Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.
Innstilling fra utdannings- og forskningskomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Guri Melby, Abid Raja og Grunde Almeland om å sikre fullføring og kvalitet i videregående opplæring (Innst. 270 S (2025–2026), jf. Dokument 8:273 S (2025–2026))
Presidenten []: Etter ønske fra utdannings- og forskningskomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil åtte replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Joakim Myklebost Tangen (FrP) [] (ordførar for saka): Aller først vil eg takke komiteen for eit godt samarbeid i saka.
Komiteen deler bekymringa til forslagsstillarane for utanforskap i skulen. Det er viktig for både elevar og lærarar at det blir tilbydd ulike former for opplæring som bidreg til at flest mogleg får moglegheita til å ta og fullføre vidaregåande opplæring. Komiteen meiner òg at det er viktig å sikre at tilboda er tilstrekkeleg finansierte, og god planlegging er viktig for å sikre riktig dimensjonering av tilbodet. Det er difor viktig at ein sørgjer for eit fleksibelt, men tydeleg regelverk som gjev skulane rom for å forme tilboda på sin skule til det beste for elevane og lærarane.
Sjølv om det er brei einigheit om utfordringsbiletet i saka, har partia ulike syn på kva verkemiddel som best kan bidra til at fleire fullfører vidaregåande opplæring. Eg vil no gå over til å leggje fram Framstegspartiets syn i saka.
Framstegspartiet meiner at skulen skal vere ein plass der elevane får moglegheita til å lykkast. Skal vi klare å få til det, er det viktig at vi anerkjenner at alle elevar er ulike og unike. Det er ikkje slik at ein kan ha ein skule som er tilpassa ein gjennomsnittselev som ikkje eksisterer, vi må sørgje for at skulen er fleksibel og gjev elevane rom til å vere med og forme sin eigen skulekvardag gjennom fleire valfag, meir praktisk opplæring og fleire alternative opplæringsløp.
For Framstegspartiet er det viktig å utvikle fleire fleksible modellar for vidaregåande opplæring. Nokre elevar lærer best gjennom tradisjonell klasseromsundervisning, mens andre har behov for meir praktisk tilpassa opplæring. Modulbasert opplæring kan vere eit viktig verktøy for å hindre fråfall og bidra til at fleire elevar opplever meistring undervegs i opplæringsløpet. Ved å dele inn opplæringa i mindre og meir oversiktlege modular kan fleire elevar få moglegheita til å fullføre i sitt eige tempo, kombinere opplæring med arbeid eller andre utfordringar i livet, og få dokumentert kompetanse undervegs. Framstegspartiet meiner dette er ein meir realistisk og fleksibel måte å møte mangfaldet blant elevane på.
Eg vil med dette tilrå forslag til vedtak II i tilrådinga, som Framstegspartiet er med på.
Vebjørn Gorseth (A) []: Det finnes knapt noe viktigere for framtiden til Norge enn at vi klarer å få flere til å gjennomføre videregående opplæring. Uten et fagbrev eller et vitnemål stiller man svakere i et arbeidsmarked i konstant utvikling, samtidig som Norge som samfunn uten disse ungdommene kommer til å stå uten avgjørende kompetanse. Heldigvis går tallene riktig vei: Over 80 pst. fullfører. Det er et godt tall, men det kanskje aller viktigste tallet er likevel de nesten 20 pst. som ikke fullfører.
For Arbeiderpartiet har det vært spesielt viktig å løfte yrkesfagene. Vi vet at fagarbeidere og folk med fagskoleutdannelse er to kritiske kompetanser som vi kan mangle titusenvis av i framtiden om vi ikke evner å ta grep. Heldigvis har også utviklingen på dette området snudd de siste årene, etter betydelig politisk arbeid, og vi ser nå at stadig flere både velger og fullfører yrkesfag. Det er gledelig, men vi er selvfølgelig ikke i mål. Tallet må bli enda høyere, og vi må samtidig klare å kvalifisere flere av dem som i dag står utenfor både skole og arbeidsliv.
Noe av dette kan gjøres på de videregående skolene, som oppfølging av fullføringsreformen, bedre utstyr, mer relevante læreplaner og bedre dimensjonering, men mange av svarene på også denne utfordringen kommer vi til å måtte finne tidligere i skoleløpet. Det hjelper ikke at den videregående skolen har topp utstyr og verdens flinkeste lærere hvis grunnskolen allerede har tappet eleven for all motivasjon. Derfor gjør Arbeiderpartiet skolen mer praktisk og prioriterer de grunnleggende ferdighetene, slik at elevene blir både bedre rustet og mer motivert.
