §§ 268, 271, 321, 322, 323, 326, 334, 339, 342, 351, 352 tredje ledd, 353 og 373 til megling i konfliktrådet dersom dette er nødvendig.

Beslutningen settes i verk av politiet eller namsfogden.

Selv om et vitne ikke har forklaringsplikt etter første eller annet ledd, plikter vitnet etter innkalling å møte på politistasjon i det politidistrikt hvor vitnet bor eller oppholder seg for å avklare om vedkommende er villig til å forklare seg for politiet.

Ved begjæring fra en politistasjonssjef prøver retten likevel fullt ut om begjæringen er tilstrekkelig begrunnet.

16. I lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr gjøres følgende endringer:

Avgjørelser som gjelder forretninger som nevnt i kapittel 4 og § 25 hos namsfogden eller hos en særskilt namsmyndighet, kan påklages til tingretten etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven § 5-16.

Det betales ikke gebyr for begjæring om utlegg for underholdsbidrag mv. og for tvangsbot etter barnelova § 14-5 eller når en kommune fremsetter en beslutning om utleggstrekk for namsfogden etter tvangsfullbyrdelsesloven § 2-17.

Ved begjæring til namsfogden om utlevering etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 1,2 ganger rettsgebyret. Ved begjæring til namsfogden om fravikelse etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 betales 1,25 ganger rettsgebyret og i tillegg 1,35 ganger rettsgebyret når tvangsfullbyrdelse blir gjennomført.

Ved begjæring om utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav f kan namsfogden i særlige tilfeller kreve at gebyret etter første ledd første punktum betales forskuddsvis.

17. I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs gjøres følgende endringer:

Registrerings- og forseglingsforretningene kan overlates til namsfogden eller til en annen skikket person oppnevnt av retten.

18. I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser endres ordet «namsmannen» til ordet «namsfogden»:

§ 7-3 a annet ledd og § 7-10 tredje ledd.

19. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gjøres følgende endringer:

Følgende steder endres ordene «namsmann», «namsmannen» og «namsmannens» til henholdsvis ordene «namsfogd», «namsfogden» og «namsfogdens»:

§§ 2-1, 2-2, 2-3, 2-4, 2-5, 2-6, 2-7, 2-8, 2-11, 2-17 fjerde til syvende ledd, kapittel 5 overskriften, §§ 5-2, 5-3, 5-4, 5-5, 5-6, 5-7, 5-8, 5-9, 5-10, 5-11, 5-12, 5-13, 5-14, 5-15, 5-16, 5-17, 5-21, 6-4, 7-3, 7-6, 7-7, 7-8, 7-9, 7-17, 7-18, 7-19, 7-20, 7-23, 7-26, 7-27, 8-3, 8-7, 8-8, 8-9, 8-10, 8-11, 8-12, 8-13, 8-14, 8-15, 8-16, 8-17, 8-18, 8-20, 8-21, kapittel 8 avsnitt III overskriften, §§ 8-24, 8-25, 9-4, 9-6, 9-7, 9-8, 9-9, 9-10, 9-11, 9-12, 10-5, 10-7, 10-8, 10-9, 10-11, 10-12, 10-13, 10-14, 11-8, 11-47, 11-50, 13-3, 13-7, 13-8, 13-10, 13-11, 13-12 og 13-14.

Følgende steder endres ordet «namsmenn» til ordet «namsfogder»:

§§ 5-2 og 5-7.

Med en persons alminnelige verneting menes i denne loven den rettskrets eller det namsfogddistrikt hvor vedkommende har bopel eller slik tilknytning som nevnt i tvisteloven § 4-4 tredje til femte ledd. Den som har bopel i flere rettskretser eller namsfogddistrikter, har alminnelig verneting i alle disse. Den som ikke har kjent bopel, har verneting i den rettskrets eller i det namsfogddistrikt hvor vedkommende oppholder seg når en begjæring etter loven her meddeles. Har personen heller ikke kjent oppholdssted i riket, har vedkommende verneting i den rettskrets eller i det namsfogddistrikt vedkommende sist hadde kjent bopel eller oppholdssted, dersom saken gjelder en forpliktelse pådratt i Norge eller en forpliktelse som skal oppfylles i Norge.

Namsfogder og namsfogdfullmektiger blir ikke ugilde av den grunn at de selv har begjært tvangsfullbyrdelse av krav som det hører til deres tjenesteplikt å inndrive.

For namsfogdenes adgang til å overlate gjøremål til sine underordnede gjelder politiloven § 29 annet ledd.

Ved tvangssalg av realregistrerte formuesgoder og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husromkan namsfogden oppnevnes som medhjelper i samsvar med bestemmelser gitt av Kongen. En namsfogd som oppnevnes som medhjelper, har ikke krav på godtgjørelse som medhjelper og har ikke plikt til å stille sikkerhet. Kongen kan gi nærmere bestemmelser om namsfogdens oppgaver og myndighet som medhjelper.

