Presidenten [15:48:08 ]: Etter ønske
fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten ordne debatten
slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer
av regjeringen.
Videre vil det – innenfor den fordelte taletid
– bli gitt anledning til inntil fem replikker med svar etter innlegg
fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten
utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.
Himanshu Gulati (FrP) [15:48:35 ] : På vegne av sakens ordfører,
representanten Erling Wiborg, vil jeg gjerne si noen innledende
ord om behandlingen av saken, da han dessverre ikke kunne være til
stede i salen i dag.
Denne saken, som har blitt lagt fram av regjeringen, er
en lovproposisjon om tilpasninger i utlendingsloven for å legge
til rette for at utlendinger med ulovlig opphold effektivt forlater
Norge og resten av Schengen- og EU-området, samt om nødvendig hindres
i å reise tilbake igjen, i etterkant av nye EU-forordninger om Schengens
informasjonssystem, SIS.
Jeg vil i fortsettelsen uttrykke Fremskrittspartiets syn
i saken. Fremskrittspartiet støtter intensjonen bak tilpasningene
som regjeringen mener skal bidra til å legge til rette for at utlendinger
med ulovlig opphold effektivt forlater Norge og resten av Schengen-
og EU-området, samt om nødvendig hindres i å reise tilbake.
I proposisjonen blir det vist til høringssvar
fra Oslo politidistrikt, Politiets utlendingsenhet og Politidirektoratet,
som viste bekymringer rundt konsultasjon. For Fremskrittspartiet
var det viktig å ta disse bekymringene på alvor, og derfor sendte
Fremskrittspartiet i forbindelse med komitébehandlingen tre spørsmål
til Justis- og beredskapsdepartementet som viste til disse bekymringene.
For Fremskrittspartiet går bekymringen ut på endringen til forutgående
konsultasjon, at dette vil kunne føre til forsinkelser i utvisningssaker
hvor det må gjøres slik konsultasjon, og at dette vil føre til at
det blir gjennomført færre og mindre effektive returer enn før. Dette
er noe vi er bekymret for. I tillegg er vi bekymret for at dette
vil kunne føre til flere forsvinninger enn tidligere, fordi politiet
vil ha mindre kontroll på om utlendinger uten lovlig opphold forlater
Norge i tråd med pålegg om tilbakevending.
Svarene vi fikk fra statsråden rundt disse
bekymringene, gjorde ikke at vi ble mer beroliget. Vi mener at tidligere
praksis fungerte bra og bidro til en mer effektiv saksflyt enn det
de nye reglene kanskje legger opp til. Vi er bekymret for at den
nye saksflyten, med først et pålegg om å begi seg til den andre
medlemsstatens territorium og en eventuell påfølgende forutgående
konsultasjon i utvisningssakene, vil gi en langt mindre effektiv saksflyt
sammenlignet med tidligere. Derfor kommer ikke Fremskrittspartiet
til å støtte lovproposisjonen, fordi vi mener at vi må ha et system
som bidrar til at flest mulig uten lovlig opphold forlater landet
på en effektiv og rask måte.
Kathrine Kleveland (Sp) [15:51:14 ] : De endringene vi kommer
med i denne proposisjonen, er viktige for å sørge for rask uttransportering
av utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge. Det handler om
å gi utlendingsmyndighetene og politiet de verktøyene de trenger
for å sørge for at utlendinger som befinner seg ulovlig i Norge,
forlater landet og resten av Schengen- og EU-området, samt ved behov
hindres i å komme tilbake.
I lovproposisjonen beskrives det nasjonale
handlingsrommet, og det legges opp til å benytte dette fullt ut.
Tidligere justisminister Emilie Mehl la fram denne proposisjonen
rett før jul. Da sa justisministeren:
«Tilbakemeldinger fra politiet til meg
har gått ut på at man har vært usikre på hvilke verktøy man har
for å sikre at utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge forlater
landet.»
Lovforslaget vil skape klarhet i regelverket
så politiet fortsatt kan sørge for effektive uttransporteringer
av personer som ikke skal oppholde seg i landet. SIS-forordningen
er viktig for arbeidet mot organisert kriminalitet som foregår over
landegrenser.
Senterpartiet er opptatt av at vi har kontroll
på våre grenser, og at uttransportering av dem uten opphold skjer
raskt og effektivt både i Norge og gjennom Schengen-samarbeidet.
Statsråd Astri Aas-Hansen [15:53:09 ] : SIS-forordningen, som
ble vedtatt av Stortinget i 2022, forplikter medlemsstatene til
bl.a. å registrere meldinger om tredjelandandsborgere som plikter
å forlate Schengen-området, og meldinger om at det skal nektes framtidig
innreise og opphold.
Forordningene må ses i sammenheng med EUs returdirektiv,
som Norge sluttet seg til som en del av Schengen-regelverket i 2010.
Det fastsetter felles regler om retur av tredjelandsborgere som
oppholder seg ulovlig på en Schengen-stats territorium. Formålet
med disse regelsettene er å hindre at tredjelandsborgere oppholder
seg ulovlig på noen av medlemsstatenes område, og å samordne prosessene
med retur ut av Schengen og EU.
Slik samordning er viktig fordi det i utgangspunktet ikke
er kontroller på de indre Schengen-grensene, og den enkelte stat
blir derfor sterkt påvirket av det som gjøres i de øvrige statene.
Når Norge har sluttet seg til de ulike regelsystemene, er det ut
fra den tanke at et samordnet regelverk tjener Norges og de andre
enkeltstatenes interesser godt. Samtidig er det ikke til å unngå
at et samarbeid som legger plikter på statene for å oppnå en samordnet
praksis, i enkelte situasjoner vil kunne være uhensiktsmessig for
den enkelte stat.
I den framlagte lovproposisjonen har departementet
forsøkt å svare på de de utfordringene som er tatt opp av bl.a.
politiet i høringen, og vi har hatt dialog med politiet og UDI om
mest mulig hensiktsmessige løsninger. Departementets mål er en saksflyt
som er så effektiv som mulig innenfor rammene av det Schengen-regelverket
som et enstemmig storting tidligere har sluttet seg til ved behandlingen
av nye SIS-forordninger.
Jeg vil avslutte med å understreke at det er
lagt stor vekt på å foreslå justeringer i utlendingsloven som gjør saksflyten
mest mulig effektiv innenfor rammene av Schengen-reglementet i lovproposisjonen.
Jeg har tro på at de justeringene som foreslås, vil avhjelpe de
utfordringene som utlendingsmyndighetene og politiet har pekt på.
Dersom vi ser behov og mulighet for endringer i den nasjonale reguleringen,
vil vi også komme tilbake til dette.
Presidenten [15:55:42 ]: Ingen har bedt
om replikk, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.