§ 38
Overbringelse og fremsettelse av proposisjoner og forslag
Overbringelse av kongelige proposisjoner og fremsettelse
av grunnlovsforslag og representantforslag bør i alminnelighet skje
ved begynnelsen eller slutten av et møte. Grunnlovsforslag og representantforslag
innleveres til Stortingets administrasjon senest kl. 08.30 den dag
forslaget skal fremsettes i møte.
Forslag og søknader skal som regel fremmes skriftlig, men kan
ikke fremsettes på vegne av flere enn 10 representanter. Lovforslag
skal være satt opp i lovs form.
Grunnlovsforslag og representantforslag, sammen med eventuell begrunnelse,
skal snarest gjøres tilgjengelig for representantene i papirutgave
eller elektronisk form.
Representantforslag kan tas tilbake ved at forslagsstilleren
melder dette skriftlig til Stortingets administrasjon og i tillegg
muntlig til Stortinget. Grunnlovsforslag kan ikke tas tilbake etter
at Stortinget har vedtatt at det skal trykkes og kunngjøres.
Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes
frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon. Er det
påtrengende nødvendig, eller fremmer regjeringen proposisjon eller
melding innenfor samme saksområde for Stortinget, kan Stortinget
likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling,
forutsatt at det igjen blir komitébehandlet.
(Tidligere § 28 første ledd, § 29 første ledd, § 31 første
og tredje ledd og § 47. Forarbeider: Innst. S. nr. 98 (1984–85),
Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst.
S. nr. 285 (2000–2001), Innst. S. nr. 188 (2004–2005), Innst. S.
nr. 230 (2005–2006), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 199 S
(2010–2011), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013),
Innst. 162 S (2018–2019))
§ 39
Behandlingen av proposisjoner og forslag
Presidentskapet foreslår behandlingsmåten for de kongelige
proposisjoner og meldinger samt representantforslag og søknader
når de er kommet inn til Stortinget.
Når nye saker, herunder forslag, henstillinger og søknader, er
referert, avgjør Stortinget om saken skal
-
sendes til regjeringen uten realitetsvotering,
-
sendes til en komité,
-
legges ut til gjennomsyn for representantene i minst én
dag og deretter føres opp på dagsordenen til behandling,
-
tas opp til avgjørelse straks hvis ikke presidenten eller
en femtedel av de representantene som er til stede, motsetter seg
dette,
-
avvises eller ikke tas under behandling.
Finner presidenten at bestemte saker som skal refereres egner
seg for avgjørelse i samme møte, bør presidenten føre dem opp særskilt
på dagsordenen, med opplysning om at de vil bli foreslått behandlet
straks.
Nye dokumenter i saker som alt er sendt til en komité, skal ikke
regnes som særskilt sak, men sendes direkte til den komité som har
saken, dersom ikke presidentskapet finner at saken bør refereres
i Stortinget.
En representant kan innhente uttalelse fra vedkommende departement om
et forslag, en søknad eller en henstilling som er vedtatt oversendt
til regjeringen uten realitetsvotering.
(Tidligere § 28 annet til femte ledd. Forarbeider: Innst.
S. nr. 439 (1976–77), Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr.
168 (1998–99), Innst. S. nr. 230 (2005–2006), Innst. S. nr. 288
(2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013))
§ 40
Forslag fremsatt under behandlingen av en sak
Forslag som er omhandlet og utformet i en komitéinnstilling,
tas opp til avgjørelse sammen med innstillingen når forslagsstilleren
krever det. Det samme gjelder andre forslag vedrørende samme sak
når de er forhåndsvarslet ved innlevering til presidenten gjennom
Stortingets administrasjon senest kl. 08.30 den dag debatten om
saken finner sted i Stortinget. Om slike forslag gjelder for øvrig
de samme reglene som for forslag som utformes i innstillingen, jf.
§ 31 sjette ledd. Forslag om at konstitusjonelt ansvar skal gjøres
gjeldende eller forslag om å iverksette undersøkelser som nevnt
i § 44 første ledd, skal likevel sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen
dersom forholdet ikke allerede har vært behandlet av eller forelagt
for komiteen, jf. § 15 annet til fjerde ledd. I særlige tilfeller
kan Stortinget med to tredjedels flertall vedta å sette bestemmelsene
i første og annet punktum ut av kraft.
For behandling av forslag som fremsettes under en debatt, gjelder
§ 39 annet ledd tilsvarende. Det samme gjelder forslag som fremsettes
i tilknytning til en debatt om en redegjørelse etter § 45 som avholdes
i et senere møte.
Når presidenten erklærer at debatten om en sak er avsluttet,
må det ikke fremsettes nye forslag eller foretas endringer i forslagene
i saken.
(Tidligere § 30 første til tredje ledd. Forarbeider: Innst.