I denne saken er Arbeiderpartiet med på forslaget om å få en avklaring knyttet til elever som ikke er aktuelle for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordningen. Vi har også fått flere tilbakemeldinger fra fylkeskommunene om dette og er glad for at regjeringen allerede har satt ned en arbeidsgruppe, med bl.a. nettopp fylkeskommunene, som skal se på dette.
Ellers er vi av den oppfatning at det arbeidet regjeringen allerede gjør og har varslet at de jobber med, svarer bedre på de utfordringene som vi her diskuterer, enn øvrige forslag fremmet i saken. Spesielt Høyres forslag om obligatoriske innføringsfag mener jeg bommer grovt. Elever som har svake karakterer i norsk og matte, trenger tettere oppfølging, gjerne tidligere i skoleløpet. De trenger ikke å bli tatt ut av klasserommet for å ta flere prøver for å kvalifisere seg til en utdanning de allerede har kommet inn på. Arbeiderpartiet kommer derfor til å stemme mot dette og øvrige forslag.
Monica Molvær (H) []: Det er få ting som er viktigere enn at unge opplever mestring og tilhørighet og fullfører videregående skole. Når en elev faller ut av videregående, handler ikke det bare om karakterer eller statistikk. Det handler om mennesker, muligheter og ikke minst det store behovet vi har for arbeidskraft der ute i arbeidslivet. En ungdom som faller ut av videregående skole, koster vel rundt 15 mill. kr i snitt hvis man aldri kommer seg inn i arbeidslivet. Da har vi ikke snakket om de menneskelige konsekvensene, som er enorme, både for dem det gjelder, og for alle som står rundt.
Når man ikke klarer å fullføre videregående, lukkes døra for resten av livet før det egentlig har begynt. Derfor er fullføring så viktig, ikke bare for den enkelte, men for hele samfunnet. Høyre mener at flere må fullføre videregående, men det handler ikke bare om å vedta en rett til å fullføre på papiret. Vi må også sørge for at elevene faktisk har mulighet til å lykkes i praksis. I denne saken er det mange gode forslag, og vi støtter bl.a. at det må finnes bedre løsninger for de elevene som verken passer inn i det studieforberedende løpet, fagbrevordningen eller lærekandidatordningen. Noen elever har falt mellom flere stoler gjennom hele livet, og dem må vi gi et ekstra løft, slik at de også kan lykkes.
Vi støtter forslaget om at vi kan ha piloter med mer modulbasert opplæring, for det handler også om konsentrasjon, som vi snakket om i forrige debatt – det at man evner å konsentrere seg om fag over lengre tid, som også kan føre til flere mestringsøyeblikk. Derfor er vi også med på det forslaget.
Så må vi tørre å snakke om noe av det aller mest grunnleggende: Det er altfor mange elever som starter på videregående uten å ha gode nok ferdigheter i lesing, skriving og regning. Det hjelper ikke å komme med mange gode forslag hvis ikke det grunnleggende er på plass. Vi må starte med det aller viktigste først. Derfor foreslår Høyre obligatorisk innføringsfag i norsk og matematikk for elever som kommer inn på VG1 med svært svake ferdigheter. Hvis vi sender elevene inn i et mer krevende løp, sender vi dem egentlig bare inn i en usikker framtid. Her er målet å hjelpe alle opp til samme nivå, slik at man har samme mulighetene til å fullføre.
Jeg vet ikke hvor mange ganger vi har diskutert sikker nettleser, ikke bare i dag, men også i komiteen. Vi har vedtatt det opptil flere ganger, og dette viser også hvor viktig denne delen av debatten er. KI har blitt en del av skolen, og vi er nødt til å sikre at læringen og vurderingen er der for elevenes aller beste. Man skal få det grunnleggende på plass aller først. Jeg tar opp Høyres forslag i saken.
Erlend Wiborg hadde her overtatt presidentplassen.
Presidenten []: Representanten Monica Molvær har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) []: Faren min har bursdag i dag, han fyller 82 år og var faktisk den første i sin familie som fullførte videregående opplæring. Det var veldig stort. Jeg husker at da jeg var liten, hadde vi bankboks i banken. En av tingene som lå der, var vitnemålet hans fra videregående.
