Presidenten [10:00:50 ]: Etter ønske
fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 5 minutter
til hver partigruppe og 5 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
Torstein Tvedt Solberg (A) [10:01:18 ] (ordfører i saken):
I Norge vet vi dessverre altfor godt at ekstreme holdninger kan
bli til ekstreme handlinger. Stortingsmeldingen vi behandler i dag,
har et dystert og alvorlig bakteppe, og kampen mot ekstremisme er
ikke noe vi kan ta lett på. Jeg vil derfor som saksordfører starte
med å takke komiteen for godt samarbeid, og jeg er stolt av at en
samlet komité står bak nesten hele innstillingen. Jeg vil også rette
en takk til AUF, som tok initiativet til å opprette ekstremismekommisjonen,
som la grunnlaget for stortingsmeldingen.
Norge har opplevd tre terrorangrep i nyere
tid. Det har blitt gjennomført angrep med bakgrunn i både høyreekstremt
tankegods og radikale islamistiske holdninger. I tillegg har hatkriminalitet
tatt liv og ført til tap av trygghet for mange mennesker.
For å kunne forebygge og forhindre at dette
skjer igjen, må vi forstå hvor disse ekstreme holdningene kommer
fra. Ekstremisme oppstår ikke i et vakuum. Det vokser fram i sprekker
i samfunnet vårt, der folk faller utenfor og tilliten til andre
og til samfunnet svikter. Det er ingen som plutselig en dag våkner
og blir terrorist. Vi må forstå radikaliseringsprosesser for å kunne
forhindre og forebygge.
Dagens trusselbilde er sammensatt. Derfor er
det så viktig at meldingen vektlegger nettopp samarbeid. Ekstremisme
kan ikke bekjempes av enkeltpersoner eller én etat alene. Det krever
felles innsats fra skole, helse, politi, etterretning, barnevern,
frivillighet og lokalsamfunnet. En imøtekommende lærer som ser hver
enkelt elev i klasserommet, eller en sykepleier som passer på at pasienter
og pårørende føler seg sett og hørt. Sterke fellesskap som er der
for alle deler av befolkningen, bygger tillit og er vårt sterkeste
forsvar.
Ytringsfrihet og demokratisk motstandskraft
har fått en sentral plass i meldingen. Ytringsfriheten i Norge står
og skal stå sterkt. Det skal være lov å ha ytterliggående meninger
og holdninger, og man skal få lov til å ytre seg, men vi skal også
være klar over hvilke konsekvenser ytringer kan ha. I dette bildet
er redaktørstyrte medier avgjørende, og jeg er derfor glad for at
regjeringa har varslet en egen strategi for å styrke motstandskraften mot
desinformasjon, som skal komme før sommeren.
Demokratisk motstandskraft handler om mer enn
å beskytte oss mot vold og hat. Det handler om å bygge et samfunn
der demokratiet står sterkt, også når krisene treffer. Vi er alle
sammen en del av denne førstelinjen i kampen for demokratiet vårt,
rundt middagsbordet, i butikken og på gata, spesielt når vi møter
ytringer som sår tvil om andre menneskers verdi, eller som forsøker
å begrense andres ytringsfrihet. Dette betyr at vi må gi barn og
unge verktøy til å forstå og delta i demokratiet, og det betyr at
vi må ta kampen mot desinformasjon og konspirasjonsteorier på alvor.
Stortingsmeldingen er god på beskrivelser,
men den også god på tiltak. Regjeringa fremmer 45 ulike tiltak som
i dag får bred støtte. Det er jeg veldig glad for. Et av de mest
sentrale tiltakene er å opprette et nasjonalt senter for innsats
mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Jeg tror dette arbeidet
blir avgjørende.
Det er også med viktige tiltak som å styrke
tilskuddsordningene på feltet, kompetanseheving i frivilligheten,
ytterlige styrke freds- og menneskerettighetssentrene og bedre informasjonsdeling
mellom aktører og etater. Noen tiltak er allerede igangsatt, andre
er rett rundt hjørnet.
