Julia Eikeland (A) [12:24:39]: Først vil jeg takke komiteen for et godt samarbeid i denne saken. Selv om partiene er uenige om enkelte ting, er det positivt at så mange står sammen om viktige problemstillinger knyttet til kunstig intelligens i skolen.

Over flere år har «Big Tech» fått for stor innflytelse i norsk skole. Derfor har Arbeiderpartiet tatt tydelige grep og et tydelig oppgjør med den ukritiske digitaliseringen vi har sett, med for mye skjermbruk og en uregulert bruk av kunstig intelligens i klasserommet. Det handler ikke om å være mot teknologi, men det handler om å ta styringen over den og anerkjenne at det er barnets beste og læring som skal komme først.

Derfor er det også positivt at Høyre nå beveger seg i samme retning. Jeg synes oppriktig det er bra at flere partier erkjenner utfordringene med økt skjermbruk og behovet for tydeligere regulering av KI i skolen. For ikke lenge siden ville Høyre knapt bruke ordet skjerm i skoledebatten. Det er bra at også Høyre endelig kommer etter i denne saken, men det var også på høy tid.

Når vi ser på forslagene om kunstig intelligens som kommer fra Høyre her, er det i stor grad forslag det allerede er politisk enighet om. Flere av forslagene er regjeringen allerede i gang med. Derfor opplever jeg at Høyre først og fremst beskriver en utvikling som allerede er i gang. For Arbeiderpartiet blir det derfor helt uproblematisk å stemme for disse forslagene.

I en tid med fallende skoleresultater har vi ikke tid eller råd til å være naive om kunstig intelligens i skolen. Hvis teknologien og kunstig intelligens er med på å svekke læringen, kritisk tenkning og evnen til å jobbe selvstendig, ja, da må politikerne tørre å sette noen grenser. Særlig når det gjelder de aller yngste, er man nødt til å være varsom. Dette er årene der barn først og fremst skal lære seg helt grunnleggende ting som å lese, skrive og regne, men også å utvikle konsentrasjon, kritisk tenkning og evnen til å jobbe selvstendig. Barn lærer ikke best av å få svarene servert, de lærer av å jobbe seg fram til dem.

Skolen skal selvfølgelig ruste elevene for framtiden. Elevene skal også, senere i skoleløpet, lære å bruke kunstig intelligens på en god måte. Men aller først er det viktig at de lærer å tenke selv, lærer å skrive selv og lærer å feile, for det er nettopp i det arbeidet den ordentlige læringen skjer.

Line Marlene Haugen (FrP) [12:27:48]: Fremskrittspartiet deler bekymringen for juks og for at KI kan svekke både læring og tillit til vurderingssystemet vi har i skolen, men det som bekymrer meg minst like mye, er politikere som virker å tro at løsningen i skolen bare er å trekke seg unna utviklingen, som om kunstig intelligens er en uvelkommen gjest som forsvinner dersom vi bare trekker ut stikkontakten og finner fram skrivebøkene i kjelleren, for det toget har gått for lengst. KI er allerede en stor del av elevenes hverdag, av arbeidslivet og av samfunnet rundt oss, og da mener jeg det blir direkte uansvarlig dersom skolen ikke skulle ta del i ansvaret for å lære elevene hvordan teknologien faktisk skal brukes. Hvis ikke skolen skulle lære dem det, hvem skulle da ta det ansvaret? Er det TikTok, Snapchat eller tilfeldige algoritmer som skulle ta den jobben? Skolen skal ruste elevene for det livet de faktisk skal ut i, og nettopp derfor trenger vi heller å gi lærerne tillit, kunnskap, kompetanse og ressurser som de kan bruke på gode og læringsfremmende måter. Brukt riktig kan KI være et fantastisk verktøy. Selv har jeg sett elever bruke KI til både idéutvikling, refleksjon og læring, og for elever som strever med språk, skriving eller organisering, kan dette være forskjellen på avmakt og mestring, på hjelpeløshet og selvstendighet. Å gjøre KI til hovedproblemet i skolen er etter mitt syn å kjempe gårsdagens krig. Målet må ikke være et KI-fritt klasserom. Målet må være at elevene lærer å bruke ny teknologi for å lære mer, tenke selv og mestre samfunnet de faktisk skal ut i. Med det tar jeg opp forslaget Fremskrittspartiet er med på i innstillingen.