S. nr. 439 (1976–77), Innst. S. nr. 156 (1981–82), Innst. S. nr.
232 (1988–89), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst. S. nr. 168 (1998–99),
Innst. S. nr. 285 (2000–2001), Innst. S. nr. 107 (2006–2007), Innst.
S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 199 S (2010–2011), Innst. 350 S (2011–2012),
Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 392 S (2018–2019))
§ 41
Behandling av forslag om å utsette saken eller sende den
tilbake til komité
Før debatten om en sak er avsluttet, kan det fremsettes
forslag om at saken sendes tilbake til komiteen eller at Stortingets
videre behandling av saken utsettes til et senere møte i samme stortingssesjon.
Forslag om utsettelse av saken til et senere stortingsmøte må tas
opp til behandling straks og avgjøres av presidenten.
(Forarbeider: Innst. 259 S (2012–2013), jf. Dokument 14
(2012–2013), Innst. 392 S (2018–2019))
§ 42
Særlig om behandling av lovforslag
Dersom Stortinget ved første gangs behandling av et
lovforslag vedtar endringsforslag som ikke har vært komitébehandlet,
skal komiteen som regel uttale seg om vedtaket før det behandles
på nytt i Stortinget.
Når det under behandlingen av et lovforslag blir fremmet et forslag
som inneholder en anmodning til regjeringen, skal forslaget som
hovedregel behandles sammen med lovforslaget ved første gangs behandling
av dette. Slike anmodningsforslag som forutsetter et bestemt resultat
av behandlingen av lovforslaget, skal likevel føres opp på dagsordenen
som egen sak til behandling etter at Stortinget har avsluttet behandlingen
av lovforslaget. Det kan ikke fremsettes andre forslag under behandlingen
av en slik sak.
Dersom et forslag vedrørende lovbehandling som fremsettes ved
annen gangs behandling av et lovforslag, ikke er forhåndsvarslet
ved innlevering til presidenten gjennom Stortingets administrasjon
senest kl. 08.30 den dag debatten om lovforslaget finner sted i
Stortinget, kan presidenten eller en femtedel av de representantene
som er til stede, motsette seg avstemning over forslaget.
(Tidligere § 31 annet ledd og § 30 fjerde og femte ledd.
Forarbeider: Innst. S. nr. 439 (1976–77), Innst. S. nr. 266 S (1980–81),
Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst.
S. nr. 168 (1998–99), Innst. S. nr. 285 (2000–2001), Innst. S. nr.
288 S (2008–2009), Innst. 199 S (2010–2011), Innst. 446 S (2010–2011),
Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 392 S
(2018–2019))
§ 43
Behandlingen av statsbudsjett og nasjonalbudsjett
Kongelig proposisjon om statsbudsjett for det påfølgende
budsjettåret legges frem for Stortinget innen seks dager etter Stortingets
åpning, jf. § 8 i bevilgningsreglementet. Samtidig legges frem stortingsmelding
om nasjonalbudsjettet.
Etter at den kongelige proposisjonen om statsbudsjettet er lagt
frem for Stortinget, avgir presidentskapet innstilling om fordelingen
av budsjettkapitlene på de enkelte komiteer og om rammeområder.
Videre skal presidentskapet – etter at komitélederne har hatt anledning
til å uttale seg – fastsette og kunngjøre fristene for avgivelse
av budsjettinnstillingene og datoene for Stortingets behandling
av dem.
Senest 20. november skal finanskomiteen avgi innstilling om nasjonalbudsjettet
og statsbudsjettet, med forslag til rammevedtak for bevilgninger
i samsvar med inndelingen i rammeområder fastsatt av Stortinget.
Forslag til bevilgningsvedtak som utformes i innstillingen eller
fremsettes ved behandlingen av den, skal inneholde beløp for alle
rammer, og kan ikke gå under rammenivå. I Stortinget kan det ikke
voteres særskilt over enkelte deler av et slikt forslag.
Stortinget skal behandle innstillingen nevnt i tredje ledd innen
en uke etter avgivelse. Stortingets rammevedtak er bindende for
den etterfølgende budsjettbehandlingen samme år.
Deretter skal fagkomiteene avgi innstilling om bevilgninger innen
de rammeområdene de er tildelt. Forslag til bevilgningsvedtak som
utformes i en slik innstilling eller fremsettes ved behandlingen
av den, skal omfatte alle kapitler og poster innenfor det enkelte
rammeområde, og kan ikke fravike de rammene Stortinget har vedtatt.
I Stortinget kan det ikke voteres særskilt over enkelte deler av
et slikt forslag.
Fagkomiteenes budsjettinnstillinger skal behandles av Stortinget
senest 15. desember. De budsjettvedtakene Stortinget gjør ved behandlingen
av disse innstillingene, er endelige.
