Presidenten [17:14:47 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Mudassar Kapur (H) [17:15:18 ] (ordfører for saken): La meg
først starte med å takke komiteen for godt samarbeid i denne saken.
I forbindelse med behandlingen har komiteen fått inn syv skriftlige
høringssvar. I dette representantforslaget er det foreslått seks
forslag, og forslagsstillerne vil sikkert redegjøre for sine egne forslag
senere i debatten. Jeg regner også med at de andre partiene vil
redegjøre for sine respektive standpunkter.
Over til Høyres syn på saken. Tall fra SSB
viser at over 18 pst. av alle innbyggere bodde i en leid bolig i
2024. Det er mange årsaker til at folk ønsker eller har behov for
å leie bolig. For eksempel kan det være fint med fleksibilitet når
man er student, er i etableringsfasen eller i en periode hvor det
er uhensiktsmessig å eie egen bolig. Det å leie bolig skal alltid
være et godt og trygt alternativ. Det må være forutsigbart, både
for utleier og for leietaker.
Vi i Høyre mener at det er viktig at vi ser
boligpolitikken under ett. Det å bygge flere boliger og dermed øke tilgangen
på boliger, vil bidra til å holde leieprisene nede. Det vil også
selvfølgelig bidra til at man får denne balansen mellom tilbud og
etterspørsel vi alle er opptatt av, og at den kommer på rett sted.
Det at tilgangen på leieboliger de siste årene
har gått ned, har hatt som konsekvens at leieprisene i deler av landet
har gått opp. Derfor er det viktig å føre en politikk som bidrar
til at man fortsetter å bygge flere boliger. Det har vært veldig
mye snakk om boligpolitikk i dag, og jeg vet at statsråden i hvert
fall har måttet forsikre Stortinget om at vi må tro henne på hennes
ønsker om å bygge boliger. Det er selvfølgelig det operative som
teller, men jeg tror vi har en felles interesse her i salen om å
bidra til å få opp byggetakten og få ned byggekostnadene. Jeg tror
dessverre at SVs forslag ikke vil bidra til verken det ene eller
det andre i positiv favør.
Siri Gåsemyr Staalesen (A) [17:17:48 ] : Leiemarkedet skal
være trygt og forutsigbart. Leiemarkedet har i mange år fått for
liten oppmerksomhet, til tross for at en million innbyggere leier
boligen sin. I 2024 la regjeringen fram boligmeldingen, hvor leiemarkedet
er framhevet som et av fire innsatsområder i boligpolitikken. Stortingsmeldingen
introduserer en fornyet leiemarkedspolitikk med klare mål: sikre
trygge og stabile leieforhold, et tilstrekkelig utleietilbud, solid
kunnskapsgrunnlag om leiemarkedet og en bærekraftig kommunal utleiesektor.
Husleieloven spiller en viktig rolle for husholdningenes
botrygghet og forutsigbarhet på leiemarkedet. Vi ønsker å fornye
loven. I NOU-en om ny boligleielov har husleielovutvalget levert
en grundig utredning som gir oss et godt grunnlag for å fornye husleieloven.
Utredningen viser også at det er delte meninger i utvalget om hvor
mye det er mulig å styrke leiernes rettigheter, uten at det går
på bekostning av insentivene til å leie ut og dermed størrelsen
på tilbudet av leieboliger.
Husleielovutvalget har foreslått flere lovendringer som
kan styrke leiernes botrygghet og kontroll over egen bosituasjon.
Blant annet foreslår utvalget å gi leieren en ufravikelig rett til
å si opp leieavtalen når som helst, øke minstetiden for tidsbestemte
leieavtaler fra tre til fem år og gi leierne rett til å kreve forlengelse
av visse leieavtaler.
Regjeringen jobber nå med en lovproposisjon
til Stortinget som ser helhetlig på lovforslagene fra utvalget.
I dette arbeidet må det søkes rett balanse mellom rettigheter og
plikter til både leiere og utleiere. Både de som leier og de som
leier ut, skal oppleve at loven legger til rette for trygghet og
forutsigbarhet på kort og lang sikt. Loven skal ivareta både dem
med et akutt og kortvarig boligbehov, og dem som bor og leier hele
livet. Som utvalget selv skriver, skal loven stå seg over lang tid og
sette rammer som fungerer i tider med høy etterspørsel etter leieboliger,
men også i tider der tilbudet overgår etterspørselen og leieprisveksten
er lav.