Komiteen har også spesielt tatt tak i noen
av de sakene som kom opp under høringen. Jeg er glad for at det nå
vil bli gjennomført en helhetlig forskningsstudie der de berørte
etter terroren 22. juli 2011 skal bli sett under ett. Dette har
ikke blitt gjort før.
Jeg er glad for at vi i innstillingen bl.a.
også løfter fram trossamfunnenes viktige rolle i dette arbeidet
og dialogen på tvers av religioner, f.eks. gjennom STL. Jeg er glad
for at vi rydder opp i en misforståelse og slår fast at skeive er
en hatutsatt gruppe, og at dette tydeliggjøres i tilskuddsordningen.
Jeg vil igjen takke komiteen for godt arbeid.
Den brede støtten denne meldingen får, er et veldig godt utgangspunkt
for det er vanskelige og viktige arbeidet vi har foran oss.
Tage Pettersen (H) [10:06:01 ] : Jeg vil også starte med å
takke saksordføreren for en god prosess, som har resultert i en
innstilling hvor det aller meste av merknadene er fra en samlet
komité, og hvor komiteens tilråding også er enstemmig.
Ekstremisme truer demokratiet og mangfoldet
av stemmer i det offentlige ordskiftet. Vi ser dette i økende omfang
i land rundt oss, men vi kan heller ikke lukke øynene for at det
skjer i stadig større grad også her hjemme. At enkelte mener de
kan bruke trusler og vold som virkemiddel for å nå sine politiske
mål, er svært alvorlig.
I dag skriver vi 3. juni, og den store pride-måneden er
i gang. Med det er også hatkommentarene i gang. På lørdag markerte
de med stor parade i Sarpsborg. Byen var fylt med glade mennesker,
med i kommentarfeltene florerte hatytringene. At så mye kjærlighet
kan utløse så mye hat, er helt uforståelig for meg.
I pride-måneden minnes vi både de kampene som er
kjempet, og alt vi fortsatt må beskytte. Hatkriminalitet mot skeive
er et angrep på selve ideen om at alle mennesker har like rettigheter.
Norge skal være et land der alle kan leve fritt og være seg selv,
helt uavhengig av hvem de elsker, hvordan de ser ut, eller hva de
tror på. Dette handler ikke bare om individuelle rettigheter, men
om selve fundamentet for vårt demokrati.
Framveksten av høyreekstremisme, antisemittisme og
radikal islam utgjør reelle trusler mot vårt demokrati. Vi kan ikke
overlate definisjonsmakten over hvem som hører til i Norge, til
hatefulle og ekstreme krefter. Derfor er jeg glad for at en samlet,
komité ber regjeringen sørge for at også prosjekter som er ment
å forebygge hat mot skeive, inkluderes i ordningen for tilskudd
til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold.
Regjeringen Solberg la også fram flere handlingsplaner
mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Den første ble lagt
fram i 2014 og senere oppdatert i 2020 med en rekke nye tiltak.
Den siste inneholdt bl.a. fem prioriterte områder, og regjeringen
Solberg tok også initiativ til å opprette et forskningssenter for
høyreekstremisme.
Stortingsmelding 13 tar utgangspunkt i ekstremismekommisjonens
utredning. Til tross for at meldingen inneholder 45 ulike og stort
sett veldig gode tiltak, er det verdt å merke seg høringsinnspillet
fra HL-senteret, som skrev:
«Men konteksten for Stortingsmeldingen
i 2025 er en annen enn konteksten som ekstremismekommisjonens rapport
ble levert i for bare et år siden. Demokratiet er under angrep av
tunge internasjonale aktører, med autoritære regimer som tar form og
styrker seg, og antidemokratiske påvirkningskampanjer rettet mot
de vestlige demokratiske samfunn. Vi mener at Stortingsmeldingen
i lys av dette framstår som mindre ambisiøs enn ekstremismekommisjonens
rapport, og at den mangler en helhetlig og handlekraftig visjon
som skaper en sammenheng mellom de demokratistyrkende tiltakene.
