Presidenten [10:36:05 ]: Etter ønske
fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til
hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Per Olav Tyldum (Sp) [10:36:34 ] (ordfører for saken): La
meg først og fremst få takke komiteen for samarbeidet i saken.
Komiteens flertall foreslår i innstillingen
å be regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante
forskrifter om tilskudd til audiovisuell produksjon og forskrift
om insentivordningen for film- og serieproduksjon til også å omfatte
Svalbard. Det betyr at kostnader påløpt på Svalbard, regnes som
kostnader påløpt i Norge.
Det er kommet inn tre høringsinnspill i saken,
og alle tre støtter forslaget om å innlemme Svalbard i forskriften.
Komiteen har mottatt svarbrev fra statsråden der Svalbards særegne
og sårbare villmarksnatur blir understreket. Statsråden vil på dette
grunnlaget ikke anbefale at forskriften endres slik at også Svalbard
blir inkludert.
Komiteen mener at opprettholdelse av det norske samfunnet
på øygruppen står sentralt i svalbardpolitikken. I den nye svalbardmeldingen
er regjeringen tydelig på at næringsutvikling er nødvendig for å
nå det målet. Svalbard, med sine naturgitte kvaliteter, særegne
villmark og utbygd infrastruktur på 78o nord, er et meget ettertraktet
innspillingsted. Det er de siste 30 årene gjort over 450 filmer
på Svalbard, inkludert naturdokumentarer, norske dramaserier og
filmer.
Jeg kommer nå med noen betraktninger fra Senterpartiet
og regner med at øvrige partier gjør rede for sine standpunkt i
saken.
Senterpartiet er en del av flertallsinnstillingen
og er, som statsråden, opptatt av å ivareta Svalbards særegne villmarksnatur.
Natur og miljø skal ikke utsettes for større belastninger enn det
som er bærekraftig. Derfor mener Senterpartiet at det er opp til
Sysselmesteren å håndheve ferdselsrestriksjoner på øya. Det gjelder
for alle, inkludert filmnæringen. Derfor er det verdt å nevne at
det ved siste innspilling av en Mission Impossible-film ble gjort
tilpasninger i filmproduksjonen som viser at det er mulig å innfri
strenge miljøregelverk og ferdselsrestriksjoner på Svalbard. Jeg
tenker at bransjen selv er minst like opptatt av å opprettholde
den særegne villmarka.
Det er vesentlig å skille mellom reguleringen
av aktivitet og det å gi støtte gjennom forskrift om tilskudd gjennom
insentivordningen for film- og serieproduksjon. Bærekraftig filmproduksjon
på Svalbard er viktig – derom hersker ingen tvil. Aktiviteten må
reguleres gjennom tydelige miljøregelverk og ferdselsrestriksjoner. Det
samme bør også gjelde for øvrige unike naturperler i landet.
Tage Pettersen (H) [10:39:36 ] (komiteens leder): I dag
kan norsk filmindustri være fornøyd. Endelig sikrer vi flertall
for at de ordningene Norsk filminstitutt har, også skal omfatte
Svalbard. Jeg kan bruke daglig leder i Arktisk Film Norge sine ord:
«Vi mener at det strengt tatt bare skulle mangle. Det er et område
som vi nasjonalt ellers er stolt av, fremmer, og snakker om. Så
hvorfor Svalbard ikke skulle vært en del av filmforskriften er vanskelig
å forstå», sier han til E24. Kulturministeren er noe mer avmålt
når hun i sitt svar til komiteen skriver at det ikke er aktuelt
å endre forskriften, men i dag sier altså Stortinget noe annet.
Når det gjelder kulturministerens bekymringer, handler
de i stor grad om belastningen på det sårbare naturmiljøet på Svalbard.
