Geir Inge Lien (Sp) [18:34:29] (ordførar for saka): Komiteen har behandla eit forslag om rammevilkår for Nye vegar AS. Eg begynner med å takke komiteen for samarbeidet og går heretter direkte på innlegget frå Senterpartiet. Eg reknar med at dei forskjellige partia tek opp sine forslag og sjølv gjer greie for haldningane sine frå talarstolen.

Nye vegar har sidan oppstarten i 2015 hatt ansvaret for å byggje ut nokre av dei viktigaste transportårene her i landet. Dei har vore ein utfordrar til Statens vegvesen og har bidratt til å tenkje annleis, òg om korleis nye vegar kan byggjast.

Når det gjeld forslaga, meiner Senterpartiet at nokre er gode og andre kanskje ikkje fullt så gode Senterpartiet er oppteke av å byggje veg i heile landet, men på ein føreseieleg måte. Investeringar og planlegging av prosjekt innan samferdsel krev tid og føreseieleg finansiering. Dei fleste av forslaga krev langsiktig finansiering, og Senterpartiet har òg tidlegare sagt at prioriteringar innan samferdselssektoren ikkje bør gjerast gjennom eit representantforslag. Dei får vi ta i den årlege budsjettrunden.

Senterpartiet støttar heller ikkje at Nye vegar skal kunne fråvike vegnormalen eller verte likeverdig med Statens vegvesen som premissleverandør. Dette skaper unødvendig ekstra byråkrati.

Kostnadsveksten har vore formidabel i desse åra, og vi ser andre ting òg som påverkar. Vi kan ta likestilling mellom etatar, byvekstavtaler og òg bane. Der kan dei byggje inklusiv moms, mens for veg og kyst kjem momsen i tillegg. Der har vi kanskje minst inntil 18–20 pst. påslag som kunne gått til vegbygging, noko vi i Senterpartiet ivrar for.

Senterpartiet meiner Nye vegar må gjevast best mogleg vilkår for å løyse oppdraget sitt. Det gjer vi ikkje best gjennom eit representantforslag som dette, men gjennom eit arbeid med NTP og ikkje minst i den årlege budsjettrunden.

Jone Blikra (A) [18:37:14]: Naturlig nok har denne saken ført til at man i komiteen er ganske spredt i oppfatning – alt fra å styrke Nye veier til å avvikle Nye veier, så spennet er ganske stort. Hvordan man skal organisere og bruke Nye veier til det beste, er en spennende debatt. Men jeg vil påstå at forslagene er litt spesielle, siden de tre første er å allerede nå be Stortinget fatte vedtak om prioritering i statsbudsjettet for 2027. Jeg vil se den regjeringen som ville akseptert at man i enkeltsaker faktisk går inn og fatter vedtak om å øke investeringsrammen for Nye veier, foreslår egen drift og vedlikehold i Nye veier i statsbudsjettet og en oppstartsbevilgning for ett prosjekt.

Så kan man si at dette var en del av NTP-en, og jeg ser at kritikken er at regjeringen ikke har fulgt det opp, men det betyr også at dette settes foran andre. Man må prioritere. Hva med de andre prosjektene som har ventet i Nye veier? Dette er Nye veiers ramme, hva med Statens vegvesens prosjekter? Jeg har ikke sett noe forslag om å øke rammen til Statens vegvesen. Hva med E134, som vi har ventet på, når Høyre og FrP går inn og prioriterer et prosjekt utenfor? Jeg synes det er noe spesielt når man gjør det på denne måten.

I tillegg er det en del forslag knyttet til Nye veiers organisering i forhold til Statens vegvesen. Statens vegvesen har jo også et kontrollansvar, et godkjenningsansvar og et overordnet ansvar. Det å fremme forslag om å likestille Statens vegvesen og Nye veier også på det feltet krever nok en noe større debatt, som vi nok, håper jeg, kan ta i forbindelse med Nasjonal transportplan.

