Stortinget - Møte tirsdag den 11. juni 2024 *

Dato: 11.06.2024
President: Morten Wold
Dokumenter: (Innst. 391 L (2023–2024), jf. Prop. 67 L (2023–2024))

Søk

Innhold

*) Referatet er ennå ikke korrekturlest​.

Sak nr. 31 [17:52:45]

Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om Endringer i gjeldsordningsloven mv. (effektivisering og forenkling av gjeldsordningsprosessen) (Innst. 391 L (2023–2024), jf. Prop. 67 L (2023–2024))

Talere

Presidenten []: Etter ønske fra familie- og kulturkomiteen vil presidenten ordne debatten slik: 3 minutter til hver partigruppe og 3 minutter til medlemmer av regjeringen.

Videre vil det – innenfor den fordelte taletid – bli gitt anledning til et replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, og de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får også en taletid på inntil 3 minutter.

Kathy Lie (SV) [] (ordfører for saken): Jeg vil starte med å takke komiteen for godt arbeid med saken. Jeg vil også takke regjeringen for å legge fram forslag til effektivisering og forenkling av gjeldsordningsloven.

Gjeldsordningsloven ble sist revidert i 2014, og det er nå på tide å se på den på nytt. Den økonomiske og sosiale situasjonen hos skyldnerne har endret seg. Det er større sosiale utfordringer og en økende andel forbruksgjeld hos dem som søker gjeldsordning. Vi vet at å stå i dyp gjeldskrise over tid er en enorm belastning for den enkelte, men særlig for familier hvor også barn rammes av krisen.

Gjeldsordningsloven har fungert godt og har vært et viktig virkemiddel for å løse gjeldsutfordringer i husholdningene, men det er behov for å gjøre tiltak for at de som trenger det, skal komme raskere i gang med en gjeldsordning, og for at det skal bli enklere å gjennomføre den.

Gjeldsordningsloven har vært på bred høring og fikk mange innspill til endringer. Nå foreslås det fem sentrale endringer samt noen mindre materielle endringer i regelverket.

Det foreslås at kravet til egenforsøk bortfaller helt. Arbeidet med egenforsøk er ressurskrevende, og ventetiden på økonomisk rådgivning hos Nav er lang flere steder. Det foreslås lettelser i kravet om at gjeldsordning bare kan åpnes én gang, fordi praksis viser seg å ha vært for streng. Det kan være gode grunner til at folk kommer i gjeldskrise mer enn én gang i løpet av livet.

Det foreslås en oppmykning i hovedregelen om gjeldsordningsperiodens lengde for sosialt utsatte skyldnere fordi man har sett at risikoen for mislighold og behov for endringer øker utover i gjeldsordningsperioden. En kortere ordning vil øke sannsynligheten for gjennomføring. I tillegg foreslås en preklusjonsordning for krav fra finansforetak og foretak som driver inkassovirksomhet, som vil bety at kravet bortfaller dersom det ikke er meldt inn innen den kunngjorte fristen.

Det fremmes også et forslag om bortfall av etterperioden på to år, noe som fastsetter et prinsipp om at en gjeldsordning skal være et endelig oppgjør. I tillegg foreslås noen mindre endringer i regelverket, bl.a. at søknader og annen dokumentasjon skal kunne leveres elektronisk, og at kunngjøring av åpning av gjeldsforhandlinger skal skje elektronisk i Brønnøysundregisteret, i stedet for i Norsk lysingsblad.

Flertallet i komiteen mener de foreslåtte endringene i loven er hensiktsmessige og vil støtte opp om forenkling og effektivisering som hjelper mennesker som sliter med uhåndterbar gjeld, til raskere å få hjelp. Det er viktig for den enkelte skyldner, men også spesielt viktig i familier med barn som påvirkes negativt av en ustabil økonomisk familiesituasjon.

Sosialistisk Venstreparti fremmer også tre egne forslag i denne saken, som jeg herved tar opp. Det første handler om å unnta barnetrygden fra inntektsberegning ved utmåling av livsoppholdssatsene. Det andre forslaget handler om å sikre en barns beste-vurdering i formålsparagrafen til gjeldsordningsloven. Det siste forslaget handler om at vi ber regjeringen foreta en gjennomgang av i hvilke andre lover det er naturlig å legge inn barns beste-vurdering i formålet, som f.eks. i sosialtjenesteloven.