Det er en bekymring vi i Høyre deler, men vi viser til helt andre
virkemidler enn NFIs forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon
for å ivareta det. Det at man eventuelt får støtte av NFI til å lage
en produksjon på Svalbard, er ikke det samme som en fullmakt til
å gjøre hva man vil der oppe. Man må fortsatt søke om f.eks. å fly
helikopter eller å være på visse områder av øygruppen. Det er av
stor betydning og interesse at natur og miljø ikke utsettes for
større belastning enn hva som er bærekraftig. For å regulere dette
har Sysselmesteren, som vi allerede har hørt, en rekke ferdselsrestriksjoner
som håndheves, og som selvfølgelig gjelder for alle på øygruppen,
inkludert filmnæringen.
Den nasjonale filmkommisjonen er en uavhengig stiftelse
med et statlig definert mandat, som kort fortalt er å markedsføre
Norge som et attraktivt produksjonsland for film og motivere internasjonale
produsenter til å legge sine produksjoner til Norge. Arbeidet deres
støtter opp under filmpolitiske mål om økt filmproduksjon i landet,
styrking av en bærekraftig filmindustri og utvikling av profesjonelle
filmregioner. I sitt høringssvar til komiteen beskriver stiftelsen
hvordan filmproduksjonene styrker lokal verdiskaping og utvikling
av norsk kompetanse på filmfeltet, og hvordan filmene også bidrar
til kunnskapsformidling om arktiske forhold og til å synliggjøre
Norges suverenitet i området, for et globalt publikum. Stiftelsen
skriver at Svalbard har unike fortrinn som innspillingssted, men
at Norge samtidig konkurrerer med land som Canada og Island, som
har helt andre rammebetingelser enn det vi har i Norge.
Høringsinnspillene i denne saken er tydelige.
For å sikre at Norge fortsatt skal være et attraktivt produksjonsland
for film, er det avgjørende med forutsigbare og konkurransedyktige
rammebetingelser. Vedtaket Stortinget fatter i dag, er et steg på
den veien.
Sigbjørn Framnes (FrP) [10:42:31 ] : Me i Framstegspartiet
er stolte over at me fekk på plass den norske filminsentivordninga
då me sat i regjering. Det er eit viktig grep for å trekke store
internasjonale filmproduksjonar til Noreg, og ikkje minst ut til
distrikta. Ordninga har vist seg å vere ein suksess både som kulturpolitisk og
som næringspolitisk verkemiddel.
Difor støttar me forslaget om å innlemme Svalbard
i forskriftene til Norsk filminstitutt. Me meiner det er på høg
tid at Svalbard òg får ta del i denne ordninga som bidreg til både
arbeidsplassar, næringsutvikling og internasjonal synleggjering
av norsk natur og historie. Me har sett korleis produksjonen av
HBO-serien Succession har lagt igjen
millionar i lokalsamfunnet i Romsdal. Det er ikkje berre dei store
produksjonane som tener på dette – hotell, serveringsbransjen, transportsektoren,
teknisk personell og små tenesteytarar i heile landet får nyte godt
av ringverknadene. Å inkludere Svalbard vil styrkje det mangfaldet
ordninga allereie skaper. Svalbard er unikt. Det er arktisk natur,
dramatisk landskap og eit spennande samfunn. Dette er kulissar som
både norske og internasjonale filmskaparar ser etter.
Framstegspartiet har òg føreslått å gjere filminsentivordninga
regelstyrt, slik at ho blir meir føreseieleg og konkurransedyktig.
Me meiner det bør vere slutt på søknadsfristar og usikkerheit. Produsentar
treng føreseielege rammer. Me ønskjer ein film- og kulturpolitikk
som legg til rette for verdiskaping både kulturelt og økonomisk.
Dette forslaget er eit steg i rett retning.
Kathy Lie (SV) [10:44:43 ] : På Svalbard skjer klimaendringene
raskere enn noe annet sted, og konsekvensene for naturen og kulturmiljø
er merkbare.
Et bilde har brent seg inn på netthinnen min,
min forgjenger og naturfotograf Arne Nævras ikoniske bilde av en
isbjørn på et bitte lite isflak. Naturen på Svalbard er ekstremt
sårbar. Det er kanskje ikke den enkelte filmproduksjon som velter
lasset, men vi vet fra filminnspillinger på fastlandet hvordan det
påvirker turismen i sårbare områder.