Det å fullføre videregående opplæring, og at flere skal gjøre det, er et veldig viktig mål for SV, og heldigvis for landet vårt. Ikke fordi statistikken skal bli penere, men fordi det handler om livene til folk, om livene til ungdommene våre. Fullført videregående opplæring er nøkkelen til arbeid, trygghet og til å virkelig være en del av fellesskapet. Utviklingen går heldigvis riktig vei – flere fullfører, og det er bra, men bak tallene finnes det altfor mange ungdommer som ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Derfor må vi stille noen grunnleggende spørsmål: Fungerer systemet for alle, eller er det fortsatt slik at de som ikke passer inn i standardløpet, ikke lykkes like godt?
Noe av det som har gitt de største utfordringene med innføring av fullføringsreformen, er at det finnes elever som ikke passer inn i de etablerte løpene. De som verken går for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning, hva tilbyr vi dem? For SV er svaret klart: Fullføringsreformen skal være for alle. Vi kan ikke ha en skole som bare fungerer for noen. Vi må utvikle reelle alternative opplæringstilbud, som gir disse elevene mestring, oppfølging og en vei videre. Hvis vi ikke gjør det, aksepterer vi at noen ungdommer skyves ut i passivitet og utenforskap. Det kan vi ikke leve med. Statsråden har forsikret komiteen om at dette jobbes det med. Det satt ned en egen arbeidsgruppe med KS, kommunene og fylkeskommunene for nettopp å se på tilbudet til elevene med stort behov for tilrettelegging. Det er bra, og det forventer vi i SV at regjeringen følger opp.
Fullføringsreformen er et viktig skritt i riktig retning. Den gir flere rettigheter og åpner for mer fleksibilitet, men i møte med virkeligheten ute i fylkeskommunene har det blitt tydelig at rettigheter på papiret ikke er det samme som reelle muligheter i praksis overalt. Hvis fylkeskommunene ikke har økonomi til å følge opp, svikter vi ungdommene eller de som har blitt voksne, men er ennå ikke har fullført. Det er ingen tvil om at fylkene har blitt tilført betydelige midler etter at reformen ble vedtatt, men det er heller ikke slik at omfanget av behovet har vært veldig lett å finregne på. Mye tyder på at anslagene har bommet, og at fylkeskommunene sitter igjen med regningen. SV mener derfor det er helt avgjørende at vi følger nøye med på økonomien i fylkene, og at vi er villig til å styrke finansieringen dersom det trengs, for det er et nasjonalt ansvar.
Dette handler om hva slags samfunn vi vil ha. Vil vi ha et system der noen lykkes, mens andre faller fra, eller vil vi ha en fellesskole som faktisk er for alle? Med det tar jeg opp forslagene i saken som SV er en del av.
Erling Sande (Sp) []: Innføring av fullføringsretten, kor det i opplæringslova blei forankra rett til vidaregåande opplæring heilt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, har gode grunnar. Vi ønskjer at fleire – og flest mogleg – skal fullføre vidaregåande opplæring.
Vi i Senterpartiet meiner at nøkkelen til betre gjennomføring er ein meir praktisk, fleksibel og tilpassa skule. Likevel er det mange som fell ifrå, og for mange opplever at tilbodet ikkje er tilpassa dei. Faktum er at det for enkelte elevar faktisk er urealistisk å fullføre eit vidaregåande løp. Vi må på eit vis berre ta innover oss at slik er det.
Det gjeld særskilt den gruppa elevar som verken er aktuelle for studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning. Desse risikerer å falle mellom systema våre viss vi ikkje tek grep. Difor støttar vi arbeidet med å sikre betre oppfølging av denne gruppa og å få på plass gode løysingar mellom kommunane og fylkeskommunane.
Samtidig må vi være ærlege om økonomien i dette. Fullføringsreforma har utløyst rettar, og frå fleire fylke får vi no signal om at dette ikkje er ei fullfinansiert reform. Vi må ikkje berre overlate den byrda til fylkeskommunane. Frå Senterpartiet si side er vi veldig glade for at vi får støtte til forslaget vårt om å få klarleik i kostnadane med reforma, slik at vi kan følgje opp det knytt til fylka på eit seinare tidspunkt og kompensere for eventuelle meirutgifter som måtte vere knytte til reforma.
