Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Stortinget - Møte tirsdag den 19. mai 2026 (under arbeid)

Dato:
President: Lise Selnes
Dokumenter: 

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 11 [18:33:34]

Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bård Hoksrud, Dagfinn Henrik Olsen, Frank Edvard Sve, May Helen Hetland Ervik, Mats Henriksen om bedre rammebetingelser for Nye Veier AS (Innst. 297 S (2025–2026), jf. Dokument 8:227 S (2025–2026))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil syv replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Geir Inge Lien (Sp) [] (ordførar for saka): Komiteen har behandla eit forslag om rammevilkår for Nye vegar AS. Eg begynner med å takke komiteen for samarbeidet og går heretter direkte på innlegget frå Senterpartiet. Eg reknar med at dei forskjellige partia tek opp sine forslag og sjølv gjer greie for haldningane sine frå talarstolen.

Nye vegar har sidan oppstarten i 2015 hatt ansvaret for å byggje ut nokre av dei viktigaste transportårene her i landet. Dei har vore ein utfordrar til Statens vegvesen og har bidratt til å tenkje annleis, òg om korleis nye vegar kan byggjast.

Når det gjeld forslaga, meiner Senterpartiet at nokre er gode og andre kanskje ikkje fullt så gode Senterpartiet er oppteke av å byggje veg i heile landet, men på ein føreseieleg måte. Investeringar og planlegging av prosjekt innan samferdsel krev tid og føreseieleg finansiering. Dei fleste av forslaga krev langsiktig finansiering, og Senterpartiet har òg tidlegare sagt at prioriteringar innan samferdselssektoren ikkje bør gjerast gjennom eit representantforslag. Dei får vi ta i den årlege budsjettrunden.

Senterpartiet støttar heller ikkje at Nye vegar skal kunne fråvike vegnormalen eller verte likeverdig med Statens vegvesen som premissleverandør. Dette skaper unødvendig ekstra byråkrati.

Kostnadsveksten har vore formidabel i desse åra, og vi ser andre ting òg som påverkar. Vi kan ta likestilling mellom etatar, byvekstavtaler og òg bane. Der kan dei byggje inklusiv moms, mens for veg og kyst kjem momsen i tillegg. Der har vi kanskje minst inntil 18–20 pst. påslag som kunne gått til vegbygging, noko vi i Senterpartiet ivrar for.

Senterpartiet meiner Nye vegar må gjevast best mogleg vilkår for å løyse oppdraget sitt. Det gjer vi ikkje best gjennom eit representantforslag som dette, men gjennom eit arbeid med NTP og ikkje minst i den årlege budsjettrunden.

Ingrid Fiskaa hadde her teke over presidentplassen.

Jone Blikra (A) []: Naturlig nok har denne saken ført til at man i komiteen er ganske spredt i oppfatning – alt fra å styrke Nye veier til å avvikle Nye veier, så spennet er ganske stort. Hvordan man skal organisere og bruke Nye veier til det beste, er en spennende debatt. Men jeg vil påstå at forslagene er litt spesielle, siden de tre første er å allerede nå be Stortinget fatte vedtak om prioritering i statsbudsjettet for 2027. Jeg vil se den regjeringen som ville akseptert at man i enkeltsaker faktisk går inn og fatter vedtak om å øke investeringsrammen for Nye veier, foreslår egen drift og vedlikehold i Nye veier i statsbudsjettet og en oppstartsbevilgning for ett prosjekt.

Så kan man si at dette var en del av NTP-en, og jeg ser at kritikken er at regjeringen ikke har fulgt det opp, men det betyr også at dette settes foran andre. Man må prioritere. Hva med de andre prosjektene som har ventet i Nye veier? Dette er Nye veiers ramme, hva med Statens vegvesens prosjekter? Jeg har ikke sett noe forslag om å øke rammen til Statens vegvesen. Hva med E134, som vi har ventet på, når Høyre og FrP går inn og prioriterer et prosjekt utenfor? Jeg synes det er noe spesielt når man gjør det på denne måten.

