Torbjørn Vereide (A) [13:26:46] (ordførar for saka): Eg er veldig glad for å vere her som ordførar for denne saka. Det er kutyme som saksordførar å begynne med å takke komiteen for eit godt og grundig arbeid. I denne saka er det verkeleg tilfelle. Dette er ei sak der ein har samla seg på tvers av partifargar om ulike problemstillingar, og der det er veldig breie fleirtal som går inn for å prøve å finne løysingar, i staden for at ein berre sit på kvar si tue og fremjar sitt eige bodskap. Det synest eg det står stor respekt av på tvers av heile partispekteret.

Ein av dei grunnleggjande utfordringane som ligg her, er at vi treng kraft for å ha arbeidsplassar, velferd og beredskap. I dag er halvparten av all energi som vi brukar i Noreg, framleis fossil. Vi veit at berre med dagens behov kjem vi til å måtte elektrifisera meir. Litt av poenget er då at det hjelper ikkje med fleire bilar viss det ikkje er nok veg til å transportere dei fram – akkurat sånn er det no med straumnettet.

Eg har lyst til å gå gjennom litt av bakteppet – og her er det som er litt interessant: Fordi leietida, altså konsesjonsbehandlingstida, på straumnettet vårt har vore så lang, har det meir eller mindre vore slik at det alltid er arbeidet til den førre regjeringa som blir gjennomført av kvar ei sitjande regjering. Det betyr at det går så treigt at ein hoppar bukk. Det vi gjennomfører no, har i stor grad vore gjort av Solberg-regjeringa, og ein god del av det som Solberg-regjeringa gjennomførte, blei tidlegare gjort av Stoltenberg-regjeringa.

Med det bakteppet har det heldigvis blitt gjort mykje med avbyråkratisering, digitalisering og parallell behandling, altså måtar for å drive fram desse prosessane raskare. Frå bransjane sjølv har det blitt applaudert mykje, men det er nettopp her eit samla – rimeleg samla, iallfall – politisk fleirtal frå Stortinget er einige om at sjølv om det som er gjort, er bra, må vi kome lenger.

Nettopp difor vil eg i mitt neste innlegg i større grad gjere greie for mange av forslaga vi har. Dei handlar om alt frå å få kontroll på saksbehandlingstida til bruk av digitale verktøy, fjerne byråkrati, sørgje for at prosessar som blir starta opp, raskare kjem i gang. Dette skal eg kome tilbake til, men la det vere sagt: Løyser vi ikkje desse problemstillingane, blir det verken velferd, tryggleik eller utvikling i landet vårt. Det er eg glad for at eit samla – rimeleg samla – politisk fleirtal i komiteen no tek på alvor.

Kristoffer Sivertsen (FrP) [13:29:58]: I Norge har vi i mange år vært godt tjent med god tilgang på rimelig kraft. De før oss gjorde en fornuftig jobb med å få bygd ut infrastruktur, som ga lys i de mange hjem og produksjon i de mange bedrifter. I dag er situasjonen snudd på hodet. Under dagens energiminister har det kommet mindre enn en terawatt med ny kraft. Nettutbyggingen går tregt, og en er langt på etterskudd. Noen vil gjerne mene at en står overfor en kraftpolitisk katastrofe som er varslet.

Nok en gang er vi i den situasjonen at det er Stortinget som må gi regjeringen marsjordre. Fra energiministeren har vi hørt mange festtaler og beroligende uttalelser, men gang på gang har det vist seg at virkeligheten blir sminket. En klarer ikke å bygge nok nett, og en klarer ikke å gjøre det fort nok. Det er et politisk ansvar å sørge for at vi har en kraftinfrastruktur som til enhver tid dekker behovene vi har, og å evne å se litt inn i framtiden.

Vi er så langt på etterskudd at selv ubåtbasen i Ramsund ikke får strøm, og at Statnett mørklegger Nord-Norge og sier nei til nye reservasjoner og strøm til industriprosjekter. Dessverre frykter vi at dette er en tikkende bombe for hele landet, og en er sterkt bekymret for at situasjonen vi ser i nord, bare er begynnelsen.