Vi kan ikke drive med enkeltvedtak i budsjettet. Vi forfordeler et utbyggingsselskap kontra et annet, og vi drar fram et representantforslag i en enkeltsak, en enkeltinvestering som står i konkurranse med flere andre. Det er hovedårsaken til at vi ikke støtter forslaget.

May Helen Hetland Ervik (FrP) [18:40:10]: Norge er et langstrakt land. Derfor trenger vi god infrastruktur som knytter landet sammen, mellom by og distrikt, regioner og mennesker. Denne saken handler om hvordan vi kan gi selskapet Nye veier bedre rammevilkår, slik at vi får mer vei for pengene, raskere utbygging og tryggere veier. Nye veier ble opprettet for å bygge hovedveinettet raskere, mer effektivt og mer sammenhengende. Erfaringen er tydelig: Modellen fungerer, og vi får mer vei for pengene.

Vi står nå overfor en ny situasjon. Kostnaden har økt betydelig. Samtidig har Nye veier fått et større ansvar, flere prosjekter og mer ansvar for drift og vedlikehold. Likevel har ikke finansieringen blitt justert i takt med utviklingen. Konsekvensen er tydelig: Hvis vi ikke gjør noe, vil utbyggingstakten gå ned. Prosjektene vil bli forsinket, og vi risikerer å miste gevinsten som har gjort Nye veier til en suksess. Derfor er forslaget vi fremmer i dag, veldig viktig. Nye veier må få en økt investeringsramme og en egen bevilgning til drift og vedlikehold og større frihet til å planlegge og gjennomføre prosjektene uten unødvendig byråkrati. For Fremskrittspartiet handler dette om å bygge regionene og landet sammen. Vi vil ha et moderne og effektivt veinett som knytter landsdelene tettere sammen, styrker beredskapen og gjør hverdagen enklere for folk og næringsliv. Gode veier er ikke et luksusgode, det er helt grunnleggende infrastruktur for arbeid, bosetning, beredskap, eksport og trygg transport. Når folk står i kø, når næringslivet taper tid, og når farlige strekninger ikke utbedres raskt nok, holder det ikke med planer langt fram i tid. Da må vi sørge for at ting faktisk blir gjort.

Nye veier har vist at det er mulig å bygge raskere, smartere og mer kostnadseffektivt. Da bør svaret fra Stortinget være å styrke modellen, ikke svekke den. Dette er ikke radikale forslag, det er en nødvendig justering for å videreføre en modell som virker. Dette handler om konkurransekraft og trafikksikkerhet. Bedre veier redder liv, og det handler om framtiden i Norge. Vi trenger et veinett som knytter landet tettere sammen, ikke et system som bremser opp fordi rammevilkårene ikke holder tritt med virkeligheten. Nye veier ble etablert som en utfordrer, en aktør som skulle tenke nytt og drive fram bedre løsninger, og da må vi også sørge for at selskapet har forutsigbare og tilstrekkelige rammer. Hvis ikke risikerer vi å gå bakover i stedet for framover.

Remi Sølvberg (R) [18:50:05]: Rødt kommer til å stemme mot denne innstillingen, ikke fordi vi er mot investeringer i samferdsel og trygge veier – tvert imot – men fordi vi mener ressursene må brukes annerledes, og fordi vi mener ansvaret for norsk veibygging må samles i en offentlig etat og ikke stykkes opp i selskaper og konkurransemodeller.

Nye veier ble opprettet som et ideologisk prosjekt. Tanken var at man skulle organisere offentlig infrastruktur mer som et selskap, med konkurranse mot Statens vegvesen som drivkraft. Rødt mener erfaringene viser at dette ikke er riktig vei å gå. Istedenfor å bygge opp parallelle systemer burde man styrke det fagmiljøet vi allerede har i Statens vegvesen. Vegvesenet sitter på den samlede kompetansen på planlegging, trafikksikkerhet, naturhensyn, drift og vedlikehold. Når ansvar og oppgaver flyttes ut av selskapet, tappes den ordinære staten for kapasitet og erfaring. Dette svekker den demokratiske styringen og gjør samferdselspolitikken mer oppstykket.

