Stortinget - Møte tirsdag den 3. juni 2025 (under arbeid)

Dato: 03.06.2025
President: Masud Gharahkhani
Dokumenter: (Innst. 383 S (2024–2025), jf. Dokument 8:154 S (2024–2025))

Søk

Innhold

Merknader

Referatet er under arbeid. Innleggene blir publisert fortløpende så snart de foreligger.

Sak nr. 2 [10:35:47]

Innstilling frå familie- og kulturkomiteen om Representantforslag fra stortingsrepresentantene Tage Pettersen, Svein Harberg og Turid Kristensen om å innlemme Svalbard i Norsk filminstitutts forskrifter (Innst. 383 S (2024–2025), jf. Dokument 8:154 S (2024–2025))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra komiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til inntil sju replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Per Olav Tyldum (Sp) [] (ordfører for saken): La meg først og fremst få takke komiteen for samarbeidet i saken.

Komiteens flertall foreslår i innstillingen å be regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om tilskudd til audiovisuell produksjon og forskrift om insentivordningen for film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard. Det betyr at kostnader påløpt på Svalbard, regnes som kostnader påløpt i Norge.

Det er kommet inn tre høringsinnspill i saken, og alle tre støtter forslaget om å innlemme Svalbard i forskriften. Komiteen har mottatt svarbrev fra statsråden der Svalbards særegne og sårbare villmarksnatur blir understreket. Statsråden vil på dette grunnlaget ikke anbefale at forskriften endres slik at også Svalbard blir inkludert.

Komiteen mener at opprettholdelse av det norske samfunnet på øygruppen står sentralt i svalbardpolitikken. I den nye svalbardmeldingen er regjeringen tydelig på at næringsutvikling er nødvendig for å nå det målet. Svalbard, med sine naturgitte kvaliteter, særegne villmark og utbygd infrastruktur på 78o nord, er et meget ettertraktet innspillingsted. Det er de siste 30 årene gjort over 450 filmer på Svalbard, inkludert naturdokumentarer, norske dramaserier og filmer.

Jeg kommer nå med noen betraktninger fra Senterpartiet og regner med at øvrige partier gjør rede for sine standpunkt i saken.

Senterpartiet er en del av flertallsinnstillingen og er, som statsråden, opptatt av å ivareta Svalbards særegne villmarksnatur. Natur og miljø skal ikke utsettes for større belastninger enn det som er bærekraftig. Derfor mener Senterpartiet at det er opp til Sysselmesteren å håndheve ferdselsrestriksjoner på øya. Det gjelder for alle, inkludert filmnæringen. Derfor er det verdt å nevne at det ved siste innspilling av en Mission Impossible-film ble gjort tilpasninger i filmproduksjonen som viser at det er mulig å innfri strenge miljøregelverk og ferdselsrestriksjoner på Svalbard. Jeg tenker at bransjen selv er minst like opptatt av å opprettholde den særegne villmarka.

Det er vesentlig å skille mellom reguleringen av aktivitet og det å gi støtte gjennom forskrift om tilskudd gjennom insentivordningen for film- og serieproduksjon. Bærekraftig filmproduksjon på Svalbard er viktig – derom hersker ingen tvil. Aktiviteten må reguleres gjennom tydelige miljøregelverk og ferdselsrestriksjoner. Det samme bør også gjelde for øvrige unike naturperler i landet.

Tage Pettersen (H) [] (komiteens leder): I dag kan norsk filmindustri være fornøyd. Endelig sikrer vi flertall for at de ordningene Norsk filminstitutt har, også skal omfatte Svalbard. Jeg kan bruke daglig leder i Arktisk Film Norge sine ord: «Vi mener at det strengt tatt bare skulle mangle. Det er et område som vi nasjonalt ellers er stolt av, fremmer, og snakker om. Så hvorfor Svalbard ikke skulle vært en del av filmforskriften er vanskelig å forstå», sier han til E24. Kulturministeren er noe mer avmålt når hun i sitt svar til komiteen skriver at det ikke er aktuelt å endre forskriften, men i dag sier altså Stortinget noe annet.

