Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Liv Gustavsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet

• forslag nr. 2, fra Liv Gustavsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 3, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslag nr. 4, fra Hege Bae Nyholt på vegne av Senterpartiet og Rødt

Det voteres over forslag nr. 4 fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at barn som blir plasserte i barnevernsinstitusjon, som hovudregel får institusjonsplass i eigen region, og at omsynet til barnet sin skulegang og tilknyting blir tillagt vesentleg vekt ved plassering.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at eventuelle pilotprosjekter som vedtas, og som har til formål å forebygge og redusere skolefrafall blant barn i barnevernsinstitusjoner, gjennomføres i samarbeid mellom det offentlige og ideelle aktører.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med private aktører etablere praktiske og alternative opplæringstilbud for barn og unge i barnevernsinstitusjoner.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at barn i barnevernsinstitusjoner får et reelt og forpliktende opplæringstilbud som del av institusjonsoppholdet.»

Presidenten: Under debatten har Lill Harriet Sandaune satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre et nasjonalt forbud mot bruk av hijab på barn i barnehagen og grunnskolen.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre

• forslag nr. 3, fra Line Marlene Haugen på vegne av Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

Det voteres over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til forskning som kan avdekke kunnskap om elevers skrivekompetanse ut fra eksamen på 10. trinn, Vg2 yrkesfag og Vg3 studieforberedende, i tråd med gjeldende prinsipper for personvern.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde kartleggingsprøvene i regning og lesing i 3. trinn, slik at det er mulig å støtte elever, skoler og kommuner med større utfordringer.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen beholde og forbedre nasjonale prøver, slik at det fortsatt er mulig å ha sammenlignbar kunnskap om elevenes lese- og regneferdigheter på skolenivå og følge utvikling over tid.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt

• forslag nr. 2, fra Kristian August Eilertsen på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

• forslag nr. 3, fra Kathy Lie på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

• forslag nr. 4, fra Kjersti Toppe på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 4 fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa snarast greie ut endringar i fordelingsnøkkelen for dei regionale helseføretaka som sikrar at lokalsjukehus og ambulansetenesta har ressursar til å løyse oppgåvene sine, og at fordelingsnøkkelen tar omsyn til beredskapskostnader og kostnader til å oppretthalde og utvikle desentraliserte spesialisthelsetenester.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at lokalsjukehus blir nytta aktivt i arbeidet for å få ned ventelistene i spesialisthelsetenesta, jf. ventetidsløftet, og informere Stortinget på eigna måte.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varlet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa sikre at det snarast og innan 1. august 2026 blir etablert eit ventelisteprosjekt ved Lærdal sjukehus for å ta ned helsekøen i regionen.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1 fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa komme tilbake til Stortinget med forslag til korleis responstidsmåla for ambulanse kan nåast i alle kommunar i landet.»

Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 2, fra Jonas Andersen Sayed på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppheve hjemreiseforbudet for ukrainere.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Mudassar Kapur satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen endre forskrift om tekniske krav til byggverk, med mål om en vesentlig reduksjon i byggekostnader gjennom forenklinger, fjerning av unødvendige krav og harmonisering med øvrig nordisk regelverk.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram elleve forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 2, fra Mudassar Kapur på vegne av Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 3–5, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 6, fra Anne Lise Gjerstad Fredlund på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne

• forslag nr. 7, fra Hanne Beate Stenvaag på vegne av Rødt og Miljøpartiet De Grønne

• forslagene nr. 8–11, fra Oda Indgaard på vegne av Miljøpartiet De Grønne

• Det voteres over forslag nr. 11, fra Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen vurdere hvordan staten kan støtte kommuner og utbyggere i arbeidet med transformasjonsprosjekter gjennom tilskudd til tilstandsvurderinger av aktuell bygningsmasse, veiledning om gode forberedende prosesser og bedre tilgang til relevante fagmiljøer.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede muligheten for og miljøeffekten av å justere unntakene fra søknadspliktreglene for midlertidige tiltak på eksisterende bygg (jf. plan- og bygningsloven § 20-4 og 20-5) ved ombruk og transformasjon, med særlig vekt på å utvide søknadspliktfritak fra opptil 2 måneder til opptil 1 år og unntak fra krav om ansvarlige foretak (midlertidige tiltak) fra opptil 2 år til opptil 5 år, eventuelt med tilhørende vilkår, med mål om å redusere byråkratisk arbeid, øke forutsigbarheten for operatører og samtidig opprettholde nødvendig kontroll med sikkerhet og miljøstandarder.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringen, i dialog med FutureBuilts statlige og kommunale partnere, foreslå en utvidelse av FutureBuilt-programmets mandat ved å etablere en nasjonal ekspertgruppe under programmet som skal:

a. utvikle faglige retningslinjer og veiledning for kommuner, utviklere og saksbehandlere i konverteringsprosjekter, og

b. utarbeide forslag til langsiktige og strukturelle tiltak som kan fremme ombruk, transformasjon og klimavennlig byutvikling nasjonalt.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som styrker arbeidet med rehabilitering, gjenbruk og transformasjon av eksisterende bygningsmasse i offentlig–privat samarbeid.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 7, fra Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede endringer i dokumentavgiften med sikte på å aktivt insentivere transformasjon, gjenbruk og ombruk.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen tallfeste nasjonale mål for ombruk av eksisterende bygningsmasse til boligformål og foreslå virkemidler som sikrer at målene kan følges opp av kommunene. Virkemidlene skal også bidra til at tomme bygg kan anvendes til andre formål enn privatboliger, der dette er hensiktsmessig.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 4, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne.

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen utrede og foreslå en skatt eller et gebyr som kommunene kan velge å innføre på bygg som står tomme over tid, etter modell av Frankrikes Taxe sur les logements vacants, med mulighet for stigende sats for boliger eller næringseiendommer som står tomme over lengre perioder.»

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer i lovverk og forskrift som gjør det mulig å klassifisere mindre rehabilitering av boliger som investering, slik at kommunene kan finansiere dette gjennom lån.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag til virkemidler som gir kommunene mulighet til å innføre strengere regulering av korttidsutleie, herunder en rapporteringsplikt for utleieplattformer.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en veileder for bruk av unntaksbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 31-4 som også adresserer gebyrpraksis, og forenkle saksbehandlingen for bruksendring ved å etablere et hurtigspor for konverteringsprosjekter slik at disse som hovedsak går som byggesak heller enn plansak.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen styrke Husbankens veiledningsansvar og datagrunnlag samt sørge for at Husbanken kan gjennomføre jevnlige nasjonale kartlegginger av den faktiske boligreserven og gi kommunene bedre verktøy for systematisk oversikt over tomme boliger lokalt.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Tom Staahle satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en særskilt lovhjemmel for hurtig behandling av større forsvarsanlegg og kritisk forsvarsrelatert infrastruktur, som ikke begrenses av den til enhver tid gjeldende plan- og bygningslov.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Runde Midtun på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 2, fra Runde Midtun på vegne av Fremskrittspartiet

Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken, og at forslaget inkluderer rehabilitering, oppgradering og nybygging av krisesenterbygg slik at kommunene settes i stand til å kunne oppfylle de forskriftsmessige kravene til krisesenterbyggene.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at krisesenterbygg inkluderes i relevante investeringsordninger i Husbanken.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram ti forslag. Det er

• forslagene nr. 1–3, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet

• forslag nr. 4, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

• forslag nr. 5, fra Helge André Njåstad på vegne av Fremskrittspartiet og Senterpartiet

• forslagene nr. 6–10, fra Bengt Fasteraune på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslagene nr. 8–10, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 8 lyder:

«Stortinget ber regjeringa foreslå at forenklingsutvalet for byggjesaker legg til grunn at krav om avstand til kollektivknutepunkt blir fjerna, at det ikkje skal vere krav om kartlegging av naturfare på plannivå for enkeltbustader eller andre små byggjeprosjekt, at støykrav til mellom anna studentbustader blir reduserte, at funksjonell strandsone skal vere hovudprinsippet i strandsoneforvaltninga, at det blir innført ei maksimumstid på bandlegging, og at krav om naturfarekartlegging blir fjerna for tiltak som korkje fører til nye bueiningar, ny næring eller i seg sjølv kan medføre naturfare.»

Forslag nr. 9 lyder:

«Stortinget ber regjeringa gi forenklingsutvalet for byggjesaker frist til å leggje fram utgreiinga seinast våren 2027.»