Kaizers Orchestra synger om kontroll på kontinentet. I statsrådens tilfelle vil vel kontroll på nettet være for meget. Store ambisjoner om å elektrifisere det som elektrifiseres kan i samfunnet, krever en realistisk og gjennomførbar plan, hvis vi skal gjøre det. Den planen må ligge dypt nede i en skuff i Energidepartementet, for sånn regjeringen framstår i dag, kan det best oppsummeres på denne måten: handlingsløst, handlingslammet og kraftpolitisk havari.

Da Arbeiderpartiet sammen med Senterpartiet og med heiagjeng i Høyre sørget for at Melkøya skulle elektrifiseres, var det unikt at statsministeren var så forbilledlig tydelig på at det skal produseres minst like mye fornybar kraft i Finnmark som det Melkøya trenger, innen 2030. Det kommer ikke til å skje. Det som skulle skje på nett, går også fryktelig tregt. Jeg vil minne statsråden, som nylig har ment noe om gasskraftverk, om at hans eget parti bare for noen måneder siden stemte imot å sikre kapasiteten til dagens gasskraftverk på Melkøya som et minimum fram til 2040 og imot å beholde det i et beredskapsperspektiv.

Fremskrittspartiet fremmer i denne saken en rekke forslag som kan bidra til å gjøre nettsituasjonen bedre. Vi vil ha raskere bygging og mindre byråkrati og saksbehandling. Vi vil bruke enda mer fjernvarme. Vi vil gjøre det mer attraktivt å investere i nett og ny teknologi. Vi vil sluttet å sende norsk søppel som kan gi energi i Norge, til Sverige. Vi vil fjerne CO₂-avgiften for norske forbrenningsanlegg. Vi vil redusere antall nettselskaper. Vi vil har mer tilkobling på vilkår og åpne for lavere reservekapasitet. Det vil gi umiddelbar virkning ved at flere får tilgang på kraft, selv når regjeringen svikter. Til sist vil vi stoppe kraftlykkejegere og innføre en ordning med reservasjonsleie i nettkøen.

Helt til sist tar jeg opp forslagene FrP er med på.

Aleksander Stokkebø (H) [13:33:16]: Høyre jobber for lave strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Skal vi få til det, trenger vi mer kraft, men vi trenger også å få kraften dit den trengs. Samtidig vet vi at et fullt kraftnett allerede er til hinder for bedrifter som vil skape jobber og bidra til verdiskaping.

Regjeringens manglende gjennomføringsevne i kraft- og nettpolitikken er nå i ferd med å kortslutte industri- og næringspolitikken. Situasjon i Nord-Norge viser hvor ille det kan bære av sted. Derfor er det bra at Stortinget nå vedtar opptil tolv Høyre-forslag for å få fart på nettutbyggingen og få kraften fram til folk og næringsliv.

For det første må vi bygge mer nett. Vi må bli flinkere til å planlegge fram i tid. Derfor ber vi om en full kartlegging av det nødvendige investeringsbehovet fram mot 2035 og 2040, og vi ber om tiltak som øker investeringene og gir nettselskapene et tydelig insentiv til mer forskuddsvis utbygging. Vi vil også gi tydelige føringer til Statsforvalteren om å bidra til utvikling av mer kraft, nett og næring.

For det andre: I tillegg til å bygge mer nett må vi også bruke det nettet vi allerede har, de motorveiene for strøm som allerede finnes, mer effektiv. Derfor ber vi om at nettselskapene må jobbe raskere med digitalisering og bruk av sensorer, sånn at man kan kjøre nettet smartere. I tillegg må vi se på om vi i perioder kan drifte nettet med noe mindre marginer, sånn at vi får økt kapasiteten og redusert strømprisforskjeller mellom budsonene. Vi ber også om at man i større grad tar i bruk tilknytning på vilkår og får utredet en køavgift for ubenyttet reservert kapasitet. Det er nettopp for å sikre at ikke rene PowerPoint-prosjekter opptar plass i køen på bekostning av nye, viktige arbeidsplasser.

Høyre jobber for lavere strømpriser, ren kraft til industrien og kostnadseffektive utslippskutt. Da trenger vi mer kraft og nett. Jeg vil igjen takke alle partiene for gode samtaler i denne saken. Jeg er glad for at vi nå får tolv nye Høyre-gjennomslag, og at vi viser at vi kan stå sammen for landet når det gjelder. Jeg tar opp forslagene Høyre er med på i saken.