Kommisjonens forslag om å støtte de mange sivilsamfunnssamfunnsarenaene
som er avgjørende å bygge demokratisk beredskap blir i liten grad fulgt
opp.»
Dette er en beskrivelse som viser oss både
hvor raskt utviklingen går, og hvor viktig det er at vi politisk
hele tiden er våkne og raske, nettopp for å respondere på utviklingen.
Roseslottet som komiteen har besøkt, har som
mål å sette søkelyset på og styrke forståelsen av grunnpilarene
i vårt frie samfunn: demokratiet, rettsstaten og humanismen. Denne
våren har Roseslottet, støttet av Forsvarsdepartementet, reist landet
rundt og formidlet sterke historier fra krigen og okkupasjonen og
hva som skjer når grunnleggende verdier bryter sammen.
Da Roseslottet ble etablert, forutså vi som
samfunn ikke hvilken aktualitet det ville få, og Roseslottet erfarer at
historien fortsatt griper og beveger både gamle, unge og skoleelever
som aldri har opplevd krig, men som nå lever i en tid der våre demokratiske
verdier igjen er under press.
Roseslottet har en midlertidig dispensasjon
fra markaloven, og mange har engasjert seg for å finne en varig løsning.
Jeg benytter derfor også denne anledningen til å oppfordre kulturministeren
til å ta en prat med klima- og miljøvernministeren for å løse denne
utfordringen. Jeg tror vi alle er enige om at vi trenger en fast
forankring også for dette stedet som et nasjonalt minnesmerke og ikke
minst en levende formidlingsarena for ungdom.
Åslaug Sem-Jacobsen (Sp) [10:10:45 ] : Forrige uke hadde sønnen
min i skoleoppgave å skrive en faktatekst om terrorhendelsene 22. juli.
Jeg skulle lese gjennom, og der sto det innledningsvis: 22. juli
2011 ble Norge rammet av to terrorangrep utført av en høyreekstremist
– en bombe ved regjeringskvartalet i Oslo og en masseskyting på
AUFs sommerleir på Utøya. 77 mennesker ble drept.
77 mennesker – det er voldsomt, men ikke så
voldsomt som alt det andre jeg vet, og som det da ble veldig vanskelig
å ikke foreslå for sønnen min å tillegge teksten – siden den altså
var en test i å ikke legge til følelsesladde ord – som det at det
primært var engasjerte ungdommer som ble drept, at veldig mange
andre ble skadet, både innvendig og utvendig, at hele nasjonen måtte
forsøke å håndtere sjokket, sorgen, sinnet og fortvilelsen, og at
vi gjorde det på en så utrolig flott og samlet måte og sto opp mot
de stygge verdiene til ekstremisten. Jeg kjente på de samme opprivende
og nesten fysiske følelsene som jeg hadde den gangen, da jeg leste
den faktateksten, og jeg ble veldig motivert for å få satt innholdet
i den meldingen vi i dag skal vedta, om å forebygge ekstremisme,
ut i livet.
Meldingen er god. Den tar utgangspunkt i ekstremismekommisjonen,
som ble nedsatt etter det nevnte terrorangrepet, men også i det
tragiske faktum at det i ettertid har vært andre grusomme hendelser
utført av ekstremister, som angrepet i Al-Noor-moskeen i Bærum i
2019 og angrepet på skeive i Oslo 25. juni for tre år siden. Ekstremisme
og radikalisering er blitt en stadig større utfordring for oss,
noe sosiale medier, falske nyheter, utenforskap og sosiale og økonomiske
forskjeller bidrar til.
Derfor må det mange tiltak til på ulike områder
for å forebygge og forhindre radikalisering, ekstremisme og i verste
fall terrorisme. Derfor har denne meldingen mange tiltak vi i Senterpartiet
støtter, som det at det skal etableres et eget nasjonalt senter
for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Det skal
utvikles et eget risikovurderingsverktøy for aktører som PST og
førstelinjetjenester som politiet, og det skal satses mye mer på
samarbeid og forskning. Det er også en rekke tiltak som retter seg
mot tidlig forebygging i skolen, i kriminalomsorgen, i trossamfunnene
og for å få unge ut i arbeid og gi dem sosiale møteplasser.