Sosialistisk Venstreparti viser til departementets vurdering
av representantforslaget der det understrekes at bevaring av Svalbards
unike villmarksnatur er et hovedmål i norsk svalbardpolitikk. SV
støtter statsrådens vurdering og viser til prinsippet om at miljøhensyn
skal ha forrang når det kommer i konflikt med andre interesser.
Det innebærer at hensynet til beskyttelse av Svalbards sårbare natur
veier tyngre enn ønsket om å åpne for økt aktivitet fra internasjonal
filmindustri. Naturen på Svalbard er uerstattelig, og risikoen for
skade som følge av økt ferdsel og belastning vurderes som for høy.
SV støtter derfor ikke forslaget om å endre gjeldende forskrift
slik at Svalbard inkluderes i virkeområdet for Norsk filminstitutts
støtteordninger.
Torstein Tvedt Solberg (A) [10:46:30 ] : Jeg må innrømme at
jeg var litt overrasket da dette forslaget ble fremmet. Filminsentivordningen
har hatt et regelverk som har fungert over lang tid, under ulike
regjeringer, og som saksordfører beskrev, er det allerede stor filmaktivitet
på Svalbard i dag. Når en nå fremmer et nytt forslag og ønsker en
endring, mener jeg det ikke kan tolkes på en annen måte enn at en
ønsker økt aktivitet. Da kommer en midt oppi det som er det store
dilemmaet i vår forvaltning av Svalbard.
I svalbardmeldingen og i innstillingen her
i Stortinget støttet av en samlet komité der alle partiene var med, slår
en fast at næringsutvikling isolert sett ikke er et mål på Svalbard.
Der står det også at utviklingen ikke bør skje i form av økt volum.
Men det kanskje viktigste som står i innstillingen til svalbardmeldingen,
og som representanten fra SV også tar opp, er at målene for miljøvern på
Svalbard bør sette rammene for all virksomhet. Miljø skal ha forrang.
Et samlet storting – alle partier – stilte seg bak, og da mener
jeg det også bør gjelde nå når vi står i et sånt dilemma når vi
skal ta et valg om veien videre for Svalbard. Derfor er det helt
tydelig for Arbeiderpartiet at vi ikke kan støtte dette forslaget,
når statsråden og regjeringen er så tydelige i sitt svarbrev til
Stortinget om at dette vil føre til økt aktivitet, og ikke være
i tråd med det Stortinget også har sagt i vedtaket til svalbardmeldingen.
Så Arbeiderpartiet kan ikke gi dette forslaget sin støtte.
Naomi Ichihara Røkkum (V) [10:48:30 ] : Venstre har stilt seg
i bresjen for å styrke filminsentivordningen generelt, og Venstre
støtter derfor forslaget om å endre virkeområdet for forskriftene
til Norsk filminstitutt slik at disse også gjelder for Svalbard.
Svalbard er en integrert del av kongeriket Norge, med unike kvaliteter
for film- og serieproduksjon. Dagens regelverk legger imidlertid
ikke til rette for dette på en forutsigbar måte, noe som kan føre
til usikkerhet og dårligere rammevilkår for aktører som ønsker å
spille inn film der, sammenlignet med på fastlandet.
Svalbards særegne og sårbare villmarksnatur
er nettopp en god grunn til å innlemme Svalbard i støtteordningen.
Klimaendringene merkes markant der, og vi vet hvor viktig film og
serier er for å skape forståelse og engasjement for nettopp dette.
Venstre er opptatt av å ivareta Svalbards særegne villmarksnatur
Vi er enige med FilmReg, som påpeker at svalbardmiljøloven
sikrer ivaretakelsen av miljøhensyn. Sysselmesteren har en rekke
ferdselsrestriksjoner som håndheves og gjelder for alle inkludert
filmnæringen på øygruppen. Under innstillingen av storfilmen Mission
Impossible – The Final Reckoning ble det eksempelvis gjort tilpasninger
som viser at filmproduksjon lar seg forene med det strenge miljøregelverket
og ferdselsrestriksjoner på Svalbard.