I tillegg er det en del forslag knyttet til Nye veiers organisering i forhold til Statens vegvesen. Statens vegvesen har jo også et kontrollansvar, et godkjenningsansvar og et overordnet ansvar. Det å fremme forslag om å likestille Statens vegvesen og Nye veier også på det feltet krever nok en noe større debatt, som vi nok, håper jeg, kan ta i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Vi kan ikke drive med enkeltvedtak i budsjettet. Vi forfordeler et utbyggingsselskap kontra et annet, og vi drar fram et representantforslag i en enkeltsak, en enkeltinvestering som står i konkurranse med flere andre. Det er hovedårsaken til at vi ikke støtter forslaget.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Norge er et langstrakt land. Derfor trenger vi god infrastruktur som knytter landet sammen, mellom by og distrikt, regioner og mennesker. Denne saken handler om hvordan vi kan gi selskapet Nye veier bedre rammevilkår, slik at vi får mer vei for pengene, raskere utbygging og tryggere veier. Nye veier ble opprettet for å bygge hovedveinettet raskere, mer effektivt og mer sammenhengende. Erfaringen er tydelig: Modellen fungerer, og vi får mer vei for pengene.

Vi står nå overfor en ny situasjon. Kostnaden har økt betydelig. Samtidig har Nye veier fått et større ansvar, flere prosjekter og mer ansvar for drift og vedlikehold. Likevel har ikke finansieringen blitt justert i takt med utviklingen. Konsekvensen er tydelig: Hvis vi ikke gjør noe, vil utbyggingstakten gå ned. Prosjektene vil bli forsinket, og vi risikerer å miste gevinsten som har gjort Nye veier til en suksess. Derfor er forslaget vi fremmer i dag, veldig viktig. Nye veier må få en økt investeringsramme og en egen bevilgning til drift og vedlikehold og større frihet til å planlegge og gjennomføre prosjektene uten unødvendig byråkrati. For Fremskrittspartiet handler dette om å bygge regionene og landet sammen. Vi vil ha et moderne og effektivt veinett som knytter landsdelene tettere sammen, styrker beredskapen og gjør hverdagen enklere for folk og næringsliv. Gode veier er ikke et luksusgode, det er helt grunnleggende infrastruktur for arbeid, bosetning, beredskap, eksport og trygg transport. Når folk står i kø, når næringslivet taper tid, og når farlige strekninger ikke utbedres raskt nok, holder det ikke med planer langt fram i tid. Da må vi sørge for at ting faktisk blir gjort.

Nye veier har vist at det er mulig å bygge raskere, smartere og mer kostnadseffektivt. Da bør svaret fra Stortinget være å styrke modellen, ikke svekke den. Dette er ikke radikale forslag, det er en nødvendig justering for å videreføre en modell som virker. Dette handler om konkurransekraft og trafikksikkerhet. Bedre veier redder liv, og det handler om framtiden i Norge. Vi trenger et veinett som knytter landet tettere sammen, ikke et system som bremser opp fordi rammevilkårene ikke holder tritt med virkeligheten. Nye veier ble etablert som en utfordrer, en aktør som skulle tenke nytt og drive fram bedre løsninger, og da må vi også sørge for at selskapet har forutsigbare og tilstrekkelige rammer. Hvis ikke risikerer vi å gå bakover i stedet for framover.

Trond Helleland (H) []: Høyre støtter alle forslag i FrPs Dokument 8-forslag om Nye veier. Bakgrunnen er veldig enkel – og kanskje som en forklaring til representanten Blikra: Nye veier har vært en ubetinget suksess. I forrige periode ville daværende regjering, som jo har den samme statsråden, men som hadde et parti til, gjøre en gjennomgang av Nye veier for å se om det var mulig å kunne kvitte seg med hele greia, for det var litt plagsomt. Så lagde Menon en rapport som viste at det var spart – skattebetalerne, det offentlige – eller ble frigjort til andre samferdselsformål 32 mrd. kr på de prosjektene som da var fullført eller i gang. Det er et så formidabelt tall at det har gjort at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet nå ikke ser med like ublide øyne på Nye veier.