Sist, men ikke minst får meldingen på plass
en rekke tiltak for å sikre ytringsfriheten og demokratiet vårt bedre,
ved bl.a. strategier for freds- og menneskerettighetssenterne, for
bibliotekene, for en åpen og opplyst samtale og for å styrke motstandskraften
vår mot desinformasjon. Til det siste kan vi i Senterpartiet ikke
få understreket nok viktigheten av at Stortinget finner flere måter
å støtte de redaktørstyrte mediene våre på. Meldingen vil også at
vi fra nå av skal sikre minnene etter terror bedre og øke tilskuddet
til tiltak mot rasisme og hatprat og for dialog og tillit.
Som vanlig gjør vi i komiteen også denne gangen
en melding enda bedre ved i fellesskap å fremme et forslag som styrker
forebygging mot hat mot skeive, og et forslag som vil sørge for
et forskningsstudium av konsekvensene for de berørte etter terrorangrepet
22. juli.
Forrige uke kunne jeg legge vekk følelsene
mine, men fortelle sønnen min at han i faktateksten sin kunne legge
til at vi i denne salen i dag skal vedta denne meldingen, og det
gjorde han, for det er fakta. Følelsesmessig er jeg veldig glad
for det, og jeg takker både regjeringen – da vi i Senterpartiet
satt i den, var vi med og jobbet med denne meldingen – og komiteen
for et veldig godt samarbeid.
Sigbjørn Framnes (FrP) [10:14:45 ] : Det vesle landet vårt
har dei siste åra opplevd fleire grufulle terrorangrep som har sett
djupe spor i folkesjela vår. Desse kunne ha bidrege til store motsetnader
i samfunnet vårt, men det norske folk har stått samla når tragediane
har råka oss. Det er ein stor styrke for samfunnet vårt, og noko
me må vere stolte av, samstundes er det noko me aldri må ta for
gjeve.
Komiteen sitt arbeid med meldinga om førebygging av
ekstremisme viser at partia i stor grad står saman. Framstegspartiet
er heilt samd med ein samla komité som understrekar at Noreg sine
erfaringar med terrorisme – ekstremisme i sin ytste konsekvens –
med all tydelegheit viser at det førebyggjande arbeidet mot ekstremisme
må styrkjast. Me må halde fram med å stå samla mot valdsekstremisme,
uavhengig av om det kjem frå ytre høgre, ytre venstre eller ekstreme
tolkingar av religion. Det er berre ekstremistane som vinn dersom
ein ekskluderer kvarandre og svekkjer semja om dei felles verdiane
våre, som demokrati, ytringsfridom og likeverd.
Det er eitt område der Framstegspartiet skil
lag med resten av komiteen, og det gjeld merknadene våre om den
jødiske minoriteten. Noreg har ei svært problematisk historie knytt
til antisemittisme, med forbod mot tilgang til riket og norsk politi
sin medverknad under Holocaust. Det er urovekkjande å sjå at antisemittisme igjen
er i framvekst, både i landet vårt og internasjonalt. Etter Hamas
sitt grufulle terrorangrep mot Israel den 7. oktober 2023 og dei
forferdelege konsekvensane for den palestinske sivilbefolkninga
i etterkant har antisemittismen vakse både som ideologi og i handling. Dette
er svært bekymringsfullt for dei om lag 1 500 jødane som bur i Noreg.
Politiet i Oslo har måtta auke tryggleiken rundt jødiske samlingspunkt.
Truslar, sjikane og diskriminering retta mot jødar har auka. Under demonstrasjonar
og i sosiale medium har det vore regelrett hat mot jødar.
I ei undersøking NRK gjennomførte blant norske jødar
i 2023, svarte heile 69 pst. at dei hadde hatt ubehagelege opplevingar
knytte til den jødiske identiteten sin etter Hamas sitt terrorangrep.
63 pst. oppgav at det var nokon med muslimsk bakgrunn som stod bak
hetsen, og nesten halvparten svarte at det kom frå personar med venstreorientert
ståstad. Dette er tal me må ta på største alvor, for alle skal kjenne
seg trygge i Noreg.
