Peter Frølich (H) [10:12:06] (komiteens leder): I årets gjennomgang er det ti forvaltningsrevisjoner som er fulgt opp. Riksrevisjonen har besluttet å følge tre saker videre, mens de avslutter oppfølgingen av syv.

Den ene saken gjelder dyrevelferd i landbruket. Der påpeker Riksrevisjonen at Mattilsynet har iverksatt mange tiltak for å følge opp rapporten de hadde i 2019, men at det har gått for kort tid til at saken kan utkvitteres helt.

Den andre saken gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av saksbehandlingstid og effektivitet i domstolene. Her påpeker Riksrevisjonen at det har skjedd vesentlige forbedringer de siste årene, bl.a. på grunn av domstolreformen og øvrige tiltak for å få ned saksbehandlingstiden, men de påpeker også at det fortsatt er et betydelig antall saker som ikke når de lovbestemte fristene. De peker på at det fortsatt er rom for effektivisering i domstolene, og derfor følger de denne saken videre.

Den tredje saken gjelder myndighetenes arbeid med å integrere flyktninger gjennom kvalifisering til arbeid. Der påpeker Riksrevisjonen at det er iverksatt mange tiltak på mange felt, men de sier også rett ut at for sentrale mål, f.eks. bosetting, norskopplæring og arbeidsmarkedstiltak, kan ikke departementene redegjøre for noen konkrete resultater. Det er en av hovedgrunnene til at de velger å følge opp den saken.

Komiteen registrerer Riksrevisjonens syn på dette, og at det følges opp i tråd med det etablerte systemet vi har for oppfølging.

Vi vet det finnes ulike politiske syn på hvilke verktøy og tiltak som kan hjelpe til med å nå de politiske målene i de respektive sakene, f.eks. synet på domstolreformens videre skjebne osv. Nå er ikke denne saken den primære arenaen for å ta opp den type debatter. Når vi likevel har tillatt oss noen merknader fra Høyres side om nettopp domstolreformen i innstillingen, skyldes det at Riksrevisjonens funn og synspunkter er så pass tungtveiende at de iallfall må tas inn i vurderingen i regjeringens videre arbeid.

Jeg har nok en gang lyst til å takke Riksrevisjonen for godt arbeid og komiteen for godt samarbeid.

Nils T. Bjørke (Sp) [10:15:14]: Me handsamar no rapporten frå Riksrevisjonen om oppfølging av forvaltningsrevisjonar som er fremja for Stortinget. Eg vil nytta høvet til å gje nokre kommentarar til den måten Riksrevisjonen følgjer opp desse revisjonane. Etter ei viss tid skriv Riksrevisjonen brev til departementa som har vore reviderte, og spør kva som har skjedd etter kritikken i rapporten, og korleis tilrådingane er følgde opp. Så gjer Riksrevisjonen ei vurdering av om saka skal følgjast opp vidare eller ikkje.

Éi sak i dette dokumentet er unntak frå den faste rutinen. I oppfølginga av rapporten om effektivitet i tingrettane og lagmannsrettane har Riksrevisjonen skrive brev både til Justis- og beredskapsdepartementet og til Domstoladministrasjonen. Revisjonen hadde tilrådingar til departementet på område der domstolane har sjølvstende. Difor måtta Riksrevisjonen senda to brev.

Departementet skriv i svaret til Riksrevisjonen at rapporten er følgd opp gjennom tre område: domstolstruktur, digitalisering og regelverksendringar. Domstoladministrasjonen skriv i svaret til Riksrevisjonen at færre domstolar straks gav auka fleksibilitet og betre utnytting av resursane. Riksrevisjonen merkar seg i konklusjonen at den nye strukturen for tingretten har gjeve betre resursutnytting og styrkt fagmiljøet i domstolane.

