§ 51
Talelister og begrensninger av debattiden
Ved innledningen av en debatt kan presidenten vedta
å begrense varigheten av debatten og fordele taletiden mellom gruppene.
Et slikt vedtak medfører at den enkelte taler kan gis kortere eller
lengre taletid enn det som er fastsatt i § 52.
Saksordfører får i alminnelighet ordet først. Deretter får talerne
ordet i den rekkefølge de ber presidenten om det, likevel slik at
partigruppenes størrelse kan tas i betraktning ved fastsettelse
av rekkefølgen. Én taler fra hver partigruppe skal normalt stå først
på talerlisten. I tilfelle flere ber om ordet samtidig, avgjør presidenten
hvem av dem som skal tale først. Dersom gruppene har innlevert til
presidenten gjennom Stortingets administrasjon lister over representanter
som ønsker å delta i debatten, kan presidenten på dette grunnlag
sette opp en liste over rekkefølgen av talerne. Én taler fra hver
partigruppe skal stå først på talerlisten.
Ingen taler må ha ordet mer enn to ganger under debatten om en
sak, eller under hver del av debatten, dersom debatten er delt.
Fra dette gjelder følgende unntak:
-
Begrensningen gjelder ikke for saksordførere
og den statsråd saken hører under. I alminnelige politiske debatter,
herunder finansdebatt og redegjørelser etter § 45 første ledd bokstav
b, gjelder begrensningen ikke for statsministeren og lederne i partigruppene.
-
Presidenten kan gi adgang til en kort merknad.
-
Presidenten kan tillate at en taler fra hver partigruppe
får ordet mer enn to ganger.
-
I debatter i saker etter § 22 a gis én representant fra
hvert parti adgang til et ubegrenset antall innlegg.
-
Presidenten kan vedta å gjøre unntak fra hovedregelen.
Presidenten kan vedta at debatten skal avsluttes før alle inntegnede talere
har hatt ordet («clôture»). Forslaget avgjøres av presidenten etter
at én taler har hatt anledning til å tale for, og én imot, én gang
hver.
(Tidligere § 35 og § 37 tredje ledd. Forarbeider: Innst.
S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr.
288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013),
Innst. 487 S (2016–2017), Innst. 392 S (2018–2019), Innst. 651 S
(2020–2021))
§ 52
Generelle begrensninger av taletiden
Taletiden må ikke overskride 15 minutter i første innlegg,
ti minutter i annet innlegg og tre minutter i eventuelle følgende
innlegg. En kort merknad er likevel begrenset til ett minutt. En
muntlig redegjørelse av et regjeringsmedlem, jf. § 45, må ikke overskride
én time. Etter forslag av presidenten kan Stortinget vedta lengre
taletid.
Presidenten kan selv, eller etter skriftlig forslag fra minst
ti representanter, vedta kortere taletid, som ikke må settes under
tre minutter. Presidenten kan gjøre unntak for saksordførere, ledere
i partigruppene og regjeringsmedlemmer.
(Tidligere § 36. Forarbeider: Innst. S. nr. 98 (1984–85),
Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst.
350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 487 S (2016–2017),
Innst. 392 S (2018–2019))
§ 53
Replikker og svar på direkte spørsmål
Det skal åpnes for adgang til replikkordskifte, som
ordnes av presidenten, dersom presidenten ikke vedtar noe annet.
Replikken skal ha tilknytning til vedkommende innlegg. Taletiden
er ett minutt. Den hvis innlegg forårsaker replikker, kan svare
på hvert enkelt av innleggene etter tur.
Hvis presidenten mener det kan være av betydning for det videre
ordskifte, kan det tillates innlegg på høyst ett minutt utenfor
tur for å gi adgang til i forbindelse med den siste talers innlegg
å besvare direkte spørsmål eller rette en åpenbar misforståelse.
En taler kan ved en slik anledning ikke få ordet mer enn to ganger.
(Tidligere § 37 første og annet ledd. Forarbeider: Innst.
S. nr. 98 (1984–85), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr.
145 (1991–92), Innst. S. nr. 187 (2002–2003), Innst. S. nr. 235
(2008–2009), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012),
Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 392 S (2018–2019))
§ 54
Spørsmål som tas opp ved møtets avslutning
Ved hvert møtes avslutning skal presidenten gi representantene
anledning til å påpeke eventuelle feil ved saksbehandlingen.
Ved møtets avslutning kan det med presidentens samtykke også
stilles spørsmål til presidentskapet eller regjeringsmedlemmer om
saker som det av spesielle grunner er ønskelig å ta opp straks og
som ikke hensiktsmessig kan reises på annen måte. Representanter
som ønsker å gjøre dette, skal gi presidenten underretning i god
tid før møtets slutt. Spørreren og den som svarer, har en taletid
på inntil fem minutter. Etter svaret kan en representant fra hver av
de andre partigruppene få ordet én gang i inntil tre minutter. Til
slutt kan spørreren og den som har svart, få ordet én gang til i
inntil tre minutter.
Det kan ikke fremsettes forslag under forhandlinger som omhandlet
i annet ledd.
(Tidligere § 37 a. Forarbeider: Innst. S. nr. 439 (1976–77),
Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst.
259 S (2012–2013))
§ 55
Taleregler
Den som har ordet, retter talen til presidenten. Taleren
bør holde seg strengt til den saken som er under debatt.
Sitater bør bare brukes i begrenset utstrekning. Det skal gå
klart frem av innlegget når sitatet begynner og når det slutter,
og taleren må angi hvor sitatet stammer fra.
Upassende eller fornærmelig atferd eller tale er ikke tillatt.
Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten.
(Tidligere § 38 og § 40. Forarbeider: Innst. S. nr. 187
(1954), Innst. S. nr. 65 (1965–66), Innst. 350 S (2011–2012), Innst.
259 S (2012–2013))
§ 56
Opptreden under forhandlingene
Det er ikke tillatt å gi støyende uttrykk for misnøye
eller bifall under forhandlingene.
(Tidligere § 39. Forarbeider: Innst. 350 S (2011–2012),
Innst. 259 S (2012–2013))
§ 57
Regjeringsmedlemmers deltakelse i forhandlingene
Når regjeringsmedlemmer deltar i forhandlingene, har
de – i samsvar med Grunnloven § 74 – samme rettigheter og forpliktelser
etter forretningsordenen som representantene.
(Tidligere § 41. Forarbeider: Innst. S. nr. 65 (1965–66),
Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013))
§ 58
Overtredelse av forretningsordenen
Dersom en representant setter seg ut over reglene i
forretningsordenen, kan presidenten gi vedkommende en advarsel,
som gjentas dersom det er nødvendig.
Hvis representanten ikke retter seg etter forretningsordenen,
avgjør presidenten om vedkommende skal fratas ordet eller i særlig
tilfeller vises bort fra forhandlingene for dagen.
(Tidligere § 42. Forarbeider: Innst. S. nr. 98 (1984–85),
Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 392 S
(2018–2019))