Presidenten []: Representanten Kathy Lie har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Marte Eide Klovning (A) []: Norge er i verdenstoppen når det kommer til husholdningsgjeld. Den samlede gjelden i 2023 var på nesten 4 300 mrd. kr. Selv om vi nå ser en liten nedgang, er dette svimlende høyt. Dyrtid, høy rente og de utrygge økonomiske tidene påvirker oss alle. Likevel klarer heldigvis mange av oss fortsatt å betjene egen gjeld, men dette gjelder ikke alle. For noen er gjelden av forskjellige årsaker så stor at de ikke klarer å betjene den, og de ser kanskje heller ikke en løsning på situasjonen de står i. Det å leve med gjeldsproblemer og en voksende gjeld over mange år er enormt belastende. En svensk studie fra 2023 viser faktisk at en av fem med gjeldsproblemer har forsøkt å ta sitt eget liv.

Da er det ekstra viktig at vi har ordninger som faktisk kan hjelpe. Med endringene som vi foreslår å vedta, bidrar vi til at ordningene blir enda bedre, og at folk får enda raskere hjelp. Gjeldsordningsloven hjelper folk som har alvorlige gjeldsproblemer med å få kontroll på økonomien sin. Ordningen har hjulpet over 75 000 personer siden den ble etablert for 31 år siden. Hvert år får mellom 2 000 og 2 500 personer hjelp. Men selv for dem som har krav på en gjeldsordning, er det ofte en lang og omstendelig prosess å komme fram til dette. Vi mener at å leve i en sånn situasjon er krevende nok.

Derfor foreslår regjeringen grep for å lette på byrdene og få fortgang i prosessen. Nå skal en kunne gå rett til namsmannen. Det betyr at man ikke lenger trenger å vente i kø på det lokale Nav-kontoret for å få snakket med gjeldsrådgivere, noe som betyr at man raskere kan komme i gang. Det skal også bli lettere å få innvilget gjeldsordninger over kortere tid enn fem år, noe vi vet er særlig viktig for de eldre. For folk som sliter økonomisk, kan fem år virke uendelig lenge. Å korte ned tiden kan derfor være en stor hjelp for mange. I tillegg fjerner vi usikkerheten som har ligget i den muligheten kreditorene har hatt til å ta del i økt inntekt som man får kort tid etter at en gjeldsordning er ferdig. Dette får de ikke lenger, fordi vi vet at det har ført til stor usikkerhet for dem det gjelder, som kanskje har ventet på økt inntekt eller arv.

Med disse endringene forbedrer vi en ordning som er viktig for mange mennesker i en sårbar situasjon, der målet er at flere skal få den hjelpen de har krav på, raskere, og der vi i alle fall gir et lite bidrag til å lette på byrden ved å fjerne noe av usikkerheten.

Turid Kristensen (H) []: Dessverre ser vi at flere havner i et gjeldskaos som de blir sittende fast i, noe som det kan være mange årsaker til. For dem dette gjelder, er det viktig at de får den hjelpen de trenger for å komme seg ut av uføret. Store økonomiske problemer rammer ikke bare den enkelte. Ofte rammer det hele familier, og aller verst går det ut over barna i disse familiene. (Noen i salen nyser.) Prosit. Gjeldsordningsloven blir sett på som et av de viktigste offentlige virkemidlene for å løse gjeldsproblemer i husholdninger. Jeg er derfor glad for at regjeringen har fortsatt arbeidet med å effektivisere gjeldsordningsprosessen og gjøre det lettere for dem som har pådratt seg gjeld de ikke klarer å håndtere, å komme i gang med en gjeldsordning og også klare å gjennomføre den. Høyre støtter derfor forslagene til endringer som vi behandler her i dag.

Som departementet peker på i proposisjonen, er det likevel viktig å opprettholde en forståelse av at en gjeldsordning ikke skal være en lettvint løsning, og at dette skal være siste utvei når andre tiltak ikke har nyttet. Det er derfor nødvendig at dette tillegges vekt i praktiseringen av regelverket, ikke minst når det gjelder lettelsene i forbudet mot å åpne gjeldsordninger mer enn en gang, og for oppmykningen av hovedregelen om gjeldsordningsperiodens lengde for sosialt utsatte skyldnere.