Difor er det viktig med konkrete tiltak for
å styrkje innsatsen mot antisemittisme. Noko av det viktigaste me
som samfunn kan gjere, er å spreie kunnskap om antisemittisme gjennom
historia bak og dei alvorlege konsekvensane, særleg til dei unge.
Hvite Busser og Aktive Fredsreiser sine skuleturar til Polen og
Tyskland, med besøk i tidlegare konsentrasjonsleirar, har gjeve
norske elevar verdifull innsikt i dei tragiske konsekvensane antisemittisme
og andre ekstreme ideologiar kan føre til. Difor meiner me at alle
norske elevar i løpet av skuletida bør få høve til å besøke ein
konsentrasjonsleir.
Framstegspartiet er kritisk til at mange av
tiltaka regjeringa føreslår, vil medføre auka offentlege utgifter, utan
at ein kan dokumentere effektar som faktisk reduserer ekstremisme.
Samstundes blir det føreslått lite i form av sanksjonar mot lovbrot.
Førebygging er viktig, men det er òg heilt avgjerande for respekten
for rettsstaten vår at me har klare verkemiddel mot valdelege ekstremistar.
Regjeringa burde difor vore langt tydelegare i meldinga om korleis
ein vil følgje opp andre viktige område, særleg innan justissektoren.
Framstegspartiet har alltid teke klar avstand
frå ekstremisme. For oss er enkeltmennesket unikt, heilt uavhengig
av religion, etnisitet, legning, hudfarge eller andre medfødde eigenskapar.
Autoritære samfunnssystem og valdeleg tankegods har ingen grobotn
i synet vårt på menneske og samfunn. Det er verdiar me deler med
dei andre partia på Stortinget, og som ein står samla om. Det er
viktig, for me må aldri tru at demokratiet vårt, fridom, tryggleik
og ytringsfridom er verdiar me ikkje kan miste.
Kathy Lie (SV) [10:19:23 ] : Denne meldingen, om forebygging
av ekstremisme, er en særdeles viktig melding. Jeg vil starte med
å takke saksordfører Torstein Tvedt Solberg for et veldig godt arbeid
i komiteen, for det har vært viktig å ha en kraft som samlet oss,
og vi har blitt ganske samlet. Det er jeg veldig glad for.
Når det gjelder forebygging av ekstremisme,
må vi se at det må foregå helt fra vugge til grav. For de fleste starter
det allerede i barnehagen og videre i skolen. Både barnehagen og
særlig skolen har et kjempeviktig oppdrag med å sørge for å ruste
barna våre til å stå imot og se verden fra en mangfoldig synsvinkel.
Vi trenger å bygge tillit, vi trenger å bygge trygghet, og vi trenger
å styrke den demokratiske motstandskraften.
Vi har opplevd alvorlige terrorhandlinger i
Norge i nyere tid. Jeg tror nok det som skjedde 22. juli 2011 i regjeringskvartalet
og på Utøya var en øyeåpner for mange, for så alvorlig tror jeg
kanskje ikke vi helt hadde forestilt oss at det kunne være. Det
gjelder også angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i oktober 2019
og angrepet mot skeive 25. juni 2022 i Oslo. Det har skapt utrygghet
for mange mennesker, og vi må aldri bli naive.
I vårt forholdsvis velfungerende samfunn finnes
rasisme, antisemittisme og muslimfiendtlighet, homofobi og negative
holdninger til flere minoriteter. Vi må sørge for at vi gjør en
felles innsats. Vi har alle et ansvar, og det er viktig, men selv
om hver enkelt av oss har et ansvar, er det bra vi har en regjering
og et storting som tar på alvor at det ikke bare er opp til hvert
enkelt individ.
Vi må hegne om det vakre ved Norge – et samfunn med
små forskjeller og like muligheter, for vi vet at utenforskap, motløshet
og frakobling fra samfunnet kan bidra til at mange havner i feil
selskap. Vi må styrke velferdssamfunnet vårt, bekjempe fattigdom
og hele tiden jobbe for inkludering på alle plan.