Rødt mener at fellesskapets penger skal brukes til å bygge sterke offentlige fagmiljøer, ikke til å opprettholde kunstig målestokkonkurranse mellom statlige aktører. I vårt alternative statsbudsjett har vi derfor prioritert å styrke Statens vegvesen og den ordinære samferdselsforvaltningen. Vi vil flytte ressurser og aktivitet tilbake til Vegvesenet, slik at staten selv har kontroll på planlegging, utbygging, drift og vedlikehold av veiene våre.

For oss handler dette også om prioriteringer. Høyre og Fremskrittspartiet vil bruke stadig mer penger på store motorveiprosjekter og høyhastighetsveier. Rødt mener utfordringen i den norske samferdselen i langt større grad handler om å ta vare på det vi allerede har. Over hele landet forfaller fylkesveier og eksisterende riksveier. Folk kjører på smale, rasutsatte strekninger. Vi må ta vare på det vi har.

Statens vegvesen er fagmyndighet på dette området av en grunn. Rødt mener at den rollen må styrkes, ikke undergraves. Vi registrerer også at regjeringen selv peker på at Statens vegvesen har et bredere samfunnsansvar og en helt annen rolle enn Nye veier. Det understreker nettopp vårt poeng. Veiinfrastruktur bør ikke organiseres som konkurrerende selskaper, men som et samlet offentlig ansvar.

Rødt ønsker en samferdselspolitikk der fellesskapet styrer utviklingen etter samfunnsbehov, ikke etter selskapslogikk. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og overføre oppgavene tilbake til Statens vegvesen.

Med det tar jeg opp Rødts forslag.

Oda Indgaard (MDG) [18:52:58]: Det er fascinerende å høre debatten om Nye veier. Man skulle nesten tro at dette handlet om et selskap som tryller fram gratis motorveier ut av løse lufta – så fortreffelig virker høyresiden å synes at denne oppsplittingen har vært.

Dette handler derimot om hvordan vi sikrer helhetsblikket, for i jakten etter lave kostnader tas det snarveier. I Trøndelag fikk Nye veier endog en tunnel sprengt ut, uten at reguleringsplanen var klar for der veien skulle gå inn i tunnelen, og selv om det forutsatte store naturinngrep i et sårbart elvedelta i Stjørdal. Ja, vi ser også et eksempel med at det er i løse lufta når den viktigste veistrekningen der det er mest trafikk i Trøndelag, kommer, mens Nye veier planlegger stor og flott firefeltsvei på fjellet der nesten ingen kjører.

Vi mener at Norge ikke trenger to parallelle statlige motorveibyråkratier som konkurrerer om de samme folkene, de samme prosjektene og de samme pengene – ikke fordi folk i Nye veier gjør en dårlig jobb, men fordi forutsetningene og målet om mest mulig vei, billigst mulig og uten helhetstenking, legger feil føringer.

Nye veier ble opprettet for én bestemt politisk idé, nemlig at løsningen på transportutfordringene våre først og fremst er å bygge mer motorvei – fortere, bredere og mer – men vi er i 2026. Vi vet at vi ikke kan bygge oss ut av køene i de største byområdene. Vi vet at enorme motorveiprosjekter spiser natur, matjord og milliarder av skattekroner. Vi vet også at det finanspolitiske utvalget har pekt på at bare en liten del av prosjektene i NTP er samfunnsøkonomisk lønnsom, selv før de negative og ikke-prissatte konsekvensene er tatt med.