Vi ser fram til å legge fram en ny husleielov
til høsten.
Per-Willy Amundsen (FrP) [17:20:47 ] : Det er ikke veldig stor
uenighet om problembeskrivelsen. Det bygges for få boliger, de er
for dyre – og her kommer noen forslag som handler om utleie. Da
ser man det åpenbare: Sosialistisk Venstreparti – og for så vidt
hele venstresiden – har en manglende forståelse om hvordan markedet
fungerer, og hvordan man best kan få på plass flere tilgjengelige
boliger for folk flest.
Jeg begrunner det med at man igjen peker på
disse ikke-kommersielle løsningene, som vi vet vil være mindre effektive
når det gjelder å få flere boliger. Nok en gang er det staten og
tilskudd som skal løse problemet, all den tid vi vet at er det noe
staten er dårlig på, så er det å løse problemer som markedet gjør
utmerket mye bedre. Det er boligmarkedet et eksempel på enten det
er snakk om å eie eller å leie.
Det som gjør saken dobbelt uforståelig, er
at SV her har en rekke forslag som vil medføre at det blir vanskeligere
å være utleier. Dersom man ønsker flere tilgjengelige boliger for
utleie, bør man gjøre det mer attraktivt – ikke ønske å straffe
og gjøre det så vanskelig som mulig å være utleier. Det er altså
sånn man leser forslagene fra SV. Dersom disse forslagene hadde
fått gjennomslag, ville det skapt enda større uforutsigbarhet for
utleier, og flere rettigheter for dem som leier på bekostning av
utleier. Det gjør det mindre attraktivt å leie ut. Det ser det ut
ikke ut som om venstresiden forstår, men det er en del av forklaringen
på problemet som denne regjeringen har skapt, for stadig vekk ønsker
man å straffe dem som leier ut. Man har gjort det med skattesystemet,
med den såkalte beskatningen av sekundærboliger, noe som gjør det
mindre attraktivt å sitte med en bolig som man leier ut. Samtidig
ser vi her at man gjennom tvang med tanke på hvordan kontrakter
skal fungere, gjør det mindre attraktivt å være utleier.
Dette er nok et forslag fra venstresiden som
gjør det stikk motsatte av det man presumptivt gir inntrykk av at man
ønsker å gjøre.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:23:58 ] : Dette er tredje forslaget
om bustadpolitikk som SV fremjar etter jul. Vi hadde eitt om å byggje
for å bu, som fokuserte spesielt på det å byggje. Vi hadde eitt
om å ta alle bustader i bruk – om kva kan ein gjere for å få oversikt
og bidra til at fleire bustader blir leigde ut. Og så har vi dette,
som går meir på leigetakarar og ein tryggare leigemarknad.
Eg må seie at eg er veldig skuffa over at vi
ikkje behandlar nokon lovproposisjon i dag. Lovforslaga frå den første
delbehandlinga av husleigelova, den første rapporten som husleigeutvalet
kom med, og desse forslaga som vi har kome med, som er knytte til
nokre av dei forslaga som var der, har i media og ute i samfunnet
blitt tolka som ei katastrofe for dei som leiger ut bustader. Eg synest
det er å blåse desse problema veldig opp og skremme folk. Det er
ikkje slik at desse forslaga er så radikale at det blir umogleg
å leige ut. Det er ei lita skjerping som gjer at ein kan skape meir
butryggleik for dei som leiger bustad. Ein treng å prioritere dette
over behovet for å ta mest mogleg leige. Eg synest det er urimeleg at
den som leiger ein bustad, ikkje skal kunne seie opp ein avtale
når det skjer noko i livet som gjer at ein må flytte – kanskje ein
mister jobben og må flytte – og at ein blir sitjande i tidsbestemte
avtalar der ein må drive med framleige og kanskje betale dobbel
leige i ein periode. Så vil det sjølvsagt i eit slikt husleigelovforslag
vere grunnar som gjer det heilt legitimt å seie opp ein leigebuar.
Viss det er grove brot på dei pliktene leigetakaren har, vil det sjølvsagt
vere reglar i lova som gjer at ein kan seie opp.
Desse forslaga meiner eg det ville vere klokt
å vedta, ikkje minst å få på plass tilskot til utleigebustader,
som også var eit tema i den førre saka. Vi må få på plass ein politikk
for dei som har låge inntekter, og som ikkje greier å ha gode og
trygge buforhold i leigemarknaden i dag. Då er husleigelova og bygging
av bustader som er rimelege, der staten bidreg med ein del av finansieringa, heilt
nødvendig.
