Marthe Hammer (SV) [20:13:19] (ordførar for saka): La meg begynne med å takke for godt samarbeid i denne saka.

Folkeregisteret er ein sentral del av infrastrukturen i forvaltninga og har stor betydning for både offentleg teneste og rettane til den enkelte. Eit oppdatert og påliteleg folkeregister er ein grunnleggjande føresetnad for effektiv forvaltning, rettssikkerheit og tillit i samfunnet.

I denne saka behandlar vi eit representantforslag frå stortingsrepresentantane Henrik Asheim og Anne Kristine Linnestad om at Stortinget ber regjeringa fremje forslag til modernisering av bustadbestemmingane i folkeregisterloven. Ein samla komité merkar seg at forslaget blir grunngjeve med behov for større fleksibilitet i bustadregistreringa for bl.a. ektefellar og pendlarar, at endringar kan få verknader på tvers av regelverk, og at det allereie går føre seg eit arbeid med pendlarreglane.

I sitt svar av 17. april 2026 viser statsråden til at gjeldande reglar byggjer på eit prinsipp om at registrert bustad skal gjenspegle faktiske buforhold, og at regelverket har nær samanheng med bl.a. skattereglar og andre ordningar der bustad har rettsverknad. Eg vil utdjupe ved å vise til svaret frå statsråden om at det ikkje er hensiktsmessig med forskjellige reglar for bustadregistrering i folkeregisteret og bustad i skattemessig betydning. Det er mange rettsverknader knytte til folkeregistrert bustad, og reglane om bustadregistrering av ektefellar, foreldre og pendlarar skal balansere forskjellige omsyn. Ei eventuell endring av reglane i folkeregisterloven om bustadregistrering vil reise ei rekkje spørsmål og få konsekvensar på mange rettsområde. Difor vil eg opplyse om at statsråden frårår at forslaget blir vedteke.

Komiteens fleirtal, derimot, medlemane frå Framstegspartiet, Høgre, Senterpartiet, Kristeleg Folkeparti og Venstre, meiner at registrert bustad bør gjenspegle faktiske buforhold, og påpeiker at gjeldande reglar ikkje lenger oppfyller denne intensjonen på ein god måte. Reglane er komplekse og prega av samfunnsforholda frå tida då bestemminga blei laga. Fleirtalet i komiteen meiner difor at forslaget i denne saka om modernisering av bustadbestemmingane i folkeregisterlova bør vedtakast.

Tellef Inge Mørland (A) [20:15:35]: Fra folketellinger til etableringen av Folkeregistret i 1964 og fram til i dag har det skjedd en enorm utvikling av samfunnet vårt. Selvsagt medfører det også jevnlig et behov for oppdatering og modernisering av Folkeregisteret og hvordan det brukes. Hvorfor stemmer så Arbeiderpartiet mot det forslaget som er fremmet av Høyre, og som andre partier støtter? Vel, for det første er det allerede et relevant pågående arbeid på feltet. For ett års tid siden vedtok Stortinget:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere og utrede forslag til forenkling og klargjøring av regelverket.»

I den gjennomgangen har finansministeren også sagt at det kan bli aktuelt å se på reglene om skattemessig bosted for pendlere. Arbeiderpartiet mener det riktige nå er å følge opp det arbeidet.

For det andre stiller jeg spørsmål ved om bakgrunnen for forslaget er den beste inngangen til en modernisering av folkeregisterloven. Det er altså allerede slik at ektefeller kan være registrert med forskjellig bosted, så sant de ikke lenger har felles bolig. Ektefeller som aldri har etablert et felles hjem, vil også kunne ha forskjellig bostedsadresse.

Høyres representant Asheim begrunner i forslaget behovet for endringer i lovverket med at ektefeller risikerer å måtte skille seg for å kunne tiltre et folkevalgt verv. Det vil i så fall være et folkevalgt verv for et sted der de egentlig ikke bor. Om f.eks. noen skulle bli utnevnt til byråd der de egentlig ikke bor, er det godt mulig at det ikke er noe stort problem, men at det skal påkreve en modernisering av folkeregisterloven, er jeg mer tvilende til.

