Monica Molvær (H) [15:05:14] (ordfører for saken): Denne saken handler om hvordan vi utvikler universitets- og høyskolesektoren videre i en tid der behovet for kunnskap og kompetanse blir større. For Høyre er utgangspunktet klart: Norge trenger mer kompetanse.

Vi trenger flere med høy utdanning innenfor teknologi, realfag og andre fagområder der behovet allerede er stort, og det kommer til å bli enda større i årene som kommer. Da må vi klare å tiltrekke oss de kloke hodene, også internasjonalt. Derfor mener Høyre det er positivt at institusjonene får større fleksibilitet i fastsettingen av studieavgift for studenter fra land utenfor EØS og Sveits.

Etter innføringen av studieavgift har nedgangen antall i internasjonale studenter vært betydelig, spesielt innenfor teknologi og realfag. Dette bør vi ta på alvor, spesielt når vi selv står i en egen realfagskrise. Dette handler ikke bare om internasjonalisering. Det handler om tilgang på kompetanse, det handler om forskning og sterke fagmiljøer, og det handler om Norges konkurransekraft i framtiden.

Samtidig vil Høyre være klar på dette: Når regjeringen gir institusjonene større fleksibilitet uten å følge opp med økte bevilgninger, overlates også risikoen til universitetene og høyskolene selv. Dersom studieavgiften settes ned for å styrke rekrutteringen, må inntektsbortfallet håndteres innenfor eksisterende rammer. Dette kan gi krevende prioriteringer lokalt, og det må følges opp videre.

Jeg vil også løfte fram at det som heldigvis ikke ble en del av lovforslaget, var regjeringens forslag om å fjerne blind klagesensur. Det var bra at regjeringen til slutt valgte å lytte til høringene og ikke gikk videre med forslaget. Det er verdt å minne om at det var regjeringen selv som sendte dette ut på høring. Reaksjonene var sterke fra studenter, fagmiljø og institusjoner over hele landet, og det med god grunn. Når en student klager på karakteren sin, må det være tillit til at vurderingen faktisk skjer på nytt med et åpent blikk og på selvstendig grunnlag. Blind klagesensur handler derfor om mer enn bare en ordning. Det handler om rettferdighet, og det handler om tillit og om studentenes rettssikkerhet.

Det samme gjelder i spørsmålet om advokatbistand i alvorlige studentsaker. Når konsekvensene for den enkelte student kan bli store, må retten til å få ivaretatt sine interesser være reell. Vi må ha god kostnadskontroll, men vi må samtidig passe på at økonomiske hensyn aldri svekker rettssikkerheten.

Utdanningsinstitusjonene er kunnskapsmiljøer. De er motorer for innovasjon. De er helt avgjørende for verdiskapingen og utviklingen i hele landet at vi lykkes med å få mer kunnskap. Og i møte med framtidens utfordringer er kunnskap fortsatt det aller viktigste svaret.

Jeg vil takke komiteen for godt samarbeid.

Sander Delp Horn (A) [15:08:31]: I Norge har vi en universitets- og høyskolelov som er moderne, og som fungerer godt for studenter, ansatte og for institusjonene våre. Skal loven være moderne også i framtiden, er det viktig at den justeres når det er behov for det.

En av endringene vi gjør i loven, er at vi fjerner kravet om kostnadsdekkende studieavgifter for tredjelandsstudenter. Dette gjør vi fordi vi mener det er hensiktsmessig at institusjonene våre får bestemme mer selv.

Studieavgiften for tredjelandsstudenter er betydelig høyere i Norge enn i en del andre europeiske land, og den er høyere enn i våre nordiske naboland. Det betyr at norske universiteter og høyskoler kan prise seg ut for enkelte studenter som vi har interesse av å tiltrekke oss. Norge har store kompetansebehov som skal fylles, og det vil da i mange tilfeller være bra for oss å få rekruttert den framtidige kompetansen utenfra.

Høyskolene og universitetene våre må få mulighet til å tenke mer strategisk om hvilken kompetanse vi og samfunnet har behov for og når det er klokt å hente inn den kompetansen fra tredjeland.

En av de andre endringene vi gjør, er å sette et tak på dekking av advokatutgifter. Arbeiderpartiet mener at studentenes rettssikkerhet er viktig, spesielt i saker som omhandler utestenging, bortvisning, utelukkelse eller uskikkethet. Vi mener likevel det er et hull i dagens regelverk som vi må rette opp i. Ordningen med dekking av advokatutgifter må være kostnadseffektiv, men enda viktigere – den må sørge for at studenter ikke havner i saker som tar unødvendig lang tid.

Vi vet at enkelte saker i dag kan være prosessdrivende, og at svært få av dem ender med omgjørelse. Forslaget om at det skal fastsettes i forskrift skal ikke gå på bekostning av studentenes rettssikkerhet. Noe annet ville vært uaktuelt for Arbeiderpartiet. Ordningen med studentombud og studentrepresentant i nemndene bidrar også til å styrke studentenes rettssikkerhet.