Monica Molvær (H) [12:30:14]: – Det blir meningsløst, det vi holder på med; vi får ikke gjort jobben vår. – Det sa norsklærerne da Høyre besøkte Horten videregående skole. De beskrev en skolehverdag der tilliten mellom elev og lærer er i ferd med å slå sprekker, der lærerne ikke lenger vet om teksten som leveres, faktisk er skrevet av eleven selv, der elevene mistenker hverandre for juks, og der norskferdighetene svekkes.

Vi må tørre å stille oss spørsmålet: Har vi gjort den samme feilen en gang til? Først lot vi skjermen flytte inn i skolen uten å vite nok om konsekvensene det hadde for læring, konsentrasjon og lesing. Nå er vi på vei til å gjøre samme feil med kunstig intelligens, og vi må sette på nødbremsen.

Kunstig intelligens kommer til å bli en del av framtidens arbeidsliv. Selvsagt skal skolen være med og forberede elevene på det, men det er naivt å tro at elever automatisk blir bedre rustet for framtiden bare fordi de åpner ChatGPT i klasserommet. For å bruke slike verktøy må man kunne noe selv som utgangspunkt. Man må kunne lese, skrive, tenke kritisk og fordype seg over tid og ha konsentrasjon. Akkurat nå blir dette vanskeligere. Norske elever sliter mer med konsentrasjon, og universiteter varsler om studenter som ikke orker å lese lengre tekster. Samtidig vet vi mer om hvor viktig det er med grunnleggende lese- og skriveferdigheter og tilgang til fysiske lærebøker. Alarmklokkene lyser, og det varsler også dårligere resultater i skolen. Det krever at vi viser handling.

Kunstig intelligens kan være et nyttig verktøy, men et verktøy skal aldri erstatte læring. Det kan aldri erstatte øving, fordypning og den mestringsfølelsen som kommer av faktisk å klare noe selv. Derfor trenger vi tydelige rammer for bruk av kunstig intelligens i skolen. Vi må diskutere hva slags alderstrinn det hører hjemme i, hvordan vi kan bruke det, og hvordan vi kan sikre at lærerne har verktøyet de trenger for å avdekke juks og beskytte læringen, som er det aller, aller viktigste her.

Jeg synes denne saken er for viktig til at Arbeiderpartiet skal by opp til en dans med «velkommen etter»-retorikk. Når man har sittet med ansvaret for skolepolitikken i så mange år i regjering, er det faktisk regjeringen som ikke har tatt ansvaret, og vi er veldig glade for at regjeringen nå følger etter med Høyres forslag som er fremmet her i salen.

Sunniva Holmås Eidsvoll (SV) [12:33:01]: Kunstig intelligens er allerede her: i klasserommet, midt i vurderingene, midt i elevenes hverdag. Spørsmålet er ikke om vi skal forholde oss til KI i skolen. Spørsmålet er om vi tar styring, eller om vi lar store teknologiselskaper få kontroll.

I dag ser vi hva som skjer: Mistanken om juks øker, tillit til karakterer utfordres, og lærere og elever står i en situasjon hvor reglene er uklare, og forskjellene mellom skoler blir større. For mange steder tas elevene heller ikke med på råd når reglene om KI skal lages. Det mener SV er uholdbart.

Vi må ha vurderinger i skolen som faktisk måler det elevene kan. Det betyr at vi både må forhindre juks og samtidig utvikle nye måter å vurdere på, for hvis verktøyene endrer seg, må også vurderingen gjøre det. Løsningen er ikke å føre en gammeldags skolepolitikk der elevene sitter innelåst med blyant og papir og skriver stil.

Samtidig handler dette om rettferdighet. I dag er det for stor variasjon i hvordan KI brukes i skolen. Det betyr at elevers muligheter blir forskjellige, avhengig av hvilken kommune eller skole de går på. Lærere og skoler skal ikke overlates til seg selv med vanskelige vurderinger uten gode og tydelige verktøy og retning. Derfor trenger vi tydeligere nasjonale rammer.