Det er viktig at allmennheten har tillit til at hovedregelen er og skal være at vi alle må gjøre opp for oss, samtidig som vi må ha forståelse for at problemene for noen har blitt så store at de trenger hjelp for å komme på rett spor igjen. Høyre har tillit til at det skal være mulig å balansere disse hensynene, men synes likevel det er riktig å påpeke at dette er noe de som skal praktisere regelverket, må være oppmerksomme på.

Å hjelpe folk som har blitt sittende fast i et økonomisk kaos, er viktig og nødvendig, men det er også viktig å gjøre alt vi kan for å bidra til at folk ikke havner der. Å sørge for gode kredittvurderinger, sånn at folk ikke tar opp større lån enn de kan håndtere, at långivere ikke innvilger lån de ikke burde innvilget, og å gi forbrukerne en langt bedre oversikt over egen økonomi er tiltak som vil bidra godt til dette. Det er derfor veldig synd og nesten uforståelig at regjeringen har brukt over to år på å vurdere en utvidelse av gjeldsregisteret, en utvidelse som et enstemmig storting vedtok. Vi må både hjelpe dem som har havnet i et uføre de ikke klarer å komme seg ut av på egen hånd, og gjøre det vi kan for å forhindre at flere havner i et sånt uføre.

Regjeringen leverer på det første her i dag. Nå er det også på tide å levere på det andre.

Og så beklager jeg den automatiske prosit-en, den kommer alltid når jeg hører noen nyse.

Ole Mathias Rønaasen (Sp) []: De aller fleste av oss er nødt til å ta opp noe gjeld i løpet av livet, og vi har gode systemer i Norge som skal hindre at en får tatt opp gjeld utover det en er i stand til å betjene. Det er dessverre likevel noen som kommer i situasjoner der man ikke lenger er i stand til å betjene den gjelden man har tatt opp. Da må vi ha ordninger som kan hjelpe dem som havner der. Jeg er derfor svært glad for at Senterpartiet og Arbeiderpartiet i regjering legger fram en rekke forbedringer i gjeldsordningsloven, en lov som har fungert godt i mange år, og som vi nå forbedrer.

En viktig endring som jeg vil trekke fram, er at folk nå kan få muligheten til å få gjeldsordning flere ganger. Praksisen som har vært med bare ett forsøk, har vist seg å være for streng. Det skal fremdeles være en terskel for å få gjeldsordning flere ganger, men det bør være et skille mellom dem som har gjennomført gjeldsordning, men har fått gjeldsproblemer på nytt, og de som har fått opphevet den forrige gjeldsordningen og søker på nytt uten at tidligere gjeld er slettet. Dette er en viktig og en god endring.

Norge skal være et land hvor vi hjelper hverandre når livet byr på utfordringer. Vi skal ikke reise altfor langt for å komme til land der folk som mister kontrollen over gjelden sin, ender på gaten. Dette skjer heldigvis svært sjelden i Norge, bl.a. på grunn av gjeldsordningsloven som vi nå forbedrer. I denne saken handler det om mennesker som av ulike grunner nå har kommet i en så presset og krevende gjeldssituasjon at de trenger hjelp fra storsamfunnet. Da må vi stille opp og hjelpe. La det samtidig ikke være noen tvil om at det skal være en viss terskel for å komme inn under gjeldsordning, for hovedregelen skal alltid være at man skal gjøre opp for seg.

Jeg vil også trekke fram det at barn blir rammet når foreldrene har økonomiske problemer. Det er derfor bra og viktig at komiteen understreker at kravet til å vurdere barnets beste, gjelder uavhengig av om kravet er listet opp i særlovgivningen eller ikke. Det er derfor en forutsetning at vedtak om gjeldsordning også skal ta hensyn til barnets beste i de tilfeller hvor den som søker om gjeldsordning, har barn. Det skal ikke herske tvil om at namsmyndighetene i alle slike saker skal drøfte hvordan vedtakene slår ut for barn, og at barnets beste må vektlegges når vedtak fattes.

Silje Hjemdal (FrP) []: I disse pollentider tar jeg til meg den omtanken man kan få. Jeg takker min gode kollega representanten Turid Kristensen for det.