Som eg nemnde, er Senterpartiet oppteke av meir fleksible opplæringsløp. Modulbaserte løysingar kan gje nye moglegheiter, særleg for elevar med behov for tilpassa opplæring. Skal fleire fullføre, må fleire oppleve meistring også undervegs, og så må vi justere kurs eller ta grep for å sørgje for at intensjonen bak ordninga blir følgt opp, at den blir finansiert riktig, og at elevane blir ivaretekne på ein best mogleg måte.
Guri Melby (V) []: Det å ha et fagbrev eller et vitnemål fra videregående skole er en av de viktigste nøklene for å åpne nye dører i livet. Vi vet at blant den økende andelen av unge som står utenfor utdanning og arbeid, er et fellestrekk for de aller, aller fleste av dem at de ikke har fullført videregående opplæring. Det å sikre økt fullføring i videregående er noe av det viktigste vi kan gjøre for å forhindre ungt utenforskap.
Stortinget vedtok enstemmig fullføringsreformen i 2021, og den ble også fulgt opp med en rekke endringer i opplæringsloven, som bl.a. sikret alle elever en rett til å fullføre videregående opplæring. Det var et kjempeviktig steg, men det var egentlig først da jobben startet, for det å implementere en sånn reform er betydelig vanskeligere enn det er å vedta den her på Stortinget. De tilbakemeldingene vi har fått fra våre fylkespolitikere rundt omkring i hele landet, er at veldig mange av de tingene de ønsker å gjøre, særlig for de elevene som har de største utfordringene, har vist seg å bli vanskelig å gjennomføre, rett og slett fordi ressursene er veldig knappe.
Selv om statsråden i sitt brev til Stortinget viser at det har fulgt en del penger med reformen, har vi også i løpet av de fem årene som har gått siden reformen ble vedtatt, vært gjennom en veldig krevende økonomisk situasjon for alle landets fylkeskommuner og kommuner, som betyr at veldig mange av dem har vedtatt store kutt i videregående skole. Denne krevende økonomiske situasjonen har også mange steder kommet sammen med synkende elevtall, som krever store omstillinger i fylkeskommunene. Det er dette som bl.a. har ført til de store debattene om nedlegging av skoletilbud i fylker som Innlandet.
Vi har løftet denne saken fordi det først og fremst handler om å sikre ressurser til å gi alle elever en reell rett til å fullføre videregående skole, og fordi vi føler en ganske stor frustrasjon over at mange av de prosessene som ble satt i gang med vedtakene i 2021, fortsatt er veldig langt unna å komme i mål. Det gjelder bl.a. arbeidet med å se på en ny fagfordeling, se på hvilke fag alle elever skal ha, hva som skal være obligatorisk for alle, hva som skal være valgfritt, hvor mange timer man skal ha i de ulike fagene. Det ble anbefalt allerede av Lied-utvalget i 2019. Det ble vedtatt i 2021 i denne sal. Med det tempoet regjeringen har lagt opp til nå, vil ingenting kunne implementeres før tidligst 2030. Selv om bred involvering er viktig, lurer jeg på hvor mange elevkull vi synes det er greit at går gjennom en skole vi er enige om at ikke helt funker som den skal, uten at vi gjør noe.
Derfor har vi levert forslag om å sikre framgang og prioritering av arbeidet. Jeg håper det er mulig å finne en framgangsmåte som gjør at vi både får til god involvering og sikrer bedre framdrift. Jeg er veldig glad for støtte til å gjennomgå hva slags kostnader dette har gitt fylkeskommunene, og så håper jeg det også følges opp i budsjettforhandlingene av de partiene som skal sitte der, og sikrer at vi får en reell finansiering.
Med det tar jeg opp Venstres forslag i denne saken.
Presidenten []: Representanten Guri Melby har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Regjeringen har som mål å skape en videregående opplæring der enda flere fullfører og blir kvalifisert for arbeid, utdanning og samfunnsliv. Heldigvis peker pilene i riktig retning. De siste ti årene har andelen som fullfører videregående opplæring, økt med 10 prosentpoeng.
Det er også viktig at vi har fått fullføringsretten på plass. Det bidrar til at stadig flere fullfører, og det gjør det mulig med en mer fleksibel tilnærming til opplæringsløpet.
For voksne har modulisert opplæring vært et viktig grep for å få mer fleksibel og effektiv opplæring som kan bygge videre på den kompetansen den voksne har fra tidligere. Dette er et tilbud man kan velge allerede fra man er 19 år.