Når det gjelder kulturministerens bekymringer, handler de i stor grad om belastningen på det sårbare naturmiljøet på Svalbard. Det er en bekymring vi i Høyre deler, men vi viser til helt andre virkemidler enn NFIs forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon for å ivareta det. Det at man eventuelt får støtte av NFI til å lage en produksjon på Svalbard, er ikke det samme som en fullmakt til å gjøre hva man vil der oppe. Man må fortsatt søke om f.eks. å fly helikopter eller å være på visse områder av øygruppen. Det er av stor betydning og interesse at natur og miljø ikke utsettes for større belastning enn hva som er bærekraftig. For å regulere dette har Sysselmesteren, som vi allerede har hørt, en rekke ferdselsrestriksjoner som håndheves, og som selvfølgelig gjelder for alle på øygruppen, inkludert filmnæringen.

Den nasjonale filmkommisjonen er en uavhengig stiftelse med et statlig definert mandat, som kort fortalt er å markedsføre Norge som et attraktivt produksjonsland for film og motivere internasjonale produsenter til å legge sine produksjoner til Norge. Arbeidet deres støtter opp under filmpolitiske mål om økt filmproduksjon i landet, styrking av en bærekraftig filmindustri og utvikling av profesjonelle filmregioner. I sitt høringssvar til komiteen beskriver stiftelsen hvordan filmproduksjonene styrker lokal verdiskaping og utvikling av norsk kompetanse på filmfeltet, og hvordan filmene også bidrar til kunnskapsformidling om arktiske forhold og til å synliggjøre Norges suverenitet i området, for et globalt publikum. Stiftelsen skriver at Svalbard har unike fortrinn som innspillingssted, men at Norge samtidig konkurrerer med land som Canada og Island, som har helt andre rammebetingelser enn det vi har i Norge.

Høringsinnspillene i denne saken er tydelige. For å sikre at Norge fortsatt skal være et attraktivt produksjonsland for film, er det avgjørende med forutsigbare og konkurransedyktige rammebetingelser. Vedtaket Stortinget fatter i dag, er et steg på den veien.

Sigbjørn Framnes (FrP) []: Me i Framstegspartiet er stolte over at me fekk på plass den norske filminsentivordninga då me sat i regjering. Det er eit viktig grep for å trekke store internasjonale filmproduksjonar til Noreg, og ikkje minst ut til distrikta. Ordninga har vist seg å vere ein suksess både som kulturpolitisk og som næringspolitisk verkemiddel.

Difor støttar me forslaget om å innlemme Svalbard i forskriftene til Norsk filminstitutt. Me meiner det er på høg tid at Svalbard òg får ta del i denne ordninga som bidreg til både arbeidsplassar, næringsutvikling og internasjonal synleggjering av norsk natur og historie. Me har sett korleis produksjonen av HBO-serien Succession har lagt igjen millionar i lokalsamfunnet i Romsdal. Det er ikkje berre dei store produksjonane som tener på dette – hotell, serveringsbransjen, transportsektoren, teknisk personell og små tenesteytarar i heile landet får nyte godt av ringverknadene. Å inkludere Svalbard vil styrkje det mangfaldet ordninga allereie skaper. Svalbard er unikt. Det er arktisk natur, dramatisk landskap og eit spennande samfunn. Dette er kulissar som både norske og internasjonale filmskaparar ser etter.

Framstegspartiet har òg føreslått å gjere filminsentivordninga regelstyrt, slik at ho blir meir føreseieleg og konkurransedyktig. Me meiner det bør vere slutt på søknadsfristar og usikkerheit. Produsentar treng føreseielege rammer. Me ønskjer ein film- og kulturpolitikk som legg til rette for verdiskaping både kulturelt og økonomisk. Dette forslaget er eit steg i rett retning.

Kathy Lie (SV) []: På Svalbard skjer klimaendringene raskere enn noe annet sted, og konsekvensene for naturen og kulturmiljø er merkbare.