Rarere for meg er det at Senterpartiet har gått inn i dette forslaget med den bakgrunnen det har. Jeg vokste opp i distrikts- og landbrukskommunen Åmli på Agder og satt tolv år i kommunestyret, åtte av dem i formannskapet og planutvalget der. Og var det noe Senterpartiet var opptatt av den gangen, var det boplikt på landbrukseiendommer som vilkår for konsesjon og at det skulle være lys i husene hele året. Jeg og Arbeiderpartiet var stort sett enig i det. Men noe som utvilsomt var krevende, var å vite om kravene til boplikt faktisk ble fulgt opp. I Åmli hadde vi i alle fall ikke kommunalt ansatte dyneløftere for å se om folk faktisk sov i den senga de hadde sagt de skulle sove i. Den andre delen var at vi ønsket at folk faktisk skulle ha lyst til å bli boende der etter fem år. Senterpartiet ser nå ut til å mene at en gift person skal kunne være formelt bostedsregistrert på et annet sted enn sin ektefelle, en ektefelle som vedkommende også fram til nylig har bodd sammen med, for å oppfylle konsesjonsvilkår om boplikt knyttet til en landbrukseiendom vedkommende er i ferd med å overta. Det overrasker meg. For det første kommer det i praksis til å være nesten umulig å følge opp hvorvidt vedkommende bor på denne landbrukseiendommen i tilstrekkelig omfang til å følge vilkårene om boplikt, og for det andre: Om man ikke som ektefeller ønsker å leve sammen på landbrukseiendommen i tiden med boplikt, øker det faren betydelig for at det blir en fritidseiendom etter at plikten er utført.

Arbeiderpartiet er opptatt av at folkeregisterloven skal være tilpasset det livet vi lever i 2026. Derfor pågår det som nevnt også en gjennomgang av reglene for pendlere. Når det gjelder forslaget i denne saken, mener vi imidlertid det er gode grunner for å ikke gå videre med det, slik det nå foreligger.

Henrik Asheim (H) [20:18:43]: For Høyre er det viktig at familier selv skal kunne ta beslutninger om hvordan de velger å bo, jobbe og organisere hverdagen sin. Vår oppgave her på Stortinget må være å legge til rette, ikke å overstyre. Når samfunnet endrer seg, må lovverket følge etter. Bedre mobilitet og ny teknologi gjør at det er mulig å bo og arbeide på ulike steder i landet i mye større grad enn før.

Folkeregisterloven er et viktig rammeverk og en sentral del av statens infrastruktur. Regler om bosted og skatteregler henger tett sammen, og derfor er det viktig at vi har et moderne og oppdatert folkeregister. Men i dag henger dessverre en del av reglene igjen i en annen tid.

I dag kan det være en byråkratisk ulempe å inngå ekteskap. Et eksempel som også er nevnt i innstillingen: Dersom en person er gift og bor med sin ektefelle, kan personen i utgangspunktet ikke skifte registrert bosted uten at hele familien flytter med, eller at personen skiller seg, eller at familien oppløser sitt felles hjem. Oppløsning innebærer at den som har flyttet, bare kan besøke dette hjemmet hver tredje måned. Den samme begrensningen gjelder ikke for et par som er samboere, med mindre de har felles barn.

Et annet eksempel gjelder bostedsregler for pendlere, som Høyre mener er for byråkratiske.

Jeg merker meg Arbeiderpartiet og regjeringens overraskende passive holdning i denne saken. Dette er åpenbart et regelverk som nå får utilsiktede og til dels merkelige konsekvenser. Da bør vi tilpasse reglene til slik samfunnet faktisk er. Høyre mener familier og bedrifter ikke trenger en stat som lager regler for statens skyld.

Jeg er glad for at et flertall bestående av Høyre, Fremskrittspartiet, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre nå ber regjeringen gjennomgå disse reglene og komme til Stortinget med forslag som kan oppdatere og modernisere folkeregisterloven. Dette bør ikke ta veldig lang tid eller være veldig komplisert. Vi forventer at dette kan komme raskt, slik at f.eks. familier og pendlere kan slippe et unødvendig byråkratisk og gammeldags regelverk.