Universitets- og høyskoleloven skal være moderne, og det krever også at vi gjør en rekke mindre opprydninger i loven. Loven står seg godt i dag, men med de endringene vi foreslår, vil loven også stå seg godt i framtiden.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [15:11:05]: SV mener at offentlig høyere utdanning skal være gratis. Gratisprinsippet handler om at høyere utdanning skal være tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn og økonomisk bakgrunn, og dessverre ble loven svekket her i forrige periode. Her er det veldig viktig å lytte til sektoren selv. Universitets- og høgskolerådet er svært tydelige i sitt syn. De skriver i sitt høringsinnspill til saken: Vårt primære standpunkt er at studieavgiften for studenter fra land utenfor EU og EØS bør fjernes i sin helhet. Internasjonale studenter bidrar til kvalitet og læringsmiljø og er også en viktig ressurs for et næringsliv med et stadig økende kompetansebehov.

Dette viser at internasjonale studenter ikke bare er viktig for universitetene, men også for norsk arbeidsliv og samfunnsutvikling.

Norsk studentorganisasjon understreker også betydningen av gratisprinsippet. De skriver i høringsinnspillet sitt at innføringen av egenbetaling for studenter fra land utenfor EU og EØS er et brudd på gratisprinsippet i norsk høyere utdanning.

Internasjonale studenter bidrar til mangfold, nye perspektiver og samarbeid på tvers av landegrenser. Norge trenger mer kompetanse i framtiden, ikke mindre internasjonalt samarbeid. Derfor bør gratisprinsippet gjelde for alle studenter, også for alle internasjonale studenter.

SV mener det ble begått en stor feil da studieavgiften ble innført for denne gruppen, og alle advarslene om at studentene ville utebli, har slått til. Forslaget nå om å fjerne kravet om at egenbetaling for studenter fra land utenfor Europa skal være kostnadsdekkende, er et skritt i riktig retning, selv om universitetene og høyskolene fortsatt må kreve en viss egenbetaling fra denne studentgruppen.

Det er positivt at institusjonene selv kan vurdere nivået på egenbetalingen ut fra kompetansebehov og strategiske vurderinger, men vi må også være ærlige og innrømme at det er uheldig at institusjonene må dekke mellomlegget selv. Det er et skjult kutt som sektoren nå påføres.

Helt kort til slutt om dekningen av advokatutgifter i studentsaker: SV mener det er helt rimelig å fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i saker om uskikkethet, utestenging, bortvising og utelukkelse fra praksis, men dette må ikke gå på bekostning av studentenes rettssikkerhet. Samtidig kan vi ikke ha det slik at det bare er studenter med ressurssterke foreldre som har mulighet til å klage. SV stiller derfor spørsmål ved om studentenes rettssikkerhet er tilstrekkelig ivaretatt i dette lovforslaget. En øvre grense for dekning av advokatutgifter må ikke bli så lav at den i praksis begrenser studentenes reelle tilgang til nødvendig juridisk bistand. Det forventer vi at regjeringen følger opp.

Erling Sande (Sp) [15:14:08]: Senterpartiet støttar i all hovudsak forslaga frå regjeringa i denne proposisjonen. Det gjeld bl.a. forslaget om å innføre eit tak på advokatutgifter, og at forslaget om å fjerne blind sensur ikkje blir fremja.

Samtidig er Senterpartiet kritisk til at Arbeidarpartiet no går vekk frå kravet om skulepengar. Dette forslaget vil i realiteten setje forsking, undervisning, aktivitet og utviklingsarbeid opp mot billigare studieplassar for tredjelandsstudentar. Det er oppsiktsvekkjande, for denne sektoren har vore gjennom kutt og tøffe prioriteringar som ein konsekvens av Stortinget sine løyvingar, men no meiner i tillegg fleire parti i denne salen at det er fornuftig at institusjonane skal ta rekninga for dette grepet, med dei konsekvensane det kan få for anna aktivitet. Arbeidarpartiet og Høgre har eit forklaringsproblem når dei i det eine augeblikket støttar innføringa av eit krav om eigenbetaling – og innfører kutt i overføringar som ein konsekvens av det – for så å oppheve det same kravet utan å tilføre ei einaste ekstra krone til sektoren.

Krav om skolepengar er ein etablert praksis i store delar av verda. Mens nivået enkelte plassar er svært høgt, har det norske kravet her heime vore at det skal vere kostnadsdekkjande. Norske universitet og høgskular skal konkurrere på kvalitet. Høgare utdanning i Noreg gjev store moglegheiter både for fordjuping, for spesialisering og for forsking, og det er verken rett eller rimeleg at midlar skal omprioriterast frå utdanning og forsking, slik dette forslaget no legg opp til.