Eg tek opp forslaga vi har saman med Raudt.
Presidenten [17:27:05 ]: Representanten
Birgit Oline Kjerstad har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Tobias Drevland Lund (R) [17:27:14 ] : Vi har nå over en million
leietakere i Norge. Husbankens statusrapport for leiemarkedet i
2024 slår fast at fra 2015 til 2023 har antallet leietakere økt
dobbelt så mye som befolkningsveksten. SSB viser at det har vært
en økning på omtrent 130 000 siden 2015. Men hvem er disse? Ofte kan
man få inntrykk av at leietaker er noe man bare er midlertidig,
at det er en midlertidig status man har i påvente av å kjøpe seg
en egen bolig, men i boligmeldingen kan man lese at litt under halvparten
av landets leietakere er langtidsleietakere. Langtidsleietakere
er personer over 30 som har leid bolig i over fem år. Dette tallet
har vært økende de siste årene. I boligmeldingen står det at 38 pst.
av langtidsleietakerne i 2021 kunne regnes som vedvarende vanskeligstilte
på boligmarkedet. Det betyr at de vi her snakker om, på godt norsk
er folk med dårlig råd. Det er minstepensjonisten, det er den uføre,
det er alenemoren, og det er den lavtlønte butikkmedarbeideren som
prøver å samle sammen nok penger til å komme seg inn på boligmarkedet,
men som først og fremst sliter med å betale husleien hver måned.
Det må tas politiske grep i leiemarkedet for
å bremse de galopperende prisene for landets leietakere, men det
trengs også en ny husleielov. Da vi behandlet kommunaldelen i statsbudsjettet
i fjor, sto det følgende i innstillingen fra komiteen:
«Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Rødt, viser
til omtalen av vedtak 88 (2022–2023) i Meld. St. 4 (2024–2025),
hvor regjeringen ikke legger opp til at en ny lov skal behandles
i inneværende stortingsperiode, slik anmodningsvedtaket krever.
Flertallet forutsetter at en ny lov behandles i inneværende periode.»
Så ved flere anledninger, med både Arbeiderpartiet og
Senterpartiet ved roret, har altså regjeringen blitt bedt av Stortinget
om å levere på dette, men det er dessverre bare å slå fast at det
er en forspilt mulighet, og at et rød-grønt flertall på Stortinget,
med 100 rød-grønne mandater, ikke evner å bli enige om nødvendige
forbedringer for landets en million leietakere. Jeg er helt sikker
på at hvis Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Rødt – og gjerne
med andre gode krefter – hadde satt oss sammen og sett på dette,
kunne vi fått til en enighet.
På en rekke områder kan en ny husleielov gjøre hverdagen
bedre for leietakerne. Det gjelder fortrinnsrett til ny kontrakt
for å sikre stabilitet, det kan være ved at retten til å si opp
leiekontrakter slås utvetydig fast, eller at minstetiden for leieavtaler
økes fra tre til fem år. Den eksisterende husleieloven ble til i
en helt annen tid. Verden har forandret seg ganske mye siden den
kom til.
Det er også bare å slå fast at forslagene som
behandles i dag, får bred støtte fra veldig mange av dem som har sendt
inn skriftlige høringsinnspill. Jeg viser til forslagene som Rødt
er med på.
Statsråd Kjersti Stenseng [17:30:33 ] : Som forslagsstillerne
er jeg opptatt av at leiemarkedet skal være trygt og forutsigbart.
Leiemarkedet har i for mange år fått for lite oppmerksomhet, til
tross for at en million innbyggere leier boligen sin.
I Bustadmeldinga er leiemarkedet ett av fire
innsatsområder i boligpolitikken. Den introduserer en fornyet leiemarkedspolitikk
med mål om å sikre trygge og stabile leieforhold, et tilstrekkelig
utleietilbud og å øke kunnskapsgrunnlaget om leiemarkedet.
Regjeringen jobber langs flere linjer for å
bedre situasjonen i leiemarkedet, og det å få fart på boligbyggingen
kan på sikt dempe leieprisene. Lånerammen til Husbanken er høy,
og bostøtten er styrket. Det er også veldig positivt at kommuner
og andre aktører prøver ut alternative modeller for å utvikle boligtilbud
for en bred målgruppe.