Det er viktig at elevene følger et opplæringsløp som er tilpasset deres forutsetninger og behov, og som er i tråd med hva som er realistisk for den enkelte. Samtidig er det viktig at skolen og samfunnet ikke har for lave ambisjoner for den enkelte eleven. Alle må få mulighet til å strekke seg så langt som mulig, og skolen må bidra til dette.
Regjeringens ambisjon er at videregående opplæring skal gi alle elever kompetansen de trenger i arbeidslivet og i videre utdanning, og legge grunnlaget for at alle kan delta i samfunnet. Derfor har regjeringen allerede utstrakt dialog med både fylkeskommunene og KS om hvordan vi følger opp fullføringsreformen, og jeg ser fram til å fortsette denne gode dialogen.
Til slutt vil jeg understreke at dialogen med brukerorganisasjonene er viktig i all vår politikkutvikling. Det skaper forståelse og læring slik at vi sammen kan skape gode løsninger for at alle barn og unge skal oppleve mestring og læring.
Presidenten []: Det blir replikkordskifte.
Joakim Myklebost Tangen (FrP) []: I sin uttale til saka viser statsråden til at modulbasert opplæring er innført for vaksne for å gje nettopp meir fleksibilitet og betre tilpassing for den enkelte. Eg lurer difor på kvifor statsråden meiner at ikkje fleire ungdomar som står i fare for å falle frå, skal få den same moglegheita og fleksibiliteten.
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg forstår at komiteens medlemmer er opptatt av valgfrihet og fleksibilitet, men også av en kortere vei til vitnemål for elevene. Det finnes allerede ulike muligheter for ungdom innenfor dagens regelverk. Å samle opplæringen over en kortere periode kaller vi gjerne periodisering, og det er det mulig for skolene å gjøre i dag innenfor dagens fag- og timefordeling i fag med lokalt gitt eksamen. Dette betyr at elevene får det fastsatte timetallet etter læreplanverket for Kunnskapsløftet i fagene, men over en kortere periode. Eleven skal ha det fastsatte timetallet etter læreplanverket, vurderingen følger trekkordningen til eksamen, og det er det jo en grunn til. Dette er det fullt mulig også å gjøre lokalt. Jeg viser også til hva bl.a. Lektorlaget og Utdanningsforbundet peker på knyttet til modulbasert opplæring.
Joakim Myklebost Tangen (FrP) []: Takk for svaret. I det same svaret viser statsråden til at ungdom ikkje er i same livssituasjon som vaksne. Samtidig veit vi at mange unge slit med psykisk helse, fråvær og motivasjon, eller at dei ønskjer å kombinere skule med arbeid eller noko praktisk, for nokon ønskjer seg ein meir praktisk skulekvardag. Då lurar eg på: Kvifor meiner statsråden at dagens system er fleksibelt nok for desse elevane, når vi framleis ser at det er ein del elevar som fell frå? Det viktigaste må jo vere at ein klarar å få seg ein veg til utdanning og få gjennomført noko skule, framfor at ein held vidare på det systemet som gjer at fleire fell frå, sånn at ein klarar å oppretthalde ein viss fleksibilitet som gjer at elevane lettare kan kome seg gjennom skulen.
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg er veldig glad for og stolt over at vi har klart å øke fullføringsgraden så mye i videregående opplæring. Det er ekstremt bra for den enkelte og for landet vårt for øvrig. Så er det dessverre noen som ikke kommer gjennom, og de må vi ha et særskilt blikk på. Jeg opplever at det rammeverket vi har i dag, nettopp kan fange opp hvis det er behov for ytterligere tilrettelegging.
Når det gjelder akkurat den modulbaserte opplæringen som kan skje for voksne, er det fra det skoleåret de fyller 19 år. Når det gjelder ungdommer under denne aldersgrensen, har de som oftest ikke den samme realkompetansen som voksne, og dermed ikke behov for den samme avkortingen eller tilpasning til tidligere opparbeidet kompetanse. I tillegg, som representanten viste til, er de i en annen livssituasjon og har ikke samme behov for den fleksibiliteten som en voksen, gjerne i en forsørgersituasjon, har.