Fremskrittspartiet er i likhet med de andre partiene her veldig bekymret for de gjeldsproblemene som er i samfunnet i dag. Vi vet at det er mange i Norge som sliter. Vi har også sett det på den typen henvendelser vi får om dagen, faktisk fra mennesker som aldri tidligere har henvendt seg til det offentlige for hjelp.

Vi mener i hvert fall at denne typen problemer er veldig krevende å forstå og svært sammensatt. En av våre løsninger på å unngå sånne problemer er å jobbe forebyggende, men vi mener også at skatter og avgifter skal senkes, nettopp sånn at folk har mer igjen av sine egne penger for å betale de regningene som kommer. Det føler vi er lite grann problematisk med noen av de endringene som her foreslås, nettopp fordi vi er redd for at balansen i dagens ordning skal forrykkes. Ordningen må hjelpe dem som viser tilstrekkelig vilje og evne til å arbeide seg ut av gjeld, og samtidig skal ordningen selvfølgelig ta mange hensyn, men vi er lite grann redd for at regjeringen her går litt for langt.

Denne gjeldsordningen skal faktisk også ha en legitimitet ute i befolkningen, og selvfølgelig kan det være krevende for mennesker som kommer i alvorlige gjeldsproblemer, men det skal heller ikke gjøres for mange oppmykninger slik at det er for lett å dra seg unna det ansvaret man har pådratt seg. Derfor kommer Fremskrittspartiet til å støtte noen av forenklingene, bl.a. det som går ut på digitalisering, men vi kommer til å stemme imot noen av de forslagene som vi mener at kan forrykke denne balansen og gjøre noe med den allmenne rettsoppfatningen der ute hva gjelder gjeldsordning.

Med det tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag.

Presidenten []: Da har representanten Silje Hjemdal tatt opp det forslaget hun refererte til.

Grunde Almeland (V) []: Jeg viser til at flere av mine kollegaer har holdt utmerkede innlegg, der de redegjør for store deler av innstillingen, og jeg ser ingen grunn til at Venstre trenger å tilføye noe til det.

Det jeg likevel tar ordet for å si noe om, er det som går ut på vurderinger knyttet til barn, som er det også SVs tre forslag i stor grad handler om. Der vil jeg også lede oppmerksomheten til det komiteen i fellesskap skriver i innstillingen, nettopp om den forpliktelsen man har til å vurdere barn og barns situasjon, også med hensyn til fastsettelse av gjeldsordning. Jeg håper at statsråden har merket seg det komiteen i fellesskap tydelig legger vekt på her, og jeg håper også namsmyndighetene gjør det.

Jeg vil også understreke at det kravet som ligger i både Grunnloven og barnekonvensjonen, og som er helt sentrale prinsipper i barneretten, nettopp om at barns beste skal vurderes, også gjelder absolutt når det fastsettes gjeldsordninger, nettopp fordi det er en type ordning som i veldig stor grad ofte kan treffe potensialet for barn og hvordan deres situasjon vil være og utvikle seg.

Det er også grunnen til at jeg og Venstre ikke kommer til å stemme for forslag nr. 2, fra SV, for det er ikke nødvendigvis slik at barnetrygden er den eneste ordningen som kan påvirke barn. Det er riktig at barnetrygden eksplisitt har et formål knyttet til barn, og derfor skriver komiteen i fellesskap at den skal vektlegges særskilt når man gjør en sånn barnerettsvurdering, men det gjelder også potensielt en rekke andre ordninger. Jeg tror nettopp barnerettsinstituttet, der man skal se ting i en sammenheng og helhetlig, gjør at det er viktig at man ikke signaliserer denne enkeltordningen, men at man sier at systemet skal legge opp til at man vurderer dette i bredden.

Tilsvarende kommer heller ikke Venstre til å stemme for forslagene nr. 3 og 4, fra SV, nettopp fordi den forpliktelsen som er både i Grunnloven og barnekonvensjonen, gjelder uavhengig av om dette er signalisert i særlovgivning eller ikke. Da mener jeg at hvis vi skal ha en utvikling der vi hver eneste gang skal påpeke det i særlovgivning, kan det fort bli en unnskyldning de gangene man glemmer det hvis det tilfeldigvis er en lov der det ikke er eksplisitt lagt vekt på.