Forslag nr. 10 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om å stramme inn dei prosessuelle reglane for statsforvaltarane, mellom anna gjennom å innføre ei plikt til dialog med privatpersonar og verksemder før vedtak blir fatta, i tillegg til å innføre absolutte tidsfristar.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Senterpartiet.

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringa setje ned eit utval (forenklingsutvalet for byggjesaker) som skal gjennomgå plan- og bygningsloven og tilhøyrande forskrifter (inkludert byggteknisk forskrift) med sikte på å forenkle byggjesaksreglane og redusere omfanget av motsegner og overprøving frå statsforvaltaren.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringa fastslå i mandatet til forenklingsutvalet for byggjesaker at utgangspunktet for arbeidet skal vere at det skal svarast meir ja og mindre nei i byggjesaker, at regelverket skal forenklast og reduserast i omfang og detaljering, at kostnader og sakshandsamingstid skal ned, at det kommunale sjølvstyret skal styrkjast, og at statsforvaltaren berre skal kunne overprøve kommunane sine vedtak i byggjesaker når det ligg føre særleg viktige nasjonale omsyn, klare feil, lovbrot eller grove manglar ved sakshandsaminga.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa gjennomgå statsforvaltarane sine oppgåver og presentere løysingar som inneber at statsforvaltarane sitt budsjett blir redusert.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalterne gir tidlig veiledning i planprosesser.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at statsforvalterne sikrer en effektiv samordning av statlige aktører og avskjære innsigelser som ikke gjelder nasjonale hensyn.»

Forslag nr. 3 lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå statsforvalternes oppgaver og presentere løsninger som innebærer at statsforvalternes oppgaver blir redusert.»

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2 fra Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre absolutte tidsfrister for statsforvalterens behandling av klagesaker etter plan- og bygningsloven.»

Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Bengt Fasteraune satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle offentlige veier i Norge har mobildekning innen 2030.»

Det blir votert alternativt mellom dette forslaget og komiteens innstilling.

Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende

Presidenten: Under debatten er det satt fram syv forslag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 3, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 4, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre og Senterpartiet

• forslag nr. 5, fra Ingrid Fiskaa på vegne av Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt

• forslag nr. 6, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Kristelig Folkeparti

• forslag nr. 7, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet

Det voteres over forslag nr. 7, fra Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med nødvendige forslag for å overføre myndighet til kommuner for å behandle naturskadeerstatningssaker.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 6, fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå naturskadeordningen med mål om forenkling, effektivisering og økt grad av lokal forvaltning.»

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gå gjennom nivået på egenandeler i statens naturskadeordning og hvordan byrden fordeler seg over tid, særlig for dem som opplever gjentagende skader.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Høyre og Senterpartiet. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå regelverket for naturskadeforebygging langs vernede vassdrag, med sikte på å forenkle regelverket og gjøre det enklere å gjennomføre forebyggingstiltak.»

Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen oppdatere Landbruks- og matdepartementets lovtolkning av naturskadeerstatningsloven § 5 av 18. desember 2020, slik at sikringstiltak av dyrket mark dekkes, og at forebygging av nye tilfeller kan inngå i utbedringer og erstatningssaker.»

Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Rødt, Miljøpartiet De Grønne og Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre kommuner tydelig og god informasjon om statens naturskadeordning, slik at de kan veilede og følge opp sine innbyggere bedre.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i større grad kan bistå i forebygging av naturskade enn i dag.»

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forlag. Det er

• forslagene nr. 1 og 2, fra Erlend Larsen på vegne av Høyre

• forslag nr. 3, fra Geir Pollestad på vegne av Senterpartiet og Rødt

Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en status for arbeidet med «Oppskrift for lokalmat og drikke» samt forslag til forsterkende tiltak i statsbudsjettet for 2027.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Høyre.

Forslag nr. 1 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om økt produksjon og eksport av lokal- og spesialmat og drikke.»

Forslag nr. 2 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at norsk mat og drikke kan gis en større plass i det eksportrettede virkemiddelapparatets arbeid og at det eksportrettede virkemiddelapparat gis økt fleksibilitet i den sammenheng.»

Venstre har varslet støtte til forslagene.

Presidenten [15:33:20]: Presidenten vil foreslå at utenriksministerens redegjørelse om viktige EU- og EØS-saker (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 12. mai 2006) vedlegges protokollen.