Vegvesenet har fått oppdatert sitt styringsgrunnlag, som gjør at de i mye større grad kan bruke samme metodikk for å bygge billigere, bedre og mer vei.

Så er det noen ting som ikke er godt nok ivaretatt. Det ene er at når Nye veier får ferdigstilt de veiene de har fått i oppdrag å bygge, får de i veldig liten grad, om i det hele tatt, kompensert for eller økt sine rammer for å ivareta drift og vedlikehold. Det ligger inne som en del av Nye veiers oppdrag også å drifte og vedlikeholde de veiene de har. Hvis det skal fortsette, blir det ingenting igjen til å bygge ny vei, hvis en ikke øker rammene.

Så gjelder det dette ene prosjektet som Blikra satte opp mot E134, som ikke tilhører Nye veier, men som tilhører Statens vegvesen. Hadde vi hatt et Dok. 8 om Statens vegvesen, kunne det ha vært et tema, men det er ikke det her.

Det som er spesielt med E16, som vi har vært sånn halvveis innom før i dag, nemlig veien til Hønefoss og Ringeriksbanen, eller Bergensbanens forkortelse, er at det har en egen kategori. Det er det eneste fellesprosjektet mellom bane og vei, og det må foretas en separat bevilgning til det for å kunne komme i gang. Da er det ingen overraskelse at både Høyre og FrP ønsker en oppstartsbevilgning i 2027-budsjettet. Vi har foreslått det hvert år, har lagt det inn i våre alternative budsjetter, og vi mener at det nå må komme i gang. Det er den største innsparingen i reisetid mellom Oslo og Bergen og et klimavennlig prosjekt som vi trenger, og som vil knytte de to byene våre sammen og gi folk mulighet til å ta tog istedenfor fly.

Derfor anbefaler jeg innstillingen, og Høyre støtter alle forslag fra FrP, som jo er innstillingen.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Dette er en sak som handler om makt, om hvem som skal bestemme hvilke veier som bygges i Norge, og i hvilken rekkefølge.

For SV er det helt åpenbart at de beslutningene skal tas her i Stortinget gjennom åpne politiske prioriteringer og ikke flyttes ut i et statlig selskap.

Modellen med Nye veier har i praksis blitt en måte å flytte politiske prioriteringer bort fra denne salen på og inn i et selskap som i stor grad heller styres etter økonomiske modeller og gjennomføringstempo. Det framstilles som effektivitet; i realiteten er det en svekkelse av det politiske ansvaret.

Samferdsel er ikke bare et spørsmål om hva som kan bygges billigst og raskest. Det må handle om samfunnsmessige hensyn. Det handler om sikkerhet, beredskap og folks hverdag. Den rasfarlige strekningen på E6 gjennom Rosten i Gudbrandsdalen er ikke et Excel-ark. Det er en reell risiko for folk som ferdes der. Det handler om sikkerhet og framkommelighet i en av landets viktigste transportårer. Og tilgjengeligheten til det framtidige Mjøssykehuset er heller ikke et spørsmål om prosjektoptimalisering. Det handler om liv, og det handler helse. Allikevel settes disse strekningene inn i Nye veiers portefølje.

Men det er politiske prioriteringer. Det er vår jobb å ta de prioriteringene. Å sette de veiene inn i Nye veiers portefølje er en politisk abdikasjon fra denne salen. Problemet med Nye veier er nettopp at slike hensyn taper i konkurransen med det som scorer best i selskapets modeller. Det blir mer fokus på de prosjektene som gir mest igjen for pengene i snever forstand, og mindre på det som faktisk er viktigst for samfunnet.

Det er ikke tilfeldig, det som skjer. Når vi organiserer politikken bort fra politikere, får vi jo mindre politikk og mer teknokrati. Dette representantforslaget vil også forsterke denne modellen. Det vil gi Nye veier mer frihet, enda større handlingsrom og enda mindre politisk styring. Det er i praksis et forslag om å svekke demokratisk kontroll over milliardbeslutninger i samferdselspolitikken.