Dette er rett og slett bare for å understreke at den vurderingen skal gjøres. Jeg er enig i intensjonen i alle forslagene til SV, men jeg mener at denne forpliktelsen er der allerede. Dette skal være ivaretatt.

Statsråd Kjersti Toppe []: Personar i Noreg som kjem i ein vanskeleg økonomisk situasjon, skal kunna få hjelp med ei avtale om gjeldsordning. Med regjeringa sitt forslag til endringar i noverande gjeldsordning, vil hjelpa til dei som har det vanskeleg økonomisk, verta betre. Det skal verta enklare og raskare å få ei avtale om gjeldsordning og hjelp til å koma seg ut av gjeldsgropa.

Lovforslaget inneheld fem sentrale endringar i lova. Forslaget skal forenkla prosessane ved å fjerna kravet om at ein før ein søkjer, må ha prøvd å løysa saka på eiga hand, t.d. via Nav. Sånn kortar vi ned tida for å få på plass ei gjeldsordning. I dag tar dette for lang tid.

Regjeringa ønskjer òg å senka terskelen for å få gjeldsordning ved å mjuka opp hovudregelen om at skyldnaren berre får gjeldsordning ein gong. I tillegg vert det føreslått å oppheva regelen om ein etterperiode på to år. Forslaget i proposisjonen om at lengda på gjeldsordninga skal kunna verta kortare enn fem år ved vanskelege sosiale forhold, vil òg kunna bidra til at fleire vil greia å gjennomføra ordninga. For å effektivisere prosessen ytterlegare, vert det altså føreslått å innføra ein regel om preklusjon. Det vil seia bortfall av krav frå finansføretak og inkassoføretak som ikkje vert meldte i tide. Eg er glad for at forslaga får støtte av fleirtalet i Stortinget.

Når det gjeld barns beste, vil eg òg understreka at barns beste er slått fast i både barnekonvensjonen artikkel 3 og Grunnlova § 104. Det gjeld alle saker der barn vert påverka, sjølv om det ikkje eksplisitt er nemnd i særlovene. Barns beste skal difor vurderast og takast omsyn til ved vedtak om gjeldsordning.

Når det gjeld forslaget om å utvida gjeldsordninga til å omfatta gjeld knytt til næringsverksemd, vil eg understreka at det finst andre ordningar her, som konkurslova. Gjeldsordningslova har i tillegg nokre unntak frå hovudregelen. Til dømes kan personar med ubetydeleg næringsgjeld likevel få gjeldsordning.

Når det gjeld forslaget om at barnetrygd skal haldast utanfor ordninga, meiner eg at vi må sjå på dette i ein heilskapleg gjennomgang eller på ein heilskapleg måte, for det kan òg vera andre ordningar som står ut, og som kan gjera det vanskeleg for dei med barn. Dette kan gjerast på andre måtar enn lov- og forskriftsendring. Vi kan òg sjå på det gjennom f.eks. retningslinjer. Eg vil varsla at dette er noko departementet vil sjå nærmare på i det vidare arbeidet.

Det er viktig for eit velferdssamfunn at det finst gode hjelpetiltak når dei økonomiske problema til innbyggjarane vert for store, og ei tilgjengeleg og god gjeldsordning er eit slikt tiltak. Eg meiner at forslaga til forbetring av dagens gjeldsordning er bra og vil koma mange som treng det, til nytte.

Presidenten []: Det blir replikkordskifte.

Turid Kristensen (H) []: I proposisjonen peker regjeringen på at ventetiden for å komme til økonomisk rådgivning er lang flere steder, og jeg frykter at det kan bidra til at flere får større økonomiske problemer enn nødvendig. Det er bra at vi nå får på plass endringer som bidrar til noe mindre belastning på gjeldsrådgiverne, men det må gjøres mer. En utvidelse av gjeldsregisteret vil være et viktig bidrag til det. Mitt spørsmål til statsråden handler også om det.