Dersom kommunen beslutter utleggstrekk, fremsettes beslutningen for den namsfogden som er kompetent til å etablere utleggstrekk mot skyldneren.

Hvis Innkrevingsmyndigheten ikke har krav i trekket, treffes avgjørelsen av den namsfogden som har kompetanse etter § 7-3 fjerde ledd til å etablere utleggstrekk.

En namsfogd inntar oppfordring som nevnt i namsboken.

Dersom salget skal skje ved auksjon holdt av namsmyndigheten, bestemmer retten om denne eller namsfogden skal holde auksjonen.

Skal namsfogden holde auksjonen, sendes sakens dokumenter til namsfogden, som forbereder og holder auksjonsmøtet.

20. I lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner gjøres følgende endringer:

I følgende bestemmelser endres ordene «namsmannen» og «namsmannens» til henholdsvis ordene «namsfogden» og «namsfogdens»:

§§ 2-2, 2-3, 2-4, 2-5, 2-6, 2-7, 3-1, 3-2, 3-3, 3-4, 3-5, 3-6, 3-7, 4-1, 4-6, 4-7, 4-11, 4-12, 5-1, 6-1, 6-4, 7-1, 7-2 og 7-3.

Søknad om gjeldsforhandling fremsettes for namsfogden for den kommunen der skyldneren bor. Søknaden kan fremsettes elektronisk eller i papirform. For flere namsfogddistrikter i samme politidistrikt kan Kongen fastsette at søknader om gjeldsforhandling skal fremsettes for en av namsfogdene. Skyldnere som ikke er bosatt i Norge, jf. § 1-4 fjerde ledd, og skyldnere med adressesperre i Folkeregisteret, jf. folkeregisterloven § 10-4, kan fremsette søknad for den namsfogden Kongen har utpekt.

21. I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer:

Særskilt tvangssalg av reservedeler til et utenlandsk luftfartøy kan gjennomføres etter begjæring fra en utleggshaver selv om foranstående heftelser som hviler på både reservedelene og luftfartøyet, ikke får full dekning, når kjøpesummen er minst to tredeler av reservedelenes verdi som fastsatt av namsfogden og to rettsvitner med særlige forutsetninger for å ta del i verdsettelsen. Namsfogden kan til fordel for saksøkeren bestemme at de foranstående rettighetshavernes andel av kjøpesummen skal begrenses til to tredeler av kjøpesummen etter fradrag for omkostningene.

Finner politiet at fører av luftfartøy med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre sertifikatpliktig luftfartøy, kan en polititjenesteperson midlertidig tilbakekalle førerretten og ta sertifikatet fra vedkommende.

22. I lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten gjøres følgende endringer:

Arrest i skip kan bare besluttes dersom skipet befinner seg i eller ventes å komme til rettskretsen, eller namsfogddistriktet dersom namsfogden skal utpeke arrestgjenstanden.

23. I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet gjøres følgende endringer:

§§ 1, 18, 21 og 24 b.

• 7. utføre andre oppgaver som er fastsatt i lov eller som følger av sedvane, herunder oppgaver som i lov er lagt til namsfogden.

Politiet kan innbringe til politistasjon eller annet lokale som benyttes under polititjenesten

Politidistriktene inndeles i politistasjonsdistrikter.

Politistasjonssjefen er namsfogd i sitt distrikt med mindre oppgaven som namsfogd ivaretas av et namsfogdkontor ledet av en egen namsfogd. Distriktene skal omfatte en eller flere hele kommuner. Kongen kan bestemme at én politistasjonssjef skal ivareta oppgaven som namsfogd for flere politistasjonsdistrikter i samme politidistrikt.

Namsfogd for Svalbard er sysselmesteren.

Kongen fastsetter hvilke namsfogddistrikter norsk kontinentalsokkel og norsk økonomisk sone hører til.

Utenlandske polititjenestepersoner

Embetsmenn utnevnes og polititjenestepersoner ansettes i alminnelighet for å gjøre tjeneste i et politidistrikt eller i et av politiets særorganer.

Samtykke må ikke gis der det kan oppstå tvil om hvilken egenskap vedkommende opptrer i, eller om vedkommendes uavhengighet i tjenstlige saker. Samtykke må heller ikke gis der biervervet kan redusere vedkommendes evne eller mulighet til å utføre tjenesten forsvarlig.

Departementet gir nærmere regler om i hvilken utstrekning namsfogden kan overlate sine oppgaver etter lov til sine underordnede.

24. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

Innkrevingsmyndigheten eller den Helsedirektoratet bestemmer, opptrer på vegne av staten ved tvangsforretning for namsfogden og annen rettslig inndriving og sikring av krav som skriver seg fra direktoratets forvaltning av kapittel 5 samt forhandlinger etter gjeldsordningsloven.