Som også andre har tatt opp, har det vært ganske mye
debatt rundt skeive og transpersoner. I nærheten av der jeg bor,
i den byen som ligger nærmest, nemlig Drammen, har det vært en særdeles
opprivende debatt om regnbueflagget. Det tror jeg også presidenten
har fått med seg. Noen bruker regnbueflagget til å lage en opprivende
debatt, når det egentlig bare handler om å vise at her er du trygg,
her er det rom for mangfold, her er det rom for at barn kan forstå
at ikke alle er like, og at f.eks. noen barn har to foreldre av
samme kjønn. For ikke så lenge siden var jeg på pridemarkering –
en prideparade – i Volda. Natten før paraden hadde noen vært og revet
ned alle regnbueflaggene. Det er opprivende.
Jeg vil framheve viktigheten av ytringsfriheten
vi har i Norge, og i den sammenheng også hvor viktig det er med
redaktørstyrte medier som kan gi oss sanne nyheter, slik at man
ikke overlater alt til de store plattformene og det som truer sannheten.
Jeg vil også framheve kulturens plass. Det er kanskje det eneste
jeg synes mangler litt, at kunsten har fått en litt for beskjeden
plass i meldingen, men ellers er jeg veldig glad for at vi ber om en
styrking av ordninger for tilskudd til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold
og tydeliggjør at det kan tildeles midler til prosjekter for å forebygge
hat mot skeive. Jeg er også glad for at vi styrker og ber om mer
forskning om konsekvensene for de berørte etter terroren 22. juli.
Hege Bae Nyholt (R) [10:24:40 ] : Hat mot muslimer, jøder,
skeive og andre minoriteter øker både i Norge og verden. Fortsatt
er rasistiske og homofiendtlige skjellsord å høre i skolegårdene
til ungene våre, ute på gata på dagtid og på byen på kveldstid.
Fortsatt har folk med navn fra Midtøsten, Afrika eller Sør-Asia
32 pst. lavere sjanse for å få et positivt svar på jobbsøknaden
sin sammenlignet med dem som heter noe sånt som Marius eller Hege.
Fortsatt opplever folk med etnisk minoritetsbakgrunn å bli mistenkeliggjort
og stoppet av politiet oftere enn resten av befolkningen. Derfor
er det viktig med antirasisme. Derfor er det viktig med forebygging.
Jeg legger merke til at alle medlemmene i familie-
og kulturkomiteen – alle utenom Fremskrittspartiet – mener det er
en svakhet i ekstremismemeldingen at den ikke systematisk inkluderer
skeive som en utsatt hatgruppe.
Nå er det pridemåned, og det er tre år siden
terrorangrepet mot skeive der to mennesker ble skutt og drept og
flere skadd, den 25. juni 2022. Dette er måneden for å feire mangfoldet,
kjærligheten og friheten til å leve som vi selv ønsker. Samtidig
er det måneden for å minnes dem som gikk bort den juninatta i Rosenkrantz’
gate, og vise støtte til alle deres etterlatte og alle som ble skadet og
rammet.
Angrepet viser hvorfor arbeidet mot ekstremisme
er helt avgjørende for tryggheten og friheten vår. Skeive er mer
utsatt for hat og vold enn andre – flere blir slått til og ropt
etter på åpen gate. I fjor sommer ble et par angrepet utenfor et
utested i Oslo, den ene ble knivstukket, den andre slått og sparket.
Istedenfor forebyggende tiltak mot ekstremisme ønsker
Fremskrittspartiet strengere sanksjoner etter lovbrudd. De ønsker
seg altså lengre straff til dem som knivstikker folk på gata, men
vil gjøre lite for å hindre at noen tenker at det er riktig å knivstikke
andre. Fremskrittspartiet vil sitte stille i båten, la folk utvikle
ekstreme holdninger for så å utøve hatkriminalitet med tilskuere
på alle kanter – alt før de ser det som hensiktsmessig å gjøre noe.
Dette er symptombehandling med grusomme konsekvenser.