Statsråd Jens Stoltenberg [20:21:18]: Folkeregisterloven har regler om hvor i Norge folk skal registreres som bosatt. Reglene skal sikre at personer blir bostedsregistrert der de faktisk bor, dvs. der de regelmessig tar sin døgnhvile. Opplysninger om bosted er viktige for samfunnsplanleggingen, tilrettelegging av offentlige tjenestetilbud og en rekke andre formål.

Registrert bosted, har derfor betydning på et stort antall rettsområder. Å endre bostedsreglene i folkeregisterloven uten å vite om konsekvensene på alle de ulike rettsområdene der dette har betydning, er ikke forsvarlig. For eksempel har bostedsregistrering betydning for konsesjonsregler for landbrukseiendommer og reglene om kommunal boplikt. Begge deler er viktige av distriktsmessige hensyn og kommunalt og fylkeskommunalt selvstyre. Reglene om bosted i folkeregisteret er også parallelle med reglene om bosted i skatteloven, som igjen har betydning for bl.a. fradrag for utgifter til pendling, skattlegging av primær- og sekundærbolig og gevinstbeskatning ved salg av bolig.

Det vil medføre store rettslige og administrative utfordringer om det skulle være forskjellige regler for bosted i de to lovene. Opplysninger i folkeregisteret kan også ha betydning for ytelse fra folketrygden.

I begrunnelsen for representantforslaget vises det til behovet for fleksibilitet i bostedsregistrering for bl.a. ektefeller og pendlere. Stortinget har i et anmodningsvedtak fra i fjor bedt regjeringen gjennomgå de alminnelige skattereglene for pendlere. I en slik gjennomgang vil det bli aktuelt å se på reglene om bosted for pendlere, og jeg mener derfor det ikke er grunn til å foreta en særskilt vurdering av bostedsregistrering for pendlere nå.

Flertallet i finanskomiteen peker videre på at dagens bostedsregler i folkeregisterloven skaper utfordringer for å inneha folkevalgte verv eller stille til valg. Valgloven og kommuneloven stiller krav om at en person som skal velges til bl.a. kommuneråd og fylkesråd, må være innført i folkeregisteret som bosatt i kommunen eller i en av kommunene i fylket. Å endre grunnleggende bostedsregion i folkeregisterloven for å ivareta et eventuelt behov for fleksible regler om valgbarhet ville være et uforholdsmessig og svært lite målrettet tiltak.

Stortinget har bestemt at for å være valgbar til kommunestyre og andre folkevalgte organer i kommunen, f.eks. kommuneråd, må man være folkeregistrert som bosatt i den aktuelle kommunen. Dersom Stortinget ønsker å endre på dette, bør det skje ved endring av valgloven og kommuneloven. Det bør ikke løses ved å endre folkeregisterlovens bostedsregler, da det vil skape nye problemer på en lang rekke andre områder.

I innstillingen sammenlignes det med samboere og hevdes at det ikke er grunn til at det skal være en byråkratisk ulempe i folkeregisterloven å inngå ekteskap eller få barn. Til dette vil jeg bemerke at samboere som flytter fra hverandre, ikke lenger er samboere. For samboere med barn gjelder de samme regler om bosted som for ektefeller med barn.

Fra tid til annen reises spørsmål om bostedsreglene bør være mer fleksible, f.eks. fordi ektefeller kan ønske å ha hvert sitt formelle bosted, eller fordi det ønskes bostedsregistrering på en eiendom med boplikt selv om den skal brukes til fritidsformål. Folkeregisterlovens regler om bosted sikrer beregnelighet og ivaretar etter mitt syn formålet etter folkeregisterloven. Om det er behov for mer fleksible bostedsregler på andre rettsområder, må det vurderes innenfor rammen av det aktuelle regelverket.

En eventuell endring av bostedsreglene i folkeregisterloven vil medføre konsekvenser på en rekke rettsområder. Etter mitt skjønn er det ikke behov for eller hensiktsmessig med en endring. På denne bakgrunn vil jeg ikke anbefale Stortinget å slutte seg til innstillingen. Jeg mener en bedre løsning vil være å vurdere behovet for endring på de områdene hvor reglene om bosted faktisk skaper utfordringer. Vi vil selvsagt kunne bistå dersom det er ønskelig å se nærmere på sammenhengen mellom særregler om bosted og generelle bostedsregler i folkeregisterloven.