Likevel står Høyre og FrP her i dag og ber om enda større investeringsrammer, enda mer motorvei og til og med et høyhastighetsveinett gjennom landet. Det er som om klimakrise, energimangel, naturkrise og budsjettsituasjon ikke eksisterer. Ja, det er som om vi tror på magi.

Jeg tror folk flest ønsker noe annet enn mest mulig asfalt til enhver pris og flest mulig samferdselsdirektorater. De ønsker trygge veier, mindre kø, ren luft, minst mulig bompenger og en prioritering av strekningene som har størst behov, ikke de strekningene der Nye veier kan bygge billigst mulig. Mange er lei av at samferdselspolitikk fortsatt måles i hvor mange kilometer firefelts motorvei man klarer å tegne inn på et kart.

For MDG handler ikke samferdsel om å flytte biler raskest mulig. Det handler om at folk og varer kan bevege seg på en trygg og bærekraftig måte. Da trenger vi mer helhetstenking, ikke mer oppsplitting. Derfor mener vi tiden er inne for å avvikle Nye veier og samle ansvaret igjen i Statens vegvesen.

Statsråd Jon-Ivar Nygård [18:56:02]: Jeg registrerer at flertallet i transport- og kommunikasjonskomiteen tilrår at Stortinget vedtar forslagene om at Stortinget skal endre rammebetingelsene for Nye veier. Min vurdering er at dagens organisering av veisektoren fungerer godt, og jeg vil fraråde Stortinget å vedta større endringer i Nye veiers rammebetingelser.

Det er riktig som det ble sagt: Nye veier har på mange måter vært en suksesshistorie. Menon Economics evaluerte etableringen av Nye veier i 2023 og konkluderte bl.a. med at selskapet har bidratt til at vi har fått mer vei for pengene, og at det er oppnådd store kostnadsreduksjoner i prosjektene.

Ifølge Menon har målestokkonkurranse mellom Nye veier og Statens vegvesen fungert godt. Statens vegvesen har også klart å redusere kostnadene i sine prosjekter i betydelig grad. Nå jobber vi videre med å innføre målestokkonkurranse også innenfor drift og vedlikehold av veier. Målet er mer effektiv bruk av pengene og bedre deling av beste praksis mellom aktørene.

Så har jeg noen kommentarer til forslagene:

Tre av forslagene griper sterkt inn i prosessen med statsbudsjettet og bør ikke vedtas uavhengig av et samlet budsjettopplegg.

Når det gjelder forslaget om Nye veier som premissleverandør i veisektoren, vil jeg påpeke at selskapet allerede i dag har en sentral rolle. Nye veier er i dag en premissleverandør der det er faglig relevant, som f.eks. når man skal utvikle veinormaler og innovasjon i sektoren.

Til forslaget om at Nye veier selv skal kunne fravike veinormalen, vil jeg trekke fram at veinormalen bl.a. er til for at vi skal bygge ut løsninger som er mest mulig lønnsomme og sikre en minste felles standard for veiene vi bygger. Dette er viktig bl.a. av hensyn til trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling.

Vi er godt tjent med at vi har en overordnet fagmyndighet som har ansvaret for hvilke standarder som skal gjelde for veiene våre, og Statens vegvesen som tverrfaglig organisasjon har gode vilkår for å holde i dette ansvaret. Samtidig er det viktig at aktører som Nye veier bidrar til utviklingen av veinormalene og utviklingen av sektoren i bredere forstand. Det mener jeg at selskapet gjør i dag. Nye veier er sånn sett også en viktig bidragsyter for regjeringens arbeid med utvikling av sektoren.

Jeg vil bare kort kommentere noe som ble sagt innledningsvis her. Det er ikke slik at denne regjeringen har tilført Nye veier nye prosjekter, tvert imot har vi tatt tre E6-prosjekter ut av Nye veier og flyttet dem til Statens vegvesen. Det gjelder E6 Sørelva–Borkemo, E6 Olderdalen–Langslett og E6 Nordkjosbotn–Hatteng.