Et bilde har brent seg inn på netthinnen min, min forgjenger og naturfotograf Arne Nævras ikoniske bilde av en isbjørn på et bitte lite isflak. Naturen på Svalbard er ekstremt sårbar. Det er kanskje ikke den enkelte filmproduksjon som velter lasset, men vi vet fra filminnspillinger på fastlandet hvordan det påvirker turismen i sårbare områder.

Sosialistisk Venstreparti viser til departementets vurdering av representantforslaget der det understrekes at bevaring av Svalbards unike villmarksnatur er et hovedmål i norsk svalbardpolitikk. SV støtter statsrådens vurdering og viser til prinsippet om at miljøhensyn skal ha forrang når det kommer i konflikt med andre interesser. Det innebærer at hensynet til beskyttelse av Svalbards sårbare natur veier tyngre enn ønsket om å åpne for økt aktivitet fra internasjonal filmindustri. Naturen på Svalbard er uerstattelig, og risikoen for skade som følge av økt ferdsel og belastning vurderes som for høy. SV støtter derfor ikke forslaget om å endre gjeldende forskrift slik at Svalbard inkluderes i virkeområdet for Norsk filminstitutts støtteordninger.

Torstein Tvedt Solberg (A) []: Jeg må innrømme at jeg var litt overrasket da dette forslaget ble fremmet. Filminsentivordningen har hatt et regelverk som har fungert over lang tid, under ulike regjeringer, og som saksordfører beskrev, er det allerede stor filmaktivitet på Svalbard i dag. Når en nå fremmer et nytt forslag og ønsker en endring, mener jeg det ikke kan tolkes på en annen måte enn at en ønsker økt aktivitet. Da kommer en midt oppi det som er det store dilemmaet i vår forvaltning av Svalbard.

I svalbardmeldingen og i innstillingen her i Stortinget støttet av en samlet komité der alle partiene var med, slår en fast at næringsutvikling isolert sett ikke er et mål på Svalbard. Der står det også at utviklingen ikke bør skje i form av økt volum. Men det kanskje viktigste som står i innstillingen til svalbardmeldingen, og som representanten fra SV også tar opp, er at målene for miljøvern på Svalbard bør sette rammene for all virksomhet. Miljø skal ha forrang. Et samlet storting – alle partier – stilte seg bak, og da mener jeg det også bør gjelde nå når vi står i et sånt dilemma når vi skal ta et valg om veien videre for Svalbard. Derfor er det helt tydelig for Arbeiderpartiet at vi ikke kan støtte dette forslaget, når statsråden og regjeringen er så tydelige i sitt svarbrev til Stortinget om at dette vil føre til økt aktivitet, og ikke være i tråd med det Stortinget også har sagt i vedtaket til svalbardmeldingen. Så Arbeiderpartiet kan ikke gi dette forslaget sin støtte.

Naomi Ichihara Røkkum (V) []: Venstre har stilt seg i bresjen for å styrke filminsentivordningen generelt, og Venstre støtter derfor forslaget om å endre virkeområdet for forskriftene til Norsk filminstitutt slik at disse også gjelder for Svalbard. Svalbard er en integrert del av kongeriket Norge, med unike kvaliteter for film- og serieproduksjon. Dagens regelverk legger imidlertid ikke til rette for dette på en forutsigbar måte, noe som kan føre til usikkerhet og dårligere rammevilkår for aktører som ønsker å spille inn film der, sammenlignet med på fastlandet.

Svalbards særegne og sårbare villmarksnatur er nettopp en god grunn til å innlemme Svalbard i støtteordningen. Klimaendringene merkes markant der, og vi vet hvor viktig film og serier er for å skape forståelse og engasjement for nettopp dette. Venstre er opptatt av å ivareta Svalbards særegne villmarksnatur

Vi er enige med FilmReg, som påpeker at svalbardmiljøloven sikrer ivaretakelsen av miljøhensyn. Sysselmesteren har en rekke ferdselsrestriksjoner som håndheves og gjelder for alle inkludert filmnæringen på øygruppen. Under innstillingen av storfilmen Mission Impossible – The Final Reckoning ble det eksempelvis gjort tilpasninger som viser at filmproduksjon lar seg forene med det strenge miljøregelverket og ferdselsrestriksjoner på Svalbard.