25. I lov 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter gjøres følgende endringer:

Finner politiet at føreren eller eieren av en fritidsbåt, eller den som på eierens vegne har rådigheten over fritidsbåten, med skjellig grunn er mistenkt for et straffbart forhold som kan medføre tap av retten til å føre båtførerbevispliktig fritidsbåt, kan en polititjenesteperson midlertidig tilbakekalle føreretten ved å ta beslag av båtførerbeviset eller ved å ilegge kjøreforbud til person som ikke har plikt til å ha båtførerbevis.

Polititjenesteperson eller tolltjenesteperson som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.

26. I lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. gjøres følgende endringer:

Polititjenestepersoner som ellers ikke har foreleggsmyndighet, kan gis myndighet til å utferdige forenklet forelegg.

27. I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff gjøres følgende endringer:

Den som ikke oppgir sitt navn, fødselsdato, fødselsår, stilling eller bopel til et stevnevitne, en polititjenesteperson eller annen offentlig myndighet som ber om opplysningen som ledd i tjenesteutøvelsen, straffes med bot.

28. I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte- og avgiftskrav gjøres følgende endringer:

Skattekontoret kan be tollmyndighetene, politiet eller annen offentlig myndighet om å gjennomføre avskiltingen.

29. I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang i sivile tvister gjøres følgende endringer:

Retten kan helt eller delvis overlate gjennomføringen til namsfogden i et hvilket som helst distrikt. Dersom retten overlater til namsfogden å bestemme formuesgodet, kan den bestemme hvilket formuesgode namsfogden fortrinnsvis skal søke etter.

Om gjennomføringen av arrest gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-10, 5-13 til 5-16 og 5-19 til 5-22 og § 7-8 og § 7-9 annet ledd tilsvarende. Skal arrestgjenstand utpekes, gjelder også tvangsfullbyrdelsesloven §§ 7-17, 7-18 og 7-23.

Tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 sjette ledd og §§ 7-11 til 7-15 gjelder tilsvarende.

Om etablering av rettsvern m.m. gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19.

Begjæring om gjennomføringstiltak som skal utføres av namsfogden, kan framsettes direkte for den namsfogden som utførelsen hører under. Framsettes begjæringen for retten, kan retten overlate til den namsfogden som utførelsen hører under, å utføre gjennomføringstiltak som krever at det holdes en forretning på annet sted enn rettens kontor.

For forretninger for gjennomføring som holdes på annet sted enn rettens kontor, gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-5 til 5-10, 5-13 til 5-16 og 5-19 til 5-22 tilsvarende.

30. I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:

§§ 18, 21, 32, 103, 103 b, 104, 104 a og 106 a.

Politiet kan holde tilbake en utlending eller innbringe vedkommende til politistasjon eller annet lokale som benyttes under polititjenesten når

31. I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker gjøres følgende endringer:

Om anmerkning i varemerkeregisteret av utlegg og arrest i registrerte varemerker og varemerkesøknader gjelder tvangsfullbyrdelsesloven § 7-19 niende ledd, jf. tvisteloven § 33-7 annet ledd.

32. I lov 28. mai 2010 nr. 16 om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten gjøres følgende endringer:

Når det finnes rimelig og ikke medfører uforholdsmessig ulempe for andre interesser, kan det bestemmes at opplysninger i det enkelte tilfelle gis til bruk for forskning uten hinder av taushetsplikten i § 23.

33. I lov 15. mars 2019 nr. 6 om verdipapirsentraler og verdipapiroppgjør mv. gjøres følgende endringer:

Tingretten og namsfogden har rett til å få opplyst hvilke registrerte finansielle instrumenter som tilhører en saksøkt, en skyldner eller en person som er fratatt rettslig handleevne, og om det er øvrige begrensede rettigheter i disse.

34. I lov 18. desember 2020 nr. 146 om finansavtaler gjøres følgende endringer:

Det samme gjelder hvis kredittkunden har innledet gjeldsforhandlinger, har søkt om gjeldsforhandling etter gjeldsordningsloven for namsfogden eller det er åpnet konkurs i kredittkundens bo.

35. I lov 8. mars 2024 nr. 9 om universiteter og høyskoler gjøres følgende endringer:

Dersom en student ikke leverer vitnemålet eller annen dokumentasjon av resultater tilbake innen gitt frist, kan institusjonen kreve namsfogdens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

Dersom en student ikke leverer vitnemålet eller annen dokumentasjon av resultater tilbake til institusjonen innen gitt frist, kan institusjonen kreve namsfogdens hjelp til tilbakelevering i samsvar med reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.

36. I lov 25. april 2025 nr. 12 om innkreving av statlige krav mv. gjøres følgende endringer:

Innkrevingsmyndigheten gjennomfører utleggstrekk etablert av namsfogdene og utleggstrekk etablert av den selv etter bestemmelsene i kapittelet her.

II

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.