SV er helt tydelig på at det er feil vei å gå. I en tid med kraftig kostnadsvekst og stramme budsjetter trenger vi ikke mindre politisk styring. Vi trenger vesentlig mer, og vi må prioritere tydeligere. Vi som politikere her i denne salen må ta ansvar for hva som faktisk skal bygges først, og vi må sikre at samfunnshensynene veier tyngre enn rene lønnsomhetsvurderinger.

Nye veier er ikke løsningen på utfordringene i samferdselspolitikken. Tvert imot er det en del av problemet når det gjelder manglende helhet og demokratisk forankring. SV vil ha en samferdselspolitikk der Stortinget tar ansvar, der prioriteringene er åpne og politiske, og der trygghet, beredskap og folks behov kommer først.

Remi Sølvberg (R) []: Rødt kommer til å stemme mot denne innstillingen, ikke fordi vi er mot investeringer i samferdsel og trygge veier – tvert imot – men fordi vi mener ressursene må brukes annerledes, og fordi vi mener ansvaret for norsk veibygging må samles i en offentlig etat og ikke stykkes opp i selskaper og konkurransemodeller.

Nye veier ble opprettet som et ideologisk prosjekt. Tanken var at man skulle organisere offentlig infrastruktur mer som et selskap, med konkurranse mot Statens vegvesen som drivkraft. Rødt mener erfaringene viser at dette ikke er riktig vei å gå. Istedenfor å bygge opp parallelle systemer burde man styrke det fagmiljøet vi allerede har i Statens vegvesen. Vegvesenet sitter på den samlede kompetansen på planlegging, trafikksikkerhet, naturhensyn, drift og vedlikehold. Når ansvar og oppgaver flyttes ut av selskapet, tappes den ordinære staten for kapasitet og erfaring. Dette svekker den demokratiske styringen og gjør samferdselspolitikken mer oppstykket.

Rødt mener at fellesskapets penger skal brukes til å bygge sterke offentlige fagmiljøer, ikke til å opprettholde kunstig målestokkonkurranse mellom statlige aktører. I vårt alternative statsbudsjett har vi derfor prioritert å styrke Statens vegvesen og den ordinære samferdselsforvaltningen. Vi vil flytte ressurser og aktivitet tilbake til Vegvesenet, slik at staten selv har kontroll på planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av veiene våre.

For oss handler dette også om prioriteringer. Høyre og Fremskrittspartiet vil bruke stadig mer penger på store motorveiprosjekter og høyhastighetsveier. Rødt mener utfordringen i den norske samferdselen i langt større grad handler om å ta vare på det vi allerede har. Over hele landet forfaller fylkesveier og eksisterende riksveier. Folk kjører på smale, rasutsatte strekninger. Vi må ta vare på det vi har.

Statens vegvesen er fagmyndighet på dette området av en grunn. Rødt mener at den rollen må styrkes, ikke undergraves. Vi registrerer også at regjeringen selv peker på at Statens vegvesen har et bredere samfunnsansvar og en helt annen rolle enn Nye veier. Det understreker nettopp vårt poeng. Veiinfrastruktur bør ikke organiseres som konkurrerende selskaper, men som et samlet offentlig ansvar.

Rødt ønsker en samferdselspolitikk der fellesskapet styrer utviklingen etter samfunnsbehov, ikke etter selskapslogikk. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og overføre oppgavene tilbake til Statens vegvesen.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Presidenten []: Då har representanten Remi Sølvberg teke opp det forslaget han refererte til.

Oda Indgaard (MDG) []: Det er fascinerende å høre debatten om Nye veier. Man skulle nesten tro at dette handlet om et selskap som tryller fram gratis motorveier ut av løse lufta – så fortreffelig virker høyresiden å synes at denne oppsplittingen har vært.

Dette handler derimot om hvordan vi sikrer helhetsblikket, for i jakten etter lave kostnader tas det snarveier. I Trøndelag fikk Nye veier endog en tunnel sprengt ut, uten at reguleringsplanen var klar for der veien skulle gå inn i tunnelen, og selv om det forutsatte store naturinngrep i et sårbart elvedelta i Stjørdal. Ja, vi ser også et eksempel med at det er i løse lufta når den viktigste veistrekningen der det er mest trafikk i Trøndelag, kommer, mens Nye veier planlegger stor og flott firefeltsvei på fjellet der nesten ingen kjører.