Vi har også bedt Husbanken om å støtte alternative boligmodeller,
bl.a. gjennom tilskudd til boligtiltak. Leieboerforeningen, som
har vært nevnt her tidligere, har fått midler til å se på om de
kan utvikle en samvirkemodell for ikke-kommersielle leieboliger.
Studentboligbyggingen er rekordhøy, og i 2025 får over 3 000 studentboliger
tilskudd.
Jeg vet at mange i denne salen er utålmodige
med tanke på å få fornyet husleieloven. Det er høyt prioritert i
mitt departement. Husleielovutvalget foreslo lovendringer som kan
styrke leiernes botrygghet og gi dem bedre kontroll over egen bosituasjon.
Utvalget leverte et godt grunnlag. Høringsinnspillene viser delte
meninger om forslagene, og jeg er opptatt av at vi nå finner en
god balanse mellom rettigheter og plikter for både leiere og utleiere.
Jeg vil til slutt forsikre om at vi jobber
på spreng for å legge fram en ny husleielov. Jeg har sagt flere
ganger at jeg skulle ønske at vi hadde kommet lenger, men det er rett
og slett et komplisert arbeid og mange ulike meninger, og jeg er
opptatt av at vi skal legge fram en godt gjennomarbeidet og godt
balansert husleielov når vi legger den fram så snart som mulig.
Kari Henriksen hadde
her overtatt presidentplassen.
Presidenten [17:32:47 ]: Det blir replikkordskifte.
Tobias Drevland Lund (R) [17:33:04 ] : Mitt spørsmål er ganske
enkelt: Når kan Stortinget forvente seg å få en ny husleielov på
bordet?
Statsråd Kjersti Stenseng [17:33:12 ] : Det blir ikke i denne
vårsesjonen, og det tror jeg representanten vet. Jeg er opptatt
av at vi skal legge den fram til høsten, og så fort som mulig. Vi
jobber på spreng med den, og den er høyt prioritert. Så håper jo
jeg at det rød-grønne flertallet er enda sterkere i den neste perioden,
slik at vi skal få til en god enighet om endringer i husleieloven for
å trygge leietakernes rettigheter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:33:52 ] : Når eg sit og jobbar
med desse sakene, ser eg at det er veldig godt dokumentert at dårlege
og utrygge buforhold påverkar helsa og påverkar barns oppvekst.
Så les eg også at det psykiske stresset rundt å ha dårleg råd fører
til at mange kjem i ein livssituasjon der dei kanskje blir sjukmelde, og
det er i det heile enorme kostnader for samfunnet. Har statsråden
og regjeringa sett litt på kva ein kunne spare viss ein brukte –
la oss seie – 10 mrd. kr på å sikre desse som har dårleg butryggleik,
og ungar som veks opp som har flytta mange gonger, betre og trygge buforhold,
der dei kan senke skuldrene litt og fungere betre både i jobb og
elles? Har statsråden tenkt på det reknestykket?
Statsråd Kjersti Stenseng [17:34:57 ] : Jeg har ikke regnet
på det i kroner og øre, men jeg tror jeg kan slå fast, i likhet
med de fleste her, at det å forebygge at folk kommer i en vanskelig
situasjon, er samfunnsøkonomisk mye bedre enn å komme med tiltak
i etterkant, og det er veldig mye bedre for den det gjelder, både
for seg selv og familien.
Jeg tror vi må jobbe på mange fronter. Her
har vi diskutert mange tiltak for å trygge bosituasjonen og unngå at
folk havner i en midlertidig og vanskelig bosituasjon. Vi må hele
tiden jobbe for at folk har en lønn å leve av og sikkerhet for en
trygg inntekt. Vi må ikke minst jobbe for at vi har gode, universelle
løsninger som sørger for at vi har en sterk fellesskole, at vi har
barnehagepriser som gjør at unger kan gå i barnehage – alt det som
sikrer gode og trygge liv for folk. Det tror jeg er det viktigste
vi kan gjøre for å unngå at folk kommer i en vanskelig situasjon,
og også for å forebygge at det regnestykket handler om folk som
har det vanskelig.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:36:01 ] : Den siste tida har
eg sett at det er ei veldig aggressiv marknadsføring av korttidsutleige,
på sosiale medium osv. Eg har googla og funne ut at viss eg kunne
leigd ut ei attraktiv leilegheit i eit bysentrum på Airbnb, kunne
eg kanskje teke 150 000 kr for ein månad. Eg har søkt opp sånne
tilbod, og eg tenkjer at dette pressar leigemarknaden noko enormt.