Ole Herman Sveian (Sp) [13:36:32]: Jeg er glad for at flertallet i komiteen har samlet seg om så mange gode forslag som vi har klart i denne saken. Saken er viktig. Vi må ha et robust nett som driftes effektivt i Norge. Det er grunnlaget for verdiskaping, bosetting og trygghet i hele landet vårt. Vi er også nødt til å ha et nett som sørger for å transportere kraften til rett plass og bidrar til å fjerne flaskehalser som bidrar negativt i prisfastsetting, noe vi har sett tydelig i Trøndelag de siste månedene.

I mange deler av landet er nettkapasiteten i dag et direkte hinder for næringsutvikling. I Nord-Norge har vi nå fått dette tydelig på bordet de siste ukene. Vedtakene som ligger på bordet, støtter opp under muligheten for næringsutvikling og viktige offentlige behov, som eksempelvis Forsvarets behov. Når vi vedtar utbygging av forsvarsanlegg, som i Ramsund, er det flaut at det blir en diskusjon om en i det hele tatt klarer å levere nett for å ivareta sikkerheten til landet vårt.

Det er viktig at vi ikke havner bakpå og bygger ut for lite, akkurat med den kapasiteten som trengs når prosjektene planlegges, spesielt fram til næringsområder o.l. Vi trenger at nettselskapene får insentiver til å i en del tilfeller gjøre forskuddsvis utbygging for å sikre kapasitet i et langsiktig perspektiv.

Så må vi sørge for at grepene vi tar, ikke bidrar til at nettleien blir for høy. Derfor må vi ta i bruk både digitale hjelpemidler og forenklinger som gjør at prosessene blir billigere. Det er positivt at mange saker i dag behandles i et hurtigspor. Tidslinjen for utbygging blir fortsatt ofte veldig lang, spesielt på store, viktige prosjekter. Det er derfor viktig å få ned byråkratiet i saker som gis prioritet, bl.a. av statsforvalteren. Forslaget tar for seg det.

Det er et viktig poeng at vi sørger for ikke å kjøre full konsesjonsbehandling i områder som fra før er utbygd til nettformål, og at det ikke stilles krav til for mange parallelle prosesser i samme prosjekt, som fører til urimelig mye utredningsarbeid og muligheter for klageadgang og innsigelser i flere runder. Det er viktig at vi også utnytter den kapasiteten som allerede er i nettet ved at vi legger til rette for at det kan kjøres noe tøffere, og at muligheten for tilkobling på vilkår utnyttes mer effektivt enn i dag.

Vi mener mindretallsforslaget vi er en del av, er bedre enn det som får flertall i komiteen, men vi kommer likevel til å stemme subsidiært for det som omhandler tilkobling på vilkår i innstillingen.

Noe av utfordringen for de som ønsker kraft, er at de blir stående i kraftkø. Det modenhetskriteriet som er innført, bidrar ikke i tilstrekkelig grad til å rydde opp i dette. Det er derfor bra at forslaget om å vurdere ytterligere tiltak for å få køene ned, får flertall.

Behovet for et effektivt kraftnett blir ikke mindre i framtiden, men vil øke kraftig i de kommende årene. I dag tar det for lang tid fra start til mål i de fleste nettutbyggingssakene. Statsråden får her aktive verktøy for å få ned den tiden.

Jeg tar opp de forslagene Senterpartiet er en del av.

Sofie Marhaug (R) [13:39:54]: Jeg vet ikke hvilken interesseorganisasjon eller hvilke lobbyister som satt Høyre og Fremskrittspartiet på sporet av – for alle praktiske formål – det samme representantforslaget. Gjennomgangsrefrenget i forslagene er å kutte behandlingstider og innføre nye og kreative grep som å betale for å stå i kraftkøen, eller å tildele kraft på vilkår over en lav sko. Rødt er alene om å stå utenfor en rekke av disse forslagene. Etter vår mening handler det om å vise handlekraft uten egentlig å tenke så mye gjennom hva man faktisk ber om.

For å ta den såkalte effektiviseringen av nettet først: En samlet komité – unntatt Rødt – ber altså Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE, om å innføre tidsfrister for arbeidet sitt, og attpåtil føre en statistikk over dette. Forstår egentlig det store flertallet i denne salen hva slags byråkratiseringsreform de ber om? For ikke å snakke om at man utviser en generell mistillit til saksbehandlingen, som om NVE bare bruker tid på gøy. Det gjør de selvfølgelig ikke. Det skal tas hensyn til både medbestemmelse, natur og grundige konsekvensutredninger i forvaltningen.