Samtidig, og det er viktig: Dette må ikke bli detaljstyring som binder lærerne på hender og føtter. Tvert imot: Vi må kombinere klare regler med tillit til lærernes faglige skjønn. Det er lærerne som kjenner elevene, og som vet hva som virker i klasserommet. En lærer som kjenner elevene sine og kan følge med på deres utvikling hele skoleåret, er også mye bedre til å vurdere hva eleven kan enn eksterne sensorer som bare kan se et bruddstykke.

For SV er føre-var-prinsippet avgjørende, særlig for de yngste barna. Som andre har vært inne på tidligere, er de første skoleårene sentrale i å lære å lese, skrive og regne, men det handler også om å utvikle konsentrasjon, selvstendighet og evnen til å skape egne ideer. Hvis vi slipper KI-verktøy inn for tidlig, risikerer vi at teknologien gjør jobben elevene selv skal lære å mestre, eller at elevene ikke lærer å mestre teknologien. Derfor må vi være varsomme.

Samtidig skal vi ikke snu ryggen til teknologien. KI kan være et godt verktøy om det blir brukt riktig. Det kan støtte læring, bidra i skriveprosesser og gi hjelp til elever som trenger det, men da må elevene lære å bruke den klokt, kritisk og ansvarlig. Derfor foreslår SV tydelige og alderstilpassede nasjonale retningslinjer med krav, ressurser og kompetanse – ikke bare gode råd.

Kunstig intelligens kommer ikke til å forsvinne, men vi kan styre hvordan den skal brukes. SV mener vi må ta den styringen: for elevenes læring, for rettferdigheten i skolen og for tilliten til utdanningssystemet.

Erling Sande (Sp) [12:36:07]: Kunstig intelligens grip inn i samfunnet vårt i eit høgt tempo. I skulen kan det gje nye moglegheiter for læring, men det skapar òg nye utfordringar knytt til vurdering, rettferd og tillit. Det er ei utfordring dersom lærarane ikkje kan vere heilt trygge på at prøveresultata byggjer på elevane sitt eigenarbeid og ikkje er ferdiglaga KI-svar. Det er heller ikkje enkelt å avdekkje juks, unngå juks eller sikre tilliten til læringsresultat med mindre vi i denne salen òg tek grep. Når grunnlaget for karaktersetjing blir uklart, utfordrar det tilliten til heile vurderingssystemet i skulen.

Difor meiner Senterpartiet det er avgjerande å sikre trygge vurderingssituasjonar. Vi støttar difor forslaget om ein nasjonal, trygg nettlesar som kan brukast i prøver og eksamen. Det er eit nødvendig tiltak for å sikre rettvis vurdering og lik praksis over heile landet.

Samtidig er det ikkje nok med tekniske løysingar åleine. Vi må òg prioritere vurderingsformer som i større grad gjer eleven i stand til å vise kunnskapen sin, utan at kunstig intelligens kan påverke resultata.

Vi treng òg tydelege og alderstilpassa retningsliner for bruk av kunstig intelligens i skulen. I dag er det store ulikskapar mellom skular og mellom kommunar, og det er heller ikkje rett at heile dette ansvaret skal liggje på den enkelte skule eller den enkelte kommune. Difor meiner Senterpartiet det er behov for sterkare nasjonal støtte, samtidig som vi ivaretek lærarane sitt profesjonelle skjønn.

Med Stortinget sin klare marsjordre på desse sakene her i dag er det viktig at regjeringa følgjer opp slik at vi kan ivareta tilliten og truverdet knytt til vurderingssystemet i skulen generelt og særleg i karakterfastsetjinga.

Guri Melby (V) [12:38:23]: De utfordringene denne saken tar opp, mener jeg viser veldig mye av kompleksiteten knyttet til det å drive skole og ikke minst også det å være lærer. Man må hele tiden forholde seg til at verden forandrer seg, til at vi får ny teknologi og nye muligheter, som endrer hverdagen vår både generelt og ikke minst også i skolen. Det understreker også betydningen av at vi har lærere med høy kompetanse, lærere som har lyst til å lære seg nye ting, og som greier å forholde seg til at verden forandrer seg.