Opprettholdelsen av det norske samfunnet på
øygruppen er et generelt sentralt mål for svalbardpolitikken. Filmproduksjon
er allerede en viktig næring på Svalbard og er tett knyttet til
andre næringer på øygruppen – som forskning og turisme. I Venstre
er vi derfor glade for at Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet
for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film-
og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard.
Statsråd Lubna Boby Jaffery [10:50:37 ] : Insentivordningen
har som formål å trekke store internasjonale film- og serieproduksjoner
til Norge. Gjeldende forskriftsforordning omfatter ikke Svalbard.
Etter mitt syn er det gode grunner for dette. Disse kan sammenfattes
i at forskriftens formål ikke er forenlig med de overordnede målene
for svalbardpolitikken.
Forslaget innebærer at regjeringen bes om å
endre forskriften som regulerer insentivordningen slik at Svalbard
omfattes. Komiteens innstilling til vedtak viser at flertallet har
stilt seg bak forslaget. De svalbardpolitiske målene har ligget
fast gjennom lang tid og er nylig stadfestet gjennom Stortingets
behandling av svalbardmeldingen. Et samlet storting understreker
her at næringsutvikling ikke er et overordnet mål for svalbardpolitikken.
Utviklingen av næringslivet må vurderes opp mot overordnede mål,
som bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse
av norske samfunn på øygruppen, og være et virkemiddel som støtter
opp om disse målene. Etter mitt syn kan det stilles spørsmål ved
om flertallet i denne saken har gjort gode vurderinger av konsekvensene
for overordnede mål i svalbardpolitikken.
En utfordring beskrevet i svalbardmeldingen
er økt aktivitet og presset det legger på infrastruktur og miljø samt
hvordan den har dreid den demografiske sammensetningen i Longyearbyen.
Dersom man skal ha støtteordninger til næringslivet på Svalbard,
bør disse spisses mot og speile de svalbardpolitiske målene. Målet med
filminsentivordningen bidrar ikke til dette. Insentivordningen er
søknadsbasert, og den årlige rammen er begrenset. Få produksjoner
får tilskudd hvert år, og man har ingen garanti for at noen av mottakerne
velger Svalbard som innspillingssted.
I den grad man lykkes med å tiltrekke seg produksjoner,
vil det primært være sesongbasert aktivitet av relativt kort varighet.
Derfor er det en risikabel strategi å satse på at insentivordningen
skal bidra til stabil og helårlig næringsvirksomhet. Dersom endringene
komitéflertallet ønsker, gjennomføres, vil det høyst sannsynlig medføre
økt oppmerksomhet om øygruppen, noe som igjen kan føre til økt ferdsel,
press på infrastruktur, press på rednings- og beredskapsressurser
og belastning på et sårbart naturmiljø på en måte som ikke er i
tråd med miljømålene for Svalbard. Endringene flertallet ønsker, vil
harmonere dårlig med hovedbudskapet i svalbardmeldingen om å styrke
den nasjonale kontrollen med Svalbard.
Jeg har i mitt svar til komiteen gitt klart
uttrykk for at det ville være uklokt å endre forskriften slik at
Svalbard omfattes. Min vurdering er at det ikke forenlig med de
svalbardpolitiske målene som et samlet storting har sluttet seg
til. Komitéflertallet har uten at det foreligger en utredning og
basert på uttalelser fra tre høringsinstanser valgt å se bort fra
regjeringens advarsel og lagt opp til å instruere regjeringen til
å endre regelverket for ordningen. Jeg mener vedtaket vil være uklokt,
jeg tar det til etterretning og vil komme tilbake til Stortinget
etter at det er behandlet i regjeringen.
Presidenten [10:53:30 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 2.