Guri Melby (V) []: For å følge opp dette med modulbasert opplæring: Begrunnelsen for å innføre det er jo egentlig å dekke flere behov. Det ene er selvsagt for voksne som da vil kunne gjøre ferdig bolker, og dermed også lettere kombinere det med jobb. Regjeringen har svært lite framdrift på det som gjelder fag og timefordeling, så det andre behovet er å svare på det mange elever opplever som en veldig fragmentert skolehverdag, der de har mange fag samtidig og lite mulighet til å konsentrere seg om en ting av gangen. Ved å kunne modulisere fagene i større grad, har man også en mulighet å kunne ha fag bolkvis. Kanskje har man ett fag i tre måneder, konsentrert i veldig mange flere timer. Så blir man ferdig med det, og så kan man gå videre til noe nytt, istedenfor å ha alle disse fagene samtidig. Jeg synes ikke svarene fra statsråden tar helt høyde for det behovet, og jeg lurer på om statsråden ikke ser at også det er et behov.
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Vi har satt i gang et stort arbeid knyttet til dette, hvor målet er at elever i studieforberedende utdanningsprogram skal bli bedre studieforberedt enn det de blir i dag, som er en av de tingene vi ser på. Der må vi ha en bred innspillsrunde. Det legges opp til å gjøre ganske store endringer, og da må vi være helt sikre på at det blir gjort på en klok måte, i dialog med partene, for å sikre mest mulig og best mulig effekt.
Når det gjelder videregående opplæring, er det veldig gode resultater i stort å vise til, selv om det selvsagt er klare behov for forbedringer på enkelte områder. Nettopp derfor har vi satt i gang dette store prosjektet. Men det er grunnskolen jeg er mest bekymret for – om opplæringen der er god nok – og det er noe som iallfall er høyest på min agenda, hvis jeg måtte prioritere akkurat nå.
Guri Melby (V) []: Ja, det er ganske åpenbart at staten har nedprioritert videregående skole, og det er kanskje også derfor det går så sakte. Statsråden sier at man har satt i gang et arbeid med fornyelse. Vel, den første anbefalingen som kom, som var veldig tydelig på at vi må fornye strukturen for fag i videregående skole, kom i 2019. Det var Lied-utvalget, et bredt sammensatt utvalg, og så ble det vedtatt i denne sal i 2021 at vi skulle ha denne gjennomgangen. Nå er vi altså i 2026, fem år etter, og det er 32 år siden den forrige store reformen av videregående skole, som kom i 1994. Så sier regjeringen på sine nettsider at dette vil tidligst – tidligst – kunne implementeres i 2030.
Dette er tydeligvis ikke en prioritert oppgave for regjeringen, selv om de faglige rådene vi har fått, er veldig tydelige: Skolehverdagen er fragmentert, elevene får ikke den dybdelæringen de trenger, frafallet er for høyt, og elevene et ikke godt nok studieforberedt. Så spørsmålet mitt er: Går dette så sakte fordi det er nedprioritert fra regjeringen?
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: La det være helt tydelig: Vi nedprioriterer ikke videregående opplæring. Men det som er svært alvorlig, er at elevene i den norske grunnskolen ikke presterer bra nok i grunnleggende ferdigheter. De kan ikke lese godt nok, de kan ikke skrive godt nok, de kan ikke regne godt nok. Dette er ferdigheter som de faktisk trenger inn i videregående opplæring. Det tror jeg er en del av årsaken til de problemene vi ser, men da er ikke svaret å bruke alle ressurser og prioriteringer på å endre videregående opplæring på kortest mulig tid, når vi ser at svakheten er så mye tidligere. Vi må sette inn det meste av kapasiteten vi har, til å gjøre grunnskolen, barne- og ungdomsskolen, langt, langt bedre enn den er i dag. Der må hovedinnsatsen ligge.
Jeg er også veldig stolt av det som nå skjer på videregående opplæring, men akkurat nå følger det sitt løp – og 2030 er jo heller ikke så lenge til.
Guri Melby (V) []: Først sier statsråden at videregående skole ikke er nedprioritert, men så kommer hun med en lang begrunnelse for hvorfor grunnskolen er prioritert opp. Da kan jeg ikke forstå noe annet enn at det betyr at videregående skole er nedprioritert.