Stortinget behandlet, som nevnt tidligere, for over to år siden et representantforslag fra Høyre og vedtok enstemmig å be regjeringen om å utvide gjeldsregisteret. Jeg har ved flere anledninger etterlyst framdrift i dette arbeidet. Statsråden har tidligere vist til at personvernvurderingene har tatt lengre tid enn forutsatt, noe også Stortinget ønsket at man skulle vurdere. Men har det virkelig vært nødvendig å bruke hele to år på dette? Og hvor står saken nå? Kan statsråden gi Stortinget noe mer konkret informasjon om når vi kan forvente at regjeringen leverer noe på dette?

Statsråd Kjersti Toppe []: Eg har ganske nyleg svart Stortinget på dette i skriftleg spørsmål, og som representanten seier, vil Stortinget ha ei utviding av gjeldsregisteret, men samtidig skal personvern vera varetatt. Det har vist seg i høyringa at det ikkje berre er vurderingane som er vanskelege, men at faktiske personvernomsyn vert veldig sterkt problematisert. Det som vi har kome fram til, er at for å innføra ei utviding av gjeldregistrert til f.eks. å omfatta både bustadgjeld og bilgjeld, må vi endra føremåla i dagens lov – for ikkje eigentleg å bryta lova. Så vi arbeider no med å utvida og endra føremålet med den lova før vi kan utvida gjeldsregisteret.

Turid Kristensen (H) []: Jeg takker for svaret. Det er helt riktig som statsråden sier, at hun har påpekt noe av dette i et skriftlig svar, bl.a. til meg. Men jeg stusser over dette, for det er allerede i loven at den kan utvides gjennom forskrift til å omfatte dette. Jeg vil tro at dette var en del av vurderingene da loven ble vedtatt i sin tid. Dessuten er formålet både effektiv registrering og utlevering av gjeldsopplysninger og å forebygge gjeldsproblemer hos den enkelte. Jeg kunne ønske meg at statsråden kunne utdype litt mer – på tross av at dette ble lagt inn i loven i sin tid, og formålet kan synes bredere enn det statsråden har gjengitt i et svar til meg: Hva er det som gjør at man nå må i gang med en hel lovprosess for noe som det var forutsett at man skulle kunne endre gjennom en forskriftsendring?

Statsråd Kjersti Toppe []: Dette ligg offentlege ute frå høyringa vi hadde. Ein kan lesa svaret frå f.eks. Datatilsynet, der det er grundig gjort greie for kvifor ein meiner at ei utviding – slik lova formeleg ligg i dag: Det vert antyda at det kan vera lovstridig. Eitt av poenga er at vi ikkje kan seia at ei utviding automatisk vil føra til at det vert mindre gjeld, for desse opplysningane om bustadgjeld og bilgjeld er allereie tilgjengelege. Men det er ein litt meir omfattande måte å få desse opplysningane fram på. I motsetning til for ein del andre typar gjeld, er denne informasjon tilgjengeleg i dag. Det betyr ikkje at vi ikkje skal gjera dette, for det vil vera lettare å få tak i dei, spesielt for dei som skal gi lån. Men det er viktig når vi innfører det, at det ikkje er i strid. Og føremålet i lova må endrast om vi skal gjera dette på ein ordentleg måte.

Turid Kristensen (H) []: Datatilsynet har påpekt det. Andre faginstanser har ment at dette lar seg gjøre. Da kommer det litt an på hvem man velger å tillegge vekt.

Statsråden peker på at det kanskje ikke er nødvendig for å forebygge gjeldsproblemer, men et av forholdene er også å legge til rette for sikker, ordnet og effektiv registrering og utlevering av gjeldsopplysninger. Noe av det rettsrådgiverne har pekt på at er den store utfordringen, er at denne informasjonen er tilgjengelig i dag, men at det tar fryktelig mye tid. Man må henvende seg flere ganger. Ved å utvide dette vil man enklere få tilgang til informasjonen. Det vil være informasjon i sanntid, ikke bare om hva som var opprinnelig gjeld. Det vil spare mye tid, noe som vil bidra til at det blir mer effektivt og enklere å levere ut opplysninger, og at flere kan få hjelp. Det vil også forebygge gjeldsproblemer at flere, som jeg var inne på innledningsvis, får hjelp før problemene blir så store. Synes ikke statsråden at dette også er viktig, og bør ikke det være nok?