Vi mener at Norge ikke trenger to parallelle statlige motorveibyråkratier som konkurrerer om de samme folkene, de samme prosjektene og de samme pengene – ikke fordi folk i Nye veier gjør en dårlig jobb, men fordi forutsetningene og målet om mest mulig vei, billigst mulig og uten helhetstenking, legger feil føringer.

Nye veier ble opprettet for én bestemt politisk idé, nemlig at løsningen på transportutfordringene våre først og fremst er å bygge mer motorvei – fortere, bredere og mer – men vi er i 2026. Vi vet at vi ikke kan bygge oss ut av køene i de største byområdene. Vi vet at enorme motorveiprosjekter spiser natur, matjord og milliarder av skattekroner. Vi vet også at det finanspolitiske utvalget har pekt på at bare en liten del av prosjektene i NTP er samfunnsøkonomisk lønnsom, selv før de negative og ikke-prissatte konsekvensene er tatt med.

Likevel står Høyre og FrP her i dag og ber om enda større investeringsrammer, enda mer motorvei og til og med et høyhastighetsveinett gjennom landet. Det er som om klimakrise, energimangel, naturkrise og budsjettsituasjon ikke eksisterer. Ja, det er som om vi tror på magi.

Jeg tror folk flest ønsker noe annet enn mest mulig asfalt til enhver pris og flest mulig samferdselsdirektorater. De ønsker trygge veier, mindre kø, ren luft, minst mulig bompenger og en prioritering av strekningene som har størst behov, ikke de strekningene der Nye veier kan bygge billigst mulig. Mange er lei av at samferdselspolitikk fortsatt måles i hvor mange kilometer firefelts motorvei man klarer å tegne inn på et kart.

For MDG handler ikke samferdsel om å flytte biler raskest mulig. Det handler om at folk og varer kan bevege seg på en trygg og bærekraftig måte. Da trenger vi mer helhetstenking, ikke mer oppsplitting. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og samle ansvaret igjen i Statens vegvesen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Jeg registrerer at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen tilrår at Stortinget vedtar forslagene om at Stortinget skal endre rammebetingelsene for Nye veier. Min vurdering er at dagens organisering av veisektoren fungerer godt, og jeg vil fraråde Stortinget å vedta større endringer i Nye veiers rammebetingelser.

Det er riktig som det ble sagt: Nye veier har på mange måter vært en suksesshistorie. Menon Economics evaluerte etableringen av Nye veier i 2023 og konkluderte bl.a. med at selskapet har bidratt til at vi har fått mer vei for pengene, og at det er oppnådd store kostnadsreduksjoner i prosjektene.

Ifølge Menon har målestokkonkurranse mellom Nye veier og Statens vegvesen fungert godt. Statens vegvesen har også klart å redusere kostnadene i sine prosjekter i betydelig grad. Nå jobber vi videre med å innføre målestokkonkurranse også innenfor drift og vedlikehold av veier. Målet er mer effektiv bruk av pengene og bedre deling av beste praksis mellom aktørene.

Så har jeg noen kommentarer til forslagene:

Tre av forslagene griper sterkt inn i prosessen med statsbudsjettet og bør ikke vedtas uavhengig av et samlet budsjettopplegg.

Når det gjelder forslaget om Nye veier som premissleverandør i veisektoren, vil jeg påpeke at selskapet allerede i dag har en sentral rolle. Nye veier er i dag en premissleverandør der det er faglig relevant, som f.eks. når man skal utvikle veinormaler og innovasjon i sektoren.

Til forslaget om at Nye veier selv skal kunne fravike veinormalen, vil jeg trekke fram at veinormalen bl.a. er til for at vi skal bygge ut løsninger som er mest mulig lønnsomme og sikre en minste felles standard for veiene vi bygger. Dette er viktig bl.a. av hensyn til trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.