Jeg er helt enig i vurderingen om at det viktigste for å sikre elever grunnleggende ferdigheter er å satse på tidlig innsats på barneskolen, på grunnskolen, men det er jo ingen motsetning mellom å satse på grunnskolen og det å satse på videregående skole. Utfordringen er at for den som er 15–16 år i dag, hjelper det ingenting om vi blir bedre på den første skrive- og leseopplæringen. Vi er jo faktisk nødt til å ta de elevene som går på videregående skole i dag, på alvor. Skal vi virkelig sitte og se på at kull etter kull går gjennom Kari Nessa Nordtuns skole uten at noen ting skjer? I løpet av de fem årene Arbeiderpartiet har sittet med statsråden på dette området, har ferdighetene bare gått nedover, ikke oppover.
Så spørsmålet mitt er, nok en gang: Vil virkelig ikke regjeringen gjør noen ting for de elevene som har passert barneskolealder?
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Jeg mener virkelig at det å satse og gjøre en skikkelig snuoperasjon i barne- og ungdomsskolen nettopp er å satse på videregående opplæring. Det er faktisk de samme elevene det er snakk om. Og jeg er stolt over at det er så mange som fullfører videregående opplæring. Det har gått opp med 10 pst. på kort tid, og aldri før har flere valgt yrkesfag. I 2024 og 2025 ble det avlagt 1 000 flere fag- og svennebrev enn året før, og det er en ny rekord. Videre styrker vi også fag- og yrkesopplæringen gjennom å opprette Nasjonalt senter for yrkesfag, nettopp for å styrke kompetanse og kvalitet inn i videregående opplæring.
Guri Melby (V) []: Ja, selvsagt er det de samme elevene som går på grunnskolen og videregående, men de som er 15–16 år i dag, får ingen glede av at vi satser på tidlig innsats. Vi må også ta grep for å sikre at de både fullfører videregående skole og har en sjanse til å lykkes videre i livet sitt.
Statsråden skryter av at fullføringen av videregående skole har økt, men da har jeg lyst til å stille et konkret spørsmål til statsråden: Hvor mye har fullføring av videregående skole økt siden Arbeiderpartiet kom til makten i 2021?
Statsråd Kari Nessa Nordtun []: Det har jeg ikke det oppdaterte tallet på. Jeg har jo ikke lyst til å opplyse feil tall til Stortinget, men det jeg har tall på, er at andelen som fullfører yrkesfag, har økt med 10 pst. de siste ti årene.
Presidenten []: Replikkordskiftet er avsluttet.
De talere som heretter får ordet, har også en taletid på 3 minutter.
Åse Kristin Ask Bakke (A) []: I denne saka blir det fremja ei rekkje forslag, bl.a. eit frå Høgre, som vi høyrde om tidlegare, som handla om å innføre obligatoriske innføringsfag i norsk og matematikk for elevar med svakare karakterar i desse faga. Det står vidare at elevar må bestå med eit tilstrekkeleg fagleg nivå før dei går vidare til ordinær opplæring i desse faga. Eg kan vere einig med Høgre i at gode grunnleggjande ferdigheiter i fag som norsk og matematikk er viktig. Her er regjeringa i gang med fleire tiltak, men eg synest likevel at eg må kommentere forslaget frå Høgre, som virka ganske uklart og lite konstruktivt. Kva er det eigentleg som tel som ein svak karakter? Kor lite må ein kunne for å skulle ha obligatoriske innføringsfag, og kor god karakter må elevane ha før dei får lov til å gå vidare med ordinær opplæring? Skal det setjast eit minimumskrav? Kor lenge skal dette vare? Det er altså framleis spørsmål her utan svar.
For å vere klinkande klar: Arbeidarpartiet er for god intensivopplæring og tilpassa opplæring, men det må vere ein del av det ordinære opplæringsløpet. Høgre skriv i innstillinga i saka at ein ønskte å setje inn innsatsen tidlegare. Det er jo nettopp det Arbeidarparti-regjeringa gjer, ved å satse på dei aller yngste, å sørgje for dei grunnleggjande ferdigheitene. Med dette forslaget frå Høgre er ein nesten eit tiår for sein for elevane, viss ein skal sikre god opplæring i grunnleggjande ferdigheiter, når ein først set inn tiltak i vidaregåande opplæring, etter at ein har kome inn på linja ein vil gå.
Før ein fremjar og behandlar forslag som får stor påverknad på liv og utdanning for elevane, må det også vere klart kva det går ut på, og det er det ikkje i det tilfellet. Derfor stemmer sjølvsagt Arbeidarpartiet mot dette punktet.
Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak 4.