Så til de potensielt ganske alvorlige grepene som er ment til å skulle få ned strømnettkøen. Å få ned køen er en intensjon vi deler, men svaret på dette må jo være mindre tut og kjør og strengere prioritering. I stedet lefler flertallet nå med å la noen aktører kjøpe seg plass i nettkøen. Vet dere hvem som har betalingsvilje til det? Det er ikke nødvendigvis fiskeforedlingsfabrikken eller den lokale gründeren. Det er datasentrene. De internasjonale tekgigantene har betalingsvilje. De kan kjøpe seg fram i køen. Det er også datasentrene som kan drive på vilkår. De har som regel dieselaggregater. De kan drive hvis strømmen kobles ut. Det er selvfølgelig ikke bra for klimaet, men det kan altså bli konsekvensen av at man gir flere tildelinger på vilkår. Risikoen skyves over på fellesskapet, på kraftsystemet vårt.

Når Statnett kommer med beskjeden om at de ikke lenger vil tildele kraft til større prosjekter nord for Svartisen, bør ikke politikernes svar være å skyte budbringeren, altså Statnett. Det statlige foretaket forteller bare sannheten om konsekvensen av elektrifiseringen av Melkøya og tildeling til KI-datasentre i Narvik. Svaret fra oss politikere burde være å stanse elektrifiseringen av Melkøya og si nei til nye datasenterprosjekter inntil vi får et skikkelig konsesjonssystem på plass – og der skal faktisk Høyre ha ros for å snuse på et sånt konsesjonssystem.

Rødt foreslår også et moratorium, en pause for tildeling av datasentre. Vi er ikke alene om det. Det er en bevegelse for det i resten av verden også. Vi trenger mindre tut og kjør og strengere prioritering.

Med dette tar jeg opp våre forslag.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [13:43:14]: De siste månedenes oljepriser har vist hvor sårbare vi blir når familier og bedrifter avhenger av fossil energi. Olje, kull og gass gir høye og ustabile priser, forurensning og klimaendringer. Løsningen er å elektrifisere samfunnet og elektrifisere økonomien vår. Det har mange norske bedrifter forstått. De roper etter ren energi, men de får ikke alltid svar. Nettkapasitet har blitt en flaskehals, og et fullt nett hindrer både utslippskutt og grønn industri.

Rundt halvparten av energibruken vår er fortsatt fossil, og skal vi fase ut det, trenger vi mer fornybar kraft og mer nett. Men dette handler ikke bare om å bygge mer. Det handler også om å bygge smartere. For det første må klima og natur få en større vekt. MDG har vært tydelig på at ikke alle prosjekter i nettkøen er like gode. Kapasiteten vår er knapp, og da må vi prioritere prosjekter som faktisk gir utslippskutt og samfunnsnytte, ikke bare dem som bruker mest strøm.

For det andre må vi ta i bruk ny teknologi for å utnytte nettet bedre. Fleksible løsninger som tilkobling på vilkår kan gi strøm til flere, uten nødvendigvis å bety mer inngrep i naturen. Mye av det samme kan vi også oppnå med økt innslag av batterier i nettet vårt. Derfor foreslår MDG også å åpne for at nettselskapene kan eie og drifte batterier, ikke bare til rene nettformål, men også som en aktiv del av løsningen på kapasitetsutfordringene. Batterier avlaster nettet og gjør det mulig å integrere mer sol og vind uten å bygge ned like mye natur.

Vi står i en dobbel krise, både klimakrisen og naturkrisen, og da må vi også ha doble mål: kutte utslipp og samtidig redusere inngrepene i naturen. Løsningen er ikke bare mer av det vi allerede har gjort i all evighet, men smartere, grønnere og mer fleksible systemer. MDG vil ha et kraftsystem som lever på klima og natur, men også en rettferdig fordeling av de knappe ressursene våre. Dette forslaget mener jeg er et riktig steg i riktig retning, men jeg håper å få med Stortinget på enda flere av forslagene fra Miljøpartiet De Grønne.