Presidenten: Under debatten er det satt fram syv forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Erling Sande på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre

• forslag nr. 3, fra Erling Sande på vegne av Senterpartiet og Rødt

• forslag nr. 2, fra Sunniva Holmås Eidsvoll på vegne av Sosialistisk Venstreparti og Rødt

• forslagene nr. 4–7, fra Joel Ystebø på vegne av Kristelig Folkeparti

Det voteres over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om å innføre førskole for seksåringene med mye frilek og pedagogikk basert på den enkelte elevs interesser og behov, med start i 1. klasse først for syvåringene.»

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4 og 7, fra Kristelig Folkeparti.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som kan danne grunnlag for et bredt skoleforlik for å styrke kvaliteten i skolen gjennom høyere lærerlønninger og mer kontaktlærertid i grunnskolen. Regjeringen bes vurdere om dette kvalitetsløftet skal finansieres av å forkorte skoledagen i grunnskolen ned til finsk nivå.»

Forslag nr. 7 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag om en betydelig bevilgningsøkning til trykte lærebøker i skolen og sikre at kommunene faktisk kjøper inn bøkene, for å bedre elevenes leseforståelse og leseglede og redusere forstyrrelser fra digitale læremidler.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem et forslag som gir lærerne mer tid og fleksibilitet til å følge opp den enkelte elev gjennom færre obligatoriske møter og redusert tilstedeværelse på skolen utenom undervisningstid, ved å redusere såkalt bundet tid med minst 25 pst.»

Miljøpartiet De Grønne og Venstre har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa leggje fram forslag om tiltak som skal gjere 1. klasse til eit skuleførebuande år med fokus på fysisk aktivitet, frileik og praktisk-estetiske fag, i tråd med evalueringa av seksårsreforma.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi Utdanningsdirektoratet i oppdrag å utarbeide et forslag om et førskoleår som en del av den obligatoriske 10-årige grunnskolen, og komme tilbake med en vurdering av forslaget til Stortinget innen sommeren 2027.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Kristelig Folkeparti har varslet subsidiær støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringa ta grep for å redusere det statlege styringstrykket i skulen, mellom anna ved å fjerne unødvendig byråkrati, rapporteringskrav og detaljstyring.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det er en feil i systemet, så vi tar voteringen en gang til. Miljøpartiet De Grønne og Rødt har da varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten har Line Marlene Haugen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide nasjonale faglige råd om alternative vurderingsformer som både anvender KI og som forhindrer juks ved bruk av KI.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er

• forslag nr. 1, fra Monica Molvær på vegne av Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslag nr. 2, fra Monica Molvær på vegne av Høyre

• forslag nr. 3, fra Guri Melby på vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre

• forslagene nr. 4–6, fra Guri Melby på vegne av Venstre

Det voteres over forslagene nr. 4–6, fra Venstre.

Forslag nr. 4 lyder:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en finansieringsplan for sikring av fullføringsreformens intensjon om å få flest mulig elever gjennom et utdanningsløp som kvalifiserer for videre studier eller arbeidsliv.»

Forslag nr. 5 lyder:

«Stortinget ber regjeringen avklare hvordan gruppen som ikke er aktuelle for generell studiekompetanse, fagbrev eller lærekandidatordning, kan sikres et helhetlig opplæringsløp, der det legges til rette for et samarbeid mellom kommune og fylkeskommune som er formålstjenlig utfra elevens beste.»

Forslag nr. 6 lyder:

«Stortinget ber regjeringen sikre framgang og prioritering av arbeidet med fag- og timefordelingen mellom fellesfag og programfag, med den hensikt å gi elevene økt mulighet for fordypning, sterkere motivasjon for læring og bedre forutsetninger som student eller lærling.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslagene.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen gi lærere rett til og reell tilgang på etter- og videreutdanning, gitt oppfylling av aktuelle kriterier.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen innføre obligatoriske innføringsfag i norsk og matematikk for elever som starter i VG1 med svake karakterer i disse fagene. Elever må bestå et tilstrekkelig faglig nivå før de går videre til ordinær opplæring i disse fagene.»

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:

«Stortinget ber regjeringen bidra til at alle skoler har tilgang på låste nettlesere i undervisning så vel som i vurderingssituasjoner.»

Miljøpartiet De Grønne har varslet støtte til forslaget.