Forebygging av ekstremisme handler om å ta
vare på dem som står i fare for å falle utenfor, både minoriteter
og marginaliserte grupper. Det er et arbeid som trekker i begge
retninger: Utsatte grupper skal dras ut av fare for å bli utsatt
for hat og vold, og grupper som beveger seg mot farlig tankegods,
skal dras ut av ekstremisme.
Forebygging av ekstremisme handler om trygghet
– trygghet til å gå på gata uten å bli slått til, trygghet til å
se ut som du vil, og leve som du vil. Når prideflagg over hele Norge
blir revet ned, spyttet på, tråkket på og brent – ja, da har vi
en lang vei igjen å gå.
Vi kan aldri kjempe mot ekstremisme før vi
er villig til å se de faktiske problemene vi står overfor. Derfor
er både denne meldingen og diskusjonen viktig.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [10:28:02 ] : Jeg vil først takke
særlig saksordføreren, Torstein Tvedt Solberg, for et svært godt
arbeid. Det kan ikke ha vært lett, men det er veldig viktig. Jeg
vil også takke komiteen for samarbeidet. Sårene terroren i Norge
har etterlatt seg, og behovet vi som demokrati har for å bygge et
samfunn med tillit, trygghet og motstandskraft, krever at vi som
partier også står sammen.
Ekstremismekommisjonens arbeid og anbefalinger gir
et solid grunnlag for å bedre innsatsen mot ekstremisme. Stortingsmeldingen
har et dystert bakteppe, med terrorangrepene den 22. juli 2011,
den 10. august 2019 og den 25. juni 2022.
Som politisk engasjert, skeiv og med flerkulturell bakgrunn
vil jeg ikke at ekstremistene skal vinne, sette frykt i oss og hindre
oss fra å ta del i demokratiet og være dem vi er. Men det er lett
for meg å si, for jeg vet hvor krevende det har vært for mange av
dem som har opplevd dette. Det er mange har slitt med å fullføre
studier, fungere i arbeidslivet og forsøke å leve normale liv. Noen AUF-ere
orket ikke å engasjere seg etter 22. juli. Noen overlevende fra
25. juni syntes det var utrolig krevende å gå i prideparaden året
etter.
Ingen skal måtte løpe fra terrorister, ingen
skal måtte ringe venner og familie desperat for å se om de lever. For
alle dem som frykten og traumene tar ekstra tak i, må vi andre stille
opp. Vi som samfunn har et ansvar for å engasjere oss, og vi har
et ansvar for å hjelpe berørte og forebygge at noe så grusomt kan
skje igjen. På den bakgrunn er jeg glad for at en samlet komité
også støtter oss i å sørge for at det framgår tydelig at tilskudd
til å styrke kjønns- og seksualitetsmangfold også gjelder prosjekter som
skal forebygge hat mot skeive.
Norge er avhengig av demokratisk motstandskraft. Det
handler om evnen vår til å beskytte demokratiet vårt og våre felles
verdier fra interne og eksterne trusler som voldelig ekstremisme,
radikalisering og antidemokratiske holdninger. Denne motstandskraften
bygges på forskjellig vis i ulike deler av samfunnet.
Folk i Norge har i stor grad tillit til demokratiet
og andre mennesker. Det er den sterkeste motkraften vi har mot radikalisering,
konspirasjonstenkning og ekstreme antidemokratiske holdninger. Lav
tillit til andre mennesker og politiske institusjoner henger sammen med
radikaliseringsprosesser og antidemokratiske strømninger og bevegelser.
Det er mange ting jeg kunne ha trukket fram
i ekstremismemeldingen, men i dag vil jeg velge å å sette redaktørstyrte
medier ekstra i fokus. De spiller en viktig rolle i å motvirke innhold
som skaper splittelse og undergraver tilliten mellom mennesker.
I en tid preget av uro, krig og konflikt ser vi sterke politiske
aktører som sprer villedende framstillinger og bidrar til polarisering i
samfunnet. Internett og sosiale medier har åpnet for enorme informasjonsmuligheter,
men har samtidig gjort det enklere å spre desinformasjon og hatefulle budskap.