Jeg tar med det opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne har fremmet i denne saken.

Hans Edvard Askjer (KrF) [13:45:52]: Kristelig Folkeparti er ikke en del av komiteen, men likevel bidrar Kristelig Folkeparti til flertall for flere av de forslagene som ligger i saken.

Norge står i dag i en energipolitisk skvis: Vi trenger mer kraft, og vi trenger å utnytte nettet vi har, langt bedre. Innstillingen peker i riktig retning, og vi bidrar som sagt til flertall for flere av forslagene samt for innstillingen. Det gjør vi fordi det haster. Den største flaskehalsen i energisystemet vårt er ikke mangel på ambisjoner, det er tiden det tar å få realisert prosjekter. Ledetidene i nettutbygging er rett og slett for lange. Ofte snakker vi om over ti år fra behov oppstår til kapasiteten er på plass. Det er ikke bærekraftig.

Når bedriftene må vente i årevis på nettilknytning, stopper investeringer opp, arbeidsplasser uteblir, og nødvendig grønn omstilling blir forsinket. Derfor må vi få ledetidene ned og tempoet opp. Konsesjonsprosessene må gå raskere, samordningen må bli bedre, og vi må være tydeligere på prioriteringer, slik at gode prosjekter ikke blir stående fast i kø. Samtidig må vi utnytte kapasiteten i nettet bedre. Mer fleksibilitet, smartere drift og bedre bruk av teknologi kan gi mer kraft ut av det nettet vi allerede har. Det er ofte den raskeste veien til resultater – og den med minst naturinngrep.

Så til et viktig prinsipp for Kristelig Folkeparti: rettferdighet. Nettleien utgjør en stadig større del av strømregningen for folk. Samtidig er investeringene i kraftnettet et nasjonalt løft – for verdiskaping, for forsyningssikkerhet og for beredskap. Da er det rimelig å stille spørsmålet: Skal hele regningen sendes til den enkelte forbruker? KrF mener vi bør vurdere om en større del av nettleien bør finansieres over statsbudsjettet. Det vil gi mer forutsigbarhet for familiene og styrke legitimiteten til de store investeringene som vi vet må komme.

Hvis vi mener alvor med elektrifisering og næringsutvikling, kan vi ikke akseptere et kraftnett som bygges i sakte film. Vi må få opp tempoet, få ned tiden og fordele kostnadene mer rettferdig.

Statsråd Terje Aasland [13:48:53]: Jeg skal prøve å legge retorikken bak meg, for jeg synes det er så interessant å sitte og høre på debatten og se hva Stortinget nå er enig om. Jeg er veldig glad for at man har klart å lage et stort engasjement og samle seg om flere viktige forslag for å bygge ut nett raskere.

Det å få bygd ut nettet raskere og gjøre forenklinger i konsesjonsprosessen har vært en prioritert oppgave fra regjeringen så lenge jeg har vært energiminister. Vi har fått til mye, men det gjenstår også veldig mye, for det har vært et forsømt politisk område i altfor mange år.

Vi ser likevel resultatene av at vi har bemannet opp NVE, at vi har digitalisert konsesjonsprosessene, at vi har forenklet prosessene, at vi har flyttet vedtaksmyndighet, osv. Det gir nå resultater. I 2025 ble det gitt 410 nettkonsesjoner. Det er rekordtall. Hittil i år er det for de fire første månedene gitt 140 konsesjoner. Hvis dette fortsetter, ligger det an til 580 nettkonsesjoner i løpet av året – ny rekord, med andre ord.

Jeg erkjenner likevel, i likhet med det mange er inne på i debatten, at vi trenger å gjøre enda mer for å få bygd ut nettet enda raskere. Det er også noen konsekvenser med det. Vi utnytter også nettet bedre nå. Da jeg overtok etter at vi gikk inn i regjering, var det sånn at Statnett hadde en tilknytning på ca. 300 MW hvert år, hvis jeg husker tallet riktig. I dag har NVE en tilknytning på ca. 1 000 MW per år, altså en vesentlig økning, som innebærer at nettet nå utnyttes mye bedre enn det har vært gjort tidligere. Transformatorer brukes noe hardere, nettet kjøres noe hardere, og det gjøres massive tiltak for å få mer effekt ut av eksisterende nett, bl.a. temperaturoppgraderinger, som er viktig.