Vi er godt tjent med at vi har en overordnet fagmyndighet som har ansvaret for hvilke standarder som skal gjelde for veiene våre, og Statens vegvesen som tverrfaglig organisasjon har gode vilkår for å holde i dette ansvaret. Samtidig er det viktig at aktører som Nye veier bidrar til utviklingen av veinormalene og utviklingen av sektoren i bredere forstand. Det mener jeg at selskapet gjør i dag. Nye veier er sånn sett også en viktig bidragsyter for regjeringens arbeid med utvikling av sektoren.

Jeg vil bare kort kommentere noe som ble sagt innledningsvis her. Det er ikke slik at denne regjeringen har tilført Nye veier nye prosjekter, tvert imot har vi tatt tre E6-prosjekter ut av Nye veier og flyttet dem til Statens vegvesen. Det gjelder E6 Sørelva–Borkemo, E6 Olderdalen–Langslett og E6 Nordkjosbotn–Hatteng.

Presidenten []: Det vert replikkordskifte.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Fremskrittspartiet mener Nye veier må få bedre rammevilkår i neste statsbudsjett. Jeg merker meg at statsråden ikke vil gjøre forbedringer nå, men bare vurdere det videre. Hvor lenge mener statsråden det er forsvarlig å vurdere og se det an? Ser ikke statsråden at det gir økt usikkerhet for Nye veier, samtidig som kostnadene øker og prosjektene blir vanskeligere å gjennomføre? Hva mener statsråden at Nye veier skal gjøre i mellomtiden? Skal de bremse utbyggingen, eller er dagens rammer gode nok?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Vi finansierer Nye veier på eksakt samme måte som den foregående Solberg-regjeringen gjorde. Det er det samme beløpet, men justert etter lønns- og prisvekst gjennom alle disse årene. Vi har gjort et grep til, og det var det representanten feilaktig sa fra talerstolen i stad. Vi har nemlig tatt tre prosjekter ut av Nye veiers portefølje, og de har til sammen en verdi på om lag 6 mrd. kr. Da kan man egentlig si at denne regjeringen sånn sett har gjort det litt enklere for Nye veier å gjennomføre porteføljen sin, men så er dette selvfølgelig mer komplekst fordi det har vært en prisvekst og en prisøkning innenfor sektoren. Men det er en del av Nye veiers modell rett og slett å sørge for at vi får mest mulig ut av pengene. Det kan også være et argument for å ha et ganske stramt budsjett for Nye veier.

May Helen Hetland Ervik (FrP) []: Regjeringen snakker ofte om kontroll, prioritering og ansvarlig pengebruk. Når vi har et selskap som Nye veier, som har vist at det er mulig å bygge vei raskere og mer kostnadseffektivt, hvorfor vil ikke regjeringen da gi selskapet rammebetingelser som gjør at de kan levere mer? Er statsråden enig i at det er dårlig bruk av fellesskapets penger å la økte drifts- og vedlikeholdskostnader spise av investeringsrammen som skulle gått til nye veiprosjekter?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Den modellen har vi arvet fra den foregående regjeringen, og vi har videreført den samme finansieringsmodellen som lå til grunn da vi tok over. Vi har justert budsjettene i tråd med lønns- og prisvekst, og vi har i tillegg tatt tre relativt store prosjekter ut av Nye veiers portefølje. Så det er ikke riktig å skape et bilde av at vi har gjort det vanskeligere for Nye veier å gjennomføre porteføljen sin. Vi opererer med nesten de samme vilkårene, egentlig litt enklere, i den forstand at vi har tatt tre store prosjekter ut.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: I innlegget mitt var jeg tydelig på den manglende politiske muligheten til å påvirke hvilke veistrekninger Nye veier har, eller i hvilken rekkefølge de velger å realisere prosjektene. Ser statsråden en fare for at organiseringen flytter reelle politiske prioriteringer fra folkevalgte organer til et statsselskap med sterk resultatstyring? Og hvordan mener statsråden at man da kan sikre demokratisk kontroll med de veiprosjektene og den metodikken som Nye veier fører?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er riktig at styringsmodellen for Nye veier og Statens vegvesen er noe annerledes, men det er en veldig viktig likhet også, og det er nemlig at det er denne salen, storting og regjering, som bestemmer hvilke prosjekter Nye veier skal ha.