Statsråd Kjersti Toppe []: Sjølvsagt er det viktig, og eg er einig i alt som vert tatt opp. Det er veldig mange gode argument for å innføra dette, men eg synest det er rart at ein seier at alt som har med personvern å gjera, dermed ikkje skal vektleggjast. Ein må jo anta at òg representanten frå Høgre meiner at dette må balanserast mot personvernet, og at når tunge høyringsinstansar seier at dette er problematisk, skal vi ikkje sjå vekk frå det fordi andre argument er viktigare.

Vi har mange eksempel på at det er ein trussel for personvernet i dag. Registeret vil bety at vi samlar store mengder personleg informasjon om kvar enkelt utan moglegheit til samtykke, og da må vi vera hundre prosent sikre på at det vert gjort slik at personvernet òg vert varetatt. Difor tar vi den ekstra runden med ei lovendring som vert gjort på ein ordentleg måte.

Kathy Lie (SV) []: Vi har tidligere diskutert barns beste-vurderinger i lovverket. De som jobber med saksbehandling, har gitt oss tilbakemelding om at de stort sett forholder seg til de lovene som gjelder for sitt saksfelt. Vi har sett flere eksempler på at barns beste ikke blir tilstrekkelig vektlagt selv om det står i det sentrale lovverket.

Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvis vi ikke skal ta barns beste inn i de enkelte, relevante lovene, har statsråden da andre virkemidler for å sørge for at barnas beste faktisk blir vurdert tilstrekkelig?

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er ein veldig prinsipiell debatt representanten tar opp, for det er alltid ein debatt om ein skal regulera barns beste i særlovene. Vi gjer det av og til, men det er ei haldning at vi ikkje må gjera det for ofte, at barns beste i barnekonvensjonen og Grunnlova skal trumfa, og at det ikkje treng å stå i alle særlover. I f.eks. barnevernslova og ein del andre lover er barns beste presisert.

Det er andre moglegheiter å sikra dette på. Vi kan gjera det gjennom retningslinjer for arbeidet og korleis ein skal arbeida i praksis for å følgja opp og nå føremålet med lova. Ein kan òg følgja med på korleis praksisen er frå departementa si side. Så det finst andre moglegheiter å gjera dette på. Eg er skeptisk til å ha det inn i kvar enkelt særlov. Samtidig er det ein kjempeviktig debatt, for vi ser ofte at det ikkje vert tatt omsyn til barns beste slik det skal etter Grunnlova.

Grunde Almeland (V) []: Som jeg var inne på i mitt innlegg, har det gjennom behandlingen av saken i Stortinget og bl.a. gjennom høringsinnspillene kommet fram en rekke bekymringer for hvordan praksis faktisk er i de ulike namsmyndighetene knyttet til nettopp det å gjøre de barnerettslige vurderingene, om barns beste faktisk blir konkret vurdert, og om det potensielt får utslag for avgjørelser, som varsel om gjeldsordning.

Derfor er det gledelig at komiteen har vært såpass tydelig på at dersom det eksisterer slik variasjon og praksis er uklar, har statsråden og regjeringen det ansvaret de har for nettopp å gi nødvendig veiledning og at det eventuelt skal utformes retningslinjer.

For å vite dette trenger vi kunnskap om hvordan praksis faktisk er. Mitt spørsmål er derfor om statsråden vil gjøre en gjennomgang av namsmyndighetenes praksis knyttet til nettopp dette.

Statsråd Kjersti Toppe []: Det er ikkje noko eg har tatt stilling til akkurat no, som eg kan varsla, men eg er òg veldig opptatt av at barns beste vert både vurdert og tatt omsyn til i denne gjeldsordningslova og arbeidet med ho. No har vi vore opptatt av å forbetra ordninga. Det vil òg kunna koma barn og barnefamiliar til gode at det går raskare å få betre hjelp og så vidare, og at det vert avslutta tidlegare.

Eg har no varsla frå Stortingets talarstol at når det gjeld barns beste og ting rundt barnefamiliar, vil vi sjå vidare på det i det vidare arbeidet. Behovet for retningslinjer og dette med å få inn kunnskap om korleis praksisen er, tenkjer eg kan vera ein naturleg del av det.

Presidenten []: Replikkordskiftet er omme, og flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 31.

Votering, se onsdag 12. juni
Forrige kapittel
Neste kapittel