Eventuell kongelig samleproposisjon om endringer i statsbudsjettet
legges frem senest 15. mai i budsjettåret, sammen med stortingsmelding
om revidert nasjonalbudsjett. Finanskomiteen avgir innstilling om
disse senest annen fredag i juni. Ved behandling av endringer i
statsbudsjettet i budsjettåret kan det ikke voteres særskilt
over enkelte deler av et forslag, dersom forslagsstilleren motsetter
seg dette.
(Tidligere § 31 annet ledd og § 30 fjerde og femte ledd.
Forarbeider: Innst. S. nr. 439 (1976–77), Innst. S. nr. 266 S (1980–81),
Innst. S. nr. 232 (1988–89), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst.
S. nr. 168 (1998–99), Innst. S. nr. 285 (2000–01), Innst. S. nr.
288 S (2008–2009), Innst. 199 S (2010–2011), Innst. 446 S (2010–2011),
Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 392 S
(2018–2019))
§ 44
Behandlingen av saker om konstitusjonelt ansvar
Ved beslutning som krever tilslutning fra en tredjedel
av representantene, kan Stortinget anmode Stortingets ansvarskommisjon
om å iverksette undersøkelser for å klarlegge om det er grunnlag
for å ta ut tiltale for riksrett i henhold til Grunnloven § 86,
jf. lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker
kapittel 3. Dette gjelder likevel ikke dersom Stortinget i samme
sak vedtar at det skal eller ikke skal tas ut tiltale mot den eller
de personer undersøkelsene vil være rettet mot for de forhold som
omfattes av anmodningen.
Når beslutning om tiltale for riksrett er fattet, handler kontroll-
og konstitusjonskomiteen på Stortingets vegne under forberedelsen
og utførelsen av saken.
(Tidligere § 45 a og § 12 annet ledd nr. 9 fjerde ledd
åttende punktum. Forarbeider: Innst. S. nr. 2 (1972–73), Innst.
S. nr. 107 (2006–2007), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013))
§ 45
Muntlig redegjørelse for Stortinget fra et regjeringsmedlem
Med samtykke av Stortingets presidentskap kan et regjeringsmedlem
gi en muntlig redegjørelse i et stortingsmøte. Så vidt mulig skal
redegjørelsen føres opp på dagsordenen. Presidenten kan beslutte
at redegjørelsen umiddelbart skal følges av en debatt. Forsamlingen
kan deretter avgjøre om redegjørelsen skal
-
føres opp til behandling i et senere
møte,
-
sendes til en komité, eller
-
vedlegges protokollen.
I en debatt som følger umiddelbart etter redegjørelsen, kan en
representant fra hver av partigruppene – og vedkommende regjeringsmedlem
– få ordet én gang i inntil fem minutter. Under en slik debatt kan
det ikke fremsettes forslag. Ved avslutningen av en slik debatt
avgjør forsamlingen om redegjørelsen skal vedlegges protokollen
eller behandles videre etter første ledd bokstav a eller b.
Dersom forsamlingen ikke er enig om videre behandlingsmåte etter
første eller andre ledd, avgjøres videre behandlingsmåte ved avstemning.
(Tidligere § 34 a. Forarbeider: Innst. S. nr. 232 (1988–89),
Innst. S. nr. 168 (1998–99), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259
S (2012–2013))
§ 46
Tilgjengeliggjøring av innstillinger fra komiteene
Når en innstilling er avgitt av en komité, skal den
snarest gjøres tilgjengelig for representantene i papirutgave eller
elektronisk form. Som hovedregel skal det gå minst én uke fra en
innstilling avgis til den behandles i Stortinget. En innstilling
kan ikke tas opp til behandling før 48 timer er gått etter at den ble
gjort tilgjengelig for representantene. I spesielle tilfeller kan
likevel Stortinget med vanlig flertall vedta at saken blir tatt
opp før denne fristen.
(Tidligere § 32. Forarbeider: Innst. S. nr. 232 (1988–89),
Innst. S. nr. 187 (2002–2003), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst.
350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013), Innst. 651 S (2020–2021))
§ 47
Oversikt over bebudete saker og saker til behandling
I oktober og januar hver stortingssesjon innhenter presidentskapet
en oversikt over de proposisjoner og meldinger som regjeringen akter
å fremme.
Presidentskapet sørger for at det fortløpende gjøres tilgjengelig
for representantene en fortegnelse over alle saker som er tatt opp
til behandling, med opplysning om når sakene er sendt vedkommende
komité, om ordfører og når komiteene vil avgi innstilling.