Guri Melby (V) [15:16:11] (komiteens fung. leder): Flertallet på Stortinget greide å beholde gratisprinsippet i høyere utdanning fram til 2023. Da var det slutt. Arbeiderparti–Senterparti-regjeringen innførte studieavgift for utenlandske studenter. Flere her har referert til konsekvensen av en sånn avgift: Det har ført til at de aller, aller fleste studentene fra andre land enn EU/EØS-området nå har forsvunnet fra norske campuser. Det gjør at mange studieplasser står tomme, at mange studietilbud har fått for få studenter og har ikke mulighet til å videreføre virksomheten. Det gjør også at en del arbeidsplasser og arbeidsgivere, særlig i distriktsområder i Norge, har mistet en viktig kilde til kompetent arbeidskraft. Ifølge universitetet i Tromsø gikk veldig mange av de utenlandske studentene som studerte der, videre og jobbet i regionen, men siden de ikke kommer til Tromsø for å studere, blir de heller ikke i den regionen for å jobbe.

Så dette er en veldig kortsiktig, dårlig politikk. Jeg er hundre prosent enig med SV, som fra denne talerstolen viser de negative sidene ved dette forslaget, og også med Senterpartiet, som peker på utfordringen knyttet til å fjerne kravet om å dekke dette, samtidig som man har fjernet bevilgningen til det. Jeg mener det er en del av en politikk der man systematisk lar være å satse på høyere utdanning og forskning på den måten vi faktisk trenger i den tiden vi lever i, men hele tiden skviser, hele tiden gjør små kutt, som gjør at institusjonene blir tvunget til å nedprioritere både studiekvalitet og forskning.

Så håper jeg at de partiene som er veldig kritiske til dette, sånn som SV, Rødt og Senterpartiet, også gjør det de kan i budsjettforhandlingene for å reversere dette kuttet. Jeg har ikke sett at disse partiene har stilt det som krav i en eneste budsjettforhandling, men jeg håper at vi for én gangs skyld også får se at dette et budsjett som blir plusset på etter forhandlingene på Stortinget

Statsråd Sigrun Aasland [15:18:27]: I lovproposisjonen som Stortinget behandler i dag, er det foreslått flere endringer i universitets- og høyskoleloven, samt en endring i utdanningsstøtteloven.

Vi foreslår, som flere har vært inne på, å fjerne kravet om at egenbetalingen fra studenter fra land utenfor EØS og Sveits skal være kostnadsdekkende. Dette gjør vi på bakgrunn av viktige innspill fra sektoren selv. Forslaget innebærer at norske universiteter og høyskoler fortsatt skal ta egenbetaling fra denne studentgruppen, slik situasjonen også er for alle andre land vi sammenligner oss med, men åpner for at institusjonene selv kan vurdere nivået på denne egenbetalingen, ut fra kompetansebehov og strategiske vurderinger de selv gjør.

Det gjør vi fordi i urolige tider er det helt riktig at vi trenger vi mer samarbeid med resten av verden. Norge skal være attraktive også for internasjonale studenter, og da må universiteter og høyskoler kunne sette konkurransedyktige priser for å styrke rekrutteringen til fagområder der de vurderer at behovet er stort. Jeg har lyst til å legge til at finansieringen av norske universiteter og høyskoler er stabil, og noe stigende over tid.

Vi foreslår også å innføre en hjemmel i loven for at departementet – i forskrift – kan fastsette en øvre grense for dekning av advokatutgifter i studentsaker om uskikkethet, utestenging, bortvisning og utelukkelse fra praksis. Dette forslaget vil bidra til kostnadskontroll og forutsigbarhet, men også ivareta rettssikkerheten til studentene, som fremdeles vil ha rett på dekning av advokatutgifter.

Vi har hatt dette forslaget på høring, og vi har mottatt innspill om at noen av satsene bør justeres. Dette skal jeg følge opp, og jeg vil også følge med på praksis og løpende vurdere endringer i reguleringen dersom det blir behov for det.

I proposisjonen er det også foreslått enkelte mindre endringer i universitets- og høyskoleloven, bl.a. å presisere at det alltid skal stilles krav om politiattest i studier der studenter kan komme i kontakt med mindreårige som en del av klinisk undervisning eller praksis. Det er også foreslått en ordning for valgt rektors fratreden før funksjonstiden, som innebærer at styret kan bestemme at prorektor skal overta som rektor der valgt rektor fratrer vervet, uavhengig av hvor lang tid som gjenstår av rektors funksjonstid.

I tillegg foreslår vi mindre endringer i utdanningsstøtteloven som gjelder Lånekassens klagenemnd. Forslagene vil føre til bedre samsvar mellom reglene om organisering av og saksbehandling i klagenemnder på Kunnskapsdepartementets område.

Til slutt: Vi går ikke videre med forslaget i høringen om å fjerne blind klagesensur. Jeg mener at i komplekse saker er det viktig og nødvendig å sende på høring og få innspill. Vi har etter en totalvurdering av både fordeler og ulemper – og ikke minst etter innspill fra studentene – valgt å beholde ordningen med blind klagesensur.