Veldig mye av dette løser egentlig lærerne selv. Mange er kjempeflinke til både å teste ut nye ting, lese seg opp, studere, ta nye fag og finne ut av hvordan dette kan implementeres i skolehverdagen på en god måte. Likevel er det ingen tvil om at KI setter skolen på prøver som er vanskelig for den enkelte lærer å løse, og som vi trenger å løse i fellesskap. Mye av det handler om vurdering. Veldig mange lærere har uttrykt stor frustrasjon over at de føler de blir mer detektiver og politi enn en som skal lære elever grunnleggende ferdigheter. De har ikke lyst til å bruke tid på å jakte etter spor av juks, de vil heller bruke tiden sin på læring.

Så langt har regjeringen brukt veldig lang tid på å gi lærerne de verktøyene de faktisk trenger for å regulere bruken av KI i sitt klasserom. Derfor er jeg veldig glad for at det er et veldig bredt flertall i komiteen for å få fortgang i å få innført disse verktøyene. For Venstres del har det vært viktig å framheve at dette med sikker nettleser ikke bare er nødvendig i vurderingssituasjoner, men også i undervisningssituasjoner, nettopp fordi læreren selv må kunne bestemme i hvor stor grad man skal bruke disse verktøyene eller ikke, og elevene må kunne være forberedt på de vurderingssituasjonene som kommer.

Som flere har vært inne på: Dersom vi ikke tar grep og gir lærerne muligheten til å ta kontroll, risikerer vi at hele vurderingssystemet vårt blir undergravd, og at tilliten til de karakterene elevene har med seg, blir mindre, noe som er en viktig del av utdanningssystemet vårt.

Jeg tror også det er viktig å understreke at dette ikke er hele debatten om KI i skolen. Dette handler først og fremst om vurdering, men det er også viktig at vi har en debatt om hva slags plass KI skal ha i skolen. Jeg håper vi kan ha den debatten uten at vi nødvendigvis trenger å havne i den ene eller andre grøfta. Vi trenger absolutt ikke forby det i skolen. Elevene må lære seg å bruke dette som et verktøy, men de må også lære seg å tenke uten dette verktøyet.

Statsråd Kari Nessa Nordtun [12:41:19]: Jeg vil starte med å gjenta at jeg er glad for den brede oppmerksomheten om denne tematikken. Jeg opplever at vi på tvers av de politiske skillelinjene i denne salen er ganske enige. Selv om vi alle er utålmodige etter å få på plass gode løsninger, vil jeg understreke at påstander om at jeg og regjeringen har vært passiv og venter på at skolene selv må rydde opp, ikke stemmer.

La meg oppsummere hva regjeringen har gjort av endringer i dagens eksamenssystem: Ingen fag har åpent nett. Forberedelsesdelen er med få unntak borte fra sentralt gitt eksamen. Det er gjort en stor innsats med å redusere antall tillatte hjelpemidler under eksamen, fra rundt 150 til nå rundt 15. Alle heldigitale eksamener skal gjennomføres i sikker nettleser fra våren 2027.

Men: Skolen er mer enn eksamen. Komiteen fremmer et forslag om å utvikle en sikker nettleser som kan brukes til å gjennomføre skriftlige vurderinger gjennom hele året. Jeg er kjent med at flere skoler allerede benytter ulike såkalte sikre nettlesere. Nettleseren Utdanningsdirektoratet bruker til eksamensgjennomføring, har en åpen kildekode. Likevel er jeg enig i behovet for å vurdere om en mer enhetlig praksis er hensiktsmessig og vil følge opp dette i et oppdrag til Utdanningsdirektoratet.

Når det gjelder retningslinjer for bruk av KI i skolen, er jeg svært opptatt av føre-var-prinsippet og alderstilpasning ved bruk av digitale verktøy i skolen. Utdanningsdirektoratet har allerede utarbeidet støtte til skoler og skoleeiere i arbeidet med KI, men jeg vil også sende et oppdrag til Utdanningsdirektoratet om bruk av KI i skolen for tydeligere å gi føringer på dette området.

Vi er alle enige om at KI kan bidra til å svekke tilliten til skolen som institusjon, til læring og til vurdering som gjøres underveis og ved slutten av opplæringen. Vurdering av bruk av hjelpemidler er et sentralt spørsmål i så måte, og dette vil være viktige spørsmål når direktoratet nå jobber med det større oppdraget om å forbedre den eksamensgjennomføringen vi har, og ikke minst gjøre det sikrere.