Jeg har nettopp referert til i foregående replikkordskifte at vi justerte porteføljen og sa noe om hvilke prosjekter Nye veier skulle ha. Det ligger da hos Stortinget, på samme måte som det ligger hos Stortinget å si noe om hvilken portefølje Statens vegvesen skal ha.

Så er det riktig at når man først har overlatt prosjekter til Nye veier, vil det prioriteres av det selskapet etter hvilke prosjekter som har størst nytte, som klarer å redusere kostnader, og som blir modne. Vi tenker på akkurat samme måte med Statens vegvesens portefølje, men der er det altså regjering og storting som velger å starte opp, gjennom f.eks. å fremme en kostnadsramme for Stortinget i en proposisjon.

Anne Lise Gjerstad Fredlund (SV) []: Jeg takker statsråden for svaret. Det betyr jo, hvis jeg forstår statsråden riktig, at han også mener at det er helt greit og riktig at Nye veier selv bestemmer når man eventuelt rassikrer E6 ved Rosten, eller når man sørger for en god, trygg E6 i tilknytning til Mjøsmuseet. Da er mitt neste spørsmål til statsråden: Er det slik at statsråden er villig til å gå inn og prioritere også når disse veiene skal gjennomføres i Nye veiers portefølje? Er det sånn at statsråden velger å la Nye veier gjøre det, basert på helt andre kalkyler enn f.eks. hva det er politisk samfunnskritisk og viktig å få gjennomført når det gjelder liv, helse og beredskap? Tenker han at det er helt greit at Nye veier selv bestemmer når det skal skje?

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er regjeringen og Stortinget som sier noe om hvilke prosjekter som skal ligge i Nye veiers portefølje. Det er da selskapet selv som velger rekkefølgen på dem, ut fra modenhet, å få opp nytten og få ned kostnadene. Det som jo ville være helt umulig å tenke seg, er at man har en slags syntese ved at staten da går inn og bestemmer rekkefølgen på prosjektene. Da må man bestemme seg for at man ikke har Nye veier. Det er et argument for å legge ned Nye veier, og da må man veie det opp mot de effektene som selskapet har gitt.

Vi var usikre på vår vakt i forrige periode, men gjorde en grundig evaluering av prosjektet og mener at Nye veier har mer for seg enn det har nedsider. Det er ofte en misforstått oppfatning – det kan i hvert fall høres sånn ut – om at det på en måte oppstår mer penger hvis vi bare putter dem inn i Statens vegvesen. Sånn er det ikke. Den porteføljen er jo også overbooket, så det er uansett en tøff jobb å prioritere og velge hvilke prosjekter som skal startes opp.

Geir Inge Lien (Sp) []: Det er mykje bra å seie om Nye vegar og kva dei har bidratt til. Som førre representant var inne på her før meg, er det klart at det òg er utfordringar med styringsmodellen. Det har vore høg kostnadsvekst, og det har vore mange utfordringar for både Nye vegar, Statens vegvesen og ikkje minst for dei som jobbar innanfor bane.

På bane er det ingen moms. Veg har moms. Ingen moms ville ha gjeve betre framdrift i vegsektoren. Då er mitt spørsmål til statsråden: Kvifor er det moms på veg og ikkje på bane, og vil statsråden ta grep? Ein kunne ha tilført vegane eit ganske betydeleg beløp, oppimot 20 pst., til å få bygd endå meir veg, om det hadde vore likestilt med bane.

Statsråd Jon-Ivar Nygård []: Det er jo en gjenganger som har vært debattert mange ganger tidligere, også i denne salen, så vidt jeg kan huske. Momsregler og hvordan de virker inn, ligger som kjent under en annen statsråd enn undertegnede. Det er nå sånn det er, at momsreglene slår ulikt inn i de to sektorene på bakgrunn av hvordan de er organisert. Det kan man selvfølgelig ha meninger om, men regelverket kan nok ikke forandres for å tilpasse organisasjonsstrukturen i samferdselssektoren.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme.

Dei talarane som heretter får ordet, får òg ei taletid på inntil 3 minutt.

(Innlegg er under arbeid)