Det er også sånn at mye av det Statnett gjør, gjør også regionalnettet, som er en viktig del i dette – så jeg synes det er flott, for å legge retorikken til side, at Stortinget samler seg om mange forslag. At det nå er et politisk engasjement i Stortinget for å bygge ut nett raskere, og at en følger opp det, er veldig bra. Jeg kommer i hvert fall til følge opp de forslagene som blir vedtatt, på best mulig måte.

Til slutt vil jeg advare litt mot retorikken. Representanten fra Fremskrittspartiet sier at nå mørklegger Statnett Nord-Norge. Med respekt å melde: Det er feil. Statnett legger opp til en forbruksøkning i Nord-Norge på 60 pst. Det har aldri vært lagt til rette for større økning i strømforbruket i nord enn det det er gjort nå. En må holde tunga litt rett i munnen og snakke sannferdig hvis en skal være troverdig.

Torbjørn Vereide (A) [14:07:20]: Som saksordførar må eg berre seie at eg synest dette er litt spesielt. Dette er ei sak der ein på tvers av partifargar har jobba konstruktivt saman, funne saman både til problembeskrivinga og løysinga. Det tenkjer eg er utruleg bra, det å framsnakke det litt særnorske med at ein kan jobbe konstruktivt saman i staden for at alt må koke ned til polemikk som minner litt om amerikanske tilstandar. Eg meiner at det som er blitt sagt i talar rundt omkring på grunnlovsdagen vår, på 17. mai, er noko vi òg må hugse to dagar seinare. Då synest kanskje denne representanten det blir litt spesielt at når det blir snekra saman ei god scene her og bydd opp til pardans, så er den einaste dansen som blir framført av dei første to representantane frå Høgre og FrP, helikopterdansen, der ein liksom skal framheve seg sjølv mest mogleg. Eg synest det er litt spesielt.

No når eg har fått utløp for det, ønskjer eg å bringe sporet tilbake til det som er realitetane i saka, nemleg at det nettopp er blitt gjort noko saman her – ikkje på trass av eller som eit motstykke til statsråden, men òg i delte ambisjonar med sikkert både statsråd Aasland og andre, på tvers av partifargar, som ønskjer at vi får bygd nett raskare, for vi veit at viss det ikkje skjer, slit vi i tida framover.

Nettopp difor, i motsetning til helikopteropplegget til Høgre og FrP, ønskjer eg heller å seie at ja, det er utruleg bra at vi no samlar oss med eit breitt fleirtal om å få endå meir effektivisering på digitale system, få den statistikken, setje ned behandlingstida, få kortare leietider, sjå på korleis vi kan få ned byråkratiet, og sjå på korleis vi kan endre kødynamikken – masse av det konkrete som blir lagt der.

Kom igjen – kan ein ikkje samle seg om det før ein går til lettvinte flosklar og svart-kvitt-bilde som minner oss om andre land? Her er det ei sak som har blitt applaudert på tvers av partifargane og i mange av kraftmiljøa vi har. La oss leve opp til det, og la oss fortsetje det gode arbeidet i staden for å stå aleine i helikopterdansen.

Frøya Skjold Sjursæther (MDG) [14:16:49]: Det er et paradoks i norsk miljøpolitikk at vi på papiret har strenge lover mot miljøkriminalitet, men at vi i praksis har noe som ligner på straffefritak. Miljøpartiet De Grønne fremmer derfor tre konkrete forslag. For det første for å styrke arbeidet mot miljøkriminalitet i Økokrim og politidistriktene, for det andre for å sørge for at påtalemyndigheten i større grad sikter bedriftsledere for alvorlige brudd på forurensningsloven, og for det tredje for at Miljødirektoratet og Havindustritilsynet i langt større grad skal politianmelde lovbrudd. Stortinget har satt høye strafferammer, problemet er at lovverket ikke blir håndhevet. I dag er realiteten at det i veldig mange tilfeller er billigere å bryte loven enn å faktisk følge den.