For at kongelige proposisjoner og meldinger skal kunne påregnes
å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger
i juni, må de fremlegges senest 10. april. Fristen gjelder ikke
for årlige og ellers regelmessige proposisjoner og meldinger. For
at representantforslag eller interpellasjoner skal kunne påregnes
å bli behandlet av Stortinget før Stortinget avbryter sine forhandlinger
i juni, må de fremsettes innen samme frist. Stortinget kan etter
søknad fra statsråden eller vedkommende representant gjøre unntak
fra fristen. Slik søknad fremsettes for Stortingets presidentskap,
som fremmer innstilling til Stortinget.
(Tidligere § 33 første ledd og § 34. Forarbeider: Innst.
S. nr. 215 (1989–98), Innst. S. nr. 145 (1991–92), Innst. S. nr.
188 (2004–2005), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013),
Innst. 487 S (2016–2017), Innst. 651 S (2020–2021))
§ 48
Saker som ikke blir ferdig behandlet i stortingssesjonen
eller valgperioden
Kongelige proposisjoner til Stortinget som ikke er blitt
ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble overbrakt
i stortingsmøte, kan av presidentskapet foreslås tatt under behandling
i den nye valgperioden, etter at uttalelse er innhentet fra regjeringen.
Tilsvarende gjelder kongelige meldinger til Stortinget som ikke
er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de ble
referert i stortingsmøte.
Representantforslag og søknader som er fremsatt på et foregående
storting i samme valgperiode, men ikke avgjort der, står fremdeles
for tur til å bli behandlet, med mindre forslagsstilleren har tatt
forbehold om det motsatte. Representantforslag som ikke er blitt
ferdig behandlet i den valgperioden de ble fremsatt, bortfaller.
Andre dokumenter med opprinnelse i Stortinget eller organer tilknyttet Stortinget
som ikke er blitt ferdig behandlet av Stortinget i den valgperioden de
ble tatt til behandling, kan av presidentskapet foreslås tatt under
behandling i den nye valgperioden.
Dersom en komitéinnstilling ikke blir avgjort i Stortinget innen
stortingssesjonen er slutt, skal den tas opp til behandling i neste
sesjon i samme valgperiode, uten ny komitébehandling. En innstilling
som ikke er avgjort i Stortinget innen valgperioden er slutt, bortfaller.
Spørsmål og interpellasjoner som ikke er besvart innen valgperioden
er slutt, bortfaller.
(Tidligere § 33 tredje til sjette ledd. Forarbeider: Innst.
S. nr. 232 S (1988–89), Innst. S. nr. 276 (1996–97), Innst. S. nr.
168 (1998–99), Innst. S. nr. 230 (2005–2006), Innst. S. nr. 288
(2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst. 259 S (2012–2013),
Innst. 20 S (2013–2014), Innst. 651 S (2020–2021))
§ 49
Innkalling av personer til å møte for Stortinget
Når Stortinget mener det er nødvendig å innkalle noen
til møte etter Grunnloven § 75 h, skal presidenten sørge for at
det blir sendt innkalling til vedkommende.
Innkallingen skal uttrykkelig nevne den saken eller de sakene
som Stortinget ønsker forklaringer om. Den skal også gjengi vedtaket
om at den innkalte skal bekrefte sin forklaring med høytidelig forsikring.
Den innkalte skal videre få gjenpart av de bestemmelsene som Stortinget
har vedtatt som fremgangsmåte når noen innkalles etter Grunnloven
§ 75 h.
(Tidligere § 49. Forarbeider: Innst. S. nr. 192 (1996–97),
Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012), Innst.
259 S (2012–2013))
§ 50
Begjæring om utlevering av dokumenter
Når Stortinget mener det er nødvendig å begjære utlevert
dokumenter etter Grunnloven § 75 f, treffes det vedtak om dette.
Begjæringen kan gjelde ethvert dokument som er i regjeringens eller
den underliggende forvaltningens besittelse, og som er utarbeidet
eller innhentet som ledd i offentlig virksomhet. Presidenten sørger
for at begjæringen blir oversendt til regjeringen, som deretter
fremlegger dokumentene snarest mulig.
(Tidligere § 49 a første ledd. Forarbeider: Innst. S. nr.
210 (2002–2003), Innst. S. nr. 288 (2008–2009), Innst. 350 S (2011–2012),
Innst. 259 S (2012–2013))
§ 50 a
Behandling av meddelelser fra regjeringen om forskrifter
som avviker fra gjeldende lovgivning
En meddelelse fra regjeringen om forskrift fastsatt
av Kongen som utfyller, supplerer eller fraviker gjeldende lovgivning,
sendes Stortingets presidentskap, som sørger for at meddelelsen
snarest mulig gjøres tilgjengelig for representantene på egnet måte.
Meddelelsen refereres i første stortingsmøte etter at den er mottatt.
Tilsvarende fremgangsmåte følges for meddelelse fra regjeringen
om opphevelse av slik forskrift.
(Innst. 205 S (2019–2020), annet ledd opphevet ved stortingsvedtak
1. oktober 2020)