Ser statsråden at vi må lenger fram i skoa her, for det er snakk
om folk sine liv, og det er snakk om samfunn som skal fungere med
den arbeidskrafta som ein treng i nærleiken?
Statsråd Kjersti Stenseng [17:36:46 ] : Ja, absolutt. Vi må
gjøre mer, for vi ser at det er for mange med midlertidige boforhold,
og som ikke har gode og trygge boliger, og vi vet, ikke minst, hva
det gjør for ungers oppvekstvilkår.
Noe av det vi må gjøre, er å få flere tilgjengelige
boliger, at det bygges flere, og at vi har gode utleieboliger. Husbanken
har gode verktøy, bl.a. Kobo, som er det systemet som skal bistå
og kartlegge hvor mange tomme boliger som er rundt omkring i norske
kommuner. Det er ganske mange, og hvordan får vi både sørget for
at de er på leiemarkedet, og rustet dem opp, slik at de er gode å
bo i? Vi må følge opp boligsosial lov, som ikke har virket så veldig
lenge ennå, men som vi vet sikrer rettighetene og også gir noen
plikter til kommunene. Der vet vi at det er mange som ennå ikke
har implementert – for å bruke et dumt ord – loven skikkelig i kommunen,
det mangler kompetanse om det. Så det er noen av de virkemidlene
som jeg tenker vi må jobbe videre med.
Presidenten [17:37:50 ]: Replikkordskiftet
er over.
De talerne som heretter får ordet, har også
en taletid på inntil 3 minutter.
Birgit Oline Kjerstad (SV) [17:38:14 ] : Det blei sagt her
frå talarstolen at vi har nokre forslag som er veldig dårlege, at
vi ikkje forstår marknaden, og at ikkje noko av dette vil løyse
situasjonen for dei som treng ein meir stabil leigesituasjon.
Då lurer eg berre på dette: Noreg er eit av
dei mest liberaliserte landa når det gjeld bustadmarknaden. Det
er berre Ungarn som er meir frisleppt enn Noreg. Rundt oss har vi
Leieboerforeningen, vi har LO, vi har Fagforbundet, vi har Kirkens
Bymisjon. Både organiserte og uorganiserte leigetakarar roper på
ein ny bustadpolitikk som skaper meir føreseielegheit og butryggleik
for folk, særleg dei med låge inntekter. Marknaden fiksar ikkje det.
Det er for dyrt å byggje til at denne gruppa kan kjøpe bustadene
sine. Dei får ikkje startlån eingong. Her har vi eit politisk ansvar,
og det hastar, for det er mange fleire som skal leige no enn det
har vore før. Kommunane har busett 90 000 ukrainarar, og dei har
ikkje økonomi til å kjøpe bustad, dei må leige bustad. Det finst
leigetakarar som av ein eller annan grunn har dårleg råd, anten
du er funksjonshemma, du er nyskilt, du får psykiske problem og
ikkje greier å fungere i ein jobb og halde på inntektene, eller
du generelt sett har låge inntekter som ikkje gjer det mogleg å
kjøpe ein bustad.
Det er ei krise, og eg tenkjer at dette er
eit politisk ansvar. Det er Stortinget sitt ansvar, og vi har fått
til ein del i lag med regjeringa, vi har fått opp midlane til Husbanken,
men viss ein byrjar å rekne på prisveksten på materiale som krigen
i Ukraina og energiprisane har skapt, er det ikkje ein veldig stor
reell vekst i det ein får ut i den andre enden av bustadene.
Eg kan ikkje forstå at det å bruke Husbanken
endå meir for å løyse denne floken – sånn som vi føreslår her, og
som Raudt gjorde i det førre forslaget sitt – vil skape kraftig
inflasjon i Noreg. Det vi ville spare på den andre sida med omsyn
til sosialhjelpsstønad, sjukmeldingar og dårlege oppvekstforhold
for ungar, ville vere mykje større summar enn det som det ville
koste om Stortinget tok seg saman og fekk dette på plass. Det vil
ta tid, det tek tid å byggje, og no har det gått fleire år der det
ikkje er gjort nok.
Presidenten [17:41:20 ]: Flere har ikke
bedt om ordet til sak nr. 14.
Votering, se onsdag 4. juni