Opprettholdelsen av det norske samfunnet på øygruppen er et generelt sentralt mål for svalbardpolitikken. Filmproduksjon er allerede en viktig næring på Svalbard og er tett knyttet til andre næringer på øygruppen – som forskning og turisme. I Venstre er vi derfor glade for at Stortinget ber regjeringen endre virkeområdet for Norsk filminstitutts relevante forskrifter om støtte til film- og serieproduksjon til også å omfatte Svalbard.

Statsråd Lubna Boby Jaffery []: Insentivordningen har som formål å trekke store internasjonale film- og serieproduksjoner til Norge. Gjeldende forskriftsforordning omfatter ikke Svalbard. Etter mitt syn er det gode grunner for dette. Disse kan sammenfattes i at forskriftens formål ikke er forenlig med de overordnede målene for svalbardpolitikken.

Forslaget innebærer at regjeringen bes om å endre forskriften som regulerer insentivordningen slik at Svalbard omfattes. Komiteens innstilling til vedtak viser at flertallet har stilt seg bak forslaget. De svalbardpolitiske målene har ligget fast gjennom lang tid og er nylig stadfestet gjennom Stortingets behandling av svalbardmeldingen. Et samlet storting understreker her at næringsutvikling ikke er et overordnet mål for svalbardpolitikken. Utviklingen av næringslivet må vurderes opp mot overordnede mål, som bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen, og være et virkemiddel som støtter opp om disse målene. Etter mitt syn kan det stilles spørsmål ved om flertallet i denne saken har gjort gode vurderinger av konsekvensene for overordnede mål i svalbardpolitikken.

En utfordring beskrevet i svalbardmeldingen er økt aktivitet og presset det legger på infrastruktur og miljø samt hvordan den har dreid den demografiske sammensetningen i Longyearbyen. Dersom man skal ha støtteordninger til næringslivet på Svalbard, bør disse spisses mot og speile de svalbardpolitiske målene. Målet med filminsentivordningen bidrar ikke til dette. Insentivordningen er søknadsbasert, og den årlige rammen er begrenset. Få produksjoner får tilskudd hvert år, og man har ingen garanti for at noen av mottakerne velger Svalbard som innspillingssted.

I den grad man lykkes med å tiltrekke seg produksjoner, vil det primært være sesongbasert aktivitet av relativt kort varighet. Derfor er det en risikabel strategi å satse på at insentivordningen skal bidra til stabil og helårlig næringsvirksomhet. Dersom endringene komitéflertallet ønsker, gjennomføres, vil det høyst sannsynlig medføre økt oppmerksomhet om øygruppen, noe som igjen kan føre til økt ferdsel, press på infrastruktur, press på rednings- og beredskapsressurser og belastning på et sårbart naturmiljø på en måte som ikke er i tråd med miljømålene for Svalbard. Endringene flertallet ønsker, vil harmonere dårlig med hovedbudskapet i svalbardmeldingen om å styrke den nasjonale kontrollen med Svalbard.

Jeg har i mitt svar til komiteen gitt klart uttrykk for at det ville være uklokt å endre forskriften slik at Svalbard omfattes. Min vurdering er at det ikke forenlig med de svalbardpolitiske målene som et samlet storting har sluttet seg til. Komitéflertallet har uten at det foreligger en utredning og basert på uttalelser fra tre høringsinstanser valgt å se bort fra regjeringens advarsel og lagt opp til å instruere regjeringen til å endre regelverket for ordningen. Jeg mener vedtaket vil være uklokt, jeg tar det til etterretning og vil komme tilbake til Stortinget etter at det er behandlet i regjeringen.

Presidenten []: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.