Det ser vi dessverre mye av. Derfor er det avgjørende med et bredt
spekter av redaktørstyrte medier som folk har tillit til.
Regjeringen har varslet en strategi for å styrke
motstandskraften mot desinformasjon, som skal legges fram før sommeren
2025. Jeg vil på det sterkeste oppfordre regjeringen til å sørge
for at denne strategien blir konkret og fylt med tiltak.
Avslutningsvis vil jeg understreke at forebygging
av ekstremisme selvfølgelig ikke må ramme det vi vil forsvare, nemlig
demokrati, åpenhet og ytringsfrihet. Vi trenger målrettet beskyttelse
mot trusler her og nå, men tiltak som styrker demokratiets motstandskraft
gjennom økt kunnskap, solide valgsystemer, en åpen forvaltning og
gode rammevilkår for redaktørstyrte medier, er langt å foretrekke
som den langsiktige løsningen på ekstremisme.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:32:36 ] : Ti år etter 22. juli
ga AUF en tydelig beskjed: Samfunnet må gjøre mer for å forebygge
ekstremisme. Konsekvensene av terrorangrep er fryktelige. Rasisme,
antisemittisme, muslimfiendtlighet, hat mot skeive og negative holdninger
til minoriteter eksisterer i Norge. For noen har slike holdninger
legitimert drap og vold. Norge har opplevd tre terrorangrep på snart
14 år.
Ekstremisme kan være aksept for vold for å
nå politiske, religiøse eller ideologiske mål. Ekstremisme kan også
handle om å avvise demokratiet og innbyggeres like rettigheter.
Regjeringen oppnevnte ekstremismekommisjonen i
2022. Kommisjonen fikk i oppgave å fremme anbefalinger for å forbedre
landets evne til å forebygge radikalisering og framvekst av ekstremisme.
Kommisjonen anbefalte 41 tiltak fordelt på fire områder:
bedre organisering og mer forpliktende
samarbeid
kunnskaps- og kompetanseløft i det forebyggende arbeidet
bedre ivaretakelse av og medvirkningsmuligheter for utsatte
grupper
styrket oppslutning om demokrati og menneskerettigheter
Kommisjonen kom med anbefalinger og kunnskap, og
Arbeiderparti-regjeringen vil følge opp.
Vårt samfunn kan ikke akseptere vold som virkemiddel
for å oppnå politiske mål. Ekstremismemeldingen har 45 tiltak som
sammen virker mot radikalisering og ekstremisme. Vi ønsker mer forebygging,
og at et stadig mer komplekst utfordringsbilde skal møtes med mer
samarbeid og kunnskap.
Regjeringen vil etablere et nasjonalt senter
for innsats mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Senteret
skal gi støtte til kommuner og andre som er bekymret for en venn
eller et konkret miljø. De skal samle og spre kunnskap om hva radikalisering
og voldelig ekstremisme er, og hvordan vi best kan forebygge og
forhindre det.
Utenforskap er en risikofaktor for radikalisering. Forebygging
handler om å fange opp folk før de utøver ekstremistisk vold eller
terrorisme. Regjeringens innsats mot barne- og ungdomskriminalitet
bidrar til å forebygge rekruttering til ekstremisme og radikalisering. Det
forebyggende arbeidet handler også om å styrke demokratiets motstandskraft
og menneskerettighetenes posisjon.
Senere i år vil jeg legge fram to strategier:
én mot desinformasjon og én for en åpen og opplyst offentlig samtale.
For vi må ha rom for uenighet og samtidig være i stand til å håndtere
desinformasjon, som nettopp kan forsterke negative holdninger og
ideer om «de andre». Denne stortingsmeldingen viser hva regjeringen
mener er viktig, og hva som må gjøres for å bekjempe og forhindre
ekstremisme.
Jeg er glad for det engasjementet komiteen
har vist i sitt arbeid, og at de har bidratt til å gjøre denne stortingsmeldingen
enda bedre.
Presidenten [10:35:41 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 1.