La meg gi et konkret eksempel: Grieg Seafood fikk en bot på 400 000 kr etter grov, ulovlig forurensning i norsk fjord. For et selskap med hundrevis av millioner i årlig omsetning er det en bagatell. Dette er ikke et enkeltstående tilfelle, det er et mønster. Økokrim advarer i sin rapport om miljøkriminalitet om at miljøkriminalitet både er lønnsomt og lett å slippe unna med. Når risikoen er lav og gevinsten er høy, sier det seg selv hva som skjer. Det ser vi også i petroleumsnæringen. Over flere år er det avdekket tusenvis av ulovlige utslipp av giftige kjemikalier, men bare en håndfull av dem har blitt politianmeldt. I noen tilfeller har myndighetene til og med valgt å gi tillatelser i etterkant, i stedet for å reagere på ulovlig forurensning.

Når myndighetene sender et signal om at ulovlige handlinger tolereres så lenge de utføres av mektige selskaper og bedriftsledere, sender vi et signal om at loven ikke gjelder for alle. Det har konsekvenser. På Melkøya har Equinors arbeidere rapportert om alvorlige helseplager knyttet til mulige underrapporterte utslipp. På Mongstad er Equinor siktet for grove brudd på forurensningsloven. Økokrim mener at det er tilfeldig at det ikke har gått noen liv tapt allerede. I havnæringen varsles det også om kvotejuks, ulovlig medisinbruk, forurensning og rømming av fisk. Det er ikke bare et miljøproblem, det er et arbeidsmiljøproblem, det er et rettssikkerhetsproblem, og det er et problem for seriøse aktører som faktisk følger reglene i Norge.

Vi vet at det er bedriftslederen som har ansvaret. Likevel ser vi nesten aldri at ledere blir siktet eller straffet, og det holder ikke. Dersom konsekvensene av å bryte loven er små, vil loven også blir brutt. Derfor må vi gå fra symbolske reaksjoner til faktisk håndheving. Vi fremmer flere forslag som vi tror kommer til å hjelpe oss på veien dit. Jeg tar opp forslagene som Miljøpartiet De Grønne fremmer.

Statsråd Andreas Bjelland Eriksen [14:19:46]: Jeg vil takke Stortinget for å rette oppmerksomheten mot miljøkriminalitet. Som trusselvurderingen fra Økokrim viser, er miljøkriminalitet et problem vi skal ta på alvor. Miljøkriminalitet rammer våre felles naturverdier, og det betyr også i praksis at noen få beriker seg på bekostning av resten av samfunnet. I representantforslaget fremmes mange konkrete forslag for å slå ned på den grove formen for miljøkriminalitet. Representantene peker særlig på grep for å styrke tilsyn og anmeldelsespraksis.

Jeg vil også minne om at ansvaret for miljøkriminalitet ikke bare ligger hos politiet. Faktisk er det et fåtall av saker som ender opp der. Miljødirektoratet og Havindustritilsynet spiller en helt sentral rolle gjennom å være tilsynsmyndighet og følge opp brudd på regelverket, og de aller fleste overtredelser kan og bør møtes med sanksjoner i forvaltningssporet. Det er en ønsket utvikling, og administrative sanksjoner foretrekkes som regel dersom en sånn sanksjon er nok til å sikre tilstrekkelig etterlevelse. Det har vært et hovedprinsipp siden NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Ikke ethvert brudd på krav i regelverk eller tillatelse vil være av en sånn art eller et sånt omfang at det er egnet til å forfølges med anmeldelse og straff, og kun de mest alvorlige sakene bør behandles hos politiet. Det vil også bidra til å sikre at politiets ressurser blir brukt på en mest mulig hensiktsmessig måte.

Jeg har i mitt svar til Stortinget orientert om relevante prosesser i regjeringens arbeid, og det er en pågående prosess med å følge opp både stortingsmeldingen om miljøkriminalitet fra 2020 og stortingsmeldingen om økonomisk kriminalitet fra 2024. Representantene foreslår bl.a. å heve strafferammen i naturmangfoldloven og viltloven, og jeg viser til at det er allerede en pågående prosess. Jeg mener altså at styrket tilsyn kan og bør skje gjennom de etablerte tilsynsorganene og virkemidlene. Kombinert med de nye forslagene Klima- og miljødepartementet har hatt på høring, om bl.a. å heve strafferammene i miljølovene, danner det et godt grunnlag for det systemet vi ønsker å ha. Klima- og miljødepartementet, Energidepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet vurderer behovet for å følge opp Økokrims anbefalinger i egne spor der det er relevant.