For oss som var med på handsaminga av denne rapporten i førre periode, framstår Riksrevisjonens konklusjon som einsidig. Strukturendringane var ikkje ei tilråding i rapporten. Domstoladministrasjonen har vore ein aktiv pådrivar for færre tingstader og fremja det synet i høyringa i saka. Etter Domstoladministrasjonen sitt sluttinnlegg i høyringa måtte leiaren i kontrollkomiteen peika på at komiteen handsama Riksrevisjonens rapport, ikkje ny struktur i domstolane. Når det er to partar som har svart på brev, meiner eg det er ubalansert at Riksrevisjonens konklusjon berre byggjer på den eine parten sitt syn. Difor er eg ikkje samd med fleirtalet i komiteen om at departementet i vurderinga av strukturendring tek omsyn til tilbakemeldingane i oppfølgingsrevisjonen på dette punktet.

Eg meiner rapporten har fått fram mange tilhøve som er viktige for betre saksflyt og effektivitet i tingrettane og lagmannsrettane. Riksrevisjonen tilrådde m.a. iverksetjing av tiltak for å nytta dei verkemidla som ligg i straffeprosesslova og tvistelova, betre, for å få framdrift i sakshandsaminga. Eg meiner at ein må sjå tilrådingane i samanheng, både det departementet og det Domstoladministrasjonen skal gjera. Det er å følgja opp rapporten rett. Riksrevisjonen har rapportert mange av dei same feila i sakshandsaminga i domstolane tilbake til 2005 – m.a. vert ikkje fristane overhaldne når den sikta er under 18 år. Difor vonar eg Riksrevisjonen gjer ei grundig vurdering av alle tiltaka under eitt når saka vert følgd opp vidare.

Statsråd Emilie Mehl [10:18:23]: Innledningsvis vil jeg si at regjeringen er glad for den positive utviklingen i saksbehandlingstiden i domstolene. Departementet har i samråd med Domstoladministrasjonen, slik komiteen også bemerker, iverksatt en rekke tiltak for å forbedre saksbehandlingstiden og effektiviteten i tingrettene og lagmannsrettene. Departementet har bl.a. foreslått en rekke lovendringer for at domstolene skal effektivisere saksavviklingen. Departementet vurderer løpende, sammen med Domstoladministrasjonen, ytterligere tiltak som kan bidra til en enda bedre måloppnåelse.

Selv om det har vært en positiv utvikling i saksbehandlingstiden og en bedring i andelen saker som berammes innen straffeprosesslovens frister, konstaterer Riksrevisjonen at det fortsatt er en betydelig andel saker i tingrettene som ikke er påbegynt innen lovens frister når siktede er under 18 år eller varetekstfengslet når saken berammes.

Departementet ga 23. oktober 2023 Domstoladministrasjonen, i samarbeid med Politidirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Riksadvokaten og Sekretariatet for konfliktrådene, i oppdrag å utrede et hurtigspor for behandling av straffesaker hvor gjerningspersonen er under 18 år. Departementet har nylig mottatt en rapport fra arbeidsgruppen, som har gjennomført en grundig gjennomgang av dagens situasjon i hver enkelt etat. Kartleggingen har identifisert flere tiltak som kan medføre kortere tidsbruk, både internt i hver enkelt etat og i samhandlingen mellom etatene. Rapporten vil inngå i departementets helhetlige arbeid med den videre oppfølgingen av unge lovbrytere.

Riksrevisjonen anbefalte i Dokument 3:3 for 2019–2020 at departementet i samråd med Domstoladministrasjonen vurderte ytterligere tiltak for å øke fleksibiliteten i ressursbruken mellom domstolene. Som komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet påpeker, pekte ikke Riksrevisjonen direkte på struktur som tiltak. Riksrevisjonen påpekte likevel at det var flere egenskaper ved mindre tingretter som påvirket muligheten til å utnytte effektiviseringspotensialet. I høringsnotatet av 26. januar 2022 om endringer i domstolstruktur skisserte derfor departementet flere mulige tiltak for å bedre samarbeidet mellom domstolene og for å øke fleksibiliteten og effektiviteten.

Høringen er fortsatt til oppfølging i departementet.

Departementet er, slik det også framgår av svarbrevet til Riksrevisjonen av 16. juni 2023, opptatt av å bevare de positive effektene av endringene som er gjennomført. Ved eventuelle endringer i strukturen vil departementet ta hensyn til tilbakemeldingene i oppfølgingsrevisjonen, slik komiteens flertall peker på.